MØTEREFERAT OG AKSJONSPUNKTER nr. 5 «BETALINGER MED RASKERE OPPGJØR»

Transkript

1 MØTEREFERAT OG AKSJONSPUNKTER nr. 5 «BETALINGER MED RASKERE OPPGJØR» Tidspunkt: 11.januar 2017 kl Sted: Hansteens gate 2, 0253 Oslo Deltakere: Asbjørn Enge (Eika Gruppen) Dag-Inge Flatraaker (DNB) Geir Bruflot (SpareBank 1 Banksamarbeidet) Gro Gillebo (Nordea) Gunnar Hauge (Norges Bank) John Haugen (Sparebanken Møre) Knut Sandal (Norges Bank) Tor Johan Bjerkedal (Bits - arbeidsgruppeleder) Jan Digranes (Finans Norge) I tillegg deltok Morten Krøgenes, Bits, på sak 3. Forfall: Kasper Sylvest Olsen (Danske Bank) Sekretariat: Stian Burvald (Bits) Marina Eriksen (Bits - referent) Bjørn Bakke (Norges Bank) Sakstittel Innhold Aksjon 0 Dagsorden Forslag til dagsorden utsendt i møteinnkallingen ble godkjent. N/A 1 Referat forrige møte Utkast til referat fra møte fredag 16.desember 2016 ble utsendt mottok etter dette innspill til referatet fra representanter i Norges Bank og representant Bruflot. Innspillene ble innarbeidet i nytt utkast (utkast 2) som ble sendt til medlemmene sammen med innkallingen. I møtet ble endringene i referatutkastet gjennomgått. Bruflot ga i møtet supplerende informasjon om undersøkelsen gjennomført i regi av Sparebank1. Arbeidsgruppen ba om sidenummerering i referatene. 2 Oppsummering fra Styringsgruppemøte Konklusjon: Referat fra møte nr 4 den 16. desember 2016 godkjennes i tråd nytt utkast vedlagt innkallingen. Godkjent referat påføres sidetall, sendes til gruppens medlemmer og legges ut på Jan Digranes ga en kort redegjørelse om hovedpunkter fra møte i styringsgruppen den 19.desember

2 De 3 viktigste budskap fra styringsgruppen var: 1) alle banker må delta i løsningen 2) jo før en løsning kommer på plass, jo bedre er det 3) det er bedre å etablere en 80 % løsning raskt enn å vente med etablering til en 100 % løsning foreligger. Styringsgruppen var klar på at eventuelle problemstillinger/uenighet som ikke fant sin løsning i arbeidsgruppen raskt må eskaleres til styringsgruppen. Møter i styringsgruppen er fastsatt til 3. mars og 7. april (overlevering av arbeidsgruppens rapport). Arbeidsgruppens medlem Flatraaker viste til at det på forrige møte i arbeidsgruppen kom frem antydninger om at sentralbankens trykk for å få etablert realtidsløsninger muligens ikke hadde kommet så klart til utrykk om alle banker hadde realtidstilbud til sine kunder basert på eksisterende StraksFOI. Han viste til at planen nå er at bankene vil ta i bruk StraksFOI og realtidsbetaling første halvår 2017 og reiste spørsmål mht hva man ifht BRO legger i at «jo før en løsning kommer på plass, jo bedre er det». Han reiste spørsmål om det her også bør vektlegges at StraksFOI en faktisk nå tas i bruk og gir kundene tilgang til realtidsbetalinger samt at det tas noe hensyn til at bankene i gjennomføringen av BRO må planlegge og innfase dette også IT-messig. Arbeidsgruppens leder ga utrykk for at det vil kunne være naturlig å gi Straksløsningen en omtale i rapporten, men denne løsningen er ikke et svar på oppdragsgivers bestilling. Likefult bør det vurderes i arbeidsgruppen om elementer fra dagens Straksløsning med fordel vil kunne gjenbrukes i en BRO-løsning. Dette vil muligens i første rekke kunne være en aktuell problemstilling for de tekniske elementene i utvekslingen av BRO-transaksjoner, samt tekniske forhold på kontonivå i bankene. Et grunnlag for å vurdere dette nærmere vil kunne foreligge når rapporter fra ad hoc-gruppene foreligger. Konklusjon: Arbeidsgruppen tok redegjørelsen fra styringsgruppemøte til etterretning. Digranes sine foiler med orientering fra styringsgruppemøtet sendes ut til medlemmer. Møtet 6. april opprettholdes. Arbeidsgruppens medlemmer noterte seg 7. april som en mulig møtedato i tillegg. Arbeidsgruppen tok synspunktene om forholdet mellom Straks og BRO til foreløpig orientering. Alle 2

3 3 Status ad hoc grupper Det ble innledningsvis informert om at Rune Hagen, Bits, vil være leder for hoc-gruppe 2 «Kommunikasjon og sikkerhet» og at Ståle Fjøsne, DNB, også vil delta i gruppen. Oppstartsmøte i denne gruppen er 13. januar A) Leder for ad hoc-gruppe 3 «Meldingsformater», Morten Krøgenes, Bits, informert om gjennomført oppstartsmøte og spissing av oppgaver i tråd med mandatet. En workshop er planlagt gjennomført i uke 3 der SEPA (Inst Scheme) og den danske løsningen skal gjennomgås. Det er også planlagt noen Skype-møter. Arbeidsgruppen ga gode tilbakemeldinger på arbeid i ad hoc-gruppen. B) Leder for ad hoc-gruppe 1 «Likviditet og nivå 2», Asbjørn Enge, informerte om gjennomført oppstartsmøte i uke 1. Gruppen har etablert felles forståelse av mandatet og oppgavene for gruppen. Gruppen har så langt basert seg på en «HUB»-modell basert på avsatt sentralbanklikviditet i dagens NBO. Gruppen har i utgangspunktet ikke vurdert den danske modellen (Straksclearingen) som bedre enn den svenske (BiR). Fokus fremover vil være egenskaper knyttet til ulike funksjonelle modeller for avsetning av likviditet. Neste møte i gruppen er i uke 3. Ad hoc-gruppens medlem Hauge, som også er medlem i arbeidsgruppen, pekte på at ad hoc-gruppen kunne ha nytte av noe klarere føringer/beskrivelser fra arbeidsgruppen til ad hoc-gruppen. Han ga også utrykk for at mandatet synes noe mangelfullt i beskrivelse av nivå 2 bank dimensjonen. Arbeidsgruppen ga innspill til arbeidet i gruppe 1: Flatraaker kommenterte forskjellen på nivå 2 bankers oppgjør i privat oppgjørsbank (basert på kredittlinje) og oppgjør på nivå 1 på grunnlag av stilte sikkerheter overfor sentralbanken. På samme måte som oppgjørssystemet sikrer at banker på nivå 1 ikke kan gå utover sine stilte sikkerheter overfor Norges Bank har vi dagens NICS Netto innført CAP-system som skal sikre det samme mht nivå-2 banker, dvs at disse i oppgjøret ikke skal gå utover de stilte linjer de har fra sin oppgjørsbank på nivå 1. Han var også opptatt av at nivå 1 kontra nivå 2 vil kunne ha ulik betydning for bankens oppmerksomhet på likviditetsstyring og løpende oppfølging, noe som ikke minst aktualiseres når man i økende grad går over til realtidsbetalinger (gjelder både ifht likviditetsmessig oppfølging samt ifht oppgjørsrisiko i situasjoner med fare for offentlig administrasjon) 3

4 Arbeidsgruppen ga utrykk for at en bank som er nivå 2 bank i NICS Netto bør kunne bli nivå 1 bank i BRO. Bjerkedal pekte på forhold som kan gjøre det lite ønskelig å benytte en og samme CAP for en nivå 2 banks deltagelse både i NICS Netto og i BRO. Han viste spesielt til at handlingsreglene ved overskridelse av CAP i NICS Netto kunne være problematiske for håndtering av BRO-betalinger. Konklusjon: Arbeidsgruppen tok redegjørelsen om status i arbeidet i ad hoc-gruppene til orientering. Asbjørn Enge 4 Eventuelle AML (Anti Money Laundering) utfordringer Arbeidsgruppen ba om at innspillene knyttet til innhold i områder dekket av ad hoc-gruppe 1 ble tatt med tilbake til denne ad hoc-gruppen. Problemstilling om hvorvidt AML utfordringer bør inngå som en del av arbeidsgruppens rapport ble diskutert. Flatraaker mente at AML ikke må være til hinder eller forsinke etableringen av BRO, men var tilhenger av problemstillinger gis en overordnet/kort vurdering i rapporten slik at de løsninger som foreslås for BRO ikke blir til hinder for at man senere kan adressere også AMLutfordringer. Det er uansett bankenes eget ansvar å håndtere dette, men infrastrukturen må ikke hindre at dette senere kan løses på en mer effektiv måte. Han viste i denne sammenheng til at spørsmålet om realtidsbetalinger og AML er en problemstilling som drøftes i flere land og i sammenheng med «Instant Payments» i SEPA. Bruflot støttet dette og pekte på at også banker i Norge ser at realtidsbetalinger og AML (og anti terrorfinansiering) kan være utfordrende. Han understrekte likevel at oppfølingen av AML må skje i den enkelte bank og at BRO-løsningen som sådan neppe kunne spille en aktiv rolle i så måte. Bruflot var imidlertid mer åpen for å drøfte om BRO-løsningen bør kunne spille en rolle i relasjon til å forhindre svindel. Bjerkedal viste til det tidligere arbeidet i næringen knyttet til «muldyrkonti». Prinsipielt er problemstillingen den samme med Straksbetalinger og fremtidige betalinger basert på BRO. AML og svindel var ikke en «brems» for etableringen av StraksFOI og bør slikt sett neppe utgjøre et stort tema for BRO-prosjektet. Enge delte holdningen om ikke å legge stor vekt på AML og svindel i anbefalinger om BRO som en felles infrastrukturløsning. Han så det som lite ønskelig at arbeidsgruppen selv pålegger seg større oppgaver enn det som følger av mandatet. Digranes støtet Enges synspunkt og pekte på at arbeidsgruppen skal levere på tid. Det må kunne være 4

5 tilstrekkelig at temaet er belyst i rapporten uten at en går inn i en drøftelse av mulige løsninger. Bankene må uansett oppfylle de myndighetskrav som gjelder her. Hauge påpekte at alle funksjoner som er relevante i en helhetlig løsning for straksbetalinger, som AML, terrorfinansiering, felles aliasregister, feilhåndtering mv bør omtales i rapporten og begrunnes dersom funksjonen ikke skal inkluderes i løsningen. Hauge stilte også spørsmål om dette systemet etter betalingssystemloven er et betalingssystem, et interbanksystem eller begge deler. 5 Hva ønsker vi å høre fra UK - presentasjon Flatraaker sa seg villig til å be AML-spesialister i egen bank om å vurdere spesielle problemstillinger knyttet til realtidsbetalinger slikt at et kort notat kan fremlegges for arbeidsgruppen for vurdering om beskrivelse i rapporten. Bjerkedal vil ta kontakt med FinansCERT for å forhøre seg om det kan være hensiktsmessig med relasjon mellom FinansCERT som «brannkorps» og BRO-løsningen. Med utgangspunkt i denne diskusjonen om AML, som definitivt ligger i det ytre for anbefalinger knyttet til BRO, var det i arbeidsgruppen enighet om at en i arbeidet fremover bør vektlegge sentrale formål. I lov om betalingssystemer m.v. fremstår følgende som sentralt: Effektivitet Rasjonalitet og samordning (interoperabilitet) Finansiell stabilitet (interbanksystemer) Konklusjon: Arbeidsgruppen skal ikke selv gå inn i drøftelser knyttet til AML, terrorfinansiering og svindel, men det bør avsjekkes at BRO ikke blir til hinder for gode AML-løsninger i bankene fremover. Arbeidsgruppen var tilfreds med at: Flatraaker får et kort AML-notat produsert av ressurser i DNB som grunnlag for å nevne mulige utfordringer i rapporten, og At Bjerkedal kontakter FinansCERT for å forhøre seg om FinansCERT ser det som nyttig med en relasjon til BRO-betalinger. Flatraaker har vært i kontakt med representant for Faster Payments Service (FPS) i UK. Arbeidsgruppens medlemmer fikk sammen med innkallingen et foilsett fra representanten fra FPS og var invitert til å gi innspill på hvilke elementer som UK-presentasjonen bør legge vekt på. Følgende innspill ble gitt fra arbeidsgruppens medlemmer: Hvordan deres løsning blir endret i fremtiden? - Vurdering av endringer i markedet for Faster Payments fremover D-I Flatraaker T J Bjerkedal 5

6 - Utvikling i brukerbehov - Planlagte endringer i FPS, som følge av ovennevnte samt implementering av ISO Forhold mellom direkte- og indirekte deltakelse? o Bakgrunnen for at indirekte deltagere ikke kan tilby reelle Faster Payments Hvordan fungerer oppgjørsmekanismen? o Funksjonelt Nærmere forklaring ønskes for: o «Standing orders» o «Payment volums» Flere medlemmer i Arbeidsgruppen mente at representanter fra ad hoc-grupper bør inviteres til å delta under presentasjonen om FPS. Konklusjon: opplyser representanten fra FPS om temaene som arbeidsgruppen særlig ønsker belyst i presentasjonen. 6 Rapporten Oppdatert skisse til rapport med utfylt tekst på enkelte avsnitt ble distribuert til arbeidsgruppens deltakere sammen med innkallingen. Arbeidsgruppens medlemmer ga utrykk for at den konkrete teksten gjennomgående var god og trakk frem riktige elementer. Kommentarer fra arbeidsgruppen var vesentlig av supplerende karakter. Arbeidsgruppen ga følgende innspill: Punkt 3 «Formålet med prosjektet» flyttes frem til nytt punkt 2. Punkt 2 (nytt punkt 3) «Innledning» o opplyste at gulmerket tekst vil fylles ut av Bjørn Bakke. o Nettingeffekten for nettoavregninger og dermed spart likviditetsbehov bør beskrives. Punkt 4 «Brukerbehov»: o Pkt. 4.1: Brukerbehov fra bedriftskundesiden bør tre klarere frem og da særlig knyttet til betalingsinformasjon (adviseringsinformasjon, strukturert informasjon). Det vil også kunne være på sin plass å problematisere litt om de utfordringer større betalingsmottakere og ERP-leverandører vil kunne stå overfor i håndtering av løpende informasjon i realtid samtidig som informasjon også gjøres tilgjengelig i batch-løpet. o Pkt. 4.2: Problemstillingen om samfunnets forventninger til 24/7 bør tre klarere frem. Det bør 6

7 kunne trekkes frem at banknæringen på dette området har et «etterslep» sammenlignet med andre næringer og spesielt de næringer som tilbyr digitale tjenester. Punkt 5: o Pkt. 5.2: Arbeidsgruppens medlemmer fra bank vil gi sekretariatet informasjon om egen institusjons cut-off tider for kunder for å få transaksjoner inn i neste NICS Netto og hvilken informasjon kunder er gitt om dette når konti er oppdatert med disponibelt (kursiv) etter mottak av konteringsdata fra hver NICS Netto o Sandal ga uttrykk for at rapporten bør skissere tenkelige oppgjørsmodeller (bruttooppgjør, ulike varianter av nettoppgjør med dekningskontroll i forkant osv) og gå gjennom argumentasjonen for hvorfor noen modeller er mer attraktive enn andre. Veivalgene må begrunnes. o Pkt. 5.3: Det bør vurderes hvor mye «konkret» innhold punktet skal kunne ha uten at det får karakter av anbefalinger til løsning. Må derfor sees i sammenheng med punkt 7 «Anbefalt funksjonell løsning». Punkt 6: o Punkt 6.1 «Dansk løsning» generelt. Sandal tilbød seg å kontakte kolleger i Nationalbanken for en kvalitetssjekk av punktets innhold. o Pkt. 6.1 «Forretningsmodell»: Markert med gult og avventer opplysninger fra Danmark (Kasper Olsen kan sikkert være behjelpelig). o Pkt. 6.2 «Svensk løsning»: mangler en del informasjon for å utfylle dette punktet og ønsker bistand fra arbeidsgruppens medlemmer til dette. Generelt til Rapporten: o Rammebetingelser, krav, samfunnets målsetninger slik disse fremkommer i lovgivning bør kunne tas inn på en måte som bidrar til å «sette scenen» o Avklaringer fra ad hoc grupper ønskes å bli tatt opp i avklaringer i Arbeidsgruppen o Arbeidsgruppen løser utfordringer til ad hoc gruppene (arbeidsoppgaver, målsetninger ol) Konklusjon: oppdaterer rapporten i henhold til kommentarer gitt i møtet. Arbeidsgruppens representanter fra bank gir sekretariatet opplysninger som nevnt ovenfor i tilknytning til punkt 5.2. Alle fra bank 7

8 7 Forventninger til neste møte ( ) Eventuelt Arbeidsgruppen ser frem til presentasjonen om Faster Payment Service Medlemmer ble informert om timeplan for nærmeste måned. Arbeidsgruppen var innforstått med at produksjonen fra sekretariatets side vil bli begrenset frem til neste møte. Arbeidsgruppen var opptatt av at spørsmål om avklaringer og føringer til ad hoc-grupper bør tas raskt slik at arbeidet i disse gruppene ikke forsinkes. Status og spørsmål fra ad hocgruppene må derfor inngå i neste møte. koordinerer dette med ad hoc gruppene. 8