Skien kommune. FORSLAG TIL Frivillighetsmelding for Skien kommune. Handlingsplan

Transkript

1 Skien kommune S FORSLAG TIL Frivillighetsmelding for Skien kommune Handlingsplan

2 INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN STYRINGSDOKUMENTER STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER FYLKESKOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER KS - VEILEDERE MM KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER/VEDTAK VISJON OG VERDIER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN MÅLSETTINGER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN OG PLANDELEN DEFINISJONER OG MÅLGRUPPER Definisjon på frivillighet Målgrupper SITUASJONEN FOR FRIVILLIG SEKTOR GENERELT OM FRIVILLIGHET SITUASJONSBESKRIVELSE FOR FRIVILLIG SEKTOR I SKIEN KOMMUNE Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner på landsbasis og omregnet for Skien kommune PRESENTASJON AV FRIVILLIGE ORGANISASJONER I SKIEN KOMMUNE FRIVILLIG SEKTORS INNSPILL TIL PLANEN NOEN ENKELTYTRINGER SOM BESKRIVER MANGFOLDET I FRIVILLIG SEKTOR: KOMMUNENS SAMARBEIDSOMRÅDER MED FRIVILLIG SEKTOR FRIVILLIG SEKTOR I SAMARBEID MED KOMMUNALOMRÅDENE I SKIEN KOMMUNE Kommuneadministrasjonen v/assisterende rådmann HR- avdelingen: Kommunalområde Helse- og velferd: Kommunalområde oppvekst Kommunalområde byutvikling, drift og kultur Nav Skien ØKONOMISKE TILSKUDD FRA/ ELLER VIA SKIEN KOMMUNE TIL FRIVILLIG SEKTOR Tabell som viser avtale med tilskudd for 2014, i budsjettrammen til assisterende rådmann Tabell som viser avtaler og tilskudd til frivillige lag og organisasjoner for 2014, i budsjettrammen til kommunalområde helse og velferd: Tabell som viser samlet oversikt over innkomne søknader fra frivillig sektor på Fattigdomsmidler, i prioritert rekkefølge fra Skien kommune Tabeller som viser tilskudd, priser og stipendier 2014, i budsjettrammen for kommunalområde byutvikling, drift og kultur Tabell som viser overføringer til frivillige organisasjoner fra budsjettrammen til NAV Skien Politikk v/lokalutvalgene FRIVILLIGSENTRALER I SKIEN MOFLATA FRIVILLIGSENTRAL/NÆRMILJØSENTER GULSET FRIVILLIGSENTRAL/NÆRMILJØSENTER... 21

3 4.3 MENSTAD FRIVILLIGSENTRAL HANDLINGSPLAN TILTAK SOM GJENSTÅR FRA FRIVILLIGHETSMELDINGEN TILTAKENE I HANDLINGSPLANEN Det opprettes en stilling som koordinator for frivillighet og folkehelsearbeid Nettside for Frivillighet Økonomiske tilskudd fra/ eller via Skien kommune til frivillig sektor Avtaler om samarbeid mellom frivillig sektor og Skien kommune Møteplasser for samhandling mellom frivillig sektor og kommunens politikere og administrasjon Verdsetting av frivillige innsats Rullering av Frivillighetsmeldingen VEDLEGG UTVIKLINGEN I VERDISKAPNINGEN I FRIVILLIG SEKTOR I SKIEN I PERIODEN , OMREGNET FRA LANDSBASIS: BRANNBEREDSKAPSAVTALE MELLOM RØDE KORS SKIEN OG SKIEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE OM BEREDSKAP MELLOM SKIEN KOMMUNE OG SKIEN RØDE KORS AVTALE MELLOM SKIEN DIAKONALE SENTER OG SKIEN KOMMUNE AVTALE OM DRIFT AV KIRKENS SOSIALTJENESTE TILJA OPPFØLGINGSSENTER KONTINGENTKASSA - EN HJELP TIL AKTIV FRITID SAMARBEIDSAVTALE OM FLERKULTURELT SARBEID MELLOM NAV SKIEN OG TELEMARK RØDE KORS SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FRIVILLIGHETSSENTRALENE I TRONDHEIM OG TRONDHEIM KOMMUNE FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM PORSGRUNN IDRETTSRÅD OG PORSGRUNN KOMMUNE

4 FORORD Frivillige organisasjoner, lag og foreninger, trossamfunn, stiftelser og frivillige uten organisasjonstilknytning representerer til sammen frivillig sektor. Frivillig sektor utgjør en stor samfunnsverdi i Norge. Den har lang tradisjon som samfunnsbygger og er en grunnpilar for demokrati og velferdssamfunnet. Slik er det også i Skien kommune, hvor vi har en rik og mangfoldig frivillighet som tilbyr innbyggerne varierte fritidsaktiviteter. Folk i alle aldre kan delta i aktiviteter der de får oppleve mestring, personlig utfoldelse og at de hører til. Dette er faktorer som bidrar til å øke eller opprettholde en god folkehelse 1. Skien kommune vil nå videreutvikle sin politikk overfor frivillig sektor, for å gi frivilligheten større forutsigbarhet og bedre vilkår i kommende år. For å oppnå det trengs det en bevisst politikk med plan for kommunens nåværende og framtidige bruk av støtte- og stimuleringstiltak. Det er et mål å legge til rette for at frivilligheten kan gro i lokalsamfunnet og skape trivsel og trygghet i nærmiljøene. Det skal også settes fokus på de ulike partnerskaps- og samhandlingsavtaler som eksisterer mellom kommunen og frivillige organisasjoner, og de kommunale fagavdelingene oppmuntres til å inngå avtaler på flere områder. Dette er særlig aktuelt der hvor offentlig og frivillig sektor har sammenfallende interesser og frivillige organisasjoner kan løse oppgaven bedre eller lurere enn offentlig virksomhet. Kommunens politikk skal være i tråd med «Plattform for samspill og samhandling mellom frivillig og kommunal sektor », som blei undertegnet av FrivillighetNORGE og Kommunenes Sentralforbund (KS) den 4. april For å legge til rette for dette, besluttet Rådmannens ledergruppe å revidere Frivillighetsmeldingen for og opprette et prosjekt til gjennomføringen. Frivillighetsmeldingen har hatt følgende prosjektorganisering: Oppdragsgiver: Rådmann i Skien kommune, Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Prosjektansvarlig: Guro Winsvold Kommunalsjef helse og velferd Prosjektleder: Inger Lillefjære, Rådgiver, Kommunalområde Helse- og velferd 1 Folkehelsemelding , Skien kommune

5 Prosjektgruppe: Representanter fra fagavdelingene i kommunen ved: Kommunalområde Byutvikling, drift og kultur: Bente Søfting Kommunalområde Oppvekst: Kommunalområde helse og velferd: Vivi Ann Kortner NAV: Janne Berit Nilsen Representanter for frivillig sektor ved: Telemark Idrettskrets: Sondre Fjelldalen Telemark Røde Kors: Eli Ducros Moflata Nærmiljøsenter: Yumi Soares Gjærum Arbeidet med rullering av frivillighetsmeldingen startet i desember Det har vært gjennomført 3 møter med styringsgruppen, 5 møter med prosjektgruppen, 9 møter med rådssammenslutninger og organisasjoner. Den reviderte Frivillighetsmeldingen foreligger per mai 2014, med handlingsplan for perioden Den inneholder tiltaksområder som anbefales iverksatt for å tilrettelegge forholdene for frivillig sektor i kommunen. Den vil også gi en mer helhetlig, forutsigbar politikk i samarbeidet mellom Skien kommune og frivillig sektor.

6

7 1 BAKGRUNN FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN Med St. melding nr. 39 ( ): «Frivillighet for alle» Og KS sin veileder «Sammen om det gode liv», ønsket Regjeringen å gi anerkjennelse til Frivilligheten, men også å bedre rammevilkårene for sektoren. På bakgrunn av dette blei «Frivillighetsmelding samhandling mellom frivillig sektor og Skien kommune ( ) med prinsipper og handlingsplan» utarbeidet og vedtatt i Bystyret i Den har dannet grunnlaget for frivillighetspolitikken i perioden og har vært et nyttig verktøy i arbeidet med å rullere planen. I Stortingsmelding 29 ( ) "Morgendagens omsorg" vises det gjentatte ganger til samarbeid mellom frivillige bidragsytere og offentlig sektor som en suksessfaktor for god omsorg. Samtidig blir bidrag fra frivillig sektor stadig oftere pekt på som viktige premissleverandører av velferdsgoder til befolkningen på mange arenaer. Bystyre ber nå administrasjonen arbeide videre med en helhetlig plan for frivillighetspolitikk og samhandling mellom Frivillig sektor og Skien kommune. På bakgrunn av dette vil Rådmannens ledergruppe utarbeide forslag til helhetlig plan, hvor også revidering av Frivillighetsmeldingen for ligger til grunn for arbeidet. Meldingen inneholder en 4-årig temaplan som rulleres fortløpende og hvor revidering i sammenheng med annet planverk kan være hensiktsmessig. 2 STYRINGSDOKUMENTER 2.1 STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER Stortingsmelding nr. 39 ( ): «Frivillighet for alle» Stortingsmeldingen 29 ( ) "Morgendagens omsorg" 2.2 FYLKESKOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER Regional strategi for folkehelse i Telemark KS - VEILEDERE MM «Sammen om det gode liv» «Når en pluss en blir mer enn to» En veileder for samarbeid mellom kommunene og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiskes komite. «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig sektor og kommunal sektor»

8 2.4 KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER/VEDTAK Folkehelsemelding , Skien kommune Bekjempelse av fattigdom, Strategisk temaplan Utdrag fra Bystyrets budsjettvedtak for 2013, , sak 171/12: «Det etableres samarbeidsavtaler/forventningsavklaringer mellom NAV/Skien kommune og frivillige aktører på oppgaver som kan løses bedre eller smartere av frivillige lag og organisasjoner etter modell fra Trondheim kommune. «Det skal utarbeides en Frivillighetsplan. I den sammenhengen skal også de ulike Frivillighetssentralene inngå, med betraktninger rundt veksten av betalt «frivillighet» og bruk av partnerskapsavtaler med frivillig sektor. I denne sammenhengen må det bli en vurdering hvordan midler til frivillighet genererer mest mulig dugnad, uten betalt frivillighet. Og videre: «Det er et mål å sikre økonomisk likebehandling av frivillighetssentralene i kommunen. Adm. bes å fremlegge sak på hvordan midler som i dag benyttes til formålet best kan benyttes til å utløse økt, ulønnet frivillighetsarbeid. De etablerte frivillighetssentralene bes å dokumentere hvorvidt deres arbeid generer økt frivillighet. Adm. må legge til grunn «Strategisk plan for Bekjempelse av fattigdom» som peker på at befolkningen i enkelte bydeler har større utfordringer enn i andre deler av kommunen.» Tilskudd 2013, - samarbeidende organisasjoner Frivillighetssentraler: «Tilskudd for 2013 innvilges som følger: Frivilligsentraler Kr Tilskuddet til frivillighetssentralene på Gulset og Moflata styrkes begge med kr for Det forutsetter at begge frivilligsentralene tegner partnerskap med kommunen. Det forutsetter at frivilligsentralene ikke overtar oppgaver fra allerede eksisterende frivillighet i området, men mobiliserer til økt ulønna frivillighet. I forbindelse med utarbeiding av en plan for frivillig arbeid må det avklares hvilken rolle frivilligsentralene i kommunen skal ha i framtida. Videre gjeldende for Frivillig sektor: Kommunen bidrar til en rekke frivillige organisasjoner med støtte til drift. Ved siden av dette gjør mange en stor innsats uten kommunale tilskudd. Det er lagt inn en økning på kr ,- som frie midler som kan brukes til å stimulere frivillig arbeid./ inngå samarbeid mellom kommune og frivillig sektor(partnerskapsavtaler). Kommunen gir tilskudd til ulike frivillige grupper som har sosiale/støttende aktiviteter. Effekten av slikt arbeid er viktig å evaluere. Administrasjonen bes å arbeide videre med inngåelse av partnerskapsavtaler med frivillig sektor hvor roller, oppgaver og forventninger klargjøres. Utdrag fra Bystyrets budsjettvedtak for 2014, , sak 169/13: «Det skal utarbeides en helhetlig og lokal frivillighetspolitikk. Frivillig sektors mangfold, omfang og betydning må gjenspeiles i lokalpolitikken ved at kommunen tar ansvar for å legge til rette for frivilligheten. En helhetlig frivillighetspolitikk øker sjansen for at sektor får utnyttet sitt

9 vekstpotensial for alle typer organisasjoner. Det vil også bedre samarbeidet mellom de lokale foreningene og kommunen, og ikke bare skape mer frivillighet, men gi lokalsamfunnet høyere aktivitet, trygghet og bærekraft. En helhetlig lokal frivillighetspolitikk bør bygge på de prinsipper som FrivillighetNorge og KS har fastsatt i sin samarbeidsplattform.» 2.5 VISJON OG VERDIER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN Visjonen til Frivillighetsmeldingen er: Frivillig sektor bidrar til at innbyggerne i Skien får gode levekår og gode, inkluderende møteplasser. Verdiene for frivillighetsmeldingen er: Frivilligheten får synliggjort den innsatsen de gjør for velferdssamfunnet og opplever en verdi og motivasjon til å være frivillig. (1) Skien kommune tilrettelegger for en helhetlig frivillighetspolitikk på alle nivåer, som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor. (2) Samarbeid og samhandling mellom offentlig og privat sektor skal baseres på likeverdig partnerskap og gjensidig respekt for hverandres roller. Frivillige og Skien kommune samarbeider om oppgaver som kan løses bedre eller smartere av frivillige lag og organisasjoner. (3) Kommunale økonomiske overføringer gis i størst mulig grads i form av frie midler som frivilligheten kan disponere i tråd med egne prioriteringer (2) Frivillig sektor og Skien kommune samhandler ut ifra prinsippet om at frivillighet skal supplere og ikke erstatte offentlig sektor (2) Kildene til verdiene er hentet fra: (1) Revidert fra Frivillighetsmelding samhandling mellom frivillig sektor og Skien kommune ( ) (2) Plattform for samspill mellom frivillig og kommunal sektor (3) Bystyrets vedtak i sak 171/12 og sak 169/ MÅLSETTINGER FOR FRIVILLIGHETSMELDINGEN OG PLANDELEN Frivillighetsmeldingen skal være et arbeidsverktøy både for politikere, administrasjonen og frivillig sektor og inspirere til økt grad av samarbeid der alle parter kan tjene på det. Den skal gi et bilde av frivillig sektors arbeid og vilkår i Skien og vise eksempler på hva slags samarbeid Skien kommune har med frivilligheten pr. i dag. Meldingen er en 4-årig temaplan som rulleres fortløpende. Den skal vise hvilke tiltak som skal utføres for å videreutvikle frivillighetspolitikken. En revidert og oppdatert frivillighetsmelding og plan skal gi forutsigbare vilkår og en helhetlig oversikt over kommunens økonomiske prioriteringer. Kontrakter, tilskuddsordninger, instrukser, avtaler og rutiner kommunen har sammen med frivillig sektor skal gjennomgås og samordnes med den øvrige kommunale støtten til frivilligheten. Planen skal føre til en større åpenhet og forutsigbarhet og gi enklere tilgang til informasjon om avtaler, tilskudd og andre støtteordninger. 3

10 Kommunen må bidra til å redusere administrativ tid for frivillig sektor ved å tilrettelegge for enkel og ukomplisert saksgang. Det skal gjøres betraktninger rundt veksten av ansatte i frivillig sektor og vurderes hvordan kommunale tilskudd til frivillighet kan generere mest mulig dugnad, uten «betalt» frivillighet. Det skal gjøres betraktninger rundt partnerskapsavtaler med frivillig sektor. Frivillighetsmeldingen skal bidra til å sette i gang prosesser hvor både kommunen og frivillig sektor videreutvikler tradisjonelle og utradisjonelle samarbeidsformer. 2.7 DEFINISJONER OG MÅLGRUPPER Definisjon på frivillighet John Hopkins-senteret er et av verdens ledende sentre innen forskning på sivilsamfunn og frivillighet. De har tidligere laget en håndbok for FN som metode for å utarbeide satellitt-regnskap og beregne verdiskapingen i frivillig sektor i en nasjon. Frivillige organisasjoner blir i FNs håndbok definert på bakgrunn av en rekke strukturelle og operasjonelle kriterier. Enheter som tilfredsstiller disse kriteriene inngår i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner. I tråd med håndbokens definisjon består sektoren for frivillige organisasjoner av enheter som tilfredsstiller følgende kriterier: 1. Organisasjoner. Disse enhetene har en viss grad av intern organisasjonsstruktur; organisasjoners aktiviteter, struktur og formål er varige eller nedfelt i organisasjonens vedtekter. 2. Ikke økonomisk vinning som formål og utbetaler ikke overskudd 3. Institusjonelt atskilt fra staten 4. Selvstyrt 5. Frivillige medlemskap eller deltakelse og bidrag av tid og penger er ikke påbudt, lovpålagt eller obligatorisk. Det norske satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er også laget etter retningslinjer som er gitt i FNs Handbook on Non Profit Institutions in the System of National Accounts. Dette regnskapet skal i teorien dekke alle virksomheter som drives uten vinningsformål 2. 2 *I SSB sitt satellittregnskap beregnes verdien av den frivillige, ulønnede arbeidsinnsatsen ved å anta at lønnskostnadene per årsverk for frivillig arbeid er de samme som for lønnet arbeid innen de respektive aktivitetskategorier. Satellittregnskapet bygger på tall og begreper fra nasjonalregnskapet, men er spesielt tilrettelagt for å belyse virksomhet som driver på ideell og frivillig basis. ( *Det norske satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er også laget etter retningslinjer som er gitt i FNs Handbook on Non Profit Institutions in the System of National Accounts. Dette regnskapet skal i teorien dekke alle virksomheter som drives uten vinningsformål.

11 Frivillig innsats har lang tradisjon i vårt land, og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, Håkon Lorentzen, refererer til Stortingsmelding 35, 2005, og definerer frivillighetssektoren og den frivillige medhjelper på følgende måte: «Den tredje sektor eller frivillighetssektoren er den virksomhet som er opprettet av privatpersoner, for i fellesskap å realisere bestemte mål med ideelle motiver som en grunnleggende drivkraft for engasjementet.» «Den frivillige medhjelperen er en person som frivillig og ulønnet gir en personlig og/ eller praktisk støtte direkte til en person, institusjon eller organisasjon, som den frivillige i forveien ikke er i familie eller vennskapsforhold til.» Når det i Frivillighetsmeldingen refereres til frivillige, frivilligheten og frivillig sektor er både definisjonene på frivillighet fra Johns Hopkins-senteret og Håkon Lorentzen lagt til grunn. Den utgjøres av frivillige enkeltpersoner, lag, foreninger og stiftelser som gjør en innsats for å hjelpe andre, uten noen form for økonomisk fortjeneste Målgrupper Som beskrevet innledningsvis utgjøres frivillig sektor av frivillige organisasjoner, lag og foreninger, trossamfunn, stiftelser og frivillige uten organisasjonstilknytning. I denne meldingen defineres frivilligheten som fire målgrupper hvor det også er gjort en vurdering av mulige støtteordninger og samhandlingsgrad med kommunen. 1- De frivillige ideelle organisasjonene - som har som formål å hjelpe enkeltmennesker eller grupper som har behov. Spesielt viktig på det sosiale området. Ideelle organisasjoner er særlig aktuelle for bruk av partnerskapsavtaler e.l. Andre aktuelle tilskudd kan være den nyttebaserte dvs. at kommunen gir tilskudd for det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres. 2- Det frivillige kulturlivet dvs. de frivillige lag og foreninger som gjennom sin egenaktivitet har kulturytring som formål (musikk, dans, teater, lokalhistorie, kunst, idrett og friluftsliv osv.). Sentralt på det kulturpolitiske området. Disse organisasjonene kan være aktuelle for både prosjektstøtte og stimuleringstilskudd til sin publikumsretta virksomhet. De er også aktuelle for avgrensede partnerskapsavtaler. 3- Frivilligsentralene I Skien finnes pr. i dag 3 frivilligsentraler/nærmiljøsenter, med formål om å skape gode nærmiljøer. Den ene eies av Skien kommune, de to andre er organisert som stiftelser. Kommunen har vedtatt å gi direkte, øremerka driftstilskudd til sentralene med delingsforhold mellom stat og kommune. Bystyret har vedtatt at det skal inngås partnerskapsavtaler med de to private frivilligsentralene. 4- Individuelle frivillige personer uten organisasjonstilknytning som har egenmotivasjon i å hjelpe andre enkeltpersoner eller å bidra med frivillig innsats for fellesskapet. Særlig aktuelt på det sosiale området og aktive på flere tilrettelagte arenaer innen helse- velferd, -men også på den kulturelle arena som bidragsytere i arrangement for barn og eldre samt med kveldsåpne frivilligkafeer på Bydelshusa. 5

12 3 SITUASJONEN FOR FRIVILLIG SEKTOR 3.1 GENERELT OM FRIVILLIGHET Norge har ti millioner organisasjonsmedlemskap, og over lag og foreninger. Til sammen legges det inn frivillige årsverk i året i Norge et tall tilsvarende nesten to prosent av landets BNP. Per innbygger er vi her størst i verden, likt med Sverige, og rett foran Nederland og USA. Den store vinneren i frivillig arbeid er innenfor kultur og fritid, dernest er det mye frivillighet i lokalmiljøet, politiske og religiøse organisasjoner. De aller største aktørene i frivillig sektor i Norge i dag er Paraplyorganisasjonene: Idrettsforbundet, korforeninger, speidergrupper og musikkorps Organisasjonene: Røde Kors, Turistforeningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norsk Jeger og- fiskerforbund. John Hopkins-senteret er et av verdens ledende sentre innen forskning på sivilsamfunn og frivillighet. Se pkt Senteret har samlet inn tall fra nasjonal statistikk fra 16 land og gitt et interessant innblikk i frivillig sektor verden over. Norge kom godt ut på flere av målene og er det eneste av de 16 landene hvor frivillig innsats overstiger den betalte arbeidsmengden i frivillig sektor. Norske organisasjoner og stiftelser, såkalte «non-profit organizations» eller NPIs, står for en arbeidsmengde som tilsvarer 8,2 % av den totale arbeidsstyrken i landet. Ulønnet frivillig aktivitet står for 4,8 % prosentpoeng, mens 3,4 % prosentpoeng utføres av lønnede medarbeidere. Den frivillige (ulønnede) innsatsen i Norge i 2010 utgjorde som tidligere nevnt vel årsverk. For hvert lønnet årsverk utføres da i snitt 1,4 årsverk ulønnet frivillig innsats. *Et fulltidsårsverk er redusert fra 1733 timer i 1997 til 1703 timer i 2004 og Reduksjonen er gjort fordi de fleste i Norge har fått fire dager mer ferie. Rapporten viser at veksten i frivillig sektor er stor over hele verden. I Norge har sektoren vokst med 8,7 % per år de siste årene. Dette gjelder for sektoren som helhet, altså både den betalte og ubetalte frivilligheten. Den viser også at frivillig sektor i Norge dreier seg mer om kultur, deltakelse og påvirkning enn i de andre landa og langt mindre om produksjon av tjenester. Rundt midten av forrige århundre var den enkelte organisasjon ofte ledd i større kulturer og bevegelser. Eksempler på dette er Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Nasjonalforening. Medlemskap varte ofte livet ut og gikk nærmest i arv. Selv om medlemmene ikke er så trofaste mot organisasjonen som tidligere og oftere bytter interessefelt og innsatsområder etter livssituasjon enn tidligere, ser man nå at denne tendens til kortidsfrivillighet går tilbake. Dettet skjer samtidig som grunnfjellet i organisasjonssamfunnet er redusert. De som utfører en frivillig arbeidsinnsats på over en time i uka blir færre 3. konkluderer 3 Frivillighet i Norge: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (2013) - See more at:

13 rapporten "Frivillighet i Norge". De som utfører frivillig arbeid gjør mindre av det enn tidligere og andelen av befolkningen som utfører frivillig arbeid gikk ned. Når den samlede, frivillige innsatsen likevel er stabil, kan det skyldes befolkningsveksten. Forskning viser at deltagelse i frivillige lag har positiv effekt på helse og livskvalitet. På samfunnsnivå er det ikke tvil om at kultur og frivillighet er svært viktig for lykke og livskvalitet. Ved å bevare og styrke kulturliv og frivillighet bevares og styrkes et allerede godt samfunn, også med tanke på sosial utjevning 4. I et Folkehelseperspektiv vil det å utføre en frivillig innsats bidra positivt til nettverksbygging. Ved å være til nytte for andre vil dette kunne gi økt glede og tilfredshet i livet, som igjen kan føre til helsegevinst for den frivillige. Samtidig er det verdt å merke seg at det er de penge- og ressurssterke som jobber mest frivillig. Lavinntektsgrupper og personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet faller mer systematisk utenfor. For ti år siden var lavstatusgrupper de som deltok mest når de først deltok. Forskningen viser også at innvandrere i liten grad involveres i styrer og verv i organisasjonene. 3.2 SITUASJONSBESKRIVELSE FOR FRIVILLIG SEKTOR I SKIEN KOMMUNE Frivilligheten i Skien spenner over et vidt spekter av aktiviteter. I Brønnøysunds Frivillighetsregister finner vi tallrike organisasjoner tilhørende gruppene: Rekreasjon og sosiale foreninger, barne- og ungdomsorganisasjoner, interesseorganisasjoner, kunst og kultur- inkludert her er også sang- og musikk, mangfold og inkludering, tros og livssynsorganisasjoner, lokalsamfunnsutvikling, idrett, sosiale tjenester, dyrevern, internasjonale aktiviteter osv. Dette vitner om en mangfoldig og levende frivillig sektor som utgjør et viktig element i samfunnsstrukturen Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner på landsbasis og omregnet for Skien kommune Den frivillige sektor står for en vesentlig del av verdiskapningen i samfunnet. I henhold til Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap om frivillighet (utgitt sist i 2010). Den frivillige ulønnede innsastsen utgjør 1,4 årsverk pr. lønnet årsverk. Totalt utgjorde verdiskapingen i de ideelle og frivillige organisasjoner i 2010 vel 101 milliarder kroner, tilsvarende årsverk. Av dette utgjorde den ulønnede innsatsen en verdiskapning på godt over 59 milliarder kroner, tilsvarende vel årsverk. I beregningene under forutsettes at den frivillige innsatsen i Skien gjenspeiler landsgjennomsnittet i 2010: Skien kommunes innbyggertall er ca. 1,07 % av hele landets. Omregnet for Skien kommunes utgjør den ulønnede og den lønnede innsatsen i de ideelle og frivillige organisasjonene en verdiskapning på formidable 1,115 milliarder kroner. Det tilsvarer drøyt 2000 årsverk. 4 Jill Loga, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:1 7

14 Av dette utgjør den frivillige innsatsen en verdiskapning på nær 620 millioner kroner tilsvarende ca.1200 hele årsverk. Frivilligheten utgjør en stor sosial kapital, som ikke kommer til syne i statistikker og tabeller. Enkelte kommuner vurderer muligheten for å utvikle et oppsett for sosialpolitisk regnskap. Selv om dette regnskapet vil være preget av mange komplekse årsaksforhold som påvirker hverandre innbyrdes, vil det kunne yte frivillig sektor større rettferdighet som sentral samfunnsutvikler. For nærmere beskrivelse av verdiskapningen i Skien kommune: Vedlegg PRESENTASJON AV FRIVILLIGE ORGANISASJONER I SKIEN KOMMUNE Til denne meldingen ba vi om innspill fra ti paraplyorganisasjoner, rådssammenslutninger eller større lag med tilhold i Skien. Ni av dem ønsket å bidra med sine erfaringer. Vi antar at de stort sett kan representerer situasjonen for frivilligheten i kommunen, sjøl om kjerneaktiviteten i laga er av ulik art. Følgende organisasjoner og rådssammenslutninger har bidratt med innspill til planen: Skien Røde kors Skien felleskirkelige forum Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO Telemark Skien Musikkråd Skien idrettsråd Skien Ungdomsråd Grenland krets av Norges speiderforbund Telemark forum for natur og friluftsliv, Telemark FNF Telemark innvandrerråd I møte med organisasjonene ba vi om tilbakemelding på følgende spørsmål: Hvordan fungerer frivilligheten i din organisasjon? Hva går bra og hva er utfordringene? Hvem samarbeider dere med? Hvilke planer har dere for framtiden? Hva mener dere er spesielt viktig at kommer med i beskrivelsen av frivillig sektor i Skien? Hvilke mål er etter deres mening viktig at politikerne styrer etter i frivillighetspolitikken? Er det spesielle tiltak dere ønsker inn i planen? 3.4 FRIVILLIG SEKTORS INNSPILL TIL PLANEN I møte med organisasjonene kom det fram en tydelig tendens i tilbakemeldingene på de spørsmålene vi stilte. Disse kjerneområder danner et viktig bidrag til planen og er samlet i 6 punkter under.

15 I tillegg har vi valgt å ta med noen enkeltutsagn, som er nyttige for å gi et helhetlig bilde. Frivillighet under press: Nær samtlige organisasjoner ga uttrykk for at frivilligheten er under press, det er få som vil ta verv og andre frivillige oppdrag. Man er avhengig av ildsjeler, og frivillig innsats i organisasjoner er mer prosjektbasert enn tidligere. I barneog ungdomsarbeid kan være vanskelig å få på plass voksne ledere, slik at opptaket av nye medlemmer må begrenses. Noen lag mener likevel at medlemstallet er i ferd med å ta seg opp igjen, at pendelen snur til mer positivt engasjement. Enkelte organisasjoner hadde problemer med å skaffe øvings/treningslokaler. Når skoler nedlegges forsvinner en viktig kulturarena i nærmiljøet. Det blei også meldt om at laga sleit økonomisk grunnet ordningen med leie av lokaler i skolene. Samarbeid i frivillig sektor: Frivillig sektor har stor grad av samarbeid. Det samarbeides innen egne rekker og sammenslutninger på kommune- regions- fylkes- og landsbasis. Innen Grenland samarbeides det på tvers av kommunegrensene, og klubber og lag samarbeider ofte om arrangement. Mange av organisasjonene samarbeider om oppgaver med Skien kommune, Telemark fylkeskommune og med statlig hold. Kommunegrenser er ikke alene avgjørende for hvor innbyggerne velger klubbmedlemskap, mye avhenger også av interesser eller andre praktiske forhold. Samarbeid med næringslivet dreier seg mye om sponsing /reklame i forhold til idretten. Ut over det virker det stort sett begrenset til noe dugnadsoppdrag. For å kunne planlegge aktiviteter trenger organisasjonene en forutsigbar økonomi og visshet i forhold til økonomisk støtte fra offentlig hold. Gode rammevilkår og gode samarbeidsavtaler er viktige forutsetninger for frivilligheten. Ved felles interesser bør kommunen og frivillige organisasjoner gå sammen om å planlegge søknader om statlige tilskudd, slik at de ikke konkurrerer om de samme midlene. Økonomi og økonomiske rammevilkår: Flere av organisasjonene ga uttrykk for at de økonomiske overføringene fra kommunen må økes. Mindretallet forventet ikke økt tilskudd fra kommunen, men ønsket samarbeidsavtaler. Det er ønskelig at politikerne setter seg inn i saker om frivillig arbeid. Det vil gjøre jobben som frivillig lettere på mange områder. Det er viktig at frivillig arbeid er forankret i kommunens politikk. Kommunen må sikre seg at de midlene de bevilger blir brukt etter hensikten. Det kav for eksempel gjøres ved å kreve årsmelding med regnskap. Hvis det ikke er kapasitet i kommunen til å følge opp dette kan det gjøres avtale med frivilligheten om oppfølgingen. 9

16 Felles nettside: Det er vanskelig å finne fram i de ulike tilskuddsordningene, både til lagene og som støtte til medlemmer via «Kontigentkassa». Laga har behov for en nettside som er lett forståelig og brukervennlig. De ønsker også å profilere aktivitetene i organisasjonen sin, samtidig som de kan lære av hvordan andre løser sine oppgaver. Stolthet og anerkjennelse: Alle organisasjonene vi kontaktet er stolte over den samfunnsnyttige innsatsen de utfører på sitt område. Likevel er det viktig å bli sett for den jobben man gjør for andre og for den gode sak. Eksempler på hvordan kommunen kan verdsette frivillig sektors mange bidragsytere kan gjøres på enkelt vis, ved portrett av månedens frivillige på kommunens hjemmeside. Det hadde også vært flott med utdeling av en frivillighetspris. For at tildelingen skal bli sett er det mulig å kombinere det med et annet større arrangement. Politikerne må se sammenhengen, frivillig arbeid er et ledd i helseforebyggende arbeid. Ved at kommunen overfører og støtter organisasjonene med litt driftsmidler vil man få mangfold igjen. 3.5 NOEN ENKELTYTRINGER SOM BESKRIVER MANGFOLDET I FRIVILLIG SEKTOR: Det må på plass et mandat for ungdomsrådet. Det er politikernes ansvar at ungdom får innflytelse og blir hørt i aktuelle saker. Innvandrere trenger å få kunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer, om deltagelse og frivillighet. Når man kommer hit er det mange saker å forholde seg til, så læringen må skje etter hvert. Kommunen må få på plass en frivillighetskoordinator. Man må ha fokus på de som kommer og er å tilstede på samlingene hver uke. Fellesskapet er styrkende. Det er ønskelig å legge til rette for en felles arena og utvikle gode og positive ungdomsmiljøer i Skien. Kan det prioriteres noe sammen her? Det er mange som sitter i ledende stillinger i dag som har fått ledertrening i vår organisasjonen. 3.6 KOMMUNENS SAMARBEIDSOMRÅDER MED FRIVILLIG SEKTOR Innenfor fagavdelingene i kommunen finnes det en rekke ulike samarbeidsformer med frivillig sektor. Det er partnerskapsavtaler, beredskapsavtaler, leieavtaler om lokaler, tilskudd til trivselstiltak i nærmiljøer, aktivitetstilskudd, arrangementsstøtte, driftstilskudd, underskudds garantier, anleggstilskudd og annen praktisk hjelp og bistand. I tillegg til at frivillige organisasjoner og frivillige enkeltpersoner utfører en stor og verdifull innsats innen fagavdelingene i kommunen, yter også kommunen service

17 overfor frivillig sektor per i dag. Det kan blant annet nevnes driftsstøtte som både er fast og til prosjekter, etableringstilskudd, støtte til arrangementer og tiltak, hjelp til leie/lån av lokaler, investeringsstøtte, anleggsstøtte etc. Også kommunens servicesenter yter hjelp til frivillig sektor, og er et viktig knutepunkt og møtested i kontakten mellom den frivillige og kommunens ulike fagavdelinger. Møteplasser mellom frivillige, administrasjon, og politikere i kommunen er viktige med tanke på å diskutere problemstillinger og utfordringer for finne de gode løsningene som legger til rette for gode vekstvilkår for frivillige i kommunen. Det finnes i dag flere møteplasser hvor frivillig sektor og representanter fra kommunen møtes. Det er nedsatt flere felles råd som brukes aktivt, her kan nevnes Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Ungdomsrådet, Musikkrådet, Menighetsrådet, Idrettsrådet. 3.7 FRIVILLIG SEKTOR I SAMARBEID MED KOMMUNALOMRÅDENE I SKIEN KOMMUNE Kommuneadministrasjonen v/assisterende rådmann Beredskapsavtale Det samarbeides med Skien Røde Kors vedrørende beredskapsavtale hvor frivillige deltar i brann- og redningsoppdrag rekvirert av brannvesen eller redningssentral. Vedlegg kommuner i Telemark har i samarbeid etablert en felles skogbrannberedskap med totalt ca. 65 personer fordelt på 3 tropper, under ledelse av 3 troppssjefer fra tre vertsbrannvesen i fylket. Alle mannskapene innehar skogbrukskunnskap enten som skogeiere eller skogsarbeidere. Mannskap/utstyr fra skogbranntroppene kan rekvireres av brannsjefer (også i andre fylker) til innsats ved skogbranner, IUA hendelser, eller andre hendelser der denne ressursen kan være nyttig. Kostnadene til drift i forbindelse med aksjoner bæres av den part som har rekvirert mannskap/utstyr. Samarbeidsavtale om beredskap mellom Skien Røde kors og Skien kommune. Avtalen inngår i kommunens beredskap for å håndtere uønskede hendelser. Den dekker samarbeid før, under og etter ekstraordinære hendelser. Den frivillige innsatsen inngår i områdene Søk og redning, Evakuering, Evakuert- og pårørendesenter, Kommunalt kriseteam, Bistand innen helse og omsorgstjeneste ved bortfall av kritisk infrastruktur og ved Pandemier. I situasjoner hvor samarbeidet kommer i konflikt med pågående redningsaksjoner eller oppdrag under ledelse av politiet og/eller brannvesen avklares samarbeidet, inkl. bruk av ressurser i Røde Kors i enten kommunens kriseledelse eller i lokal redningssentral (LRS) avhengig av den ekstraordinære hendelsens omfang. Skien Røde Kors dekker selv sine utgifter til opplæring av frivillige samt drift og vedlikehold av eget utstyr. Innsatsen fra de frivillige i Skien Røde Kors er ulønnet. Skien kommune og Skien Røde Kors avklarer utgiftsdekning ved ekstraordinære hendelser. Vedlegg

18 3.7.2 HR- avdelingen: Servicesenteret i kommunen yter førstelinjetjeneste ut mot frivillig sektor. De kan hjelpe frivillige lag og foreninger med å registrere seg i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund, bistår frivillige med å få kontakt med rett etat/fagperson i kommunen. Servicesenteret tilbyr også hjelp og veiledning på andre områder, for eksempel når frivillige trenger hjelp til å fylle ut ulike søknader til støtteordninger og registrering og oppdatering av kontaktopplysninger. Kommunens utstyrssentral tilbyr gratis utlån av ulikt fritidsutstyr til skoler, frivillige lag og organisasjoner samt privatpersoner. Formålet er at ingen barn og unge skal stå utenfor fritidsaktiviteter i regi av skole, frivillige lag og foreninger fordi de mangler utstyr. «Link» utfører reparasjoner av utstyret, mens nytt utstyr kjøpes inn ved tilskudd fra Fattigdomsmidlene Kommunalområde Helse- og velferd: I Stortingsmeldingen 29 ( ) "Morgendagens omsorg" legges det vekt på at omsorgssektoren i kommunene må sikre den enkelte næromsorg i tett samspill med brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, frivillige, lokale organisasjoner og virksomheter. For å sikre dette i framtiden legges det i meldingen vekt på å skape nye løsninger på helse- og omsorgsoppgavene, ved å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Helse- og velferd forvalter og ivaretar en skriftlig samarbeidsavtale med Skien diakonale senter. De drifter dagsenter, natthjem og hybelhus og er et lavterskeltilbud for rusavhengige. Vedlegg 7.3 Det er også inngått en samarbeidsavtale med Kirkens sosialtjeneste «Tilja oppfølgingssenter». Dette er et tilbud med formål om at deltagerne får dager med livskvalitet uten kriminalitet og rusavhengighet. Vedlegg 7.4 Felles for disse to tiltakene er at både frivillige hjelpere og ansatte medarbeidere bidrar sammen med brukerne for å gi rusavhengige en bedret livskvalitet. Av andre avtaler kan nevnes samarbeid med Røde kors, som nettverksguider og turgrupper for mennesker med psykiske helseplager. Sykehjem, bokollektiv og dagavdelinger I Helse- og Velferd gjør mange en flott frivillig innsats på sykehjem, bokollektiv og dagavdelinger. Dette er et supplement til de lovpålagte tjenester for å gjøre hverdagen til brukerne og beboerne mer aktiv og innholdsrik. Frivillige arrangerer trimgrupper, vaffelstekingsgrupper, lesegrupper, sittedansgrupper, besøkshundetjeneste, besøksvenn en til en, følge til ulike arrangementer med mer. De frivillige er medlemmer i organisasjoner eller individuelle frivillige, og det samarbeides med lag, foreninger, humanitære organisasjoner, menigheter, kirker, barnehager, skoler og pensjonistforeninger. Frivillighet i tjenesteområder for brukere med vedtak blir koordinert av ansatte i kommunalområdet.

19 Det arrangeres opplæringstilbud og seminarer for frivillige og månedlig kafe med aktuelle tema. Før jul arrangeres det juletreff for frivillige. I 2013 utgjorde frivillig innsats inn mot sykehjem, bokollektiv og dagavdelinger 5 årsverk. Dette fordeler seg på ca.150 frivillige Kommunalområde oppvekst Fagavdelingen har et nært samarbeid med frivillig sektor vedrørende utlån/utleie av bade-basseng, garderober, gymsaler, dusjanlegg, musikkrom, klasserom, lagerrom, møterom etc. Det samarbeides også med frivillige lag på andre områder, blant annet med kulturskolen og skolekorps om instrumentopplæring til elever i skolefritidsordningen. SLT koordinator i kommunen koordinerer Nattravntjenesten i samarbeid med Forebyggende seksjon hos politiet og FAU på den enkelte ungdomsskole. Her stiller foreldre til ungdomsskoleelever opp en til to ganger i året, som frivillige nattravner på lørdager mellom kl , i nært samarbeid med forebyggende seksjon hos Politiet. SLT koordinatoren arbeider tverretatlig og tverrfaglig inn mot alle fagavdelinger i kommunen, og har bred samarbeids- og kontaktflate ut mot frivillig sektor i forbindelse med tiltak finansiert av Bufdir sin tilskuddsordning mot nasjonal barnefattigdom. Tilskuddet kan dekke tiltak som: Bidrar til deltagelse og medvirkning for målgruppen i kultur- og fritidsaktiviteter Bidrar til at barn og unge berørt av fattigdomsproblemer kan delta i ferieaktiviteter Bidrar til deltagelse for målgruppen på alternative mestringsarenaer Kommunalområde byutvikling, drift og kultur Byutvikling Har blant annet samarbeid med frivillig sektor om landbruks-, vilt- og fiskerelaterte oppgaver. Her går samarbeidet ut på å foreta biotopforbedrende tiltak og gjennomføre bestandsestimater. Samarbeid om oppgaver innen friluftsliv går ut på å gjennomføre forskjellige stimulerende tiltak, som for eksempel årlige isfiskedager, som er et tilbud til barneskolene i kommunen. Disse tiltakene ville neppe la seg gjennomføres uten hjelp fra frivillige organisasjoner. Skien, Porsgrunn og Drangedal kommuner har nå etablert Grenland friluftsråd, og vil ansette daglig leder første halvår Rådet skal arbeide med samordning av tiltak innen friluftsliv i kommunene, og samarbeide nært med frivillige organisasjoner i vårt område. Drift Her samarbeider det med frivillig sektor blant annet i forbindelse med sommer- og vintervedlikehold i forhold til utfartsområder, gressklipping på lekeplasser, snørydding, og oppkjøring av skiløyper. Det samarbeides om ulike renovasjonsoppdrag, hvor frivillige har ansvar for utsetting av sekkestativer og 13

20 henting av avfall i sommerhalvåret, samt diverse vårryddinger i områder rundt offentlige veier, avfallsanlegg etc. Kultur Kultur har i sitt daglige arbeid nær kontakt og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Disse representerer et bredt spekter av kulturaktiviteter som for eksempel dans, musikk, idrett, friluftsliv, teater, trening for utviklingshemmede og kulturminnevern. Den frivilligheten kulturavdelingen møter har i første rekke tradisjonelt vært basert på frivillighet gjennom organisert virksomhet. I nyere tid har frivillig innsats endret karakter. Den organiserte frivilligheten har mer og mer blitt individuelt basert. Frivillige enkeltpersoner representerer en svært viktig del av aktivitetene som foregår i bydelene og nærmiljøene. En økende del av frivilligheten er også prosjektpreget, det vil si at den har en tidsbestemt varighet knyttet til aktuelle prosjekter eller aktiviteter. Betydelige kulturmidler går i dag til ulike typer bevilgninger, aktivitetstilskudd og støtteordninger til frivillige lag og foreninger i kommunen. De søkbare støtteordningene er hovedsakelig ikke øremerket til spesielle målgrupper, men til formålsbaserte aktiviteter. Menstad Frivilligsentral: Menstad frivilligsentral skal inspirere til økt frivillighet, og bidra til flere gode møteplasser mellom mennesker i nærmiljøet. Se nærmere beskrivelse under pkt.3, Frivilligsentraler i Skien. Bydelshusene Menstad, Lie og Gråtenmoen Målsetting: Bydelshusene skal inneholde kultur og aktiviteter av høy kvalitet, det skal legges vekt på variasjon og profesjonalitet i planleggingen og gi målgruppene muligheter til å være aktører, frivillige medhjelpere, utøvere og publikummere, både som amatører og profesjonelle utøvere. Samtidig er målet å utvikle bydelshusene til naturlige og sosiale møtesteder med et inkluderende miljø for alle i bydelen. - Bydelshusene arbeider målrettet med å skape gode relasjoner og møteplasser mellom mennesker i alle aldre ved å engasjere mennesker i frivillig innsats og tilby varierte arrangementer/klubber/verksteder med engasjement og brukermedvirkning. Brobygging mellom generasjoner og nasjonaliteter er en oppgave som samfunnet må lykkes med i framtiden. Folkehelsearbeid skal være et arbeidsmål for bydelshusene. Bydelshusene i Skien kommune skal ha fokuset på grupper som trenger det mest. I dag ser man at det er store utfordringer for unge voksne som ikke er i arbeid eller utdanning. I et folkehelseperspektiv er det viktig å ha fokus på mennesker med lite nettverk og lav inntekt, for å utjevne sosiale forskjeller. I denne sammenheng er det økonomiske aspektet viktig, bydelshusene må holde en lav pris for. Samtidig legger vi til rette for frivillig arbeid, og personer med lav betalingsevne får mulighet til å delta på ulike kultur arrangementer som frivillig medarbeider. Frivillige medhjelpere uten en organisasjonstilknytning er den største gruppen frivillighet bydelshusene har, de utgjør ca. 5,5 årsverk. Nøkkelen til dette er at vi slipper de frivillige til og gir reel innflytelse med involvering i det meste av driften