PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTET SØR-NORGES TRÅLERLAG

Transkript

1 PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTET I SØR-NORGES TRÅLERLAG 2007 Mandag kl ble Sør-Norges Trålerlag sitt 53. representantskapsmøte åpnet i Lille Maritim i Haugesund under ledelse av representantskapets ordfører Torestein Kvalsvik. Han ønsket velkommen og ba om 1 minutts stillhet til minne om fiskerkamerater som hadde gått bort i året som var gått. Daglig leder Harald Østensjø opplyste om programmet og sikkerheten i huset samt ga en del praktiske opplysninger, informerte om sponsorene og takket dem for støtten. Deretter ga han ordet til Haugesunds ordfører Petter Steen jr. som ønsket velkommen til byen og ønsket lykke til med årsmøtet. Harald Østensjø overrakte blomster til Steen. Følgende holdt hilsningstaler : Sak 1 Innledning v/styreleder Valter Rasmussen. Statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeri- og kystdepartementet som også hilste fra Kystvakten og Fiskeridirektoratet samt fra statsråden. Erling Skåtøy hilste fra Norges Fiskarlag, Landsstyret i Norges Fiskarlag, Samarbeidsrådet Sør og Fiskarlaget Vest. Didrik Vea takket for invitasjonen og hilste fra Norges Sildesalgslag. På vegne av styret vil jeg ønske representanter, gjester og presse velkommen til årsmøtet i Trålerlaget. Vi har igjen lagt bak oss et år som må sies å være spesielt. Vi har nok en gang hatt et totalt feilslått tobisfiskeri og i tillegg et forbud mot et direkte fiskeri etter øyepål. Kolmulefiskeriet vårt har derimot kvantumsmessig vært godt brukbart. Prisene i første halvår var imidlertid så pass lave samtidig som drivstoffprisene var rekord høye at faktisk en del av flåten valgte å ligge i ro i første halvår. Dette har jeg faktisk aldri opplevd før, at en så stor del av flåten låg så lenge i ro fordi en ikke fant det regningsvarende å drive fiskeri. Redningen for oss 1. halvår var fisket etter nvg-sild der vi har våre kvoter og prisene vi oppnådde var bra. Når det gjelder 2. halvår fikk vi en markant bedring av råstoffprisene på nordsjøkolmule. Dette førte til at en etter sommeren faktisk fikk et lønnsomt fiskeri på kolmule til tross for de høye drivstoffprisene. Videre kan nevnes at vi for første gang fikk noe ut av vår kvote på nordsjøsild, da vi nå fikk lov til å ta hele kvoten i et direkte fiske og dermed fikk levere silda til konsum og dermed bedre pris. Vårt makrellfisket er kvantumsmessig av symbolsk størrelse, men med de prisene en oppnår og sett i lys av de dårlige driftsgrunnlaget vi har, er faktisk denne beskjedne kvoten av stor betydning for oss. Det er her vi har vårt store potensiale for et sikrere driftsgrunnlag. Alt i alt ble året 2005 langt bedre enn de 2 foregående år som var svært dårlige med store underskudd for så å si hele flåten. Regner med at flåten går som noenlunde i balanse, men heller ikke mer. Det er selvfølgelig ikke godt nok, men vi er så dårlig vant at vi nesten er fornøyd bare vi går i balanse. Det forteller litt om vår historie. Andre flåtegrupper skriker sin arme nød dersom overskuddet ikke er av en viss størrelse. Tross alt, tendensen er positiv. For våre medlemmer som driver reketrålfiskeri har året heller ikke vært problemfritt. Her er det i hovedsak markedet som er problemet i tilegg til de høye oljeprisene som selvfølgelig også her har en svært negativ innvirkning på lønnsomheten. En sliter med svært lave priser på råreker, men en har derimot klart å holde prisen på kokte reker oppe utover høsten. Fisket må vel totalt sett være å anse som et normalår for disse. Jeg sa at tendensen for industritrålerne er positiv. Og det er vel helt klart at vi nå begynner å se effekten av struktureringen. Vi fikk vår enhetskvoteordning da var vi ca 60 industritråler i tillegg til 17

2 nordsjøtrålere (dvs. industritrålere under 28 meter) og 10 kombinasjonsbåter (dvs. ringnot og industritrål). Nå er vi strukturert ned til 31 industritrålere og 9 kombinasjonsbåter. Nordsjøtrålgruppen er antallet det samme da de dessverre enda ikke har fått strukturkvoteordning. Det har hele tiden vært målsettingen og det har også blitt lovet at disse skal få en enhetskvote/strukturkvoteordning. Nye forskrifter gjeldende for strukturering av denne gruppen er etter det jeg forstår nesten klare for utsending til høring, men er blitt stoppet pga den generelle strukturstoppen. Dette er svært beklagelig for først når dette er klart kan vi si at den endelige enhetskvoteordningen/strukturkvoteordningen for industritrål/nordsjøtrålgruppen er på plass. Jeg vil i denne sammenheng anmode om at vi får utkastet til høring eller bli kjent med innholdet slik at vi kan ta dette med oss i debatten om den videre strukturering som nå nødvendigvis vil komme. Industritrålgruppen har fått en svært effektiv strukturordning som svært mange har benyttet. Dette forteller vel også mye om hvor stort behovet var. Men dette har vært en smertefull prosess. Mange har solgt sine båter som i utgangspunktet ikke ønsket det. Andre har måttet kjøpe rettigheter som i utgangspunktet slett ikke ønsket det. Situasjonen var så dårlig at dette tvang seg frem og jeg vil påstå at dersom disse grep ikke var tatt så hadde vi neppe hatt en industritrålgruppe i dag. Faren for at vi hadde vært strukturert inn i ringnotgruppen hadde vært overhengende. Det var etter min mening helt klart at en strukturering var nødvendig for å bedre driftsgrunnlaget for flåten. Vi er klar over at ordningen hele tiden må evalueres og at vi må være åpne for eventuelle endringer eller justeringer i denne. Trålerlaget har vært initiativtaker og pådriver for denne struktureringsprosessen og er følgelig svært opptatt i dens videre skjebne. På bakgrunn av dette mener vi det er et berettiget krav at Sør Norges Trålerlag får være med i den videre prosessen, og at våre myndigheter og Norges Fiskarlag fortsatt vil samarbeide med oss i denne saken. Vi ser nå at det er noen enkeltaktører som prøver å angripe eller undergrave ordningen for å få gjennom sine særkrav. Vi håper at våre myndigheter og Norges Fiskarlag klarer å motstå slikt press og hele tiden har klart for seg at denne ordningen gjelder industritrålflåten og at en på det grunnlag tar hensyn til denne gruppens behov. Vil i denne sammenheng nevne at jeg er meget betenkt over Norges Fiskarlags håndtering av denne saken den senere tid. Norges Fiskarlag har lagt føringer i debatten om f. eks. splitting av rettigheter og ellers virket til å så en usikkerhet om enhetskvoteordningen generelt. Dette er etter vår mening gjort uten en organisasjonsmessig forsvarlig behandling. La det være helt klart at splitting av konsesjoner er forsøkt gjennomført i vår gruppe og avslått både i direktorat og departement. Vi har fått et vern mot dette som vi ikke uten videre vil gi slipp på. Dette må sees i en større sammenheng og eventuelle endringer krever en bred organisasjonsmessig behandling. Det er tross alt Sør Norges Trålerlag som organiserer samtlige industritrålere. (med unntak av 2) At Norges Fiskarlag, slik jeg vurderer det, velger å ta så mye hensyn til noen enkelt aktører som i kraft av sitt dobbeltmedlemskap velger å kjøre saken i andre organisasjoner synes jeg er meget betenkelig. Vi har fått en generell strukturstopp inntil videre. Jeg vil ikke si så mye om det, det har andre gjort før meg i rikelig monn. Den kan vi ikke gjøre så mye med. Men jeg velger å se på dette som en pause i struktureringen, noe vi kanskje trenger?? Vi må benytte denne anledningen til å se på ordningen og evaluere så godt vi kan. Utover det som er nevnt om at nordsjøtrålerne må inn i ordningen, bør vi også på fritt grunnlag vurdere forhold til andre grupper som f. eks. kombibåtene og den øvrige ringnotflåten. Presset mot ordningen er allerede stort og større blir det nok når strukturordningen blir opphevet. Vi gjør klokt i å benytte tiden til å diskutere ordningens fremtid og foreta en forsvarlig organisasjonsmessig behandling av den. Forholdet OLJE/FISK har nesten alltid vært tema på våre årsmøter. Selv om tema ikke direkte er på sakskartet i år, så er temaet like aktuelt. Det oppfattes som nokså provoserende for oss at det i debatten om oljeboring i nord blir påstått at det ikke kan påvises negative følger fiskebestandene eller fiskeriene i Nordsjøen etter at oljeaktiviteten startet. Langtidsvirkningene av ulike utslipp har vi enda ikke sett! Virkningene av de utstrakte seismikk undersøkelsene likeså. Når vi nå vet at det i 2006 skal foretas rekordmange seismikk skytinger så bør vi passe på. Uansett bør vel de fleste være enige om at oljevirksomheten har vært til stor byrde og ulempe for trålfisket i Nordsjøen. Det er viktig å ta dette med seg i den videre debatten om oljeboring i nordområdene. Når det gjelder ressurssituasjon kan vi ikke unngå å nevne situasjon for nvg-silda som er særdeles positiv. Dette vil vi for øvrig komme nærmere inn på da dette er en egen sak på årsmøtet. Vi ser med forventning frem til den saken. Fisket etter nvg-sild er faktisk blitt vårt viktigste fiskeri og uten dette hadde situasjon vært ganske håpløs

3 for industritrålflåten. Dette at vi er avhengig av fiske etter sild er for øvrig ikke noe nytt. Det er da tross alt fisket etter sild flåtegruppen har levd av før også. Ressurssituasjon for øyepål og tobis, som har vært betydelige fiskerier for oss tidligere, er nokså dystre. Beskatning av øyepål har vært minimal de siste fem år, allikevel blir bestanden gradvis redusert. Nå er det totalforbud mot direkte fisket av øyepål. Årsaken til den svake bestand vet vi ikke, men det eneste som er sikkert er at det ikke skyldes fiskepress. Når det gjelder tobisbestand så er den også svært redusert. Årsaken til dette vet vi heller ikke sikkert. Årsaken er nok mer sammensatt enn å bare skylde på fiskepresset. Vi er selvfølgelig enig i at det må reguleringer til for å få bestanden opp igjen. Men vi må forlange at det foretas mer forskning slik at reguleringene kan foretas på et sikrere grunnlag. Pr. i dag er det så godt som ingen forskning i Norge. Eneste man har er som grunnlag for regulering er fangststatistikk. Fra norsk forskerhold er det nå foreslått stopp i tobisfisket. Med en stopp i fisket har en ingen fangststatistikk. Hva skal en da legge til grunn for reguleringer? Rett før jul hadde danske forskere et tokt i Nordsjøen der en faktisk konkluderte med at det var positive tendens i utviklingen av bestanden av tobis. Endelig, tenkte vi nå er det noe positivt å melde om tobis. Hva skjedde? Jo norske forskere brukte mye tid og krefter på å tilbakevise denne positive meldingene. Uten å foreta noe mer forskning eller å ha noe mer grunnlag å uttale seg på sendte norske forskere ut melding om at tobisbestand var i enda større fare enn før. Som nevnt innledningsvis har flåten hatt et godt fisket etter kolmule i år. Men det som er mest gledelig når det gjelder kolmule fisket er faktisk det forhold at vi nå har fått kvoteregulert dette fisket. Dette er historisk. Etter mange års forhandlinger har det endelig lykkes å få til en internasjonal avtale om fordeling av kolmulekvoten. En videre ekspansjon kunne etter hvert satt hele bestanden i fare. En har nå fått stoppet en videre ekspansjon av dette fisket og en får uttaket under kontroll. Selv om norske fiskere må ta den største belastningen i form av redusert fisket, så er det stor enighet i næringen om denne reguleringen. Næringen var faktisk en stor pådriver for å få til denne avtalen. Det har vi all grunn til å være stolte av at næringen har vist dette ansvaret. Det er nemlig ikke alltid det inntrykket media gir av oss at vi tar ansvar for fornuftig forvaltning av ressursene. Med dette ønsker jeg alle lykke til med representantskapsmøtet. Sak 2 Navneopprop Fornavn Etternavn Stilling Representerer Nr. Representanter Finn Magnus Alvestad representant Sør-Norges Trålerlag 1 Reidar Blakstad representant Sør-Norges Trålerlag 2 John R. Christensen representant Sør-Norges Trålerlag 3 Kun 1. dag Geir Kenneth Eriksen representant Sør-Norges Trålerlag 4 Kjell Terje Eriksen representant Sør-Norges Trålerlag 5 Ole Hamre representant Sør-Norges Trålerlag 6 Lisbet Kristine Hansen representant Sør-Norges Trålerlag 7 Godkj. Fullm. Torkild Hopmark representant Sør-Norges Trålerlag 8 Rune Lønning representant Sør-Norges Trålerlag 9 Ståle Lønning representant Sør-Norges Trålerlag 10 Jostein Knutsvik representant Sør-Norges Trålerlag 11 Johan Kristoffersen representant Sør-Norges Trålerlag 13 Sigmund Kvalsvik representant Sør-Norges Trålerlag 14 Forfall Torstein Kvalsvik repr./ordfører Sør-Norges Trålerlag 15 Ove Magnussen representant Sør-Norges Trålerlag 16 Thor Gunnar Martinsen representant Sør-Norges Trålerlag 17 Malvin Molnes representant Sør-Norges Trålerlag 18 Kristian Nodenes representant Sør-Norges Trålerlag 19 Godkj. Fullm.

4 Bjarte A. Nordtun repr./varaordfører Sør-Norges Trålerlag 20 Bastian Salthaug representant Sør-Norges Trålerlag 21 Godkj. Fullm. Styret Frode Kvalsvik styremedlem Sør-Norges Trålerlag 22 Finn Arvid Larssen styremedlem Sør-Norges Trålerlag 23 Geir Lundberg styremedlem Sør-Norges Trålerlag 24 Kun 1. dag Mårten Eidesvik styremedlem Sør-Norges Trålerlag 25 Valter Rasmussen styreleder Sør-Norges Trålerlag 26 Helge Olav Vikshåland styremedlem Sør-Norges Trålerlag 27 Innledere Johannes Nakken adm. dir. Norges Sildesalgslag 28 Jørn Pedersen rådgiver Norges Fiskarlag 29 Vidar Ulriksen statssekretær Fiskeri- og 30 kystdepartementet Harald Østensjø daglig leder Sør-Norges Trålerlag 31 Gjester Anne Marie Abotnes rådgiver Fiskeridirektoratet 32 Trygve Bjørnerem daglig leder Fiskarlaget Sør 33 Sigve Blikshavn rådgiver Skudenes & Aakra 56 Sparebank Jostein Brun fisker Sissel 34 Kyrre Dale senior kunderådgiver Glitnir Bank ASA 35 Terje Eidesvik fisker Shannon 85 Asgeir Emdal senior rådgiver Innovasjon Norge Møre 36 og Romsdal Nils Andre Grindheim senior fiskerirådgiv. DnB NOR ASA 37 Onar Gudmundsen seniorrådgiver Fiskeridir. Region Sør 38 Inge Halstensen styreleder Fiskebåtredernes 86 Forbund Knut W. Hamre fisker Krossfjord 39 Nicolai Hamre skipper/fisker Krossfjord 40 Oddmar Hatlevik tidl. styreleder Sør-Norges Trålerlag 41 Bjørn Havsø selger Egersund Trål Group AS 42 Kåre Heggebø styreleder Sør-Norges Notfiskarlag 43 Forfall Terje Hemnes daglig leder Åkrehamn Trålbøteri AS 44 Per Terje Holme ass. banksjef Handelsbanken 45 Jonny Høgset fiskerioffiser Kystvaktskvadron Sør 46 Britt Sæle Instebø daglig leder Fiskarlaget Vest 47 Svanhild Kambestad konsulent Norges Sildesalgslag 48 Knut Klepsvik fiskebåtreder Magnarson AS 49 Geir Kroknes seksjonsleder Båteiersesksjonen 50 Forfall Norges Fiskarlag Kurt Kvalsvik leder seafood Glitnir Bank ASA 51 Vidar Landmark spesialrådgiver Fiskeri- og 87 kystdepartementet Monica Langeland salgssjef Mørenot Egersund AS 52 Else Langhelle rådgiver Innovasjon Norge 53

5 Hordaland Magne Langåker brand manager Steinsvik AS 54 Freddy Larsen soussjef fiskeri Nordea Bank ASA 55 Audun Maråk adm. dir. Fiskebåtredernes 88 Forbund Arve Moltubakk banksjef Nordea Bank ASA 89 Eivind Mortensen bedriftsrådgiver Nordea Bank Norge ASA 57 Arild Olsnes adm. dir. Rogaland Fiskesalgslag 58 Rolf Pedersen banksjef Skudenes & Aakra 60 Sparebank Nina Rasmussen senior fiskerirådgiv. DnB NOR ASA 61 Harald Røkenes daglig leder Norway Pelagic Group 62 AS Sigurd Sandhåland daglig leder Sigship & Co. AS 63 Arild Skar daglig leder Skogland AS 64 Forfall Roy Skulevold selger Egersund Trål Group 65 Erling Skåtøy styreleder Fiskarlaget Vest 66 Torstein Solem skipsmegler Janson Shipbrokers AS 67 Ole Morten Sorthe daglig leder Møre og Romsdal 68 Fiskarlag Petter Steen ordfører Haugesund kommune 69 Turid Stenersen Sund tidl. daglig leder Sør-Norges Trålerlag 70 Karl Håkon Svanes produksjonssjef Mørenot Egersund AS 84 Kjell Arvid Svendsen ordfører Karmøy kommune 71 Gunnar Sævik daglig leder Skipsregnskap AS 72 Nils Magnar Taranger fiskebåtreder Magnarson AS 73 Oddvar Thorsen 1. konsulent Fiskeridir. Region Sør 74 Didrik Torkellsen revisor Sør-Norges Trålerlag 75 Didrik Vea styreleder Norges Sildesalgslag 76 Kåre Vea fisker Vea 77 Tor Østervold daglig leder Østervold Fiskeriselskap 78 AS Presse Kjartan Mæstad journalist Fiskaren 79 Thomas Førde journalist Stavanger Aftenblad 80 Ellen Marie Hagevik journalist Haugesunds Avis 81 Sekretariat Anne Hatlevik sekretær Sør-Norges Trålerlag 82 Liv Mardal sekretær Sør-Norges Trålerlag 83 Mikkel Thorkildsen Prosjekting. Skogland AS 64 Knut Lønning fisker Lønning Fiskeri AS 92 Thorbjørn Lund Avd. leder Åkrehamn Trålbøteri AS 93 Trygve Vea fisker Vea AS 94 Ståle Stonghaugen logistikkleder Karmsund Fiskemel AS 95 Roy Arild Espedal fisker Skudetrål AS 96 Egil Magne Haugstad Adm. dir. Egersund Fisk AS 43

6 Sak 3 Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. DAGSORDEN REPRESENTANTSKAPSMØTET I LILLE MARITIM V/RICA MARITIM HOTEL I HAUGESUND MARS Åpning ved representantskapets ordfører. Hilsningstale fra ordfører Petter Steen, Haugesund. Eventuelt andre hilsningstaler. Sak 1 - Innledning ved styreleder Valter Rasmussen. Sak 2 - Navneopprop. Sak 3 - Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. Sak 4 - Valg av to referenter og to i tillegg til å underskrive protokollen. Sak 5 - Valg av redaksjonsnemnd. Sak 6 - Styrets årsmelding for Sak 7 - Regnskap for Sak 8 - NOx-avgiften i praksis Sak 9 - Strukturordninger i fiskeflåten Sak 10 - Evaluering av ressursfordelingen. Sak 11 - Innkomne forslag. Sak 12 - Valg av : Styremedlem og to vararepresentanter for 2007 og 2008 i distrikt 1 og et styremedlem og to vararepresentanter i distrikt 2. Valgkomitè og lønnsnemnd for Revisor. Fastsettelse av honorarer og godtgjørelser. Sak 13 - Opplesing, godkjenning og underskriving av protokollen. Forretningsorden. 1. Møtet er åpent for alle. 2. Møtet ledes av valgt ordfører og varaordfører. 3. Protokoll skal føres av to valgte sekretærer. 4. Protokollen skal refereres og godkjennes av representantskapet ved slutten av møtet. 5. Protokollen skal undertegnes av to valgte representanter i tillegg til sekretærene. 6. Alle som forlanger ordet må oppgi navn og bruke talerstolen eller mikrofon. 7. Alle forslag skal framsettes skriftlig og undertegnes. 8. Kun representantene har stemmerett. 9. Gjester og tilhørere har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. 10. Alle avstemminger foretas i h. t. bestemmelsene i vedtektene. 11. Når strek er satt i en debatt, kan ingen tegne seg for videre ytringer, framsette nye forslag eller trekke framsatte forslag. 12. Ingen kan ha ordet mer enn tre ganger i samme sak utenom styreleder og forslagsstiller. Alle som tar ordet bes fatte seg i korthet for å slippe flest mulig til i debatten. 13. I plenumsalen skal mobiltelefoner være slått helt av. Representantskapet godkjente møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. Sak 4 Valg av to referenter og to i tillegg til å underskrive protokollen. Anne Hatlevik og Liv Mardal ble enstemmig valgt til referenter. Torkild Hopmark og John R. Christensen ble enstemmig valgt til å underskrive protokollen i tillegg til referentene.

7 Sak 5 Valg av redaksjonsnemnd. Følgende ble enstemmig valgt : Reidar Blakstad, leder Svein Atle Lønning Lisbet Kristine Hansen Geir Kenneth Eriksen Thor G. Martinsen Harald Østensjø, sekretær Kl møtet hevet. Kl møte satt. Sak 6 Årsmelding. ÅRSMELDING SØR-NORGES TRÅLERLAG 2006 FISKET Tobis Norsk fangst (tonn) fordelt på perioder i årene Før % % % % % % % % % % Etter Totalt Utvikling i norsk fangst (i tonn) og deltakelse i NØS og EU sonen NØS EU Totalt % EU 0,4 2,3 14,9 10 7,7 32,4 17,2 54,2 20,8 0 Fartøy Gjennomsnittspris/kg : 0,90 0,54 0,60 0,79 0,93 0,80 0,92 0,81 1,10

8 Havforskerne mente tidlig at det ikke var noe grunnlag for et ordinært tobisfiske i NØS i Fiskeridirektøren foreslo derfor forbud mot tobisfiske i Trålerlaget mente at det burde åpnes opp for et ordinært fiske i perioden Hvis det ikke var tobis å finne eller det var for mye yngel, ville fisket avsluttes av seg selv slik at tobisbestanden ikke ville bli skadelidende. Ingen har råd til å tråle på små forekomster eller lete i dagevis. Dette gikk imidlertid myndighetene ikke med på, men vi fikk et prøvefiske i de to siste ukene i april og den første i mai hvor 6 fartøy deltok etter påmelding og utvelgelse av Havforskningsinstituttet (HI) basert på visse kriterier som de satte opp: Fartøy som skal delta, må ikke være ombygget i nevneverdig grad etter 2001, og de bør ha vært viktige aktører i fiskeriet i perioden Hvert av fartøyene kan fiske fritt i to uker, men må fiske i tildelte områder i èn uke, slik at alle kjente tobisfelt i NØS blir undersøkt i løpet av de tre ukene. Dette skal gjennomføres ved at fire av fartøyene til en hver tid kan fiske fritt, mens to fartøy pr. uke må fiske i tildelte områder. Trålerlaget var ikke enig i den valgte perioden, men foreslo mai hvor det erfaringsmessig er mest tobis på alle felt. HIs mente imidlertid at ved å sammenligne data, kunne de finne ut om det var grunnlag for et fiske. Trålerlaget mente at det heller ikke kunne forventes å være tobis på gamle felt hvor det ikke har vært tobis på mange år. HI sendte rapport til Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) : Kriterium 1. Dersom fangst pr. enhet innsats (CPUE) av ett år gammel tobis tilsier at styrken på 2005-årsklassen er under gjennomsnittlig, vil det bli anbefalt at fisket i NØS forblir lukket i Dersom beregningene indikerer at 2005-årsklassen er over gjennomsnittlig, skal det foretas en vurdering av utbredelsen av tobis i NØS i henhold til kriterium 2 før fisket eventuelt anbefales åpnet. CPUE for ett år gammel tobis skal beregnes for de utvalgte fartøyene i deres friuker. Sammenligningen skal gjøres med utgangspunkt i CPUE-data for de aktuelle fartøyene i perioden i uke Innsatsen baseres på sporingsdata, og omfatter tida fartøyene befinner seg innenfor et forhåndsdefinert område i Nordsjøen (som omfatter alle aktuelle tobisfelt). Sammenheng mellom CPUE for 6 utvalgte fartøy og antall ettåringer i bestanden som beregnet av ICES. CPUE er beregnet på grunnlag av antall landete I-gruppe tobis i uke dividert med antall sporingstimer de aktuelle fartøyene har befunnet seg i tobisområdet. Dersom CPUE er lavere enn I-gruppe tobis per sporingstimer, noe som tilsier at årsklassen er under gjennomsnittet, vil det bli anbefalt at fisket forblir lukket i Dersom CPUE indikerer at 2005-årgangen er over gjennomsnittet, vil det bli foretatt en analyse av utbredelse av tobis i henhold til kriterium 2. Kriterium 2. Utbredelsen av tobis i NØS har avtatt betydelig. I de seinere år er om lag 90% av landingene tatt innenfor 2-3 statistiske ruter mot 6-9 ruter før år For å anbefale gjenåpning vil HI legge til grunn at tobis har en utbredelse som før Beregning av utbredelse skal baseres på landinger i fartøyenes tvungne uker, landinger i friukene, samt utbredelseskartlegging fra tokt med F/F Johan Hjort. Resultat av forsøksfisket I ukene med fritt fiske landet fartøyene tonn. Andelen bifangst var ubetydelig. Tobis gyter for første gang som to-åring. Antall gytemoden fisk i landingene utgjorde ca. 15%. CPUE ble beregnet til ca ettåringer pr. sporingstime. Dette er vesentlig under det foreslåtte kravet på i overkant av som er satt for gjenåpning av fisket. HI finner grunn til å presisere at både resultat fra fisket i de styrte ukene og toktet med F/F Johan Hjort viser at utbredelsen til tobis framdeles i det vesentlige er begrenset til området rundt Vestbanken sørvest for Egersund. Det ble riktig nok tatt gode fangster på Inner Shoal som ligger i det sørveste hjørnet av NØS. HI har kartlagt dette området i detalj med to survey med flere dagers mellomrom. Området på Inner Shoal er meget begrenset (noen få nautiske mil) og bidrar derfor ikke nevneverdig til tobisbestanden i NØS. Undersøkelsene indikerer også at flåten gjorde et betydelig innhogg i bestanden på Inner Shoal.

9 Konklusjon Kravet til størrelsen på 2005-årgangen i NØS er ikke oppfylt. Foruten at fangst per enhet innsats tyder på at 2005-årgangen er svak i de områder der den beskattes, er utbredelsen av tobis i NØS meget beskjeden. Totalt sett vurderer HI størrelsen på tobisbestanden i NØS til å være på et kritisk lavt nivå og kan derfor ikke tilrå gjenåpning av tobisfisket. HI finner grunn til å understreke at på grunn av den reduserte utbredelsen av tobis i Nordsjøen, står tobisbestanden sterkt i fare for ytterligere nedfisking ved at flåten konsentrerer seg på begrensete felt. Trålerlaget argumenterte imidlertid for at fisket burde åpnes : Først av alt vil vi rapportere om at tilbakemeldingene fra deltagende båter i forsøksfisket etter tobis er ensidig positive til så vel gjennomføringen av forsøksfisket som erfaringene og samarbeidet med de ombordværende representanter fra HI og med HI for øvrig. Videre vil vi få takke for at HI stilte opp med dekning av brennstoff. I tillegg har fisket vært godt med gode priser. Vi ber herved HI vurdere å la tobisfisket fortsette inntil videre, f. eks. ved at man i første omgang kunne fått fisket til HI er ferdig med sin vurdering av det foregåtte forsøksfisket. Vår anmodning begrunnes med følgende : 1. Fisket er erfaringsmessig i ferd med å ta seg opp på denne tiden av året, slik at ved et fortsatt fiske kunne man fått undersøkt om det var tobis av det rette slaget på flere banker. Pr. i dag synes mesteparten av fisket å ha foregått rundt Vestbanken og på Inner Shoal. Iflg. fiskerne vil fisket kunne ta seg opp på andre banker som f. eks. Outer Shoal innen kort tid. 2. Hvis fisket nå stoppes og båtene må gå til havn, vil de måtte rigge om til annet fiske. Det kan derfor være vanskelig å få i gang tobisfisket igjen hvis HI, om en uke eller mer, skulle finne å kunne åpne opp for et videre tobisfiske i en eller annen form. 3. Forskningsmessig ville også vurderingsgrunnlaget for HI både for inneværende år og for framtidige år være bedre om fisket fikk fortsette. 4. Tobisfisket i EU-sonen ser i h. t. Danmarks Fiskeriundersøgelser og Danmarks Fiskeridirektorat svært lovende ut, og det vil sannsynligvis bli åpnet opp for et ordinært fiskeri innen relativt kort tid. Norge har imidlertid ikke noen kvote i EU-sonen fordi tobisfisket i NØS i utgangspunktet var å anse som et nullfiskeri. Imidlertid kan det være en liten mulighet for å få kvote på tobis i EU-sonen om man klarer å få byttet hyse med tobis. Dette førte ikke til noe og fisket forble stengt. Noe av det som skuffet Trålerlaget mest i denne saken, var at HI ikke tok kontakt etter at prøvefisket var over. Verken Trålerlaget eller de involverte fartøyene ble kontaktet for å få drøftet rapporten før den ble oversendt FKD som vi heller ikke hørte noe fra. Vi håper dette ikke gjentar seg i Trålerlaget mener feil, mangler og misforståelser kan unngås gjennom god kontakt mellom forskerne og fiskerne. Tobis i EU-sonen Danske havforskere kom vinteren ut med en rapport etter sine skrapetokt som var noe mer positiv enn det HI kom med. HI argumenterte derfor imot konklusjonene i rapporten. Det var tydelig at forskermiljøene hadde forskjellig tilnærming og metode. EU tillot et såkalt monitorert (overvåket) fiske med en fiskeriinnsats på 30% av innsatsen i Deretter skulle man vurdere bestandsstørrelsen. Resultatet ble at det ble åpnet opp for at det kunne fiskes tonn. Norge hadde ingen kvote p. g. a. manglende bestand å bytte med i NØS. Det ble forsøkt på å få kvote ved å bytte med hyse, men det strandet. Norge og EU har i gang forhandlinger om fordeling og felles forvaltning av bunnfiskbestandene i Nordsjøen, bl. a. tobis og øyepål. Forhandlingene har hittil ikke resultert i noe konkret resultat. Et av møtene fant sted i Haugesund med Trålerlaget som teknisk arrangør i samarbeid med Kystverket som stilte lokaler til disposisjon. Situasjonen med at Norge ikke kan fiske tobis i EU-sonen fordi vi ikke har tobis i bytte i NØS, gjorde at Norges Sildesalgslags representantskapsmøte i juni fattet følgende vedtak:

10 Representantskapet er kjent med at det foregår forhandlinger mellom Norge og EU om fordeling og felles forvaltning av bl. a. tobis i Nordsjøen. Representantskapet mener det er viktig å få en slik avtale i havn snarest mulig og i god tid før neste tobissesong med felles soneadgang à la kolmuleavtalen. Representantskapet mener at den årlige avtalen med EU for å få tilgang på mer tobis i EU-sonen må videreføres som tidligere år, uavhengig av en eventuell avtale om felles fordeling og forvaltning. Representantskapet er svært kritisk til at Norge ensidig stopper et fiske på tobis som er en fellesbestand. Trålerlaget tok derfor tak i dette og arrangerte et seminar i oktober 2005 hvor forskere, fiskere, forvaltning og fiskeriorganisasjoner fra Danmark og Norge møttes. Seminaret må betegnes som vellykket i den forstand at erfaringer, synspunkt og meninger ble utvekslet mellom fiskere, forskere og forvaltning. Et viktig resultat ble at vinteren skal Danmarks Fiskeriundersøgelser (DFU) gjennomføre sine skrapetokt også i NØS i nært samarbeid med HI som i tillegg gjør sine egne undersøkelser, hvoretter de to lands forskere møtes for å sammenligne og drøfte resultatene. Norge har fått en kvote på tonn tobis i EU-sonen i 2007 og EU likeså i NØS. Kvotene skal brukes til et prøvefiske. Det kan være mulig med et ordinært fiske etterpå om resultatene tilsier det. Den praktiske gjennomføringen av prøvefisket vil avklares tidlig i KOLMULE, ØYEPÅL, HAVBRISLING OG VASSILD Gjennomsnittsprisen på øyepål : 0,53 0,57 0,67 0,86 0,79 0,81 0,99 1,41 Gjennomsnittsprisen på kolmule: : 0,52 0,57 0,65 0,95 0,80 0,80 0,83 1,23 Fangstoversikt trålgruppen (kilde : Fiskeridirektoratet) Kolmule Øyepål År Fangst År Fangst År Fangst Kolmule Fram t. o. m ble fangstene registrert som øyepål m. v. Fra 2005 består fangstene også av kolmule tatt utenfor NØS. Gytebestanden har minket siden den var historisk høy i Den har framdeles full reproduksjonsevne årsklassen synes foreløbig å være noe svakere. Høstingen betegnes av ICES framdeles å være uforsvarlig, og bør ikke ligge over 1 mill. tonn pr. år. De foreslår derfor en TAC for 2007 på maks tonn. I de internasjonale forhandlingene ble TAC for 2007 satt til tonn.

11 Totalfangsten i 2006 er tonn hvorav Norge har fisket tonn. Av dette har de pelagiske trålerne fisket tonn. 8 trålere fisket tonn i EU-sonen. I Færøysonen fisket de pelagiske trålerne tonn. Trålerne hadde adgang til å fiske tonn i EU-sonen og tonn i Færøysonen. Det ble også avtalt i den internasjonale avtalen at man i 2006 kunne under-/overfiske de nasjonale kolmulekvotene med inntil 10% som ville bli fra-/godskrevet neste års kvoter. Dette ville eventuelt bli videreført til gruppekvotene i Fartøykvoter For fisket i 2006 skulle det fastsettes fartøykvoter. Trålerlaget mente at fartøykvotene for de pelagiske trålerne skulle fastsettes på grunnlag av målt konsesjonskapasitet pr Nordsjøtrålerne som ikke hadde fått sin konsesjonskapasitet målt, fikk denne målt pr som grunnlag for fartøykvoter i kolmulefisket. Kombinasjonsbåtene (ringnotfartøy med industritråltillatelse) burde også tildeles kvote i h. t. de samme kriterier som industritrålerne, dvs. konsesjonskapasitet i h. t. målebrev av Dette basertes på at ved innføring av enhetskvoteordning pr , senere endret ved innføring av strukturkvoteordning , ble det for de pelagiske trålerne fastsatt en konsesjonskapasitet og basistonnasje med skjæringsdato Dette ble gjort for at all kapasitetsoppbygging skulle stoppes. Eneste mulighet for å øke konsesjonskapasiteten eller basistonnasjen var ved sammenslåing/strukturering av fartøy. Så vel i forarbeidet til forskriften (pkt 7.2.2, avsnitt 10) som i selve forskriftens 5-2, siste ledd står det at... dersom et fiskeri blir kvoteregulert på fartøynivå etter at et fartøy er tatt ut av fiske gjennom enhetskvoteordningen, så kan det likevel tildeles enhetskvote til det eller de gjenværende fartøy i dette fisket. Vilkåret... På dette grunnlag var det en helt klar mening og oppfatning i næringen siden at all kapasitetsoppbygging var stoppet. All videre kapasitetsoppbygging på fartøynivå, også i de foreløpig uregulerte fiskeriene, må foregå ved strukturering. Dette har flåten innrettet seg etter, og vi fikk en strukturordning som er blitt relativt mye benyttet. Antall fartøy med industritråltillatelse er redusert fra 70 pr til i dag 40. Antall rene pelagiske trålere er redusert fra 60 til 31. At såpass mange har benyttet ordningen, skyldes nettopp incitamentet om at også hittil uregulerte fiskerier som kolmule, tobis, øyepål, sei og brisling vil bli kvoteregulert og omfattes av enhets-/strukturkvoteordningen. I et møte tidlig i januar 2006 mellom FKD, Fiskebåtredernes Forbund, Norges Fiskarlag og Trålerlaget som deltok via telefon og internett p. g. a. flystreik, ble det imidlertid bestemt av FKD at noe helt annet skulle legges til grunn ved beregning av fartøykvote. Alle fikk full uttelling for sin konsesjonskapasitet opp til 600 tonn, men kun 50% av det overskytende. Det betydde at redere som hadde kjøpt seg opp til tonn i konsesjonskapasitet og kanskje også gitt fra seg overskytende konsesjonskapasitet i forbindelse med strukturering, måtte gi fra seg ytterligere kvote. Trålerlaget var helt uenig i dette, men FKD var ikke til å rokke. Faktoren ble først satt til 7,5 og økt til 10 den 27. april. Alle var uansett garantert å få fiske sin kvote beregnet på faktor 7,5. Fisket ble stoppet 22. november. Trålerne kunne laste inntil tonn/tur når man fisket utenfor NØS. Styreleder Valter Rasmussen har deltatt i alle internasjonale forhandlingsmøter. I 2007 blir det anledning for de pelagiske og nordsjøtrålerne til å fiske tonn kolmule av en total nasjonal kvote på tonn. I EU-sonen blir det adgang for de pelagiske og nordsjøtrålerne å fiske opp til tonn og tonn i Færøysonen. Ordningen om å kunne under-/overfiske de nasjonale kolmulekvotene med inntil 10%, videreføres slik at dette fra-/godskrives kvotene i Dette vil eventuelt overføres til gruppekvotene. Øyepål ICES vurderer bestanden av øyepål til å ha sviktende reproduksjonsevne. Gytebestanden i 2007 er beregnet til å være mellom og tonn, avhengig av oppfisket kvantum i På grunn av sviktende reproduksjon etter 2000 anbefaler ICES at fisket holdes stengt inntil man har fått informasjon om at

12 gytebestanden er gjenoppbygget til et nivå over tonn innen ICES vil imidlertid foreta en ny bestandsvurdering ut fra forskningstokt våren I 2006 var det fram til 31. august kun tillatt å fiske øyepål som bifangst med inntil 49% i kolmulefisket. Den 31. august ble imidlertid fisket åpnet fordi ICES ensidig hadde revurdert bestanden og satt TAC til tonn. Da hadde Trålerlaget lenge prøvd å få åpnet øyepålfisket på grunn av store mengder øyepål og vansker med å holde seg innenfor innblandingsbegrensningen. Fisket på et nærmere definert område på Egersundsbanken ble stengt ut året fra mot vanligvis fra Forskning Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet i samarbeid med fiskere, forskere og forvaltning i Danmark, har høsten 2005 og våren hatt forskningstokt m. h. t. å finne ut av arts- og størrelsessammensetting av industritrålfangstene samt hvor og hvordan man fangster, hvilken tid på året som synes best med tanke på uønsket innblanding samt å bygge opp en skikkelig kontroll rundt dette i så vel Norge som Danmark. Forsøkene har foregått i såvel NØS som i EU-sonen. Fiskeridirektoratet leder prosjektet. Trålerne som deltok fra norsk side var Solhom senior og Mostein. Resultatene fra toktene foreligger i en rapport som ble presentert på tobis- og øyepålseminaret i oktober. Rapporten fra de siste toktene med Kvalskjær foreligger ennå ikke. Fiskeridirektoratet har satt i gang et arbeid med å forbedre beskatningsmønsteret i det pelagiske trålfisket. De skal være ferdige våren 2007 og ha en nær dialog med næringen før sluttstrek settes. Stengte fiskefelt Fiskeridirektoratet er i ferd med å se på grensesettingen i forbindelse med det stengte området rundt Egersundsbanken som vanligvis er stengt i perioden Stengingen av øvrige felt opprettholdes. Havbrisling I henhold til kvoteavtalen mellom Norge og EU for 2005 hadde Norge en kvote på tonn havbrisling i EU-sonen. Fisket var periodisert med forbud mot å fiske havbrisling fra og med 1. april til og med 31. juli grunnet fare for bifangster av sild under minstemål. Forbudsperioden ble altså innkortet med en måned i tråd med et mangeårig krav fra Trålerlaget og FHL fiskemel. I NØS var det forbudt å fiske brisling i den tiden det var adgang til å fiske i EU-sonen. Hele kvoten ble i løpet av januar fisket opp av 12 ringnotfartøy med maksimalkvoter på 800 tonn. Båtene ble trukket ut etter påmelding til Norges Sildesalgslag. Snitttprisen var 1,45/kg. For 2007 er det tonn havbrisling til rådighet i EU-sonen for norske fiskere. Det er satt maksimalkvote på 818 tonn og påmeldingsfrist til 19. desember Fartøy som trekkes ut må melde utseiling fra norsk havn innen 2. januar 2007 kl Deretter kan Norges Sildesalgslag gå videre på listen og man får et døgns betenkningstid. Vassild I 2006 er det fisket totalt tonn vassild i NØS. Av dette var tonn fisket nord for 62 N av fartøy med vassildtråltillatelse. Det resterende kvantum er tatt som bifangst i andre fiskerier (sør for 62ºN tonn/nord for 62ºN 598 tonn). Tabellen nedenfor viser fangst i tonn fisket nord for 62 N av fartøy med vassildtråltillatelse i perioden År Fangst

13 Vassildfisket for 2006 ble drøftet i Reguleringsmøtet 8. juni d.å. Fiskeridirektøren foreslo da å iverksette reguleringstiltak av hensyn til usikkerheten om bestandssituasjonen. Møtet gikk inn for at fisket burde kvotereguleres. Av hensyn til landindustrien som er avhengig av tilgang på ferskt råstoff om sommeren og høsten, ble det 17. juli 2006 innført en regulering der fartøy med vassildtråltillatelse som hadde levert mindre enn tonn vassild før dette tidspunktet likevel kunne fiske inntil tonn innenfor en periodekvote på tonn. Fartøy som hadde nådd taket på tonn kunne resten av året bare fiske vassild som bifangst på samme måte som for fartøy uten vassildtråltillatelse, med inntil 20% i vekt av totalfangsten. Mange som tradisjonelt tilførte landindustrien vassild om sommeren og høsten allerede hadde fisket maksimalkvoten sin på tonn. På bakgrunn av dette ble maksimalkvoten opphevet 26. juli, og periodekvoten på tonn ble den eneste begrensingen. Fisket ble stoppet 22. september. Det ble fisket tonn vassild nord for 62ºN i Havforskerne mener at det foreligger indikasjoner på at vassildbestanden er på vei til å bli overbeskattet. Blant annet er det registrert negativ endring i mengde og størrelsessammensetning. På grunn av fiskens alder- og vekststruktur tåler den kun lav beskatningsgrad, og på grunn av de senere års økte beskatningsgrad advares det på det sterkeste mot at fangstmengden økes ytterligere uten at det gjennomføres nye bestandsundersøkelser. Havforskningsinstituttet anbefalte våren 2006 at det legges et årlig kvotetak på tonn fram til det er opparbeidet en tidsserie som viser bestandsutviklingen og som kan danne grunnlaget for fastsetting av framtidige kvoteforslag. Det bør også på sikt arbeides for å få fram en forvaltningsplan i tråd med føre-varprinsippet for denne bestanden. Havforskningsinstituttet har ikke foretatt nye undersøkelser av mengde vassild langs norskekysten. ICES har gitt et generelt råd om at ethvert fiske av vassild bør følges opp av prøvetaking både av direktefisket og av eventuelle bifangster. Fordi vassild samler seg i konsentrasjoner som kan være tette selv ved lave bestandsstørrelser, er ikke fangst pr enhet innsats betraktet som informasjon om bestandens størrelse. På grunn av dens lave produktivitet er vassild en sårbar fiskeart. ICES mener videre at fisket ikke bør ekspandere uten at det kan vises at ekspansjonen i fisket er bærekraftig. Havforskningsinstituttet vil gjennomføre et mengdemålingstokt etter vassild i april-mai 2007 både nord og sør for Stad, og vil få oppdatert kunnskap om bestanden ved eventuelle oppfølgende undersøkelser etter dette. Fiskeridirektøren er bekymret over utviklingen i vassildfisket, men er også opptatt av hensynet til fiskeindustrien og foreslår en gradvis nedtrapping av fisket. Basert på tidligere erfaring har bestanden tålt et høyere uttak i kortere perioder og foreslår en norsk totalkvote på tonn vassild for Av hensyn til flåten med driftsmønster som strekker seg ut over sommeren og høsten, og til industrien som er avhengig av ferskt råstoff samme periode, foreslår Fiskeridirektøren en periodekvote på tonn for perioden 1. juni 31. desember Fiskeridirektøren mener at målet med vassildreguleringen i 2007 er å unngå kappfiske og tilføre industrien ferskt råstoff så lenge som mulig. Maksimalkvoten settes i et forsøk på å tilpasse fisket i første periode. Når første periode er over vil man kunne endre/oppheve maksimalkvoten dersom utviklingen i fisket skulle tilsi dette. I 2006 måtte man oppheve maksimalkvoten 26. juli på bakgrunn av at flere av fartøyene som tradisjonelt tilførte landindustrien vassild om sommeren og høsten allerede hadde fisket maksimalkvoten sin på tonn. En maksimalkvote på 800 tonn vil bidra til en lengre sesong for industrien. Fiskeridirektøren foreslår også at fartøy med vassildtråltillatelse kan fiske inntil 20% bifangst av vassild når maksimalkvoten er oppfisket eller det direkte fisket er stoppet, og at fisket etter vassild nord for 62ºN åpnes 1. januar REKER (i Nordsjøen og Skagerrak) I 2006 var totalkvoten i Nordsjøen tonn og i Skagerrak 5.219, totalt tonn. Norske fartøy hadde ingen rekekvote i EU-sonen i 2006, men EU-fartøy kunne fiske 900 tonn i NØS.

14 Maks.-/ periodekvotene var hhv , og tonn med maks. periodekvoter på 45, 35 og 35 tonn og maksimal turkvote på 4 tonn. Det var som vanlig helligdagsfredning. I 1. periode ble maksimalkvoten økt til 60 tonn og opphevet Den 21. juli ble periodekvoten for 2. periode økt til 45 tonn og 25. august økt til 50 tonn. I 3. periode ble maksimalkvoten økt til 45 tonn den 15. november og opphevet den 8. desember, dvs. vi fikk fritt fiske. Kvoter og utnyttelsesgrad 1995 pr : (tall fra Fiskeridirektoratet) År Kvote (tonn) Utnyttelsesgrad Fangst ,6% ,7% ,9% ,5% ,2% ,1% ,9 % ,2% ,1% ,5% ,7% ,0% Dårlig vær i november hindret i stor grad flåten i å gå ut. Året under ett ser derfor dårlig ut med tanke på kvantum, men noe bedre hvis vi ser på prisbildet. Prisen på drivstoff gjør imidlertid sitt til at en eventuell økt gevinst spises opp. Prisene (gjennomsnittlige) År 2006 (pr ) Art/salgslag Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Rå 9,38 9,72 9,52 9,76 9,27 9,16 Saltkokte 56,65 54,28 53,01 48,05 46,53 37,32 Sjøkokte 60,99 53,05 47,70 Eksport av reker til Sverige i 2005 og 2006 I henhold til avtale skulle Skagerakfisk stå for 65% av eksporten og Rogaland Fiskesalgslag for 35%. Tallene for 2005 viste følgende : Måltall tonn Solgt i tonn Fordeling Andel Skagerakfisk 715 tonn 590 tonn 60,6% Andel Rogaland Fiskesalgslag 385 tonn 383 tonn 39,4% I 2006 var eksporten iflg. Eksportutvalget for fisk (EFF) 927 tonn hvorav Rogaland Fiskesalgslag pr. uke 49 hadde eksportert 273 tonn (29,4%). Målet var at eksporten skulle begrenses til 462 tonn. Tall fra øvrige salgslag kjennes ikke i skrivende stund. Reguleringer i 2006 Rogaland Fiskeslagslag hadde regulering ved levering av kokte reker til eksport i en kort periode sommeren 2006 hvor kvotene ble beregnet for mannskap opp til 6 mann.

15 Skagerakfisk hadde regulering av eksporten til Sverige gjennom hele året. Den varierte med økende mengde utover i året. Rekeutvalget Norges Fiskarlag sitt rekeutvalg var i sving i De vurderte reguleringene for fisket i Nordsjøen og Skagerrak, og konkluderte med at reguleringene av rekefisket der bør være slik de er. De pekte imidlertid på at det snarest må fastsettes utskiftingsbestemmelser for fartøy over og under 28 meter som samsvarer med reguleringene slik at en unngår ytterligere kapasitetsoppbygging ved at reketillatelser overføres fra mindre fartøy til vesentlig større. Når det gjaldt lengdebegrensningen på 11 meter for å få tillatelse til å fiske reker i sør, klarte ikke utvalget å bli enig. Et flertall ønsker å beholde lengdebegrensingen på 11 meter for å hindre unødig kapasitetsoppbygging. Videre ønsket de at fisket med båter under 11 meter bør være åpent for å sikre rekrutteringen. Minstepris Minsteprisene varierte hos Rogaland Fiskeslagslag fra kr 56,-/kg tidlig på året via kr 70,- midt på sommeren til kr 61,- i desember. Hos Skagerakfisk varierte minsteprisene mellom kr 32, - og 85,- pr. kg Ut fra TAC forventes rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak regulert som i 2006 med samme kvoter. Reguleringene for øvrig blir som i NORSK VÅRGYTENDE SILD 2006 Faktoren ble i januar satt til 4,94 og 13. desember økt til 5,44. Trålernes gruppekvote var tonn (10,24% av tonn). Det ble ikke inngått noen fempartsavtale med Russland, Island og Færøyene for 2006, men det ble inngått bilaterale avtaler med Russland og EU. Fisket ble stoppet 15. desember. Prisene var i snitt kr 3,33/kg i 2006 mot kr 3,55/kg i Havdeling Trålerlaget ved Valter Rasmussen deltok i et arbeidsgruppemøte i mai 2006 hvor adgang til å kunne fiske i de trålfrie sonene utenfor Vesterålen og Lofoten sto på dagsorden. Videre var møtet opptatt av overvintringsområdene for nvg-sild i Vestfjordbassenget med tanke på at de havgående fiskefartøyene, ringnot og trål, burde stenges ute for å beskytte silda og kystflåten. Møtet klarte ikke å enes om noe opplegg, og saken ble besluttet oversendt Fiskeridirektoratet for videre behandling. De så imidlertid ikke noe behov for å foreta seg noe og saken ble derved liggende i dødvanne utover året. Fisket i Vestfjord-området gikk veldig greit vinteren og tidlig på høsten. Ved bruk av rist og et nært samarbeid med Fiskeridirektoratets folk og oppsynsskip gikk det hele smertefritt for seg. Forundringen og forbitrelsen var derfor stor da Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) 22. november kl beordret umiddelbar stopp i trålfisket samt for alle båter over 70 fot innenfor en ny sperrelinje fra Skrova fyr til Flatøy fyr. Dvs. at alle større fiskebåter måtte lant ut i Vestfjorden for å fiske nvg-sild. Dette vakte en storm av protester. FKD kom med dette etter at Landsstyret i Norges Fiskarlag, etter press fra Samarbeidsrådet Nord, hadde bedt FKD foreta seg noe for å sikre at den minste kystflåten fikk fred ut 2006 til å kunne fiske sin gjenstående kvote.

16 Trålerlaget protesterte heftig og fikk medhold fra FHL som pekte på at det trålerne var blant de fartøy som fikk tak i stor-silda slik den oppførte seg. FKD fastholdt sitt standpunkt, men det ble en justering av linja ved at den ble flyttet lengre inn til mellom Tranøy og Offersøy hvor fjorden smalner inn. Denne havdelingen medførte et betydelig inntektstap for trålerne som både hadde planlagt fisket og kjøpt inn redskap til å fiske stor-sild inne i fjorden. Mange av de mindre trålerne måtte forlate feltet og la hele eller store deler av kvoten bli igjen. Det er enighet om å oppheve de trålfrie sonene ute i havet slik at trålerne kan fiske fritt der. Landsstyret i Norges Fiskarlag foreslo 15. desember at grensen for hvor store båter som skal få lov å fiske nvgsild innenfor sperrelinjen, heves til 90 fot og også omfatte trålere. Trålerlaget hevder fortsatt at alle trålere har rett og krav på å få tråle etter nvg-sild i hele Vestfjordområdet. FKD sluttet seg til Norges Fiskarlags vedtak og tok det med i forskriften for 2007 med virkning foreløbig fram til I mellomtiden skal de involverte parter møtes i et forsøk på å finne fram til en permanent ordning Forskerne har funnet at nvg-sildbestanden er i meget god forfatning og i sterk vekst. De hevder at man må tilbake til 1950-tallet for å finne maken til utsikter. For 2007 tilrås det TAC på tonn hvorav Norge krever 65%, dvs tonn. Trålernes andel blir da eventuelt tonn (ca 11%). Forhandlingene om fordeling av den internasjonale kvoten ble ikke ferdige i 2006 og fortsetter i NORDSJØSILD Gruppekvoten til trålgruppen var i 2006 på tonn (7% av totalkvoten på tonn) tonn kunne fiskes til konsum f. o. m og faktoren ble satt til 0, tonn var avsatt til innblanding i annet fiske. Faktoren ble 5. desember økt til 1,5. Prisene i snitt var i 2006 kr 2,92/kg mot kr 2,79 i TAC for fisket etter sild i Nordsjøen er i 2007 redusert med 25 % i forhold til 2006 og er satt til tonn. I henhold til avtale mellom Norge og EU har Norge i 2007 en bruttokvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Fratrukket forsknings- og undervisningskvoter er tonn norsk kvote i Nordsjøen og tonn norsk kvote i Skagerrak. Trålerandelen blir tonn hvorav tonn avsettes til innblanding i annet fiske og som eventuelt kan refordeles mot slutten av året. MAKRELL Fisket ble åpnet og det sto til rådighet en kvote på tonn (3,2% av totalkvoten). Faktoren ble satt så lavt som 0,28 p. g. a. et beregnet overfiske. Prisene i 2005 var i snitt kr 8,98/kg mot kr 12,69 i De var kr 8,28 i 2004 og kr 6,30 i Trålernes makrellfiske i årene År Kvote Fangst Deltatt

17 TAC i 2007 blir noe høyere enn i 2006 og norsk andel blir tonn. Trålandelen blir tonn. Fisket for trålerne vil ha samme regulering som i 2005, men med åpning tidligere, nemlig 13. august. Det betyr at bifangst av makrell i andre fiskerier også før den datoen, belastes det enkelte fartøys kvote. SEI Sei i Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. Maksimalkvotene ble satt til 400 tonn fra årets begynnelse for de pelagiske og nordsjøtrålerne, økte til 600 tonn og til 700 tonn For avgrenset nordsjøtrål var maksimalkvoten 30 tonn fra 01.01, men økte til 60 tonn 18.03, til 100 tonn 05.05, til 150 tonn og 200 tonn Beregnet levert til fiskemel pr er tonn (i h. t. samplingsmetoden). Til konsum er det av trålerne (pelagiske, nordsjø og avgrenset) levert tonn. Gruppekvoten var tonn hvorav tonn var avsatt til bifangst. Leveranser i perioden (fangstene inkluderer Fiskeridirektoratets beregnede kvantum av sei levert til fabrikk gjennom samplingsmetoden) Av en norsk kvote på tonn, er det foreslått avsatt tonn til pelagisk, nordsjø- og avgrenset nordsjøtrål hvorav avsettes til fangst som leveres fiskemelfabrikkene. Maksimalkvoten foreslås satt til 400 tonn fra for pelagiske og nordsjøtrålere og til 60 tonn for avgrenset nordsjøtrål. Ved en stopp kan fisket fortsette innenfor en kvote på maksimalt 30 tonn. Sei nord for 62. gr.n. br. År Kvantum År Kvantum Til bifangst av sei i det pelagiske trålfisket i dette farvannet, ble det i 2006 avsatt tonn. Avsetningen pr på fartøynivå ble 75 tonn. På grunn av liten deltakelse av pelagiske trålere, ble fartøyavsetningen 2. mars økt til 150 tonn og til 200 tonn 16. oktober.

18 Følgende fangster i tonn i h. t. sluttseddel : Tall pr Prisene Iflg. Rogaland Fiskesalgslag har prisene i 2006 i snitt vært kr 6,86/kg mot kr 6,66 i Fiskeridirektøren forslår at det avsettes et kvantum på tonn sei til dekning av bifangst i det pelagiske trålfisket nord for 62 N, og at denne som tidligere trekkes fra seitrålernes gruppekvote. Fiskeridirektøren forslår videre at hvert fartøy, pelagisk, nordsjøtrål eller avgrenset nordsjøtrål, kan fiske inntil 150 tonn sei som bifangst. LODDE Det var ikke loddefiske i 2006, noe Fiskeridirektøren foreslår videreført i Kvotefordelingen mellom gruppene i et eventuelt framtidig loddefiske er slik : Fartøygruppe Kvoteandel Ringnotgruppen 70,5 Kystgruppen 17,5 Trålgruppen 12,0 Kystgruppen er sikret et minstekvantum på tonn hvor trålere < 27,5 meter (nordsjøtrålere) blir tatt med. ØVRIGE SAKER BEHANDLET I 2006 Strategisk plan for Trålerlaget ble fornyet for årene etter endelig behandling på Representantskapsmøtet i februar Årsmeldingen vil i det følgende være en rapport om i forhold til hovedstrategiene og tiltakene utenom det som er tatt med i tidligere avsnitt : 1. HAVOMRÅDENE UTENFOR NORSKEKYSTEN SOM FRAMTIDIG FANGSTOMRÅDE Miljøet Trålerlaget har god kontakt med olje- og gassindustrien i Nordsjøen gjennom et samarbeidsforum hvor også Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norges Fiskarlag deltar. Her drøftes alle aktuelle problemstillinger. Videre er Trålerlaget deltaker i seismikkselskapenes årlige samlinger hvor erfaringer fra årets undersøkelser utveksles samt at det redegjøres og drøftes hvordan forholdet mellom fiskeriene og seismikkundersøkelsene kan bedres. Trålerlaget får seg forelagt alle søknader om aktiviteter på norsk kontinentalsokkel til uttale.

19 Fiskeressursene Trålerlaget var med HI på å planlegge hvordan forsøksfisket etter tobis i NØS skulle foregå i april og mai. Etter flere års planlegging i et samarbeid mellom Danmarks Fiskeridirektorat, Danmarks Fiskeriforening, Fiskeridirektoratet og Trålerlaget, ble det gjennomført flere tokt for å kartlegge arts- og størrelsessammensettingen i øyepål- og kolmuletrålingen i Nordsjøen. Rapporten fra øyepåltoktene foreligger, men ennå ikke fra kolmuletoktene. Trålerlaget arrangerte stort tobis og øyepålseminar i Bergen med deltakelse fra norske og dansk hold med fiskere, fiskeriorganisasjoner, forvaltning og forskning. Seminaret var sponset av Norges Sildesalgslag og Nordea Bank samt en part i tillegg. Daglig leder deltok på en stor internasjonal konferanse i Bergen (CIEAF) om økosystembasert innfallsvinkel til havforskningen. Folk fra 38 land deltok og daglig leder var en av kun fire deltakere fra de norske fiskeriorganisasjonene. Havforskningsinstituttet (HI) besluttet å innlemme en pelagisk tråler i gruppen av referansebåter som leverer fangstdata. Dette fordi HI manglet data fra Nordsjøen. Etter en utvelgelsesprosess falt valget på Cetus fra Karmøy. Trålerlaget er kommet med i gruppen som gir råd om ressursforskning. Gruppen består av representanter for referansebåtene samt fra interesseorganisasjoner, forvaltning og forskning. Breiflabbinnblandingen i det pelagiske trålfisket (industritrålfisket) ble gjenstand for inndragninger. Dette medførte at Trålerlaget tok opp med Fiskeridirektoratet hvor mye som kan påregnes å være uunngåelig bifangst av breiflabb i industritrålfisket. Ved årsskiftet er ikke dette besvart, og det er fremdeles forbudt å ha bifangst av breiflabb i trålfangstene. 2. MEDLEMMENES RETTIGHETER Ressursfordeling De pelagiske trålerne og nordsjøtrålerne fikk ingen representant i Ressursfordelingsutvalget som skal evaluere ressursfordelingen fram til Landsmøtet høsten Trålerlaget protesterte på dette og ba om at gruppen i det minste fikk en observatør i utvalget. Landsstyret i Norges Fiskarlag avviste dette. Trålerlaget ved styreleder og daglig leder hadde møte med Ressursfordelingsutvalget på Gardermoen, hvor de la fram og grunnga kravet om økt andel av makrellkvoten som har vært for urettferdig lav i mange år og som derfor må rettes opp. Videre ble det pekt på at hovedfiskeriet etter tobis- og øyepål nærmest er blitt borte samt at kolmulefisket er blitt regulert og skal reduseres år for år. Internasjonale forhandlinger Styreleder Valter Rasmussen deltok i kolmuleforhandlingene hvor det ble oppnådd enighet. Videre var han med i forhandlingene med EU om fordeling og felles forvaltning av fire ufordelte bestander i Nordsjøen - tobis, øyepål, hestmakrell og breiflabb. Her er det ikke oppnådd enighet.

20 Strukturkvoteordningen Trålerlaget ved styreleder og daglig leder fikk møte for strukturutvalget som hadde møte på Gardermoen. Utvalget var ledet av Trygve Myrvang, og de la fram sin utredning Trålerlaget styrebehandlet saken og sendte følgende høringsuttale i september : Styret vil først uttrykke at de er imponert over det store og grundige arbeid Strukturutvalget har gjort på relativt kort tid. Styret finner at det likevel kan være nyttig å gi en kortfattet bakgrunn for trålgruppens enhets- /strukturkvoteordning. Trålgruppen fikk en utfordring i 2001 av Landsmøtet i Norges Fiskarlag om at gruppen måtte gå inn i en strukturering for å få et bedre driftsgrunnlag. Gruppen kunne ikke få noen vesentlig økning av andelen av makrell- og sildekvotene, da hoveddriftsgrunnlaget fremdeles skulle være det frie og uregulerte trålfisket etter kolmule, tobis og øyepål. I ettertid er kolmulefisket blitt regulert og tobis- og øyepålfisket redusert til et tilnærmet nullfiskeri. Trålerne fikk sin enhetskvoteordning i 2002, en ordning som har vært meget vellykket. De som har benyttet seg av ordningen, har fått et bedre driftsgrunnlag og klarer nå stort sett å få et plussresultat på driften. Dette har sikret så vel arbeidsplasser som rederi som ellers kunne vært truet av nedleggelse. Overgangen til tidsuavgrensede strukturkvoter i 2005 kombinert med økt basiskvote (fra 375 til 630 tonn) satte ytterligere fart i struktureringen av industritrålflåten. Antall fartøy med industritråltillatelse har gått ned fra 70 til 40. Dette inkluderer gjenværende ringnotbåter med industritråltillatelse (kombinasjonsbåter). Struktureringen har medført at industritrålflåtens gjennomsnittlige alder er gått ned fra ca 30 i 2002 til 21 år i Dette er positivt fordi vi nå har en mer effektiv, moderne og sikker flåtegruppe som det bør være mer interessant å søke seg arbeid i. Antall industritrålere antas å ha vært ytterligere redusert om ikke strukturstoppen hadde kommet i oktober Styret er fornøyd med at et klart flertall i utvalget går inn for fortsatt mulighet for strukturering. Styret mener dette er svært viktig i forhold til å ha langsiktige rammevilkår og forutsigbarhet. Styret vil derfor fastholde at strukturkvoteordningen fra 2005 må fortsette uendret for industritrålgruppen. Styret vil ikke at spørsmålet om ressursrente skal blandes inn her. Dette er en egen stor og prinsipiell sak som fortjener å bli drøftet i en egen høring. Den framtidige flåtestrukturen i industritrålgruppen var for øvrig tema på representantskapsmøtet i februar I vedtaket var representantskapet opptatt av at nordsjøtrålerne (industritrålere < 28 m) ikke har enhets- /strukturkvoteordning. Gruppen har i flere år ventet på å få en slik ordning. Styret vil derfor kreve at FKD gjør fortgang i saken. Videre var også representantskapsmøtet i 2006 opptatt av forholdet mellom industritrålere og ringnotfartøy. Styret ble i den anledning bedt om å arbeide videre med denne saken med utgangspunkt i vedtaket og diskusjonen. Styret ser derfor fram til å motta innspill fra flere hold før saken legges fram for representantskapet i mars Trålerlaget har også tatt denne saken opp med de politiske partiene på lokalt, fylkes og sentralt hold. FKD har ved utgangen av 2006 ennå ikke maktet å komme med noen konklusjoner i saken. Det siste er at det før påske i 2007 skal legges fram en stortingsmelding om struktursaken som så skal diskuteres i Stortinget før ferien. Det betyr at vi ikke får kjenne den framtidige struktureringsordningen for fiskeflåten før senhøstes Distriktskvoteordning Trålerlaget var prinsipielt imot distriktskvoteordningen, da den ikke er egnet som politisk virkemeiddel for å kunne styre råstoffleveransene til bedrifter i bestemte distrikt. Endring av benevnelsen industritråler til pelagisk tråler I de nye konsesjonsforskriftene som kom i 2006, er industritråltillatelse byttet ut med benevnelsen pelagisk tråltillatelse.