Miljøprogram og Miljøoppfølgingsplan (MOP) for Bårliskogen Bofellesskap

Transkript

1 Miljøprogram og Miljøoppfølgingsplan (MOP) for Bårliskogen Bofellesskap Oppdateringshistorikk for dokumentet: Rev. dato Kommentar Signatur Førsteutkast PN Kommentarer fra Lørenskog Kommune PN Side 1 av

2 Innholdsfortegnelse Miljøprogram Innledning Beskrivelse av prosjektet og brukere av bygget Beskrivelse av prosjektets miljøprofil Vurdering av alternativ Miljøprogrammet Oppfølging av videre miljøarbeid Miljørådgivers rolle Miljøansvarlige i ulike fag Anleggsarbeidene Driftsperioden Miljøtemaer Energi Avfallsminimering og kildesortering Produkter og materialer Forurensning (utslipp til luft, vann og grunn) Landskap og natur Inneklima Støy og vibrasjoner Referanser Miljøoppfølgingsplan (MOP): Side 2 av

3 Miljøprogram 1 Innledning Miljøprogrammet er laget for å sikre at Bårliskogen bofellesskap blir fremtidsrettet når det gjelder energi og miljø. Miljøprogrammet (MP) suppleres med en miljøoppfølgingsplan (MOP) som detaljerer de overordnede og generelle miljømålene i temarettede delmål, viser ansvarsområder og når målene og kravene skal utføres. Til sammen skal MP og MOP bidra til at det tas miljøriktige beslutninger i valg av løsninger og materialbruk, at byggearbeidet gjennomføres mest mulig miljø- og klimavennlig og sikre at det ferdige bygget er godt tilrettelagt for en miljø- og klimavennlig driftsfase. MP og MOP er utbyggers dokumenter, og er rettet mot alle faser i prosjektet, fra planlegging og prosjektering til bygging, drift og avhending. Status i forhold til miljømålene skal dokumenteres gjennom hele prosjektet ved å bruke miljøoppfølgingsplanen aktivt. Ansvarsroller, tekniske krav og forskrifter må detaljeres ytterligere i MOP en. Planen blir derfor å betrakte som et dynamisk arbeidsdokument som stadig oppdateres. Miljøprogrammet inneholder mål for følgende hovedtema: Energi Avfall og kildesortering Produkter og materialer Forurensning (utslipp til luft, vann og grunn) Landskap og natur Inneklima Støy/vibrasjoner For hvert område angis kvalitative mål som retningslinjer for prosjekteringsarbeidet i den forstand at det skal søkes løsninger som i størst mulig grad ivaretar de aktuelle målene. Ved innbyrdes strid mellom ulike miljømål, velges den løsning som totalt sett gir best resultat for klima og miljø etter en livsløpsbetraktning. Et miljøprogram fastsetter de miljømål som skal ligge til grunn for valg av tiltak i et prosjekt gjennom hele prosjektets livsløp. De ulike livsfasene i prosjektet er: Planfase Anleggsfase Drifts- og vedlikeholdsfase Rehabiliteringsfase Rive-, avhending og gjenbruksfase Som følge av nye myndighetskrav, ny kunnskap om miljøpåvirkninger og endringer i prosjektet kan det bli nødvendig å endre miljømålene. Nye mål og implementering av disse skal beskrives. Det skal gis en redegjørelse av hva som er nytt siden planen ble vedtatt og hvem som har ansvar for implementering. Etter hvert som prosjektet går over i nye faser, kan det endres hvem som er ansvarlige for å følge opp de enkelte punktene i planen, f.eks. er det naturlig at entreprenør overtar ansvaret for mange av punktene så snart denne er kontrahert. Det er i utgangspunktet kun prosjekteier som har myndighet til å endre miljømålene. 1.1 Beskrivelse av prosjektet og brukere av bygget Prosjektet består av omsorgsboliger. Investeringsobjektet er boliger for unge funksjonshemmede med arealer for betjening av brukerne. Boligene er tiltenkt psykisk utviklingshemmede og andre med lignende behov for støtte og oppfølging hele døgnet. Psykisk utviklingshemmede kjennetegnes ved at de har forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå og svekkede kognitive, språklige, motoriske eller sosiale ferdigheter. Mange har behov for tilsyn hele døgnet. Flere av Side 3 av

4 brukerne har også bevegelseshemninger, og kommunen vet at enkelte av de aktuelle beboerne er avhengig av rullestol. Ettersom brukerne er funksjonshemmede og har stort behov for hjelp trenger de spesielt tilpassede boliger. Boligene må være universelt utformet for enkelt å kunne forflytte brukerne. Innredningen og de tekniske løsningene må være utformet slik at de er enkle å ta i bruk og det må være tilrettelagt for velferdsteknologi. Ettersom boligene skal være bemannet må det legges til rette for at kommunens ansatte har gode arbeidsforhold med tilstrekkelig kontorplass og garderobeareal. Det må også være tilstrekkelig fellesareal for aktiviteter for brukerne. Før arbeidet med kravspesifikasjonen starter er det viktig å opparbeide en grundig forståelse av hvordan tiltaket skal tas i bruk og hvem som skal være de prinsipielle brukerne. Dette arbeidet skal dokumenteres i kravdokumentet og brukes videre i arbeidet med å utlede krav. 1.2 Beskrivelse av prosjektets miljøprofil Kapittel 1.2 tar for seg Lørenskog kommunes miljøprofil og prosjektets miljøambisjoner. Miljømålene skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp. Kommunal miljøpolitikk Lørenskog kommune har vedtatt å arbeide for en bærekraftig utvikling og bruke "føre var" prinsippet i all kommunal planlegging. Kommunen har tre overordnede verdier som gjelder. Verdiene skal kjennetegne kommunen og dens møte med innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Det er nedenfor referert til visjoner for miljø fra Lørenskog kommuneplan , Del 1 Mål og handling /1/: Lørenskog sunn, grønn og mangfoldig Lørenskog kommune skal ha en høy miljøprofil slik at utviklingen blir bærekraftig og miljøvennlig. I denne miljøprofilen er ambisiøse klimamål vesentlig. Virkningen på klimaet skal vurderes ved alle tiltak som påvirker det ytre miljø. I økonomiplanen kap /2/ er følgende vedtatt: Lørenskog skal være en fremtidsrettet og miljøvennlig kommune og gå foran som et godt eksempel ved å velge miljøvennlige løsninger for egne bygg og anlegg. Løsninger som gir energieffektive og klimanøytrale bygg, Bruk av klimanøytrale og miljøvennlige byggematerialer må gis stor oppmerksomhet. Kostnader til investering og drift i et langt perspektiv må sees i sammenheng for å oppnå miljøvennlige løsninger. Vedtaket gjenspeiler tydelig Lørenskog kommunes mål og handlinger gitt i Lørenskog Kommuneplan kap. 6 /3/: Lørenskog kommune har følgende mål for miljø, klima og energi: Mål Handling Lørenskog skal være en fremtidsrettet og Gå foran som et godt eksempel ved å velge miljøvennlig kommune /2/ miljøvennlige løsninger innen transport, Lørenskog kommune skal være en pådriver for at utslippet av klimagasser reduseres. /2/ bygg og anlegg. Sørge for at egne bygg er energieffektive og klimanøytrale, og at fornybare energiformer tas i bruk. Bruke kllimanøytralt og miljøvennlige byggemateriale med lang levetid (bl.a. tre) i egne bygg og anlegg. I kommuneplanen for klima og energi i Lørenskog kommune står følgende mål for reduksjon av forurensende utslipp: «Lørenskog kommune skal fortsette arbeidet for å minske utslipp til luft og bidra til å oppfylle nasjonale og globale mål og utslippsmålsettinger. Det overordnede målet for miljøutviklingen er at Lørenskog kommune skal arbeide for en bærekraftig utvikling ved å utnytte naturressursene til beste for mennesket og naturen, og bruke føre var prinsippet i all kommunal planlegging. Miljøspørsmål skal ha en overordnet rolle i all kommunal planlegging og saksbehandling.» Side 4 av

5 Prosjektets miljøpolitikk Prosjektet skal tilstrebe forventningene satt i Lørenskog kommuneplan og kommunedelplan for klima og energi i Lørenskog kommune /1/. Overordnet skal prosjektet gjennomføres uten at det oppstår varige skader på det ytre miljø. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, prosjektering, bygging og teknisk drift av prosjektet på lik linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. Prioritering av løsninger som ikke har negativ innvirkning på det ytre miljø skal være med på å bidra til at Lørenskog kommune oppfattes som en profesjonell og seriøs kommune. Av konkrete mål er det bestemt at bygget skal ha energiklasse B. 1.3 Vurdering av alternativ Dersom det legges frem flere alternativer til konseptvalgsutredningen, må miljøaspektene ved de ulike alternativene beskrives. 2 Miljøprogrammet Programmet er basert på de generelle prinsippene i NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen /2/. Standarden angir at miljøprogrammet skal omtale prosjektplaner i forhold til: Naturmiljø; Forurensning (1.utslipp til luft, vann og grunn 2. støy og vibrasjoner og 3. lys og annen stråling); Ressursbruk (1. energibruk, 2. vannbruk, 3.materialbruk, 4. avfallsminimering- og håndtering). Av hensyn til prosjektets størrelse og omfang er det valgt mindre modifikasjoner av standardens temaer slik at miljøprogrammet blir så relevant som mulig. De ulike temaene presiserer regelverk, utfordringer og mål. Det må presiseres at de foreslåtte lover, forskrifter og regelverkene ikke er uttømmende. Miljøprogrammet gir ambisjonsnivå og retningslinjer for hvordan hensynet til ytre miljø kan ivaretas i alle faser som er definert i kapittel 1.1. Det kan bli behov for å revidere programmet i løpet av prosjektet etter som miljøkravene blir mer konkrete eller hvis det oppstår endringer som påvirker miljøtemaene. Dette programmet retter seg mot Lørenskog kommune, HR Prosjekt AS og mot eksterne aktører i prosjektet. Det er avgjørende at innholdet i programmet blir forankret hos alle involverte parter for å sikre at miljøkravene blir fulgt og at de blir adressert til rett tid i prosjektet. For å få til en slik forankring må miljøoppfølgingen organiseres både hos prosjekteier og utførende parter, og tiltak og oppfølging må beskrives. Innholdet i miljøprogrammet må inngå som krav til prosjektering og i alle entreprenørkontrakter. Miljøprogrammet vil bli fulgt opp ved hjelp av miljøstyringsverktøy i løpet av prosjektene. 2.1 Oppfølging av videre miljøarbeid Kapittel 2.1 beskriver rollene og oppfølging av miljøarbeidet gjennom prosjektets faser Miljørådgivers rolle Prosjekteringsgruppens miljørådgiver sine oppgaver er: o Lage miljøprogram og oppdatere ved behov o Påse at miljøambisjoner blir ivaretatt gjennom hele prosjektet o Delta på prosjekteringsmøter ved behov o Utarbeide sluttrapport for miljømålene ved prosjektets slutt Miljøansvarlige i ulike fag De miljøansvarlige i prosjekteringsgruppens fagområder er ansvarlige for å: o o Tilstrebe å nå miljøplanens krav og mål for sitt fag Bistå ved tverrfaglig miljørelaterte problemstillinger Side 5 av

6 o Beskrive miljørettede prisbærende poster i anbudsdokumentene Anleggsarbeidene Miljøprogrammet gjennomgås med entreprenør i samarbeid med byggherre og byggeleder for å sikre ivaretagelse av miljømålene i anleggsperioden. Anleggsperioden kan følges opp kontinuerlig av miljørådgiver i samarbeid med byggherre og byggeleder Driftsperioden Miljøprogrammet skal følge prosjektet til bygget er tatt i bruk. 3 Miljøtemaer 3.1 Energi Kapittel 3 tar for seg miljøtemaer som er presisert i NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. For etablering av mål er følgende verker lagt til grunn: Kommunedelplan for klima og energi i Lørenskog kommune Bygghåndbok for Lørenskog Kommune, revidert utgave februar 2013 Håndbok for Lørenskog kommune Innkjøpsreglement Lørenskog kommune Forslag til kommuneplan Lørenskog kommune Regelverk: - TEK 10: kapittel 14, Energi Krav til energiforsyning og energieffektivitet - Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Utfordringer: - Nytt byggverk og vurdering av nye løsninger - Transportbehov og energibruk i anleggsperioden Mål: - Energiklasse B - Energiforsyningen skal utgjøre en minimal belastning på miljøet - Prosjekteringen av bygget gjøres slik at energibruken minimeres med hensyn på varme/kjøling, belysning og ventilasjon - Forbruksmålere for god oppfølgning i drift 3.2 Avfallsminimering og kildesortering Regelverk: - TEK 10: 9-5, Minimering av avfallsmengder over byggverkets livsløp - TEK 10: 9-6, Avfallsplan for planlagt håndtering av avfall - TEK 10: 9-7, Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse - TEK 10: 9-8, Avfallssortering på byggeplass - TEK 10: 12-12, Tilrettelegging for kildesortering for driftsfase - Avfallsforskriften: 11, Håndtering av farlig avfall Utfordringer: - Rivearbeid krav til miljøkartlegging og avfallsplan - Byggearbeid avfallsplan - Det kan oppstå farlige avfallsfraksjoner både under rivning og ved nybygging Side 6 av

7 Mål: - Avfallsminimering skal være det gjeldende prinsippet i byggefasen og ved drift og vedlikehold av bygget - Anleggsområdet utformes slik at det er enkelt å kildesortere - Minimum 80 % av alt byggeavfall skal kildesorteres på byggeplass - Farlig avfall skal tas hånd om på forskriftsmessig måte (inkludert mulig forurensede gravemasser), og leveres godkjent mottak - Materialer bør velges slik at det blir minimalt med kapp og svinn i byggeperioden - Det skal brukes materialer/byggemåter som i størst mulig grad kan demonteres, gjenbrukes og gjenvinnes ved endt livsløp - Det skal brukes materialer som gir minst mulig avfall i byggefasen (eksempelvis prefabrikkerte elementer) - Avfallsminimering skal være det gjeldende prinsippet i byggefasen og ved drift og vedlikehold av bygget - Bygget skal ha et avfallssystem som tilrettelegger for redusert mengde restavfall og riktig håndtering av ulike avfallstyper 3.3 Produkter og materialer Regelverk: - Produktkontrollforskriften - Lov om offentlige anskaffelser: 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø - TEK10: 3-1 og 3-2, Krav til produkt til byggverk, og paragraf 9-2, Helse og miljøskadelige stoffer. Utfordringer: - Oppføring av nytt bygg og nytt uteområde - Bruk av produkter med kjemisk innhold Mål: - Produkter og materialer skal velges med tanke på minst mulig miljøbelastning sett over hele livsløpet til byggematerialet - Miljøsertifiserte produkter skal velges der det er egnet (Svanen, EU-blomsten, Bra Miljöval eller lign.) - Fornybare råvarer skal brukes (eksempelvis ikke tropisk trevirke) - Det skal benyttes materialer og materialsammenstillinger som ikke bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima - Stoffer som finnes på Miljødirektoratets OBS-liste er uønsket - Produkter som inneholder stoffer på Miljødirektoratets prioritetsliste skal så langt som mulig unngås - Materialer skal ha lang levetid og kunne gjenvinnes i størst mulig grad ved at de enten kan brukes direkte i fremtidige bygg, eller inngå i en større resirkuleringsprosess - Bruk av materialer fra sårbare bestanddeler av skog, masser, stein skal unngås - Be om dokumentasjon for tilbydernes miljøprofil - Tekniske produkter og installasjoner skal være støysvake der det egner seg - Tekniske produkter og installasjoner skal være av typen lavenergi (A, AA osv.) 3.4 Forurensning (utslipp til luft, vann og grunn) Regelverk: - Forurensingsloven: 7, Plikt til å unngå forurensing - Forurensningsforskriften: kap.2, Plikt til å foreta grunnundersøkelser ved mistanke om forurenset grunn - TEK10: 9-3, Plikt til å foreta grunnundersøkelser ved mistanke om forurenset grunn - Forurensingsforskriften: kapittel 15, Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann - Forurensningsloven kapittel 3: Krav om tillatelse til virksomhet som kan volde forurensning - Forurensningsloven kapittel 6: Regler ved akutt forurensning og beredskapsplikt Side 7 av

8 - Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning - Håndbok, Beredskapens ABC Utfordringer: - Støv fra anleggsvirksomheten - Emisjoner fra nye byggematerialer - Fukt i nye byggematerialer, eventuelt innbygging av materialer med fukt Mål: - Lavemitterende materialer og produkter skal velges - Gjeldene grenseverdier for luftkvalitet utendørs skal ikke overskride Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterier - Tiltaket skal ikke medføre forurensning av luft eller utslipp av støv som kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller ha negative konsekvenser for helse - Forbruk av drivstoff og strøm under anleggsperioden skal holdes på et lavt nivå - Området skal utformes slik at det gir god trafikkflyt - Ingen forverring av miljøtilstanden - Drikkevannskilder og grunnvann skal ikke forringes 3.5 Landskap og natur Regelverk: - Naturmangfoldloven: kapittel 2, Bestemmelser om bærekraftig bruk og generell aktsomhets plikt - Forskrift om prioriterte arter - TEK : Plassering av byggverk - TEK10, 9-4: Utvalgte naturtyper - Naturmangfoldloven: kapittel 4 Fremmede organismer, 28 Krav til aktsomhet - Forurensingsloven - Vannressursloven - Plan- og bygningsloven - Jordloven - Norsk svarteliste 2012 Utfordringer: - Spredning av uønskede arter - Endring av overflateavrenning - Ny beplantning Mål: - Tiltaket skal ikke medføre tap av biologisk mangfold - Tiltaket skal ikke bidra til innføring av uønskede arter - Lysanlegg utformes slik at det tar hensyn til nærmiljøet - Tiltaket gis god terrengtilpasning - Planter som er problematiske for allergikere bør unngås - Ved all utbygging skal det tas hensyn til grønne forbindelser, uformaliserte stier og tråkk - Store trær og annen verdifull vegetasjon skal søkes bevart - Landskapets karakter skal tas hensyn til Side 8 av

9 3.6 Inneklima Innemiljø omfatter i dette miljøprogrammet termisk miljø/inneklima (lufttemperatur, strålingstemperatur, lufthastighet og luftfuktighet), atmosfærisk miljø (luftkvalitet), akustisk miljø (lyd), belysning og mekanisk miljø (innredning og renhold). Regelverk: TEK10, kap 13: Miljø og helse Utfordring: - Bygget er tiltenkt brukere som oppholder seg mye innendørs, og av den grunn har større behov for et godt inneklima Mål: - Byggene skal ha et godt innemiljø som skal være med på å gjøre bygget til en attraktiv arbeidsplass eller bolig - Bygningene skal som et minimum tilfredsstille kravene til dagslys iht. gjeldende lover og regler - Det skal ikke benyttes mekanisk komfortkjøling. Krav til inneklima skal oppnås ved en kombinasjon av bygningsfysiske tiltak (type bygningskonstruksjon, vindusutforming, type vindusglass, utvendig solavskjerming etc.). - Byggene, inklusiv innredning og tekniske installasjoner, må utformes og tilrettelegges for kostnadseffektiv og miljøriktig drift og vedlikehold. De må også ha en renholdsvennlig utforming og tilstrekkelig plass for tilsyn og vedlikehold. - Det skal så langt det er mulig unngås konstruksjoner som forårsaker støvsamling. (Eksempelvis liggende panel, nedhengte armaturer, åpne ventilasjonskanaler, skap som ikke går til tak, åpne himlinger etc.) - Rent Tørt Bygg prinsippet legges til grunn for gjennomføring: o o I byggefase slik at støv ikke forringer innemiljøet i ferdig bygg Med tanke på renhold av ferdig bygg; god tilgang for renhold, og lav «loddenhets- og hyllefaktor» 3.7 Støy og vibrasjoner REGELVERK - (T-1442/2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - Lokale støyforskrifter UTFORDRINGER: - Byggearbeid nær annen bebyggelse - Sprengningsarbeid/boring MÅL: - Støy i anleggsperioden skal begrenses så langt det er mulig og i henhold til gjeldende lover (T1442, kapittel 4) slik at nærmiljøet berøres så lite som mulig - For utendørs støynivå er T1442, tabell 3 gjeldende. - Planlegge anleggsveier slik at belastning på nærmiljøet minimeres - Ved behov, vurdere støymålinger - Støyende tekniske installasjoner plasseres slik at nær- og innemiljøet påvirkes minst mulig Side 9 av

10 4 Referanser 1. Lørenskog kommuneplan , Del 1 Mål og handling 2. Økonomiplan Lørenskog kommune kap Lørenskog kommuneplan kap Kommunedelplan for klima og energi i Lørenskog kommune NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggsog eiendomsnæringen 6. Bygghåndbok for Lørenskog Kommune, revidert utgave februar Håndbok for Lørenskog kommune 8. Innkjøpsreglement Lørenskog kommune 9. Forslag til kommuneplan Lørenskog kommune Side 10 av

11 5 Miljøoppfølgingsplan (MOP): MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) FOR: Bårliskogen bofellesskap Prosjekteringsfase: Totalentreprise Opprettet dato: Opprettet av: Petter Nordby Tema Krav Anbefalt løsning Evt. fravik (se egen rutine for fraviksbehandling) 1 Energi 1.1 Energiklasse B. Ressursperson for energiberegninger er engasjert hos DBC AS. Følges opp videre av totalentreprenør. 1.2 Energiforsyningen skal utgjøre en minimal belastning på miljøet. 1.3 Prosjekteringen av bygget gjøres slik at energibruken minimeres med hensyn på varme/kjøling, belysning og ventilasjon. Ressursperson for energiberegninger er engasjert hos DBC AS. Følges opp videre av totalentreprenør. Det må her tilrettelegges for at energiklasse B er mulig å oppnå. 1.4 Forbruksmålere for god oppfølgning i drift. Forbruksmålere pr boenhet. I tillegg skal målere for oppvarming/kjøling etc. installeres. Dokumentasjon av vurderinger/løsning er Ansvar/ frist RIV - DBC AS RIE - DBC AS Utført dato Sign. Side 11 av

12 2 Avfallsminimering og kildesortering 2.1 Avfallsminimering skal være det gjeldende prinsippet i byggefasen og ved drift og vedlikehold av bygget. Avfallsmengden skal ikke overskride 25 kg pr kvm BRA. 2.2 Anleggsområdet utformes slik at det er enkelt å kildesortere. 2.3 Minimum 80 % av alt byggeavfall skal kildesorteres på byggeplass. 2.4 Farlig avfall skal tas hånd om på forskriftsmessig måte (inkludert mulig forurensede gravemasser), og leveres godkjent mottak. 2.5 Materialer bør velges slik at det blir minimalt med kapp og svinn i byggeperioden. 2.6 Det bør brukes materialer som gir minst mulig avfall i byggefasen (eksempelvis prefabrikkerte elementer). Krav til avfallshåndtering (inkludert farlig avfall) og avfallsplan inkludert sluttdokumentasjon innarbeides i krav til totalentreprenør. ARK legger til rette for enkel kildesortering i driftsfase. Det bør tilegnes egen plass for avfallskontainere på rigg-området. Det bør tilegnes egen plass for avfallskontainere på rigg-området, med dedikerte kontainere. Håndteres i henhold til avfallsforskriften. Byggefase: Entreprenør Tilrettelegging i Forprosjekt: ARK - Arkitektkontoret Kvadrat Tilrettelegging i forprosjekt: ARK - Arkitektkontoret Kvadrat Side 12 av

13 2.7 Bygget skal ha et avfallssystem som tilrettelegger for redusert mengde restavfall og riktig håndtering av ulike avfallstyper. Avfallssystemet må en intuitiv løsning som tillater at brukerne av bygget kan bidra med å sortere avfall. Romerike avfallsforedling IKS (ROAF) ønsker følgende avfallsbrønner for Bårliskogen: 1 stk. avfallsbrønn à 3 m3 for papir 1 stk. avfallsbrønn à 3 m3 for restavfall Tilrettelegging i forprosjekt ARK - Arkitektkontoret Kvadrat i forprosjekt 3 Produkter og materialer 3.1 Produkter og materialer skal velges med tanke på minst mulig miljøbelastning sett over hele livsløpet til byggematerialet. 3.2 Miljøsertifiserte produkter skal velges der det er egnet (Svanen, EU-blomsten, Bra Miljöval eller lign.). 3.3 Fornybare råvarer skal brukes (eksempelvis ikke tropisk trevirke). Bruk av materialer fra sårbare bestanddeler av skog, masser, stein skal unngås. Bruk av knappe ressurser skal unngås (eksempelvis kobber). Side 13 av

14 3.4 Det skal benyttes materialer og materialsammenstillinger som ikke bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima. 3.5 Stoffer som finnes på Miljødirektoratets OBS-liste er uønsket. Produkter som inneholder stoffer på «Prioritetslisten» og «Kandidatlisten» fra Miljødirektoratet skal så langt som mulig unngås. 3.6 Materialer skal ha lang levetid og kunne gjenvinnes i størst mulig grad ved at de enten kan brukes direkte i fremtidige bygg, eller inngå i en større resirkuleringsprosess. 3.7 Be om dokumentasjon for tilbydernes miljøprofil. 3.8 Produkter skal være støysvake der det egner seg. Dokumentet «RIA Premisser Eksempelvis tekniske installasjoner og hvitevarer. innomhus lydforhold» skal ivaretas. Side 14 av

15 3.9 El-produkter skal være av typen lavenergi (A, AA osv.) 4. Forurensning (utslipp til luft, vann og grunn) 4.1 Gjeldene grenseverdier for luftkvalitet utendørs skal ikke overskride Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterier gjennom byggeperioden. Det bør legges frem informasjon av tiltenkt maskinpark og prosedyrer for tomgang. 4.2 Forurensning av luft eller generering av støv som kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller ha negative konsekvenser for helse skal minimeres. Ved mistanke om høye verdier (som oftest i vinter mnd.) under byggeperioden må det gjennomføres måling, som følges opp av entreprenør. Målinger skal utføres i tilknytning til 3. part eksempelvis ved Bårliskogen barnehage eller boligene i Forsetveien. Prosedyrer og rutiner for vanning. Rengjøring. 4.3 Forbruk av drivstoff og strøm under anleggsperioden skal holdes på et lavt nivå. Entreprenør skal ha egne prosedyrer for å minimere forbruk av drivstoff og strøm under anleggsperioden. Side 15 av

16 4.4 Utslipp til grunn og vann skal unngås. Kjemisk forurensede masser skal håndteres på forskriftsmessig måte i iht. Forurensningsforskriften: kap.2 Byggegropvann skal renses før det søkes om påslipp til kommunalt rørnett. Fordrøyningsmagasin håndteres på egen tomt. Absorbenter og eventuelt andre tiltak/utstyr må være tilgjengelig for å kunne håndtere mulige utslipp av anleggsmaskiner etc. 4.5 Drikkevannskilder og grunnvann skal ikke forringes. Riveavfall og annet avfall som karakteriseres som farlig avfall skal plasseres på tett grunn for mellomlagring eller leveres direkte til godkjent mottak. Side 16 av

17 5 Landskap og natur 5.1 Tiltaket skal ikke medføre tap av biologisk mangfold Entreprenør må ta hensyn til eventuelle føringer gitt i fremtidig notat fra økolog angående rødlistede arter. 5.2 Tiltaket skal ikke bidra til innføring av svartelistede arter evt. hindre spredning av eksisterende svartelistede arter. 5.3 Lysanlegg utformes slik at det tar hensyn til nærmiljøet. All masse fra områder som er registrert med svartelistede arter skal håndteres iht. graveinstruks, utarbeidet på bakgrunn av kartlegging. Oppgravde biologisk forurensede masser skal leveres til godkjent mottak som kan dokumentere at massene blir håndtert og tildekket på en måte som hindrer ytterlige spredning. 5.4 Tiltaket gis god terrengtilpasning, både visuelt og med hensyn på håndtering av masser slik at landskapets karakter opprettholdes. 5.5 Planter som er problematiske for allergikere skal unngås. 5.6 Trær og annen verdifull vegetasjon skal søkes bevart. minimerer gravemengder. Innkjøp av beplanting må kontrolleres at ikke inneholder uheldige allergener. Side 17 av

18 6 Inneklima 6.1 Innemiljø; materialer Alle materialer som kan påvirke innemiljøet skal være lavemitterende i henhold til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK Innemiljø; lysforhold Bygningene skal som et minimum tilfredsstille kravene til dagslys iht. gjeldende lover og regler. 6.3 Innemiljø; termisk komfort Krav til inneklima skal oppnås ved en kombinasjon av bygningsfysiske tiltak (type bygningskonstruksjon, vindusutforming, type vindusglass, utvendig solavskjerming, og mekanisk kjøling etc.). 6.4 Mekanisk miljø; Byggene, inklusiv innredning og tekniske installasjoner, må utformes og tilrettelegges for kostnadseffektiv og miljøriktig drift og vedlikehold. De må også ha en renholdsvennlig utforming og tilstrekkelig plass for tilsyn og vedlikehold. Det skal så langt det er mulig unngås konstruksjoner som forårsaker støvsamling. (eksempelvis liggende panel, nedhengte armaturer, åpne ventilasjonskanaler, skap som ikke går til tak, åpne himlinger etc.) Drift: driftsansvarlig Side 18 av

19 6.5 Rent Tørt Bygg prinsippet skal legges til grunn for gjennomføring i byggefase slik at støv ikke forringer innemiljøet i ferdig bygg 7 Støy og vibrasjoner 7.1 Støy i anleggsperioden skal begrenses så langt det er mulig og være i henhold til gjeldende lover (T- 1442, kapittel 4: RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV STØY FRA BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET) slik at nærmiljøet berøres så lite som mulig. 7.2 For utendørs støynivå er T-1442, tabell 3 (angir anbefalte grenseverdier for støy over døgnet) gjeldende. 7.3 Støyende tekniske installasjoner plasseres slik at nær- og innemiljøet påvirkes minst mulig. Entreprenøren skal kunne dokumentere støyemisjon fra maskiner og utstyr. Ved mistanke om overskridende verdier skal støymålinger utføres. For perioder med natt- og helgearbeid skal berørte naboer varsles i god tid. Utkast fra ventilasjon bør plasseres med god avstand fra sensitive naboer. Side av