Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykkelhovedplan for Fredrikstad"

Transkript

1 Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune Januar 2009

2 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan for Fredrikstad. Statens vegvesen har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) fått ansvar for å være pådriver i arbeidet med økt satsning på sykkel. Et av leddene i dette arbeidet er å få laget planer for hovedsykkelvegnettet i halvparten av alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Statens vegvesen Region Øst har med bakgrunn i dette ønsket, og vært med på, å utarbeide et forslag til sykkelhovedplan for Fredrikstad. Vegvesenet ønsker å bruke erfaringene fra dette samarbeidet til å utvikle en smart arbeidsmetodikk for slike planer. I tillegg til å lokalisere sykkelruter har det vært viktig å kostnadsberegne tiltakene og prioritere mellom de foreslåtte rutene. Arbeidet med klargjøringen av hva som tilhører statlig og kommunalt ansvarsområde er ennå ikke fullt ut ferdig, men vil bli arbeidet videre med. Planen setter også fokus på sykkelparkering, skilting og drift og vedlikehold. Dette er tema som det gjenstår en del arbeid knyttet til. Det har ikke vært prioritert i denne omgang, da vi nå først og fremst har hatt fokus på hovedsykkelnettet. Moss, januar 2009 Fredrikstad, januar 2009 Lars Erik Hauer Distriktsvegsjef Østfold distrikt Tor Anders Olsen Plan- og Miljøsjef

3 3 Forord s 2 Innhold s 3 Bakgrunn s 4 Planens forankring s 4 Det planen viser s 4 Hva er et hovedsykkelvegnett? s 4 Målet med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad s 5 Målgrupper s 5 Dagens sykkelbruk i Fredrikstad s 6 Mål for fremtidig sykkelbruk s 7 Nasjonale mål s 7 Regionale mål s 7 Lokale mål s 7 Konklusjon s 8 Forslag til hovedsykkelvegnett i Fredrikstad s 8 Prinsippene i hovedsykkelvegnettet s 8 Prinsipper for utforming i bysentrum s 8 Prinsipper for utforming utenfor bysentrum s 9 Ansvarsfordeling s 9 Fordeling mellom anleggstyper s 10 Status hovedsykkelvegnett i Fredrikstad s 10 Behov for tiltak s 11 Sykkelparkering s 12 Skilting s 13 Generelt s 13 Sykkelruteskilt s 13 Opplysningsskilt s 14 Andre aktuelle skilt s 14 Skilting i Fredrikstad s 14 Drift og vedlikehold s 15 Kostnader s 15 Prioritering s 16 Ruter med størst potensial s 16 Ruter som avlaster kritiske veglenker s 18 Ruter som i stor grad er tilfredsstillende s 20 Oppsummering av prioritering s 20 Oppfølgende arbeid s 21 Vedlegg Hovedsykkelvegnett, kart Rutevis tiltaksrapport for sykkeltrafikk i Fredrikstad Kart som viser hvordan rutene er planlagt utformet og hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå ønsket standard

4 4 1 Bakgrunn 1.1 Planens forankring Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Fredrikstad kommune og Statens vegvesen region øst. Målet med planen er at vi gjennom den skal få vedtatt et klart definert hovedsykkelvegnett, avklare hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende standard samt få vedtatt en prioriteringsrekkefølge. Planen er en temaplan, bestilt av Fredrikstad kommunestyre. At det er en temaplan innebærer at den er veiledende og ikke har noen juridisk binding. Det tas sikte på at planen legges ut på høring våren 2009, og vedtas høsten Foruten å være plan for hovedsykkelvegnettet skal planen; være et innspill fra SVV region øst til NTP- prosessen. være et ledd i kommunens interne sykkelplanlegging og forberedelser til senere formelle planer. danne grunnlag for en mal for hovedsykkelvegplaner i regionens andre byer og tettsteder. Statens vegvesen vil bruke kostnadsbergninger fra denne planen til å synliggjøre behovet for investeringer i sykkeltiltak i regionen. Med denne konkrete planen vil Fredrikstad ha et godt grunnlag for å lage detaljerte planer. 1.2 Det planen viser Planen viser lokalisering, prinsipputforming, omfang og kostnader knyttet til et fullt utbygd og tilrettelagt hovedsykkelvegnett i Fredrikstad kommune. Videre inneholder planen et forslag til prioritering av ruter. Planen setter også fokus på sykkelparkering, skilting og drift og vedlikehold. Dette er tema som det gjenstår en del arbeid knyttet til. Det har ikke vært prioritert i denne omgang, da det i denne sammenheng har vært fokus på hovedsykkelnettet. Dette er ingen uforanderlig plan. Etter hvert som ny kunnskap og erfaringer knyttet til sykkelvegutforming øker, vil planen måtte revideres. Dokumentet Rutevis tiltaksrapport for sykkeltrafikk i Fredrikstad er et viktig grunnlagsdokument for sykkelhovedplanen. I det dokumentet er de ulike rutene beskrevet både mht beliggenhet, funksjon, karakteristikk, status og tiltaksbehov. 1.3 Hva er et hovedsykkelvegnett? Denne planen omhandler ene og alene det som er definert som hovedsykkelvegnettet. Hovedsykkelvegnett defineres følgende: Hovedvegnettet binder bydeler sammen med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige målområder som: arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler, rekreasjonsområder og fergeleier for byfergen. Lokalsykkelvegnettet har følgende definisjon:

5 5 Lokalvegnettet er forbindelser innenfor og mellom boligområder. Det gir forbindelser til hovedvegnettet for sykkel, busstopp, skoler, nærbutikker og fritidsaktiviteter. 1.4 Målet med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad Målet med et godt utbygd og tilrettelagt hovedsykkelvegnett i Fredrikstad kommune er å: Tilby innbyggerne, og i særdeleshet arbeidsreisende, et attraktivt sykkelvegnett i en radius på minimum 5 kilometer fra sentrum, slik at flere velger sykkel fremfor bil. Utnytte kommunens naturgitte forutsetninger for sykling på en bedre måte. Redusere antallet sykkelulykker gjennom et logisk, lettfattelig og godt vedlikeholdt sykkelvegnett. Stimulere til økt helse og trivsel blant innbyggerne. Bidra til et bedre nærmiljø ved at utslipp av miljøgasser og støybelastning reduseres. Bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser fra biltrafikken, og dermed bidra til at målene i kommunens klima- og energiplan nås. 1.5 Målgrupper I følge en reisevaneundersøkelse gjennomført i 2006 har Fredrikstad og Sarpsborg en høy bilreiseandel (76 %) og lav andel gående, syklende og kollektivreisende, (hhv. 13 %, 5 % og 4 %). Mange av reisene er korte reiser. I flg. Reisevaneundersøkelsen er 24 % av alle bilreiser i Fredrikstad og Sarpsborg under 2 kilometer, mens 55% av alle bilreiser er under 5 km. Potensialet for å øke sykkelandelen er stort i Fredrikstad. I denne omgang settes det fokus på arbeidsreiser og transportsyklisten, med korte turer på opptil 3-5 kilometer. Det gjenspeiles først og fremst i prioriteringen av tiltak. At fokus rettes mot arbeidsreiser begrunnes med følgende: Transportutfordringene Fredrikstad står overfor er store, med stadig økende framkommelighetsproblemer i rushtiden samt at rushtiden øker i tid. Dersom en klarer å begrense veksten i biltrafikken, vil behovet for store investeringstiltak kunne reduseres noe. I alle fall vil de store anleggene som må bygges få økt levetid. Dvs at behovet for ytterligere økt vegkapasitet om noen år vil reduseres. Økte negative konsekvenser knyttet til miljø og trafikksikkerhet som følge av økt trafikk generelt og rushtrafikk spesielt. Potensialet knyttet til arbeidsreiser både mht omfang og form. 80 % av dagens arbeidsreiser er bilreiser. Av disse er det igjen 88 % som kjører alene i bilen. Hvis en ser på hvor mange som både bor og jobber innenfor kommunegrensen er det i dag ca personer. Av disse har ca mindre enn 5 kilometer avstand mellom bosted og arbeidssted. Det betyr at 60 % av de som bor og jobber innenfor Fredrikstads kommunegrenser har akseptabel sykkelavstand mellom bosted og arbeidssted. Arbeidsreiser blir ofte kombinert med andre ærend, som dagligvareinnkjøp og henting/bringing av barn. Dette gjøres imidlertid sjeldnere enn antatt. I følge reisevaneundersøkelsen blir mellom 61 % og 82 % av alle arbeidsreiser med bil ikke kombinert med andre gjøremål. (61 % fra jobb og 82 % til jobb). Det er

6 6 disse reisene som enklest kan erstattes med sykkel og gange. Overført til Fredrikstad betyr det at det her er et potensial på mellom 7000 til 9500 daglige arbeidsreiser på sykkel. I og med at potensialet er stort, vil trolig nytteeffekten av å satse på denne transportgruppen være stor. Et annet viktig aspekt ved å satse på arbeidsreiser er den positive helseeffekten dette vil ha for denne store delen av befolkningen. At man har fokus på arbeidsreiser innebærer ikke at øvrige type reiser, som fritidsreiser og skolereiser, ikke anses som viktige mht sykkel. Et godt utbygd hovedsykkelvegnett vil imidlertid også tjene denne type reiser. Gjennom trafikksikkerhetsarbeidet har det i lengre tid vært fokusert på bla skolevei og skolereiser. 2 Dagens sykkelbruk i Fredrikstad I følge en reisevaneundersøkelse gjennomført høsten 2006 i Sarpsborg og Fredrikstad utgjør sykkelandelen 5 % av alle reiser og 10 % av arbeidsreisene. I 1993 og i 2005 ble det gjennomført en registrering av antall syklende og gående på sentrale steder i Fredrikstad. Tabellene under viser at antallet gående har økt med 240 % siden i 1993, mens sykkeltrafikken er uendret på disse tolv årene. ÅDT Gange i Fredrikstad ÅDT 4000 Sykling i Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad uten Vesterelva Fredrikstad Fredrikstad uten Vesterelva Siden 1993 har det blitt bygget to gang- sykkelvegbruer i Fredrikstad, en over Vesterelva og en over Seutelva. Gangtrafikken over Vesterelva har økt med ca 500 % på disse 12 årene. Mange av de gående parkerer på Kråkerøy og går over brua til sentrum. På tidspunktet tellingene ble gjennomført var det gratis parkering på Kråkerøy, mens det i sentrum var avgiftsbelagt parkering. Sykkeltrafikken over Vesterelva er noe redusert i perioden Fordelingen av syklister mellom ny gangbru og eksisterende kjørebru er lik. Over Seutelva har både sykkel- og gangtrafikken økt. Sykkeltrafikken har økt med ca 35 %. Det er 2/3 av de syklende som bruker gang- og sykkelvegbrua.

7 7 3 Mål for fremtidig sykkelbruk 3.1 Nasjonale mål I forslaget til Nasjonal Transportplan for er det et mål at antallet reiser på sykkel økes fra dagens 4 % til 8 %. Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er at det skal være attraktivt å sykle for alle, og som delmål skisseres følgende; - Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser - I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles - 80 % av barn og unge skal så eller sykle til og fra skolen. 3.2 Regionale mål I Areal og Transportplanen for Nedre Glomma, som er en fylkesdelplan, står følgende; Innenfor tettbygde strøk skal innbyggernes daglige behov tilfredsstilles så nær boligen som mulig og innen gang- og sykkelavstand. Andre publikumsrettede funksjoner skal være knyttet til gang- og sykkelvegnettet og ha et godt kollektivtilbud Lokalsamfunnet skal ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder 3.3 Lokale mål Fredrikstad kommune vedtok i 2004 en sykkelmelding Strategiske grep for økt sykkelbruk. Den definerte følgende visjon: Fredrikstad - rik på syklister. Gjennom en bevisst satsing på sykkel, hvor Fredrikstadsamfunnet i fellesskap tar ansvar, blir sykkel et reelt alternativ til privatbilen. Det skal bli trygt og attraktivt å velge sykkel som framkomstmiddel. Målsetting: Minst 15 % av dagens bilreiser overføres til sykkel. Fredrikstad kommune har i kommuneplanen for ikke fastsatt noen konkret målsetting for sykkelbruk. I rekkefølgebestemmelsene til framtidige byggeområder er det fastsatt krav om en tilfredsstillende gang- og sykkelvegforbindelse til skole før boliger kan oppføres. I kommunens vedtak av Klima- og energiplanen, , står følgende; Kommunen som arbeidsgiver må stimulere egne ansatte til å velge sykkel og buss framfor bil, og så med økonomiske virkemidler. Det innføres lik kilometergodtgjørelse uavhengig av hvilket transportmiddel man velger, slik at ingen skal tape på å velge miljøvennlige løsninger. Klima- og energiplanen skisseres følgende delmål; ; Bygge ut sykkelveiene og lage sykkelparkering under tak ved offentlige bygg og ellers i byens sentrum og ved sentrale plasser i lokalmiljøene, slik at det blir lettere å velge sykkelen framfor bilen. Et godt oppgradert gang- og sykkelvegnett kan være avgjørende for at flere vil bruke sykkel både til jobb og i fritiden. Bedre vedlikehold av gang og sykkelveier må prioriteres for å legge til rette for økt sykkelbruk og et bedre miljø. Det vurderes et park- and - ride system i Fredrikstad med matebusser og sykkelpool. Det samarbeides med Borg Buss om en sykkel på buss ordning. Utvikle fergetilbudet på elva. Det kan også gjøre det lettere å velge sykkelen.

8 8 Gratis ferge må vurderes i samarbeid med fylke og stat, hvis firefelts Fredrikstad bro innebærer fjerning av sykkel/gangfelt og ingen bygging av ny sykkel/gangfelt i tilknytning til den nåværende broa. 3.4 Konklusjon mål Målsettingen i sykkelmeldingen er den mest konkrete. Der foreslås at minimum 15 % av bilreisene overføres til sykkel. Fra dagens situasjon hvor 76 % av alle reiser gjøres med bil og 5 % av alle reiser på sykkel, vil det gi oss en fordeling på 65 % bilreiser og 16 % sykkelreiser. Fredrikstad har et mål om at 16 % av alle reiser skal gjøres med sykkel. I 2006 var andelen syklende på 5 %. 4 Forslag til hovedsykkelvegnett i Fredrikstad 4.1 Prinsippene i hovedsykkelvegnettet Sykkelvegnettet omfatter de viktigste traseene mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer er det tatt hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og lignende. Traseene skal fremstå som naturlige valg og tilby syklistene fremkommelighet og sikkerhet. Rutene er sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Det er forsøkt å legge rutene slik at de fremstår som snarveger. Kryssinger med annen trafikk skal utformes så enkelt og trafikksikkert som mulig. Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere regnes i denne planen som fullverdige sykkeltraseer. Turvegene vil være et supplement til hovedsykkelvegnettet, og ikke en del av selve hovedsykkelvegnettet. Turvegene i Marka og det meste av Glommastien er vurdert som turveger. 4.2 Prinsipper for utforming I bysentrum I bysentrum har vi valgt blandet trafikk som hovedprinsipp: Sykkeltrafikk og biltrafikk er blandet på hovedvegnettet, og sykkeltrafikk og gående er blandet på hovedgangaksene, gågata og bryggepromenaden. Inn mot bysentrum er det forsøkt å separere trafikken noe. Eksempelvis foreslår vi sykkelfelt i St.croixgate fra St.croix til Gunnar Nilsensgate og sykkelfelt i Bryggeriveien og Glemmengata.

9 9 Utenfor bysentrum Prinsippene i Statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka er i hovedsak lagt til grunn for utforming av hovedsykkelvegnettet. Tiltakene er i første omgang vurdert ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og stedlige forhold. Flere steder hvor det ideelt sett burde bygges sykkelfelt er det i stedet planlagt for blandet trafikk. Dette skyldes i hovedsak plassmangel. Skiltet hastighet på slike veger eller gater settes da til 30 eller 40 km/t. I samlegater er det akseptert 40 km/t sammen med fysiske tiltak som fartshumper. Det er tilstrebet en mest mulig enhetlig utforming av de ulike rutene. Eksisterende sykkelanlegg har derfor lagt enkelte føringer. Eksempelvis er det på strekninger med delvis utbygget gang- og sykkelveg valgt å videreføre dette prinsippet fremfor å etablere sykkelfelt. Færrest mulig kryssinger er vurdert som viktig. På strekninger hvor en i dag må krysse vegen flere ganger er det foreslått ensidig sykkelfelt eller gang- og sykkelveg, til tross for at det foreligger en eksisterende gang- og sykkelveg på motsatt side. 4.3 Ansvarsfordeling Det planlagte hovedsykkelvegnettet utgjør totalt ca 150 km fordelt mellom: 59 % (89 km) langs riksvegnettet (statlig ansvar) 15 % (23 km) langs fylkesvegnettet (fylkeskommunalt ansvar) 26 % (39 km) langs kommunalvegnettet (kommunalt ansvar) Kommunen 26 % Fylke 15 % Staten 59 %

10 Fordeling mellom anleggstyper På bakgrunn av prinsippene for utforming av sykkelvegnettet blir fordelingen mellom anleggstyper som følger: Ensidig g/sveg 5 % Blandet 22 % Sykkelfelt 3 % Tosidig g/sveg 70 % Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Sykkel- og (20%) biltrafikk blandet Ensidig sykkelfelt (0,3%) Tosidig sykkelfelt (3%) Ensidig g/s-veg (72%) Tosidig g/s-veg (5%) Totalt ~88100 ~23000 ~38700 ~ Tallene i tabellen angir antall meter. 5 Status hovedsykkelvegnett i Fredrikstad Status på det definerte hovedsykkelvegnettet ble registrert sommeren Status ble kartlagt og vurdert med utgangspunkt i anbefalte løsninger i henhold til Sykkelhåndboka. Statusen på vegnettet er inndelt i kategoriene: - Tilfredsstillende standard - Behov for utbedringer - Ikke tilrettelagt Denne inndelingen er gjort for å få en enklest mulig beskrivelse og oversikt over status, som igjen skal kunne fremstilles på kart. Status gjenspeiler ikke dekkestandard, grus i vegbanen og lignende. Dette fordi dette er forhold som vil kunne endre seg i løpet av den tiden planarbeidet pågår. Tilfredsstillende standard innebærer at det ikke er behov for større tiltak. Tiltak som skilting, belysning og speil kan det imidlertid være behov for, selv om strekningen beskrives som tilfredsstillende. En mer detaljert beskrivelse av tiltaksbehov framkommer av vedlegg Rutevis tiltaksplan for sykkeltrafikk i Fredrikstad, hvor alle rutene er beskrevet både mht funksjon, dagens standard, framtidig standard og behov for tiltak. Enkelte strekninger er karakterisert som tilfredsstillende, til tross for at det foreslås tiltak som for eksempel fortau. Dette er gjort ut fordi man har vurdert strekningen som

11 11 tilfredsstillende for transportsyklisten, mens man ser at det for skolebarn og gående kan være behov for tiltak. Behov for utbedringer er brukt dersom løsningsprinsippet er riktig, men hvor det er behov for en forbedring/utbedring av løsningen. Å endre fartsgrense for eksempel fra 50 km/t til 40 km/t vil inngå i denne kategorien. Dette vil da kunne medføre behov for fartsreduserende tiltak i tillegg til skilting. Ikke tilrettelagt betyr at det er behov for omfattende tiltak, så som gang- og sykkelveg og sykkelfelt. Enkelte strekninger er kategorisert som ikke tilfredsstillende, til tross for at vi i dag har et tilbud til syklende. Dette skyldes at dagens tilbud ikke samsvarer med ønsket framtidig løsning. Registreringer av standarden på det planlagte hovedsykkelvegnettet viser følgende: 58 % har tilfredsstillende standard 11 % har behov for utbedringer 31 % er ikke tilrettelagt Behov for tiltak på 40 % av sykkelvegnettet Status Riksveg. Fylkesveg Kommunal veg Totalt Ikke tilrettelagt 35 km. 6 km. 5 km. 47 km. (31%) Tilfredsstillende 52 km. 14 km. 21 km. 88 km. (58%) Behov for utbedring 2 km. 3 km. 13 km. 17 km. (11%) 89 km. 59% 23 km. 15% 39 km. 26% 152 km Staten som vegholder står overfor de største utfordringene. 6 Behov for tiltak Tabellen nedenfor viser hvor mange meter som må bygges eller utbedres, fordelt på type tiltak og vegansvarlig. Tiltak som kryssutbedring og skilting er ikke tatt med her. 14 % 2 % 13 % 1 % 6 % Ensidig sykkelfelt Tosidig sykkelfelt Ensidig g/s-veg Tosidig g/s-veg 64 % Fartsreduserende Utbedre eks. anlegg

12 12 Tiltak Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Ensidig sykkelfelt Tosidig sykkelfelt Ensidig g/s-veg Tosidig g/s-veg Fartsreduserende Utbedre eks. anlegg Ensidig fortau Tosidig fortau Totalt Tallene i tabellen angir antall meter. Hvis en sammenlikner antall meter behov for tiltak og status ikke tilrettelagt/behov for utbedring av eksisterende anlegg er det en differanse på ca 4 km. Dette skyldes at det på noen strekninger er definert behov for tiltak rettet mot gående og ikke syklende. I dokumentet Rutevis tiltaksplan for sykkeltrafikk i Fredrikstad fremkommer det detaljert hvilke tiltak som foreslås for de ulike rutene og parsellene. 7 Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig del av infrastrukturen for å fremme sykling. Både antall plasser, lokalisering og utforming har betydning. Sykkelparkeringer på offentlige målpunkter i Fredrikstad er registrert. Det generelle inntrykket er at det er få og lite tilfredsstillende sykkelparkeringer i sentrum og ved de offentlige målpunktene i kommunen. Det er heller ingen enhetlig design på de få anleggene som finnes. Det ble registrert totalt 1300 sykkelparkeringsplasser, hvorav 140 er lokalisert ved jernbanestasjon, busstorg og ferjekaien. De øvrige er i hovedsak lokalisert ved skoler. Sykkelhåndboka anbefaler 0,7 sykkelparkeringer pr. elev. Behovet for nye sykkelparkeringer ved Fredrikstadskolene er beregnet til omlag 4000 plasser klassetrinnene 1-4 utelukkes. Inkludert disse trinnene er behovet ca.6500 plasser. Videre oppfølging I det videre arbeidet med sykkelsatsning i Fredrikstad bør følgende gjøres med hensyn til sykkelparkering: Utarbeide et kart som viser dagens sykkelparkeringsplasser og et kart som viser hvor det bør etableres nye parkeringsplasser.

13 13 Utarbeide en handlingsplan for realisering av sykkelparkering ved viktige målpunkt. Ved prioritering bør de målpunkt som har størst potensial for sykling prioriteres. Innarbeide krav til antall sykkelparkeringsplasser ved nye bygg og ved bruksendring. Komme i dialog med grunneiere og bedriftsledere for etablering av nye sykkelparkeringsplasser. 8 Skilting 8.1 Generelt Skilting er viktig for at sykkelvegnettet skal fungere fordi: Skilting synliggjør sykkelrutene og gjør de mer lesbare. Skilting gir signal om at sykkelrutetilbudet eksisterer og er tilrettelagt. Skilting bidrar til at syklingen skjer på de traseene som er best tilrettelagt og tryggest å sykle. Alle ruter som inngår i hovedsykkelvegnettet bør skiltes. Sykkelhåndboka fremhever spesielt skilting av sykkelruter som ikke følger hovedveg som vesentlig. 8.2 Sykkelruteskilt Sykkelruter skal skiltes med egne rødbrune sykkelruteskilt. Disse har ingen regulerende betydning, og kan derfor ikke erstatte skilt for «Sykkelveg» eller «Gang- og sykkelveg» Sykkelruteskilt brukes for å markere en sykkelrute, med eller uten rutenummer eller rutenavn. Vegviser for sykkelrute brukes i kryss for å vise retningen for én eller flere sykkelruter. Sykkelruteskilt som vegviser. Markering av sykkelruter med tilhørende rutenummer og stedsnavn. Avstandsskilt for sykkelrute kan brukes for å angi avstand til mål langs sykkelrute når avstandsangivelse på vegviser eller tabellvegviser ikke er praktisk eller tilstrekkelig.

14 Opplysningsskilt Sykkelveg og sykkelfelt skal i henhold til skiltforskriften skiltes med sykkelvegskilt, alternativt Gang- og sykkelvegskilt. Skiltet viser hvor gående og syklende skal, kan eller bør ferdes. Dessuten gjelder trafikkreglenes bestemmelser som hindrer eller begrenser kjøring på slik veg. Skilt for sykkelfelt tv. og gang- sykkelveg th. 8.4 Andre aktuelle skilt Blindveger som har gjennomkjøring for sykkel kan skiltes. Nå er det også åpnet for muligheten til å skilte sykling mot trafikken i envegskjørte gater. Dette kan komme spesielt til anvendelse i byer og tettsteder. Blindveg med gjennomkjøring for sykkel 8.5 Skilting i Fredrikstad Dagens sykkelvegnett i Fredrikstad er generelt sett for dårlig skiltet. Det er kun Nordsjøruta som er tilfredsstillende skiltet. Glommastien, mellom Sarpsborg og Fredrikstad har noe skilting, men kvaliteten på skiltene er variabel og på flere steder er de vanskelig lesbare. Eksempler på sykkelskilting i Fredrikstad i dag Videre oppfølging

15 15 Det må lages en overordnet og helhetlig skiltplan for hele rutenettet i Fredrikstad. Etter hvert som rutene anlegges, må det lages detaljerte skiltplaner, som del av byggeplanene for hver enkelt rute. 9 Drift og vedlikehold Et godt driftet og vedlikeholdt sykkelvegnett er avgjørende for å få flere til å sykle. Det vil bli en utfordrende koordineringsoppgave, men bør ikke være umulig. Koordinering mellom de tre ulike vegholderne og samordning av kvalitetskrav vil være nødvendig for et godt resultat. 9.1 Drifts- og vedlikeholdsstandard for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune Basis for drifts- og vedlikeholdsstandarden for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune er statens vegvesens Håndbok 111- Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Kravene er likevel satt noe forskjellig fra Vegvesenets standarder og konkrete formuleringer mangler på enkelte områder. Dette gjelder spesielt for brøyting og strøing. Skal sykkelvegnettet være brukervennlig må vegene være brøytet til samme tid uavhengig av ansvarsforhold. Videre oppfølging Det må ses nærmere på krav og rutiner, både med hensyn til faktisk utførelse og rapportering av feil og mangler. I tillegg må det til en ansvarsfordeling og definisjon av hva ansvaret innebærer. Dette gjelder spesielt for de delene av sykkelvegnettet som ligger langs det kommunale vegnettet og som erstatter en mindre optimal trasé langs riksvegnettet. Vedlagte kartblad: Hovedsykkelkart. Ansvarsforhold er et utgangspunkt og en begynnelse på et slikt tverretatlige arbeid. 10 Kostnader Statens vegvesen har gjort en grov kostnadsberegning av tiltakene vist i vedlagte tiltaksplan. Beregningene er basert på erfaringstall. (Vedlagt ligger også enhetsprisene som er benyttet i dette kostnadsoverslaget). Et fullt utbygget hovedsykkelvegnett i Fredrikstad er beregnet til ca 440 millioner kroner (basert på 2006-tall). Rute 1: 7,11 mill Rute 9: 54,18 mill Rute 1A: 0,02 mill Rute 10: 26,85 mill Rute 1B: 2,8 mill Rute 11: 38,45 mill Rute 1C: 7,05 mill Rute 12: 2,10 mill Rute 1D: 0,68 mill Rute 12A: 0,16 mill Rute 1E: 0,0 mill Rute 13: 24,0 mill Rute 2: 18,0 mill Rute 14: 51,6 mill Rute 3: 3,6 mill Rute 14A: 0,7 mill Rute 3A: 0,7 mill Rute 15: 21,0 mill Rute 4: 0,6 mill Rute 16: 1,4 mill Rute 4A: 0,1 mill Rute 16A: 1,28 mill Rute 5: 61,5 mill Rute 17: 5,1 mill Rute 6: 35,3 mill Rute 18: 1,12 mill Rute 6A: 10,10 mill Rute 19: 9,85 mill Rute 6B: 17,7 mill Rute 19A: 0,1 mill

16 16 Rute 6C: 0,4 mill Rute 19B: 2,9 mill Rute 7: 35,10 mill Rute 19C: 0,5 mill Rute 7A: 0,3 mill Rute 20: 0,10 mill Rute 8: 0,16 mill 11 Prioritering Prioritering mellom ruter er viktig når det ikke er finansieringsgrunnlag til å realisere alle tiltakene samtidig. Følgende forhold er lagt til grunn ved prioriteringen, i prioritert rekkefølge: 1. Ruter med størst potensial for økt sykkelbruk 2. Ruter som vil avlaste kritiske veglenker 3. Ruter som i stor grad er tilfredsstillende, men som mangler noen få tiltak for å bli sammenhengende 11.1 Ruter med størst potensial for økt sykkelbruk I henhold til Areal og Transportplanen for Nedre Glomma, som er en fylkesdelplan, er det i Indre og Ytre transportsone hvor det først og fremst bør legges til rette for sykkel. I henhold til Sykkelmeldingen er det i første rekke innen en 5 kilometers radius fra sentrum det skal legges til rette for økt sykkelbruk. Med utgangspunkt i Bedriftsregisteret (som viser bosted og arbeidssted på grunnkretsnivå) er flere grunnkretser samlet til soner. Sonene er først etablert slik at de gjenspeiler de ulike transportsonene i Areal og Transportplanen for Nedre Glomma; Indre transportsone, Ytre transportsone, Omland. Videre er det splittet opp geografisk; vest for Glomma, øst for Glomma og kommunevis. Tilslutt er det skilt på avstand fra sentrum; større eller mindre enn 5 km fra sentrum. I Fredrikstad har vi da fått 13 soner.

17 17 Datagrunnlaget brukes til å analysere innenfor hvilke soner det er størst potensial for økt sykkelbruk, og mellom hvilke soner potensialet er størst. Deretter kan vi se hvilke ruter som betjener disse sonene og som bør prioriteres. Følgende prioriteringsrekkefølge får man dersom man kun fokuserer på potensial for økt sykling:

18 18 Kostnad i mill,kr Akkumulert 1 Rute 5 Råderuta 61,5 61,5 2 Rute 1 Rolvsøyruta 7,11 68,61 3 Rute 2 Lislebyruta 18 86,61 4 Rute 14 Skjebergruta 51,6 138,21 5 Rute 19 Trosvik Trara 9,85 148,06 6 Rute 4 Veumruta 0,6 148,66 7 Rute 16 Gamlebyruta 1,4 150,06 Rute 1B Hassingen 1C Leiegata 1D Evja 8 19C Gamle Kirkevei 2,8 7,05 0,68 0,5 152,86 159,88 160,56 161,06 9 Rute 8 Floaruta 0,16 161,22 10 Rute 13 Øra Årum ,22 11 Rute 12 og rute 12 A Østsiden 2,26 187,48 Rute 20 Elvepromenaden, Rute 1A Røde Mølle - Ferjested, 12 Rute 19 B Glemmengata 0,1 0,02 2,9 187,58 187,6 190,5 13 Rute 7 Vikaneruta (Gjennom Gressvik) 35,10 225,6 Rute 19 A Fjellberg 14 4 A Oredalsruta 0,1 0,1 225,7 225,8 15 Rute 17 Begbyveien 5,1 230,9 16 Rute 9 Kråkerøyruta 54,18 285,08 Rute 10 Enhusruta 17 rute 11 Langøyruta 26,85 38,45 311,93 350,38 18 Rute 18 Borgeveien 1,12 351,50 19 Rute 7a Vikerruta 0,3 351,80 20 Rute 16A Nabbetorp 1,28 353,08 Rute 3, Soliruta 21 Rute 3A Hatteveien - Soliveien Rute 6, Engelsvikenruta Rute 6a, Lervikruta 6b, Saltnesruta 22 6c Kjerreruta Rute 15 Torsnesruta 23 Rute 14 A Kjølsund 3,6 0,7 35,3 10,1 17,7 0,4 21 0,7 356,68 357,38 392,68 402,78 420,48 420,88 441,88 442, Ruter som bidrar til avlasting av kritiske veglenker Et av målene med å få flere til å sykle er å bedre transportsystemets totale persontransportkapasitet. Dagens vegnett har følgende kritiske veglenker; Rv 110 Ørebekk Simo, Rv 110 Grønli St.croix Østsiden, rv 109 Råbekken - Rolvsøysund. I Fredrikstadpakka har det vært satt fokus på sykkeltiltak for å avlaste disse. Tanken er da at dersom det legges til rette for sykling på disse strekningene, vil flere velge sykkel og presset på vegnettet blir noe mindre.

19 19 Figuren viser de mest kritiske lenkene i forhold til transportkapasitet i Fredrikstad. Sykkelrutene som er direkte avlastende er ruter som går parallelt med og/eller er alternativer til de kritiske vegstrekningene. Sykkelruter som direkte avlaster kritiske veglenker i Fredrikstad er: Kostnader Akkumulert Rute 1A Røde Mølle Jernbanestasjon Ferjestedsveien 0,02 0,02 Rute 8 Floaruta 0,16 0,18 Rute 16 Gamlebyruta 1,4 1,58 Rute 1 Rolvsøyruta 7,11 8,69 Rute 5 Råderuta (Fra Ørebekk Sentrum 43,6 mill- 10,9 mill finansiert gjennom rv 108-prosjektet) 32,7 41,39 Rute 14 Skjebergruta 51,6 92,99 Elva representerer en barriere. Ny gang/sykkelbro til Kråkerøy og Floa viser at det å redusere barriereeffekten har stor betydning for valg av transportmiddel. Fredrikstadbroa og ferga mellom Gamlebyen og Vestsiden er i dag eneste forbindelsen mellom Østsiden og Vestsiden av Fredrikstad. Det å redusere denne barrieren vil derfor være viktig. Det er nå innført sambruksfelt på Fredrikstadbroa. Tilbudet til de syklende er med det betydelig redusert. I denne planen er det foreslått et tiltak som innebærer at en ny gang- /sykkelbane henges på utsiden av dagens bro. Dette er et langsiktig tiltak, og en endelig løsning må avklares i det videre planarbeidet. En økning av fergefrekvensen er også et mulig tiltak. Men i og med at vi her ser på investeringer, inngår ikke økt fergefrekvens som en del av disse vurderingene.

20 Ruter som i stor grad er tilfredsstillende men som mangler noen tiltak for å bli sammenhengende. Rutene er rangert etter stigende investeringsbehov. Prioritet Rute Kostnader Akkumulert 1. Rute 1A 0,02 0,02 2. Rute 20 0,1 0,12 3. Rute 19 A 0,1 0,22 4. Rute 4 A 0,1 0,32 5. Rute 12 A 0,16 0,48 6. Rute 8 0,16 0,64 7. Rute 7A 0,3 0,94 8 Rute 6C 0,4 1,34 9. Rute 19 C 0,5 1, Rute 4 0,6 2, Rute 1D 0,68 3, Rute 3A 0,7 3, Rute 14A 0,7 4, Rute 18 1,12 5, Rute 16 A 1,28 6, Rute 16 1,4 8, Rute 12 2,1 10, Rute 1B 2,8 13, Rute 19 B 2,9 16, Rute 3 3,6 19, Rute 17 5,1 24, Rute 1C 7,05 31, Rute 1 7,11 38, Rute 19 9,85 48, Rute 6A 10,1 58, Rute 6B 17,7 76, Rute ,63 28 Rute 15 21,0 115, Rute 13 24,0 139, Rute 10 26,85 166, Rute 7 35,1 201, Rute 6 35,3 236, Rute 11 38,45 275, Rute 14 51,6 326, Rute 9 54,18 381, Rute 5 61,5 442, Oppsummering av prioritering Strekninger med størst potensial for økt sykkelbruk prioriteres høyest. I forbindelse med behandlingen av Fredrikstadpakka ble det vedtatt 160 mill kr til fysiske tiltak for sykkel. Innenfor denne rammen bør alle rutene som avlaster kritisk veglenke kunne finansieres.

21 21 Dersom det også avsettes ca 10 mill til å fullføre ruter som i stor grad er tilfredsstillende men som mangler noen tiltak for å bli sammenhengende (prioritert etter potensial), får vi følgende prioritering. Anbefalt prioritering blir da: Kostnad i mill,kr Akkumulert 1 Rute 5 Råderuta 61,5 61,5 2 Rute 1 Rolvsøyruta 7,11 68,61 3 Rute 2 Lislebyruta 18 86,61 4 Rute 14 Skjebergruta 51,6 138,21 5 Rute 19 Trosvik Trara 9,85 148,06 6 Rute 4 Veumruta 0,6 148,66 7 Rute 16 Gamlebyruta 1,4 150,06 8 Rute 8 Floaruta 0,16 150,22 9 Rute 1A Røde Mølle - Ferjested 0,02 150,24 10 Rute 20 Elvepromenaden 0,1 150, A Fjellberg 0,1 150, A Oredalsruta 0,1 150, A Prestelandet 0,16 150, C Gamle Kirkevei 0,5 151,2 15 1D Evja 0,68 151,88 16 Rute 12 Østsidenruta 2,1 153,98 17 Rute 1B Hassingen 2,8 156,78 18 Rute 19 B Glemmengata 2,9 159, C Leiegata 7,05 166,73 20 Rute 13 Øra Årum ,73 21 Rute 7 Vikaneruta (Gjennom Gressvik) 35,10 225,83 22 Rute 17 Begbyveien 5,1 230,93 23 Rute 9 Kråkerøyruta 54,18 285,11 Rute 10 Enhusruta 24 rute 11 Langøyruta 26,85 38,45 311,96 350,41 25 Rute 18 Borgeveien 1,12 351,53 26 Rute 7a Vikerruta 0,3 351,83 27 Rute 16A Nabbetorp 1,28 353,11 Rute 3, Soliruta 28 Rute 3A Hatteveien - Soliveien 3,6 0,7 356,71 357,41 Rute 6, Engelsvikenruta Rute 6a, Lervikruta 6b, Saltnesruta 29 6c Kjerreruta 35,3 10,1 17,7 0,4 392,71 402,81 420,51 420,91 30 Rute 15 Torsnesruta Rute 14 A Kjølsund 21 0,7 441,91 442,61 12 Oppfølgende arbeid Gjennom arbeidet med denne hovedsykkelplanen er det avdekket behov for ytterligere planarbeid, både mht detaljering av tiltak, utarbeidelse av parkeringsplan og skiltplan, samt behov for samordning av drift og vedlikeholdsnormene mellom kommunen og vegvesenet.

22 22 Det vil bli fremmet en prosjektplan for det videre arbeidet. Tidspunkt for gjennomføring av de ulike aktivitetene avhenger imidlertid av de årlige budsjettene. I prosjektplanen omtales også holdningsskapende arbeid. Holdningsskapende og motiverende arbeid er nødvendig for å nå målet knyttet til å øke sykkelandelen. En bevisst og målrettet strategi knyttet til dette krever ressurser. Kommunens aktivitet på dette området vil også avhenge av de årlige kommunale budsjetter. Det må også tas stilling til om det på et senere tidspunkt skal utarbeides en plan etter plan- og bygningsloven, en kommunedelplan. Denne sykkelhovedplanen vil i kunne danne grunnlaget for en eventuell kommunedelplan.

Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Sykkelhovedplan for Fredrikstad Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune September 2009 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan

Detaljer

Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Sykkelhovedplan for Fredrikstad Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune September 2009 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Hovednett for sykkel 1-2-3

Hovednett for sykkel 1-2-3 Hovednett for sykkel 1-2-3 Veiviser til nettplan 123 REGION ØST 2007 123 Vegviser til hovednett for sykkelveger Dette lille heftet gir råd og tips for utarbeidelse av hovednett for sykkel i byer og tettsteder

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Argumentasjon i fbm Bypakke Fredrikstad Dokumentere effekt av satsning på kollektiv i Bybåndet Dagens situasjon Trafikkmengder Trafikkmengder

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 1 INNLEDNING... 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER... 3 3 PLANPROSESSEN... 4 3.1 ORGANISERING... 4 3.2 KARTLEGGING

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Hovednett for sykkeltrafikk

Hovednett for sykkeltrafikk Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted Vedtatt 25.09.2014 Hovednett for sykkeltrafikk i og omegn 2014 Foto: Ingrid Lien 2 Hovednett for sykkeltrafikk IHOLD Forord 4 Sammendrag 5 1 Bakgrunn 7 1.1 Planens

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Presentasjon 26.3.2015

Presentasjon 26.3.2015 Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Hva skjer i Stavanger?

Hva skjer i Stavanger? Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse August Temaplan 2012 til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse Innhold Forord... 2 1 Innledning målsetting med sykkelplan Fauske... 3 1.1 Planens innhold og formell

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes Bergensprogrammet Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak samferdselsdirektør Ove Foldnes Målene i Bergensprogrammet (2002-2015) trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere

Detaljer

HØRINGSUTGAVE pr. 04.11.2014

HØRINGSUTGAVE pr. 04.11.2014 Utgiver: Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted HØRIGSUTGAVE pr. 04.11.2014 Hovednett for sykkeltrafikk i 2014 Foto: Ingrid Lien 2 Hovednett for sykkeltrafikk InnHold Forord 4 Sammendrag 5 1 Bakgrunn

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter

Detaljer

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune - Høystandard gang- og sykkelveg Dato: 18.12.2014 Rev. 06.02.2015 Innholdsfortegnelse Innledning:... 3 Status på sykkelekspressvegen... 3 Fremdrift

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Rutevis tiltaksrapport

Rutevis tiltaksrapport Rutevis tiltaksrapport Desember 2008 Vedlegg til sykkelhovedplan 1 / 80 2 / 80 Innhold Rute 1 Rolvsøyruta (Rv 109 Fredrikstad sentrum - Rolvsøysund bro)... 7 Rute 1A Røde Mølle - St.croix - Jernbanestasjonen

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017 Nettverkssamling i Region vest Stavanger 26.-27. september 2017 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Planlegging for gåing og sykling

Planlegging for gåing og sykling 08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Sortland kommune Innhold Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 1.1 Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk på Sortland... 3 1.2 Prinsippløsninger

Detaljer

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 389 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Temadag «Aktiv transport» Statens vegvesen Region nord 22. oktober 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Status fysisk aktivitet og helse En stor andel av den norske

Detaljer

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN

PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN Alstahaug kommune Foto: Ruth Rørvik PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN Revidert etter offentlig ettersyn Vedtak om planoppstart i planutvalget med behandling av

Detaljer

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer