PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTET SØR-NORGES TRÅLERLAG

Transkript

1 PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTET I SØR-NORGES TRÅLERLAG 2005 Mandag kl ble Sør-Norges Trålerlag sitt 51. representantskapsmøte åpnet på Rica Maritim Hotell i Haugesund under ledelse av representantskapets ordfører Bjarte A. Nordtun. Han ønsket velkommen og ba om 1 minutts stillhet til minne om fiskerkamerater som hadde gått bort i året som var gått. Deretter ga han ordet til Haugesunds ordfører Petter Steen jr. som ønsket velkommen til byen og ønsket lykke til med årsmøtet. Daglig leder Harald Østensjø overrakte gave til Steen. Følgende holdt hilsningstaler : Per Duus, Oljedirektoratet. Johannes Nakken, Norges Sildesalgslag. Ordføreren ga ordet til daglig leder som gjorde oppmerksom på årets sponsorer som var eksponert på veggen bak styrebordet samt at noen av disse også hadde utstilling i foajeen. Han ga også en del praktiske opplysninger vedr. kveldens middag. Sak 1 Innledning v/styreleder Valter Rasmussen. På vegne av styret vil jeg ønske representanter, gjester og presse velkommen til årsmøtet i Trålerlaget. Som fiskere i alle år har lært seg, går det opp og ned innen fiskeriene, både med forekomster og priser. Det har vi lært oss å leve med. Den bølgedalen vi er nede i nå er imidlertid blitt noe mer dyp og langtrekkende enn vi kunne ane på forhånd. Vi får håpe at vi kan begynne på en opptur, og mange piler peker faktisk oppover nå. Det skal jeg komme tilbake til. Hadde vi ikke hatt vår strukturering og enhetskvoteordning, ville nok mange båteiere og mannskap større problem enn de har i dag. Vi er optimister og har tro på at vårt fiskeri har framtida i seg slik utviklingen er. La det likevel ikke herske tvil om at medlemmene i Trålerlaget har lagt bak seg nok et vanskelig år som det framgår av årsmeldingen. Spesielt svikten i tobis- og øyepålfisket har vært merkbar. Fisket etter kolmule har ikke kunnet kompensere for denne svikten. De pelagiske fiskeriene (sild og makrell) ga oss imidlertid gode priser og lettet nok en del på trykket for mange. Totalt sett har de tradisjonelle industritrålerne hatt en formidabel inntektssvikt. Iflg. offisielle regnskapstall er industritrål flåten den vanskeligst stilte flåtegruppen av alle. De senere års rapporter om de enorme utslippene, såkalt produsert vann, fra olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen, bekymrer oss sterkt i f. t. hva de kan ha å si for vårt fiskeri. Her tenker vi på at utslippene har foregått i over 30 år og i størsteparten av tiden nokså urenset. Vi har hørt om særlig en bestanddel, alkylfenoler, som visstnok skulle gjøre at fisken, særlig torsken, mistet sin reproduksjonsevne. I 2004 kom imidlertid en rapport som stilte tvil om dette kunne være korrekt. Vi ser fram til å få en nærmere avklaring om dette. I denne sammenhengen svaner vi de samme føre-var prinsipper som vi har i all fiskeriforvaltning.

2 Fiskerne er i de senere år blitt pålagt mange avgifter, gebyrer og krav fra myndighetenes side. Næringsvirksomheten på land likeså. Alt ser ut til å kunne forsvares i f. t. miljø- og sikkerhet. Det er sannelig grunn til å lure på hvordan fiskerne og samfunnet klarte seg før i tiden. Vi fiskere merker alle de nye kravene spesielt når vi skal til kai. La det imidlertid være helt klart at vi som lever av hva naturen kan gi oss, vil bidra så langt vi kan til å holde miljøet rent. Nye krav til avfallsbehandlingen ombord er et element som vi nå må forholde oss til. Jeg vil i denne sammenheng også nevne at det ikke er noen organisasjoner i fiskeri-norge som har vært så opptatt av forurensing som Sør-Norges Trålerlag. Jeg viser her til den mangeårige kamp mot oljevirksomhetens forurensing av Nordsjøen, en kamp som på ingen måte er over. Jeg stiller meg nokså uforstående til at et enstemmig ressursfordelingsutvalg kom med en innstilling til Landsstyret i Norges Fiskarlag om fordeling av den framtidige nasjonale kolmulekvote. Vedtaket var svært avvikende fra industritrålernes krav, og det i en sak som de involverte fartøygruppene i lang tid hadde prøvd å komme til enighet om. Innstillingen avvek også sterkt fra anbefalingen fra Fiskarlaget Vest. Videre gjorde samme ressursfordelingsutvalg vedtak om strukturering av industritrålflåten. Dette forslaget syntes jeg var temmelig kontroversielt, og jeg stiller meg undrende til at et slikt vedtak enstemmig kunne bli gjort uten at utvalgsmedlemmene hadde søkt dekning i eller på noen måte hadde tatt dette opp med sine respektive fylkeslag/organisasjoner. Jeg kan ikke se at forhold som strukturering av industritrålgruppen, lå innenfor mandatet til ressursfordelingsutvalget. Sør-Norges Trålerlag søkte for noen år siden om gruppemedlemskap i Norges Fiskarlag. Landsstyret gikk ikke inn for det fordi man var i ferd med å se på den framtidige organiseringen av Norges Fiskarlag. Jeg er opptatt av at Norges Fiskarlag må være en sterk og samlende organisasjon for norske fiskere som kan tale fiskernes sak i alle viktige saker i f. t. myndigheter og politikere. Det må være høyt under taket i Norges Fiskarlag, slik at fiskerne kan diskutere internt og stå samlet utad etter at vedtak er truffet. Jeg er derfor skuffet over at Norges Fiskarlag foreløpig ikke har tatt Sør-Norges Trålerlag med i høringsrunden om den framtidige organiseringen av Norges Fiskarlag. Norges Fiskarlag burde ha også ha funnet plass til en representant for trålgruppen i organisasjons- og ressursfordelingsutvalget. Dette ble påpekt og beklaget i forbindelse med ressursfordelingsarbeidet foran Landsmøtet i 2001, men jeg må bare konstatere og beklage at feilen ikke er rettet opp. Jeg mener at Sør-Norges Trålerlag hører naturlig hjemme i Norges Fiskarlag, og ber derfor Norges Fiskarlag om å finne en plass i den framtidige organisasjonen til Sør-Norges Trålerlag. Avslutningsvis vil jeg bemerke det gode samarbeidet vi har hatt og støtten vi har fått fra Norges Fiskarlag i mange saker i løpet av Jeg håper dette uansett kan fortsette. Forenkling av regelverket innen de norske fiskeriene står høyt på ønskelisten. Dette arbeidet kom i gang i 2004 og bør fortsette. Jeg likte mindre at man ville begrense bifangstprosenten i industritrålfisket til kun 10% fra i dag 20%. Heldigvis ser det ut til ikke å bli effektuert ennå, men vi må følge med for å stoppe et slikt forslag om det skulle dukke opp igjen. Dette er bare en av mange saker som jeg anser som trusler mot industritrålfisket. Jeg er svært skeptisk til at nok et stort og viktig industritrålområde i Nordsjøen er delvis stengt (Egersundsbanken) i tillegg til det tidligere stengte området rundt Patch-banken. Jeg mener det er høyst usikkert om disse stengingene vil bidra til å styrke bunnfiskbestanden i Nordsjøen, da det ikke foreligger tilstrekkelig med vitenskapelige data som kan underbygge stengingen. Det foreligger heller ingen planer om å undersøke områdene m. h. t. effekt av stengingen. Jeg vil derfor be myndighetene om nøye å vurdere resultatene fra Fiskeridirektoratets prosjekt som skal kartlegge arts- og størrelsessammensetting i industritrålfisket i områder i EU-sonen og NØS, og som finner sted finner sted i et samarbeid

3 med danske forskere og myndigheter. De nevnte stengingene er med på å redusere industri- /nordsjøtrålernes driftsgrunnlag uten noen form for kompensasjon. Jeg mener stengingene bidrar til ytterligere å svekke forutsetningene for Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag vedrørende ressursfordelingene om at industritrålfisket (tobis, øyepål og kolmule) skal være industri-/nordsjøtrålernes hovedfiskeri. Som vi kjenner til er det nå innført temmelig drastiske reguleringer av to av våre tidligere hovedfiskerier, nemlig tobis og øyepål. Det er nå bare tillatt å fiske tobis i godt og vel 2 mndr. av året, og det er faktisk forbudt med et direkte fiske etter øyepål. For bare to år siden fikk vi høre fra havforskerne at øyepålbestanden var i god forfatning, og at det var unødvendig med reguleringer. Ubetydelige kvantum er fisket siden den gang, og likevel er bestanden så å si kollapset. Iflg. forskerne vil bestanden bli redusert selv om det ikke fiskes en eneste øyepål i M. h. t. tobis er det også en sterkt desimert bestand uten at det kan sies å skyldes fisket alene. Her vil jeg peke på at selv i et område hvor det ikke har vært fisket tobis de senere år, på østkysten av Skottland (Wee-bankie), er det også sterk reduksjon av tobisbestanden iflg. havforskerne. Jeg mener derfor at nedgangen i disse bestandene også må skyldes andre ting enn fiskepress. Det er da ikke særlig betryggende for oss at så dramatiske reguleringer som vi har fått for 2005, blir foretatt på et så svakt vitenskapelig grunnlag. Det er i praksis nesten ingen forskning på tobis og øyepål, men det er derimot en god del populistisk synsing. Jeg finner dette kort og godt ikke holdbart. Reketrålernes største utfordring i 2004 har vært trusselen fra svenske fiskere om å bli anklaget for dumping. En slik sak ville vært ganske katastrofal for reketrålerne her i sør som har en god inntekt fra rekeeksporten til Sverige. Norges Fiskarlag tok imidlertid tak i saken og har sammen med fiskerne og slagslagene maktet å få til en intensjonsavtale om hvordan rekeeksporten skal skje for å inngå dumpinganklager. Bare tiden vil vise om intensjonene holder. Det ser noe spøkje ut. Videre strukturering og eventuelt utvidet enhetskvoteordning har vært en annen stor sak i Trålerlaget i Denne saken kommer opp allerede nå, bare to år etter at vi fikk enhetskvoteordningen Dette sier noe om behovet for å forbedre trålernes driftsgrunnlag som fremdeles er for svakt til å kunne gi god nok lønnsomhet slik jeg ser det. Trålerlaget har i 2004 tatt opp mange saker med myndighetene om forbedring av driftsgrunnlaget. Jeg håper at vi vil få positivt svar på i et hvert fall noen krav i dette møtet, bl. a. den mye omdiskuterte nasjonale kolmulefordelingen. En annen stor sak har vært framlegget om ny strukturkvoteordning for havfiskeflåten. Jeg finner det greit at disse forholdene blir avklart på nåværende tidspunkt og ikke skaper unødvendig usikkerhet omkring framtidig strukturering. Da industritrålerne kun har hatt sin struktur-/enhetskvoteordning i et par år, en ordning som synes å fungere bra, synes jeg at nåværende ordning burde videreføres, eventuelt innarbeides i den nye strukturkvoteordningen. I framleggets forslag til nye forskrifter omhandles også basiskvoten i industritrålgruppen som i dag er 375 tonn. En eventuell økning av denne har vært vår viktigste sak i Det har hele tiden vært en målsetting fra Trålerlagets side at enhetskvoteordningen også skal gjelde nordsjøtrålerne, dvs. industritrålere under 27,5 m. Departementet arbeider derfor med å lage nye trålforskrifter, slik at gruppen kan bli i inkludert i enhets-/struktureringsordningen. Jeg forutsetter at reglene må bli slik at det legges til rette for at en sammenslåing av industriog nordsjøtrålerne bare kan skje i struktureringssammenheng, dvs. at de sammenslående fartøy tilhører enten industri- eller nordsjøtrålgruppen.

4 Innledningsvis sa jeg at vi var optimistiske tross alt. Begrunnelsen for dette er veksten vi ser i mange fiskebestander, særlig i sildebestandene. Og sildefiskeri har tross alt også i tidligere perioder vært hoveddriftsgrunnlag for vår flåte. Videre tror jeg struktureringen vil fortsette slik at vi på sikt vil få en moderne trålflåte med brukbart driftsgrunnlag. I tillegg merker jeg velvilje hos såvel politikerne som forvaltningen m. h. t. å hjelpe oss over kneika. Med dette ønsker jeg alle lykke til med representantskapsmøtet. Sak 2 Navneopprop. Fornavn Etternavn Stilling Representerer Nr. Representanter Martin Andås fisker Sør-Norges Trålerlag 1 Jonny Berfjord fisker Sør-Norges Trålerlag 2 Jostein Brun fisker Sør-Norges Trålerlag 3 Kjell Brun fisker Sør-Norges Trålerlag 4 John R. Christensen fisker Sør-Norges Trålerlag 5 Roy Arild Espedal fisker Sør-Norges Trålerlag 6 Arne Fagerheim fisker Sør-Norges Trålerlag 7 Terje Fagervoll fisker forfall Sør-Norges Trålerlag 8 Jostein Knutsvik fisker Sør-Norges Trålerlag 9 Håkon Kristiansen fisker Sør-Norges Trålerlag 10 Frode Martin Kristoffersen fisker Sør-Norges Trålerlag 11 Torstein Kvalsvik fisker setteordfører Sør-Norges Trålerlag 12 Per-Jan Kvalsvik fisker Sør-Norges Trålerlag 13 Odd-Arne Kvalsvik fisker Sør-Norges Trålerlag 14 Eilert Geir Kvalsvik fisker forfall Sør-Norges Trålerlag 15 Finn Arvid Larssen fisker Sør-Norges Trålerlag 16 Rolf Larssen fisker Sør-Norges Trålerlag 17 Svein Atle Lønning fisker forfall Sør-Norges Trålerlag 18 Knut Lønning fisker Sør-Norges Trålerlag 19 Bjarte A. Nordtun fisker/ordfører Sør-Norges Trålerlag 20 Ove Pettersen fisker Sør-Norges Trålerlag 21 Håvard Rogne fisker Sør-Norges Trålerlag 22 Kjell Svanes fisker Sør-Norges Trålerlag 23 Alf Ove Sæstad fisker Sør-Norges Trålerlag 24 Abraham Inge Troland fisker Sør-Norges Trålerlag 8 Helge Olav Vikshåland fisker Sør-Norges Trålerlag 25 Styret Reidar Blakstad fisker Sør-Norges Trålerlag 26 Mårten Eidesvik fisker Sør-Norges Trålerlag 27 Frode Kvalsvik fisker Sør-Norges Trålerlag 28 Harald Nodenes fisker/nestleder Sør-Norges Trålerlag 29 Valter Rasmussen fisker/ styreleder Sør-Norges Trålerlag 30 Innledere Svein Ludvigsen statsråd Fiskeri- og kystdep. 31 Reidar Nilsen styreleder Norges Fiskarlag 32 Jarle Klungsøyr forsker Havforskningsinstituttet 33 Egil Ona forsker Havforskningsinstituttet 34 Bjarne Lodden miljøleder SMI 35

5 Arne Wåge seniorrådgiver Fiskeridirektoratet 36 Valter Rasmussen fisker/styreleder Sør-Norges Trålerlag 30 Gjester Sverre Viddal konsulent Norges Sildesalgslag 37 Endre Barane orlogskaptein/nk Kystvaktskvadron Sør 38 Johannes E. Bjelkerøy rådgiver Fiskeridir. Reg. Vest 39 Trygve Bjørnerem daglig leder Fiskarlaget Sør 40 Rune Christiansen seniorforsker Yara Formates AS 41 Kyrre Dale seniorrådgiver Fiskeri- og kystdep. 42 Per Duus juridisk seniorrådg. Oljedirektoratet 43 Geir Ervik rådgiver Sunnm. og Romsd. F.lag 45 Otto-Per Gjerde salgssjef Rolls-Royce Marine AS 46 Onar Gudmundsen seniorrådgiver Fiskeridir. Region Sør 47 Ole Hamre fisker Krossfjord 48 Oddmar Hatlevik tidl. styreleder Sør-Norges Trålerlag 49 Egil Magne Haugstad styreleder kun Unity AS 50 Geir Haugum rådgiver Innovasjon Norge 51 Bjørn Havsø selger Egersund Trål AS 52 Kåre Heggebø styreleder forfall Sør-Norges Notfiskarlag 53 Terje Hemnes daglig leder Åkrehamn Trålbøteri AS 54 Berner Høie styreleder Rogaland Fiskesalgslag 55 Britt Sæle Instebø daglig leder Fiskarlaget Vest 56 Jon Helge Jansen daglig leder AS Sørlandets Alu.prod. 57 Jan Einar Johnsen salgssjef Yara Formates AS 58 Knut Klepsvik styremedlem Østanger AS 59 Geir Martin Kvamme førstekonsulent Fiskeridr. Reg. Vest 60 Else Langhelle rådgiver Innovasjon Norge 61 Ove Magnussen styremedlem Elvira AS 62 Henry Mardal senioringeniør Statoil ASA 63 Audun Maråk adm. dir. Fiskebåtreder. Forbund 64 Robert Misund seniorrådgiver Fiskeridirektoratet 65 Agnar Moe adm. direktør FHL fiskemel 66 Eivind Mortensen kontorsjef bedrift Nordea Maritim Bergen 67 Torkel Myklebust regiondir. Fiskeridir. Region Sør 68 Johannes Nakken adm. direktør Norges Sildesalgslag 69 Sammy Olsen fisker/styremedlem Fiskarlaget Vest 70 Arild Olsnes adm. dir. Rogaland Fiskesalgslag 71 Odd Raustein fagsjef miljø OLF 72 Ingrid Roth daglig leder BioMarin Vekst 73 Harald Røkenes daglig leder Norway Pelagic Group 74 Jens Victor Sele banksjef Nordea Maritim Bergen 75 Olav Sellevold maritim bedr.kons. Vesta Forsikring AS 76 Arild Skar daglig leder Skogland AS 77 Jan Skjervø generalsekretær Norges Fiskarlag 78 Roy Skulevold selger Egersund Trål AS 79 Einar Steensnæs stortingsrepresentant Stortinget KrF Svein Magne Sund fisker Leik 81 Turid Stenersen Sund tidl. daglig leder Sør-Norges Trålerlag 82

6 Kjell Arvid Svendsen ordfører Karmøy kommune 83 Nils Magnar Taranger fisker forfall Østanger AS 84 Harald Taranger fisker Østanger AS 85 Knut Torgnes salgsdir. Norges Sildesalgslag 86 Wilhelm Torkellsen kredittsjef Sk.nes & Aakra Sp.bank 87 Tor Østervold fisker Shipman AS 88 Administrasjon Mateusz Czudowski sekretær AdmInn AS 89 Anne Hatlevik sekretær Sør-Norges Trålerlag 90 Didrik Torkellsen revisor Sør-Norges Trålerlag 91 Harald Østensjø daglig leder Sør-Norges Trålerlag 92 Presse/media Einar Lindbak journalist Fiskaren Mari Horve journalist Haugesunds Avis Thomas Førde journalist Stavanger Aftenblad Sak 3 Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. DAGSORDEN REPRESENTANTSKAPSMØTET I LILLE MARITIM V/RICA MARITIM HOTEL I HAUGESUND FEBRUAR 2005 Åpning ved representantskapets ordfører. Hilsningstale fra ordfører Petter Steen, Haugesund. Eventuelt andre hilsningstaler. Sak 1 - Innledning ved styreleder Valter Rasmussen. Sak 2 - Navneopprop. Sak 3 - Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. Sak 4 - Valg av setteordfører, to referenter og to i tillegg til å underskrive protokollen. Sak 5 - Valg av redaksjonsnemnd. Sak 6 - Styrets årsmelding for Sak 7 - Regnskap for Sak 8 - Havforskningsinstituttets (HI) forskning på tobis. Sak 9 - Fakta og tvil rundt alkylfenolers virkning på torskens reproduksjonsevne. Sak 10 - Avfallsbehandling ombord i fiskefartøy. Sak 11 - Organiseringen innen Norges Fiskarlag - FishForm Plus sponsorinnlegg. Sak 12 - Situasjonen innen rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak i f. t. eksport til Sverige. Sak 13 - Forenkling av regelverket. Sak 14 - Rammevilkårene for industri- og nordsjøtrålflåten. Sak 15 - Videre strukturering av industritrålerflåten. Sak 16 - Innkomne forslag. Sak 17 - Valg av : Styremedlemmer og vararepresentanter for 2005 og 2006 i distriktene 1 og 2. Styreleder for 2005 og 2006.

7 Sak 18 Representantskapsordfører og varaordfører for Valgkomitè og lønnsnemnd for Revisor. Fastsettelse av honorarer og godtgjørelser. - Opplesing, godkjenning og underskriving av protokollen. Forretningsorden. 1. Møtet er åpent for alle. 2. Møtet ledes av valgt ordfører og varaordfører. 3. Protokoll skal føres av to valgte sekretærer. 4. Protokollen skal refereres og godkjennes av representantskapet ved slutten av møtet. 5. Protokollen skal undertegnes av to valgte representanter i tillegg til sekretærene. 6. Alle som forlanger ordet må oppgi navn og bruke talerstolen eller mikrofon. 7. Alle forslag skal framsettes skriftlig og undertegnes. 8. Kun representantene har stemmerett. 9. Gjester og tilhørere har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. 10. Alle avstemminger foretas i h. t. bestemmelsene i vedtektene. 11. Når strek er satt i en debatt, kan ingen tegne seg for videre ytringer, framsette nye forslag eller trekke framsatte forslag. 12. Ingen kan ha ordet mer enn tre ganger i samme sak utenom styreleder og forslagsstiller. Alle som tar ordet bes fatte seg i korthet for å slippe flest mulig til i debatten. 13. I plenumsalen skal mobiltelefoner være satt på stille. Representantskapet godkjente møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. Sak 4 Valg av setteordfører, to referenter og to i tillegg til å underskrive protokollen. Torstein Kvalsvik ble valgt til setteordfører. Anne Hatlevik og Mateusz Czudowski fra Adminn AS samt Per-Jan Kvalsvik og Helge O. Vikshåland ble valgt til referenter. Sak 5 Valg av redaksjonsnemnd. Følgende ble valgt : Per-Jan Kvalsvik, leder Arne Fagerheim Finn Arvid Larssen Harald Østensjø, sekretær Sak 6 Årsmelding for 2004.

8 TOBIS Gjennomsnittspris/kg : 0,90 0,54 0,60 0,79 0,93 0,80 0,92 TOBISFISKET fangst norske fartøy 2) År Tobis i tonn Førstehåndsverdi ) ) ) El Nino effekten i Sør-Amerika ga historisk gode priser og falt sammen med svært gode forekomster i Nordsjøen. 2) Alle tall fra Norges Sildesalgslag (sluttseddelført). Norsk kvote av tobis i EU-sonen. I 2004 var norsk kvote i EU tonn tobis med mulighet for økning ved behov ved å bytte med rødspette og hyse. Det ble imidlertid tatt kun tonn i EU sonen da fisket der ikke var stort bedre enn i norsk sone. Trålerlaget var tilfreds med at Fiskeridepartementet (FID) maktet å bytte til seg så mye tobis som de gjorde. Det var derfor svært beklagelig at forekomstene i 2004 ikke var større slik at kvoten kunne bli oppfisket. Åpningen for norske fiskere ble etter protest fra Trålerlaget satt lik den fiskere fra EU skulle ha med avslutning Utviklingen av norsk tobis- og øyepålkvote og fangst i EU-sonen i årene : Art År Kvote Fangst Tobis Øyepål Tobis Øyepål Tobis Øyepål Tobis Øyepål

9 Tobis Øyepål Tobis Øyepål Tobis Øyepål Tobis Øyepål Tobis Øyepål EU hadde en kvote på tonn i norsk sone (NØS). Danskene fisket totalt (i alle farvann) ca tonn i Normalt fiskes det årlig tonn tobis i Nordsjøen hvorav danskene står for 75-80% av fangsten. Gjennom struktureringen av industritrålerflåten som fører til færre, men større båter med økt lasteevne og maskinkapasitet, blir det mer og mer aktuelt å fiske tobis i de sørlige deler av Nordsjøen (EU-sonen). Dette gir større fleksibilitet med tanke på fiskemulighetene og fiskeområdene. Enkeltområder trenger derfor ikke å bli så hardt beskattet som før. Antall båter som kan gå i EU-sonen vil øke til tross for at flåten som nevnt totalt sett i framtiden forventes å bestå av atskillig færre fartøy. For å sikre at industritrålerflåten får et best mulig driftsgrunnlag framover, er det derfor av avgjørende betydning å ha en stor norske tobiskvote i EU-sonen. Det kan komme på tale å innføre fartøykvoter i fisket i EU-sonen. Regulering av tobisfisket i 2004 i NØS ICES/ACFM anbefalte at TAC/internasjonal kvote for 2004 ikke ble satt høyere enn fangsten i 2003, dvs tonn. Denne kvoten kunne bli økt utover sesongen hvis det viste seg at det var stor, fin tobis av min. 1-årig tobis som var i fangstene. Videre ble det anbefalt av Havforskningsinstituttet (HI) at sesongen ble avkortet til å gå fra til Dette ble begrunnet med at ca 80% av fangsten er historisk sett tatt i denne perioden. Videre hevdet HI at man da ville unngå å fiske på 0-gruppe tobis, og man ville få større og finere tobis i fangstene som igjen ville gi større verdiskaping. HI ble støttet av Fiskeridirektøren i framlegget til Reguleringsrådet, mens Norges Fiskarlag støttet Trålerlaget som ba om at starten ble utsatt fra til 01.04, men at stoppen måtte komme naturlig når og hvis det var for mye yngel i fangstene. Og slik ble det. Fisket stoppet opp av seg selv p. g. a. dårlige forekomster allerede i slutten av juni måned. Det ble avholdt to møter mellom HI, Fiskeridirektoratet, Trålerlaget og Norges Sildesalgslag som drøftet hvordan tobisfisket bør reguleres i framtiden. Stengt tobisfelt øst av Skottland (Wee-bankie). Dette feltet ble ikke gjenåpnet i Det er å håpe at feltet gjenåpnes også for norske industritrålere i Iflg. rapporter er det lite tobis også i dette farvann til tross for intet industrifiske. Forskerne har derfor slått fast at industritrålfisket ikke har noen betydning for tobisforekomstene og derved matgrunnlaget for sjøfuglene. Feltet er imidlertid ikke åpnet for tobisfiske.

10 Tobisfisket i Tobisfisket vil i 2005 bli relativt strengt regulert p. g. a. bestandssituasjonen. Fisket vil for første gang bli regulert med en egen forskrift som kommer i god tid før oppstarten Trålerlaget vil spille en aktiv rolle i utformingen av forskriften. I NØS Forskerne slo alarm i forbindelse med framleggelse av kvoterådene for De ville i utgangspunktet stenge av fisket. Fiskeridirektøren la fram for Reguleringsrådet et forslag om å åpne opp for ordinært tobisfiske i NØS i perioden og slik ble det. Trålerlaget tok opp muligheten for prøvefiske i august og september og gjenåpning hvis forekomstene var gode med stor, fin tobis. Ved større forekomster av yngel vil fisket ikke gjenåpnes. Dette er p. t. ikke avklart. Trålerlaget mener fremdeles at forskerne kommer med råd på et for tynt grunnlag og ønsker derfor økt forskning på tobis. I 2005 er det planlagt et forskningstokt. I EU-sonen Kvoten er satt til tonn med mulighet for økning hvis forekomstene og fisket er godt. Det blir et såkalt overvåket fiskeri. Dette er i samsvar med slik danskene vil ha det. For fiskere fra EU er åpningen satt til Trålerlaget krever at norske fiskere må ha samme åpningstid for fisket som fiskere fra EU skal ha. Innføring av fartøykvoter er aktuelt.. KOLMULE, ØYEPÅL OG HAVBRISLING I NORDSJØEN Gjennomsnittsprisen på øyepål : 0,89 0,53 0,57 0,67 0,86 0,79 0,81 Gjennomsnittsprisen på kolmule: : 0,92 0,52 0,57 0,65 0,95 0,80 0,80 Fangstoversikt 1995: tonn øyepål m. v. 1996: tonn øyepål m. v. 1997: tonn øyepål tonn kolmule nordsjø 1998: tonn øyepål tonn kolmule nordsjø 1999: tonn øyepål tonn kolmule nordsjø 2000: tonn øyepål tonn kolmule nordsjø 2001: tonn øyepål tonn kolmule nordsjø 2002: tonn øyepål tonn kolmule nordsjø 2003: tonn øyepål tonn kolmule nordsjø 2004: tonn øyepål tonn kolmule Nordsjø tonn kolmule int. sone Kolmule Internasjonal fordeling Norge klarte heller ikke i 2004 å bli enige med EU og kyststatene om en internasjonal fordeling av kolmulen. Trålerlaget beklager at man ikke oppnådde et helhetlig forvaltningsregime av kolmule sammen med EU og kyststatene. For første gang ble Trålerlaget invitert til å delta i forhandlingene. Styreleder Valter Rasmussen deltok i forhandlingsmøtet på Færøyene ut på høstparten.

11 Nasjonal fordeling Også i 2005 ble det ført forhandlinger mellom kolmuletrålerne og industritrålerne i regi av Norges Fiskarlag. Valter Rasmussen, Helge O. Vikshåland og Jonny Berfjord deltok i forhandlingsutvalget for industritrålerne. De hadde kun et møte hvoretter det hele strandet, selv etter at Trygve Myrvang kom inn som megler. Saken ble så sendt Landsstyret i Norges Fiskarlag som oversendte den til et såkalt ressursfordelingsutvalg hvor industritrålerne ikke var representert. Her satt Kjell Ingebrigtsen fra SamNord, Nils Myklebust fra SamSør, Sigurd Teige fra Fiskebåtredernes Forbund og med Reidar Nilsen fra Norges Fiskarlag som leder. Utvalget var ikke formelt godkjent av Landsstyret, men fikk likevel oppgaven med å fordele kolmulen nasjonalt. De ble enige om 18,7% til industritrålerne og 82,3% til kolmuletrålerne, noe Landsstyret sluttet seg til. Styreleder Valter Rasmussen fikk i denne prosessen anledning til å møte SamSør samt Ressursfordelingsutvalget. Fordelingssaken ligger nå på bordet til fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen og forventes ferdig tidlig i Trålerlaget har mobilisert politiske krefter i Bømlo og i hele Rogaland inkl. fylkeskommunen som støtter kravet til Trålerlaget som er atskillig høyere enn det Norges Fiskarlag kom fram til. Også lokale stortingspolitikere er blitt mobilisert på Trålerlagets side. Styreleder Valter Rasmussen holdt også innlegg om saken under KrFs fiskeripolitiske seminar på Stortinget Fiske etter kolmule nord for 64. gr. n. br. Også dette kravet ble i første omgang motarbeidet av Norges Fiskarlag. Etter et møte på Trålerlagets kontor våren 2004, skar imidlertid fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen gjennom og ga industritrålerne anledning til å fiske kolmule helt vest til 4 gr. v. l. uten noen lengdebegrensning mot nord. I forbindelse med Landsstyret i Norges Fiskarlag sin behandling av fordelingssaken høsten 2004, hadde de imidlertid med et punkt om at også grensen i vest for industritrålernes kolmulefangstområde måtte oppheves, uavhengig av enighet om fordelingsprosenter. Dette ble fulgt opp i reguleringene slik at industritrålerne f. o. m kan fiske kolmule i alle farvann, unntatt i EU- og Færøysonen hvor de hittil ikke har kvote. Øyepål Øyepålfisket er blitt mye mindre de siste årene. Dette skyldes i størst grad mangel på ressurs, men også at flåten har valgt å prioritere kolmule. Det er likevel en del båter som fisker øyepål med bl. a. sei som uunngåelig bifangst. Øyepålfisket er imidlertid blitt begrenset også geografisk ved at et kvkm stort havområde rundt Patchbanken er stengt for alt trålfiske. Myndighetene er svært opptatt av å få til et bedre beskatningsmønster av bunnfisken i Nordsjøen, spesielt av torsken som sies å være utryddingstruet. Det betyr at øyepålfisket følges med argusøyne. I et møte i Esbjerg høsten 2004 deltok styreleder og daglig leder sammen med folk fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og danske fiskere, forskere og byråkrater. Fiskeridirektoratet har tatt initiativ til å forske på hva industritrålfisket består av. De ønsker å få med en dansk og en norsk industritråler på dette fisket. Hensikten er å studere fangstene m. h. t. artssammensetning og størrelser, hvor og hvordan man fangster, finne ut hvilken tid på året som synes best med tanke på uønsket innblanding samt å bygge opp en skikkelig kontroll rundt dette i såvel Norge som Danmark. Forsøkene skal foregå i såvel NØS som i EU-sonen. Prosjektet er nå organisert med Robert Misund fra Fiskeridirektoratet som leder og er finansiert fra norsk side. P. t. har ikke danskene funnet midler til finansiering av prosjektet.

12 P. g. a. bestandssituasjonen vil øyepål i 2005 kun bli tillatt fisket som bifangst med inntil 49% i andre fangster. Stenging av Egersundsbanken Fiskeridirektoratet foreslår stenging av Egersundsbanken for småmasket trål i perioden i en prøveperiode. Dette p. g. a. for mye uønsket innblanding i industritrålfangster i den perioden av året. Forslaget har møtt stor motbør i mange kretser Egersund kommune, Trålerlaget, Fiskarlaget Vest og Norges Fiskarlag. Avgjørelsen om en eventuell stenging kommer i løpet av Havbrisling Havbrislingfisket i EU-sonen har ikke vært noe alternativ i 2004 for industritrålerflåten. Fisket starter for sent på høsten, 01.10, og i perioden er det ikke noe alternativ p. g. a. pågående silde-, tobis- og kolmule-/øyepålfiske. Trålerlaget har derfor anmodet om at åpningen for fisket om høsten framskyndes til som er den samme dato EU har. Dette ble ikke imøtekommet av Reguleringsrådet for fisket i Kvoten i EU er også såpass liten (1.000 tonn) at dette fisket ikke synes interessant i Trålerlaget har imidlertid tatt til orde for at man åpner opp for et havbrislingfiske i NØS, noe som ikke ble imøtekommet for Reidar Blakstad stilte spørsmål og Arne Wåge, Fdir svarte. Forslag om maks. 10% bifangst i industritråling. Dette forslaget kom opp i f. m. rapport om forenkling av regelverket, men ble møtt med så stor motstand at det nå ser ut for at man ikke endrer fra dagens 20% regel. Saken er ikke ferdigbehandlet i departementet. Press på industritråling fra miljøvernorganisasjonene. Miljøvernorganisasjonene i både Norge, EU og internasjonalt har satt sine argusøyne på industritråling og ønsker det bort eller kraftig redusert. Hovedtanken er at man ikke ønsker at marint råstoff skal brukes til dyre- og fiskefôr, men til menneskeføde direkte. Miljøvernerne representerer en kraftig lobby, bl. a. innen EU. Kontakt og samarbeid med danske industritrålfiskere vil derfor bli mer og mer viktig i framtiden. Trålerlaget må også søke samarbeid med norske miljøvernorganisasjoner og politikere om denne saken. REKER (i Nordsjøen og Skagerrak) I 2004 var totalkvoten i Nordsjøen tonn og i Skagerrak tonn, totalt tonn. Maks.-/ periodekvotene var hhv , og tonn med maks. periodekvoter på 45, 35 og 35 tonn og maksimal turkvote på 4 tonn. Det var som vanlig helligdagsfredning. Regulering av rekefisket i I 1. periode ble maksimalkvoten økt til 60 tonn og opphevet I 2. periode ble maksimalkvoten økt til 50 tonn

13 Kvoter og utnyttelsesgrad : (tall fra Fiskeridirektoratet) År Kvote (tonn) Utnyttelsesgrad Fangst ,6% ,7% ,9% ,5% ,2% ,1% ,9 % ,2% ,1% ,8% 1) ) Pr Prisene (gjennomsnittlige) År 2004 (pr. uke Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Art/salgsla g Rå 9,27 9,16 9,99 10,02 10,84 11,74 Saltkokte 46,11 37,32 49,27 43,49 54,63 52,51 Sjøkokte 47,70 52,05 54,60 Eksport av reker til Sverige. Svenske rekefiskere kom i 2004 med dumpinganklager mot norske rekeeksportører. Da en slik anklage ville vært svært ødeleggende for rekefiskerne, ble saken i løpet av våren tatt hånd om av Norges Fiskarlag med styreleder Reidar Nilsen i spissen. Salgslagene hadde til da ikke maktet å komme til enighet seg i mellom. Et hurtigarbeidende arbeidsutvalg ble dannet med representanter fra fiskerne og salgslagene samt FHL. Fra Trålerlaget deltok Finn M. Alvestad og Finn A. Larssen. Utvalget kom fram til anbefalinger som ble diskutert med svenskene. P. t. er det en gjensidig forståelse av hvordan eksporten skal gjennomføres og kun praksis i 2005 vil avgjøre om opplegget holder. Salgslagene er enige om at Skagerakfisk skal stå for 65% av eksporten og Rogaland Fiskesalgslag for 35%. Saken følges nøye opp av Norges Fiskarlag v/erling Holmeseth. NORSK VÅRGYTENDE SILD Faktoren Faktoren ble satt til 3,43 og økt til 3,83 som sto seg ut året. Det var ikke oppnådd enighet om fordeling av TAC mellom kyststatene ved årets begynnelse. Man satte derfor en midlertidig faktor. Senere bestemte Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) seg for å holde seg til tidligere avtalt fordeling med 57% til Norge. I 2003 var det avtalt 61% som kun gjaldt for det året. I h. t. biologiske fakta (sonetilhørighet) burde norsk andel vært min. 80%.

14 Gjenstående gruppekvote i Refordeling er heldigvis blitt uaktuelt da man nå har faste, garanterte fartøykvoter, dvs. at hele kvoten fordeles mellom fartøy som har fått fastsatt basiskvote. Når vi derfor i 2004 opplevde å se at ca 500 tonn gjensto av gruppekvoten, er det selvsagt ingen ønskelig situasjon da man i prinsippet skal fiske opp kvotene. Trålerlaget er imidlertid opptatt av at fartøykvotene skal være sikre for trålerne og kan i den forbindelse akseptere en viss fleksibilitet m. h. t. om gruppekvoten blir oppfisket eller ikke. Dette ble i hele 2004 signalisert overfor medlemmene. De disponerte derfor fartøy og mannskap i tråd med våre råd. Å sette i verk tiltak rett før jul for å få opp resten av gruppekvoten hvorav størstedelen kunne henføres til ett fartøy som riktignok var inaktiv, fant styret derfor unødvendig. Prisene på konsumleveranser var i snitt kr 3,59/kg i 2004, kr 2,63/kg i I 2002 kr 3,77/kg og kr 3,84 i TACen for 2004 ga Norge en kvote på tonn/57%, dvs. at den igjen var under tonn. Det betød tonn til trålerne (9,76%). Forskerne har funnet at nvg-sildbestanden er i meget god forfatning og i sterk vekst. De hevder at man må tilbake til 1950-tallet for å finne maken til utsikter. For 2005 er imidlertid TAC ikke fastsatt, da man ikke ferdige med å forhandle fordelingen mellom kyststatene. FKD har bestemt at man inntil videre tar utgangspunkt i at Norge skal fiske tonn i 1. halvår i Uansett vil Norge ikke fiske mindre enn 61%. Det gir følgende fordeling mellom fartøygruppene hvis TAC blir tonn som forskerne angir : Ringnot tonn 51,63% Trål tonn 10,17% Kyst tonn 38,19% Totalt tonn Innblandingsfangster av sei var i 2004 et svært lite problem for trålerne i Vestfjorden. Nesten alle trålerne gikk opp til Vestfjorden med rist og hadde god erfaring med bruk av den. Sammen med for øvrig vettug tråling gikk det veldig greit i f. t. innblanding av sei. Det ble høsten 2004 innført en regel om at man kunne ha inntil 5% innblanding av sei i sildefangstene. Seien måtte tas vare på, dvs. sløyes, ises og legges i kasser. Ristproblematikk Imidlertid var HI og Fdir i større grad bekymret for neddreping av sild. HI og Fdir hadde derfor også høsten 2004 forsøk med ristbruk. Dette var tenkt å være det siste forsøket slik at man nå kunne få regler for hvordan rista skulle se ut, hvordan den skulle innmonteres og hvordan den skulle brukes. Forsøket var imidlertid mislykket og man satt igjen med mer spørsmål enn svar. Fdir innførte forbud mot bruk av rist i sildefisket i Vestfjorden. Trålerlaget protesterte heftig og ristforbudet ble opphevet samme dag. HI og Fdir ønsker på bakgrunn av det inntrufne å fortsette forsøkene. HI, Fdir, trålbøterier og fiskerne mener alle at det skal veldig lite til for å finne en optimal løsning. Problemet er at HI ikke har avsatt midler til et nytt forsøk i Trålerlaget har derfor anmodet FKD om å finne midler. Ristbruken fortsetter derfor som før inntil videre.

15 Nattestenging Det er i utgangspunktet forbudt å tråle mellom kl og i Vestfjorden. Imidlertid innhentes som regel dispensasjoner fra dette etter kontakt med de lokale fiskerimyndigheter. Norges Fiskarlag støtter Trålerlaget i denne saken hvor de har bedt om smidig og rask saksbehandling fra myndighetenes side ved søknader om dispensasjon. Mårten Eidesvik stilte spørsmål vedr. nattestengingen. Robert Misund svarte. Harald Østensjø stilte spøærsmål vedr. finansiering av ristforsøk. Ove Pettersen kommenterte bestemmelsene vedr. maks.tid på trålhal. Stengte områder for tråling. Store deler av de innerste fjordarmene i Vestfjord-området er nå stengt for all tråling. Det kan imidlertid gis mulighet for puljevis innseiling til deler av området hvis forholdene ligger til rette for det. Det er ulike bestemmelser for trålere større eller mindre 27,5 m. NORDSJØSILD Gruppekvoten til trålgruppen var i 2004 på tonn (7% av totalkvoten på tonn). Herav var det beregnet oppfisket (samplingmetoden) ca tonn i industritrålfangster slik at det i et direktefiske til konsum i første omgang (etter 01.10) kunne fiskes tonn. Faktoren ble satt til 0,45 som var 23-24% overregulert i tråd med tidligere praksis. Imidlertid ble det senere beregnet at man kunne fiske ytterligere tonn til konsum og faktoren ble derfor økt til 0,60. Fisket ble stoppet Totalt ble det fisket tonn til konsum. Prisene var i 2004 i snitt kr 2,33/kg, i 2003 kr 1,88/kg, kr 2,89 i 2002 og kr 3,87 i Regulering av nordsjøsildfisket i 2005 Styret i Sør-Norges Trålerlag pekte på overfor myndighetene at det allerede er fastslått basiskvote i nordsjøsildfisket, og hadde følgende forslag til regulering av nordsjøsildfisket : Nordsjøsildtrålfisket bør følge samme åpningsperiode som ringnot har, dvs Dersom vi nå får sterke begrensninger i øyepålfisket er det desto større grunn til å frigjøre nordsjøsildfisket til et direktefiske for å øke verdiskapingen. Det må settes en faktor som skal omfatte såvel sild tatt som bifangst i andre fiskerier som i direktefiske. Det blir opp til det enkelte fartøy hvordan man ønsker at fartøykvoten skal tas. Samplingsmetoden som brukes ved kontroll av industritrålfangster, setter vi som kjent store spørsmålstegn ved. SNT har vært i dialog med Fiskeridirektoratet om denne sak som på sin side har tatt saken opp med Havforskningsinstituttet for en revurdering av metoden. I skrivende stund har vi ikke hørt hvordan det går i saken. SNT er opptatt av dette fordi vi i mange år nå har opplevd at gruppekvoten blir beregnet oppfisket som bifangst. Trålgruppen har gått glipp av store inntekter ved at vi ikke får fisket silda til konsum. Refordeling kan eventuelt skje i h. t. tidligere praksis mot slutten av året i et samråd med SNT.

16 Styret mente at dette ville gi økt verdiskaping og større effektivitet for trålflåten. Fisket kan bedre planlegges i forhold til i dag hvor fisket eventuelt foregår i en tidsavgrenset periode mot slutten av året. Åpning for å tråle etter nordsjøsild i Skagerrak Til et stykke opp på 1980-tallet var det vanlig for trålere å fiske nordsjøsild også i Skagerrak. Før den tid var det opp til 200 trålere i aktivitet i Skagerrak. Som en kuriositet kan nevnes at Sør-Norges Trålerlag ble stiftet i 1952 i Skagen fordi dette var en stor hjemmehavn for trålerne. Trålerne har derfor lang tradisjon i å fiske i dette området som man nå altså er utestengt fra, angivelig fordi man anså silda i Skagerrak og i Nordsjøen som to forskjellige sildestammer. Dette syn er nå forlatt i reguleringssammenheng, og alle øvrige fartøygrupper har fått anledning til å fiske nordsjøsild også i Skagerrak. Vi anser det derfor som en mulig glipp fra myndighetenes sin side at ikke også industri- og nordsjøtrålerne kan fiske nordsjøsild i Skagerrak. Iflg. HI eksisterer det ingen biologiske forhold som tilsier at ikke trålerne kan fiske nordsjøsild også i Skagerrak. Dette tema ble tatt opp i møtet i Reguleringsrådet også i 2003 og besvart av HI uten at det avstedkom noen endringer. Styret i SNT krever derfor at også industri- og nordsjøtrålerne fikk fiske nordsjøsild i Skagerrak f. o. m Finn Arvid Larssen stilte spørsmål vedr. mulig åpning for sildefiske med trål i Skagerrak. Kyrre Dale, FKD svarte. Reguleringene ble slik at 50% av gruppekvoten kan fiskes til konsum f. o. m og fartøyfaktorer settes i h. t. dette og gir garanterte kvoter. Kvoten til direkte fiske til konsum kan økes etter avhengig om fiskerne har unngått å fiske nordsjøsild i innblanding i andre fiskerier. Styret vil ikke gi seg med kravet om at hele kvoten må avsettes til et direkte fiske til konsum fra og tar saken videre opp med FKD. Dette vil i så fall løse problemene med hvordan bifangst av sild skal avregnes, da det da vil bli opp til det enkelte fartøy å fiske sild som innblanding eller til konsum. MAKRELL Fartøy som skulle delta måtte ha makrelltråltillatelse. Fisket ble åpnet og det sto til rådighet en kvote på tonn (3,2% av totalkvoten). Faktoren ble satt til 0,38. I h. t. oppgave fra Norges Sildesalgslag ble det totalt fisket tonn. Dette skyldes dels overfiske og dels innblanding i nordsjøsild- og hestmakrellfisket. Prisene var i 2004 i snitt kr 8,28/kg, i 2003 kr 6,30/kg, kr 7,97/kg i 2002 og kr 6,93/kg i Trålernes makrellfiske i årene (alle tall i tonn) År Kvote Fisket Konsum Fabrikk Påmeldt Deltatt % % 40 stk % % 40 stk % % 45 stk % % 47 stk % 272 6% 47 stk % 33 1% 62 stk. 43

17 % 236 6% 65 stk % 56 stk % 58 stk % 58 stk % 66 stk % 60 stk % 60 stk % 49 stk. 49 Makrellfisket i 2005 Norsk kvote er på tonn (32,21%) av en TAC på tonn. Dette er en reduksjon på tonn i f. t Av dette får trålerne 3,2% eller tonn. Åpningsdato blir Ingen påmelding da man må ha makrelltråltillatelse for å kunne delta. Partrålere må kun melde fra til Norges Sildesalgslag i Bergen før de går på feltet. Bifangst av makrell Bifangster i 2004 ble registrert med null-verdi slik at det ikke var noen verdi å inndra når det var aktuelt. Slik praksis ville ikke Fdir ha, og kalte derfor inn til møte om dette Referat foreligger p. t. ikke, men det ble tilrådd at fiskerne skal forlange ordinær pris på makrellen ved leveranse som bifangst slik at myndighetene kan foredra inndraging hvis det er aktuelt. SEI Nordsjøtrålernes leveranser av sei fra Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. har i perioden vært (fangstene i inkluderer beregnet seifangst levert til oppmaling). Tall i 2004 pr Beregnet levert til fiskemel i 2004 er tonn og til konsum tonn. År Kvantum År Kvantum Totalkvoten var tonn. Maks.kvotene ble satt til 300 tonn fra årets begynnelse for industri- og nordsjøtrålerne, økte til 400 tonn og ble opphevet For avgrenset nordsjøtrål var maks.kvoten 30 tonn fra 01.01, men økte til 60 tonn og opphevet

18 Sei nord for 62. gr.n. br. I tillegg kommer bifangsten av sei i farvannet nord for 62. gr. n. br. hvor det de siste år har vært avsatt tonn til bifangst i industritrålfisket. I 2004 ble avsetningen pr. fartøy økt fra 50 til 100 tonn og til 200 tonn Følgende fangster i tonn i h. t. sluttseddel : År Fangst ) 1) Tall pr For fisket i 2004 krevde Trålerlaget at maks.kvotene mçtte settes til 300 tonn/fartøy innenfor en avsatt kvote på tonn til bifangst. Dette krav ble ikke imøtekommet av Reguleringsrådet som fastsatte samme regulering som for 2003, dvs. 50 tonn maks.kvote innenfor en bifangstkvote på tonn. Maks.kvoten ble økt til 100 tonn og til 150 tonn Prisene i 2004 har i snitt vært kr 4,75/kg. I 2003 var prisen kr 4,98/kg. Seifisket i Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. Gruppekvoten blir tonn hvorav er avsatt til innblanding i industritrålfangster. Maks.kvote for industri- og nordsjøtrål = 400 tonn. Avgr. nordsjøtrål får maks. kvote = 30 tonn. Garantert minstekvote = 30 tonn for alle trålgrupper. Sei nord for 62. gr. n. br tonn avsatt totalt til bifangst i industritråling. Fartøy med industritråltillatelse, nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske 75 tonn sei som bifangst. LODDE Intet loddefisket i 2004 og heller ikke i Kvotefordelingen mellom gruppene er i framtidig loddefiske slik : Fartøygruppe Kvoteandel (%) Ringnotgruppen 70,5 Kystgruppen 17,5 Trålgruppen 12,0 Totalt 100,0 Kystgruppen er sikret et minstekvantum på tonn. Trålgruppen skal bestå av trålere på 27,5 meter og større, og at disse fortsatt skal reguleres som en gruppe, mens eventuelle trålere under denne lengdegrensen samreguleres med kystgruppen, slik praksis har vært tidligere. Loddefordelingen gis en ny evaluering i landsmøteperioden , med behandling på Landsmøtet 2007, slik en har lagt opp til for de øvrige kvotefordelingene som ble behandlet i landsmøtevedtak 7/01.

19 Forholdet olje/fisk Produsert vann Vi mangler fremdeles mye kunnskap om effekter av utslipp av produsert vann. Dette presiserer Havforskingsinstituttet i kommentaren til offentliggjøringen av en rapport fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) om utslipp av alkylfenoler fra oljeindustrien hvor det kunne forstås slik at oljeindustrien er frikjent i f. t. utslippenes virkning på bunnfiskens reproduksjonsevne. Trålerlaget skal arbeide for å få fullført de vitenskapelige undersøkelsene av seismikkens virkninger på tobisen. Det ble gjennomført en undersøkelse i Resultatet var at man i disse svært begrensede forsøkene ikke kunne se at tobisen gravde seg ned i sanden når lydbølgene fra seismikken kom. Den forsøkte heller å svømme opp og vekk. Det er derfor nødvendig med ytterligere undersøkelser og denne gang i et stort feltforsøk i full skala. Trålerlaget har ikke arbeidet iherdig med å få dette forsøket i gang i Noe av grunnen er at seismikkvirksomheten i sørlige deler av Nordsjøen har avtatt kraftig. Trålerlaget vil imidlertid følge saken og arbeide med den framover for å få i gang et forsøk som nevnt. Trålerlaget er nå blant førsteinstansene m. h. t. varsler og uttaler om olje-/ gassvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjørunden 2004 viser at oljeselskapene er interessert i å komme til på tobisfeltene i sørlige del av Nordsjøen samt i viktige industritrålfelt langs Kanten. I et samarbeid med HI, Fiskeridirektoratet (Fdir), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og Norges Fiskarlag (NF) arbeider Trålerlaget for å begrense områder som lyses ut for mulig leteaktivitet. Ved søknad om leteaktivitet skal det tas kontakt i hvert enkelt tilfelle for å klarere om det angitte område kan være i konflikt med fiskeriinteressene. Ormen Lange-prosjektet har vært forberedt med deltagelse fra fiskerne hele tiden. Dette har resultert i at mulige konflikter er ryddet unna etterhvert og begge parter har tjent stort på samarbeidet. OLF sitt møte om seismiske undersøkelser fant sted i Trondheim i februar, og Trålerlaget deltok som vanlig og vil fortsette med å ha god kontakt med OLF. Daglig leder er med i en arbeidsgruppe mellom fiskeri og olje-/gassindustrien med i tillegg medlemmer fra OLF og Norges Fiskarlag hvor bl. a. digitale sjøkart er et av hovedtemaene i tillegg til utveksling av erfaringer og synspunkt. Fiskeressursene Felles forvaltningsstrategi for fisket i Nordsjøen og Skagerrak. Trålerlaget v/styreleder Valter Rasmussen er med i arbeidet Fiskeridirektoratet har i gang for en felles forvaltningsstrategi for fisket i Nordsjøen og Skagerrak.

20 Prøvetaking ved levering av industrifisk. Kaare Kaasamoen fra Høgskulen Stord/Haugesund og styret hadde en gjennomgang av samplingsmetoden som Fiskeridirektoratet (Fdir) anvender. Etter en kontakt med Fdir om saken blir det nå gjort revurderinger av prøvetakingsmetoden Breiflabbandel i industritrålfangster Hverken Fiskeridepartementet eller Fiskeridirektoratet vil gjøre noe med gjeldende regelverk før EU foretar seg noe. Inntil videre blir ikke reglene håndhevet. Saken følges opp. Breiflabbandel i reke- og konsumtrål ble hevet til hhv. 10 og 30%. Medlem av Reguleringsrådet. Trålerlaget er hittil ikke opptatt som medlem av Reguleringsrådet, men opprettholder inntil videre sin status som observatør. Fra Trålerlaget møtte styreleder og daglig leder i møtet i Bergen i månedsskiftet november og desember Rettigheter Splitting av konsesjoner Trålerlaget fant i 2004 å måtte minne såvel fiskebåtredere som myndigheter om de avklaringer FKD gjorde i 2002 i f. m. den nye trål- og enhetskvoteforskriften. Bestemmelsene blir stadig vekk forsøkt uthult, og vi må derfor stadig vekk følge opp dette inntil bestemmelsene eventuelt kan endres etter en grundig gjennomgang i Trålerlagets bestemmende organer. Endring av basiskvote P. g. a. representantskapsvedtaket i februar 2004 har styret gjennom hele året arbeidet med denne saken. Siste styremøte om saken var etter bl. a. å ha gjennomført 3 medlemsmøter og ha hatt den oppe i samtlige fire foregående styremøter. Konklusjonen ble at styret innstiller på følgende til representantskapsmøtet februar 2005 : Styret vil innstille overfor representantskapet at Sør-Norges Trålerlag går inn for å øke basiskvoten fra i dag 375 tonn til 630 tonn. Øvrige bestemmelser i enhetskvoteforskriften bør ligge fast inntil videre. Ved innføring av fartøykvoter i dagens uregulerte fiskerier, bør dette gjøres etter basistonn med skjæringsdato Fra nordsjøtråltillatelse til industritråltillatelse. Styret har fått en forståelse av at departementet arbeider med å lage nye trålforskrifter, slik at nordsjøtrålerne, dvs. industritrålere < 27,5 m, kan bli i inkludert i enhets-/ struktureringsordningen. Styret ber FKD om at dette arbeidet fortsetter for fullt sliik at vi kan få en sak til uttale i løpet av våren Kjell Svanes stilte spørsmål om hva styret mente i denne saken. Valter Rasmussen viste til at saken skulle debatteres neste dag.