Området ble kartlagt 13/9- og 14/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Transkript

1 Talleivstaul ** Referanse: Brynjulvsrud J. G Naturverdier for lokalitet Talleivstaul, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Seljord Inventør: JGB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (700 daa) Areal: 697 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark og grunneier. Undersøkelsesområdet omfatter et areal på omtrent 700 daa og utgjør en høyereliggende områder med tilhørende lisider nord for Nordbygdi i Seljord kommune. Området har forholdsvis variert topografi og omfatter bratte sørøstvendte skråninger, nordvestvendte lisider, tørkeutsatte koller, myrflater og vestvendt skråning mot del av bekkekløft. Forslaget til verneverdig område følger tilbudt areal. Det er imidlertid en del arealer av verdifulle naturtyper som ideelt sett burde vært med i verneavgrensningen, men som per i dag faller utenfor avgrensningen. Dette gjelder naturtypelokaliteter som delvis faller utenfor avgrensningen i øst. Avgrensningen er således ikke optimal for å fange opp påviste naturverdier, men gir gode muligheter for en eventuell fremtidig utvidelse. Det er registrert 7 kjerneområder innenfor verneforslaget. Området domineres av fattige vegetasjonstyper i skog, men det er noen mindre arealer med rike, klimatisk fordelaktige skråninger nord og vest i området. Sentralt i områdets vestre deler dominerer furudominert bærlyng-lyngskog på fattige koller, mens på flatene og i områdets vestre deler er gran det dominerende treslaget. På flatene er det også en del arealer med fattige fastmyrer og noe innslag av fattig sumpskog. Boreale treslag som bjørk, rogn, osp og selje forekommer i varierende grad spredt i området. Helt vest i avgrensningen er det et område med varmekjær rik vegetasjon i skråning ned mot bekkekløft med relativt store forekomster av treslag som alm, spisslønn, selje og gråor. Artsmangfoldet er relativt fattig men det er påvist forholdsvis store forekomster av flere arter med et visst krav til kontinuitet. Totalt ble det registrert 6 rødlistede arter i henhold til Norsk rødliste for arter Innenfor avgrensningen forekommer to rødlistede naturtyper i henhold til Norsk rødliste for naturtyper, fordelt på tre lokaliteter: Flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT) og høystaude-granskog (NT). Området har mange kjerneområder som dekker en forholdsvis stor del av verneforslaget. Området vurderes samlet som regionalt verneverdig (**). Området oppnår middels grad av som følge av 181 daa dødved-rik gammel høyereliggende granskog fordelt på 4 kjerneområder. Naturtypen dekker en forholdsvis stor andel av totalarealet til verneforslaget, og gammel granskog har middels udekket vernebehov i Telemark. I tillegg fins 20 daa rik blandingsskog innenfor verneforslaget. Naturtypen dekker en relativt liten andel av totalarealet, men rik blandingsskog i lavlandet har stort udekket vernebehov i fylket. Feltarbeid Området ble kartlagt 13/9- og 14/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Det meste av feltarbeidet ble gjort i oppholdsvær med unntak av noen byger, men dette var ikke til hinder for gjennomføringen av arbeidet. Det var lite markboende sopp å finne. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark og grunneier. Undersøkelsesområdet omfatter et areal på omtrent 700 daa og utgjør høyereliggende områder med tilhørende lisider nord for Nordbygdi i Seljord kommune. Tidligere undersøkelser Det er fra før ikke kartlagt naturtyper innenfor undersøkelsesområdet, men ett område er kartlagt som MiS-livsmiljø (Naturbase 2018; NIBIO 2017 ). Ingen arter er registrert fra før i området på Artskart (Artskart 2017). Beliggenhet Lokaliteten omfatter høyereliggende områder nordvest for Nordbygdi i Seljord kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Området har forholdsvis variert topografi og omfatter bratte sørøstvendte skråninger, nordvestvendte skråninger, tørkeutsatte koller, myrflater og vestvendt skråning mot del av bekkekløft. Høydespennet strekker seg fra moh. Geologi Berggrunnen i området består i all hovedsak av kvartsitt, men skråningene helt vest i området grenser mot et felt med ryolitt, ryodacitt og dacitt (NGU 2018a). Løsmassene består av bart fjell, tynn morene og torv og myr (NGU 2018b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (700 daa). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone i O1-svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen Vegetasjon og treslagsfordeling Området domineres av fattige vegetasjonstyper i skog, men det er noen mindre arealer med rike, klimatisk fordelaktige skråninger nord og vest i området. Sentralt i områdets vestre deler dominerer furudominert bærlyng-lyngskog på fattige koller, mens på flatene og i områdets vestre deler er gran det dominerende treslaget. På flatene er det også en del arealer med fattige fastmyrer og noe innslag av fattig sumpskog. Boreale treslag som bjørk, rogn, osp og selje forekommer i varierende grad spredt i området. Helt vest i avgrensningen er det et område med varmekjær rik vegetasjon i skråning ned mot bekkekløft med relativt store forekomster av treslag som alm, spisslønn, selje og gråor. Her fins mer eller mindre basekrevende arter som myske, vårerteknapp, blåveis, kranskonvall, turt, kransmynte, taggbregne, trollbær og hengeaks. Nord i avgrensningen fins et sørvendt parti med sigevannspåvirket rik vegetasjon i nedre deler og rik tørkeutsatt vegetasjon i øvre deler representert ved arter som bl.a. kransmynte, flekkgrisøre og øyentrøst. Innenfor avgrensningen forekommer to rødlistede naturtyper i henhold til Norsk rødliste for naturtyper, fordelt på tre lokaliteter: Flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT) og høystaude-granskog (NT). Skogstruktur og påvirkning Eldre skog dominerer undersøkt område. Med unntak av arealer i vest med god bonitet er det imidlertid få grove trær og dette skyldes antagelig i stor grad veksthemming. Eksempelvis ble gran med bhd. på ca. 30 cm boret og anslått til 110 år. Det har også blitt utført plukkhogst i området til 60-tallet i henhold til grunneier, men området bærer ikke synlig preg av dette per i dag. Lavereliggende områder domineres av gran og det er gjennomgående relativt store forekomster av død ved, selv om de største forekomstene er konsentrert i kjerneområdene. Kollene domineres av middelaldrende furuskog og det er lite dødved-elementer i disse områdene. En furu nord i området med bhd på ca. 60 cm ble boret og anslått til ca. 160 år. Langs stiene øst for Pyklimot og ved Skrøyva er det ryddet noen trær men lægene har fått ligge. Det er gjennomført noe plukkhogst i et mindre område sør for Kyrkjeberget. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Talleivstaul. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Raubergnuten nord Areal: 39daa Innledning: Lokaliteten er registrert 13/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med Frivillig vern. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter juv og nordvest- og vestvendte lisider nord for Raubergnuten i Seljord kommune og utgjør en grandominert skogslokalitet. Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog 85% og med mindre arealer av gammel sump- og kildeskog med utformingen gammel gransumpskog (10%) sentralt i lokaliteten. Sistnevnte naturtype omfattes av den rødlistede naturtypen flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT). Gran dominerer klart i området, men det er spredt innslag av furu, noe bjørk og noen individer av einer og rogn. Vegetasjonen er av frisk og fattig blåbær-type, og lokaliteten har antageligvis stabilt høy luftfuktighet det meste av året. Lungenever ble påvist på rogn i nordvendt liside. Flekkmarihand står på flatene. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen fremstår i hovedsak som naturlig og det er en viss spredning i aldersklasser. Det er få grove trær i området men dette skyldes sannsynligvis dels veksthemming, og dels plukkhogst for en tid tilbake. Det ble imidlertid ikke registrert synlige spor etter drift. Det er en god del forekomster av død ved i alle faser i lokaliteten, og i tillegg en del ferskt vindfall. Gran er godt representert når det gjelder død ved, men det er også innslagsvis død ved av bjørk og rogn, og enkelte gadd av einer. Forholdsvis store forekomster av arter som rosenkjuke og rynkeskinn indikerer en viss kontinuitet i lokaliteten. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT) og rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) ble registrert. Lokaliteten har et potensial for kontinuitetskrevende arter knyttet til død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av andre lokaliteter med gammel skog.

3 Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Gammel høyereliggende granskog med en del forekomster av død ved og relativt høy luftfuktighet. Tre nær truede arter med et visst krav til kontinuitet ble registrert med flere forekomster. 2 Talleivstaul sør Areal: 80daa Innledning: Lokaliteten er registrert 13/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med Frivillig vern. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter vest og sørvendte lisider sør for Talleivstaul i Seljord kommune og utgjør en grandominert skogslokalitet. Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog 80% med gammel sump- og kildeskog med utformingen gammel furumyrskog 10% i sentrale østlige deler av avgrensningen. Sistnevnte naturtype omfattes av den rødlistede naturtypen flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT). Gran dominerer det meste av området og bjørk og rogn er innslagsvis representert. I myrkanter og myrskog dominerer furu og det er også en del innslag av bjørk i disse områdene. Vegetasjonen er fattig, av frisk blåbærtype. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i sen optimalfase/sammenbruddsfase og det er en viss spredning i aldersklasser. Det er få grove trær i området men dette skyldes sannsynligvis dels veksthemming, og dels plukkhogst for en tid tilbake. Det ble imidlertid ikke registrert synlige spor etter drift med unntak av noe rydding av trær langs sti. Det er en god del forekomster av død ved i alle faser i lokaliteten, og i tillegg en del ferskt vindfall. Dødved-forekomster er i hovedsak av gran. Det er forholdsvisv store forekomster av rosenkjuke i området, hvilket indikerer en viss kontinuitet. Lokaliteten avgrenses mot yngre skog i vest. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT) og rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) ble registrert. Lokaliteten har et potensial for kontinuitetskrevende arter knyttet til død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av andre lokaliteter med gammel skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Gammel høyereliggende granskog med innslag av arealer med gammel furumyrskog. Tre nær truede arter med et visst krav til kontinuitet ble registrert. Lokaliteten har et visst potensial for krevende arter knyttet til dødved-elementer. 3 Kyrkjeberget sør Areal: 8daa følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter tørkeutsatte sørvendte lisider, friske sigepartier og blokkdominert mark sør for Kyrkjeberget i Seljord kommune. Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog. Treslagssammensetningen er dominert av gran, men det er også noe bjørk og rogn. I øvre del forekommer i tillegg selje og osp, og en del einer på tørkeutsatte skråninger og koller. Vegetasjonen er forholdvis rik med noen fattigere partier spredt i lokaliteten. I nedre deler fins intermediære friske partier påvirket av rikt sigevann med mer eller mindre krevende arter som taggbregne, markjordbær, blåklokke, hvitbladtistel, fugletelg, almeteppemose, storkransmose og stortaggmose. Noe lenger opp fins mer tørkeutsatte blokkdominerte partier med arter som blåveis, kransmynte og skogvikke. Lungenever ble påvist på osp. I øvre deler av lokaliteten forekommer soleksponerte rike skråninger med arter som flekkgrisøre, bergmynte, hengeaks, blåveis, skogmarihand, øyentrøst og mønjevokssopp. Bruk, tilstand og påvirkning: I lokalitetens nedre deler er det en god del grov gran. Gran med bhd. på cm er vanlig forekommende. Det er relativt mye forekomster av læger av gran i lokaliteten, særskilt i nedre deler og godt over midtveis i skråningen. Det er en del ferskt vindfall men de fleste nedbrytningsfaser er godt representert. I søndre del av avgrensningen er det noe tegn til plukkhogst. Øvre (nordre) del av lokaliteten ser ut til å være delvis kulturbetinget av beite av sau og/eller vilt. Artsmangfold: Rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT), rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT), gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), sukkernål Chaenotheca subroscida (NT) ble registrert. Lokaliteten har et potensial for kontinuitetskrevende arter knyttet til død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av andre lokaliteter med gammel skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Gammel høyereliggende granskog med forholdvis stor økologisk variasjon som spenner over en gradient med friske rike sig til soleksponerte rike koller. Lokaliteten har en del forekomster av død ved og et potensial for krevende arter knyttet til dette elementet. 4 Skrøyva Areal: 50daa følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter vestvendt granskog i liside mot bekkekløft vest for Skrøyva i Seljord kommune. Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel høyere-

4 liggende granskog. Gran er klart det dominerende treslaget men bjørk og noe selje opptrer innslagsvis. Skogen er gjennomgående fattig av type blåbærskog, men det er noen små intermediære sigepåvirkede arealer, samt noen intermediære søkk i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Storvokst gran på god bonitet dominerer lokaliteten, og gran med bhd. på 70 cm er vanlig forekommende, og det er spredt med individer med bhd. på cm. Til tross for dette er det antagelig få riktig gamle trær. En gran med bhd. på ca. 70 cm ble boret og anslått til ca år. Det er en god del forekomster av død ved av gran, både i form av gadd og læger. De fleste nedbrytningsfaser er godt representert og det er i tillegg en del ferskt vindfall. Artsmangfold: Rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) og gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) ble registrert. Lokaliteten har et potensial for kontinuitetskrevende arter knyttet til død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av andre lokaliteter med gammel skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Gammel høyereliggende granskog av en viss størrelse på god bonitet med relativt høy andel av grove trær. Det er en god del forekomster av død ved med de fleste nedbrytningsfaser godt representert. Lokaliteten har et potensial for kontinuitetskrevende arter knyttet til død ved. 5 Skrøyva vest Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog BMVERDI: A Areal: 20daa følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter vestvendt blandingsskog i bratt liside mot bekkekløft ved Bøyeåi vest for Skrøyva i Seljord kommune. Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer og grenser mot ryolitt, ryodacitt og dacitt i sørvest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel lavlandsblandingsskog med utformingen sørboreal gran-blandingsskog 65% i mosaikk med skogsbekkekløft med utformingen lavlands-granbekkekløft på Østlandet 25% og ur og rasmark med utformingen kalkrik ur og rasmark 5%. Lokaliteten består av en bratt klimatisk fordelaktig vestvendt skråning og bekkekløft. Treslagssammensetningen domineres i øvre del av gran men i størstedelen av lokaliteten forekommer betydelig innslag av både boreale løvtrær og edelløvtrær. I nedre del er det forholdsvis mye alm, gråor og selje. Bjørk, osp, rogn og spisslønn er også godt representert. Vegetasjonen er gjennomgående rik og sigepåvirket. Deler av lokaliteten bærer preg av naturlige forstyrrelser i form av rasmarker og blokkmark. Av mer og mindre krevende arter kan myske, vårerteknapp, blåveis, kranskonvall, turt, kransmynte, taggbregne, trollbær og hengeaks nevnes. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten fremstår som naturlig sjiktet og urørt i nyere tid. Det er en del grove individer av gran i lokaliteten og det er relativt høye forekomster av død ved i alle faser. Dødved-elementer er i hovedsak representert av gran i øvre deler, men sentralt og i nedre deler spredt utover alle forekommende treslag. Lokaliteten avgrenses mot ung skog på vestsiden av Bøyeåi. Artsmangfold: Foruten alm Ulmus glabra (VU) ble rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) og almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT) registrert. Lokaliteten har et potensial for krevende vedboende sopp og insekter knyttet til død ved, samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med edelløvstrær. Lokaliteten har også et visst potensial for krevende lav og moser knyttet til rike miljøer med høy stabil luftfuktighet. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av flere andre lokaliteter med gammel skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). Gammel og rik sørboreal blandingsskog i mosaikk med skogsbekkekløft med høye forekomster av død ved. Skogen fremstår som naturlig sjiktet og upåvirket i nyere tid. Foruten alm ble kun to rødlistede arter påvist, men lokaliteten vurderes å ha et potensial for krevende arter innen flere artsgrupper knyttet til bl.a. død ved og bekkekløftmiljøer med høy stabil luftfuktighet. 6 Kyrkjeberget sørøst Areal: 4daa følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et lite juv sørøst for Kyrkjeberget i Seljord kommune og består av en frisk/forsumpet granskogslokalitet. Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog 60% i mosaikk med gammel sump- og kildeskog med utformingen gammel gransumpskog 40%. Sistnevnte naturtype omfattes av den rødlistede naturtypen flommyr, myrkant og myrsogsmark (NT). Lokaliteten består av frisk gammel grandominert skog med noen spredte individer av bjørk. De forsumpede områdene er i hovedsak konsentrert i vestre del av lokaliteten, mens resten består av frisk blåbærskog med spredte forsumpede søkk. Vegetasjonen er fattig av type blåbær og kjennetegnende arter som fugletelg, stri kråkefot, grantorvmose og storbjørnemose dominerer feltsjiktet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen fremstår som intakt og naturlig sjiktet men det er få grove individer i lokaliteten, hvilket antagelig skyldes veksthemming. En gran med bhd. på ca. 60 cm ble boret og anslått til ca. 150 år. Det er en del forekomster av død ved i form av både gadd og læger i eldre faser, samt en del forekomster av forholdsvis ferskt vindfall. Artsmangfold: Rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT) og gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) ble registrert. Hvitringnål Calicium glaucellum ble påvist på gran. Det er et potensial for krevende vedboende sopp knyttet til død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av flere andre lokaliteter med gammel skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Forholdsvis liten lokalitet med gammel høyreliggende granskog men med arealer med intakt eldre gransumpskog. Det er en del forekomster av død ved og et potensial for krevende arter knyttet til dette elementet.

5 7 Kyrkjeberget vest Naturtype: Rik barskog - Høgstaudegranskog BMVERDI: C Areal: 9daa følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en liten forsenkning vest for Kyrkjeberget i Seljord kommune og består av en frisk/forsumpet granskogslokalitet. Berggrunnen består av kvartsitt og kvartsskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen høgstaudegranskog 75% og gammel sump- og kildeskog med utformingen gammel gransumpskog 20%. Naturtypene omfattes henholdsvis av de rødlistede naturtypene høystaudegranskog (NT) og flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT). Lokaliteten består av lysåpen frisk grandominert høgstaudeskog med overgang mot gransumpskog i nedre (vestre) deler av avgrensningen. Det er også noe ung bjørk spredt i lokaliteten og noe furu helt i vest. Kjennetegnende høgstaudearter som tyrihjelm, mjødurt, enghumleblom og hvitbladtistel kan nevnes. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen fremstår som intakt og naturlig sjiktet men det er få grove individer i lokaliteten, hvilket antagelig skyldes veksthemming. Det er noe grov gran med bhd. på ca. 60 cm spredt i området. Det er noe forekomster av død ved først og fremst av gran, samt noe forholdsvis ferskt vindfall. Artsmangfold: Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) ble registrert. Det er et potensial for krevende vedboende sopp knyttet til død ved i lokaliteten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i nærheten av flere andre lokaliteter med gammel skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Forholdsvis liten lokalitet med intakt høgstaudegranskog med overgang mot gransumpskog. Det er noe forekomster av død ved og et visst potensial for krevende arter knyttet til dette elementet. Artsmangfold Artsmangfoldet er relativt fattig men det er påvist forholdsvis store forekomster av flere arter med et visst krav til kontinuitet. Følgende rødlistede arter ble registrert Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT), rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) og rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT) ble påvist med relativt hyppige forekomster i området. I tillegg ble sukkernål Chaenotheca subroscida (NT), almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT) og alm Ulmus glabra (VU) påvist. Det er et potensial for flere krevende arter knyttet til død ved, særskilt innen gruppen vedboende sopp. Vegetasjonen er i all hovedsak forholdsvis homogen hva rikhet angår og dette gjenspeiles i en forholdsvis ensartet karplanteflora. Det er imidlertid noen arealer med rikere vegetasjon og forholdsvis krevende karplanter som bl.a. myske, trollbær, blåveis, taggbregne og turt ble registrert. Lavfloraen er overfladisk undersøkt men arter som lungenever, hvitringnål, gullringnål og rustflekknål ble notert. Det var lite markboende sopp å finne under feltarbeidet, men særskilt i partiene i vest (kjerneområde 5) kan det være et potensial for krevende arter i denne gruppen knyttet til lågurtmark med edelløvtrær. Videre er det et visst potensial for fuktighetskrevende lav og moser i bekkekløften i samme kjerneområde. Totalt ble det registrert 6 rødlistede arter (1 VU, 5 NT) under befaring. Tabell: Artsfunn i Talleivstaul. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Actaea spicata trollbær 5 Cicerbita alpina turt 5 Clinopodium vulgare kransmynte Galium odoratum myske 5 Hypochaeris maculata flekkgrisøre 3 Lathyrus vernus vårerteknapp 5 Origanum vulgare bergmynte 3 Polystichum lonchitis taggbregne Ulmus glabra alm VU 5 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Chaenotheca ferruginea rustflekknål 1 2 Chaenotheca subroscida sukkernål NT 3 Lobaria pulmonaria lungenever 1 3 Microcalicium disseminatum krukkenål 1

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Moser Mnium spinosum strøtornemose 3 5 Porella platyphylla almeteppemose 5 Sciuro-hypnum reflexum sprikelundmose 3 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Hygrocybe coccinea mønjevokssopp 3 Hypoxylon vogesiacum almekullsopp NT 5 Phellinus viticola hyllekjuke 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Forslaget til verneverdig område følger tilbudt areal. Det er imidlertid en del arealer av verdifulle naturtyper som ideelt sett burde vært med i verneavgrensningen, men som per i dag faller utenfor avgrensningen. Dette gjelder naturtypelokaliteter som delvis faller utenfor avgrensningen i øst (kjerneområde 1 og 2). Avgrensningen er således ikke optimal for å fange opp påviste naturverdier, men gir gode muligheter for en eventuell fremtidig utvidelse. I tillegg er det arealer nord for vestre del av avgrensningen med vestvendte skråninger mot bekkekløft som kan inneha høye naturverdier. Disse arealene ble ikke prioritert undersøkt da de ligger utenfor tilbudt areal. Arronderingen vurderes som middels god (**). Vurdering og verdisetting Området på Talleivstaul omfatter et areal med en del topografisk variasjon med bratte sørøstvendte skråninger, nordvestvendte skråninger, tørkeutsatte koller, myrflater og vestvendt skråning mot del av bekkekløft. Det er imidlertid liten variasjon hva gjelder rikhet i vegetasjon. Med unntak av to markant rike områder (kjerneområde 3 og 5) består området i hovedsak av fattige naturtyper. Eldre skog dominerer store deler av området og påviste naturkvaliteter er i stor grad knyttet til nettopp eldre skog og kontinuitet. Det er en del forekomster av død ved spredt i området men de største konsentrasjonene er påvist i kjerneområdene. I noen av kjerneområdene, særskilt kjerneområde 5, 6 og dels 3, er det forholdsvis stor tetthet av grove grantrær. Utover dette er det relativt få grove trær innenfor avgrensningen, noe som trolig skyldes veksthemming og dels plukkhogst for en tid tilbake. Det er i midlertid svært lite av synlige tegn til inngrep. Urørthet vurderes derfor som høyt (***). Død ved-mengde og kontinuitet vurderes som middels høyt (**) da dette elementet er sparsomt representert i høyereliggende områder. Av de totalt 6 rødlistede artene som ble påvist er 5 av disse knyttet til en viss grad av kontinuitet. Det er videre et potensial for å finne krevende markboende sopp på lågurtmark, samt lav og moser i stabilt fuktige bekkekløft-miljøer, men da disse områdene utgjør så liten del av avgrensningen vektlegges de i liten grad. Artsmangfoldet vurderes derfor som lite variert (*). Avgrensningen på tilbudt areal fanger opp store deler av de påviste naturkvalitetene, men er ikke optimal da relativt store arealer av kjerneområde 1 og 2 faller utenfor verneforslaget. Arrondering vurderes derfor som middels god (**). Det ble påvist to forskjellige rødlistede naturtyper i henhold til Norsk rødliste for naturtyper 2011: Flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT) og høystaude-granskog (NT). Området har mange kjerneområder som dekker en forholdsvis stor del av verneforslaget. Området vurderes samlet som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Talleivstaul. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Raubergnuten nord 2 Talleivstaul sør 3 Kyrkjeberget sør Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** ** 0 * * * * * - ** ** ** ** ** * * * * * * - ** ** ** ** ** * * ** ** ** ** - ** 4 Skrøyva ** ** ** ** 0 * * * * * - ** 5 Skrøyva vest ** *** *** ** * * ** ** ** *** ** - *** Samlet verdi 6 Kyrkjeberget sørøst 7 Kyrkjeberget vest Samlet vurdering *** ** ** ** 0 * * * * * - ** ** * * * 0 * * * ** * - * *** ** ** ** * * * ** * * * * ** **

7 Mangeloppfyllelse Området oppnår middels grad av som følge av 181 daa dødved-rik gammel høyereliggende granskog fordelt på 4 kjerneområder. Naturtypen dekker en forholdsvis stor andel av totalarealet til verneforslaget, og gammel granskog har middels udekket vernebehov i Telemark. I tillegg fins 20 daa rik blandingsskog innenfor verneforslaget. Naturtypen dekker en relativt liten andel av totalarealet, men rik blandingsskog i lavlandet har stort udekket vernebehov i fylket (Framstad m.fl. 2017). Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Talleivstaul. Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Ikke aktuell Restaureringsarealer: Ikke aktuell Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Lav Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Middels Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Middels Figur: Blå sirkel angir området Talleivstaul sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. **** & ingen **** & liten **** & middels **** & høy *** & ingen *** & liten *** & middels *** & høy ** & ingen ** & liten ** & middels ** & høy * & ingen * & liten * & middels * & høy * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Trondheim: Artsdatabanken. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Tilgjengelig fra: NIBIO Kilden. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse.

8 Talleivstaul (Seljord, Telemark). Areal 697daa, verdi ** staulan Kyrkjeberget Talleivstaulen 5 4 Skrøyva 2 Pyklimot Bjørndalen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2017 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:8 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ grense Tidligere registreringer Ekvidistanse 20m Kjerneområde/ pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) mE Eksisterende verneområder Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Bøj ±Produsert Raudbergnuten mE øvre nedr L mN

9 Bilder fra området Talleivstaul Død ved Foto: J.G. Brynjulvsrud Bekkekløft Foto: J.G. Brynjulvsrud Rynkeskinn (NT) Foto: J.G. Brynjulvsrud Grov gran Foto: J.G. Brynjulvsrud