PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTET SØR-NORGES TRÅLERLAG

Transkript

1 PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTET I SØR-NORGES TRÅLERLAG 2008 Mandag kl ble Sør-Norges Trålerlag sitt 54. representantskapsmøte åpnet i Lille Maritim i Haugesund under ledelse av representantskapets ordfører Torstein Kvalsvik. Han ønsket velkommen. Det ble lest minneord over Lars B. Larsen. Lars B. Larsen er død, 87 år gammel. Fiskerhøvdingen og politikeren Lars B. som han ble hetende, var fra Karmøy og sovnet stille inn 3. juledag Bortsett fra noen dramatiske år i utenriksfart under krigen, var Lars B. fisker hele livet. Med Bjørgunn fisket han reker, sild, makrell, tobis og øyepål. Han var også på Islandsfiske. Lars B. var fiskerne sin talsmann, uredd og med klare meninger, kjent som en slagferdig debattant. En mann folk lyttet til. Til og med Gro Harlem Brundtland tok omsyn til hans råd med hensyn til hvilke ulemper oljevirksomheten hadde påført trålfiskerne i Nordsjøen. Lars B. sa på Norges Fiskarlag sitt Landsmøte i klare ordelag sannheten sett fra trålerne si side. Lars B. var også interessert i kultur og gjorde en stor innsats for den lokale fiskerihistorien. På oppfordring fra kulturetaten i Karmøy kommune, var han med på etableringen av Rogaland Fiskerimuseum i Åkrehamn, og han var første formann i stiftelsen som drev museet. I 16 år ( ) var Lars B. styreleder i Sør-Norges Trålerlag. Ingen andre har vært styreleder så lenge. For sitt store engasjement ble Lars B. hedret med Kongens Fortjenestemedalje. Lars B. var i tillegg politisk engasjert. I fire perioder representerte han Arbeiderpartiet i Karmøy kommunestyre og satt to perioder i fylkestinget i Rogaland. Lars B. etterlater seg kone og en stor familie. Vi lyser fred over hans minne! Torstein Kvalsvik ba deretter om 1 minutts stillhet til minne om Lars B. Larsen og andre fiskerkamerater som hadde gått bort i året som var gått. Varaordfører i Haugesund, Sven Olsen, ønsket velkommen til byen. Harald Østensjø overrakte gave til Olsen. Følgende holdt hilsningstaler: Sak 1 Innledning v/styreleder Valter Rasmussen. Didrik Vea takket for invitasjonen og hilste fra Norges Sildesalgslag. Jan Skjervø takket for invitasjonen og hilste fra Norges Fiskarlag og styreleder Reidar Nilsen, fra Fiskarlaget Sør, Fiskarlaget Vest, Møre og Romsdal Fiskarlag og Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag. Inge Halstensen hilste fra Fiskebåtredernes Forbund. På vegne av styret vil jeg ønske representanter, gjester og presse velkommen til årsmøtet i Sør-Norges Trålerlag. De siste årene har vært nokså spesielle for oss. Vi har i lang tid slitt med altfor dårlig lønnsomhet. Vi følte vel at omslaget kom i 2006 da vi etter forholdene fikk et bra år fortsatte noenlunde i samme tendens, selv om dette året ikke ble fullt så bra. Jeg håper og regner faktisk med at bunnen er nådd og at vi nå er inne i en langsiktig positiv utvilkling. Det er helt klart at vi nå ser resultatet av struktureringen vår. Den har vært dramatisk og helt nødvendig. Dette med strukturering er et forhold som det alltid vil være diskusjoner om. Vi kan i utgangspunktet sette et tak eller et mål som ser fornuftig ut. Uansett hvor høyt dette settes så vil vi få et press på den øvre grensen. Dette ser vi nå, vi fikk struktureringsordningen sommeren Vi har i denne perioden frem til nå hatt en stopp på 2 år og

2 vi har et en vesentlig økning av basistonntaket i tillegg til at vi har fått en løsning/tilnærming til kombinasjonsbåtene ringnot/pelagisk trål. Og sist, men ikke minst, også fått en endring som innebærer en strukturmulighet for nordsjøtrålerne dvs for båtene under 28 meter. Her går det fort. Alt dette har skjedd på noen få år. Og nå er vi allerede i gang med en intern diskusjon om ytterligere endringer, og da diskuterer vi alt fra økning av basistonn taket, til en sammenstrukturering med ringnotgruppen og alt dette innebærer en forsert strukturering. Trålerlaget er ikke så sidrumpa og trege som mange vil ha det til. Når vi snakker om strukturering vil jeg også benytte anledningen til å gi ros til både fiskeridirektoratet og fiskeridepartementet. Det er etter min mening ganske imponerende hvor godt og praktisk dette er blitt ordnet. Når vi ser på hvor mye som har skjedd på så kort tid så er det ikke mange problemene som har oppstått. Det har riktignok vært noen uklarheter underveis, men disse har vært greit ryddet opp og avklart. Vi setter stor pris på det gode samarbeidet vi har hatt med direktorat og departement og håper dette vil, til vårt felles beste, fortsette også i den videre struktureringsprosessen. Jeg nevnte innledningsvis at vi har hatt et rimelig bra år i året som gikk, i hvert fall i forhold til det vi har vært vant med i nyere historie. Det er da først og fremst NVG sildefiskeriet som nå er blitt den stabile faktoren i vårt driftsgrunnlag, og det er da også her vi har hatt den største effekten av struktureringen. Dette fisket er kvantumsmessig meget bra og prognosene er også meget bra fremover. Her er det imidlertid prisene som volder oss problemer. Det er et stort kvantum som skal bringes i land og det går dessverre i altfor stor grad utover prisen. Vi kommer faktisk i den situasjon at kvotene øker samtidig som lønnsomheten går ned. Her har Norges Sildesalgslag store utfordringer fremover. Vi i trålgruppen er oppatt av at en må forsøke å få til ordninger eller tiltak som regulerer omsetningen slik at nødvendige oppmalingsfangster blir bedre fordelt mellom de ulike gruppene. Vi kan ikke uten videre akseptere at det oftest er trålgruppens fangster som må gå til mel og olje og dermed dårligere pris til fisker. Dette til tross, dette er blitt vårt viktigste fiskeri og har vært av avgjørende betydning for oss de siste år og vil trolig også bli det viktigste fiske for oss i mange år fremover. Et stort lyspunkt for oss dette året har vært tobisfiskeriet. Etter flere år med skuffelser og også faktisk full stopp i fisket har det i 2007 vært fisket tobis. Vi fikk faktisk et fiske som ga oss god lønnsomhet i denne begrensede perioden. Fisket startet som et prøvefisket. Prøvefisket ble så bra både for oss og danskene at et ordinært fiskeri ble åpnet. Det som er svært gledelig er at det ble observert tobis på flere tradisjonelle felt. Det som faktisk er mest betenkelig er at vårt fiskeridirektorat har vanskelig for å akseptere denne situasjon og har faktisk enda en offisiell holdning som tilsier at fisket ikke burde vært åpnet. Her er vi imidlertid i den heldige situasjon at Norge gjennom avtale med EU har forpliktet seg til å foreta et prøvefiskeri sammen med EU og at en tilrådning om åpning og gjennomførelsen av fisket blir besluttet av ICES som er et internasjonalt rådgivningsorgan. Der både norske og danske forskere er representert. På bakgrunn av dette og de signaler vi har fått, blir det nokså sikkert åpnet et fiskeri med et totaluttak som er over dobbelt så stort som fjorårets. Vi er her langt på vei å få til en felles forvaltning av denne ressursen. Dette er positivt. Videre er det også nokså sikkert at det blir åpnet et fiskeri etter øyepål, riktignok i en begrenset periode, men en åpning av dette gamle tradisjonsrike fiske er også en positiv nyhet for oss. For våre medlemmer som driver reketrålfiske har året ikke vært problem fritt. Dette er et fiskeri som er svært marginalt og de økende oljeprisene har en svært negativ innvirkning på lønnsomheten. Denne flåtegruppen har også muligheten til å drive et begrenset konsumfiskeri i Nordsjøen. Her har en absolutt et potensiale, men den største utfordringen her er å få til et mer fornuftig bifangstreglement. Økende torskebestand i Nordsjøen kan faktisk hemme dette fisket. Her må vi prøve å gi disse fartøyene bedre rammevilkår samtidig som vi må være oppmerksom på faren med å bygge opp en ny flåtegruppe som skal drive bunntråling i Nordsjøen. Det kan ikke være fornuftig å bygge opp en ny flåte samtidig som vi strukturer bort nordsjøtrålerne. Vi kan risikere å få en flåte bestående av utrangerte eller vekkstrukturerte nordsjøtrålere. Det er ingen tjent med, i et hvert fall ikke de som driver dette fiskeriet i dag. I året som gikk har NOx-avgiften vært mye omtalt og diskutert i næringen. Vi fikk plutselig nok en avgift å betale. Skal ikke gå i detaljer om dette da vel denne flaue historien er velkjent for de fleste. Jeg vil karakterisere hele historien som en eneste stor skandale og vitner om et politisk håndverk som er så dårlig at jeg ikke trodde det var mulig å få til. Ordningen var totalt uforberedt. Ingen kunne si nøyaktig hvilken sats vi skulle betale eller hva grunnlaget var. Vi ble servert nye tolkninger etter hvert som tiden gikk. Løsningen var hele tiden klar, men

3 kom aldri, i hvert fall ikke i løpet av Totalt har næringslivet betalt inn rundt 1,7 milliarder kroner og ikke en eneste av disse kronene går til noe utslippsreduserende tiltak. Pengene går rett i statskassen. Det ble en løsning til slutt og det ser nå ut til at vi skal betale inn til et fond. Avgiften blir vesentlig redusert og midlene kan brukes til forskning/utslippsreduserende tiltak etc. Hva med pengene som er betalt inn, disse ble tidligere lovet tilbakebetalt. Ser nå ut som Staten vil konfiskere disse. Kan hende Staten trenger pengene til å betale nettolønnsordningen med!! Nettolønnsordningen ja, enda et sorgens kapittel for oss. Stikkordet her skal visstnok være like rammevilkår. Da er det nokså betimelig å spørre for hvem skal det være like ramme vilkår. Det er helt utrolig at våre politikere virkelig kan være så naive å høre på våre redere som til og med truer med kontraheringsstopp og utflagging for å få gjennom sine krav om slike konkurransevridende subsidier. En næring som går med store overskudd ja overskuddene er rekordstore også i temmelig langt historisk perspektiv. Jeg tror neppe det er mange som virkelig forstår omfanget av dette. Det er bevilget 1,7milliarder kr i statsstøtte til rederne. Det er mye penger det. Dette blir ikke bedre når vi i tillegg tar hensyn til skatteamnestiet disse har. Til sammenligning vil jeg nevne at fiskerinæringen har bedt om at fiskerfradraget økes til Det er beregnet å ville koste ca 60 mill kroner. Selv dette har vi ikke fått. Det er utrolig skuffende at våre politikere som nå har makten ikke ser dette og har gjort noe for å rette opp denne urimeligheten. Tross alt har jeg en tro på at noen tar til fornuft og retter denne opplagte urimeligheten opp. Ellers konstaterer vi nå at Norges Fiskarlag begynner å interessere seg for seismikk og problemer omkring olje/fisk generelt. Dette er problemer vi har hatt i Nordsjøen i mange år, ja vi har dem fortsatt. Dette uten at Fiskarlaget har vist synlig interesse for dette. Kan her nevne at i et strengt regulert tobisfiskeri med begrensinger både i tid og område, ja det var faktisk forbudt å drive tobisfiskeri, mens det var lovlig å drive med seismisk aktivitet. Årsaken til at temaet er blitt interessant for fiskarlaget er nok dessverre at aktiviteten nå også foregår lengre nord i landet. Det er vel ingen overdrivelse å si at Sør orges Trålerlag har vært nokså alene om å kjempe for fiskernes rettigheter i konfliktsituasjoner med oljeindustrien. Detter er da også en del av forklaringen på hvorfor vi tapte kvotekampen. En hadde ikke ressurser til å kjempe på flere fronter, og den økende oljevirksomhet var den trusselen en måtte prioritere. Vi har lært oss å leve med oljevirksomheten i Nordsjøen og det har gått på et vis, men vi kan ikke si hvordan virkeligheten hadde vært dersom Trålerlaget ikke hadde tatt den kampen. Vi har fått liten takk og oppmerksomhet fra det øvrige fiskeri-norge for den kampen vi måtte føre nokså alene her. Uansett er jeg glad for at fiskerinæringen i Norge nå ser denne trusselen og en må være på vakt mot det som nå skjer. Næringen kan på ingen måte akseptere at det blir tillatt med prøveboringen på kystnære felter som f. eks. Møreblokken. En snakker her om gytefelt for en av verdens største fiskebestander. Dette kan nasjonen Norge ikke gamble med, her må sikkerhetsmarginene være store. Jeg nevnte tidligere den store flåtestruktureringen vi har vært gjennom. Tiden er nå kanskje moden for å begynne å tenke på strukturering i organiseringen i fiskerinæringen også. Selv om vi mener vi har en oppegående organisasjon i Sør Norges Trålerlag, og at vi på ingen måte føler at vi ligger på sotteseng, bør vi være åpne for endringer i organisasjonsstrukturen. Vi har en solid medlemsmasse, har god økonomi og et godt sekretariat og føler absolutt at vi har vår berettigelse. Vi har fått en henvendelse fra Vestnorges Rederiforening som igjen er tilsluttet Fiskebåtredernes Forbund om en sammenslåing. Vi har hatt flere samtaler med dem og også med fiskebåtredernes Forbund sentralt. Dette har vært positive og konstruktive samtaler. Vi vil orienter nærmere om dette i morgen da dette er en egen sak på dette representantsmøte. Vi legger ikke opp til at vi skal ta en beslutning om dette på dette møtet, men håper på at vi kan starte en debatt slik at vi får en god demokratisk prosess i en så viktig sak. Vil oppfordre alle til å engasjere seg i denne debatten. Med dette ønsker jeg alle lykke til med representantskapsmøtet. Sak 2 Navneopprop Fornavn Etternavn Stilling Representerer Nr. Representanter Finn Magnus Alvestad Representant Sør-Norges Trålerlag 1 Reidar Blakstad Representant Sør-Norges Trålerlag 2

4 John R. Christensen Representant Sør-Norges Trålerlag 3 Geir Kenneth Eriksen Representant Sør-Norges Trålerlag 4 Kjell Terje Eriksen Representant Sør-Norges Trålerlag 5 Lars Hopmark Representant Sør-Norges Trålerlag 6 Jostein Knutsvik Representant Sør-Norges Trålerlag 7 Odd Arne Kvalsvik Representant Sør-Norges Trålerlag 8 Per-Jan Kvalsvik Representant Sør-Norges Trålerlag 9 Torstein Kvalsvik Repr./ordfører Sør-Norges Trålerlag 10 Arne Lønning Representant Sør-Norges Trålerlag 11 Erlend Lønning Representant Sør-Norges Trålerlag 12 Thor Gunnar Martinsen Representant Sør-Norges Trålerlag 13 Olaf Midttveit Representant Sør-Norges Trålerlag 14 forf Karstein Stølen Representant Sør-Norges Trålerlag 15 Abraham Inge Troland Representant Sør-Norges Trålerlag 16 forf Karsten P. Vedøy Representant Sør-Norges Trålerlag 17 Jarle Wikre Representant Sør-Norges Trålerlag 18 forf Styret Frode Kvalsvik Styremedlem Sør-Norges Trålerlag 19 Geir Lundberg Styremedlem Sør-Norges Trålerlag 20 Valter Rasmussen Styreleder/innleder Sør-Norges Trålerlag 21 Aleksander Vedø Styremedlem Sør-Norges Trålerlag 22 Innledere Gunnar Frogner Dahl Seniorrådgiver Fiskeri- og 23 kystdepartementet Henrik Jensen Seniorrådgiver Danmarks Tekniske Universitet Institut for Akvatiske Ressourcer Ellen Kjos-Kendall Konsulent Ethikon Robert Misund Seniorrådgiver Fiskeridirektoratet Egil Ona Prosjektkoordinator Havforskningsinstituttet Gjester Anne Marie Abotnes Rådgiver Fiskeridirektoratet 28 Janita Arhaug Rådgiver Møre og Romsdal 29 Fiskarlag Hildegunn Bjelde Nestleder Regionalog kulturutvalget Rogaland Fylkeskommune 30 forf. Nils A. Grindheim Fiskerirådgiver DnB NOR Bank ASA 31 Inge Halstensen Styreleder Fiskebåtredernes Forbund Oddmar Hatlevik Tidl. styreleder Sør-Norges Trålerlag 33 Bjørn Havsø Selger Egersund Trål Group AS 34 forf Terje Hemnes Daglig leder Åkrehamn Trålbøteri AS 35 forf Arve Egil Hersdal Styremedlem Fiskarlaget Vest 36 Grant Hinderaker Fylkespolitiker FrP Rogaland Fylkeskomm. 37 Per Terje Holme Ass. banksjef Handelsbanken 38 Jonny Høgset Fiskerioffiser Kystvaktskvadron Sør 39 Britt Sæle Instebø Daglig leder Fiskarlaget Vest 40 Svanhild Kambestad Mel/olje-konsulent Norges Sildesalgslag 41 Knut Klepsvik Fiskebåtreder Magnarson AS 42 forf

5 Geir Kroknes Seksjonsleder Norges Fiskarlag 43 Båteierseksjonen Kurt Kvalsvik Leder seafood Glitnir Bank ASA 44 Monica Langeland Daglig leder Mørenot Egersund AS 45 Else Langhelle Rådgiver Innovasjon Norge 46 Hordaland Freddy Larsen Ass. banksjef Nordea Bank Norge ASA 47 Audun Maråk Adm. dir. Fiskebåtredernes 48 Forbund Siri Meling Regiondirektør Fiskeridirektoratet Sør 49 forf Agnar Moe Adm. dir. FHL fiskemel 50 Malvin Molnes Fisker Mats Mikal AS 51 Eivind Mortensen Bedriftsrådgiver Nordea Bank Norge ASA 52 Onar Myre Fiskebåteier Brandøy AS 53 Inge Møgster Fisker Hardhaus AS 54 Johannes Nakken Adm. dir. Norges Sildesalgslag 55 Ola Olsen Styreleder Vestnorges 56 Rederiforening Sammy Olsen Mannskapsseksjonen Norges Fiskarlag 57 Sven Olsen Varaordfører Haugesund kommune 58 Arild Olsnes Adm. dir. Rogaland Fiskesalgslag 59 Nina Rasmussen Senior fiskerirådgiv. DnB NOR Bank ASA 60 Harald Røkenes Daglig leder Norway Pelagic Group 61 AS Sigurd Sandhåland Daglig leder Sigship & Co. AS 62 Knut L. Skjong Fisker Mats Mikal AS 63 Knut Stenevik Avdelingssjef Kystverket Vest 64 Turd Stenersen Sund Daglig leder Rogaland Sjøtrygdelag 65 Harald Taranger Fiskebåtreder Magnarson AS 66 Oddvar Thorsen 1. konsulent Fiskeridirektoratet 67 Region Sør Knut Torgnes Salgsdirektør Norges Sildesalgslag 68 Didrik Torkellsen Revisor Sør-Norges Trålerlag 69 Wilhelm Torkellsen Kredittsjef Skudenes & Aakra 70 Sparebank Sigrid Borthen Toven Fagsjef Oljeindustriens 71 forf konsesjonspolitikk Landsforening Mikkel Torkildsen Salgsansvarlig Skogland AS 72 Livar Valdemarsen Produksjonssjef Egersund Trål AS Didrik Vea Styreleder Norges Sildesalgslag 74 Tor Østervold Daglig leder Østervold Fiskeriselskap 75 AS Olav Østervold Fisker Jan Skjervø Generalsekretær Norges Fiskarlag Kåre Vea Fisker Vea AS Jesper Juul Larsen Styreleder Esbjerg Fiskeriforening Nils Magnar Taranger Fisker Magnarson AS forf Knut Lønning Fisker Lønnøy Presse Thomas Førde Journalist Stavanger Aftenblad 76

6 Ketil Falch Journalist Fiskeribladet 77 Einar Lindbæk Journalist Fiskaren 78 Ellen Marie Hagevik Journalist Haugesunds Avis 79 Sekretariat Nina Aursland Sekretær Sør-Norges Trålerlag 80 Anne Hatlevik Sekretær Sør-Norges Trålerlag 81 Harald Østensjø Daglig leder Sør-Norges Trålerlag 82 Sak 3 Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. DAGSORDEN REPRESENTANTSKAPSMØTET I LILLE MARITIM V/RICA MARITIM HOTEL I HAUGESUND FEBRUAR Åpning ved representantskapets ordfører. Hilsningstale fra ordfører Petter Steen, Haugesund. Eventuelt andre hilsningstaler. Sak 1 - Innledning ved styreleder Valter Rasmussen. Sak 2 - Navneopprop. Sak 3 - Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. Sak 4 - Valg av to referenter og to i tillegg til å underskrive protokollen. Sak 5 - Valg av redaksjonsnemnd. Sak 6 - Styrets årsmelding for Sak 8 - Bruk av sorteringsrist i fisket med småmasket trål i Nordsjøen v/robert Misund, Fiskeridirektoratet. Sak 9 - Havressursloven forslag som er lagt fram for Stortinget v/gunnar Frogner Dahl, Fiskeri- og kystdepartementet. Sak 10 - Toktmetoder for bestandsestimering av tobis på årets og framtidige tokt v/ Egil Ona, Havforskningsinstituttet og Henrik Jensen, Danmarks Tekniske Universitet, Institut for Akvatiske Ressourcer Sak 11 - Etikk i fiskerinæringen alle valg har konsekvenser v/ Ellen Kjos-Kendall, Ethikon. Sak 12 - Framtidig organisering av Sør-Norges Trålerlag v/styreleder Valter Rasmussen, Sør-Norges Trålerlag. Sak 13 - Innkomne forslag. Sak 14 - Valg av : Styreleder for Et styremedlem og to vararepresentanter for 2008 og 2009 i distrikt 2, distrikt 3 og distriktsuavhengig. Varaordfører for Valgkomitè og lønnsnemnd. Revisor. Fastsettelse av honorarer og godtgjørelser. Sak 15 - Opplesing, godkjenning og underskriving av protokollen. Forretningsorden. 1. Møtet er åpent for alle. 2. Møtet ledes av valgt ordfører og varaordfører. 3. Protokoll skal føres av to valgte sekretærer. 4. Protokollen skal refereres og godkjennes av representantskapet ved slutten av møtet. 5. Protokollen skal undertegnes av to valgte representanter i tillegg til sekretærene. 6. Alle som forlanger ordet må oppgi navn og bruke talerstolen eller mikrofon. 7. Alle forslag skal framsettes skriftlig og undertegnes. 8. Kun representantene har stemmerett. 9. Gjester og tilhørere har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. 10. Alle avstemminger foretas i h. t. bestemmelsene i vedtektene.

7 11. Når strek er satt i en debatt, kan ingen tegne seg for videre ytringer, framsette nye forslag eller trekke framsatte forslag. 12. Ingen kan ha ordet mer enn tre ganger i samme sak utenom styreleder og forslagsstiller. Alle som tar ordet bes fatte seg i korthet for å slippe flest mulig til i debatten. 13. I plenumsalen skal mobiltelefoner være slått helt av. Representantskapet godkjente enstemmig møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. Sak 4 Valg av to referenter og to i tillegg til å underskrive protokollen. Anne Hatlevik og Nina Aursland ble enstemmig valgt til referenter. Per-Jan Kvalsvik og John R. Christensen ble enstemmig valgt til å underskrive protokollen i tillegg til referentene. Sak 5 Valg av redaksjonsnemnd. Sak 6 Årsmelding. Tobis Følgende ble enstemmig valgt: Reidar Blakstad, leder Per-Jan Kvalsvik Geir Kenneth Eriksen Thor Gunnar Martinsen Karstein Stølen Harald Østensjø, sekretær ÅRSMELDING SØR-NORGES TRÅLERLAG 2007 FISKET Norsk fangst (tonn) fordelt på perioder i årene Før % 46% 81% 27% 89% 68% 83% 100% 100% Etter Totalt

8 Utvikling i norsk fangst (i tonn) og deltakelse i NØS og EU sonen NØS EU Totalt % EU 2,3 14,9 10 7,7 32,4 17,2 54,2 20,8 0 8,75 Fartøy Gjennomsnittspris/kg : 0,90 0,54 0,60 0,79 0,93 0,80 0,92 0,81 1,22 1,60 Bestandssituasjonen Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) la til grunn at reproduksjonsevnen til bestanden har ligget under gjennomsnittet siden Gytebestanden har siden 2001 ligget under kritisk nivå, men for 2008 beregnet ICES den til å ligge på tonn. Fiskedødeligheten har siden 2001 sunket, men dagens nivå er likevel vanskelig å beregne. Videre er det på grunn av manglende definisjon av referansepunkt av høstingsgraden ikke mulig å karakterisere bestanden med hensyn til en bærekraftig høsting. ICES anbefaler at man bør sikte mot gjenoppbygging av gytebestanden til et nivå der den har bedre reproduksjonsevne og hvor det er økt sikkerhet for at den er over det kritiske gytebestandsnivået. ICES understreker at det bør kun åpnes for fiske etter tobis i 2008 dersom bestanden reguleres slik at gytebestanden i det minste overstiger tonn i Det har i 2007 vært utstrakt kontakt mellom Trålerlaget og Danmarks Fiskeriforening om gjennomføring av tobisfisket, såvel prøvefisket som det ordinære samt om fastsettelsen av TAC. Reguleringene Norge og EU ble i forbindelse med kvoteforhandlingen for 2007 enig om å gjennomføre et samordnet forsøksfiske etter tobis. Formålet var å kartlegge bestandssituasjonen, spesielt antall ettåringer, som ville utgjøre hoveddelen av et eventuelt kommersielt fiske i I tillegg til dette gjennomførte Havforskningsinstituttet et tokt for å teste ulike metoder for måling av bestanden, blant annet ved akustikk og skraping. Norge og EU ble i løpet av våren 2007 enig om å gjennomføre forsøksfisket i henhold til anbefalinger gitt av ICES. Partenes flåter kunne etter dette fiske etter tobis fra 1. april til 6. mai, med en innsats tilsvarende 30 % av innsatsen i Videre ble partene enig om en gjensidig adgang til å fiske tonn i hverandres soner. For å begrense innsatsen til 30 % av innsatsen i 2005 ble det bestemt at den norske flåten skulle ha totalt 25 turer. Deltakelsen ble avgjort ved loddtrekning mellom 32 påmeldte fartøy og 25 deltakende fartøy ble pålagt å sende kopi av fangstdagbok til Havforskningsinstituttet. Norske fartøy fisket totalt tonn under forsøksfiske, hvorav 784 tonn ble tatt i EU-sonen. EU-fartøy fisket totalt tonn i NØS under forsøksfiske. ICES anbefalte på bakgrunn av resultatene fra forsøksfisket en TAC på tonn. Fiskeridirektøren anbefalte at det ikke ble åpnet for fiske etter tobis i NØS i 2007, ettersom ICES vurderte bestanden til å være under forsvarlig nivå. Det ble videre påpekt at metoden fangst pr. enhet innsats (CPUE), som ligger til grunn for vurdering av bestanden, ikke er egnet til dette. Denne metoden tar i liten grad hensyn til den teknologiske utviklingen i flåten og bestandens spesielle atferd. Videre tilsier bestandens viktige rolle i Nordsjøens økosystem, at den må forvaltes i henhold til føre-var-prinsippet. Det er derfor god grunn til å nevne at uten et godt samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og Sør-Norges Trålerlag ville vi ikke fått til den relativt vellykkede avviklingen av tobisfisket i Det ble noe sent, den 21.05, bestemt at man kunne bruke faktisk lastekapasitet opp til maksimalt tonn. Norge og EU ble etter konsultasjoner enige om å fastsette TAC til tonn hvorav Norge krevde å få fiske 30% ( tonn) i og med at en avtale med EU ennå ikke er ferdigforhandlet. Fisket etter tobis ble åpnet for

9 norske fartøy 16. mai Etter anbefalinger fra Havforskningsinstituttet ble tre områder i NØS stengt for fisket etter tobis. Det kunne fiskes et kvantum som tilsvarte basiskvoten (samme som i kolmule med full opptelling opp til 600 tonn og deretter 50% av det overskytende opp til maksimalt tonn) ganget med en faktor på 2,2. Norske fartøy fisket totalt tonn tobis, hvorav tonn er tatt i EU-sonen. EU sine fartøy fisket tonn, hvorav nærmere tonn i NØS. Danske fiskere med støtte fra den danske regjering prøvde forgjeves å få til et videre tobisfiske utover fastsatt TAC. De beskyldte bl. a. norske myndigheter for å aktivt hindre dette, men faktum var at norske myndigheter kun forholdt seg til ICES og hva EU sentralt sa. Fisket ble noe hindret av en pågående seismisk undersøkelse, men gjennom kontakt med seismisk selskap, OD, Fdir, deltakende fartøy og Trålerlaget, ble fisket gjennomført uten større konflikt. Deling av tobiskvoten i Nordsjøen med EU og felles forvaltning. Det var ingen reelle forhandlinger i 2007 mellom Norge og EU om fordeling av tobiskvoten eller om felles forvaltning. Imidlertid er det nå god kontakt mellom Danmarks Fiskeriforening og Sør-Norges Trålerlag. Det har vært avholdt flere møter gjennom året hvor en felles tilnærming til gjennomføring av så vel prøvefiske som det ordinære fisket og forholdet til forskerne har vært tema. Dette har blant annet ført til bedre samarbeid mellom havforskerne i Danmark/EU og Norge, hvor det samarbeides om utvikling av forskningsmetoder og beregninger for fastsettelse av TAC. KOLMULE, ØYEPÅL, HAVBRISLING OG VASSILD Gjennomsnittsprisen på øyepål : 0,53 0,57 0,67 0,86 0,79 0,81 0,99 1,41 1,25 Gjennomsnittsprisen på kolmule: : 0,52 0,57 0,65 0,95 0,80 0,80 0,83 1,23 1,60 Fangstoversikt trålgruppen (kilde : Fiskeridirektoratet) Kolmule Øyepål År Fangst År Fangst År Fangst i NØS i EU Fram t. o. m ble fangstene registrert som øyepål m. v. Fra 2005 består fangstene også av kolmule tatt utenfor NØS.

10 Kolmule Kyststatene (Norge, EU, Færøyene og Island) ble for 2007 enige om en TAC på 1,7 million tonn. I tillegg ble tonn tildelt til Russland i NEAFC. Norsk kvote i 2007 var tonn og framkom på følgende måte: (tall i tonn) Kyststatsandel Kvotebytter - Til Russland Til EU Til Færøyene Fra EU Fra Færøyene Norsk kvote Det ble inngått bilaterale adgangsavtaler med EU og Færøyene i tillegg til kyststatsavtalen. Dette medførte at Norge kunne fiske inntil 61 % av kyststatsandelen i EU-sonen og inntil tonn av kyststatsandelen i færøysonen i Inklusive kvotebyttene kunne dermed Norge fiske inntil tonn i EU-sonen og tonn i færøysonen i I 2007 ble det av totalkvoten avsatt tonn til dekning av overfiske i 2006, tonn til estimert bifangst og tonn til forsknings- og undervisningskvoter. I henhold til kolmuleavtalen kan inntil 10 % av kvoten overføres til neste år, videre skal eventuelt overfiske i år trekkes fra neste års kvote. På Reguleringsmøtet i 2006 ble det enighet om at overfisket i 2006 skulle belastes totalkvoten i 2007 før fordeling på de enkelte fartøygrupper, men at overfiske/underfiske av de enkelte gruppekvotene i 2007 skal belastes/godskrives vedkommende gruppe ved fordeling av totalkvoten for Etter avsetning til overfiske, bifangst og forskningsfangst ble den norske kvoten fordelt slik : Kolmuletrål tonn 78 % Pelagisk- og Nordsjøtrål tonn 22 % Kolmuletrålerne ble regulert med fartøykvoter med en kvoteenhet på tonn. Det vil si at fartøy med en faktor på 1 kunne fiske tonn, mens 2 fartøy med en faktor på 1,425 kunne fiske tonn.. I EU-sonen kunne kolmuletrålerne fiske inntil tonn og i færøysonen tonn. Pelagiske trålere kunne fiske tonn i EU-sonen og tonn i Færøysonen. Pelagiske trålere kunne nytte faktisk lastekapasitet opp til maksimalt tonn i fisket. I gruppen av fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse var det ved årets begynnelse 57 fartøy, hvorav 17 med nordsjøtråltillatelse. Ved utarbeidelse av reguleringen ble det forutsatt at nordsjøtrålernes fiske ville ligge på samme nivå som i 2006 eller vel tonn, og tilsvarende med deltakelse fra de pelagiske trålerne. Samtidig ønsket Fiskeridirektøren å dreie større deler av fisket mot EU-sonen og Færøysonen, hvor det antas at fisket er mer målrettet etter kolmule med mindre innblanding av andre arter i fangstene sammenlignet med fisket i NØS. På denne bakgrunn ble gruppen regulert med en faktor på 7,0, som tilsvarer 49 % overregulering. Samtidig ble det fastsatt en garantert faktor på 5,5 som innebærer en overregulering på 17%. Det ble av 20 pelagiske trålere fisket tonn i EU-sonen og av en tråler fisket 814 tonn i Færøysonen. For å unngå at det ble fisket over kvoten, ble faktor 7 opphevet 29. mai, men fartøyene kunne fortsette å fiske kolmule innenfor en garantert faktor på 5, november ble igjen faktoren økt til 7 i et forsøk på å få fisket opp restkvoten, men det var for sent, og ved årsskiftet gjenstår det et kvantum på tonn som overføres Rist i kolmuletrål Ved fiske i Færøysonen må man bruke rist i kolmuletrålen samt at noen områder er stengt for fiske. Dette førte til at det ble igangsatt utprøving av rist i pelagisk trål og Johan Feyer ble innleid av Fiskeridirektoratet og HI. Forsøkene ble svært vellykkede hevdes det, og det antas å komme regler om bruk av rist i kolmulefisket i løpet av 2008 med virkning fra 2009.

11 Kolmulestigen ved fartøykvotefastsettelse Representantskapet og styret vedtok i 2007 å oppheve kolmulestigen som myndighetene brukte til å beregne fartøykvotene i kolmulefisket og også i tobisfisket. Ved årsskiftet kan det se ut for at det har lykkes å få myndighetene med på dette, slik at det fra nå av vil være slik at man får full uttelling for all konsesjonskapasitet opp til tonn ved beregning av fartøykvoter i kolmule- og tobisfisket, og også i andre uregulerte fiskerier som øyepål. og seifisket i Nordsjøen. Styreleder Valter Rasmussen var en del av den norske delegasjonen i de internasjonale forhandlingene om kolmule. Øyepål I 2005 ble det innført forbud mot direkte fiske av øyepål. Dette forbudet ble på bakgrunn av anbefalinger fra ICES videreført i ICES endret imidlertid vurderingen i løpet av året og anbefalte et fiske på øyepål innenfor en TAC på tonn i Basert på dette ble det åpnet for et fritt fiske av øyepål for norske fartøy 31. august For 2007 anbefalte ICES derimot at fisket igjen skulle holdes stengt. Fiskeriforvaltningen i Norge og EU fulgte anbefalingen og innførte forbud mot direkte fiske av øyepål i ICES har de siste årene vurdert bestanden til å ha sviktende reproduksjonsevne. Gytebestanden ble i 2006 vurdert til å ligge under det forsvarlige. Fiskedødeligheten har siden 2005 vært lav ettersom det ikke har vært utøvd direkte fiske etter øyepål, med unntak av en periode i Bestanden skal nå ha full reproduksjonsevne. ICES vurderer gytebestanden i 2007 til tonn. En fiskedødelighet på 0,35 i 2008, som vurderes å ligge innenfor føre-var tilnærmingen vil gi en gytebestand som overstiger tonn i Gytebestanden vil da være på tonn i På dette grunnlag har ICES gitt en anbefaling om å åpne for et direkte fiske etter øyepål innenfor en kvote på tonn i ICES anbefaler alternativt at det åpnes for et direkte fiske innenfor en kvote på tonn i første halvdel av Forutsetningen er at fiske i andre halvdel av 2008 avgjøres på grunnlag av en revidert anbefaling fra ICES våren Forbedring av beskatningsmønsteret i øyepålfisket Tradisjonelt har industritrålfisket vært gjennomført med småmasket trål. Utfordringen i en bærekraftig forvaltning av øyepål ligger i at det kan være betydelig innblanding av andre arter. Fisket etter øyepål foregår i hovedsak på grunnere vann enn 200 meter med bunntrål. Forsøk og undersøkelser har vist at det er mindre innblanding av andre arter ved fiske på dypere vann enn 200 meter, det vil si i områder hvor det fiskes etter kolmule. Videre ligger det en utfordring i kontroll og håndhevelse av dette fisket. Det var tidligere slik at enkelte landinger kunne bestå av til dels betydelige mengder fisk av andre arter enn det som er målarter ved fiske med småmasket trål. Slike fangster ble landet både i Norge og Danmark. Siden juli 2002 har den norske pelagiske trålflåten gjennomgått en omfattende strukturering. Dette har medført en redusert flåte og et endret driftsmønster. Tidligere hadde denne flåten større behov for og var rigget for å ta vare på konsumfisk tatt som bifangst. I dag er fartøyene spesialisert for fiske etter tradisjonelt råstoff til mel- og oljeproduksjon foruten sild og makrell til konsumanvendelse. Fartøyene har økt i størrelse og blitt betydelig mer fangsteffektive. Måten de tråler på har også medført at de ikke tar på langt nær så mye bifangst som i tidligere tider, og mange er verken rigget for eller har behov for å ta vare på bifangst. For likevel å hindre at det kan bli et uønsket og uunngåelig bifangst av yngel og småfisk av ulike konsumfiskarter, er det innført to områder hvor det er forbudt å fiske med småmasket trål. Dette er Patchbanken, som er stengt permanent og Egersundbanken, som er stengt i perioden fra 1. oktober til og med 31. mai. Det kan komme forslag om endringer vedrørende Egersundbanken i løpet av Dette må ses i sammenheng med eventuell innføring av sorteringsrist i fisket etter kolmule og eventuelt i fisket etter øyepål. Danske fiskere gjennomfører i 2007 forsøk med rist i øyepålfisket, og en rapport om dette forventes å foreligge tidlig i 2008.

12 Med bakgrunn i den vanskelige bestandssituasjonen for flere bunnfiskarter i Nordsjøen enn øyepålen, har Fiskeridirektøren nedsatt en intern arbeidsgruppe som skal gjennomgå beskatningsmønsteret i de viktigste fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak og deretter foreslå tiltak for forbedring. Havbrisling I henhold til kvoteavtalen mellom Norge og EU for 2007 hadde Norge en kvote på tonn brisling i EUsonen. I samråd med Havforskningsinstituttet ble fisket periodisert med forbud mot all fiske av havbrisling i tiden fra og med 1. april til og med 31. juli 2007 på grunn av fare for bifangst av sild under minstemål. I Norges økonomiske sone var det forbud mot å fiske brisling i den tiden det er adgang til å fiske i EU-sonen. Fisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar, og maksimalkvoten ble satt til 818 tonn. På grunn av dårlig vær og lite fisk, ble maksimalkvoten økt til tonn 30. januar og 10. desember til tonn. Ved årets slutt var det fisket kun tonn og tonn gjensto. Til sammenligning var kvoten i 2006 på tonn og tonn ble fisket. 16 ringnotfartøy og 3 pelagiske trålere deltok i dette fiskeriet i For å få til en smidig ordning samt for å prøve å få til et større fiskeri, åpnet Fiskeridirektoratet for at båter kan fiske havbrisling på kvotene i 2007 og 2008 på samme tur. Fartøy som fisker i 2007 kan fortsette å fiske i 2008 uten å seile til lands for ny tørn. Vassild Vassildfisket ble regulert med totalkvote og maksimalkvoter fra 1982 til Norsk kvote var i 1982 og 1983 på hhv tonn og tonn. I årene var kvoten tonn og tonn i årene På grunn av at fiskerne ikke klarte å fiske opp kvotene sine på slutten av 80-tallet og utover, foreslo Havforskningsinstituttet å oppheve kvotereguleringen for 1992 med bakgrunn i at det var lite sannsynlig at fisket ville få et omfang som skadet bestanden. Fisket var ikke kvoteregulert i perioden Havforskningsinstituttet har ikke foretatt bestandskartlegging av vassild i perioden Det er de siste årene registrert en betydelig økning i fangst og fangstkapasitet i fisket etter vassild nord for 62 N. Siden 2000 har fangsten (inkl. bifangst) etter vassild økt fra ca tonn til ca tonn i På bakgrunn av bekymringsmeldinger både fra Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Havforskningsinstituttet og Norges Fiskarlag ble regulering av fisket etter vassild for 2006 drøftet i Reguleringsmøtet våren På grunn av usikkerheten om bestandssituasjonen for vassild foreslo Fiskeridirektøren å iverksette reguleringstiltak allerede fra I samsvar med Fiskeridirektørens tilrådning gikk Reguleringsmøtet inn for at fisket etter vassild skulle kvotereguleres allerede fra Av hensyn til landindustrien som er avhengig av tilgang på ferskt råstoff om sommeren og høsten, ble det 17. juli 2006 innført en regulering der fartøy med vassildtråltillatelse som hadde levert mindre enn tonn vassild før dette tidspunktet likevel kunne fiske inntil tonn innenfor en periodekvote på tonn. Fartøy som hadde nådd taket på tonn kunne resten av året bare fiske vassild som bifangst. Bifangstadgangen for disse fartøyene er regulert på samme måte som for fartøy uten vassildtråltillatelse, nemlig med 20 %. Det viste seg imidlertid at flere av de fartøyene som tradisjonelt tilførte landindustrien vassild om sommeren og høsten allerede hadde fisket maksimalkvoten sin på tonn. På bakgrunn av dette ble maksimalkvoten opphevet 26. juli, og periodekvoten på tonn ble således den eneste begrensingen i fisket etter vassild. Periodekvoten på tonn ble beregnet oppfisket og fisket stoppet 22. september Fartøy med vassildtråltillatelse fisket totalt tonn vassild nord for 62ºN i I 2007 ble kvoten fastsatt til tonn vassild. Kvoten ble delt i to periodekvoter; tonn for perioden 1. januar 31. mai og tonn for perioden 1. juni desember. Fisket ble fra starten av året regulert med maksimalkvoter på 700 tonn. Fisket ble stoppet 12. april. Da var periodekvoten tatt. I 2007 ble det fisket totalt tonn første periode, dvs. 947 tonn mer enn kvoten. Av dette antas 179 tonn å være bifangst i kolmulefisket. En av forklaringene på overfisket var at det deltok to ombordprodusenter, og disse hadde på stopptidspunktet ikke rapportert inn fangst. Fiskeri- og kystdepartementet bestemte at overfisket på første periodekvote ikke skulle trekkes fra andre periodekvote.

13 Maksimalkvotene på 700 tonn og det høye antall deltagende fartøy førte til et kappfiske der alt råstoffet ble landet omtrent samtidig. Den tidlige stoppen førte til at landindustrien fikk en kortere sesong enn tidligere. Det deltok totalt 18 fartøy i vårfisket i Til sammenligning deltok det totalt 20 fartøy de fem første månedene i Den 1. juni startet fisket på andre periodekvote. Maksimalkvoten ble økt til tonn den 10. juli. På bakgrunn av få deltakende fartøy i andre periode var det nødvendig å oppheve maksimalkvoten 10. august. Da måtte ett av de deltakende fartøyene avslutte fiske på grunn av havari av hovedmotor. Det deltok i alt 6 fartøy andre periode. To av disse registrerte fangst av vassild i første periode. Det var per 13. november fisket totalt tonn vassild nord for 62 N. Det ble fisket tonn av andre periodekvote på tonn. Det gjensto da totalt 151 tonn av denne periodekvoten. Fiske innenfor 12 nautiske mil Fiskeridirektoratet mottok medio august henvendelse fra ett fartøy med forespørsel om å tillate fiske med trål innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. Det ble vist til at det i området utenfor 12 n mil var så store mengder kolmule, at vassilda ikke lenger var tilgjengelig. Det resterende kvantum vassild var beregnet til tonn. Under henvisning til industriens behov for råstoff og muligheten for kunne utnytte den disponible kvoten, ble det derfor søkt om tillatelse til å fiske med trål innenfor 12 n mil. Fartøy med største lengde over 34 meter kan ikke tråle med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil. Fiskeri- og kystdepartementet vedtok 4. september en endring av gjeldende regelverk, som ga Fiskeridirektoratet adgang til etter søknad å dispensere fra ovennevnte forbud. Dispensasjon ble gitt for området mellom 8 og 12 n mil fra grunnlinjene i området mellom 64 N og 66 N, begrenset til å gjelde fartøy under 43 meter største lengde og betinget av industriens behov for råstoff til farseproduksjon av vassild. Havforskningsinstituttet gjennomførte i mai 2007 et tokt etter vassild i store deler av vassildens utbredelsesområde i norsk økonomisk sone. Det ble gjennomført akustisk kartlegging og prøvetaking med trål. Konklusjonene som kunne trekkes fra toktet var imidlertid usikre, og HI fant ikke grunnlag for å utføre bestandsberegninger basert på de foreliggende data. Bestandssituasjonen var derfor uavklart. Toktresultatene nord for 62 N kunne heller ikke legges til grunn for kvoterådgivningen for Anbefalt kvote for 2007 var på tonn vassild. Denne tilrådningen var i hovedsak begrunnet ut fra usikkerhet om bestandssituasjonen, samt en vesentlig økning i landet kvantum vassild i perioden HI tilrådde således en totalkvote i størrelsesorden tonn vassild nord for 62 N i Bifangst av vassild i andre fiskerier bør i størst mulig grad unngås. Fisket i 2008 På bakgrunn av det næringen opplevde som uforsvarlig regulering av fisket i 2006 og 2007, initierte Sør-Norges Trålerlag og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) et møte mellom fiskere, kjøpere, organisasjoner og fiskerlag i Trondheim Følgende ble foreslått i en felles uttale til Reguleringsmøtet i slutten av november: Biologi o Gruppen beklager sterkt at forskning på vassild fortsatt ikke er prioritert i HI. o Gruppen vil kreve at dette blir prioritert i 2008 og påpeker det manglende grunnlag havforskerne har for sin tilrådning i forhold til en kvoteanbefaling. o Gruppen mener det er essensielt at forskere og fiskere kommer sammen før planlegging av forskningstokt for vassild, slik at den kompetanse fiskerne sitter inne med kan overføres til forskerne og tas med i forskningsarbeidet. o Det foreslås å etablere en referanseflåte som kan bistå i arbeidet. o Fra flere hold poengteres det at det finnes to bestander av vassild: en bestand som det fiskes på med pelagisk trål og som kommer inn fra havet,

14 en bestand som står nærmere land og som det fiskes på med bunntrål. Det foreslås at det gjøres DNA-tester for å fastslå riktigheten av dette. o På grunnlag av erfaringene fra flere års fiske og noteringer som er gjort av både kjøpersiden og fiskere med hensyn til størrelsesfordelingen av den vassild som er levert de siste årene, inkludert i 2007, kreves det en totalkvote i 2008 på tonn. Regulering av fisket o Forutsatt en totalkvote på tonn anbefales det en fast fartøykvote på 600 tonn/fartøy i Dette baseres på de 28 fartøy som har vassildtråltillatelse og innebærer derved en liten overregulering. o Det foreslås å opprettholde en periodisering i fisket, med en kvote på tonn i perioden før 1.6 og tonn i den siste perioden. Det foreslås en refordeling av fisket i første periode 15.4 og en refordeling i den siste perioden i samråd med aktuelle aktører på land- og sjøsiden. Uunngåelig bifangst Gruppen viser til den inndraging av uunngåelig bifangst av breiflabb som Fiskeridirektoratet har gjennomført i 2007 til dels med tilbakevirkende kraft også for Gruppen vil påpeke at fisket etter vassild er et konsumfiske, og foregår ikke med industritrål. Gruppen viser til de bifangstregler som gjelder i andre konsumfiskerier og krever at det gjøres en regelendring med tilbakevirkende kraft, slik at det tillates en bifangst på inntil 5% av breiflabb og annen kvitfisk i fisket etter vassild. Fiskeridirektøren er bekymret over bestandssituasjonen til vassild og beklager at bestandssituasjonen fremdeles er uavklart. Det er imidlertid ikke kommet noen nye momenter inn i anbefalingen for Fiskeridirektøren vil av hensyn til fiskeindustrien foreslå samme totalkvote for 2008 som i 2007, dvs tonn vassild. Det er ikke knyttet størrelsesbegrensning til hvilke fartøy som kan tildeles vassildtråltillatelse, det er derfor stor variasjon i fartøyenes størrelse og kapasitet. Fiskeridirektøren legger til grunn at det pr. 13. november 2007 i følge Fiskeridirektoratets konsesjons- og deltakerregister er 31 aktive vassildtråltillatelser. Disse kan delta i direktefiske etter vassild. Reguleringen av vassild har vært preget av politiske målsettinger om å støtte utviklingen av landindustrien i kommuner som Træna og Vikna. Vassild er en viktig ressurs både med hensyn til å opprettholde levedyktige hvitfiskmottak i et ellers noe marginalt fiskeområde og for fiskeflåten i området. Det er viktig å tilføre industrien som er avhengig av vassild, jevn tilgang på ferskt råstoff i løpet av sommeren og høsten. Periodisering Utfordringen for 2008 vil være å regulere vassildfisket med utgangspunkt i samme totalkvote som inneværende år, samt sikre industrien jevn tilførsel av råstoff. På grunn av at vassild har best kvalitet fra og med mars er det derfor viktig å sikre industrien råstoff i denne perioden. Ved å bruke virkemidler som åpningsdato kan man forskyve sesongen ut i tid, og størst effekt vil man få med å flytte åpningsdatoen til 15. mars. Da kan man videreføre dagens regulering med to periodekvoter. Fiskeridirektøren ser at det kan være hensiktsmessig for landindustrien at totalkvoten blir delt opp i periodekvoter, industrien vil mest sannsynlig få en lengre sesong. Imidlertid er det svært sannsynlig at fisket i de ulike periodene vil overstige periodekvoten, noe som vil føre til stopp av fisket. Flere avbrudd i fisket vil føre til ulønnsom drift for flåten. Vårfisket på eggakanten er ikke ferdig 1. mai. Et forslag om at andre periode starter 1. mai vil føre til at større ringnotfartøy fisker på denne periodekvoten. Det vil da være behov for å ha et større kvantum andre periode. Ved oppstart av andre periode 15. mai vil vårfisket mest sannsynlig være ferdig.

15 Ved å forskyve åpningsdato fra 1. januar til 15. mars vil industrien i større grad bli sikret jevn åstofftilførsel i en tid der vassild har optimal kvalitet. Ved bruk av dette virkemidlet kan dagens regulering med to periodekvoter videreføres. Med den flåten som deltar i vårfisket er det likevel grunn til å anta at første periodekvote vil være oppfisket innen 15. mai. For å sikre industrien videre leveranser kan det da være hensiktsmessig å starte fisket på andre periodekvote allerede 15. mai. Siden det er en annen type fartøy som vil delta i det videre fisket, vil det ikke være behov for å øke periodekvoten andre periode fra årets nivå på tonn. På grunn av at få fartøy deltar i vassildfisket i flere perioder finner ikke Fiskeridirektøren det hensiktsmessig å anbefale at det innføres forbud mot dette for Oppsummert vil Fiskeridirektøren skissere følgende opplegg: Åpningsdato 15. mars 2008 To perioder: 15. mars 14. mai 2008/ 15. mai 31. desember tonn avsettes til andre periode fortsatt adgang til å delta i begge perioder Fiskeridirektørens standpunkt i forkant for reguleringsmøtet juni 2007 var at overfiske første periode skulle gå til fratrekk på periodekvoten andre periode. Landindustrien og fiskeflåten gikk sterkt i mot dette, noe som resulterte i at Fiskeri- og kystdepartementet besluttet at overfisket skulle holdes utenfor. Fiskeridirektøren vil for 2008 igjen anbefale at et eventuelt overfiske av periodekvoten blir fratrukket neste periodekvote. Fiskeridirektøren vil videre foreslå at bifangst av vassild i andre fiskeri av fartøy med vassildtråltillatelse også skal fratrekkes neste periodekvote. Maksimalkvoter Dersom man i 2008 forventer samme deltagelse som i 2007, samt at alle fartøyene utnytter kvoten sin vil en maksimalkvote på 500 tonn innebære en faktisk overregulering på 0 %. Dersom alle fartøy som har vassildtråltillatelse deltar i fisket og fisker hele maksimalkvoten sin vil dette medføre en teoretisk overregulering på ca. 72,2 %. Imidlertid ser man at flere deltagende fartøy i 2007 ikke har hatt som mål å fiske hele maksimalkvoten sin, deres mål kan være å vise til aktivitet på vassildtråltillatelsen. For å unngå en refordelingsproblematikk sent i første sesong kan det være aktuelt å fastsette en maksimalkvote på 600 tonn. Et annet alternativ for å minske fiskepresset kan være å regulere vassildfisket med fartøykvoter, noe som vil føre til roligere fiske. Med bakgrunn i stor usikkerhet knyttet til faktisk deltagelse, finner Fiskeridirektøren det vanskelig å regulere vassildfisket med fartøykvoter. Fiskeridirektøren kan endre/oppheve maksimalkvoten dersom utviklingen i fisket skulle tilsi dette. Fartøy som ikke har vassildtråltillatelse kan i henhold til utøvelsesforskriften ha inntil 20 % bifangst av vassild i annet fiskeri. Tilsvarende gjelder for fartøy som har vassildtråltillatelse, dersom fartøyet har fisket sin maksimalkvote eller det direkte fisket etter vassild er stoppet. Fiskeridirektøren har ikke mottatt signaler om at øvrig fiskeri har vært vanskelig å utøve med denne begrensningen, og vil tilrå en videreføring av bestemmelsen. REKER (i Nordsjøen og Skagerrak) Norske fartøy kunne i 2007 fiske inntil tonn reker i Nordsjøen og tonn reker i Skagerrak. Den samlede kvoten på tonn ble regulert med periodekvoter og med maksimalkvoter til det enkelte fartøy slik: 1. januar 30. april tonn (40%) 50 tonn økt til 60 tonn mai 31. august tonn (30%) 40 tonn økt til 50 tonn sept 31. desember tonn (30%) 40 tonn økt til 50 tonn Fartøy under 20 meter ble gitt en garantert andel av maksimalkvoten på 7 tonn i hver av de tre periodene selv om periodekvotene ble oppfisket. Det enkelte fartøys fiske ble begrenset til 4 tonn reke pr. tur. Det var ikke tillatt å drive rekefiske på søn- og helligdager. Pr. 8. november hadde 246 fartøy deltatt i rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak i 2007, hvorav 120 fartøy er over 11 meter.

16 Pr. 8. november var det til sammen fisket tonn reker av en totalkvote på tonn. Til sammenligning gjenstod ca tonn på samme tidspunkt i Kvoter og utnyttelsesgrad 1995 pr : (tall fra Fiskeridirektoratet) Prisene (gjennomsnittlige) År Kvote (tonn) Utnyttelsesgrad Fangst ,6% ,7% ,9% ,5% ,2% ,1% ,9 % ,2% ,1% ,5% ,7% ,7% ,8% År Art/salgslag Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Rå 9,67 9,94 9,38 9,70 9,52 9,71 Saltkokte 56,55 54,11 56,70 54,59 53,01 48,16 Sjøkokte 64,28 60,90 53,34 Eksport av reker til Sverige i 2007 (tall i 2007 pr uke 51) År Rogaland Skagerakfisk Fiskesalgslag Tallene for 2007 er foreløbige. Etter ACFM sin vurdering er rekebestanden i den østlige Nordsjøen og Skagerrak innenfor sikre biologiske grenser. I kvotesammenheng har man fordelt 30% av TAC til Nordsjøen og 70% til Skagerrak. Norge har 100% av TAC i Nordsjøen og 46,6% av TAC i Skagerrak. ACFM anbefaler at beskatningsnivået ikke økes utover dagens nivå. Ut fra ACFM sin anbefaling har en lagt til grunn at de norske kvotene vil ligge på omtrent samme nivå i 2008 som i Den norske kvoten av reker er i henhold til Skagerrakavtalen og EU-avtalen fordelt på to kvoteområder. Rekene i de to områdene tilhører imidlertid samme bestand og det er ingen biologisk begrunnelse for å regulere fisket separat for hvert område. I tillegg kommer det forhold at det foregår stor trålaktivitet i grenseområdet, noe som medfører store praktiske problemer med å regulere fisket særskilt for hvert av områdene. Selv om det fastsettes kvoter særskilt for de to områdene, har fisket fra og med 1998 i de to områdene vært regulert med felles periode- og maksimalkvoter. Det kom forslag om å øke turkvoten for 2008 samt å oppheve helligdagsfredningen. Fiskeridirektøren foreslår derfor å øke turkvoten til 5 tonn, men å beholde helligdagsfredningen. Han foreslår også samme maksimalkvoter i 2008 som i 2007.

17 Reke- og loddetrålrettigheter i forbindelse med struktureringsordningen for nordsjøtrålerne. Nordsjøtrålerne fikk i 2007 sin etterlengtede struktureringsordning. I høringsnotatet foreslo departementet følgende : Nordsjøtrålgruppen og gruppen av fartøy med pelagisk tråltillatelse slås sammen i struktursammenheng. Det gjøres unntak fra eksisterende størrelsesbegrensninger på 28 meter/250 kubikkmeter lasteromsvolum for fartøy med nordsjøtråltillatelse, når fartøyet tildeles strukturkvote av nordsjøsild, norsk vårgytende sild eller makrell. Størrelsesreglene foreslås i slike tilfeller harmonisert med størrelsesbegrensningen på 1000 kbm lasteromsvolum for fartøy med pelagisk tråltillatelse. Kvotetaket blir videreført og dermed gjort gjeldende også for fartøy med nordsjøtråltillatelse. Det gjøres ikke noen endringer i vilkårene for å delta i trålfisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak. Kombinasjonsfartøy kan nytte strukturordningen for den pelagiske trålgruppen ved å få forhøyet konsesjonskapasitet, i samarbeid med et (eller flere) trålfartøy som tildeles strukturkvote. Det skal ikke kunne tildeles nordsjøtråltillatelse for fartøy som er tildelt ringnotkonsesjon. Den endelige ordningen ble slik: Dersom et fiskeri blir regulert på fartøynivå etter reglene i saltvannsfiskeloven etter at et fartøy er tatt ut av fiske, og dette fiskeslaget blir omfattet av strukturkvoteordningen, kan det tildeles strukturkvote i dette fiskeriet for det eller de gjenværende fartøy dersom det uttatte fartøyet fylte vilkårene for å bli tildelt kvote i vedkommende fiskeri. Det kan ikke tildeles mer enn en kvote tilsvarende en basiskvote på 630 tonn for de fiskeslag som er regulert ved bruk av basiskvoter, inkludert fartøyets egen basiskvote, for fiske med ett fartøy. Tilsvarende kan det for øvrige fiskeslag ikke tildeles mer enn en kvote tilsvarende 2 fartøy- eller maksimalkvoter, inkludert fartøyets egen kvote. Det kan ikke tildeles strukturkvote av lodde til et fartøy over 28 meter, på grunnlag av uttak av et fartøy under 28 meter. En loddetråltillatelse kan i slike tilfeller heller ikke retildeles. Dette svinnet i trålgruppens loddekvote ble ikke kompensert i forbindelse med ressursfordelingsvedtaket i Norges Fiskarlag. Strukturkvoteordningen omfatter for den pelagiske trålflåten og for nordsjøtrålflåten fiskeslagene makrell, lodde, norsk vårgytende sild og nordsjøsild. Dette betyr at det kan ikke tildeles strukturkvote av reker sør for 62 grader nord til et fartøy over 28 meter, på grunnlag av uttak av et fartøy under 28 meter. Adgang til delta i trålfisket etter reker sør for 62 grader nord kan i slike tilfeller heller ikke retildeles. Konsesjonskapasiteten kan økes gjennom sammenslåing dersom et annet fartøy tas ut av fiske gjennom strukturkvoteordningen for den pelagiske trålgruppen og nordsjøtrålgruppen med inntil konsesjonskapasiteten til det fartøyet som tas ut av fiske. Videre er det viktig å legge merke til at det kan ikke tildeles nordsjøtråltillatelse til fartøy som det er tildelt ringnottillatelse for. NORSK VÅRGYTENDE SILD 2007 Faktoren ble 2. februar satt til 7,5 og 3. desember økt til 8,25 med garanti for å kunne fiske videre ved en stopp på opprinnelig faktor. Stoppen kom allerede 12. desember. Da var gruppekvoten overfisket med tonn. Trålernes gruppekvote var tonn, 11% av tonn og det ble fisket tonn. Av den norske kvoten gjensto tonn ved årsskiftet. Stoppen syntes derfor svært unødvendig, og medførte at de få trålerne som var på eller i umiddelbar nærhet av feltet, måtte avbryte, slik at de fikk liten eller ingen fangst.

18 Prisene var i snitt kr 3,32/kg i 2006 med kr 3,39/kg til konsum og kr 1,98/kg til mel og olje. I 2007 var prisene hhv 2,66 og 1,62. Havdeling og trålfrie soner. Havdelingslinjene i Vestfjorden ble opprettholdt i Under vinterfisket i 2007 var disse sperrelinjene noe til hinder, men det ble gitt anledning for båter < 28 m å gå innenfor å fiske. Derved unngikk man de største problemene, da silda for det meste oppholdt seg utenfor fjordsystemet og langt nord, spesielt om høsten. Ordningen skulle evalueres i løpet av høsten 2007, men slik evaluering foreligger ikke i skrivende stund. Videre ble det avholdt et møte i Trondheim i desember etter press fra Sør-Norges Trålerlag, hvor tema var å la trålerne få fiske sild i de trålfrie sonene i Troms. Resultatet ble at Fiskeridirektoratet skulle lage en ordning foran fisket i 2008 om å la trålerne få fiske sild når og hvis silda gikk inn i de trålfrie sonene. Ordningen skulle forvaltes i et samarbeid mellom Kystvakten Nord, Fiskeridirektoratet og fiskerne. Til å begynne med om høsten 2007 var det en del som ikke fikk levert trålsild til konsum, og ønsket om å få bruke not kom opp for å få en økt fleksibilitet i fisket. Da ringnoflåten har fått denne fleksibiliteten, har Sør- Norges Trålerlag tatt opp med myndighetene en anmodning om å få samme fleksibilitet for trålerne. Forskerne har funnet at nvg-sildbestanden er i meget god forfatning og i sterk vekst. For 2008 tilrås det TAC på tonn hvorav Norge, i h. t. inngått nvg-sildavtale, krever 61%, dvs tonn. Trålernes andel blir da tonn (11%) slik det ble bestemt etter ressursfordelingsvedtaket i Landsmøtet i Norges Fiskarlag høsten NORDSJØSILD Gruppekvoten til trålgruppen var i 2007 på tonn (7% av totalkvoten på tonn) tonn var avsatt til innblanding i annet fiske tonn kunne derved fiskes til konsum f. o. m og faktoren ble satt til 0,57, en overregulering på 8,7% eller 500 tonn. Faktoren ble 7. desember økt til 0,9 med et garantert fiske videre på faktor 0,57 hvis fisket ble stoppet. Fisket på faktor 0,9 ble stoppet allerede 14. desember. Da var to fartøy til stede på feltet og i ferd med å skyte trålen for å fiske, men det ble altså tilnærmet bomtur for dem. Prisene i snitt var i 2007 for konsumleveranse 3,08/kg. For leveranser til mel og olje var prisen 1,72/kg. I 2006 var prisene hhv kr 3,00 og kr 2,03. TAC for fisket etter sild i Nordsjøen er for 2008 sterkt redusert i forhold til 2007, og den norske kvoten er satt til kun tonn. Trålerandelen blir bare tonn hvorav tonn avsettes til innblanding i annet fiske, og kan eventuelt refordeles mot slutten av året. MAKRELL Norsk kvote i 2007 var tonn hvorav trålerne kunne fiske tonn (3,2%). Trålernes fiske ble åpnet Faktoren ble satt så lavt som 0,31 p. g. a. et beregnet overfiske TAC i 2008 blir noe mindre enn i 2007 og norsk andel blir tonn. Trålandelen blir tonn. Fisket for trålerne vil ha samme regulering som i 2007, med åpning 13. august. Fangst, direkte fiske eller i bifangst, av makrell i andre fiskerier før den datoen, belastes det enkelte fartøys kvote, men slik at den går på en fartøykvote i perioden lik minstekvoten i fartøygruppen, slik at makrellen kan leveres til konsum før Derved håper man å unngå at makrellfangster før kun prises som leveranser til mel og olje, som igjen betyr et inntektstap.

19 Prisene i 2007 var i snitt kr 7,88. Alt gikk til konsum. Prisene i 2006 var i snitt kr 8,54/kg. Trålernes makrellfiske i årene SEI Sei i Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. År Kvote Fangst Deltatt I 2006 fisket de pelagiske-, nordsjø- og de avgrensede nordsjøtrålerne tonn sei til konsum. I tilegg beregnet Fiskeridrektoratet gjennom prøvetaking (samplingsmetoden) at det gikk tonn sei til mel og olje. Totalt beregnet fiske var altså tonn sei. Derved ble det beregnet et overfiske på hele tonn, da gruppekvoten inkl. andelen til de avgrensede nordsjøtrålerne var på tonn. I 2007 fisket trålgruppen tonn til konsum og tonn til mel og olje, tilsammen tonn. Totalkvoten var tonn. Det medførte at det gjensto 344 tonn av gruppekvoten. Alle øvrige grupper hadde til dels store deler av gruppekvoten ufisket ved årets slutt. Maksimalkvotene ble i 2007 satt til 400 tonn fra årets begynnelse for de pelagiske og nordsjøtrålerne. Den økte til 500 tonn Avgrenset nordsjøtrål fikk en garantert kvote på 60 tonn fra Den økte til 120 tonn og til 250 tonn Leveranser i perioden fra pelagisk, nordsjø og avgrenset trål 2008 År Kvantum År Kvantum

20 Av en norsk kvote på tonn, er det avsatt tonn til pelagisk, nordsjø- og avgrenset nordsjøtrål hvorav avsettes til fangst som leveres fiskemelfabrikkene. Maksimalkvoten foreslås satt til 400 tonn fra for pelagiske og nordsjøtrålere og til 60 tonn for avgrenset nordsjøtrål. Ved en stopp kan fisket fortsette innenfor en kvote på maksimalt 30 tonn. Sei nord for 62. gr.n. br. Til bifangst av sei i det pelagiske trålfisket i dette farvannet, ble det i 2007 avsatt tonn. På grunn av liten deltakelse av pelagiske trålere, ble fartøyavsetningen satt til 150 tonn. Følgende fangster i tonn i h. t. sluttseddel: Tall pr Prisene Iflg. Rogaland Fiskesalgslag har prisene i 2007 i snitt vært kr 6,51/kg mot kr 6,86/kg i 2006 og kr 6,66 i Fiskeridirektøren forslår at det avsettes et kvantum på tonn sei til dekning av bifangst i det pelagiske trålfisket nord for 62 N, og at denne som tidligere trekkes fra seitrålernes gruppekvote. Fiskeridirektøren forslår videre at hvert fartøy, pelagisk, nordsjøtrål eller avgrenset nordsjøtrål, maksimalt kan fiske inntil 150 tonn sei som bifangst. LODDE Det var ikke loddefiske i Barentshavet i 2007, noe som videreføres i Kvotefordelingen mellom gruppene i et eventuelt framtidig loddefiske er slik : Fartøygruppe Kvoteandel Ringnotgruppen 72 Kystgruppen 16 Trålgruppen 12 Pelagiske trålere har ikke adgang til å fiske lodde ved Island og Jan Mayen (sommerlodde). ØVRIGE SAKER BEHANDLET I 2007 Strategisk plan for Trålerlaget ble fornyet for årene etter endelig behandling på Representantskapsmøtet i februar Årsmeldingen vil i det følgende være en rapport om i forhold til hovedstrategiene og tiltakene utenom det som er tatt med i tidligere avsnitt: 1. HAVOMRÅDENE UTENFOR NORSKEKYSTEN SOM FRAMTIDIG FANGSTOMRÅDE