BEKJENNELSE OG KIRKE- SAMMENSLUTNING I S0R-AFRIKA

Transkript

1 BEKJENNELSE OG KIRKE- SAMMENSLUTNING I S0R-AFRIKA a" GUNNAR LISLERUD Da Den evang.elisk lutherske kirke i S@r-Afrika - S@r@stregionen ble konstituert i 1960, hadde unionskomit6etl (forkortet UC) arbeidet seg gjennom en rekke teologiske og for atningsmessige problemer. Resultatet av dette arbeidet foreligger mello~n annet i kirkens konstitnsjon <<Constitution of the Evangelical Lutheran Church in Southern Africa - South Eastern Regions og i dokulnentene <United Testimony. og achurch Practice and Discipline),. I to artikler i Norsk Ticlsskrift for Misjon, 1955 og ar misjonsprest I. E. Hodne klart lremstilt arbeiclet frem ti1 sammenslutningen av de em zulu-synoder ti1 en luthersk zulukirke, men det kunne kanskje enda vxre plass ti1 nocn randbemeltninger omkring l~ekjennelsesproble~net i denne kirkedannelsen. Den evangelisk lutherske kirke i S#r-Afrika - S#r@tregionen (forkortet ELK-S@R) er en sammenslutning av 5 lutherske synoder, nemlig: The Evaugelical Lutheran Church - Svenska Kyrkans Mission. The Evancelical Lutheran Zulu Church - Hermannsbur- 5'. gerrnlsjonen. The Mankankanana Lutheran Synod - Den amerikanske lutherske misjon (Schreudermisjonen). The Nor~vecian Lnthesan Zulu Synod - Det norske mi- sjonssekkap. The Zulu-Xhosa-S~vazi Synod of the Berlin Mission Church. 7 - Norsk Tidsrkrifl for Ivlirion - I1

2 Disse synoder og misjoner representerte to forskjellige konfesjonelle trarlisjoner innenfov den lutherske kirke-eamilie i S@r- Afrika. Den /ronfesjo,~elle orlodokse linje var representert av Herlnannsbnrgertnisjollen og dens synode. Og ti1 den salnme traclisjon m% regnes Sclireuder~nisjonen og dens Mankankananasynode. Hermannsburgerne insisterte siledes pi at liele det latllerske Coi-/~tts confessio~rrcr~r av 1580 med hele I<oilkordieboke~~ nistte inkluderes i kirkens bekjennelsesparagraf. Tllr Hannovarian Free Ch11rc11 Mission, son1 en kortere tid tok del i forhandlingene for samtnenslutningen, representerte det ytterste lifiyre i ilenne bekjennelsestro tradisjon. Den andre konfesjonelle linje tor kanskje best karakceriseres sum den ekr~rneniske rradisjon i denne sammenheng. Den representertes ved Berlinermisjonen. Svenska liyrkans Mission og Det norske misjonsselskap og deres synoder. Det er mulig at de~lne gruppen ikke er d ensartet, men den szrll~erket seg ved en stojrre ipenliet i ekumeniske sp@rsm%l og dermed en noe friere holdning ti1 de strengt Iotlierske hekjennelsesskrifter. Berlinerrnisjonen t-epresenterer siledes den unerte kirke i Tyskland, hvor det 11Sde cr lutherske og reforinerte menigheter. Svenska liyrkans Mission er influert a18 deli ekumeniske ind i Svenska Kyrkan i nyere tid, 0% I<onI~ordie[ol~~nelen forplikter ikke lenger dens misjonskirker. Det norslic ~nisjonsselskap og dens synocle i Sfir- Afrika kari ikke sies fi ha rcpresentert en streng konfesjonell linje. Dens understreknitlg av evangelisasjon og vekkelse har fdrt ti1 storre Apenhet i konfesjonelle spfirslnil. Da zulnkirkens dogmatiske basis skulle bestemmes, gikk den ekumeniske tradisjon med 11% de ortodokse synoders krav og llele I<onkordieboken ble tatt med i kirkens bekjennelsesparagraf. Denne lyder slik: <Den grunn pi l~vilken EL.I<-S@R star, er: 1. Guds Ord, nemlig de kanoniske beker i Det gamle og Det nye testamente.?. Den apostoliske, den nikenske og den athauasianske trosbekjennelse, og den rene lutherske lzre i sarnsvar ~ned Den uforandrede augsburgske konfesjon og de andre bpiker i Konkordieboken, so111 vi tror er den korrekte tolkning av Guds Ord.ul

3 Denne formulering gjortle det m~rlig lor Herinannslrurgerne S gi med i unionsforliandlingene for senere i slutte seg ti1 ELK- S@R. Pi grnnnlag av den samme bekjennelsesparaqaf kunne ogsi I~annoverianerne sende observatg5rer ti1 UC. Det er kanskje av i~iteresse 2 nevne at bekjennelsesparagraferi opprinnelig sluttet slik: <<l<onkordieboken, som er deli rette tolkning av Guds Ordn. Under innflytelse av den ekumeniske tradisjon i UC lyktes det forandre denne formulering-, ss den ns lyder: ~Konkordieboken som vi tror er den rette tolkning av Guds Ord..? Motivet var niellom annet at IConkordieboken ikke skulle oppfattes som en lov, men heller som en proklamasjon av evangeliet. I forbinclelse ined re-organiseringen av Den felles-lutlierske presteskolen i S@r-Afrika, kom bekjennelsesproble~iiet igjen opp for diskusjon. Her var flere kirker og- misjoner representert, og den ekumeniske tradisjon var forsterket blant annet ved Bry)tluemenigheten. Zulu-kirkens bekjennelsesparagraf kunne derfor ikke uteil videre overf@res ti1 presteskolens koiistitosjon. Presteskolens bekjennelsesparagraf lyder slik: <<A. Den grulin pi hvilken Lutheran Theological C:ollege stir, er: Guds Ord, nemlig de kanoniske b@ker i Det gamle og Det nye testamente som Guds ipenbarte Ord, og derfor den eneste kilde og norm for tro, Irere og liv. Som en Icort og rett tolkning av Gilds Ord aksepterer denne institusjon: a) De ekumeniske symboler - den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse, b) Den uforandrede augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme. B. Den lrere som er uttiylit i I<onkordieboker~, skal vzre normativ for institusjonens teologi. C. Rektor og here soin er kalt ti1 i tjene ved institusjonen mi bekjenne seg ti1 de kanoniske b@ker i Det gamle og Det nye testamente, de tre ekumeniske symboler, Lutliers lille katekisme og Den oforandrede aug-sburgske konfesjon.9 Derlne formulering er tydelig influert av unionsdokumentet <<The IJnited Te~timony,,~ som kommer fra <<The American Lutheran Churcha, og er derfor ofte kalt aden amerikanske formulerings. 99

4 I1 Under unionsforllancllingene ble det gjentatte ganger lloldt frern at sy~iodene matte studere Konkordieboken pi nytt, slik at en ble klar over l~va dette bekjennelsesskriftet egentlig kerte. En inente at det ikke var nok med en formell adopsjon av Konkordieboken, men en mitte lla visse garantier for en virkelig forstielse av dens lzre. Hannoverianerne, pi den ytterste ortodokse ilgy, freml~oldt at ader er ingen overeilsstemmelse inellom oss ~ned hensyn ti1 Skriftens autoritet son1 noyma novmans i dens forhold ti1 novnzn ~torr?zutu og de konsekvenser som mi dras av et slikt forhold... Vi finner det ngidvenclig i bringe dette problem opp ti1 diskusjon for i hindre en formell adopsjon av den konfesjonelle basis, inens ulutherslie og itnionistiske tendenser gjpr seg gjeldende pi grunn av uklare og vagc definisjonerr.' Resultatet av disse drgiftelser ble dokumentene (<United Testimony), og Church Practice and discipline^. Disse skrifter presiserer nzrmere kirkens konfesjonelle karakter og dens fors~ielse av de lutherske bekjennelsesskrifter. Det fprste dokumentet - <United Testiinonyu - behandler Ilovedpunktene i den kristne tro. Videre uttrykker den kirkens lzre om det biskopelige embedet. En har ogsi inkludert artikler om xutvelgelsenn og ~~kirkefellesskap~~.o De to siste artikler er influert av ;Llini~eapolis Thesis (1925) og Galesbury Rule (1875). Dokumentet <United ~estimon~,, f@lger i det hele olte Lormuleringene i det amerikanske doku~nentet <<United Testimony,, son1 ble utarbeidet i forbindelse med sa~lnnenslutningen av de ainerikanske lutherske kirker athe Evangelical Lutheran Church>), <The American Lntheran Church. og <United Evangelical I.ut11eran Church>). Disse tre kirker ble i 1960 sammensluttet ti1 The Alnerican Lutheran Church, som ble Mankankanana-synodens moderselskap. Det andre dokumentet -.Church Practice and Discipline. - tar ti1 behandling etiske og praktiske proble~ner pi sgir-afrikansk grunn. Der behandles blant annet kirkens stilling ti1 fedredyrkelse, trolldom, polygami, ilobolo (brudepris), kirkens lzre om menneskets verd, minnegudstjenester for de d@de osv.

5 Det var ikke kirkens intensjon 4 utarbeide en ~Confessio Akicanan, da tiden ikke ble ansett moden for utarbeidelsen av et slikt krevende konfesjonelt dokument. Men ps samrne tid er det 2penbart at de ovennevnte dokumenter innellolder forinuleringer som ikke bare kan karakteriseres som tolkninger av de lutllerske bekjennelsesskrifter. Dette gjelder sierlig skriftet 0111 kirkens praksis og disiplin hvor en finner till@p ti1 konfesjonelle formuleringer angsende etiske problerner p4 afrikansk grunn. PS kirkein@tet i 1961 ble det vedtatt at kirkens prester og evangelister mi sette seg inn i aunited Testimony,, og ~Churcll Practice and discipline^, og dokumentere sin kunnskap for biskopen. Dernest in4 de love 4 f$lge de lrereformuleringer so111 er uttalt i disse skrifter. De Ilar dermed f%tt konfesjonell karakter. I11 I de teologiske og konfesjo~lelle diskusjoner 101- sammenslutningen var det sarlig to problemer som ki-evde lang tid, neinlig sprsmilet om interkomm~union (natt.i,erdfellesskap) og sl10rsdiet om bispe-einbedet. Synodene og misjonene i den ekutneniske traclisjoll prattiserte egentlig et Slxnt nattverdbord, idet en tillot medlemmer av andre kirkesamfunn adgang ti1 sine nattverdbord. I praksis betydde det at metodister, presbyterianere, reforinerte, kongregasjonalister og baptister fikk delta i cleres nattverd. Anglikanerne stengte seg selv ute, da de ikke tillater sine medlenl~ner 4 ta del i en anilen kirkes nattverd, hvor en mangler clet llistoriske episkopat. Det har siledes i S@r-Afrika aldri vzrt nattverclfellesskap mellom den svenske synode og den anglikanske kirk i S$r-Ahika. De anglo-katolske anglikanere i S@r-Afrika ku~lne i!;ke anerkjenne ordinasjonen i den svenske synode som tilstrekkelig, og derfor kunne de heller ikke betrakte sakramentforvaltningen i denne synoden som gyldig. Den konfesjonelle ortodokse tradisjon blant de lutherske zulusynoder praktiserte det lnkkede nattverdbord. Hermannsburgerne tillot egentlig bare sine egne kirkemedle~niner adgang ti1

6 sitt nattverdbord, Inens Mankankanana-synoden ipnet sitt nattverdbord for alle lutheranere som var nattverdberettigede i sine egne kirker. Opprinnelig foreslo representantene for den konfesjonelle tra- (lisjon at Galesbury Role mitte fgilges og derfor tas inn i kirkens dokument om <Church Practice and Disciplineu. Galesbury Rule lyder slik: alntherske prekestoler bare for lutherske prester, og lutherske nattverdbord bare for lutlierske nattverdgjester~. Deline fortnuleri~lg kunne den ekumeniske tradisjon vanskelig godta, og insisterte pi retten ti1 i ipne kirkens nattverdbord for individuelle medlemrner av anclre kirkesamfunn. Problemet ble ]@st ved at en strgik adverbiet <<baren i Galesbury Rule, slik at den 112 lyder: ~Lntlierske prekestoler for lutherske prester, og lutherske nattverdbord for lutl~erske nattverdgjestern.' Ti1 denne fgiyde Inan f@lgende paragraf: *Ved visse anledninger kan det vzre ngiclvendig i tillate andre troende (ikke-lutheranere) i delta med oss ved Herrens borcl. Derfor ville det vzre godt om presten ville samtale med denne person fgir utdelingen for i forklare for l~am den lutherske lzre om den hellige nattverd.n8 Det sies i~uidlerticl ingen ting om at denne ikke-lutlierske nattverdgjest mi akseptere den lutherske lzre om nattverden. Spfirsmilet om bispe-embedet ble kanskje det st@rstte problem i overvinne i unionsforhandlinpe. En tid si det ut som om hele kirkesa~ntne~lslut~~inge~~ skulle strande pi dette sp@rstnilet, jh.. Hodnes artikkel i Norsk Tidsskrift for Misjon 1964 s Mankankanana-synoclen ville helst ikke ha noe episkopat. Eri foretrnkk Iieller en president som kunne velges for et visst antall ir. En god president kunne jo ogsi gjenvelges. En biskop, enten Ilan var god eller dirlig, ville sitte i dette embede hele sin arbeidsdag ut. Det ble hevdet at szrlig en ung kirke i den s@r-afrikanske situasjon burde ut@ve all mulig forsiktighet i dette spfirsmilet. Pi den annen side ble det klart at den svenske synode ikke ville pi rned pi satnmenslutningen om dell nye kirken ikke fikk bispe-embedet. Bak uvilje~~ mot bispe-embedet li der ogsi en frykt for at episkopatet i den nye kirken kunne bli brukt som brohode i den

7 ekumeniske bevegelse i S@r-Afrika pi bekostning av kirkenes nconsensus de doctrina evangeliir. Allerede tidligere hadde den svenske synoden ved ordinasjonen av sin f@rste biskop i S@r-Afrika bevisst utnyttet episkopatet i sine ekumeniske bestrebelser. Ved biskop Sundgrens ordinasjon pi Oscarsberg i 1948 deltok foruten den svenske biskop Ysander ogsi anglikanske biskoper. Representanter fra de lutherske kirker og misjoner i S$r-Afrika var bare tilstede som gjester ved denne heytidelige handling. En tid etter sin ordinasjon ti1 biskop velsignet biskop Sutldgren ved alteret i Oscarsberg kirke alle prestene i den svenske synocle~l som ikke l~adde en biskoppelig ordinasjon. Flere av prestene var neinlig ordinert av si~perintendenten (tilsynsmatlnen) i Svenska Kyrkans I\.lission. De lladde derfor ikke den apostoliske suksesjon, og den svenske synoden l~adde ikke det historiske episkopat. Dette krever nemlig tre biskopel- som samtlige 1n4 st1 i den apostoliske suksesjon for i gj$re en bispe-ordinasjon og et bispe-embede gyldig. Intensjonen bak den biskoppelige velsignelse pi Oscarsberg var i skape aparityn (likhet) mello~n alle prestene i den svenske synode og dermed gi dem alle del i den apostoliske suksesjon. Med denne iiandling hipet en for Wig ogsi i oppni kirkefellesskap med den anglikanske kit-ken, dvs. nattverdfellesskap og gjensidig anerkjennelse av l~verandres ordinasjon og presteskap. Om dette knnne lykkes, ville den svenske synode bli et eku~nenisk brohode i det s$r-afrikanske kirkelegeme mellom anglikanerne pi den ene side og de evangeliske kirkene pi den andre side. Imidlertid k11nne ikke anglikanerne godta biskop Sundgrens velsignelsesl~atldling som fyldestgj@rende. For fullt kirkefellesskap mitte de insistere pi re-ordinasjon av alle prester som ikke $to i den apostoliske snksesjon. Men et slikt krav kunne den svenske synoden ikke gi med pi, og dermed strandet ogsi dette ekuineniske fors@k i dell sbr-afrikanske situasjon. Ilet var tnellom annet den ovennevnte situasjon som li bak spf$rsmilene ti1 biskop Fosseus, Sundgrens etterfelger som biskop i den svenske synoden, pi kirkem$tet i Christianenborg utenfor Durban i Representantene fra Mankankanana-synoden stilte da felgende sp@rsmil: 103

8 n I. Hva lrerer Svetlska Kyrkans Mission oa - dens svnode om det historiskc episkopat? ' 2. Vil Svenska Kyrkans Mission og dens synode, nir felleskirken er en realitet, kreve at biskoo eller resident ordineres inn i den apostoliske suksesjon?' 3. Vil den kreve ny ordinasjon eller velsignelse av presteskap i felleskirken som ikke har apostolisk suksesjon? 4. Vil den godta ordinasjon av prester som er ordinert axr biskoper, presidenter og superintendenter uten den apostoliske s~tksesjon?a~ PX disse sp@rsmilene ga biskop Fosseos Mare og utvetydi?;e svar. Svenska Kyrkans Mission og dens synode oppfatter ikke episkopatet som et esse, heller ikke som et plene esse men dog som et bene esse for kirken. Det ville ikke bli tale on1 fra den svenske synodes side i stille krav om re-ordinasjon eller velsig~lelse av prester som ikke stir i den apostoliske s~ksesjon.'~ Det ble etter hvert klart at afrikanerne ville ha en biskop. De lrlente at bispe-embedet ville passe bedre in11 i den afrikanske kirken o: det afrikanske samfunn med dets lange tradisjon av h@vding- og r9dssystem. Episkopatet ville ogsi gi kirkens leder den aisithunziu (verdighet) som kirkens leder s% sirt ville trenge i dagens ilfrika. Det ble ogs5 uttrykt ]lip 0111 at episkopatet kunne drive fre~n en kirkeleder, soin ikke bare var okontorsjefu og aforretningsf@rerr, Inen forst og fretnst en hyrde og sjeleserger for menighetene. Den teologiske kommisjon i UC fikk derfor i oppdrag i ntarbeide forslag ti1 et luthersk bispe-ernbede i zulukirken. Denne betenknitlg, som er tatt inn i kirkens <United Testimonyr, sier blant annet: <I alt vesentlig er bispe-embedet det sanmme son1 stillingen som president eller superintendent i kirken. Episkopatet er forskjellig. fra andre kirkelederstillinger bare i adinforiske sp@rsmxl, som navn, tradisjon, tegn, symboler osv. Derfor er det egentlig ingen vesensforskjell mellom bispeembedet og preste-embedet i kirken, jfr. Augustana 28. Den kjensgjerning at kirken har gitt biskopen ekstra plikter og ansvar i kirkens organisasjon sotn Ixyrde for hele kirken,

9 tilfarer ikke noe nytt ti1 hans fundarnentale tjeneste, nernlig ininisterium vel-l~i divini.rl' I kirkens konstitusjon er det videre fastlagt livilke pliktel. biskopen har, og hvordan en kan avsette en biskop soln liar forbrutt seg mot kirkens lzre og konstitusjon. P5 kirkens konstituerende mete i juli I'JGO, ble det bestemt at ELIi-S@R skulle inncgre bispe-embedet, men clen L@rste biskop skulle f@rst velges etter en periode av 5 ir. Dette ville gi kirken anledning ti1 i finne den manii soln best ville fylle dette embe- [let. For de f@rste 5 ir ble det vedtatt at forruannen for UC sklllle fungere som kirkens leder. Den mann son1 hadde denne stillingen, var biskop Helge Fosseus i den svenske synoden." Han ble derfor kirkens fgrste leder i dens ferste femirsperiode. 1V ELK-SQR har et %Ministerial Co~uncila, dvs. et teologisk rid med kirkens biskop soin formann, og ined 12 prester sonl metllernmer. Hertil komnler et inedlem av lie~-er-rkiet ved Den felleslutherske presteskolen. Dette r5d skal behandle alle Izrespgrsmal, ta seg av sgknader ti1 presteskolen, eksanlinere alle olrlinander og anbefale ti1 ordinasjon, behandle disipliniere saker livor kirkens prester eller evangelistel- er innblandet osv. Iiirkeingtet, soln er kirkens hgyeste tnyndighet, kan ikke beliandle saker sotn vedrgrer tro og liere f@r det teologiske rat1 liar avgitt sin erklzring. Denne legges si frenl pi kirkern@tet, lioor den endelige beslutning fattes. En vil sikre seg nlot hastige heslutninger i Iieresp~,rsm21.'~ I doknmentet uunited Testinlonyx finiles ogsi en paragraf soln behandler lreretukt overfor feilende 11r@dre. Her sies det mellom annet: <<Det hender at feilende brgdre trer frcm i kir~ ken. De er br#dre, hvis de deler rned oss den frelsende tro. De synder, nir de tar avstand ha den sannhet son1 er ipenbart i Skriften eller fra det liv som kreves av det gjenf@dende evangelillm. \.'i bekjenner en tro, rnen 1.i ser den fare at kirkell vil bli forvirret orn vi tolererer falsk lrere (errors). Skjant vi innser helio\ret for enliet. s4 m% vi allikevel ta avstarld fra falsk lrcre hvor 105

10 ~ ~, vi finner den, idet vi ydmykt tar opp ti1 fornyet stodium sannheten i lys av det ipenbarte Ord, og lar oss lede av Kristi and i virt forhold ti! den feilende brorr." NOTER 1 I'arapaf 2 i Constitution of the Evangelical Lutheran Church in Southern Africa - South Eastern Region. " Se paragraf VII. 5 i United Testimony, sidrnr (id-65. :' Sc paragraf 111, Confessional Basis i Constitution of Lutheran Theological Colleee. ' Se ogsa Report of Joint Union Committee to the Conventions of the Negotiating Bodies. the American Lutheran Church ~~~ 5 ~inutff of thc Cotnmission on Theology, septetnber Sc United Testimony, paragraf V11, sidene 57 ag I'atngraf VII, 5 i United Testimony side 65. Y Se Chorch I'ractice and Discipline, paragraf 111, C side iy. * Sc Minutes Christianenburg Assembly, paragraf , llli.l."... '1 Se paraaraf Ill a, i United Testimonv. The Officr of the LcadenhiD of tbe Church..' '2 Sc Minutes of the Constituent Assembly, Kwa Mondi 1960, paragraf IV, C, 5. '"I'aragraf - South Eastern Region. 14 Se paragraf VII, 4 i United Testimony, ride i Constitution of the Evangelical Lutheran Church in South Africa 1.ITTERA'I'LIR ~:ollslilutiot~ of the Evallgelicai 1.ulheran Church in Sooth Africa - Sooth Eastern Region, utg Iniled 'Testimony of the Evangelical 1.othel.an Church in South Africa - South Eastern Rcgion, utg E:. Hodnc, -Den cvangelisk luthetrke bantukyrkja i Spr-Afrika., Nonk 'l'idsskrift far Misjon, I;. Hodne, aung kirke i Sgr-Afrika*. Nank Tidsskrift for Misjon, C;. Lislemd: abekjennelsen og de lrnge kirkene,, Norsk Tidsskrift for hfisjon. 19%. C:. Lislcl.ud, -The Confessional Prohlenl it) the Younger Churches., Credo (SBr-.\Irika) 1960 nr Lislrrud,.Episcopacy and the African Church.. Credo rtr. 2. C. Lislcrud..The Confessional Position of the Lutheran Churches of Southet.t! \fric;t. i /t'l~e Church and the Confessions., Philadelphia 1963.