N O TA T. Vurdering etter naturmangfoldloven. Oppdrag Morstongveien 46 Oppdragsgiver Morenen eiendom AS Oppdragsleder Anders Johansen.

Transkript

1 N O TA T Oppdrag Morstongveien 46 Oppdragsgiver Morenen eiendom AS Til Oppdragsleder Fra Anders Johansen Vurdering etter naturmangfoldloven Dato Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F Utarbeidet av Anders Johansen Kontrollert av Rune Tøndel Godkjent av Anders Johansen Beskrivelse Vurdering i henhold til naturmangfoldloven /13 Rambøll Norge AS NO MVA

2 I nnhol d Vurdering etter naturmangfoldloven Innledning og bakgrunn Innledning Planforslaget Planstatus Naturmangfoldloven KUNNSKAPSGRUNNLAGET FØRE-VAR-PRINSIPPET ØKOSYSTEM TILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Metode Områdebeskrivelse Geologi og løsmasser Arealtype Registreringer Arter Vurdering av prinsippene i lovens krav til kunnskapsgrunnlaget føre-var-prinsippet økosystemtilnærming og samlet belastning kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Fremmede arter Massehåndtering Oppsummering og konklusjon Kilder /13

3 1. Innledning og bakgrunn 1.1 Innledning Dette er en vurdering av relevante bestemmelser i naturmangfoldloven knyttet til denne plansaken. Vurderingene er tenkt brukt i planbeskrivelsen og det videre planarbeidet. 1.2 Planforslaget Det planlegges etablering av forretningsbygg for handel for plasskrevende varer. Området er ansett som fremtidsrettet pga. tilgjengeligheten og synligheten fra E18 og det naturlige store oppland av mennesker som sokner innen en radius av ca. 20 minutters kjøring. Det forutsettes handel med plasskrevende varer i h. t. fylkesplanens definisjon. Grense for planområdet. 1.3 Planstatus I Kommunedelplan Slitu Momarken er arealet avsatt til: Næringsvirksomhet/ handel med plasskrevende varer. 3/13

4 Utsnitt av plankartet i kommunedelplanen for Slitu Momarken 2. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven ( 1) har følgende formål: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Loven gir forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer ( 4) og arter ( 5) samt en generell aktsomhetsplikt ( 6). Naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking krever at kunnskapsgrunnlaget synliggjøres. Dette gjelder både status for naturmangfold og tiltakets påvirkning (jf. nml 8 og 9) KUNNSKAPSGRUNNLAGET Alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan de planlagte tiltakene påvirker naturmangfoldet. Naturmangfoldloven 8 setter derfor krav om at det skal innhentes, og gjøres rede for, kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i det aktuelle området FØRE-VAR-PRINSIPPET Når det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt, for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING For å hindre gradvis forvitring og/eller nedbygging av områder, skal hvert utbyggingsprosjekt sees på i et helhetlig perspektiv, og det kreves at summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på naturmangfoldet vurderes i sammenheng. 4/13

5 KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene tiltaket vil påføre naturmangfoldet, dersom det ikke er urimelig i forhold til tiltakets karakter og omfang. Dette forutsetter at tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet, og er i prinsippet mindre aktuelt hvis det ikke er skade MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Det skal tas utgangspunkt i en type teknikker og driftsmetoder, og en slik lokalisering, som, ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. 3. Metode Utredningen er utført som et skrivebordsstudie basert på eksisterende informasjon. På grunn av at tomta i sin helhet allerede er nedbygget (med idrettsanlegg), ble det vurdert at det ikke er behov for en befaring i forbindelse med utredningen. Hovedkildene er naturbase, artsdatabanken, miljøstatus og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Fullstendig kildeliste er gitt til slutt i denne rapporten (Kapittel 6). er omtalt i rapporten, gjelder følgende kategorise- Der arter som er rød- eller svartelistet ring: Rødlistede arter: Rødlistevurdering av arter baserer seg på tilstanden og utviklingen til artens bestander eller leveområder. En art kan bli rødlistet hvis artens bestander eller leveområder gjennomgår en rask reduksjon, bestandene eller leveområdene er små og fragmenterte og de er i nedgang, eller hvis det finnes svært få individer av arten eller den finnes på svært få lokaliteter. RE = Regionalt utryddet CR = Kritisk truet EN = Sterkt truet VU = Sårbar NT = Nær truet Svartelistede arter: Alle arter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur, vurderes med tanke på om de utgjør en økologisk risiko for stedegne arter og/eller naturtyper. Den økologiske risikovurderinga er en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt, og det er disse to faktorene som avgjør hvilken kategori arten havner i. SE = Svært høy risiko HI = Høy risiko PH = Potensielt høy risiko LO = Lav risiko 5/13

6 4. Områdebeskrivelse 4.1 Geologi og løsmasser NGU sitt berggrunnskart tilgjengelig på internett har ikke dekning i planområdet. Området har stort sett et tykt løsmassedekke, noe som gjør at grunnforholdene har liten betydning for vegetasjonen i området. Løsmassene i området består breelvavsetninger. Breelvavsetningen er en del av en nasjonalt viktig grus/pukk-ressurs. Hele planområdet er registrert som nasjonal viktig lokalitet med grusressurser. Området er registrert som nasjonal viktig lokalitet for grusressurser (kilde: ngu.no). 6/13

7 4.2 Arealtype Planområdet er i sin helhet nedbygget med idrettsanlegg (to fotballbaner), parkeringsplass og noe trafikkareal. Planområdet sett fra Fv 708. Flybilde som viser planområdet med de to fotballbanene. 7/13

8 5. Registreringer Det er ingen registeringer i følgende baser for det aktuelle området: Kartlagte friluftsområder, utvalgte naturtyper, helhetlig kulturlandskap, naturvernområder, viktige naturtyper, arter av nasjonal forvaltningsinteresse, statlig sikrede friluftsområder og miljøregisteringer i skog og skogbruksplan. 5.1 Arter Det er registret to arter av særlig stor forvaltningsinteresse i nærheten av planområdet: Svartvier og klåved (NT). Begge disse funnene er gjort utenfor planområdet. Hentet fra artsdatabanken: «Det viktigste og primære voksestedet for klåved er sterkt flompåvirkede elveører med grovt materiale (sand, grus, stein), der arten ofte har vært eneste eller dominerende art (pionérart) i en fase før ørene eventuelt stabiliseres og gror igjen, spesielt med vierarter og gråor. ( ) Flere nyere funn er fra sekundærlokaliteter som tørr furuskog (Often 2002), grustak i Øf Trøgstad og Eidsberg 1999 og 2000, på innsjøstrand i Ak Skedsmo 1984 og Bu Lier I kjerneområdene finnes klåved av og til i grustak, veikanter og skrotemark, noe som skyldes lette, vindspredte frø. Dette er kortvarige forekomster som ikke indikerer at arten er i reell spredning.» (SE), rynkerose (SE) og kanadagull- For fremmede arter er det registrert kjempebjørnekjeks ris (SE) rett utenfor planområdet. Registreringer av arter av særlig stor forvaltningsinteresse kart.naturbase.no) samt fremmede arter. (Kilde: 8/13

9 Innenfor planområdet og i nærheten er det registrert en rekke forekomster av arter som er kategoriserte som LC (livskraftig) på norsk rødliste 2010 eller som er registret på svartelista for fremmede arter 2012: Registeringer fra norsk rødliste 2010 og svartelista for fremmede arter 2012 (Kilde: artskart.artsdatabanken.no) Mange av disse registeringene er gjort i den frivillige artsobservasjonsløsningen og er ikke validert. Det er også mange artsobservasjoner med lav nøyaktighet på geografisk presisjon. Status Norsk navn Status Årstall siste registrering Habitat HI rødhyll svarlista - høy risiko 2013 skrotemark LC bråtestarr livskraftig 2013 skrotemark LC engkvein livskraftig 2013 skrotemark LC fredløs livskraftig 2013 fuktsig på morene LC geitskjegg livskraftig 2013 fuktsig på morene LC gjetertaske livskraftig 2013 skrotemark LC glansmarikåpe livskraftig 2013 Sandholdig vegkant LC grå sølvmure livskraftig 2013 morenerygg LC gråstarr livskraftig 2013 skrotemark 9/13

10 LC karve livskraftig 2013 morenerygg LC krypsoleie livskraftig 2013 skrotemark LC lakrismjelt livskraftig 2013 skrotemark LC markjordbær livskraftig 2013 morenerygg LC rødknapp livskraftig 2013 Sandholdig grusjord LC skogsalat livskraftig 2013 skrotemark LC skogstjerne livskraftig 2013 skrotemark LC sløke livskraftig 2013 skrotemark LC stjernestarr livskraftig 2013 skrotemark LC stolpestarr livskraftig 2013 skrotemark LC stornesle livskraftig 2013 skrotemark LC strandrør livskraftig 2013 fuktsig på morene LC sølvmure livskraftig 2013 morenerygg LC takhaukeskjegg livskraftig 2013 Sandholdig grusjord LC teiebær livskraftig 2013 Sandholdig grusjord LC tyttebær livskraftig 2013 skrotemark LC vindelslirekne livskraftig 2013 Blomsterbed LC åkerforglemmegei livskraftig 2013 skrotemark LC åkerstemorsblom livskraftig 2013 skrotemark LO sørlig stormaure svartliste - lav risiko 2013 morenerygg PH hestehamp svartliste - potensiell høy risiko 2013 skrotemark PH småtorskemunn svartliste - potensiell høy risiko 2013 skrotemark SE hvitsteinkløver svartliste - svært høy risiko 2013 Skrotemark SE kjempebjørnekjeks svartliste - svært høy risiko 2013 skrotemark ballastgreinkjempe 2013 Idrettsbane kvass-starr 2013 Vegkant løvetannslekta 2013 Skrotemark Tabell 1: Registreringer fra norsk rødliste 2010 og svartelista for fremmede arter 2012 (Kilde: artskart.artsdatabanken.no) Årstall for siste registrering viser om registreringen er reell eller ikke med tanke på endringer i området siden registreringa er gjort. I og med at alle registeringene innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet er utført i 2013, har det ikke skjedd store endringer i forhold til dagens situasjon. 6. Vurdering av prinsippene i lovens 8-12 Som det fremgår av naturmangfoldlovens 7 skal det ved forvaltning av fast eiendom presenteres en vurdering av prinsippene i lovens Omfanget av denne vurderingen skal tilpasses tiltakets omfang og konsekvenser for naturmiljøet. 10/13

11 Vurdering av tiltaket iht. naturmangfoldloven skal foreligge ved behandling av plansaken og da gjerne som del av planbeskrivelsen. Lovteksten er referert i kursiv krav til kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Planområdet vurderes som godt kartlagt i forhold til biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlaget som er presentert i dette notatet anses som tilstrekkelig for å belyse planens påvirkning på naturverdier og biologisk mangfold føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Sannsynligheten for at det kan vært store verdier for biologisk mangfold i planområdet vurderes som liten, fordi området allerede i stor grad er nedbygd, og det ikke er registrert verdifulle området i umiddelbar nærhet til området. Kartlegging av rødlistearter vil vanskelig kunne bli uttømmende, men potensialet for forekomster ut over registrerte funn kan vurderes. Sannsynligheten for forekomst av truede og sårbare arter må anses som størst innenfor viktige naturtypelokaliteter, og det er ikke registrert slike innenfor planområdet. Det ansees ikke å være faglig grunnlag for å tillegge førevar prinsippet vekt i forbindelse med konsekvenser for rødlistearter og/eller viktige naturtyper Kunnskapen om tiltakets virkninger på naturmiljøet vurderes å være tilstrekkelig for å fatte beslutning i saken. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Planområdet er allerede utbygd og grenser til allerede nedbygde arealer og E6. Det vurderes at den samlede belastningen for økosystemet ikke vil forringes som følge av utbyggingen kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Hvis det viser seg at det spres svartelistede arter som følge av utbyggingen, må tiltakshaver bære kostnadene ved å reparere/utbedre dette. 11/13

12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det er registrert flere forekomster av svartelistede arter i og ved planområdet. På grunn av dette, tillegges føre-var-prinsippet større vekt med tanke på behandling av jord og eventuelle overskuddsmasser i og ved planområdet. Dette innebærer at masser, særlig sør i planområdet, må behandles som «infisert», og dermed ikke fraktes ut av området på grunn av fare for spredning av svartelistede arter. Hvis det ikke lar seg gjøre å behandle overskuddsmasser lokalt, må disse massene leveres til godkjent mottak Fremmede arter I henhold til forskrift om fremmede organismer av er det krav om aktsomhet og til virksomheter som kan medføre spredning av fremmede organismer (kap V). Forskriften har bestemmelser om Alminnelige krav til aktsomhet ( 18), Tiltaks- og varslingsplikt ( 19), Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer ( 20) og Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer ( 24): (4) Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg. En vektor i denne sammenheng er: Organisme, gjenstand, transportmiddel, løsmasser mv. som kan bære med seg organismer til steder der de ikke forekommer naturlig Massehåndtering En del masser i området må anses som potensielt infiserte. Det er viktig å være klar over at slike arter kan spre seg via både frø og planterester, og at frøbanker kan overleve i mange år i jorda før de spirer. Tre muligheter for massebehandling i området er aktuelle: 1) Massene legges i et varig deponi innenfor planområdet. Dette innebærer at massene deponeres i en dyp fylling. Hvis dette blir løsningen må det sikres at disse massene ikke kan røres på et senere tidspunkt, fordi frøbanker fra mange av de svartelistede artene kan overleve i svært mange år i bakken, for så å spire når de får forhold som tillater det. Ved lagring av massene i et slikt deponi må det også tas hensyn til 12/13

13 at avrenning i området potensielt kan vaske ut frø/planterester fra den deponerte jorda hvis de infiserte massene ikke er skilt fra over- og underliggende lag. 2) Massene leveres til destruksjon ved et godkjent mottak for infiserte maser. I dette tilfellet vil massene varmebehandles slik at frø og planterester ødelegges. Dette innebærer at massene må fraktes ut av området, og det er viktig at dette skjer på en forsvarlig måte slik at artene ikke spres i forbindelse med transporten. Dette innebærer tiltak som å dekke massene godt til under transporten og fjerne alle jordrester fra biler, gravemaskin og annet utstyr før de flyttes ut av området. 3) Massene brukes som topplag innenfor planområdet i områder som skal slås hyppig. Dette medfører at eventuelle frø og planterester ikke får mulighet til å spire/slå rot. I dette tilfellet er det viktig at det sikres gjennom reguleringsplanens bestemmelser at massene må følges opp og faktisk slås hyppig nok, og ikke fraktes ut av området på et senere tidspunkt. 7. Oppsummering og konklusjon Planforslaget antas ikke å ha vesentlige konsekvenser for viktige naturverdier i planområdet. 8. Kilder Artsdatabanken: Faktaark om klåved Finnes her: Artsdatabanken: Faktaark om svartvier Finnes her: Miljøverndepartementet (2012): Veileder for Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring Naturbase: NGU: Grus og pukk: Berggrunn: Løsmasser: 13/13