Kvalitetsprogram energi og miljø Lørenvangen / Grege rs Kvartal, Utkast 2 [Revisjon] Dato:

Transkript

1 Kvalitetsprogram energi og miljø Lørenvangen / Grege rs Kvartal, Utkast 2 [Revisjon] Dato:

2 Kvalitetsprogram energi og miljø 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kvalitetsprogram energi og miljø Utgave/dato: 2/ 6. jun Arkivreferanse: - Oppdrag: Lørenveien 51 - Trafikk- og støyvurderinger inkl. kvalitetspan energi og miljø Oppdragsleder: Trond Berget Fag: Energi og miljø Tema Miljøoppfølging Skrevet av: Hilde Sæle/ Anne Sigrid Nordby Kvalitetskontroll: Lars Bugge

3 Kvalitetsprogram energi og miljø 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Bakgrunn Beskrivelse av utbyggingsprosjektet Miljømål Overordnet miljøambisjon Miljøledelse Transport Landskap og økologi Helse og innemiljø Ressurser og energi Miljøoppfølging...11

4 Kvalitetsprogram energi og miljø 3 1 INNLEDNING Hovedfunksjonen for kvalitetsprogrammet for energi og miljø er å definere miljøambisjonene for utvikling av Lørenveien 51 og Lørenvangen 14. Dette området skal reguleres om til bolig, forretning og barnehage. Lørenvangen Utbygging med USBL er oppdragsgiver. Kvalitetsprogrammet inkluderes som del av planforslaget. Kvalitetsprogrammet er rettet mot alle faser i prosjektet, fra planlegging og prosjektering til bygging, drift og avhending. Miljøambisjonene er i programmet uttrykt som mål. Målene er ikke absolutte krav, men derimot ambisjoner man skal strekke seg etter. Hensiktene er å innarbeide miljømålene i byggeplaner, arkitektkonkurranser, anbudsinnbydelser og kontrakter. Det anbefales at man i en senere fase supplerer Kvalitetsprogrammet med Miljøoppfølgingsplan(er) (MOP) som blant annet detaljerer målene og delmålene i konkrete tiltak, og i tillegg angir hvem som har ansvaret for å gjennomføre de ulike tiltakene. Miljøoppfølgingsplanen skal hjelpe utbygger til å følge opp målene og er et dynamisk verktøy som benyttes i den videre planleggings- og byggefasen. Som følge av nye myndighetskrav, ny kunnskap om miljøvirkninger eller endringer i prosjektet og dets rammebetingelser kan det bli nødvendig å endre miljømålene. Ved nye mål og implementering av disse, beskrives hva som er nytt siden planen ble vedtatt og hvem som har ansvar for implementering. Kvalitetsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i NS 3466:2009 («Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen»), og strukturert ihht emnene i miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM. Dette gjør det mulig for utbyggingen å benytte manualen for BREEAM i miljøoppfølging senere. Kvalitetsprogrammet for energi og miljø er også skrevet med utgangspunkt i krav i Oslo kommunes kommuneplan 9.1 (2015): 9.1 Kvalitetsprogram for miljø og energi: 1. Ved regulering av utbyggingsprosjekter med mer enn m² BRA skal det utarbeides et retningsgivende kvalitetsprogram for miljø og energi for godkjenning av Oslo kommune ved plan- og bygningsmyndighet. Dette betyr alle underformål i bebyggelse og anlegg, bl.a. bolig, skole, barnehage mm. Kvalitetsprogrammet bør redegjøre for prosjektets miljøprofil med hensyn til transport, energibruk, utslipp, materialvalg og massehåndtering, samt oppfølging gjennom alle ledd frem til gjennomføring.

5 Kvalitetsprogram energi og miljø 4 2 DEFINISJONER Miljømål: Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå (ref. NS-EN ISO 14001). Kvalitetsprogram for energi og miljø/miljøprogram: Et program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå, og som fastsetter miljømål for et bygge- eller anleggsprosjekt. Miljøoppfølgingsplan (MOP): En plan som fastsetter hvordan prosjekteier skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser. Rådgivende ingeniør miljø (RIM): RIM er ansvarlig for å samle kommentarer fra de som er tiltaksansvarlige i ett sentralt dokument.

6 Kvalitetsprogram energi og miljø 5 3 BAKGRUNN USBL har satt i gang reguleringsarbeid for eiendommene Lørenveien 51 og Lørenvangen 14. Formålet med arbeidet er å regulere eiendommene om til bolig, forretning og barnehage. Asplan Viak er bedt om å utarbeide et retningsgivende kvalitetsprogram for miljø og energi for den planlagte utbyggingen. Figur 1 Illustrasjon av planforslaget

7 Kvalitetsprogram energi og miljø 6 4 BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPROSJEKTET Planområdet ligger nederst på Lørenplatået, på en flate i landskapet mellom Oslos amfi landskap og inngangen til Groruddalen og har en sentral plassering på Løren. Området, som planområdet ligger innenfor, er satt av til flerfunksjonell tett by, mellom Løren T-banestasjon og yttergrensen til Økern regionale bysentrum. Tilgrensende Lørenvangen vil være en viktig del av «Den grønne ringen», som er et sentralt overordnet grep i Strategisk plan for Hovinbyen. Området inneholder i dag eksisterende bygningsmasse med industri, kontor og lager som ønskes revet. Tomten skal utviklet til hovedsakelig boliger, men skal også å inkludere en barnehage og næringslokaler for servicetilbud, forretninger og bevertning. Boligene grupperes slik at det ligger til rette for at beboerne får gode solforhold og utsikt mot sør. Barnehagen plasseres mot offentlig torg. Den nye bygningsmassen vil bestå av følgende arealer (m² bruksareal BRA): Næring Bolig (blokker) Barnehage Ca. 850 m 2 BRA m 2 BRA 630 m 2 BRA Figur 2 Illustrasjon av ny bebyggelse

8 Kvalitetsprogram energi og miljø 7 5 MILJØMÅL 5.1 Overordnet miljøambisjon Miljøtemaene som beskrives i denne kvalitetsplanen gjenspeiler mål satt i planbeskrivelse og forslag til reguleringsbestemmelser, utarbeidet av Dyrvik arkitekter mai Overordnet skal utbyggingen bidra positivt til å forsterke strategisk plan for Hovinbyen; «Den grønne ringen» For å oppnå miljømålene for prosjektet, vektlegges temaer som forbindes med prosjekteringsfasen og som skal følges gjennom hele prosjektet: Miljøledelse Transport Landskap og økologi Helse og innemiljø Ressurser og energi Punkter som overflatevann, miljøvennlig materialbruk, avfallsbehandling, utslipp, støy mv. inngår i hovedtemaene angitt overfor. Ved innbyrdes strid mellom ulike miljømål, velges den løsning som totalt sett gir best resultat for klima og miljø iht. en livsløpsbetraktning. 5.2 Miljøledelse Det anbefales at prosjekteringen følger en prosess som kalles Integrert Design (ID). Dette er en metode hvor bruk av rett kompetanse til rett tid, tverrfaglig teamarbeid, målfokusering og måloppfølging, har vist å gi gode og kostnadseffektive bygg med høy energiutnyttelse og godt innemiljø. Disse punktene er viktige momenter for å kunne nå prosjektets overordnede miljøambisjoner. Mer informasjon om Integrert Design finnes på: Transport Utbyggingen skal gi et område med fremtidsrettede løsninger for kollektiv ferdsel og myke trafikanter. Prosjektet skal bidra til redusert transportbehov gjennom funksjonsblandede reguleringsformål (barnehage, forretning, bolig mm.). Planområdets plassering er tett på knutepunkt ved Løren T-bane. Gode informasjonspunkt om kollektivtilbud for beboere og brukere i barnehage og forretningsbygg kan gi effekter ift å redusere behovet for privat bilbruk.

9 Kvalitetsprogram energi og miljø 8 Videre vil prosjektet prioritere gående og syklende gjennom; Redusert parkeringsdekning Regulering av omfattende gang- sykkelveg i hovedsak innenfor planområdet Tilrettelegging for sykkelparkering og sykkelverksted i boligblokkene Initiering av pilotprosjekt for å øke andel myke trafikanter for området, gjennom f.eks en bysykkel/ elsykkel-pool for beboerne Tilrettelegging for alternative transportformer som f.eks. el-biler, hydrogen-, eller biogassbiler, bildeleordninger I tillegg til redusert transportbehov, vil disse tiltakene kunne gi renere luft, mindre støy og sikrere ferdsel. 5.4 Landskap og økologi Utbyggingen skal gi gode sammenhengende uteområder, fremme biologisk mangfold, samt bidra til opprydding og forebyggende tiltak som etterlater nærområdet i bedre forfatning enn før utbyggingen ble igangsatt. Bygge- og anleggsvirksomheten skal ikke føre til forurensning eller ha negative konsekvenser for helse. Prosjektet skal bidra til å styrke uteområder gjennom; Bevaring og opparbeidelse av landskapsdrag og karakter. Skape sammenhengende grøntstrukturer Utbyggingen tar høyde for et godt lokalklima for uteområder mhp vind og solforhold. Områdene skal kunne benyttes til ulike aktiviteter, inkludert stillesitting og lek. Utarbeide strategi for området for hvordan øke biologisk mangfold på stedet. Spredning av fremmede, skadelige arter skal unngås. Det skal utarbeides en strategi for overvann og håndtering av ekstremnedbør for området. Overvann skal håndteres lokalt, og prinsipper for dette skal bidra til høy blågrønn faktor i uteområdene. Grønne tak benyttes hvor dette er hensiktsmessig Prosjektet skal bidra til redusert forurensning av området gjennom; Rensing av eksisterende forurenset grunn, og evt grunnvann. Unngå forurensing av grunn, vassdrag og grunnvann i anleggsperiode og drift I rive- og anleggsperioden er følgende tiltak aktuelle;

10 Kvalitetsprogram energi og miljø 9 Massebalanse søkes oppnådd i prosjektet for å redusere transport samt redusere deponering og/ eller behov for nye masser. Transportplan for rive/ anleggs-arbeid. Planen skal vurdere tiltak for å redusere fare for ulykker samt støv og støyplager for beboere og brukere av nærområdet. Redusere klimagassutslipp fra anleggsmaskiner mest mulig. Tomgansgkjøring av maskiner skal søkes holdt til et minimum 5.5 Helse og innemiljø Byggene skal fremme menneskelig helse og sikrer et godt inneklima, herunder emisjoner, ventilasjon og støy Prosjektet skal bidra til å styrke et godt inneklima gjennom; Bruk av byggematerialer med lavt eller uten innhold av helse og miljøskadelige stoffer, og med lave eller uten emisjoner til inneluft God tilgang på dagslys. Det skal utarbeides konsekvensvurdering for støy, som skal hensyntas ved utforming av leilighetene. Anleggsarbeider skal ikke overskride grenseverdier i T i bebygde områder uten at lokale helsemyndigheter og befolkningen er informert. Byggearbeid skal skje innenfor tidspunkt fastsatt av byggherre (dagtid, ukedager), og støyende arbeider om natten og i helger skal unngås. 5.6 Ressurser og energi De nye byggene skal fremme lav ressursbruk gjennom miljøvennlig energitilførsel og med gode løsninger for varige og miljøvennlige materialer ute og inne. Avfall og overskuddsmasser skal behandles som en ressurs i rive/ anleggs-periode og drift. Når det gjelder energitilførsel, er prosjektet innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Fjernvarme vil derfor peke seg ut for dekning av varmebehov, og byggene skal tilrettelegges for dette. Løsninger for utnyttelse av lokal solenergi (vannsolfangere og/eller elproduserende solceller på fasader/tak) kan vurderes som supplerende forsyning av varmtvann og/eller elektrisitet. I tillegg kan tiltak for energistyring vurderes, f.eks;

11 Kvalitetsprogram energi og miljø 10 Energibruken i relevante bygg overvåkes og visualiseres av et energioppfølgingssystem (EOS-system). Vurdere mulighet for oppfølging av energibruk på områdenivå ved innføring av avanserte målesystemer (AMS). Beboerene/næringsinteresser/barnehage skal ha mulighet til å styre/følge opp egen energibruk. Prosjektet kan bidra til reduserte miljøbelastninger for materialbruken gjennom; Bruk av robuste og vedlikeholdsvennlige materialer med lang levetid Unngå bruk av sammensatte materialer som gjør ombruk og gjenvinning vanskelig. Bruk av materialer med lave utslipp i produksjonsprosess og transport Ikke benytte produkter som inneholder tropisk trevirke. Ombruk av byggematerialer og lokale overskuddsmasser. Spesielt oppfordres til bruk av ombrukstegl fra dagens bebyggelse, f.eks utomhus i interne gangveier eller som knust materiale i regnbed etc. Avhending/salg av ombrukte materialer til andre prosjekter lokalt. For å ivareta materialressurser i forbindelse med riving og anleggsfase; Gjennomføres en mulighetsstudie av eksisterende bygg og infrastruktur, for å vurdere muligheter for ombruk lokalt i prosjektet eller ombruk i andre prosjekter. Utarbeides en miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøfarlige stoffer skal behandles forskriftsmessig Utarbeides avfallsplan, jf. Plan- og bygningsloven. Avfallsmengder søkes redusert, f.eks gjennom prefapp/ prefabrikasjon, lav grad av byggefeil og ved at leverandørene tar emballasje og feilleverte varer i retur. Videre tilrettelegges for høy grad av kildesortering, f.eks 80-90%. Se NHPs kildesorteringsveileder 1 I tillegg tilrettelegges for kildesortering av avfall i drift av byggene. Det bør legges til rette for minst seks fraksjoner for kildesortering av avfall. 1 byggeplass-rev.2016.pdf

12 Kvalitetsprogram energi og miljø 11 6 MILJØOPPFØLGING Tema Fase Sikringsverktøy Ansvar 5.2 Miljøledelse Alle F.eks ID-prosess, Breeam-Nor TH/ Kons. 5.3 Transport Regulering/ Rammeplan Bestemmelser, Forprosjekt/ utomhusplan TH/ Kons/ PBE 5.4 Landskap og økologi Regulering/ Rammeplan, Prosjektering Rapport, overvannshåndtering Transportplan, anleggsfase Forprosjekt/ utomhusplan TH/ Kons/ VAV/ PBE 5.5 Helse og innemiljø 5.6 Ressurser og energi Prosjektering Prosjektering Støyrapport, Forprosjekt/ detaljprosjekt Avfallsplan, Forprosjekt/ detaljprosjekt TH/ Kons/ TH/ Kons/ TH: Tiltakshaver PBE: Plan og bygningsetaten VAV: Vann- og avløpsetaten Kons: Konsulent (Arkitekt, teknisk rådgiver, miljørådgiver m.fl)