((HELSINKI 1963)) OM KIRKENS MISJON OG ENHET
|
|
- Marcus Finstad
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ((HELSINKI 1963)) OM KIRKENS MISJON OG ENHET BV OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds fjerde generalforsamling i Helsinki 30. juli-ll. august i ir er her i landet vesentlig blitt kjent som matet som ikke kunne enes om en felles uttalelse om rettferdiggj@relsen. Dette er beklagelig, for myltet beskjeftiget seg i hay grad ogsi med andre sp#rsmil. Nir det gjelder uttalelsen om rettferdiggj@relsen, er det i den hjemlige kritikk efter vir mening ikke tatt tilbarlig hensyn ti1 intensjonen. i gjpire klart for vir tids mennesker hva denne lzre innebzrer, med ord og uttrykk disse mennesker har forutsetninger for i forsti. At sprik og fremstilling da mitte bli ikke si lite forskjellig fra den tradisjonelle teologiske terminologi, er bare naturlig. At det i de lutherske kirker kan konstateres en viss forskjell i aksentuering og nyansering nir det gjelder den teologiske forstielse av bekjennelsen, er ogsi bare naturlig. Men i forpliktetheten overfor og troskapen mot denne bekjennelse er det full enighet mellom medlemskirkene. Mennesket av i dag, heter det i det budskap Helsinki-mpitet vedtok, spar ikke lenger (som Luther gjorde): ahvordan kan jeg finne en nidig Gud?,,, men ahvor er Gud?r - altsi et enda mer radikalt, et enda mer elementzrt sp@rsmil. Det modeme menneske vil vite om det finnes en Gud, og om han kan gi dets liv innbold og mening. Det er dette menneske, slik det lever og kjemper i en verden full av fryktelige muligheter, kirken er kalt ti1 % forkynne evangeliet for i dag. ikke, heter det videre, i sli vrak pi det svar vire fedre ga pi sp@rsinilet om den nidige Gud - ingen av oss har tilsiktet noe slikt; men vi har villet gi dette svar piny i vir generasjon, pi en slik mite at det kunne forbli det samme svar. Og budskapet slutter med disse ord: a1 dypeste alvor tar vi opp den utfordring verden i dag stiller
2 oss overfor. Det er intet som kan frelse fra Guds dom, det vzre seg de bedrifter eller de mest raffinerte ideologier og programmer. Vir frelse er i Kristus alene, han som ga sitt liv for ass, og som gir vart liv mening, for at Guds gode og nidige vilje kan skje - som i himlen si og pi jorden., Men m@tet beskjeftiget seg - som sagt - i h@y grad ogsi med andre spersmil. <Helsinki 1963~ var ingen introspektiv, selv- opptatt forsamling; men tvert imot et verdensm@te med utsyn og inspirasjon. Vi vil i det f@lgende - under siktepunktet ukirkens misjon og enhetr - nevne noen eksempler pi dette. F@rst da <<Afrika-senderen. (som den har vzrt lansert som hos oss), som er noe langt mer enn et radio-tiltak for Afrika alene. Fullt utbygget vil denne sender - Radio Voice of the Gospel - kunne ni folkemassene ogsi i store deler av Asia. Det som interesserer i denne forhindelse, er imidlertid ikke den geografiske spennvidde, men det ekumeniske samarheid som her foreligger. ~Evangeliets stemmen er riktig nok et luthersk foretagende for si vidt som det var Det lutherske verdensforbund som tok initiativet ti1 opprettelsen av stasjonen og som eier denne, men Det kristne rid i (som omfatter bide protestantiske og ortodokse kirker) har helt Era begynnelseu av vzrt partner. Ja, i virkeligheten leverte dette rid en s@knad ti1 den etiopiske regjering om i f i bygge en sender et halvt ir f@r Det lutherske verdensforhunds s#knad foreli. I 1958 inngikk de to parter en avtale om samarbeid. Og i 1962 ble ogsi andre interkonfesjonelle regionale sammenslutninger koblet inn: East Asia Christian Conference og All Africa Conference of Churches. Samtidig kom ogsi misjonskommisjonen i Kirkenes Verdensrid med i arbeidsfellesskapet. De tre regionale organisasjoner - alle altsi interkonfesjonelle - har if@lge kontrakt rett ti1 halvdelen av sendetiden, og de skal for dette i innevzrende ir betale $ (budsjett $ ) og i 1964 $ (hudsjett $ ). Som man vil se, er det ikke-lutherske innslag i dette tiltak meget hetydelig. Et interessant trekk er at den ortodokse kirke i Etiopia har rett ti1 i sende et program av en halv times varighet hver eneste dag. 237
3 Av de mange arbeidsrapporter som ble lagt frem pi Helsinki-konferansen, var det ingen som ble lnottatt med interesse og sterkere applaus enn rapporten om radiostasjonen. Egentlig sorterer denne under Verdensforbundets avdeling for verdensmisjon, men pi grunn av virksomhetens karakter og omfang er akringkastingu blitt utskilt som en egen arbeidsg~en. Ogsi i rapporten fra misjonsavdelingen inntar sp@rsmilet om samarbeid og enhet en sentral plass. Ved siden av nadvendigheten av et stadig sterkere samarbeid mellom de lutherske kirker og misjoner innbyrdes, understrekes betydningen av et videre Eellesskap, f. eks, i den hayere teologiske utdannelse (jfr. Kirkenes Verdensrids Theological Education Fund), men ogsi med henblikk pi eventuell luthersk deltagelse i de evangeliske.enhetskirkera som er grunnlagt, eller som det forhandles om i flere land i Asia og Afrika. Det er symptomatisk at det eneste forslag ti1 resolusjon misjonskommisjonen la frem for verdensmatet, og som dette ogsi vedtok, var et forslag om 5 innlede teologiske forhandlinger med den anglikanske kirke om kirkesynet og bispeembedet, for i 2 klarlagt hvor de to konfesjoner stir i disse sp@rsmil. I Helsinki var ude unge kirkera sterkere representert enn ved noe tidligere verdensmflte. Ikke mindre enn %tte kirker i Asia og Afrika ble etter soknad opptatt som medlemmer av Verdens- Eorbundet. Dette teller ni i alt 28 asiatiske og afrikanske kirker; av disse er over halvdelen afrikanske kirker. Det finnes ni i alt over 3 mill, lutherske kristne i Asia/Afrika. De st@rste sfelter. er Sumatra, Indonesia (750000), India (700000), Syd-Afrika (700 OOO), Tanganyika (365 OOO), Ny Guinea ( ) og Madagaskar ( ). VerdensmGtet vedtok at Verdensforbundet i sin virksomhet for misjonen ai stflrst mulig utstrekningx b@r samarbeide med misjonsavdelingen i Kirkenes Verdensrid. Det lutherske verdensforbund og Kirkenes Verdensrid vil i 1964 sammen arrangere en ridslagning om legemisjonen (medical missions). Et illustrerende eksempel pi samarbeid og enhet innenfor denne sektor er det storstilte sykehusprosjekt med bl. a. medisinsk ut-
4 dannelse 11% universitetstiivi, i Tanganyika. Iler igjcil er det Verdensforhondet so111 llar tatt iilitiativet (gjennotn avdelingen Tor verdensn~isjon), irren det hele er planlagt og hlir utbygget so111 et lutllersk-eli~ri~ie~~i.~/i foretagende. BXde axr denne grunn og Cordi det ogsx her - jcl-. F.~iopia-sendererr - dreier seg 0111 et prosjekt sotn krerer store suilitller (oinkostningene er beregnet ti1 $ ), er det skilt ut sotn selvstendig stiftelse (Good Satnaritan Foundation). I\,,ti,. (<beslektet~ riled avdelingen for verdensinisjon er avdelin- get1 For inclloinkirkeli: Iljelp og velferdsarheid (world service), - slektskapet cr i virkeligheten s% intitnt at det er hlitt foreslpltt :t sli tle to sammcn ti1 en avdeling, et forslag sot11 vcrdensmr$tet dog ikke ga sill tilslut~ling. Denne virksomhet, uttalte Helsinki-konfcransen, ami alltid drives i et eki~menisk perspektiv, fordi 11ver del av ICristi legenre arbeidcr for de sairnne m%l.,, Verdenslorbondct ins, ble det sagt, utbygge videre det sainarbeid sonl allerede er i gang med andre kristne verdensorganisasjoner, i f@rste rekke dcn tilsvarencle avdeling innenfor Kirkenes VerdensrXd. Etter Helsinki har Verdensforbundet tilbudt Verdensritlct Pl represcntcre dctte og handle i dets navn (i sitoasjoner 11vor dette er ~nskelig), - og Verdensridet har mottatt dette tilbud tncd glede. En annen gren av Vei-densforbundets virksomhet som har nxr tilknytning ti1 kirkene og misjonene i Asia og Afrika, er <&ommisjonen for ir~tcrnasjonale sp@rsinilo. Denne liar llelt Era begynnelsen av llatt en spesiell status, idct den ialitisk har vxrt itlentisk incd 1;ommisjonen tned satnme navn innenfor Kirkenes VerdetisrPld (opprintlclig et felles organ for dette og Det internasjonalc misjonsrxd). I.erler lor begge kommisjoner har i en iri-ekkc oxrt amerikaneren og lutheraneren 0. F. Nolde, hvis innsats px dette felt avkrevru dell dypeste respekt. hied de mange og alvorlige l~roblcmer vet-denssituasjotlcn i dag reiser - de nyc stater, forholdet gst/vcst, raseskillet, utviklingshjelpei~ osv. - er kirkenes bitlrag ti1 arbeidet [or i Ti-elnmc forstklse og sa~narbeid ~nellorn folkene blitt viktigere ell11 noen sinne. <<Det mest historiske vedtaka - for i sitere pl-esidentei~ - 239
5 som ble gjort pi verdensmdtet i Helsinki, var vedtaket om opprettelse av en Li~thersk Stiftelse for Interkonfesjonell Forskning, med det formil 3 fremme teologiske studier i omrider hvor kristne kirker er splittet i sp@rsmil som angir lzre og kirkeordning, og - gjennom kontakt og samtaler med teologer fra andre kirker - i gjdre gjeldende forst%elsen av evangeliet om Jesus Kristus og hans kirke slik dette evangelium ble gjenoppdaget i den lutherske reformasjon. Det sier seg selv at det program som her er skissert, har den st9rst.e betydning ogsi for de unge kirker, - og det ikke bare med henblikk pi de forhandlinger som er i gang angiende mer olnfattende kirkedannelser (jfr, ovenfor), men ogsi pi den konfrontasjon av det kristne budskap med de ikke-kristne religioner som ni er under full utvikling, og som vil bli avgj@rende for kirkens fremtid i det nye Asia/Afrika. astiftelsens er en videre utbygging av det arbeid for interkonfesjonell Forskning - gjennom en slerskilt kommisjon og et eget institutt - som det lutherske verdensm@te i Minneapolis (1957) besluttet i ta opp, og som saerlig har tatt sikte pi i klargjare lutherdommens Forhold ti1 den romersk-katolske kirke, bl. a. i forbindelse med det annet Vatikankonsil. Bak ~Stiftelsen, ligger overbevisningen om at p2 tross av kristenhetens smertelige splittelse har ordene a h Herre, en tro, en dip), (Ef. 4:5) fremdeles gyldighet, og at disse ord ikke tillater oss i miste av syne den ene, sanne kirke..i den ekumeniske tidsalder vi lever i, kan vi ikke handle som om den annen part ikke eksisterte. Slikt ville vzre bide urealistisk og ukristeliga. <Helsinki 1963x avdekket hos de lutherske kirker verden over en sterk og oppriktig vilje ti1 i se sitt arbeid i en starre sammenheng, i den store sammenheng: den hellige, alminnelige kirke pi jorden. Vi m@tte denne vilje i de forskjelligste forbindelser. Vi mdtte den - foruten i de tiltak og vedtak vi allerede har pekt pi - f. eks. i hovedforedragene, og her igjen farst og fremst i det foredrag som nok engasjerte sterkest, ikke bare fordi foredragsholderen selv var s2 sterkt engasjert i sitt emne, men fordi m@tet her ble konfrontert med insiterende, ukonvensjonelle synspunkter: E. Clifford Nelson's foredrag om <Den
6 ene kirke og de lutherske kirkern. Konfesjonell loyalitet og ekutnenisk ansvar gir hind i hind, ble det hevdet her. De lutherske bekjennelsesskrifter er dokumenter med budskap ti1 og relevans for hele kristenheten. Lutherdommen har nettopp som den augsburgskc konfesjons kirke en ekumenisk karakter, en ekumenisk kvalitet, - og den kan derfor ikke annet enn engasjere seg aktivt i den ekumeniske bevegelse. Nir lutherdommen har fitt ord pi seg for ikke 5 vzre interessert i denne bevegelse, ikke i vzre en sdialogisk,,, men en rmonologisk~~ kirke, er det fordi vi lutheranere ikke har lzrt i lytte ti1 adet ekumeniske hjerte som banker i den lutherske bekjennelse, Augustana VIIs, dvs. at vi ikke har forstitt at hvor nidemidlene - det bibelske evangelium og det bibelske sakrament - er i funksjon, er alt ti1 stede for kirkens enhet eller fellesskapet mellom.kirkener, inkl. - som siste ledd i utviklingen - etableringen av et organisatorisk uttrykk for dette fellessskap, si sant evangeliet pi denne mite vil fi friere l@p. Lutherdommeu mi ta del i den ekumeniske bevegelse, og det i dypeste alvor. Gud tillot for evangeliets skyld den tragiske splittelse reformasjonen f@rte med seg, men det er ikke hans vilje at vi som lutherske kirker skal leve i en permanent isolasjon hvor vi er tilfredse med i snakke tned oss selvl At den ekumeniske aksent var umiskjennelig ogsi i topp-ledernes uttalelser, sier seg nesten selv. Den var merkbar f, eks. i generalsekretrerens rapport, hvor forestillingen om Det lutherske verdensforbund som eksponent for en uurokkelig og selvsikker konfesjonalistnea ble avvist og cden lutherske bekjennelses universelle aspektern og det vesentlige bidrag lutherdommen kan og b@r yde i den stadig mer intense ekumeniske dialog i kristenhetenn ble fremhevet. Og den var ikke minst merkbar i presidentens - Franklin Clark Fry's - tale ved ipningen av verdensmgtet: svi er i Helsinki med vidende og vilje som en del av Guds kirke. Vi gj$r ikke noe krav pi i vzre hele kirken. Hvis vi gjorde det, ville vi handle i strid bide mot vire fedre og oss selv, for de formet de ytterst verdifulle ntleggelser av Guds ord som vi 17-Narsk Tidsskrift for Minion.-1V. 241
7 holder oss til, ikke som partsdokumenter, men som ekumeniske bekjennelser. Som deres sanner er vi beredt ti1 i inden i knytte forbindelse med bradre over alt hvor de finnes, i efter en mer fullstendig enhet av alle som kaller Kristus Herre, og som - ansikt ti1 ansikt med en fiendtlig verden - vil vzre tro mot ham som er og som lzrer Sannheten.~ For dem som vet hva Det lutherske verdensforbund er og vil, er alt dette pi ingen mite overraskende. Helt Era begynnelsen av bar Verdensforbundet hatt som formil, foruten i styrke fellesskapet og samarbeidet mellom de lutherske kirker verden over, <<i fremme luthersk deltagelse i den ekumeniske bevegelse),, - i fremme deltagelse i denne bevegelse, ikke bare i delta i den. Gjennom en forandring foretatt i Helsinki er dette siktepunkt blitt ytterligere understreket. Denne spesielle passus i grunnreglene (111 2 d) lyder ni slik: 4 fremme interesse og omsorg for samt deltagelse i den ekumeniske bevegelse.. At det er den ekumeniske bevegelse slik denne representeres av Kirkenes Verdensrid det er tale om, fremgir av det vi har nevnt ovenfor. Det store flertall av lutherske kirker er medlemmer av Kirkenes Verdensrid.
KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L
KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president
DetaljerOMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?
OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som
DetaljerÅ være luthersk er å være økumenisk
Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at
DetaljerBibelsk! og historisk! gmnnlag
188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' 311995 Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur Bibelsk! og historisk! gmnnlag Forord Denne uttalelsen ble ti1 pi den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds
DetaljerLUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR
LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk
DetaljerOrdinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste
1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og
DetaljerI HANNOVER MISJONEN PA DET LUTHERSKE VERDENSMOTE
MISJONEN PA DET LUTHERSKE VERDENSMOTE I HANNOVER AV GUNNAR TRANA Det er blitt noe av et dogme at Luther ikke hadde noe syn for misjon og at den lutherske kirke derfor i h@y grad er blitt liggende etter
DetaljerInterkonfesjonelt samarbeid Noen refleksjoner
Interkonfesjonelt samarbeid Noen refleksjoner Av Ola Tulluan Pensjonist. Tidligere misjonær i Indonesia, Singapore og Peru. Tidligere rektor på Fjellhaug Skoler og tidligere generalsekretær NLM. otulluan@nlm.no
DetaljerHans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117
Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave
DetaljerDET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD
DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD To ganger har sp0rsmblet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches (W.C.C.) vzert behandlet i Norsk
DetaljerFølge Jesus. i lydighet
Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner
DetaljerHVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.
HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale
DetaljerLUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON
LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON a" OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds kommisjon for verdensmisjon holdt i dagene 26. juli-3. august sitt Arsmste i Berlin. For de 120 deltakere
DetaljerTIL M0TE I MEXICO CITY
TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes
DetaljerBedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?
Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerNOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961
NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:
Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det
DetaljerSTUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE
STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende
DetaljerVEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER
VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder
DetaljerHVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek
1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående
DetaljerOmvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)
Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerORDNING FOR KONFIRMASJON
ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1
DetaljerDåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.
DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,
DetaljerVigsling av tilsynsmann
1 ORDNING FOR Vigsling av tilsynsmann Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Når en synode eller et presbyterium velger nye tilsynsmenn vigsles disse til tjeneste for menighetene og fellesvirket
DetaljerDa Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at
DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,
DetaljerAKTUELT L. G. TERRAY. a Y
AKTUELT a Y L. G. TERRAY I~rdisl< r~zisjo,~ssrlskop j,lbilerer I.ikc for Trankel~m.-~nisjo~~e~~s 250-irs jobileun~ feirct Indies kristne et annrl l~el~dningsfullt jubilcu~n. I slultcn av 1905 d:mnet noen
DetaljerMISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND
MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon
DetaljerOrdning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...
ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...
DetaljerDet vi da skal se nærmere på er det private skriftemål. Og hva er så det for noe, vil kanskje noen av dere spørre?
Bibeltime på Bibelkurset på Fossnes november 13.11.15 Emne: Hvorfor Luthersk? Det private skriftemål Vi har så langt vært sammen i tre timer om emner knyttet til Martin Luther og arven fra reformasjonen,
DetaljerSAMMENSLUTNINGEN OG NORGE
SAMMENSLUTNINGEN OG NORGE 21" OLAV GU'ITORM MYKLEBUST Med nsammenslutningen>) sikter vi - som enhver som fr~lger med i verdensmisjonen og den eknmeniske bevegelse straks vil forsti - ti1 arbeidet for integrering
DetaljerEKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).
EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet
DetaljerFORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP
FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...
DetaljerKonfirmantsamling 6 JESUS
Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som
DetaljerHva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,
Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er
DetaljerEGEDE-INSTITUTTET FEM AR
EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor
DetaljerKristen forkynnelse for barn
Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.
DetaljerStatsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]
Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det
DetaljerDET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA
DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.
DetaljerHVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO
HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi
DetaljerMenighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.
Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerNORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV
NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1
DetaljerSTORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN
STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt
DetaljerStorsøndag. Misjonshuset. En stor familie sammen Far og mor, søster og bror, liten og stor? Søskenfellesskap? Gud som Far!
Storsøndag Misjonshuset En stor familie sammen Far og mor, søster og bror, liten og stor? Søskenfellesskap? Gud som Far! Dåp inngangen til Livet Israelsfolkets dåp «Alle ble døpt til Moses i skyen og i
DetaljerVERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD!
VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD! a" 0. G. MYKLEBUST To-tre generasjoner er gitt i graven siden dette lesen ble ferst lansert, - og det er flere hedninger i verden i dag enn noensinne fer! Si led
DetaljerLuthersk spiritualitet. MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen
Luthersk spiritualitet MF, Århus 2013 Knut Alfsvåg, Misjonshøyskolen Spiritualitet Praktisk religionsutøvelse, slik den er informert av den enkelte og fellesskapets forståelse av sin tro og sin kontekst
DetaljerETT FELLESSKAP - RN VIRKELIGHET
ETT FELLESSKAP - RN VIRKELIGHET Foran Uppsala 1968 ODD KVAAL PEDERSEN De omveltninger som har funnet sted i vir verden - og i vir egen forestillingsverden - har gitt de kristne en helt ny f@lelse av samhgirighet.
DetaljerBishoftu, Etiopia 31.oktober 2018
1 Bishoftu, Etiopia 31.oktober 2018 BISHOFTU: BREV TIL KIRKENE The global confessional and Missional Lutheran forum ble stiftet i Dallas i 2015, og møttes 4 6 september 2018 til et møte i Bishoftu i Etiopia.
DetaljerDÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.
INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller
DetaljerDagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!
Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen
DetaljerVÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.
VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerTror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
DetaljerPETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes
1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),
DetaljerVedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter
Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende
DetaljerVED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET
VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk
DetaljerTANKER OMKRING GHANA FRIDTJOV BIRKELI
TANKER OMKRING GHANA av FRIDTJOV BIRKELI For farste gang i Afrika! Den tanken hadde spent forventningen hayt hos mange. Og si ti1 og rned i Ghana, det navn som i dag er blitt noe av et frihetssymbol for
DetaljerLover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge
Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1 Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Gitt av fellesmøtet av styrene for Valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø, Den lutherske
DetaljerDAP KIRKE MISJON- I DAG
DAP KIRKE MISJON- I DAG a" Ol.A\' CUTTORhl hlyki.ei3us'1' Dette eiiiile er b2de aktoclt og viktig. Og det av flere grliiiner. 1. Innenfor og tenfo for den 111tlierske Falllilic axr kirker r%i- det i dag
DetaljerEn usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet
Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerBØNN FOR SYKE MED SALVING
BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...
DetaljerLast ned Kristologi - Torleiv Austad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kristologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kristologi - Torleiv Austad Last ned Forfatter: Torleiv Austad ISBN: 9788276349733 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse:35.90 Mb Kristologi er et fagområde i teologien som omhandler studiet
DetaljerUndervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.
En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor
DetaljerHVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?
HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner
DetaljerDen ((ene verdensvide misjonerende kirke))*
NORSK TDSSKRlFl FOR MISJON 311995 Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))* - ko~~~llmentarer og iakttagelser ISHMAEI. NOIiO 1, Mitt innlegg i etterlriicldag besrir av generelle kommenrarer og k~kttagelser.
DetaljerDEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT
DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele
DetaljerAV SKOLESTYRER E. OSNES
N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole,
DetaljerBREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..
BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.
DetaljerDette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen
Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet
DetaljerFrelsesarmeens har sitt grunnlag i The Salvation Army s International Orders and Regulations, tilpasset den norske Frelsesarmeen
VEDTEKTER FOR FRELSESARMEEN 1. FRELSESARMEEN Organisasjonen Frelsesarmeen i Norge ble grunnlagt den 22. januar 1888. Organisasjonen i Norge er en del av den internasjonale Frelsesarmeen The Salvation Army,
DetaljerEt TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?
Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerJoh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet:
Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden 2019 Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer
DetaljerDet evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj
Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj Det evige budskap! 2 Dedikasjon Til de som oppriktig, ærlig og fordomsfritt søker sannheten! Det evige budskap! 3 Innhold Spørsmål før du leser 4 Rett til poenget
DetaljerUke Mål Pensum Sidetall i bok Sanger Utenatstoff Kunne gjøre rede for kristen misjon,
Årsplan i kristendom 8.klasse skoleåret 2019/2020 Læreverk: Tro som bærer, KRLE-kunnskap 8.trinn, Njål Skrunes (red), NLA høgskolen Lærer: Heidi Angelsen Uke Mål Pensum Sidetall i bok Sanger Utenatstoff
DetaljerEn reise i Randesund og ut i verden!
Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet
DetaljerJesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst
Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr
DetaljerVi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?
Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre
DetaljerOLAV GUTTORM MYKLEBUST
1758-1858-1958 a" OLAV GUTTORM MYKLEBUST Norslr misjon kan i ir feire to store xminnern. Vi sikter ti1 200- irsminnet for Hans Egedes d0d (1758) og 100-Brsminnet for den forste dip (1858). Hans Egede!
Detaljer1.0 Navn Regionens navn er Norsk Luthersk Misjonssamband, region Midt-Norge
Vedtatte lover Inderøy 4. juni 2011 1.0 Navn Regionens navn er Norsk Luthersk Misjonssamband, region Midt-Norge 2.0 Bekjennelse og tilhørighet Regionene står tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband og
DetaljerStrategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015
Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler
DetaljerLast ned Jeg vet på hvem jeg tror - Carl Fr. Wisløff. Last ned
Last ned Jeg vet på hvem jeg tror - Carl Fr. Wisløff Last ned Forfatter: Carl Fr. Wisløff ISBN: 9788252047424 Antall sider: 185 Format: PDF Filstørrelse:15.49 Mb Boken går gjennom de sentrale punktene
DetaljerLast ned Hva vil det si å være kirke? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hva vil det si å være kirke? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hva vil det si å være kirke? Last ned ISBN: 9788251919814 Antall sider: 192 Format: PDF Filstørrelse:32.52 Mb Fra første stund har den kristne kirke vært preget av mangfold og bevegelse. På den
Detaljer1.5 Luthers lille katekisme.
Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og
DetaljerDet sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
1. juledag 2016. I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og
DetaljerHVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?
1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.
DetaljerKRISTEN RADIOMISJON VICTOR ANDERSSON
KRISTEN RADIOMISJON av VICTOR ANDERSSON I 1929 m~ttes to menn i Nord-Amerika, Reuben Larson og Clarence Jones. Begge hadde gitt og biret pi den tanke at radioen burde brukes ti1 i spre evangeliet. Etter
DetaljerVisjon Oppdrag Identitet
Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?
DetaljerKode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100)
Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emne/studiepoeng: KRL106 Kirkens tro (10 studiepoeng) Dato: onsdag 17. februar 2010 Gjør rede for den kristne åpenbaringsforståelsens egenart,
DetaljerNLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent
NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
DetaljerUndervisning Randesund Misjonskirke. Tekst: Apostlenes gjerninger 2,42-4,37 Tirsdag 26. januar 2016 Lars Råmunddal
Undervisning Randesund Misjonskirke Tekst: Apostlenes gjerninger 2,42-4,37 Tirsdag 26. januar 2016 Lars Råmunddal Hva handler Apostlenes gjerninger om? Den første misjons- og kirkehistorie Interessant
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Hva er kirken?... 13 Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14 Hva er kirken?... 21 Kirkekunnskapens sikte... 28 Kapittel 2 Mykere teologi, lavere
Detaljer193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud»
Påskedag 2017 Dette hellige påskeevangeliet stor skrevet hos evangelisten Lukas i det 24. kapitlet. Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som
DetaljerKatolsk/luthersk felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren
Katolsk/luthersk felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren På Kirkemøtet i Trondheim 9. - 14. november 1997 ga Den norske kirke sin tilslutning til et historisk dokument. Dokumentet er resultatet av
DetaljerKirkens politiske rolle i Afrika
NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 111996 61 Kirkens politiske rolle i Afrika HANS INGE CORNELIUSSEN De fleste er klar over at kirken i Smr-Afrika har spilt en svxrt viktig politisk rolle i sin kamp mot apartheid.
Detaljer