PLANPROGRAM DETALJREGULERING MED KU BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN. J. Berstad Eiendom AS. Planprogram

Transkript

1 Oppdragsgiver J. Berstad Eiendom AS Rapporttype Planprogram PLANPROGRAM DETALJREGULERING MED KU BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN FFoteo

2 BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 2 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljregulering Nøstet sjøfront Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Dato Utarbeidet av LILD Kontrollert av TSK Godkjent av OAV Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Revisjon av planprogram i etterkant av offentlig ettersyn Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

3 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 3 (25) INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn og formål med planarbeidet Forskrift om konsekvensutredning PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON Beliggenhet og avgrensning Eksisterende bebyggelse og eiendomsforhold Atkomst og trafikk Tilstøtende arealers bruk OVERORDNETE FØRINGER Statlige føringer Regionale føringer Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan sentrum Kommunedelplan Bergen indre havn Reguleringsplaner BESKRIVELSE AV NY PLAN ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Bystruktur, byform og byliv Kulturminner Trafikk og parkering Forurenset grunn og sjøbunn Energi og energiforbruk Støy Luftkvalitet Avfallshåndtering Barn og unge Konsekvenser i anleggsperioden Risiko og sårbarhet Koordinering mot reguleringsplan for Dikkedokken Tema som ikke vurderes som relevant for videre utredning ALTERNATIVSVURDERING UTREDNINGSPROGRAM Arbeidsopplegg Metodikk og organisering Forslag til konsekvensutredningsprogram Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø Ramboll

4 4 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner PROSESS OG MEDVIRKNING Planprosessen videre Gjennomføring av medvirkning og informasjon FORSLAG TIL FRAMDRIFT Figuroversikt Figur 2.1.1: Planens avgrensning Figur 2.1.2: Planområdets lokalisering i Bergen sentrum, kilde kartgrunnlag: atlas.no Figur 2.1.3: Skråfoto av planområdet. Kilde: gulesider.no Figur 2.4.1: Kollektivholdeplasser ved planområdet (kilde: Skyss.no) Figur : Planoversikt (kilde: bergenskart.no) Figur 6.1: Feltoppdeling alternativsvurdering Rambøll

5 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 5 (25) 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet Det har tidligere vært påbegynt to planprosesser knyttet til planområdet som ikke har blitt ferdigstilt. Dette hadde bakgrunn i at planområdet var ett av de aktuelle arealene for lokalisering av Media City Bergen. Bakgrunn for at det nå startes opp en ny planprosess er planene for etableringen av nye lokaler for BIT Teatergarasjen ved Sentralbadet og Media City Bergen i Lars Hilles gate som medfører at Carte Blanche og TV2 flytter ut av sine nåværende lokaler i planområdet. Som følge av dette ønsker grunneier J. Berstad Eiendom A/S å legge til rette for en videreutvikling av sine arealer på Nøstet. I etterkant av offentlig ettersyn av planprogrammet, har J. Berstad Eiendom A/S inngått samarbeidsavtale med Nøstegaten KS om planarbeid og utvikling av området. De to aktørene er som følge begge forslagsstillere for planarbeidet. Planområdet omfatter J. Berstad Eiendom A/S sine eiendommer; Nøstegaten 78, Nøstegaten 119 (stålhallen/scene Bergen) og Nøstegaten 82 (Bjørgeboden) og Nøstegatens KS sine eiendommer med samme adresse (TV2). I tillegg vil reguleringsplanen omfatte VIZRT-bygget på Nordre Nøstekai med Brannvesenets båthus, en mindre del av Kjøde sin eiendom på sydsiden av Dikkedokken og Havnevesenets bygg med antenner. Se figur for planavgrensning. Formålet med planarbeidet er å legge føringene for etablering av bolig og næring i planområdet. Hvor mye som etableres av hvert av de to hovedformålene vil fremkomme som en del av planprosessen. Videre skal planarbeidet omfatte en vurdering av mulighetene for etablering av kulturformål/tilrettelegging for kulturnæring og for etablering av forretninger/detaljvarehandel innenfor planområdet. Muligheten for etablering av barnehage vil vurderes i samråd med Bergen kommune. En viktig del av arbeidet vil være hvordan sjøfronten kan gjøres offentlig tilgjengelig og etableringen av en sjøpromenade. Det er planlagt å rive deler av eksisterende bygningsmasse innenfor planområdet, men omfanget av dette skal avklares som en del av planprosessen. Den eksisterende sjøboden, Bjørgeboden, skal videreføres. LieØyen Arkitekter har på vegne av Dikkedokken AS startet opp planarbeid for arealene nordvest for planområdet (se figur for avgrensning), og de to planområdene overlapper delvis i Nøstegaten og ved Dikkedokken. Koordinering mellom og samlede konsekvenser av de to utbyggingene vil inngå som en viktig del av konsekvensutredningen og planarbeidet. 1.2 Forskrift om konsekvensutredning Planarbeidet omfattes av Forskrift om konsekvensutredning 3 jf. 4a: Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Ansvarlig planmyndighet er Bergen kommune. Formålet med konsekvensutredning (KU) er å klargjøre virkningene av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre Ramboll

6 6 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN at disse at virkningene blir tatt i betraktning, både under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om tiltaket skal gjennomføres, eventuelt på hvilke vilkår. For alle planer som omfattes av forskriften skal det utarbeides og vedtas et planprogram som skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Temaene som utredes skal ha beslutningsrelevans. Planprogrammet er et verktøy for å styrke tidlig medvirkning og avklare viktige problemstillinger i planarbeidet. 2. PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger i bydelen Bergenhus i Bergen kommune, ved sjøen på Nøstet/Verftet. Området omfatter i hovedsak gnr. 165, bnr. 574, 575, 576, 581, 870, 871, 872 og 873 m.fl. Området avgrenses mot Dikkedokken i nord, inkluderer Nøstegaten i øst, Vestre Holbergsalmenning i sør og Nordre Nøstekai i vest. Inklusive sjøareal, utgjør planområdet ca. 26,2 daa. Planområdet ligger på en delvis utfylt flate langs sjøen. I bakkant stiger terrenget opp mot Nordnesryggen som har sitt høyeste punkt rundt kote 45. Figur Planens avgrensning Rambøll

7 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 7 (25) Figur Planområdets lokalisering i Bergen sentrum, kilde kartgrunnlag: atlas.no Figur Skråfoto av planområdet. Kilde: gulesider.no Ramboll

8 8 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN Planområdet fremstår i dag som privatisert og lite publikumsrettet. Den eksisterende bebyggelsen hindrer utsikt til sjøen fra Nøstegaten, og det er ingen naturlig gangakser gjennom området. Som følge har arealet en lite tilgjengelig sjøfront. Store deler av de ubebygde arealene benyttes til bakkeparkering. Planområdet har et uoversiktlig kjøremønster, noe som kan skape trafikkfarlige situasjoner. 2.2 Eksisterende bebyggelse og eiendomsforhold Innenfor planområdet finnes følgende bebyggelse: Nøstegaten 72-74: Nøstegaten 78: Nøstegaten 82: Nøstegaten 119: Nordre Nøstekai: Eldre rehabilitert kontorbygg som i all hovedsak er utleid til TV2. Eldre rehabilitert kontorbygg som i all hovedsak er utleid til TV2. Eldre sjøbod (Bjørgeboden) med nyere tilføyelser. Tidligere nyttet til utsalg for hestefor og utstyr. Mot vest lagerhall delvis i bruk om lager for TV2. Mot øst Bergen studio, danselokale m.m. for Carte Blanche og noen mindre aktører. Kontorbygg ferdigstilt i 2009 for TV-grafikkselskapet VIZRT Ytterst på Nøstekaien ligger naust/båthus for brannsprøyten. I tillegg disponerer Bergen og Omland havnevesen og TV2 deler av kaiarealene mot hopen med bygg og tekniske anlegg. Eiendommene innenfor planområdet disponeres av J. Berstad Eiendom AS, Nøstegaten AS og Bergen kommune. To av eiendommene til Bergen kommune, bnr. 870 og 873 er bortfestet. 2.3 Atkomst og trafikk Planområdet ligger langs Nøstegaten og har sin adkomst fra denne. Nøstegaten skifter navn til Verftsgaten ved planområdet. Begge vegene er kommunale veger med fartsgrense 30 km/t. Det er i dag tre avkjørsler innenfor planområdet, på hver side av Bjørgeboden, samt sør for TV2. Nøstegaten har en kjørebanebredde på ca. 8 m. Det er ca. 3 meter bredt fortau langs vestsiden av gaten mens fortauet mot nord er smalere, ned til 1 meter. Nøstegaten er oppgradert i nyere tid frem til Vestre Holbergsallmenning. Klostergarasjen med ca. 600 parkeringsplasser har inngang ca. 300 meter fra planområdet. Bussrute 103, servicelinje sentrum, har endestopp ved Georgenes verft og har fire avganger i ukedagene. Rute 11 har busstopp ved Fredriksberg og har avgang hvert 30 minutt i ukedagene og 1 gang i timen i helgene. Planområdet ligger ca. 15 minutter gange fra hovedkollektivtilbudet i Bergen sentrum ved Olav Kyrres gate/byparken. Rambøll

9 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 9 (25) Figur Kollektivholdeplasser ved planområdet (kilde: Skyss.no) 2.4 Tilstøtende arealers bruk Boligområdet i bakkant av planområdet består hovedsakelig av eldre tett trehusbebyggelse, med noe innslag av større bygårder i mur. Hele bebyggelsen her er regulert til spesialområde bevaring gjennom reguleringsplan Nøstet-Verftet- Klosteret. Området langs sjøen er preget av industri- og næringsbygg med forholdsvis store bygningsvolum. Nøstegaten har tradisjonelt utgjort skillet mellom næringsarealene i sjøfronten og boligområdene i bakkant. Dette skillet er i ferd med å endres ettersom hele sjøfronten er avsatt til byutviklingsområde med åpent blandingsformål. På Georgenes verft er det bygget boliger, og reguleringsplan fra 2010 for Nøstegaten har åpnet for etablering av større bygninger med boliger langs sjøfronten. Denne planen har en utnyttelsesgrad på opptil 500 % -BRA og byggehøyder på inntil 27 m. Nord for planområdet ligger tidligere industrihaller og kulturhuset USF. Nøstegaten helt frem til USF inngår som en del av kulturaksen i Bergen. Planområdet grenser mot tørrdokken Dikkedokken som inngår i tilliggende planarbeid. På andre siden av Nøstebukten ligger havneområde med Hurtigruteterminalen og godsterminalen. Ramboll

10 10 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 3. OVERORDNETE FØRINGER 3.1 Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR): RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) RPR for å styrke barn og unges interesser i planlegginga (T-4/98) 3.2 Regionale føringer Gjeldende regionale planer: Regional plan for folkehelse Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Kollektivtransporten i Bergensområdet - mål, strategiar og rutestruktur Regional plan Klimaplan for Hordaland Planer under arbeid med relevans: Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Regional kulturplan Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan sentrum Klima og energihandlingsplan Bergen kommune Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune Arkitektur og byformingspolitikk for Bergen Kommuneplanens arealdel Av kommuneplanens arealdels bestemmelser punkt 2: Forholdet mellom kommuneplanen og kommunedelplaner, kan man lese følgende: «Spesielt for kommunedelplanene Sentrum og Puddefjorden; Overstyres bare av kommuneplanens formål bane (2020) og bestemmelser om plankrav (pkt1) om parkering (pkt. 15).» Da det nå utarbeides detaljregulering for området, og formålet bane (2020) ikke ligger innenfor planområdet, kan man lese av bestemmelsen at det kun er KPA 15 parkering som skal gjelde foran bestemmelsene i kommunedelplanen. Bestemmelser i KPA som omhandler tema som ikke er omfattet i KDP skal være supplerende. Dette gjelder blant annet krav til byforming og arkitektur som følger av KPA 6. Planområdet ligger innenfor senterområde S8 i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens bestemmelser som følger sentrumsformålet, vil dermed være en sentral del av de vurderingene som gjøres i planarbeidet. Planområdet omfattes videre av følgende hensynssoner: - Krav vedrørende infrastruktur: Konsesjonsområde fjernvarme - Faresone: Gul sone luftkvalitet - Båndleggingssone: Båndlagt etter lov om kulturminner - Hensynssone bevaring: Bevaring kulturmiljø Rambøll

11 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 11 (25) Kommunedelplan sentrum Planområdet ligger innenfor kommunedelplan sentrum, vedtatt Kommunedelplanen setter de overordnede målene for arealbruk og utvikling av Bergen sentrum innenfor følgende seks deltema: A. Sentrums rolle i lokal og regional sammenheng B. Rammer og utfordringer for sentrums utvikling C. Bylandskapet D. Kulturminnemiljø E. Miljø og byrom F. Trafikksystem Det er utarbeidet 4 kart med ulike tema for kommunedelplanen, planområdets status er som følger i de fire kartene: Plankrav og Planstatus: Plankartet angir hvor det stilles plankrav, og planområdet markert med to skravurer: - Gjeldende reguleringsplan skal erstattes av ny plan (lilla farge). - Områder der det skal utarbeides ny reguleringsplan (gul skravur). Byform Bebyggelse: Plankartet angir hvilke områder som har tilleggsbestemmelser om utnyttelse og form. Grense for automatisk fredet bygrunn er angitt, ingen andre registreringer innenfor planområdet. Trehusbebyggelsen er markert som bygninger som omfattes av spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan (lilla). Fredriksberg er markert som bygninger med høy antikvarisk verdi (rødt). Ramboll

12 12 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN Byform Byrom: Angir hvilke byrom som har tilleggsbestemmelser knyttet til utforming. Nøstegaten er angitt som byrom anlagt i førindustriell tid, før 1850 (brun) Kaifronten angitt som byrom anlagt i industriell tid, etter 1850 (gul). Også her angis grense for automatisk fredet bygrunn. Arealbruk: Plankartet angir arealbruk. Området avsatt til byutviklingsområde, inkludert delområde med åpent blandingsformål. Markert som byutviklingsområde D. Planområdet omfattes som av bestemmelsenes 4.6 "overordnede bestemmelser for uregulert områder og nye planer": "I områder uten reguleringsbestemmelser og bevaringskategori, og ved utarbeiding av nye reguleringsplaner og bebyggelsesplaner gjelder følgende bestemmelser: Der maksimumshøyde ikke er angitt i delområde eller gjeldende reguleringsplan, skal den totale byggehøyde ikke overstige 27 meter over gatenivå. Ny bebyggelse bør beskrive og forsterke sentrums landskapskarakter av daldrag og høyderygger, samt sjøtilknytning. Nye bygg med viktig allmenn funksjon, bør få plassering og størrelse som markerer og harmoniserer med viktige landskapstrekk. Bebyggelsesmønsterets karakteristiske sammenhengende teppe med nært forhold til naturlandskapet, skal videreføres i alle nye prosjekt. Målestokken i de enkelte strøk må respekteres dersom ikke overordnete lanskapstrekk tilsier annet. Forholdet mellom gatebredde og fasadehøyde mot gaten skal som hovedregel ikke overstige forholdet 1:1,1. Rambøll

13 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 13 (25) Eksisterende kvartalsstruktur, dvs. byggelinjer mot gategrunn, vegger og annet areal åpent for allmenn ferdsel skal opprettholdes. Gateoverbygninger er ikke tillatt. For ny bebyggelse skal den samlede kvartalslengde ikke overskride 70 m." Planområdet inngår i byutviklingsområde D: Nordnes vestside, og det er fastsatt følgende retningslinjer for utarbeidelse av reguleringsplan for utviklingsområdet. "Det skal utarbeides forslag til opprustning av Nøstegaten med vekt på gode fotgjengerarealer og en god offentlig tilgjengelighet til kaiarealene mot vest og videre kontakt mot Georgernes verft. Formål i ny bebyggelse kan inneha en vesentlig del næring og bolig, samtidig som den bør støtte opp under området som et område for kultur, media og samtidskunst. Funksjoner inntil Nøstegaten eller offentlige kaiarealer skal i størst mulig grad inneholde publikumsattraktive funksjoner og medvirke til trygghet og opplevelse for fotgjengere. Ny bebyggelse skal på en god måte utnytte og forsterke naboskapet til den verneverdige bebyggelsen på Nøstet og Verftet. Når parkeringsanlegget på Hurtigrutekaien og Klostergarasjen er på plass, kan besøksparkering henvises til disse anleggene. Det skal legges til rette for god kontakt for fotgjengere mellom Nøstet - Nøstegaten og det øvrige byområdet." Kommunedelplan Bergen indre havn Landarealene i planområdet ligger utenfor kommunedelplanens planområde, mens sjøarealene omfattes av planen. Unntak fra dette er at det skal sikres ankringsplass for brannsprøyten på Nordre Nøstekai Reguleringsplaner Det er en rekke gjeldene, nylig vedtatte og pågående planarbeid i området. Figur med tilhørende forklaring gir en oversikt over både vedtatte og igangsatte reguleringsplaner i området. 1. BERGENHUS. GNR 165 BNR 561 M. FL. GEORGERNES VERFT 4A (PlanID ), vedtak i kraft Området er regulert til boligformål med offentlig og privat gatetun. 2. BERGENHUS. NØSTET-VESTRE NORDNES (PlanID ), vedtak i kraft Området er regulert til bolig, industri og erverv, reguleringsplanen la til rette for sanering av av trehusbebyggelsen. Planen overlappes i stor grad av nyere reguleringsplaner. 3. BERGENHUS. VERFTSGATEN, FORLENGELSE, MINDRE VESENTLIG ENDRING (PlanID ), vedtak i kraft Området reguleres for å utbedre vegtilkomsten til Georgenes verft forbi Dikkedokken, omfatter vegtrase og tilhørende anlegg. 4. BERGENHUS. DEL AV GNR 165. NØSTET-VERFTET-KLOSTERET (PlanID ), vedtak i kraft Området er regulert til spesialområde bevaring med bakgrunn i kulturhistorisk verdi. Ramboll

14 14 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 5. BERGENHUS. GNR 165 BNR 838. KVARTAL NØSTEGATEN (PlanID ), vedtak i kraft Området er regulert til bolig, forretning, kontor og allmennyttig formål. 6. BERGENHUS. GNR 165 BNR 1000 M.FL., JONSVOLLSKVARTALET (PlanID ), vedtak i kraft Området er regulert til kombinert bebyggelse og forretning/kontor. 7. BERGENHUS. GNR 164 OG 165, DOKKEN NØSTEBUKTEN (PlanID ), vedtak i kraft Området er regulert havneområde, kai, lager og kontor. 8. BERGENHUS. DOKKEN-NØSTEBUKTEN DEL 1 (PlanID ), vedtak i kraft Området regulert til terminalbygg m/kontor og lager med tilhørende havneområde og kai. 9. BERGENHUS. GNR. 164 BNR. 983 M. FL. SENTRALBADET (PlanID ), vedtak i kraft Området reguleres til forretning/næring/tjenesteyting. 10. BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 555 M. FL., DIKKEDOKKEN (PlanID ), kunngjøring av oppstart datert BERGENHUS. GNR 165 BNR 1037 M. FL. NØSTETORGET (PlanID ). Det er kunngjort oppstart av planarbeid Planarbeidet har som formål å legge til rette for nybygg til BIT Teatergarasjen. Figur Planoversikt (kilde: bergenskart.no). Grønn sirkel markerer vedtatte planer, gul sirkel markerer igangsatte planarbeider. Planområdet er markert med rødt Rambøll

15 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 15 (25) 4. BESKRIVELSE AV NY PLAN Den eksisterende bebyggelsen i planområdet er av eldre dato og har behov for omfattende oppgraderinger. Når eksisterende leieboere nå flytter ut av lokalene, anser grunneier det som et hensiktsmessig tidspunkt å vurdere området på nytt og legge til rette for fremtidig utvikling. Det er ønskelig å tilpasse seg tiden og markedet både med hensyn til bruken av arealene og hvilke formål det legges til rette for. Planområdet er sjønært og solrikt, og det anses som riktig å disponere disse arealene til bolig i kombinasjon med andre formål fremfor dagens situasjon med ren næring. Et av temaene som skal avklares som en del av prosessen er hvilke av de eksisterende byggene som skal videreføres og hvilke som skal rives for å åpne opp for etablering av nybygg. Den eksisterende bygningsmassen bidrar i stor grad til barrierevirkningen mellom trehusbebyggelsen og sjøen. Rivning av deler av denne bebyggelsen kan åpne opp for nye siktakser og gangforbindelser i området og mellom eksisterende bygg og sjøen. Den eldste, bakre del av eksisterende sjøbod, Bjørgeboden, skal videreføres. Det skal legges til rette for etablering av bolig og næring og prosessen vil avklare fordelingen av de to formålene (andel bolig og andel næring). Det legges til grunn at næringslokaler vendes mot Nøstegaten og Vestre Holbergsalmenning, mens arealene mot sjøen i størst mulig grad skal benyttes til boliger og kontorformål med tilhørende uteområder (offentlige og felles). Planarbeidet vil også omfatte en vurdering av mulighetene for tilrettelegging for kulturformål innenfor planområdet, da dette inngår i kulturaksen. Det vil her arbeides med et utvidet kulturbegrep som også omfatter tilrettelegging for kulturnæringer. Videre skal det avklares om det skal åpnes opp for forretninger/detaljvarehandel og om området kan være aktuelt for etablering av en barnehage da Bergenhus bydel har svært begrenset barnehagekapasitet. En viktig forutsetning i planarbeidet vil være tilgjengeliggjøring av sjøfronten og etablering av en offentlig sjøpromenade. Området fremstår i dag som privatisert og lite innbydende med tanke på bruk av sjøfronten. Planarbeidet vil som følge omfatte vurderinger knyttet til bruk av sjøfronten og hvordan disse arealene kan gjøres tilgjengelig for eksisterende og nye beboere, næringsaktører og byens befolkning. Åpning av området mot sjøen vil tilføre det eksisterende miljøet nye kvaliteter. En sjøpromenade gjennom planområdet vil mot nord kunne krysse Dikkedokken og dermed legge til rette for etablering av sammenhengende gangforbindelse langs sjø til Georgenes Verft og videre mot Nordnesparken/Nordnes sjøbad. En slik promenade må utvikles i samarbeid med aktørene ansvarlig for tilliggende planarbeid for å sikre helhetlige løsninger. Ramboll

16 16 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Dette kapitelet omtaler de tema som på det nåværende tidspunkt i planprosessen antas å utgjøre viktige problemstillinger og utfordringer i planarbeidet, og vil oppdateres med bakgrunn i merknader til utlegging av planprogrammet. En del av temaene som listes opp nedenfor henger nøye sammen. Det er derfor viktig å definere detaljert hva som skal utredes under de enkelte temaer slik at en unngår overlappende vurderinger. De beslutningsrelevante temaene vil inngå som en del av konsekvensutredningen mens de øvrige temaene vil vurderes og belyses som en del av den alminnelige planprosessen. En rekke tema er utredet som en del av tidligere planprosess, men disse utredningene vil oppdateres i henhold til dagens situasjon. Videre vil det gjøres utredninger knyttet til at bolig kommer inn som formål i planarbeidet, 5.1 Bystruktur, byform og byliv Nøstet/Verftet er ett av flere transformasjonsområder i Bergen sentrum. Arealene langs sjøfronten er i omforming fra industri- og lagerområder til blandede sentrumsformål. Planområdet er en del av sjøfronten i Bergen sentrum Vesentlige vurderingstema for nye tiltak er byggehøyder og utnyttelse, plassering av ny bebyggelse, utforming av byrom og bebyggelse, siktlinjer, allmenn tilgang til sjøfronten, attraktivitet på gateplan og hensyn til de bakenforliggende boligområdene. Det er en målsetning for arbeidet å redusere den eksisterende barrierevirkningen mellom Nøstegaten og sjøfronten som følger av dagens bebyggelse og arealbruk, samt å forbedre dagens siktakser. Byggehøyder har i tidligere planprosesser, og tilliggende planarbeider, vært et konfliktområde blant annet grunnet at KPA og KDP fastsetter ulike byggehøyder for området. Dette vil som følge være et svært viktig tema i planarbeidet. Planprogrammet legger til grunn at planens hovedformål, tilrettelegging for bolig og næring, er i tråd med overordnet plan. 5.2 Kulturminner Nøstegaten var etablert som gateløp/veifar allerede på 1700-tallet. Trehusbebyggelsen og den nordlige delen av planområdet har sin bebyggelsesstruktur fra denne perioden, mens strukturen langs Nøstegaten stammer fra perioden Planområdet inngår i et helhetlig område som omfatter både kulturminnemiljø og verdifulle enkeltobjekter som hver for seg og helhetlig har stor verdi. Dette omfatter: - Boligområdet på Nordnes vestside, Nøstet/Verftet/Klosteret som i sin helhet er regulert til spesialområde bevaring. Innenfor spesialområdet er det en rekke SEFRAK registrerte bygg. - Dikkedokken nord for planområdet er et viktig teknisk kulturminne. Denne inngår i tilliggende reguleringsplan hvor den er skissert regulert til spesialområde bevaring. - Nøstegaten var etablert som gateløp/veifar allerede på 1700-tallet. Nøstegaten er automatisk fredet bygrunn. - Sjøboden i Nøstegaten 82, Bjørgeboden, vurderes til å ha høy verneverdi og skal videreføres som en del av den videre prosessen. Tilbygg av nyere dato forutsettes imidlertid fjernet. Rambøll

17 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 17 (25) Hensynet til kulturminnene og automatisk fredet bygrunn og tiltakets konsekvenser for kulturminnene enkeltstående og samlet vil være et viktig tema i planarbeidet. 5.3 Trafikk og parkering Nøstegaten er eneste mulige tilkomst til området. Denne delen av vegen ender blindt ved USF/Georgenes Verft. Temaet berører kapasitet på vegnettet og avkjørsler samt trafikksikkerhet, herunder tilrettelegging for sykling og myke trafikanter. Det skal utarbeides trafikkanalyse, og arbeidet må koordineres mot tilliggende planarbeid nord for Dikkedokken for å sikre et korrekt bilde av fremtidig trafikksituasjon. Trafikkanalysen vil omfatte tilstøtende vegnett for å belyse konsekvensene av økt trafikk i Nøstegaten jf. området som helhet. Vurderinger knyttet til hvordan planområdet og Nøstegaten forholder seg til overordnet gang- og sykkelnett vil inngå i dette temaet. Parkeringsdekning og løsninger vil avhenge av tiltakets formål og omfang (antall boenheter/m2 av øvrige forhold) og skal utregnes i henhold til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Planarbeidet har som målsetning å sikre gode parkerings- og trafikkløsninger. Gang- og sykkeltrafikk skal prioriteres samt tiltak for å begrense bruk av privatbil. 5.4 Forurenset grunn og sjøbunn Det legges til rette for å utvide kaiarealene ved utfylling i sjø. Dette temaet er utredet i tidligere planprosesser for området. Tidligere utredninger oppdateres i dialog med ansvarlige myndigheter. 5.5 Energiforbruk og energiløsninger Det skal redegjøres for tiltakets energiforbruk. Det vil bli gjort egne utredninger knyttet til valg av energiløsninger for området. Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Tilkobling skal vurderes opp mot andre aktuelle energiløsninger som varmeveksling fra sjø. 5.6 Støy Alle former for støy som kan påvirke eksisterende og ny bebyggelse i og opp mot planområdet skal analyseres som en del av planarbeidet, dette omfatter primært vegtrafikk og båttrafikk. Anleggstrafikk vurderes separat. Det er tidligere utarbeidet støyanalyse, dette arbeidet oppdateres i henhold til gjeldende regelverk/dagens situasjon. 5.7 Luftkvalitet Området ligger i gul sone i forhold til luftkvalitet jf. punktene 17 og i Kommuneplanens Arealdel og det er som følge krav om utredninger knyttet til dette. 5.8 Avfallshåndtering Løsninger for avfallshåndtering skal utredes og inkorporeres i planprosessen. Det skal etableres bossnett i Nøstegaten, og i henhold til informasjon på BIRs nettsider er dette arbeidet igangsatt. I henhold til Graveklubbens nettsider skal det gjennomføres tiltak i Nøstegaten sommeren 2015 ved planområdet. Planarbeidet skal som følge omfatte en dialog med Graveklubben med målsetning om koordinerte tiltak i gaten. Ramboll

18 18 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 5.9 Barn og unge Tiltakets konsekvenser for barn og unge skal redegjøres. Planarbeidet har som målsetning å bedre tilbudet til barn og unge i nærmiljøet Konsekvenser i anleggsperioden Dette er et tema som delvis fanges opp av andre tema og delvis krever egen utredning. Dette forholdet er spesielt knyttet til trafikkavvikling i forbindelse med utbyggingen og utfylling i sjø. Etablering av rigg områder skal også vurderes. Omfanget av de anleggsmessige konsekvensene for omgivelsene klarlegges nærmere for de ulike tema som en del av konsekvensutredningen. Anleggsfasen skal så langt mulig koordineres med utbyggingen av Dikkedokken AS arealer samt tiltak som skal utføres av Graveklubben Risiko og sårbarhet ROS-analyser skal i nødvendig utstrekning inngå i all arealplanlegging. Kommuneplanen har listet opp en rekke aktuelle faktorer som utløser behov for ROS-analyse. ROS analysen skal baseres på fastsatte akseptkriterier. For dette aktuelle planområdet vil behovet for ROS-analyse være spesielt knyttet til fare for oversvømmelse i forbindelse med ekstremvært situasjoner (stormflo/springflo i kombinasjon med sterk nedbør og vind), havnivåstigning og forurensningsfare. Trafikkavvikling og -sikkerhet vil også være et tema for ROS-analysen, men dette vil i hovedsak bli utredet i eget tema (jf. 5.3) Koordinering mot reguleringsplan for Dikkedokken Lie Øyen arkitekter AS, på vegne av Dikkedokken AS, varslet oppstart av planarbeid for naboarealene til planområdet (se figur) hvor det skisseres en utbygging med ca leiligheter og ca m2 næringsareal. De to planområdene overlapper delvis mot Dikkedokken og i Nøstegaten. Figur Plangrense naboplan De to utbyggingene vil totalt sett medføre store endringer i forhold til dagens situasjon, knyttet til trafikksituasjon, tilkomst til sjø, bylandskapet, konsekvenser for naboene m.m. Rambøll ser som følge behov for at utredningene i planarbeidet og konsekvensutredningen i så stor grad som mulig vurderes i forhold til den totale utbyggingen. Rambøll

19 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 19 (25) Videre vil det være svært viktig at det holdes en tett dialog for å sikre helhetlige løsninger knyttet til bruk av sjøfronten og etablering av sjøpromenade, koordinering av byggehøyder og siktakser, bevaring av Dikkedokken, samt koordinert utbedring av Nøstegaten og anleggsfase med hensyn til trafikkavvikling. Dette arbeidet vil utgjøre en viktig del av den videre prosessen Tema som ikke vurderes som relevant for videre utredning Naturressurser Planområdet har ingen naturkvaliteter som er relevante for beslutninger i denne planen. Det eneste elementet som kunne inngå i dette temaet ville være sjøen. Sjø og tilgjengelighet til sjøfronten blir behandlet under tema bystruktur, byrom og byliv. Ramboll

20 20 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 6. ALTERNATIVSVURDERING For å vurdere konsekvensens av planforslaget er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i ulike scenarier for utviklingen av området. Konsekvensene av følgende alternativer vil utredes: Alternativ Eksisterende situasjonn/ 0-alternativ Delvis fornying Full fornying Beskrivelse av alternativet 0 alternativ er en videreføring av dagens situasjon og benyttes som sammenligningsgrunnlag Nøstegaten 119 (Carte Blanche) rives og felt A (se illustrasjon) tilrettelegges for primært bolig. Felt B videreføres med eksiterende bebyggelse, det legges til rette for ny næringsbebyggelse eller boliger mot sjø. Nøstegaten (TV2) og 119 (Carte Blanche) rives. A tilrettelegges for primært bolig. B tilrettelegges for næring mot gater og bolig mot sjø. C vil i begge alternativene vurderes med hensyn til tilknytning til sjø og alternative formål. Figur 6 Feltoppdeling alternativsvurderinger Utredningene vil belyse konsekvensene av overnevnte alternativer. Det vil i tillegg bli utført en utvidet utredning som vurderes konsekvensene av tiltaket sett i sammenheng med utbygging av planområde mot nord. Utredningene som omfatter naboprosjektet, vil være avhengig av muligheter for koordinering tilgang til tilstrekkelig informasjon fra naboprosjektet. Rambøll

21 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 21 (25) 7. UTREDNINGSPROGRAM 7.1 Arbeidsopplegg Utredningen vil gå parallelt med og integrert i planarbeidet. Forslag til reguleringsplan med bestemmelser utarbeides på bakgrunn av innledende analyser og konklusjoner fra utredningene i en samordnet prosess. Konsekvensutredningen vil bli innarbeidet som en del av planbeskrivelsen, og skal omfatte beslutningsrelevante tema. 7.2 Metodikk og organisering Følgende metodikk og organisering av konsekvensvurderingen tenkes gjennomført: - Avgrense studieområdet/influensområdet (temavis). - Klargjøre tiltakets utforming og egenskaper med fokus på løsninger, utforming og tilpasninger. - Felles oppsett for hvert tema/alternativ. - Det gjennomføres en verdivurdering. - Konsekvensenes omfang. I dette punktet foretas en kvantifisering av aktuelle konsekvenser. - Konsekvensenes betydning. Her gjøres en kvalitativ vurdering av konsekvensene. - Avbøtende tiltak. - Anleggsmessige konsekvenser. - Utelatte konsekvenser. Her angis relevante konsekvenser som er behandlet under andre temaer eller utelatt av andre grunner. Hovedkapitlene i planbeskrivelse med konsekvensutredning vil være: 1. Beskrivelse av planområdet og tilstøtende områder. 2. Beskrivelse av planforslaget. 3. Beskrivelse av konsekvenser ev. med avbøtende tiltak. 4. Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak (kvalitativt). 5. Nødvendige offentlige tiltak og tillatelser. Det vil bli benyttet temakart og andre typer illustrasjoner der dette kan klargjøre presentasjonen. Relevant grunnlagsmateriale fremlegges som vedlegg til konsekvensutredningen. 7.3 Forslag til konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet tar utgangspunkt i fagtemaene listet under "ikke-prissatte konsekvenser" i Statens vegvesens håndbok Statens vegvesens håndbok V712, disse omfatter landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Videre vil programmet omfatte en vurdering av konsekvenser for næringsliv og sysselsetting under tema samfunn. Videre vil programmet omfatte en vurdering av konsekvenser for næringsliv og sysselsetting samt utbyggingsmønster under tema samfunn. Det vil ikke gjennomføres utredninger knyttet til temaene naturressurser da dette ikke anses som relevante for konsekvensutredningen Landskapsbilde/bybilde Temaet omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Det fokuseres på konsekvenser for den eksisterende bebyggelsen og konsekvenser for bybildet sett fra sjøen. Influensområde Influensområdet omfattes av planområdet, sjøfronten fra Nøsteboden til Georgenes Verft samt den eksisterende trehusbebyggelsen. Ramboll

22 22 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN Utredningspunkter Følgende punkter skal utredes i forbindelse med dette temaet: - Sjøfrontens form - Områdets visuelle uttrykk sett fra sjøen - Plassering og utforming av ny bebyggelse i forhold til gate- og byromstruktur - Plassering og utforming av ny bebyggelse i forhold til siktlinjer og sol/skyggeforhold - Bebyggelsen utforming og funksjon mot gate/byrom Nærmiljø Temaet omhandler tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det berørte området. Hvordan svekker eller bedrer tiltaket de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i området. Utredninger knyttet til temaet skal vurderes opp mot folkehelse og de målsetningene som er satt for dette arbeidet gjennom regional plan for folkehelse. Influensområde Influensområdet omfattes av planområdet, sjøfronten fra Nøsteboden til Georgenes Verft samt eksisterende trehusbebyggelse. Utredningspunkter Følgende punkter skal utredes i forbindelse med dette temaet: - Beskrivelse av eksisterende nærmiljøfunksjoner og bruk av planområdet. - Vurderes tiltakets betydning for nærmiljø og sosiale forhold med spesielt fokus på: - Bruk av sjøareal/sjøfront - Bruk av byrom/uteoppholdsareal - Trafikk og parkering - Trafikksikkerhet gående og syklende - Støy - Barn og unges interesser - Anleggsfasen Naturmiljø Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster. Da planområdet er utbygd og asfaltert, vil temaet i hovedsak omfatte det marine miljøet. Influensområde Sjøareal i og opp til planområdet. Utredningspunkter Følgende punkter skal utredes i forbindelse med dette temaet: - Bevaring av bunnareal - Forurensning i sjøbunnen - Naturmangfold i og ved sjø (fugleliv) Kulturmiljø og kulturminner Trehusbebyggelsen på Nøstet/Verftet/Klosteret er regulert til spesialområde bevaring og omfatter en rekke SEFRAK registrerte bygg. Temaet fokuserer på tiltakets konsekvenser for det enkelte kulturminnet, det samlede kulturmiljøet samt konsekvenser for fredet bygrunn. Influensområde Influensområdet omfattes av planområdet, sjøfronten fra Nøsteboden til Georgenes Verft samt eksisterende trehusbebyggelse. Rambøll

23 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 23 (25) Utredningspunkter Følgende punkter skal utredes i forbindelse med dette temaet: - Marinarkeologiske kulturminner - Fredet bygrunn - Bebyggelse og bebyggelsesstruktur konsekvenser av nye bebyggelse for kulturmiljøet - Høyde på ny bebyggelse (barrierevirkning) - Konsekvenser for det enkelte kulturminnet og kulturmiljøet som helhet Trafikk og parkering Temaet omhandler kapasitet på vegnettet og avkjørsler samt trafikksikkerhet, herunder tilrettelegging for sykling og myke trafikanter. Konsekvensutredningen skal omfatte en vurdering av målsetningene nevnt under punkt 5.3. Influensområde Influensområdet omfatter Nøstegaten og Verftsgaten frem til Georgenes Verft. Trafikkanalyse vil omfatte tilliggende vegnett. Utredningspunkter Følgende punkter skal utredes i forbindelse med dette temaet: - Kapasitet og standard Nøstegaten opparbeidelse av gaten som miljøgate skal vurderes. - Trafikksikkerhet - Tilrettelegging for gående og syklende - Endringer i parkeringssituasjon for området som følge av opprustning av Nøstegaten - Plassering av parkeringsanlegg og innkjøring - Etablering av løsninger som fremmer redusert bruk av privatbil (dette kan omfatte lavere parkeringsdekning, fravær av gjesteparkering, Bildeleringen) - Kryssløsning Klostergarasjen/Komediebakken/Nøstegaten kapasitet og utforming - Trafikkavvikling i anleggsfasen Energiforbruk og energiløsninger Temaet omhandler vurderinger knyttet til tiltakets energiforbruk og valg av fremtidige energiløsninger. Influensområde Influensområdet er begrenset til planområdet. Utredningspunkter Følgende punkter skal utredes i forbindelse med temaet: - Kartlegging og vurdering av eksisterende energiløsninger og energiforbruk, krav til passivhus brukes som vurderingsgrunnlag - Utredning av fremtidig energiforbruk - Vurdering av tilknytning til fjernvarme jf. valg av andre energikilder Risiko- og sårbarhet Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides ROS-analyse. Akseptkriteriene fastsatt av Bergen bystyre jf. bystyresak 54/13 skal legges til grunn. Ramboll

24 24 (25) BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 8. PROSESS OG MEDVIRKNING 8.1 Planprosessen videre Planprogram: 1. Forslag til planprogram sendes på høring til offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. 2. På bakgrunn av forslaget og uttalelsene til planprogrammet, vil dette revideres og deretter fastsettes. Kommunen er ansvarlig myndighet. Detaljregulering: 1. Parallelt med høring av planprogrammet, kunngjøres oppstart av detaljregulering for det omtalte planområdet med tidsfrist for merknader og uttalelser. 2. Planforslag med konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt utredningsprogram samt merknader og uttalelser til oppstart. 3. Planforslag med konsekvensutredning sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. 4. Det foretas eventuelle revisjoner av planforslaget med bakgrunn i tilbakemelding fra offentlig ettersyn. 5. Planforslaget behandles administrativt og politisk frem til vedtak av planforslag med konsekvensutredning. 8.2 Gjennomføring av medvirkning og informasjon I forbindelse med kunngjøring av oppstart og høring av planprogram, sendes det ut varsel i form av brev til grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Merknader til planprogram og oppstart samles og kommenteres, planprogrammet revideres med bakgrunn i innkomne merknader. Merknader til planarbeidet legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan. Det vil avholdes folkemøte/nabomøte i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Rambøll vil underveis i prosessen avholde jevnlige møter med styret i Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening. Under offentlig ettersyn vil alle relevante dokumenter gjøres tilgjengelig gjennom kommunens nettsider. Spesielt berørte parter tilskrives med brev som ved oppstart av planarbeidet, med 6 uker frist for å komme med merknader. Rambøll

25 PLANPROGRAM BERGENHUS, GNR. 165, BNR. 574 MFL., NØSTEGATEN 25 (25) 9. FORSLAG TIL FRAMDRIFT Varsel om oppstart av reguleringsplanen og utlegging av planprogrammet på høring er planlagt til høsten 2014, og det skisseres følgende fremdrift i planarbeidet: 1 Oppstart av planarbeid og høring planprogram (6 ukers høringsfrist) Tidsramme Vedtatt planprogram Mai Utarbeiding av detaljplan med konsekvensutredning Oktober Første gangs behandling av planforslag og vedtak om offentlig ettersyn, 12 uker Januar Høringsperiode offentlig ettersyn, min. 6 uker Medio februar Revisjon av planforslaget etter høring April Andre gangs behandling Juli Vedtak av reguleringsplan September 2016 Ramboll