Sykkelhovedplan for Fredrikstad
|
|
- Randi Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune September 2009
2 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan for Fredrikstad. Statens vegvesen har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) fått ansvar for å være pådriver i arbeidet med økt satsning på sykkel. Et av leddene i dette arbeidet er å få laget planer for hovedsykkelvegnettet i halvparten av alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Statens vegvesen Region Øst har med bakgrunn i dette ønsket, og vært med på, å utarbeide et forslag til sykkelhovedplan for Fredrikstad. Vegvesenet ønsker å bruke erfaringene fra dette samarbeidet til å utvikle en smart arbeidsmetodikk for slike planer. I tillegg til å lokalisere sykkelruter har det vært viktig å kostnadsberegne tiltakene og prioritere mellom de foreslåtte rutene. Arbeidet med klargjøringen av hva som tilhører statlig og kommunalt ansvarsområde er ennå ikke fullt ut ferdig, men vil bli arbeidet videre med. Planen setter også fokus på sykkelparkering, skilting og drift og vedlikehold. Dette er tema som det gjenstår en del arbeid knyttet til. Det har ikke vært prioritert i denne omgang, da vi nå først og fremst har hatt fokus på hovedsykkelnettet. Moss, september 2009 Fredrikstad, september 2009 Lars Erik Hauer Distriktsvegsjef Østfold distrikt Lasse Hansen Rådmann
3 3 Forord s 2 Innhold s 3 1 Bakgrunn s Planens forankring s Det planen viser s Hva er et hovedsykkelvegnett? s Målet med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad s Målgrupper s 5 2 Dagens sykkelbruk i Fredrikstad s 6 3 Mål for fremtidig sykkelbruk s Nasjonale må s Regionale må s Lokale mål s Konklusjon mål s 8 4 Hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad s Prinsippene i hovedsykkelvegnettet s Prinsipper for utforming s Ansvarsfordeling s Fordeling mellom anleggstyper s 10 5 Status hovedsykkelvegnett i Fredrikstad s 11 6 Behov for tiltak s 13 7 Sykkelparkering s 14 8 Skilting s Generelt s Sykkelruteskilt s Opplysningsskilt s Andre aktuelle skilt s Skilting i Fredrikstad s 16 9 Drift og vedlikehold s Drift og vedlikeholdsstandard for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune s Kostnader s Prioritering s Oppfølgende arbeid s Vedlegg s 21 Kart som viser hovedsykkelvegnettet Rutevis tiltaksrapport
4 4 1 Bakgrunn 1.1 Planens forankring Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Fredrikstad kommune og Statens vegvesen region øst. Målet med planen er at vi gjennom den skal få vedtatt et klart definert hovedsykkelvegnett, avklare hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende standard samt få vedtatt en prioriteringsrekkefølge. Planen er en temaplan, bestilt av Fredrikstad kommunestyre. At det er en temaplan innebærer at den er veiledende og ikke har noen juridisk binding. Det tas sikte på at planen legges ut på høring våren 2009, og vedtas høsten Foruten å være plan for hovedsykkelvegnettet skal planen; være et innspill fra SVV region øst til NTP- prosessen. være et ledd i kommunens interne sykkelplanlegging og forberedelser til senere formelle planer. danne grunnlag for en mal for hovedsykkelvegplaner i regionens andre byer og tettsteder. Statens vegvesen vil bruke kostnadsbergninger fra denne planen til å synliggjøre behovet for investeringer i sykkeltiltak i regionen. Med denne konkrete planen vil Fredrikstad ha et godt grunnlag for å lage detaljerte planer. 1.2 Det planen viser Planen viser lokalisering, prinsipputforming, omfang og kostnader knyttet til et fullt utbygd og tilrettelagt hovedsykkelvegnett i Fredrikstad kommune. Videre inneholder planen et forslag til prioritering av ruter. Planen setter også fokus på sykkelparkering, skilting og drift og vedlikehold. Dette er tema som det gjenstår en del arbeid knyttet til. Det har ikke vært prioritert i denne omgang, da det i denne sammenheng har vært fokus på hovedsykkelnettet. Dette er ingen uforanderlig plan. Etter hvert som ny kunnskap og erfaringer knyttet til sykkelvegutforming øker, vil planen måtte revideres. Dokumentet Rutevis tiltaksrapport for sykkeltrafikk i Fredrikstad er et viktig grunnlagsdokument for sykkelhovedplanen. I det dokumentet er de ulike rutene beskrevet både mht beliggenhet, funksjon, karakteristikk, status og tiltaksbehov. 1.3 Hva er et hovedsykkelvegnett? Denne planen omhandler ene og alene det som er definert som hovedsykkelvegnettet. Hovedsykkelvegnett defineres følgende: Hovedvegnettet binder bydeler sammen med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige målområder som: arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler, rekreasjonsområder og fergeleier for byfergen. Lokalsykkelvegnettet har følgende definisjon:
5 5 Lokalvegnettet er forbindelser innenfor og mellom boligområder. Det gir forbindelser til hovedvegnettet for sykkel, busstopp, skoler, nærbutikker og fritidsaktiviteter. 1.4 Målet med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad Målet med et godt utbygd og tilrettelagt hovedsykkelvegnett i Fredrikstad er å: Tilby innbyggerne, og i særdeleshet arbeidsreisende, et attraktivt sykkelvegnett i en radius på minimum 5 kilometer fra sentrum, slik at flere velger sykkel fremfor bil. Utnytte kommunens naturgitte forutsetninger for sykling på en bedre måte. Redusere antallet sykkelulykker gjennom et logisk, lettfattelig og godt vedlikeholdt sykkelvegnett. Stimulere til økt helse og trivsel blant innbyggerne. Bidra til et bedre nærmiljø ved at utslipp av miljøgasser og støybelastning reduseres. Bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser fra biltrafikken, og dermed bidra til at målene i kommunens klima- og energiplan nås. 1.5 Målgrupper I følge en reisevaneundersøkelse gjennomført i 2006 har Fredrikstad og Sarpsborg en høy bilreiseandel (76 %) og lav andel gående, syklende og kollektivreisende, (hhv. 13 %, 5 % og 4 %). Mange av reisene er korte reiser. I flg. Reisevaneundersøkelsen er 24 % av alle bilreiser i Fredrikstad og Sarpsborg under 2 kilometer, mens 55 % av alle bilreiser er under 5 km. Potensialet for å øke sykkelandelen er stort i Fredrikstad. I denne omgang settes det fokus på arbeidsreiser og transportsyklisten, med korte turer på opptil 3-5 kilometer. Det gjenspeiles først og fremst i prioriteringen av tiltak. At fokus rettes mot arbeidsreiser begrunnes med følgende: Transportutfordringene Fredrikstad står overfor er store, med stadig økende framkommelighetsproblemer i rushtiden samt at rushtiden øker i tid. Dersom en klarer å begrense veksten i biltrafikken, vil behovet for store investeringstiltak kunne reduseres noe. I alle fall vil de store anleggene som må bygges få økt levetid. Dvs at behovet for ytterligere økt vegkapasitet om noen år vil reduseres. Økte negative konsekvenser knyttet til miljø og trafikksikkerhet som følge av økt trafikk generelt og rushtrafikk spesielt. Potensialet knyttet til arbeidsreiser både mht omfang og form. 80 % av dagens arbeidsreiser er bilreiser. Av disse er det igjen 88 % som kjører alene i bilen. Hvis en ser på hvor mange som både bor og jobber innenfor kommunegrensen er det i dag ca personer. Av disse har ca mindre enn 5 kilometer avstand mellom bosted og arbeidssted. Det betyr at 60 % av de som bor og jobber innenfor Fredrikstads kommunegrenser har akseptabel sykkelavstand mellom bosted og arbeidssted. Arbeidsreiser blir ofte kombinert med andre ærend, som dagligvareinnkjøp og henting/bringing av barn. Dette gjøres imidlertid sjeldnere enn antatt. I følge reisevaneundersøkelsen blir mellom 61 % og 82 % av alle arbeidsreiser med bil ikke kombinert med andre gjøremål. (61 % fra jobb og 82 % til jobb). Det er disse reisene som enklest kan erstattes med sykkel og gange. Overført til
6 6 Fredrikstad betyr det at det her er et potensial på mellom 7000 til 9500 daglige arbeidsreiser på sykkel. I og med at potensialet er stort, vil trolig nytteeffekten av å satse på denne transportgruppen være stor. Et annet viktig aspekt ved å satse på arbeidsreiser er den positive helseeffekten dette vil ha for denne store delen av befolkningen. At man har fokus på arbeidsreiser innebærer ikke at øvrige type reiser, som fritidsreiser og skolereiser, ikke anses som viktige mht sykkel. Et godt utbygd hovedsykkelvegnett vil imidlertid også tjene denne type reiser. Gjennom trafikksikkerhetsarbeidet har det i lengre tid vært fokusert på bla skolevei og skolereiser. 2 Dagens sykkelbruk i Fredrikstad I følge en reisevaneundersøkelse gjennomført høsten 2006 i Sarpsborg og Fredrikstad utgjør sykkelandelen 5 % av alle reiser og 10 % av arbeidsreisene. I 1993 og i 2005 ble det gjennomført en registrering av antall syklende og gående på sentrale steder i Fredrikstad. Tabellene under viser at antallet gående har økt med 240 % siden i 1993, mens sykkeltrafikken er uendret på disse tolv årene. ÅDT Gange i Fredrikstad ÅDT 4000 Sykling i Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad uten Vesterelva Fredrikstad Fredrikstad uten Vesterelva Siden 1993 har det blitt bygget to gang- sykkelvegbruer i Fredrikstad, en over Vesterelva og en over Seutelva. Gangtrafikken over Vesterelva har økt med ca 500 % på disse 12 årene. Mange av de gående parkerer på Kråkerøy og går over brua til sentrum. På tidspunktet tellingene ble gjennomført var det gratis parkering på Kråkerøy, mens det i sentrum var avgiftsbelagt parkering. Sykkeltrafikken over Vesterelva er noe redusert i perioden Fordelingen av syklister mellom ny gangbru og eksisterende kjørebru er lik. Over Seutelva har både sykkel- og gangtrafikken økt. Sykkeltrafikken har økt med ca 35 %. Det er 2/3 av de syklende som bruker gang- og sykkelvegbrua.
7 7 3 Mål for fremtidig sykkelbruk 3.1 Nasjonale mål I forslaget til Nasjonal Transportplan for er det et mål at antallet reiser på sykkel økes fra dagens 4 % til 8 %. Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er at det skal være attraktivt å sykle for alle, og som delmål skisseres følgende; - Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser - I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles - 80 % av barn og unge skal så eller sykle til og fra skolen. 3.2 Regionale mål I Areal og Transportplanen for Nedre Glomma, som er en fylkesdelplan, står følgende; Innenfor tettbygde strøk skal innbyggernes daglige behov tilfredsstilles så nær boligen som mulig og innen gang- og sykkelavstand. Andre publikumsrettede funksjoner skal være knyttet til gang- og sykkelvegnettet og ha et godt kollektivtilbud Lokalsamfunnet skal ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder 3.3 Lokale mål Fredrikstad kommune vedtok i 2004 en sykkelmelding Strategiske grep for økt sykkelbruk. Den definerte følgende visjon: Fredrikstad - rik på syklister. Gjennom en bevisst satsing på sykkel, hvor Fredrikstadsamfunnet i fellesskap tar ansvar, blir sykkel et reelt alternativ til privatbilen. Det skal bli trygt og attraktivt å velge sykkel som framkomstmiddel. Målsetting: Minst 15 % av dagens bilreiser overføres til sykkel. Fredrikstad kommune har i kommuneplanen for ikke fastsatt noen konkret målsetting for sykkelbruk. I rekkefølgebestemmelsene til framtidige byggeområder er det fastsatt krav om en tilfredsstillende gang- og sykkelvegforbindelse til skole før boliger kan oppføres. I kommunens vedtak av Klima- og energiplanen, , står følgende; Kommunen som arbeidsgiver må stimulere egne ansatte til å velge sykkel og buss framfor bil, og så med økonomiske virkemidler. Det innføres lik kilometergodtgjørelse uavhengig av hvilket transportmiddel man velger, slik at ingen skal tape på å velge miljøvennlige løsninger. Klima- og energiplanen skisseres følgende delmål; Bygge ut sykkelveiene og lage sykkelparkering under tak ved offentlige bygg og ellers i byens sentrum og ved sentrale plasser i lokalmiljøene, slik at det blir lettere å velge sykkelen framfor bilen. Et godt oppgradert gang- og sykkelvegnett kan være avgjørende for at flere vil bruke sykkel både til jobb og i fritiden. Bedre vedlikehold av gang og sykkelveier må prioriteres for å legge til rette for økt sykkelbruk og et bedre miljø. Det vurderes et park- and - ride system i Fredrikstad med matebusser og sykkelpool. Det samarbeides med Borg Buss om en sykkel på buss ordning. Utvikle fergetilbudet på elva. Det kan også gjøre det lettere å velge sykkelen.
8 8 Gratis ferge må vurderes i samarbeid med fylke og stat, hvis firefelts Fredrikstad bro innebærer fjerning av sykkel/gangfelt og ingen bygging av ny sykkel/gangfelt i tilknytning til den nåværende broa. 3.4 Konklusjon mål Målsettingen i sykkelmeldingen er den mest konkrete. Der foreslås at minimum 15 % av bilreisene overføres til sykkel. Fra dagens situasjon hvor 76 % av alle reiser gjøres med bil og 5 % av alle reiser på sykkel, vil det gi oss en fordeling på 65 % bilreiser og 16 % sykkelreiser. Fredrikstad har et mål om at 16 % av alle reiser skal gjøres med sykkel. I 2006 var andelen syklende på 5 %. 4 Hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad 4.1 Prinsippene i hovedsykkelvegnettet Sykkelvegnettet omfatter de viktigste traseene mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer er det tatt hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og lignende. Traseene skal fremstå som naturlige valg og tilby syklistene fremkommelighet og sikkerhet. Rutene er sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Det er forsøkt å legge rutene slik at de fremstår som snarveger. Kryssinger med annen trafikk skal utformes så enkelt og trafikksikkert som mulig. Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere regnes i denne planen som fullverdige sykkeltraseer. Turvegene vil være et supplement til hovedsykkelvegnettet, og ikke en del av selve hovedsykkelvegnettet. Turvegene i Marka og det meste av Glommastien er vurdert som turveger. 4.2 Prinsipper for utforming Prinsippene i Statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka er i hovedsak lagt til grunn for utforming av hovedsykkelvegnettet. Tiltakene er i første omgang vurdert ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og stedlige forhold. Flere steder hvor det ideelt sett burde bygges sykkelfelt er det i stedet planlagt for blandet trafikk. Dette skyldes i hovedsak plassmangel. Skiltet hastighet på slike veger eller gater settes da til 30 eller 40 km/t. I samlegater er det akseptert 40 km/t sammen med fysiske tiltak som fartshumper. I bysentrum I bysentrum er det ønskelig å etablere sykkelfelt som hovedprinsipp. Et sykkelfelt er et eget kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Sykkelfelt er den normale løsningen i by og tettsted der det skal lages egne løsninger for syklende i gater/veger. Rute 21 Sentrumsruta planlegges med sykkelfelt fra St Croix til ny riksveg 108 rundkjøring ved NTP. Sentrumsruta går over i Rute 5 og Mosseveien, hvor det planlegges tosidig sykkelfelt frem til Fjeldberg bru. Videre er det tenkt sykkelfelt i Bryggeriveien og Glemmengata. Når det gjelder Storgata, så legger sykkelhovedplanen blandet trafikk til grunn, da det med dagens kjøremønster ikke er plass til sykkelfelt. Gjennom arbeidet med
9 9 sentrumsplan er det ønskelig å gjennomføre en trafikkanalyse, hvor blant annet Storgatas funksjon vurderes i et helhetlig og mer langsiktig trafikkperspektiv. Syklende og gående er blandet på hovedgangaksene, gågata og bryggepromenaden. Prinsippkart som viser løsningen i sentrum. Utenfor bysentrum Det er tilstrebet en mest mulig enhetlig utforming av de ulike rutene. Eksisterende sykkelanlegg har derfor lagt enkelte føringer. Eksempelvis er det på strekninger med delvis utbygget gang- og sykkelveg valgt å videreføre dette prinsippet fremfor å etablere sykkelfelt. Færrest mulig kryssinger er vurdert som viktig. På strekninger hvor en i dag må krysse vegen flere ganger er det foreslått ensidig sykkelfelt eller gang- og sykkelveg, til tross for at det foreligger en eksisterende gang- og sykkelveg på motsatt side.
10 Ansvarsfordeling Ansvarsfordeling er vurdert ut fra gjeldende vegkategorisering og gjeldende vegholderansvar. Etter vil alle riksveger, med untak av rv 110 (fram til Rakkestadsvingen) og rv 111, være fylkeskommunalt ansvar. Det planlagte hovedsykkelvegnettet utgjør totalt ca 160 km fordelt mellom: 58 % langs riksvegnettet (statlig ansvar) 17 % langs fylkesvegnettet (fylkeskommunalt ansvar) 25 % langs kommunalvegnettet (kommunalt ansvar) 4.4 Fordeling mellom anleggstype På bakgrunn av prinsippene for utforming av sykkelvegnettet blir fordelingen mellom anleggstyper som følger:
11 11 Fordeling mellom anleggstype, forts. Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Sykkel- og biltrafikk blandet (18,65%) Ensidig sykkelfelt (0,23%) Tosidig sykkelfelt (3,62%) Ensidig g/s-veg (72,37%) Tosidig g/s-veg (5,11%) Totalt ~ ~25900 ~39600 ~ Tallene i tabellen angir antall meter. 5 Status hovedsykkelvegnett i Fredrikstad Status på det definerte hovedsykkelvegnettet ble registrert sommeren Status ble kartlagt og vurdert med utgangspunkt i anbefalte løsninger i henhold til Sykkelhåndboka. Statusen på vegnettet er inndelt i kategoriene: - Tilfredsstillende standard - Behov for utbedringer - Ikke tilrettelagt Denne inndelingen er gjort for å få en enklest mulig beskrivelse og oversikt over status, som igjen skal kunne fremstilles på kart. Status gjenspeiler ikke dekkestandard, grus i vegbanen og lignende. Dette fordi dette er forhold som vil kunne endre seg i løpet av den tiden planarbeidet pågår. Tilfredsstillende standard innebærer at det ikke er behov for større tiltak. Tiltak som skilting, belysning og speil kan det imidlertid være behov for, selv om strekningen beskrives som tilfredsstillende. En mer detaljert beskrivelse av tiltaksbehov framkommer av vedlegg Rutevis tiltaksplan for sykkeltrafikk i Fredrikstad, hvor alle rutene er beskrevet både mht funksjon, dagens standard, framtidig standard og behov for tiltak. Enkelte strekninger er karakterisert som tilfredsstillende, til tross for at det foreslås tiltak som for eksempel fortau. Dette er gjort ut fordi man har vurdert strekningen som tilfredsstillende for transportsyklisten, mens man ser at det for skolebarn og gående kan være behov for tiltak. Behov for utbedringer er brukt dersom løsningsprinsippet er riktig, men hvor det er behov for en forbedring/utbedring av løsningen. Å endre fartsgrense for eksempel fra 50 km/t til 40 km/t vil inngå i denne kategorien. Dette vil da kunne medføre behov for fartsreduserende tiltak i tillegg til skilting.
12 12 Ikke tilrettelagt betyr at det er behov for omfattende tiltak, så som gang- og sykkelveg og sykkelfelt. Enkelte strekninger er kategorisert som ikke tilfredsstillende, til tross for at vi i dag har et tilbud til syklende. Dette skyldes at dagens tilbud ikke samsvarer med ønsket framtidig løsning. Registreringer av standarden på det planlagte hovedsykkelvegnettet viser følgende: 57 % har tilfredsstillende standard 11 % har behov for utbedringer 32 % er ikke tilrettelagt Behov for tiltak på 40 % av sykkelvegnettet Status Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Ikke tilrettelagt 39 km 7 km 6 km 52 km (32 %) Tilfredsstillende 53 km 17 km 21 km 91 km (57 %) Behov for utbedring 1,5 km 3,5 km 13 km 18 km (11 %) 93,5 km 58 % 27,5km 17 % 40 km 25 % 161 km
13 13 6 Behov for tiltak Diagrammet viser hvilke tiltak som planlegges gjennomført. Tabellen nedenfor viser hvor mange meter som må bygges eller utbedres, fordelt på type tiltak og vegansvarlig. Tiltak som kryssutbedring og skilting er ikke tatt med her. Tiltak Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt avrundet Ensidig sykkelfelt ,8 % Tosidig sykkelfelt ,7 % Ensidig g/s-veg % Tosidig g/s-veg ,3 % Fartsreduserende % Utbedre eks. anlegg ,6 % Ensidig fortau % Tosidig fortau ,4 % Totalt Tallene i tabellen angir antall meter. I dokumentet Rutevis tiltaksplan for sykkeltrafikk i Fredrikstad fremkommer det detaljert hvilke tiltak som foreslås for de ulike rutene og parsellene.
14 14 7 Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig del av infrastrukturen for å fremme sykling. Både antall plasser, lokalisering og utforming har betydning. Sykkelparkeringer på offentlige målpunkter i Fredrikstad er registrert. Det generelle inntrykket er at det er få og lite tilfredsstillende sykkelparkeringer i sentrum og ved de offentlige målpunktene i kommunen. Det er heller ingen enhetlig design på de få anleggene som finnes. Det ble registrert totalt 1300 sykkelparkeringsplasser, hvorav 140 er lokalisert ved jernbanestasjon, busstorg og ferjekaien. De øvrige er i hovedsak lokalisert ved skoler. Sykkelhåndboka anbefaler 0,7 sykkelparkeringer pr. elev. Behovet for nye sykkelparkeringer ved skolene i Fredrikstad er beregnet til omlag 4000 plasser klassetrinnene 1-4 utelukkes. Inkludert disse trinnene er behovet ca.6500 plasser. Statens vegvesen i samarbeid med Sarpsborg, Fredrikstad og Østfold Fylkeskommune har igangsatt et arbeid med etablering av sykkelparkeringsplasser ved enkelte bussholdeplasser på riksveg 109 og 111. Parkeringsplassene utformes slik at man skal kunne parkere trygt og tørt, og er et ledd i å få flere til å ta bussen. Videre oppfølging I det videre arbeidet med sykkelsatsning i Fredrikstad bør følgende gjøres med hensyn til sykkelparkering: Utarbeide et kart som viser dagens sykkelparkeringsplasser og et kart som viser hvor det bør etableres nye parkeringsplasser. Utarbeide en handlingsplan for realisering av sykkelparkering ved viktige målpunkt. Ved prioritering bør de målpunkt som har størst potensial for sykling prioriteres. Innarbeide krav til antall sykkelparkeringsplasser ved nye bygg og ved bruksendring. Komme i dialog med grunneiere og bedriftsledere for etablering av nye sykkelparkeringsplasser. 8 Skilting 8.1 Generelt Skilting er viktig for at sykkelvegnettet skal fungere fordi: Skilting synliggjør sykkelrutene og gjør de mer lesbare. Skilting gir signal om at sykkelrutetilbudet eksisterer og er tilrettelagt. Skilting bidrar til at syklingen skjer på de traseene som er best tilrettelagt og tryggest å sykle. Alle ruter som inngår i hovedsykkelvegnettet bør skiltes. Sykkelhåndboka fremhever spesielt skilting av sykkelruter som ikke følger hovedveg som vesentlig.
15 Sykkelruteskilt Sykkelruter skal skiltes med egne rødbrune sykkelruteskilt. Disse har ingen regulerende betydning, og kan derfor ikke erstatte skilt for «Sykkelveg» eller «Gang- og sykkelveg» Sykkelruteskilt brukes for å markere en sykkelrute, med eller uten rutenummer eller rutenavn. Vegviser for sykkelrute brukes i kryss for å vise retningen for én eller flere sykkelruter. Sykkelruteskilt som vegviser. Avstandsskilt for sykkelrute kan brukes for å angi avstand til mål langs sykkelrute når avstandsangivelse på vegviser eller tabellvegviser ikke er praktisk eller tilstrekkelig. Markering av sykkelruter med tilhørende rutenummer og stedsnavn 8.3 Opplysningsskilt Sykkelveg og sykkelfelt skal i henhold til skiltforskriften skiltes med sykkelvegskilt, alternativt Gang- og sykkelvegskilt. Skiltet viser hvor gående og syklende skal, kan eller bør ferdes. Dessuten gjelder trafikkreglenes bestemmelser som hindrer eller begrenser kjøring på slik veg. Skilt for sykkelfelt tv. og gang- sykkelveg th. 8.4 Andre aktuelle skilt Blindveger som har gjennomkjøring for sykkel kan skiltes. Nå er det også åpnet for muligheten til å skilte sykling mot trafikken i envegskjørte gater. Dette kan komme spesielt til anvendelse i byer og tettsteder.
16 16 Blindveg med gjennomkjøring for sykkel 8.5 Skilting i Fredrikstad Dagens sykkelvegnett i Fredrikstad er generelt sett for dårlig skiltet. Det er kun Nordsjøruta som er tilfredsstillende skiltet. Glommastien, mellom Sarpsborg og Fredrikstad har noe skilting, men kvaliteten på skiltene er variabel og på flere steder er de vanskelig lesbare. Eksempler på sykkelskilting i Fredrikstad i dag Videre oppfølging Det må lages en overordnet og helhetlig skiltplan for hele rutenettet i Fredrikstad. Etter hvert som rutene anlegges, må det lages detaljerte skiltplaner, som del av byggeplanene for hver enkelt rute. 9 Drift og vedlikehold Et godt driftet og vedlikeholdt sykkelvegnett er avgjørende for å få flere til å sykle. Det vil bli en utfordrende koordineringsoppgave, men bør ikke være umulig. Koordinering mellom de tre ulike vegholderne og samordning av kvalitetskrav vil være nødvendig for et godt resultat. 9.1 Drifts- og vedlikeholdsstandard for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune Basis for drifts- og vedlikeholdsstandarden for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune er statens vegvesens Håndbok 111- Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Kravene er likevel satt noe forskjellig fra Vegvesenets standarder og konkrete formuleringer mangler på enkelte områder. Dette gjelder spesielt for brøyting og strøing. Skal sykkelvegnettet være brukervennlig må vegene være brøytet til samme tid uavhengig av ansvarsforhold.
17 17 Videre oppfølging Det må ses nærmere på krav og rutiner, både med hensyn til faktisk utførelse og rapportering av feil og mangler. I tillegg må det til en ansvarsfordeling og definisjon av hva ansvaret innebærer. Dette gjelder spesielt for de delene av sykkelvegnettet som ligger langs det kommunale vegnettet og som erstatter en mindre optimal trasé langs riksvegnettet. Vedlagte kartblad: Hovedsykkelkart. Ansvarsforhold er et utgangspunkt og en begynnelse på et slikt tverretatlige arbeid. 10 Kostnader Statens vegvesen har gjort en grov kostnadsberegning av tiltakene vist i vedlagte tiltaksplan. Beregningene er basert på erfaringstall. Et fullt utbygget hovedsykkelvegnett i Fredrikstad er beregnet til ca 500 mill kr (496,61), basert på 2006-tall. Rute 1: 7,11 mill Rute 9: 54,2 mill Rute 1A: 0,02 mill Rute 10: 26,85 mill Rute 1B: 2,8 mill Rute 11: 39,05 mill Rute 1C: 21,05mill Rute 12: 1,2 mill Rute 1D: 0,68 mill Rute 12A: 0,11 mill Rute 1E: 1,5 mill Rute 13: 24,0 mill Rute 2: 18,0 mill Rute 14: 49,3 mill Rute 3: 3,6 mill Rute 14A: 0,7 mill Rute 3A: 0,7 mill Rute 15: 21,0 mill Rute 4: 0,6 mill Rute 16: 1,4 mill Rute 4A: 0,1 mill Rute 16A: 1,28 mill Rute 5: 60,1 mill Rute 17: 5,1 mill Rute 6: 35,2 mill Rute 18: 1,2 mill Rute 6A: 10,10 mill Rute 19: 10,1 mill Rute 6B: 22,0 mill Rute 19A: 0,1 mill Rute 6C: 0,4 mill Rute 19B: 2,9 mill Rute 7: 60,10 mill Rute 19C: 0,5 mill Rute 7A: 0,3 mill Rute 7B: 7,5 mill Rute 20: 0,10 mill Rute 8: 0,16 mill Rute 21: 5,5 mill 11 Prioritering Prioritering mellom ruter er viktig når det ikke er finansieringsgrunnlag til å realisere alle tiltakene samtidig. Med bakgrunn i definisjonen av hovedsykkelnettet og målsettingen med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad vil det være riktig å prioritere sentrum først, da sentrum er selve navet i hovedsykkelvegnettet. Dette er også i tråd med innspillene som har kommet gjennom høringen av Sykkelhovedplanen. Videre vil det være riktig å prioritere innfartene til sentrum, og da spesielt med fokus på de deler som ligger innenfor 5 km radius fra sentrum. Dette sammenfaller med intensjonen om at gjennom å få flere til å sykle vil vi bedre transportsystemets totale persontransportkapasitet. I dag har vi enkelte strekninger hvor kapasiteten er for liten, og hvor det ikke finnes alternative kjøreruter. Disse strekningene er definert som kritiske
18 18 veglenker. I Fredrikstadpakka har det vært satt fokus på sykkeltiltak for å avlaste disse. Tanken er da at ved å legge til rette for sykling på disse strekningene, vil flere velge sykkel og presset på vegnettet blir mindre. De aktuelle strekningene er: Rv 110 Ørebekk Simo, Rv 110 Grønli St.croix Østsiden, Rv 109 Råbekken Rolvsøysund. Av rutene inn mot sentrum bør de som avlaster kritisk veglenke prioriteres først. Figuren viser de mest kritiske lenkene i forhold til transportkapasitet i Fredrikstad. Ruter eller deler av ruter hvor potensialet for å endre reisevaner er stort søkes også prioritert. Dette gjelder spesielt ved store arbeidsplasskonsentrasjoner. Øra er et slikt eksempel. For å gjennomføre de nødvendige tiltakene stilles det krav både til statlige, fylkeskommunale, kommunale midler og evt bompenger. Hvordan den endelige gjennomføringsrekkefølgen blir vil avhenge av hvilke midler som kommer til rådighet og når disse evt. kommer. Det anbefales derfor her en generell prioritering og ikke prioritering av enkeltprosjekt. 1. Ruter i sentrum 2. Ruter som representerer innfart til sentrum og som direkte avlaster kritisk veglenke 3. Ruter som avlaster kritisk veglenke 4. Ruter med spesielt stort potensial knyttet til store arbeidsplasskonsentrasjoner 5. Andre ruter inn mot sentrum 6. Øvrige ruter i Fredrikstads hovedsykkelnett 1. Ruter i sentrum Kostnad (mill) Rute 21 Sentrumsruta 5,5 Rute 1A Røde Mølle Jernbanestasjon - Ferjestedsveien 0,02 Rute 20 Elvepromenaden 0,1
19 19 Rute 2 Lislebyruta (fra Fagerliveien til sentrum) 6 Rute 19 B Glemmengata 2,9 Rute 16 Gamlebyruta (Phønixgt Fergestedsveien) 0,5 Sum 15,02 2. Ruter som representerer innfart til sentrum og som direkte avlaster kritisk veglenke Kostnad (mill) Rute 14 Skjebergruta (innenfor 5 km radius) 37,9 Rute 16 Gamlebyruta 0,9 Rute 5 Råderuta (Fra Ørebekk Sentrum ) 32,7 Rute 8 Floaruta 0,16 Rute 7 Vikaneruta (Frem til kryss med Vikerveien) 6,2 Rute 1 Rolvsøyruta (de deler av ruta som er nærmest sentrum) 1,12 Sum 78,98 3. Ruter som avlaster kritisk veglenke Elva representerer en barriere. Gang og sykkelbroene til Kråkerøy og Floa viser at det å redusere barriereeffekten har stor betydning for valg av transportmiddel. Fredrikstadbroa og ferga mellom Gamlebyen og Vestsiden er i dag eneste forbindelsen mellom Østsiden og Vestsiden av Fredrikstad. Det å redusere denne barrieren vil derfor være viktig. Det er nå innført sambruksfelt på Fredrikstadbroa. Tilbudet til de syklende er med det betydelig redusert. I denne planen er det foreslått et tiltak som innebærer at en ny gang- /sykkelbane henges på utsiden av dagens bro. Dette er et langsiktig tiltak, og en endelig løsning må avklares i det videre planarbeidet. En fergeforbindelse ved Selbak Lisleby vil representere en snarvei over Glomma og en avlastning av dagens kritiske lenke over Fredrikstadbroa. Denne del av rute 1C prioriteres. En økning av fergefrekvensen er også et mulig tiltak. Men i og med at vi her ser på investeringer, inngår ikke økt fergefrekvens som en del av disse vurderingene. Rute 1C Selbak Lisleby (fergeforbindelse) Kostnad (mill) 14 mill 4. Ruter med spesielt stort potensial knyttet til store arbeidsplasskonsentrasjoner Rute 13 Øra Årum (Fra Løytnant Dons vei - Fru Ingers vei) Kostnad (mill) 5 mill 5. Andre ruter inn mot sentrum Rute 2 Lislebyruta (fra Hassingvn.) Rute 4 Veumruta Kostnad (mill) 12 mill 0,6 mill
20 20 Rute 4A Oredalsruta 0,1 mill Rute 12 Østsiden 1,2 mill Rute 12 A Prestelandet 0,11 mill Rute 13 Øra Årum (fra rv 110 Torp) 17,9 mill Rute 19 Trosvik Trara 10,1 mill Rute 9 Kråkerøyruta (fra Femdal til sentrum) 30,7 mill Rute 10 Enhusruta 26,9 mill Rute 11 Langøyruta 39,1 Rute 15 Torsnesruta (fra Skalle) 21 mill Sum 171,71 mill 6. Øvrige ruter i Fredrikstads hovedsykkelnett* Kostnad (mill) Rute 1B Hassingen 2,8 Rute 1D Evja 0,68 Rute 1E Rekustad 1,5 Rute 3 Soli 3,6 Rute 3A Hatteveien - Soliveien 0,7 Rute 6 Engelsviken 35,2 Rute 6A Lervik 10,1 Rute 6B Saltnes 22 Rute 6C Kjerre 0,4 Rute 7A Viker 0,3 Rute 7B Øyenkilen 7,5 Rute 14A Kjølsund 0,7 Rute 16A Nabbetorp 1,28 Rute 17 Begbyveien 5,1 Rute 18 Borgeveien 1,2 Rute 19A Fjellberg 0,1 Rute 19C Gamle Kirkevei 0,5 Rute 9 Kjøkøy Femdal 23,5 Rute 15 Torsnes skole Skalle - Rute 7 Vikerveien Mossik 53,9 Rute 5 Haredalen Ørebekk 17,9 Rute 1 Østfoldhallen Rolvsøysundbru 0,97 *rutene står oppført i vilkårlig rekkefølge.
21 21 12 Oppfølgende arbeid Gjennom arbeidet med denne hovedsykkelplanen er det avdekket behov for ytterligere planarbeid, både mht detaljering av tiltak, utarbeidelse av parkeringsplan og skiltplan, samt behov for samordning av drift og vedlikeholdsnormene mellom kommunen og vegvesenet. Det vil bli fremmet en prosjektplan for det videre arbeidet. Tidspunkt for gjennomføring av de ulike aktivitetene avhenger imidlertid av de årlige budsjettene. I prosjektplanen omtales også holdningsskapende arbeid. Holdningsskapende og motiverende arbeid er nødvendig for å nå målet knyttet til å øke sykkelandelen. En bevisst og målrettet strategi knyttet til dette krever ressurser. Kommunens aktivitet på dette området vil også avhenge av de årlige kommunale budsjetter. Det må også tas stilling til om det på et senere tidspunkt skal utarbeides en plan etter plan- og bygningsloven, en kommunedelplan. Denne sykkelhovedplanen vil i kunne danne grunnlaget for en eventuell kommunedelplan. 13 Vedlegg Kart som viser hovedsykkelnettet i Fredrikstad Rutevis tiltaksrapport
22 13.1 Hovedsykkelvegnett, kart
23
Sykkelhovedplan for Fredrikstad
Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune Januar 2009 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan
DetaljerSykkelhovedplan for Fredrikstad
Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune September 2009 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan
DetaljerProsessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
DetaljerHovednett for sykkel 1-2-3
Hovednett for sykkel 1-2-3 Veiviser til nettplan 123 REGION ØST 2007 123 Vegviser til hovednett for sykkelveger Dette lille heftet gir råd og tips for utarbeidelse av hovednett for sykkel i byer og tettsteder
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm
Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og
DetaljerUtfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
DetaljerFaktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma
Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Argumentasjon i fbm Bypakke Fredrikstad Dokumentere effekt av satsning på kollektiv i Bybåndet Dagens situasjon Trafikkmengder Trafikkmengder
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerSykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.
Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken
DetaljerNasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern
DetaljerATP-analyser for sykkelplanlegging
ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort
DetaljerKommuneplan for Grane Kommune
Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning
DetaljerSykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal
Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund
DetaljerSykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest
Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerPlan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11
Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 1 INNLEDNING... 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER... 3 3 PLANPROSESSEN... 4 3.1 ORGANISERING... 4 3.2 KARTLEGGING
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerRutevis tiltaksrapport
Rutevis tiltaksrapport Desember 2008 Vedlegg til sykkelhovedplan 1 / 80 2 / 80 Innhold Rute 1 Rolvsøyruta (Rv 109 Fredrikstad sentrum - Rolvsøysund bro)... 7 Rute 1A Røde Mølle - St.croix - Jernbanestasjonen
DetaljerRygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge
Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende
DetaljerSATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet
SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerHovednett sykkel Stjørdal
STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken
DetaljerPresentasjon 26.3.2015
Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»
DetaljerHovednett for sykkeltrafikk
Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted Vedtatt 25.09.2014 Hovednett for sykkeltrafikk i og omegn 2014 Foto: Ingrid Lien 2 Hovednett for sykkeltrafikk IHOLD Forord 4 Sammendrag 5 1 Bakgrunn 7 1.1 Planens
DetaljerNasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder
DetaljerNasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerSykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12
Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30
DetaljerSykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging
DetaljerNasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening
Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.
DetaljerHandlingsplan for Sykkelbyen Elverum
Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune
DetaljerBevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova
Bevegelse: Samarbeid vegeiere Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova Prosjektbeskrivelse Fremskaffe kunnskapsoversikt over samarbeid mellom vegeiere Formål å få frem: 1. Om samarbeid mellom
DetaljerATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
DetaljerKlepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning
Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerHva skjer i Stavanger?
Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel
DetaljerSykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo
Detaljer10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen
10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerSykkelveginspeksjoner
Sykkelveginspeksjoner Kurs i Oslo 4. og 5. november 2015 05.11.2015 Runar Hatlestad Sykkelkontakt Vestfold Sykkelveginspeksjoner Innledning Læremål: Hvorfor Vite hva det er I hovedtrekk vite hvordan det
DetaljerHØRINGSUTGAVE pr. 04.11.2014
Utgiver: Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted HØRIGSUTGAVE pr. 04.11.2014 Hovednett for sykkeltrafikk i 2014 Foto: Ingrid Lien 2 Hovednett for sykkeltrafikk InnHold Forord 4 Sammendrag 5 1 Bakgrunn
DetaljerEndret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem
Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger
DetaljerEn direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG
DetaljerNTP Nasjonal sykkelstrategi
NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan
DetaljerTEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)
visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk
DetaljerBergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes
Bergensprogrammet Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak samferdselsdirektør Ove Foldnes Målene i Bergensprogrammet (2002-2015) trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
DetaljerSTATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerSykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerMulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerNy vegnormal betydning for sykling
Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik
DetaljerVedlegg 3. Høringsinnspill. Vurdering av innspill til Sykkelhovedplanen. September 2009
Vedlegg 3 Høringsinnspill Vurdering av innspill til Sykkelhovedplanen September 2009 1 Høringsinnspill til Sykkelhovedplanen. Til sammen 32 innspill. Høringsperioden 16. 02. 09 30. 03. 09 Innhold: 1 Fredrikstad
DetaljerHovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse
August Temaplan 2012 til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse Innhold Forord... 2 1 Innledning målsetting med sykkelplan Fauske... 3 1.1 Planens innhold og formell
DetaljerRegionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy
Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om
DetaljerRøykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel
Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerMer kollektivtransport, sykkel og gange!
Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50
DetaljerHandlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg
Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune - Høystandard gang- og sykkelveg Dato: 18.12.2014 Rev. 06.02.2015 Innholdsfortegnelse Innledning:... 3 Status på sykkelekspressvegen... 3 Fremdrift
DetaljerSykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere
DetaljerPlanprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN
Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.
DetaljerEkspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen
Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side
DetaljerMiljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan
OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse
DetaljerSaksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/10756-064 Dato: 25.04.05 SYKKELSTRATEGI FOR DRAMMEN 2005-2015 - VEDTAK INNSTILLING TIL: Byutviklingskomitéen 07.06.05 Bystyret 21.06.05
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen
Saksnr.: 2019/7043 Løpenr.: 100221/2019 Klassering: Q20 Saksbehandler: Hanne Brostrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 04.06.2019 Plan for hovednett for sykkeltrafikk
DetaljerSaksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø
Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg
DetaljerVedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om
DetaljerSykkel i Bypakke Nord-Jæren
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni
DetaljerHva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Levanger 29. september 2015 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Meningsutveksling Hva skjer
DetaljerByrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK
Dato: 10. februar 2010 Byrådssak 103/10 Byrådet Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. ASRO SARK-7112-200806629-120 Sykkelstrategien er en videreføring og rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011 som
DetaljerKommunedelplan for sykkel
Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
DetaljerENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.
ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.
DetaljerStatens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid
Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet 31.januar 2019 Tingvoll Hanne-Merete Hagset Statens vegvesen 01. 02.2019 Klimagasser
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Trollåsveien. 3. Gang- og sykkelforbindelsene
NOTAT Oppdrag Gangforbindelser Mastemyr - Lienga Kunde Lienga 4 AS Notat nr. 1 Dato 19/09/2017 Til Strak AS v/geir Roll Johansen Fra Petter Skulbru og Magne Fjeld Kopi 1. Bakgrunn I områdereguleringen
DetaljerPLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN
PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...
DetaljerSykkel i Fredrikstad sentrum En beskrivelse av mulig løsninger på forbindelsene fra innfartsårene inn mot sentrum
Sykkel i Fredrikstad sentrum En beskrivelse av mulig løsninger på forbindelsene fra innfartsårene inn mot sentrum VISTA UTREDNING AS - 23.04.01 2 Kartet på forsiden viser forslag til hovedforbindelser
DetaljerHovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge
Utgiver: Statens vegvesen Region øst Plan og trafikk Hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge STAT ENS V EGVE S E N S R APPO RT ER Innhold Forord... 4 1 Bakgrunn... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Formål... 6
DetaljerTrafikale konsekvenser Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 127-150 boliger i Kyrkjeveien 2013-08-12 Oppdragsnr.: 5131497 1 20130910 Utarbeidet TOst KjMed LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet
DetaljerSammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen
Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge
DetaljerInnhold. 4. Oppsummering 18
1 Innhold 1. Innledning 1.1 Historie og bakgrunn for prosjektet Sambruksfelt 2+ 1.2 Fakta om sambruksfelt 1.3 Registreringer før og etter innføring av Sambruksfeltet 1.4 Effekter for andre trafikantgrupper
DetaljerRegionalt sykkelbynettverk
Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to
DetaljerPLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1
Detaljer