Kirkens politiske rolle i Afrika

Transkript

1 NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON Kirkens politiske rolle i Afrika HANS INGE CORNELIUSSEN De fleste er klar over at kirken i Smr-Afrika har spilt en svxrt viktig politisk rolle i sin kamp mot apartheid. Mindre kjent er det at kirkesamfunn i mange andre afrikanske land, pi 1990-tallet, has fremmet krav om respekt for grunnleggende menneskerettigheter, folkelig deltagelse, mkonomisk rettferdighet og politisk frihet; krav som det hadde vxrt lettere i undertrykke om ikke kirken med kraft og autoritet hadde stilt seg bak dem. Hvorfor har si kirken i Afrika' vzrt en si sentral aktmr i politikken? Pi hvilken mite har den spilt en politisk rolle pi 1990-tallet? Har alle kirkesalnfunn vxrt like aktive? For a kunne besvare disse spmrsmilene, vil jeg ta utgangspunkt i den kirkelige og politiske situasjonen i Kenya.' Denne er selvfmlgelig ikke representativ for alle land i Afrika, og rent metodisk vil det heller ikke vxre nlulig a generalisere ut fra bare et =case,,, men Kenya er et interessant ekselnpel som illustrerer en del trekk som gar igjen i mange andre afrikanske stater. Dessuten vil situasjonen i noen andre land bli trukket inn for i utfylle bildet. Kirke og politikk fram mot 1990-tallet De kirkene som ble grunnlagt av inisjonxrer fra slutten av 1800-tallet og framover, synes i ha hatt et motsetningsfylt forhold ti1 kolonistyret og frigjmringskampen. Dette skyldtes at mange misjonzrer hadde et nxrt forhold ti1 kolonimyndighetene fordi man hadde en del felles interesser og pi en del omrider var avhengig av dem. Pa den annen side var lnisjonxrene ofte negative ti1 de verdier kolonistene representerte; sxrlig materialis~nen og den manglende gudsfrykten. Den mkende under-

2 62 NO~SK nosseam FOR MISJON 1119% trykkelsen og de fowerrede levekir som kolonisystemet medfmrte, ble ogsi kritisert, og en del kjempet med fredelige midler for afrikanernes rettigheter. Samtidig var mange misjonxrer negative ti1 store deler av afrikansk kultur, og lite interessert i i la "de innfmdte. fi ansvar for viktige oppgaver i menigheten. Dette bidro ti1 at en del uavhengige afdkamke kirker etterhvert vokste fram. Disse kirkesamfunnene ble dannet av utbrytere fra misjomkirkene, og var preget av anti-vestlige holdninger og et sterkt innslag av afrikansk kultur og tradisjon, i bide teologi og liturgi. Selv om misjonskirkene (som samlet et klart flertall av de kristne) etterhvert forsmkte i gjmre noe med de uheldige virkningene av kolonistyret, var mange av dem lite villige ti1 i kritisere det koloniale systemet som i seg selv var en sentral irsak ti1 problemene. De afrikanske kirkene pi sin side kjempet aktivt mot kolonisystemet, ogsi med voldelige midler. I tiden etter uavhengigheten har det skjedd et bemerkelsesverdig rollebytte innad i kirken i mange afrikanske land. I de fmrste irene etter kolonitidens slutt stmttet de fleste kirkesamfunn lojalt opp om styresmaktenes politikk. For de uavhengige afrikanske kirkene innebar dette en radikal omlegging av deres holdning ti1 styresmaktene; fra opposisjon ti1 stmttespiller. Dette var en naturlig fmlge av de uavhengige kirkenes nasjonalistiske ideologi, fordi man dermed stmttet opp under regimer man hadde hjulpet ti1 makten. I tillegg var det nzre personlige bind mellom mange av de nye politiske lederene og presteskapet i disse kirkene. I lmpet av 70-tallet kom de fmrste tegnene pi en mer kritisk holdning ti1 de politiske lederene fra enkelte av de tidligere misjonskirkene som ni var blitt afrikanisert. Denne utviklingen ble forsterket i lmpet av det neste ti-iret, slik at en betydelig del av denne gruppen kirker pi begynnelsen av 1990-tallet framsto som klare regimekritikere. Dette gjaldt i fmrste rekke de sikalte "mainstream churches- eller etablerte kirker, blant annet anglikanere og katolikker. Kirken inn i det politbke rampelyset Det kanskje mest sentrale temaet i afrikansk politikk pi 90-tallet har vzrt overgangen ti1 demokrati. De fleste landene pi dette kontinentet har blitt bermrt av demokratibmlgen eller caden andre frigjmringen~,) som den ogsi har blitt kalt. Det vil ikke her bli tatt opp ti1 diskusjon om demokrati er mnskelig eller hva slags demokratisk system som passer best i afrikanske stater. Vi vil heller se nxrmere pi hvilken politisk rolle kirken konkret har spilt ved i fokusere pi demokratiseringsprosessen. Det er sxrlig to faktorer som er viktige for i forsti demokratiseringen pi 1990-tallet:

3 NORSK ~DSSKRIFT FOR MISJON Ytrepress. Den kalde krigens slutt og komlnunismens fall i 0st- Europa fmrte ti1 at demokrati og menneskerettigheter kom i fokus internasjonalt. A holde afrikanske despoter ved makten fordi de var gode stmttespillere, var ikke lengere aktuell politikk, og mange rike land begynte i koble krav om demokratiske reformer og respekt for menneskerettighetene ti1 bistanden. 2. Indrepress. Et indre press fra ulike grupper i det sivile samfunn og vanlige folk vokste ogsi fram rundt Mange var lei av et politisk system som hadde spilt fallitt og lnistet sin legitimitet pi grunn av korrupsjon, vanstyre, gridighet og maktmisbruk. Man mnsket et friere samfunn med en lner rettferdig politikk og storre innflytelse. I en rekke afrikanske land sto kirken sentralt i kampen for det de fleste si som alternativet: et delnokratisk samfunn. Kirken og demokratiseringsprosessen i Kenya Et viktig bidrag fra kirkens side nir det gjaldt det politiske liv i Kenya, var i sette denlokratiseringen pi dagsordenen og i kolnme med uttalelser mot den politiske elitens mange brudd pi grunnleggende demokratiske prinsipper. 1. nyttarsdag 1990 holdt Timothy Njoya, prest i den reformerte kirken, Presbyterian Church of East Africa (PCEA), en preken som markerte et vendepunkt i kampen for demokrati i Kenya. Han trakk linjer ti1 situasjonen og hevclet at ett-partisystemet var irnporteli derfra, og at det hadde spilt fallitt ogsi i Kenya. Det hadde fullstendig mislykkes i i vxre demokratisk, og burde derfor erstattes av et flerpartisystem." Dette var opptakten ti1 debatten om politisk pluralisme i Kenya, en debatt som etterhvert fmrte ti1 stadig sterkere krav om et friere og lner delnokratisk samfunn. I et samfunn hvor politiske mmter ikke var tillatt og opposisjonspartier forbudt, ble det desto viktigere at kirken var milbxrer av kritikk overfor regimet. Dette skjedde ikke bare gjennonl prekener, men ogsi ved hjelp av hyrdebrev, pressemeldinger, baker og andre trykksaker. At dette hadde betydning for den offentlige debatten, vises det faktuln at kirkelig kritikk av regilnet fikk store oppslag i rikspressen, ogsa den mest regjeringstro, som sa~ntidig benyttet anledningen ti1 i fordmmme kirkens politiske engasjement i harde ordelag. I lmpet av de tre fmrste irene pi 90-tallet hadde Kenyas stmrste dagsavis, Daily Nation, i overkant av ett oppslag i uken knyttet ti1 temaet kirke og demokrati. Av disse var anslagsvis Oh fmrstesideoppslag. Det stmrste nyhetsmagasinet, Weekly Review, hadde i lmpet av den nevnte perioden 29 artikler om dette temaet hvorav ca. 1/3 var hovedopps1ag.j Dette synes a understreke at kirken ble sett pi sotn en sentral sa~nfunnsinstitusjon og

4 64 NORSKTIDSSKRIFT FORMISJON en viktig politisk faktor, ogsi av styresmaktene, som kontrollerte Weekly Review. Ogsi i en del andre stater i Afrika har kirken spilt en viktig politisk rolle gjennom sin kritikk av myndighetene og krav om demokratisering. Dette gjelder blant annet Zaire, Madagaskar og Malawi. I andre afrikanske land, blant annet Togo, Benin og Kongo, har derimot kirkens viktigste politiske bidrag vzrt i organisere og lede nasjonale konferanser hvor myndighetene og opposisjonen har sittet sammen og diskutert demokratiske reformer. Kirkesamfunn i Kenya forsmkte ogsi i fi ti1 en slik konferanse i 1991 og 1992, men lyktes ikke i i fi med seg regjeringen pi dette. Derimot spilte kirken i Kenya en sentral rolle som wakthund" under valgkampen og var en klar kritiker av regimets overgrep mot opposisjonen og favoriseringen av regjeringspartiet KANU. Som i en del andre afrikanske stater, for eksempel Zambia og Namibia, var ogsi kirken i Kenya sterkt involvert i valgovenrikning gjennom National Election Monitoring Unit (NEMU). NEMU ble opprettet i samarbeid med andre frivillige organisasjoner, men det var kirkesamfunnene som dominerte organisasjonen. I dens rapport fra valget ble det dokumentert valgfusk fra styresmaktenes side. Samtidig fikk ogsi opposisjonspolitikerne sitt pass piskrevet siden de ikke hadde vzrt villige ti1 i samarbeide, og dermed hadde hjulpet KANU ti1 i vinne valget. Som nevnt var ogsi det ytre presset en viktig irsak ti1 at mange afrikanske statsledere slo inn pi en mer demokratisk vei. I Kenya skjedde dette etter at de vestlige giverlandene hadde kuttet all stmtte ti1 landet i november Fremtredende personer i de etablerte kirkene og det kenyanske kirkeridet, National Council of Churches of Kenya (NCCK), hadde nzr kontakt med det diplomatiske miljset og var viktige premissleverandmrer for ambassadmr Smith Hempstone (USA) og andre diplomater som var opptatt av den demokratiske utviklingen i landet. Kirken hadde dermed en viss indirekte innflytelse pi giverlandenes holdning ti1 kenyanske rnyndigheter. NCCK og enkelte kirkesamfunn har ogsi forsmkt i bevisstgjmre folk politisk, og bidra ti1 i skape en mer demokratisk kultur i samfunnet. Dette har skjedd gjennom informasjon om og opplzring i demokrati. Ogsi utdannelsen av flere tusen valgobsewatmrer bidro i samme retning. Nir det gjelder slikt arbeid pi grasrota, har imidlertid kirken si langt bare nidd ut ti1 en mindre del av befolkningen, men en slik bevisstgjmring kan pi sikt fare ti1 dramatiske endringer i samfunnsliv og politikk om den spres ti1 brede lag av befolkningen. Betyr det vi har sett si langt at kirken bare har spilt en aktiv og "positiv~ politisk rolle, at den har talt med en rmst mot urett og undertrykkelse, og har vzrt en nvakthunds overfor makthaverene?

5 NOSK TIDSSKRIFT FOR MISJON Ulike holdninger til politikk innad i kirken Si langt har kirken i Kenya blitt beskrevet som en enhetlig stmrrelse. Dette bildet mi imidlertid nyanseres. Pi '90-tallet har kirkelivet vxrt preget av disse hovedretningene:" 1. De etablevte kirkene (den katolske, anglikanske, metodistiske og reformerte kirken) hvor ti1 sammen 40 % av landets kristne er medlemmer. 2. De evangelikale kirkene som i likhet med de etablerte er tidligere misjonskirker som has blitt afrikanisert. Denne gruppen utgjmr ca. 25 % av de kristne, og innbefatter b1.a. pinsevenner, baptister, lutheranere, <trosbevegelser" med mer. 3. Uauhengige afrikanske kirker som har tilslutning fra 25 %. 4. Diverse marginalesekter med ca. 10 %. Det var hovedsaklig de etablerte kirkene som var en pidriver for et mer demokratisk samfunn, selv om det ogsi fantes kirkeledere i disse kirkene som var kritiske ti1 et slikt engasjement. En del av de afrikanske og evangelikale kirkene var ogsi politisk aktive, men pi en helt annen mite. De stmttet regimet og talte varmt for ett-partisystemet, oppfordret folk ti1 i stemme pi KANU og 2 vxre lojale mot landets myndigheter. Dette gjaldt b1.a. Kenyas 3. og 4. stmrste kirkesamfunn, African Independent Pentecostal Church of Africa (uavhengig afrikansk) og Africa Inland Church (AIC) (evangelikal). Noen svxrt fi evangeliske og afrikanske kirkesamfunn arbeidet aktivt for en demokratisk samfunnsutvikling, men hovedtendensen blant de fleste av disse kirkene var at man ikke onsket i blande seg inn i demokratidebatten hverken pi den ene eller annen side. Hva var irsaken ti1 dette skillet, hovedsaklig mellom de opposisjonelle etablerte kirkene pi den ene siden, og de passive eller regimevennlige evangelikale og afrikanske pi den annen side? En viktig grunn var ulike teologiske syn. De etablerte kirkene understreket blant annet at siden Jesus levde som et helt menneske og var opptatt av alle sider ved livet, si matte ogsi kristne engasjere seg i samfunnsspmrsmil og politikk. Man hadde plikt ti1 i kritisere et regime som pi mange omrider krenket skaperverket og menneskeverdet. Evangelikale kirker var derimot nmye pi i skille mellom det verdslige og indelige regiment. Politikk ble ofte sett pi som en "skitten" virksomhet man burde holde seg unna, og det ble understreket at kirkens oppgave fmrst og fremst var i forkynne evangeliet. Ble de som styrte og hadde makt i samfunnet gjenfodte kristne, ville det fmre ti1 en mer rettferdig politikk og et bedre samfunn. Bide den katolske kirken og AIC var teologisk konservative kirker,

6 66 KORSK nossi(kibt FOR MISJOK men de forholdt seg stikk motsatt ti1 demokratispmrsmilet. Dette illustrerer at selv om teologisk stisted ofte var avgjmrende for det politiske engasjementet, var det ogsi andre faktorer som spilte inn. En av de viktigste var etnisitet Mindre kirkesamfunn, l~vor medlemmene stort sett tilhmrte folkegrupper som var lojale overfor regimet, var som regel negative ti1 demokratiseringsprosessen. Ikke overraskende var det en tendens ti1 at jo flere medlemmer et kirkesamfunn hadde, desto mer etnisk sammensatt var det samtidig. Nir etnisitet ogsi spilte en rolle for de store kirkesamfunnenes holdning ti1 demokratiseringsprosessen, skyldtes dette at kirkene fungerte relativt lite demoltratisk i praksis, noe soin gav lederskapet stmrre innflytelse og spillerom. De geistliges etniske tilknytning ble derfor viktig. Ledelsen i AIC, besto for eksempel hovedsaklig av kalenjins, altsi president Mois etniske gluppe, Inens kikuyuene som hadde et anstrengt forhold ti1 det sittende regimet, dolnitlerte i blant annet Church of the Province of Kenya (CPK) (anglikansk) og PCEA. Forholdet ti1 regimet hadde videre betydning for om Inan valgte i arbeide for demokrati eller ikke. Andre faktorer enn de to vi her har nevnt spilte imidlertid ogsi en rolle for det politiske engasjementet. De etablerte kirkene var kjennetegnet av at de var relativt ressurssterke og velol-ganiserte. De hadde et nasjonalt sekretariat og et nettverk over det meste av landet. Prestene og mange av medlemtnene var relativt velutdannede, og disse kirkene hadde som regel rid ti1 2 gi prestene levelige lmnninger. I tillegg hadde de etablerte kirkene sterke bind ti1 smsterkirker i utlandet og internasjonale kristne organisasjoner. Selv om mange av disse trekkene ogsi kjennetegnet enkelte store evangeliske og afrikanske kirker, var de fleste av disse kirkesamfunnene i stikk motsatt situasjon. De var preget av et lavt utdanningsnivi, knappe ressurser og et mer begrenset nettverk. Dette bidro ti1 at bide deres evne og deres vilje ti1 politisk samfunnsengasjement var lavt, i tillegg ti1 at det ogsi var lettere for myndighetene i presse dem ti1 taushet. Hvorfor kirker som en viktig politisk akter? At kirken, ti1 tross for splittelsen, has spilt en si betydelig politisk rolle i forbindelse med demokmtiseringsprosessen i Kenya, sier en del 0111 dens sentrale stilling i samfunnet. Samtidig understreker det mangelen pi jevnbyrdige konkurrenter i det sivile samfunn. De fleste andre organisasjonene som vanligvis engasjerer seg i politikk, for eksempel fagforeninger, kvinneorganisasjoner og yrkessamtnenslutninger, var i lmpet av de siste 20 irene blitt kneblet av myndighetene. Enkelte klarte i markere seg og var pidrivere for demokrati og menneskerettigheter. Dette gjaldt saerlig Law Society of Kenya og Greenbelt Movement, ledet av

7 NORSKTIDSSKRIFI FORMISJON 1/ miljmaktivisten Wangari Mathai. Disse organisasjonene kunne i~nidlertid vanskelig fare an i en slik kamp med samme tyngde som kirkene. De manglet deres brede folkelige basis og landsdekkende nettverk. I tillegg hadde de toneangivende kirkene en sterkere ressursbase enn de fleste frivillige organisasjonene, samtidig som de gjorde en betydelig innsats innen sektorer som helse og utdanning. Dette medfarte at de kunne opptre med stmrre autoritet som en motpart ti1 styresmaktene. Er det kenyanske eksempelet representativt for andre land pi dette kontinentet? Kenyas politikk og kirkeliv har selvfmlgelig sine szregenheter som man ikke finner i andre afrikanske land. Men at kirken pi 1990-tallet har spilt en sentral politisk rolle, enten den har opptridt som en enhetlig stmrrelse eller ei, finnes det ogsi eksempler pi i en rekke andre afrikanske land.' Dette gjelder b1.a. i Madagaskar, Benin, Kongo, Malawi, Togo, Zambia og Smr-Afrika. I tillegg ti1 de forholdene vi alt har nevnt, skyldes ogsi kirkens viktige politiske rolle kristendommens sterke stilling pi det afrikanske kontinentet. I 27 av 48 land i Afrika smr for Sahara tilhmrer mer enn 50 % av befolkningen et kirkesamfunn (82 % av befolkningen i Ken~a),~ og antallet aktive kristne er hmyere i Afrika enn i Europa. Religionens sentrale og integrerte plass i afrikanske samfunn gjmr dessuten at prester og biskoper taler med en stmrre autoritet enn de verdslige lederne. Samtidig er det viktig i understreke at denne innflytelsen kan brukes bide positivt og negativt, og at ulike kirkesamfunn kan spille ulike roller. De kan bide vzre medspillere ti1 den politiske eliten og kritiske motparter. Eller de kan velge 2 ikke ta et standpunkt, i vzre nmytral, men ogsi dette er et politisk valg som innebzrer at Inan implisitt godtar den ridende politikk og samfunnsorden. Alle disse tre holdningene ti1 politiske spmrsmil er representert av ulike kirkesamfunn, selv om de har ulik tilslutning i de forskjellige landene. Norsk mlsjon Hvilke utfordringer stiller dette ti1 norsk misjon i Afrika? Dette spmrsn~ilet mi den enkelte organisasjon selv beware, men uansett hva svaret blir, er det av stor betydning at man er seg bevisst at kirkesamfunn i Afrika har et politisk potensiale, og at de gir politiske signaler ti1 sine omgivelser enten de er politisk aktive eller passive. I tillegg bmr misjonxrene ta med i beregningen at deres egen rolle kan bli tillagt en politisk betydning. Mitt hip er at norske kirkelige organ ikke bidrar ti1 at afrikanske kirker havner i en av de to grmftene: A) En urealistisk indelighet, som er aktivt evangeliserende, men som overser sosial og politisk urettferdigbet og undertrykkelse. B) Et sterkt sosialt/politisk engasjement hvor

8 68 NORSK TIOSSKRIFT FOR MISJON den indelige dimensjon blir tonet ned, noe som gjmr kirken lite forskjellig fra sekulzre politiske kamporganisasjoner. Utfordringen, bide ti1 oss selv og ti1 vire kristne brmdre og smstre i Afrika, er i skape kirkesamfunn som klarer i kombinere forkynnelsen av evangeliet med iver, kraft og myndighet med et sterkt sosialt engasjement som ogsi innebzerer i tale imot maktmisbruk, undertrykkelse og urettferdighet. Noter: 1..Afrika. vil i denne artikkelen bli brukt om Afrika ser for Sahara. 2. Denne artikkelen bygger i stor grad pi lnin hovedoppgave i statsvitenskap; Corneliussen (1994): Kirkens roue i dernokrafiseringspmsessessen i Kerzy 199LL1993. Universitetet i Oslo. 3. Uavhengigheten fra kolonimaktene regnes son den ferste frigjeringen. Den andre er en frigjering fra diktatur og politisk ensretting. 4.\VeeklyReuieru, 12/ Corneliussen (1994): Barrett, David (1982): World Chr&finn E~zcyclopeclia. Nairobi: Oxford Universiv Press, s Se f.eks. Ajica Today Bantungwa, Ives (1992):.The role of the Church in the democratisation process in Africa; the Zambian experience. i The Courier, nr July/August. Chipenda, Jose (1993): "Kirkens rolle under overgang ti1 demokrati I Afrika i Mentzeskerog renigheter, Arg. 11:2. Oslo. Joseph, Richard (1992):.The Christian Churches and Democracy in Contemporaly Africa i Public Justice Repolt Bac&msesu~zd Paper 924. Washington D.C.: Center for Public Justice. 8. Johnstone (1993). Hans Inge Corneliussen, f. 1965, cand.polit. 1994, hmyskolelektor ved Norsk Diakonihcz~yskole, , viserektor ved Diaconia Mission, Kenya fra The Political Role of the Church in Africa Using recent political developments in Kenya as an example, the author examines characteristic trends in the churches' relationship to political leadership. In general the established churches in Kenya seem to be critical of the regime, while evangelical and indigenous African churches have tended to support it. Several reasons are mentioned, such as theological differences, ethnic concerns, relationships to overseas churches. In conclusion the author challenges Norwegian missions to be conscious about two devious solutions: a one-sided emphasis on spiritual concerns which ignores political issues, and a one-sided politicization which reduces the churches to political organizations.