FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE BERGEN KOMMUNE BERGENHUS OG ÅRSTAD, gnr. 162 bnr.913 m.fl HAUKELAND SYKEHUS, PASIENTHOTELL, PLANID

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER I HHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET UTTALELSER OG MERKNADER FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 28

3 1. SAMMENDRAG Planområdet er deler av gnr. 162, bnr. 913 m. fl. som har adresse Jonas Lies vei 61, avgrensningen er innenfor både Bergenhus og Årstad bydel i Bergen kommune. Planforslaget fremmes for å endre reguleringsplan for Haukeland sykehus, pasienthotell R71100 slik at vegforbindelsen mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate avreguleres. Flere boligtomter foreslås regulert i samsvar med dagens situasjon i stedet for det tidligere formålet offentlige bygninger. Utnyttelsesgrad og byggehøyde er spesifisert i flere delområder enn i gjeldende plan. I nordlige del av planområdet T1 reguleres bygg innen formålet tjenesteyting i samsvar med dagens situasjon. Feltet omfatter Hunstad barnehage og Haukeland Pasienthotell. I østre del av planområdet er felt T2 (vaskeriet m.m.) tilrettelegges for utvidelser. I den sørvestre del av planområdet er felt T3, tomt 162/650, tilrettelegges for utvidelser av hotell. Side 3 av 28

4 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Bergenhus og Årstad Gårdsnavn (adresse i sentrum) Jonas Lies vei 61 Gårdsnr./bruksnr. Gnr. 162, bnr. 913 m. fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) R71100 Bergenhus/Årstad, gnr 162 bnr 391, omregulering for plannr , 70000, Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Helse Bergen v/prosjektkontoret Helse Bergen Origo Arkitektgruppe AS Offentlig tjenesteyting, trafikkområder og boligformål. 23,7 daa Støy for eksisterende bolig, ROS-analyse jernbanetunnel N N Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) N 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Området er i gjeldende reguleringsplan angitt med bl.a. formål offentlige bygninger og trafikkområder. Det er i planen regulert inn en vei som forbinder Ibsens gate med Jonas Lies gate. Denne ønskes nå avregulert. Øvrige formål ønskes opprettholdt, mens fem private tomter sørøst i planområdet reguleres til boligformål slik at planen vil samsvare med eksisterende situasjon. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planforslaget er å tilrettelegge for utvidelser av Helse Bergens virksomhet som kan komme i konflikt med regulert vei (som ikke er realisert), slik at en unngår dispensasjon(er) fra gjeldende plan. Side 4 av 28

5 4. PLANPROSESSEN Det ble avholdt oppstartsmøte med Etat for byggesak og private planer Varslingsbrev til berørte parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser ble sendt ut Oppstart ble annonsert i Bergens Tidende og på Origo Arkitektgruppe sin nettside Det kom inn 12 merknader og uttalelser til oppstartsvarselet. Det ble varslet oppstart for detaljregulering med mulighet for at gjeldende plan blir foreslått opphevet som konsekvens av planarbeidet. Etter at merknadsfristen var gått ut ble det avholdt undervegsmøte med Etat for byggesak og private planer for å avklare kommunens krav til planmateriellet. Det ble også gitt uttalelser fra Samferdselsetaten og Byantikvaren. Side 5 av 28

6 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 FYLKES(DEL)PLAN Fylkesplan for Hordaland har følgende målsetning under areal og miljømål: Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. 5.2 KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel 2010 (vedtatt ) er planområdet vist som del av blandet bebyggelses og anleggsområde rundt Haukeland. Planområdet Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Deler av planområdet er innenfor hensynssone for støy. Kommuneplanens arealdel har følgende bestemmelse om bebyggelses i støysoner: I rød støysone* tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir økning i antall boenheter tillates heller ikke. I gul støysone* kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Side 6 av 28

7 Kommuneplanens bestemmelser om parkering er per dags dato ikke vedtatt pga av innsigelse fra fylkesmannen, men de er veiledende for planarbeidet. Planområdet faller inn under bestemmelsesområdet for parkering PS Kommunedelplan for Landås bydel I kommunedelplanen for Landås, som nå i dag omfatter et område i bydelene Årstad/Fana/Bergenhus, er deler av planområdet vist som boligområde. Planområdet Figur 2: Utsnitt fra kommunedelplan for Landås, plan Målsetting Målsettingen for utvikling av Landås slik de er satt i kommunedelplanen Landås er: Målet for arbeidet har vært å kunne legge fram et plangrunnlag som kan være tjenlig for å løse problemstillinger i bydelen. De viktigste problemstillingene som trekkes fram i planrapporten er : - Skjev fordeling av boligtyper, behov for flere store leiligheter - Behov for styring av lokalisering, form og størrelse på nybygg - Behov for avklart grense for utbygging mot fjellsiden og grense for bygging i grøntområder - Trafikkproblemer: gjennomkjøring i boligområder, usikre kryss - Parkeringsproblemer: gateparkering manglende parkeringsanlegg - Ønsker om gang- og sykkelvegnett - Behov for plan fr vern av verdifulle bygninger og bygningsmiljøer - Nedlegging av nærbutikker Det er videre satt bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplanen som har påvirkning for utviklingen av planområdet: Side 7 av 28

8 Generelle bestemmelser Til kommunedelplanens hoveddokument hører følgende underdokumenter som skal legges til grunn ved all saksbehandling: 1. Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Landås bydel 2. Arkitektonisk stedsanalyse 3. Veiviser i Landås bebyggelse Disse dokumenter gjelder som retningslinjer til planen. 5.3 REGULERINGSPLAN(ER) Gjeldende reguleringsplan Planområdet er i gjeldende reguleringsplan angitt med bl a. formål offentlige bygninger og trafikkområder. Det er i planen regulert inn en veg som forbinder Ibsens gate og Jonas Lies vei. Gjeldende plan foreslås å bli opphevet som konsekvens av planarbeidet. I henhold til plan og geodata må så i tilfelle også plan (denne står oppført som avvist/utgått i planarkivet) oppheves da plan i sin tid ble tildelt to plannumre som en følge av at to eldre planer (70000 og ) ble berørt. Figur 3: Gjeldende plan med R Tilgrensende private og offentlige reguleringsplaner Planområdet grenser til følgende reguleringsplaner: - Plannummer 2000 Bergensdalens midtre del. Side 8 av 28

9 - Plannummer 7000 Årstad/Bergenhus, Midtre Årstad - Plannummer Årstad, gnr 162 bnr 379 og 640, Kronstad, Ibsens gate Plannummer Bergenhus/Årstad, Haukeland sykehus med omkringliggende gatenett. Figur 4: Kartskisse som viser eksisterene planer som blir berørt Berørt naboplan Figur 4: Utsnitt av berørt naboplan plannr Side 9 av 28

10 Deler av naboplanen ble omregulert av gjeldende plan (plannr ) for planområdet. Det er ikke beskrevet utnyttelsesgrad eller byggehøyde, berørte bygg av planforslaget er kun markert som eksisterende bygg. 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANER Gangveger til bybanen, Kronstad Nesttun Etat for plan og geodata har kartlagt gangforbindelser til bybanestoppene fra Kronstad til Nesttun med mål å redusere avstand og øke kvaliteten på disse forbindelsene. Tiltakene prioriteres i tre tiltaksgrupper ut fra hvordan de forbedrer tilbudet for gående til bybanen. De markerte gangforbindelsene innenfor planområdet tilhører tiltaksgruppe 1. Denne gruppen beskrives som anbefales finansiert og gjennomført. For akkurat dette tiltaket vil det ikke være behov for ny planavklaring for oppgradering av forbindelsen i følge rapporten Gangveger til bybanen, Kronstad-Nesttun. Figur 5: Gangveger markert som tiltaksklasse 1 innenfor planområdet Sykkelstrategi for Bergen Jonas Liesvei og Ibsens gate som grenser til planområdet er markert som forslag til bydelsruter i Sykkelstrategi for Bergen utarbeidet av Asplan Viak i samarbeid med Bergen kommune og Statens vegvesen. En utbedring av vegene for tilfredsstillende forhold for syklister i henhold til gjeldende vegnormer krever en større områderegulering for helhetlig planlegging. Side 10 av 28

11 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 BELIGGENHET VINGEN Figur 8: Oversiktskart Planområdets plassering er vist på oversiktskart i figur 8. Planområdet er ca. 31 daa. Planområdet ligger delvis innenfor området til Haukeland Universitetssykehus, og ligger sentralt i forhold til kollektivtransport og en av de viktigste tverrforbindelsene som knytter Bergen sentrum til østre deler av Bergensdalen. Like nord for planområdet er Årstad kirke og Møllendal kirkegård. Avstand fra planområdet til Kronstad ungdomsskole er ca. 300 meter, til Gimle barneskole er litt mindre enn 200 meter. Nærmeste barnehage er Hunstad barnehage som er innenfor planområdet (den er feilaktig markert på vaskeribygget i kartutsnitt fra bergenskart.no). 6.2 AVGRENSNING Planområdet i nord grenser i nord til Jonas Lies vei 72, i øst til Hunstadsvingen, i sør til Ibsens gate og mot vest til Jonas Lies vei 60 (Sentralkjøkkenet til Haukeland Side 11 av 28

12 Universitetssykehus). Planområdets avgrensning er lik avgrensningen for reguleringsplanen R71100 men omfatter arealet rundt vaskeribygget i tillegg. Planområdets avgrensning er vist på kartutsnitt i figur 9. Figur 9: Plassering og avgrensning av planområdet 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Planområdet grenser i nord til Jonas Lies vei som primært betjener lokale boligområder på Kronstadhøyden. Ved Jonas Lies vei ligger Årstad kirke og Øyeklinikken, nordvest ligger Årstad Menighetshus (?). Sør for planområdet er Ibsens gate som har status som fylkesveg, og eldre villabebyggelse. I øst grenser planområdet til Hunstadsvingen og boligområder med unntak av Telefonsentralen tegnet av Per Grieg i det sørøstre hjørnet, bygget brukes i dag av røntgeninstituttet Unilabs. Mot øst ligger Gades institutt, Sentralkjøkkenet som betjener Haukeland Universitetssykehus, samt Administrasjonsbygget og Hudbygget. 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Planområdet er grovt delt i tre delområder: eldre villabebyggelse som trapper ned mot Ibsens gate bygget i 1910-årene, Institusjonsbebyggelsen nord i planområdet bygget fra 1960-tallet fram til vår tid, og et litt mer usammenhengende område i sørvest med både bolig og servicebygg bygget fra mellomkrigstida fram til nyere tid. Side 12 av 28

13 Figur 10: Skråfoto av planområdet sett mot nord Institusjonsbebyggelsen består av Hunstad barnehage nordvest i planområdet på 1 etasje, og Haukeland Pasienthotell som er 5 etasjer med parkeringskjeller. Nordøst i planområdet ligger det et parkeringsbygg på 2 etasjer og vaskeribygg på 3 etasjer ligger rett sør for parkeringsbygget. Ingebjørg hotell på 4 etasjer ligger rett sør for Haukeland Pasienthotell. Boligbygget i Ibsens gate 118 brukes i dag til offentlig helsevirksomhet og eies av fylkeskommunen, men er leid av Helse Bergen til Boligbebyggelsen i planområdet ligger hovedsakelig på 2 etasjer pluss loft, og er omtalt i kulturminnedokumentasjonen. 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger på den sørvestre skråning av Årstadhøyden som danner en åsrygg sammen med Kronstadhøyden som skiller Bergenhus fra Årstad bydel. Årstadhøyden er en del av en kontinuerlig skråning av landskapet fra Ulriken ned mot Solheimsvannet. Fra planområdet mot sør ser man tydelig Mindemyren som er midt i dalbunnen mellom Løvstakken og Ulriken. Side 13 av 28

14 Figur 11: Foto tatt fra planområdet sørvest mot Mindemyren 6.6 SOLFORHOLD Topografien gir planområdet gode solforhold utover dagen og ettermiddagen. På vårjevndøgn kl har alle boliger innenfor planområdet solbelagt areal på sine uteområder. Institusjonsbebyggelsen som er lokalisert nord i planområdet kaster i skygge på vegareal. Figur 12: Sol- og skyggeforhold vårjevndøgn kl VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Planområdet er bebygget. Vegetasjon finnes innenfor private uteoppholdarealer. Side 14 av 28

15 6.8 GRØNNE INTERESSER Planområdet er bebygget med institusjonsbygg og boliger. Det er ingen grønne interesser i planområdet i dag og planområdet er ikke brukt av barn og unge som lekeareal annet enn innefor Hunstad barnehages eget område. Nymark idrettsanlegg ligger ca 350 meter sør fra planområdet. Møllendal gravlund ligger 150 meter nord. 6.9 KULTURMINNEVERDIER Det er ikke registrert automatiske fredete kulturminner i planområdet. Byantikvaren har utarbeidet en antikvarisk dokumentasjon for Haukeland sykehusområde, men i forbindelse med dette planforslaget ble det ønsket en dokumentasjon av det berørte boligområdet som består av eldre villabebyggelse, se vedlegg. Kulturminneverdiene i området er knyttet til den eldre villabebyggelsen som representerer den første ekspansjonen Bergen hadde mot sør like før og etter bybrannen i Selv om boligene innenfor planområdet ble bygget før bydelen ble regulert, defineres boligtomtene som en del av den homogene sonen Kronstad Gimle med hagebyinspirert boligforstad i rapporten Landås bydel - Veiviser i bebyggelsen VEI OG TRAFIKKFORHOLD Planområdet er avgrenset av Jonas Lies vei i nord, og Ibsens gate i sør. Det er store trafikkavviklingsproblemer i rushtidene. Jonas Lies vei er en lokalveg som har direkte kontakt med sykehusområdet, men som primært betjener lokale boligområder på Kronstadhøyden. Det er delvis gjennomgjøringsmuligheter i dag fra Møllendalsveien, via Klaus Hanssens veg, Edvard Griegs vei og fra Ibsens gate via Hunstadsvingen. Ibsens gate er en av de viktigste tverrforbindelsene som knytter Bergen sentrum, Nygårdstangen og E39 til østre deler av Bergensdalen. Eksisterende fortau ved Ibsens gate følger ikke dagens standard (Statens vegevesens håndbok 17), og kan føles utrygge for fotgjengere pga. stor trafikkmengde, spesielt i rushtiden. Det vises til vedlagt trafikkanalyse. Det er en gangveg fra Ibsens gate og inn til Haukeland sykehusområde, men den er lite i bruk. Under planprosessen ble det ønsket fra kommunen en studie av ulike alternativer for utbedring av Ibsens gate for gående, syklende og kollektiv trafikk. Det har blitt utarbeidet tverrsnitt av Ibsens gate med ulike muligheter etter vegnormene, det vises til vedlegg. Eiendomsgrensene til de fleste boligtomtene grenser til eksisterende veg, det er vanskelig å utbedre vegforholdene uten å ekspropriere. Side 15 av 28

16 Figur 13: Dagens situasjon ved Ibsens gate for fotgjengere 6.11 STØY Planområdets nærhet til en av de viktigste tverrforbindelsene i Bergensdalen innebærer at det blir noe støy fra trafikken. Støyforhold i reguleringsområde for Haukeland Pasienthotell mv., er kartlagt. Det vises til pkt OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Det er korte avstander til gode kollektivtilbud i planområdets nærområde. Både Danmarksplass og Haukeland Universitetssykehus er viktige knutepunkt for busslinjer i Bergen, og det er meter til nærmeste bybanestopp på Kronstad. Planområdet har god kollektivdekning VANN OG AVLØP Det ligger felles vannledning i gateløpene til Hunstadsvingen, Arnoldus reimers gate, Jonas Lies vei og Ibsens gate. Og felles avløpsledning ligger i deler av Hunstadsvingen, Arnoldus reimers gate og Ibsens gate. Det er flere brannvannsuttak både innefor planområdet og i dets nærområde ENERGI Planområdet er innenfor konsesjonsområde for fjernvarme PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Side 16 av 28

17 Planområdet har kort avstand til helsetilbud siden det er innenfor avgrensingen til Haukeland sykehusområde. Nærmeste dagligvarebutikk er ca 150 meter nordvest fra planområdet, ved Jonas Lies vei. Den ligger like ovenfor Kronstad barneskole som har kapasitet for 200 elever. Gimle ungdomsskole (kapasitet for 500 elever) og Gimle barnehage (kapasitet for 50 barn) ligger 250 meter sør for planområdet. Innenfor planområdet ligger Hunstad barnehage som drives av Helse Bergen og er en personalbarnehage med egen opptakskrets med kapasitet for 45 barn RISIKO OG SÅRBARHET Dette temaet er behandlet i kapittel PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ikke kjennskap til privatrettslige bindinger i planområdet. 7. UTREDNINGER IHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. Side 17 av 28

18 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Intensjonen med planforslaget er primært å tilrettelegge for utvidelser av Helse Bergens virksomhet som kan komme i konflikt med regulert vei (som ikke er realisert), slik at en unngår dispensasjon(er) fra gjeldende plan. Gjeldende hovedformål foreslås imidlertid i hovedsak opprettholdt, Offentlig eller privat tjenesteyting. Av mulige bygningsmessige tiltak innenfor planområdet nevnes utvidelse av vaskeri i delområde T2 og hotell i delområde T3. Fem private tomter sørøst i planområdet foreslås reguleret til boligformål i samsvar med faktisk bruk. 8.2 REGULERINGSFORMÅL Reguleringsformål total areal Bebyggelse og anlegg Frittliggende småhusbebyggelse 2300 m² Offentlig eller privat tjenesteyting m² Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 1522 m² Fortau 647 m² Annen veggrunn-grøntareal 593 m² Parkeringsanlegg 1825 m² Planområdets størrelse 23,7 daa. %BRA for hele planområdet sett under ett er 116%, da er hele planbegrensingen tatt med i beregningen. 8.3 BYGGEFORMÅL Sørvest i planområdet reguleres det for frittliggende småhusbebyggelse for å bevare eksisterende bygningsmasse. Byggehøyde og utnyttelsesgrad er i samsvar med dagens situasjon. Tjenesteyting er delt inn i delområder bl.a. for å gi mulighet for differensierte byggehøyder, med tanke tilpasning til eksisterende bebyggelse. Byggegrensene åpner for en korridor gjennom bebyggelsen i samsvar med rapporten Gangveger til bybanen, Kronstad-Nesttun Boligbebyggelsen på tomt 162/650 er tenkt erstattet med utvidelse av hotell, noe gjeldende plan også gir muligheter for. Ved at det blir hotellbebyggelse også på denne tomten blir det en mer tilgjengelig atkomst for bil. Side 18 av 28

19 8.4 LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Eksisterende uteareal vil i det vesentlige bli opprettholdt. Særskilte lekeplasser har ikke vært tema i planarbeidet. 8.5 TRAFIKKAREAL Formålet med planen har primært vært å fjerne vei fra Ibsens gate og Jonas Lies vei. Vedlagte trafikkrapport og uttalelser fra vegmyndighetene dokumenterer at det ikke er behov for veien. 8.6 STØYTILTAK Støyforhold i reguleringsområde for Haukeland Pasienthotell mv., er kartlagt i rapport utarbeidet av Sweco datert Støysonekart for situasjonen i 2025 er vist for 4 m høyde og for 1.5 m høyde (utearealer). Forholdene for rekreasjonsarealer til pasienthotellet er gode. Ny bebyggelse planlagt i sørvest har behov for vinduer med lyddata bedre enn standard. Utbedringstiltak for to av boligene i B1 bør vurderes, jfr Forurensningsloven. Det vises til rapport utarbeidet av Sweco datert AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Det er i planen ikke tatt stilling til areal til kildesortert avfall. Avfallsrutiner inngår i et samlet opplegg for Haukeland sykehus. Det foreligger ingen uttalelse fra BIR i saken. 8.8 RISIKO OG SÅRBARHET Det er her tatt inn et sammendrag av risikomatrisen. For den fullstendige risiko- og sårbarhetsanalysen vises til eget vedlegg. Hendelser Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/Tiltak Situasjon Grunnforhold og risiko for ras Ja Meget sannsynlig/per iodevis, lengre varighet 4 Flom Nei Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Mindre alvorlig/en viss fare 2 Ubetydelig 1 8 Planområdet er ikke som et utløsningsområde for skred. Ved byggetiltak over jernbanetunnelen vil det være en midlertidig risiko for ras/sprekker i tunnelen. 1 Planområdet ligger ikke nær vassdrag med flomfare. Luftforurensning Grunnforurens ning Ja Nei Meget sannsynlig/per iodevis, lengre varighet 4 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Betydelig/ kritisk 3 Mindre alvorlig/en viss fare 2 12 Planområdet er utsatt for luftforurensning. Ved at det reguleres til boligformål gjør at det er en høyere sårbarhetsgrad. 2 Det har ikke vært virksomhet som tilsier at grunnen i planområdet er spesielt forurenset. Side 19 av 28

20 Radon Ja Mindre sannsynlig/kje nner tilfeller 2 Kraftledninger Nei Lite sannsynlig/ing en tilfeller Nær lager av farlige stoffer Nei 1 Lite sannsynlig/ing en tilfeller 1 Bombemål Nei Lite sannsynlig/ing en tilfeller 1 Støy Ja Meget sannsynlig/per iodevis, lengre varighet 4 Mindre alvorlig en viss fare 2 Ubetydelig 1 Ubetydelig 1 Ubetydelig 1 Betydelig/ kritisk 3 4 Planområdet er ikke kjent som et radonutsatt område. Ved at det reguleres til boligformål har det en viss konsekvens for helse. 1 Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet 1 Det er ikke kjennskap til at det transporteres eller oppbevares farlige stoffer i virksomheter i nærheten av planområdet. 1 Planområdet ligger ikke i eller i tilknytning til spesielt utsatte bombemål 12 Planområdet grenser til støyutsatt fylkesveg. Støyberegninger viser at utendørs støynivå for to av de eksisterende boligene innenfor planområdet overstiger 70 db. Ny bebyggelse vil få behov for vinduer med høyere lyddata enn standard. Beregningene viser at mesteparten av utendørs areal i tilknytning til ny (hotell)bebyggelse har støynivå under 50 db, som vurderes som gode forhold for rekreasjonsarealer. Gjeldende reguleringsplan for planområdet har som hovedformål offentlige bygninger. Deler av planområdet foreslås nå regulert til bolig i samsvar med dagens situasjon. Boligformål har en høyere sårbarhetsgrad enn offentlige bygninger på grunn av lengre oppholdstid og større krav til uteoppholdsareal. Det er i dette konkrete planforslaget ikke aktuelt å vurdere en alternativ lokalisering av boligformål siden det er eksisterende bygningsmasse. Dessuten vil en alternativ lokalisering i sentrale deler av Bergen føre til at ROS-temaene med gul farge (tiltak vurderes) komme ganske likt ut. 8.9 ANNET Det er i forslag til reguleringsbestemmelser tatt inn rekkefølgekrav vedr varsling knyttet til jernbanetunnel som går under deler av det regulerte område. Forhold knyttet til alternative energikilder, fjernvarme mv. er ikke nærmere utredet. Side 20 av 28

21 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Gjennomføring av denne planen vil få langt færre konsekvenser i forhold til miljø enn hva en evt. realisering gjeldende plan ville få. Særlig gjelder inngripen i terreng og etablering av nye kryssløsninger for trafikk. Antall konfliktpunkter blir dermed redusert ved det nye planforslaget. 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planforslaget kommer ikke i konflikt med overordnede planer og vedtak. 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Planavgrensningen følger i hovedsak gjeldende planavgrensning, med ett unntak. Ny plangrense omfatter vaskeri og overlapper derfor i begrenset utstrekning underliggende plan ESTETIKK Det er tatt overordnet stilling til volumoppbygging, høyder og bebyggelsesmønster i planforslaget. Mer detaljert utforming må vurderes i forbindelse med byggesaksbehandling. 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOBER Ny bebyggelse påvirker ikke solforhold i vesentlig grad. Det vises til vedlagte sol- og skyggeillustrasjoner. Forslagstiller kan heller ikke se at planforslaget påvirker utsikt, innsyn og støy på en negativ måte. 9.5 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Planen innebærer ingen vesentlige endringer mht. parkeringsforhold. Evt. krav til ny parkering må avklares i forbindelse med byggemelding iht. gjeldende parkeringsnorm. 9.6 KULTURMINNER Det vises til vedlagte kulturminnerapport. Planforslaget medfører ikke behov for riving av verneverdig bebyggelse. 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Ikke relevant. 9.8 PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD Forslaget innebærer i seg selv ingen endrete behov i forhold til skolekapasitet, barnehagekapasitet. Forslaget innebærer heller ikke at eksisterende behov reduseres. 9.9 RISIKO OG SÅRBARHET Det vises til pkt INFRASTRUKTUR Når det gjelder infrastruktur er det først og fremst bortfall av mulighet for veiforbindelse som har vært utredet. Det vises til vedlagt trafikkanalyse utarbeidet av Helge Hopen desember Samlet vurderes fremtidig potensiell nytte av regulert vei ikke å være tilstrekkelig stor i forhold til kostnadene og ulempene for bomiljø/trafikksikkerhet. Trafikkanalysen indikerer at Side 21 av 28

22 fremtidig potensiell nytte er begrenset, og lavere enn kostnadene/ulempene ved å bygge veien (negativ nettonytte) til andre formål, og at dette vil være positivt for bomiljøet KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Forslaget innebærer ingen omdisponeringer i forhold til næringsinteresser JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Forslaget vil ikke utløse offentlig innløsningsplikt eller medføre ekspropriasjonstiltak for å gjennomføres. Side 22 av 28

23 10. UTTALELSER OG MERKNADER Oversikt over merknader etter varsel om oppstart med merknadsfrist Brev datert: Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser Statens Vegvesen Jernbaneverket BKK Fylkeskonservator, Hordaland fylkeskommune Bjørgvin Bispedømmeråd Fra kommunen Grønn etat Vann- og avløpsetaten Bergen Brannvesen Byantikvaren Samferdselsetaten Fra privatpersoner/bedrifter Truls og Anniken B. Tollefsen, Arnoldus Reimersgate Jan Inge og Linn Mevold Skogheim, Ibsens gate 122A Kaja Iden og Stian Gisnås, Ibsens gate 120 A Torgrunn Nesse, Ibsens gate Steinar Fedje, Ibsens gate Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser Statens vegvesen, i brev av Statens vegvesen har ikke vesentlige merknader til varselet om oppstart av planarbeid slik det går frem av tilsendt oppstartsvarsel. Uttalelsen tas til orientering. Jernbaneverket, i brev av Det går en jernbanetunnel under planområdet som det kan være knyttet restriksjoner til. I forbindelse med ROS-analyse må det redegjøres for risiko og konsekvens knyttet til utbygging i området. Det bes om at planlegger tar kontakt med Jernbaneverket i undervegs i planarbeidet for avklaringer. Møte med Jernbaneverket er avholdt Følgende forhold ble diskutert: 1. Sikringssone rundt jernbanetunnel Det tas med en sikringssone på plankartet, og et eget punkt om sikringssoner i planbestemmelsene om at all tiltak i grunnen innenfor sikringssonen skal dokumenteres at det Side 23 av 28

24 ikke får uønskede konsekvenser for jernbanetunnelen. Sikringssonen bør utgjøre et volum rundt tunnelen med 30 meters avstand fra gulv, yttervegg eller topp i tunnelløpet. 2. Rekkefølgekrav om dokumentasjon i anleggsfasen Det bør tas med et eget rekkefølgekrav om at jernbaneverket kontaktes når byggetiltaket har kommet til anleggsfasen, slik at de kan kontrollere at sprengning og lignende ikke påvirker tunnelløpet. Disse hensyn er ivaretatt i forslag til reguleringsbestemmelser. BKK, i brev av Viser til at PBL er endret når det gjelder tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, nå vedtas tilknytningsplikt i plan. Bekrefter at den forestående pasienthotell ved Haukeland sykehus kan knyttes til fjernvarmenettet. Uttalelsen tas til orientering. Fylkeskonservator ved Hordaland fylkeskommune, i brev av Hordaland fylkeskommune prioriterer samarbeid med kommunen, og vurderer oppstartsmeldinger fra private planleggere med kulturminne som eneste regionale interesse. Planens virkning på kulturminne og kulturmiljø skal dokumenteres og vurderes som et av punktene i planprogrammet ved offentlig ettersyn. Fylkeskonservatoren minner om vektlegging på gjeldende arealpolitikk og de fylkespolitiske retningslinjene, og at planforslag ikke skal være i strid med overordnet plan. Det vises til vedlagte kulturminnedokumentasjon. Uttalelsen tas ellers til orientering. Bjørgvin Bispedømmeråd, i brev av Det kan ikke sees direkte ulemper for Årstad kirke eller andre kirkelige eiendommer og Bjørgvin bispedømmeråd har derfor ingen merknader til planarbeidet. Det bes om at de får reguleringsplan tilsendt når den skal på høring. Uttalelsen tas til orientering. Fra kommunen Bergen kommune, Grønn etat, i brev av Etaten gjør oppmerksom på at dersom planen omfatter naturforekomster, skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes iht. Naturmangfoldloven. Berører tiltaket den utvalgte naturtypen hule eiker, skal det iht. til Naturmangfoldloven tas særskilt hensyn til forekomsten. Det forutsettes at det i det videre planarbeidet tas hensyn til grønnstruktur, barns interesser og krav til utendørs oppholdsarealer jfr. bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Side 24 av 28

25 Uttalelsen tas til orientering. Bergen kommune, VA-etaten, i brev av Etaten gjør oppmerksom på at i henhold til Kommuneplanen skal VA-rammeplan inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen bør i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring, også gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger, samt vise flomveger. Etaten minner om tillatt min. avstand mellom offentlige ledningsanmlegg og bygg o. l. er 2 meter, at overvannet skal håndteres lokalt ved hjelp av fordrøyning og infiltrasjon jfr. VA_norm for Bergen kommune, og at evt. Fettholdig avløpsvann skal føres inn på nettet via fettutskiller. I uttalelse til forslag til VA-rammeplan, skriver VA-etaten i brev datert : Det er foreslått å bruke eksisterende tilknytningspunkt på kommunale ledninger i Hunstadsvingen for nytt pasienthotell. VA-etaten ber om at dette blir vurdert på nytt ved detaljprosjektering fordi det er ønske om å få separert eksisterende AF-ledning i Ibsens gate. Ved en slik separering vil det være ønskelig at pasienthotellet får nytt tilknytningspunkt for overvann her. Uttalelsen tas til orientering. Ønske om separat tilknytningspunkt tas inn i reguleringsbestemmelsene. Bergen kommune, Bergen Brannvesen, i brev av Bergen Brannvesen forutsetter at byggverkene har slik utforming at rednings- og slokkemannskap har brukbar tilgjengelighet. Videre skal uttak til slokkevann være tatt med i reguleringsfasen, det vises til VA-norm Krav til uttak for slokkevann i Bergen kommune. Uttalelsen tas til orientering. Bergen kommune, Byantikvaren, i brev av Byantikvaren ber om at tiltakshaver beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn til mulige kultturminner og kulturminnemiljø i tråd med overordnete retningslinjer. Det ønskes en dokumentasjon av boligområdet som er berørt av planen. Dokumentasjonen utføres som egen rapport som legges ved planen slik at den kan inngå i Byantikvarens database og arkiv over denne typen dokumentasjon. Kulturminnedokumentasjon er utarbeidet og kvalitetssikret av Byantikvaren. Bergen kommune, Samferdselsetaten, i brev av Samferdselsetaten slutter seg til trafikkanalysen som er utarbeidet og har ingen merkander til planarbeidet. Uttalelsen tas til orientering. Side 25 av 28

26 Fra privatpersoner/bedrifter Truls og Anniken B. Tollefsen, Arnoldus Reimersgate 10, i brev av Grunneierne av gnr. 162, bnr. 651 ønsker at hele eiendommen reguleres til boligformål og ikke delt mellom boligformål og offentlige formål som i gjeldende reguleringsplan. Den delen av planområde som går inn over eiendommen gnr 162 bnr 651 egner seg ikke for boligformål pga bratt terreng. Det er heller ikke ønskelig å legge opp til evt. ny bebyggelse i umiddelbar nærhet til pasienthotellet. Jan Inge og Linn Mevold Skogheim, Ibsens gate 122A, i brev av Grunneierne av gnr. 162, bnr. 402 ønsker at eiendommen tilbakeføres som boligformål siden vegen som tidligere var regulert mellom Ibsensgate og Jonas Lies vei skal nå avreguleres. Gjeldende reguleringsplan har ført til usikkerhet som boligeier og påfølgende senking av boligverdi i området. Planforslaget innebærer at eiendommen blir regulert til boligformål. Kaja Iden og Stian Gisnås, Ibsens gate 120 A, i brev av Grunneierne av gnr. 162, bnr. 399 ønsker at eiendommen reguleres tilbake til boligformål. Ved at deres tomt har vært en del av reguleringsplanen for Haukeland sykehus har det ført til konsekvenser for muligheter for utvidelse av deres bolig, potensial for verdiøkning, fremtidsutsikter for nabolaget, osv. Planforslaget innebærer at eiendommen blir regulert til boligformål. Torgrunn Nesse, Ibsens gate 124 v/advokatfirmaet Kyrre, i brev av Det ønskes at hennes eiendom med gnr. 162, bnr. 404 reguleres som boligformål slik den faktisk brukes til i dag. I gjeldende reguleringsplan der hennes tomt er regulert til offentlige bygninger er det en betydelig ulempe ved at ethvert søknadspliktig tiltak krever dispensasjon. I tillegg medfører det mindre verdi ved et eventuelt boligsalg. Boligen har verneverdier som gir grunnlag for å opprettholde dagens bebyggelse, det er en del av en sammenhengende tidstypisk bebyggelse fra rundt 1915 langs Ibsens gate. Nesse kjøpte eiendommen i juni 2010 da det ble opplyst at eiendommen var regulert til boligformål, noe som senere viste seg å være feil. Nesse har fremmet søksmål mot megler og selger for manglende opplysninger om eiendommen, det er derfor ønske om en snarlig avklaring. Planforslaget innebærer at eiendommen blir regulert til boligformål. Steinar Fedje, Ibsens gate 122, i brev av Grunneieren av gnr. 162, bnr. ønsker at eiendommen reguleres til boligformål. Han har startet med å gjøre klar en byggesøknad for en loftsleilighet, etter å ha fått skriftlig svar fra Helse Vest om at hans eiendom ikke blir berørt av deres framtidige planer fram til Det er ønske om å starte Side 26 av 28

27 vedlikeholdsarbeid, men det er mye usikkerhet knyttet til dette så lenge han eiendom er ikke regulert til boligformål. Planforslaget innebærer at eiendommen blir regulert til boligformål. Side 27 av 28

28 11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Planforslaget innebærer liten endring i forhold til dagens situasjon. Samlet sett medfører avregulering av vegforbindelsen mindre støy og forurensning for det regulerte området. En utvidelse av hotellvirksomheten vil styrke det allmennyttige formålet ved at servicetilbudet for sykehusrelaterte funksjoner utvides. Flere eksisterende boligtomter reguleres til boligformål, noe som fører til større grad av langsiktighet for private eierere mht. ivaretagelse av boligkvalitetene. En anser at myndighetene med dette burde ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å ta stilling til fjerning av innregulert vei i gjeldende plan, som har vært hovedintensjonen med planforslaget. Side 28 av 28