Til styremedlemmene. Haugesund, den : Rainbow Hotel Maritim, Kongsgt. 32, Stavanger.

Transkript

1 Smedasundet Haugesund telefon telefax e-post web Til styremedlemmene. Haugesund, den STYREMØTEREFERAT Dager : Fredag 26., lørdag 27. og søndag 28. august Sted Til stede : Rainbow Hotel Maritim, Kongsgt. 32, Stavanger. : Valter Rasmussen, Harald Nodenes, Frode Kvalsvik, Mårten Eidesvik, Aleksander Vedø og Reidar Blakstad. I tillegg møtte representantskapets ordfører Torstein Kvalsvik, tidl. styreleder Oddmar Hatlevik og daglig leder. DAGSORDEN Referat - Gjennomgang og godkjenning av referat fra styremøte Enstemmig godkjent. Økonomi - Gjennomgang av regnskapet pr Styret tok det framlagte regnskap til orientering. Sak 21/05 - Kolmulefisket i I og med at industritrålerne nå har adgang til å fiske kolmule i alle områder, de også få kvote i de forskjellige sonene. P. t. gjelder det i EU-sonen og Færøy-sonen. 22% av kvotene i disse farvann må tildeles industritrålerne. SNT er sterkt bekymret for kolmulebestandens beskaffenhet. SNT ser derfor fram til at det blir oppnådd internasjonal enighet om en regulering av dette fisket. Blir det oppnådd enighet om internasjonal fordeling av kolmulebestanden, må industritrålerne få 22% av den norske andelen.

2 Fordelingen internt i industritrålerflåten (fartøykvoter) må foretas på grunnlag av basiskvote i h. t. målebrev pr Ved en eventuell stopp i kolmulefisket i nordlige farvann, må det tas hensyn til industritrålernes svake driftsgrunnlag, slik at industritrålerne får anledning til å fiske i NØS opp til 64. gr. n.br. Reguleringer for øvrig bør være som i foregående år. SNT vil videre kreve at det avsettes midler til videre forskning og utvikling av kolmule til konsum, herunder markedsutvikling. Sak 22/05 - Øyepålfisket i SNT er svært skeptisk til at nok et stort og viktig industritrålområde i Nordsjøen er delvis stengt (Egersundsbanken). SNT mener det er høyst usikkert om stengingen vil bidra til å styrke bunnfiskbestanden i Nordsjøen. SNT hevder at det ikke forelå tilstrekkelig med vitenskapelige data som kunne underbygge og rettferdiggjøre stengingen. 2. SNT krever at det snarest etableres et kontroll-/oppfølgingsopplegg med prøvefiske for å se om stengingen har den ønskede effekt på bunnfiskbestandene. Et slikt opplegg må også omfatte den stengte Patchbanken hvor vi hittil ikke vet noe om hva som har skjedd etter at et område på ca kvkm ble stengt for alt trålfiske siden Videre er SNT skeptisk til såvel begrunnelsen for og effekten av at det direkte øyepålfisket er stanset. SNT er derfor svært tilfreds med at Fiskeridirektoratet i et samarbeid med danske myndigheter nå setter i gang et prosjekt som skal kartlegge arts- og størrelsessammensetting i industritrålfisket i områder i EU-sonen og NØS. 4. SNT er villig til sammen med myndighetene å se videre på utfordringene m. h. t. til å tilpasse industrifisket i forhold til andre bunnfiskarter. Med tanke på de verdier som blir tatt opp av Nordsjøen hvert år, etterlyser SNT derfor mer forskning omkring hva som påvirker de enkelte bestander i Nordsjøen og sammenhengen mellom disse. 5. SNT vil videre peke på at ovennevnte begrensinger i industritrålfisket er med på å redusere industri-/nordsjøtrålernes driftsgrunnlag uten noen form for kompensasjon. SNT mener at dette i sterk grad endrer og svekker forutsetningene for Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag vedrørende ressursfordelingene hvor det het at industritrålfisket (tobis, øyepål og kolmule) skulle være industri-/nordsjøtrålernes hovedfiskeri. SNT vil derfor be myndighetene vurdere om industritrålflåten har stabile rammevilkår. 6. SNT vil kreve at Regjeringen i EU-forhandlingene må fortsette å kreve endring i EUs regelverk om gjenutsetting i havet av fisk man ikke har kvote på/lov å fiske. Denne ordningen medfører at enorme kvanta av truede bunnfiskarter kastes på havet.

3 7. Innen økosystembasert forskning hevdes det at øyepål skal være mat for andre arter som f. eks. makrell. Redusert fiskeri for industritrålerne på øyepål for at andre fiskerier skal bestå/øke på bekostning av øyepålfisket, må derfor kompenseres i form av økte andeler av f. eks. makrell. Sak 23/05 - Tobisfisket i Styret i Sør-Norges Trålerlag (SNT) tar ICES sine anbefalinger vedrørende tobisfisket til etterretning. Styret anmoder Reguleringsrådet om å ta hensyn til følgende forhold i sine vurderinger for tobisfisket i 2006 : a) Som grunnlag for eventuelle reguleringer av tobisfisket i 2006 forutsetter SNT at HI gjennomfører forskning, og at det derfor er avsatt tilstrekkelig med ressurser til å kunne gjennomføre denne forskningen. SNT vil hevde at det hittil ikke har vært utført tilstrekkelig med forskning på tobis til å kunne foreta de relativt drastiske reguleringene vi har hatt de to siste år. SNT vil derfor kreve ytterligere forskning på tobis i de kommende år for å skape et best mulig grunnlag for myndighetenes eventuelle framtidige regulering av dette fiskeriet. SNT vil herunder peke på : - fangststatistikkene som viser at det alltid har vært store svingninger i tobisforekomstene. - de konstaterte strøm-, temperatur- og åteforhold i Nordsjøen. b) EU representerer 70-80% av tobisfiskeriet. SNT vil derfor oppfordre de norske myndighetene til et tettere samarbeid med EU, dvs. danske myndigheter og forskere, da tobisen anses for å være en felles ressurs i Nordsjøen. Herunder vil vi peke på behovet for at fangstperioden i EU og Norge samordnes. c) SNT krever videre at Regjeringen forhandler seg fram til en større tobiskvote i 2006 enn den vi hadde i 2005 som var historisk lav. Ved at fisket, til tross for annet forslag fra SNT, ble regulert gjennom maksimale fartøykvoter på 600 tonn, ble ikke kvoten oppfisket. SNT vil derfor kreve at om kvoten også i 2006 blir liten, må det likevel åpnes opp for et fritt fiskeri hvoretter kvoten kan økes i overensstemmelse med EU-avtalen. Alternativt må maksimalkvoten settes høyere enn 600 tonn. d) Fisket i 2003, 2004 og 2005 har i realiteten foregått omtrent slik det blir anbefalt fra HI med oppstart rundt og avslutning ca Parolen blant våre medlemmer har vært å unngå yngelfiske, noe som har vært fulgt såvel i NØS som i EU-sonen. Iflg. HI kan vi derfor i de kommende år få oppleve et rikt tobisfiske ved å nytte det foreslåtte fiskemønsteret. Dette forutsetter imidlertid normal yngelproduksjon. e) SNT krever å få ha et prøvefiske med noen få båter i den stengte periode for å få undersøkt om det likevel kan være tilstrekkelig mengder av stor, fin tobis av rette årgang (1-åringer eller eldre).

4 f) Det kan være mengder av stor, fin tobis selv om det forekommer yngel. Styret i SNT vil derfor som en alternativ regulering, anmode Reguleringsrådet om å vurdere innføring av minstemålsregel som erfaringsmessig kan gi nødvendig beskyttelse av arten. I tillegg bør det lages regler for inndragning av fangst under minstemål. Her vil vi foreslå at hvis en last inneholder mer enn 10% under minstemål, blir det overskytende (andel minstemål av lasten > 10%) inndratt. g) Videre vil vi peke på det faktum at vi vet fint lite om tobisen. På Vikingbanken har det ikke vært registrert eller fisket tobis på mange år. Årsaken til at tobis ikke finnes der kan derfor umulig være fiskepress. Samme erfaring er gjort av EU i forbindelse med den mangeårige stengingen av Wee-bankie på østkysten av Skottland. I en rapport fra EU (EU-Impress) som understøttes av utsagn fra havforskere i Norge, Danmark og UK, framkommer det at de ikke anser fiskernes innsats som avgjørende for tobisbestandens tilstand. Det må være andre forhold i havet som gjør at ikke bare tobisen, men også øyepål o. a. bunnfiskbestander er i en dårlig forfatning i Nordsjøen. Forskning på dette bør derfor også igangsettes snarest for å sikre fiskerne best mulig avkastning/verdiskaping og livet i havet best mulig forhold. h) SNT vil ikke uten videre godta at et av hovedfiskeriene til industritrålflåten blir regulert med begrunnelsen at tobisen er viktig som mat for andre fiskeslag og sjøfugl. I så fall må et tapt tobisfiskeri erstattes med økt gruppekvote av andre fiskeslag som f. eks. makrell. Sak 24/05 - NVG-sildfisket høsten 2005 og i Nattestenging Styret i SNT vil foreslå at nattrålingsforbudet i nvg-sildforskriftens 8 strykes i sin helhet og erstattes med at : Det er forbudt å fiske sild med trål på dybder mindre enn 200 m. Sildefisket i Vestfjorden foregikk relativt ukomplisert vinteren 2005 slik det har vært de senere år, og vi forventer at slik vil det fortsette når sildefisket fortsetter til høsten. Tidligere påståtte konflikter med faststående redskap synes å være historie slik det nå er lagt opp med avsatte områder for garnsettere samt informasjonstelefon med posisjoner om hvor brukene står. Berettigelsen av å opprettholde nattetrålingsforbudet p. g. a. av fare for brukskollisjoner synes derfor å være borte. Det kanskje viktigste momentet i denne saken er hensynet til kvaliteten på silda som blir dårligere jo lenger den er ombord. Ved å kunne tråle uavhengig av tid på døgnet, vil fisket bli mer effektivt og kvaliteten på silda til levering bedre. Ved å kunne tråle kun på dagtid blir tidsvinduet ofte for lite til å kunne få dette kvantumet, og man må vente til neste morgen for å kunne fortsette i håp om å få et stort nok kvantum. Derved blir silda som er i rommet noe gammel før den kan leveres.

5 Vi ser at det muligens likevel kan være betenkeligheter ved å oppheve nattetrålingsforbudet. For å imøtekomme dette vil vi derfor foreslå at det settes en dybdebegrensning på 200 m for tråling etter sild i Vestfjordområdet. Derved skulle alle hensyn kunne bli ivaretatt. Ut fra dette ber vi derfor Fiskeridirektoratet vurdere opphevelse av trålforbudet om natten gjeldende fra høsten Ristbruk SNT forutsetter at praksisen hos fiskerne og i Fiskeridirektoratet omkring ristbruk fortsetter inntil man har funnet fram til en optimal løsning m. h. t. utforming, innmontering og bruk av rist i trål under nvg-sildfisket. SNT ser derfor fram til at forsøkene fortsetter. Representantskapsmøtet februar 2005 ba om at midler ble tilført Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet slik at utprøvingen av silderista kunne fortsette. Midler ble skaffet til veie, og vi forutsetter derfor at forsøket igangsettes snarest. Inntil man har funnet ut hvilke regler som skal gjelde for utforming, installasjon og bruk av rista, forutsetter vi at fisket høsten 2005 og videre fortsetter som hittil. Partråling SNT vil be om endring av reglene om partråling slik at det kan være mer enn to trålere med i et partrållag. Hvis f. eks. tre trålere er i lag, kan to tråle mens den tredje går til lands med fangsten. Med dagens drivstoffpriser og situasjonen i industritrålflåten for øvrig tatt i betraktning, kunne dette være et tiltak for å bedre effektiviteten og lønnsomheten i flåten. Reglene måtte gjøres gjeldende også i makrellfisket. Øvrige reguleringer SNT forutsetter at øvrige reguleringer for fisket i 2006 blir som i Sak 25/05 - Seifisket i P. g. a. den store usikkerheten som råder omkring bestandssituasjonen av tobis og øyepål samt mulighet for kvoteregulering av kolmulefisket, må industri-/nordsjøtrålgruppen tildeles større maks.kvote på sei såvel i Nordsjøen som nord for 62. gr. n. br. slik at gruppen kan legge opp til og planlegge et direktefiske. Maks.kvoten bør derfor settes så høyt som mulig fra begynnelsen av året. Vi minner i denne sammenheng om at industri-/ nordsjøtrålgruppen var den eneste fartøygruppen i Nordsjøen som fisket hele sin gruppekvote av sei i SNT krever derfor at : - fartøy-/maks.kvoten pr. fartøy i seifisket i Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. settes til min. 500 tonn fra begynnelsen av året.

6 - avsetningen til bifangst i industritrålfisket nord for 62. gr. n. br. settes til tonn og avsetningen pr. fartøy settes til 300 tonn. Sak 26/05 - Rekefisket i Reguleringsrådet Styret i SNT har i møte behandlet reguleringen av rekefisket i Styret vil peke på at dagens kvoteregulering med lik maksimalkvote innen periodene uansett fartøystørrelse, medfører at de større og mest effektive fartøyene svært ofte må be om forhøyet maksimalkvote for å få kunne fortsette fisket. SNT vil derfor be myndighetene se på muligheten for en alternativ regulering. SNT vil her peke på tidligere forslag om å kunne overføre periodekvoter med inntil 20% av periodekvoten. Styret i SNT vil anmode om at det blir større fleksibilitet med kvoteoverføringer innen samarbeidede rederier. SNT finner ikke å ville anbefale øvrige endringer i rekereguleringene for Salgslagene Minstepris P. g. a. en rekke henvendelser fra våre medlemmer med reketråltillatelse, vil styret i SNT be salgslagene vurdere å sette opp/holde minsteprisen som nå er kr. 60,-/kg. Styret forstår saken slik at salgslagene satte ned minsteprisen i en periode med stor etterspørsel (prispress) i markedet og relativt liten fangst og leveranse av reker. I en slik situasjon burde det kanskje vært naturlig å sette opp prisen, og styret i SNT stiller seg derfor noe undrende til avgjørelsen sommeren 2005 om å sette ned prisen. Kvotestigen Styret i SNT viser til brev av 6. juni Rekeutvalg Styret i SNT ber daglig leder ta kontakt med medlemmene og fiskarlagene om eventuelt å etablere et rekeutvalg. Sak 27/05 - Makrellfisket i Styret i Sør-Norges Trålerlag (SNT) har behandlet reguleringen av makrellfisket i 2006 og fattet følgende enstemmige vedtak :

7 1. Styret vil be om at det ikke foretas overregulering ved fastsettelse av faktor. 2. Styret vil be om endring av reglene om partråling slik at det kan være mer enn to trålere med i et partrållag. Hvis f. eks. tre trålere er i lag, kan to tråle mens den tredje går til lands med fangsten. Med dagens drivstoffpriser og situasjonen i industritrålflåten for øvrig tatt i betraktning, kunne dette være et tiltak for å bedre effektiviteten og lønnsomheten i flåten. Reglene måtte gjøres gjeldende også i nvgsildfisket. 3. Øvrige reguleringer bør være som i Sak 28/05 - Nordsjøsildfisket i Styret i Sør-Norges Trålerlag (SNT) har behandlet reguleringen av nordsjøsildfisket i 2006 og gjort følgende enstemmige vedtak : Nordsjøsildfisket i Industritrålerne og en del av nordsjøtrålerne flåten har nå i flere år hatt et direktefiske p. g. a. fastsatt basiskvote i nordsjøsildfisket. Styret i SNT finner derfor tiden inne til å ta opp igjen et gammelt krav/ønske om egen konsesjon for trålfiske etter nordsjøsild. Nordsjøsildtrålfisket bør følge samme åpningsperiode som ringnot har, dvs P. g. a. stengt øyepålfiske, et mulig svakt tobisfiske også i 2006 og mulige kvoter på kolmule, bør hele trålkvoten på nordsjøsild frigjøres til et direkte fiske for å øke verdiskapingen slik det ble gjort for Fisket kan med et slikt opplegg planlegges bedre i forhold til tidligere års praksis. Nordsjøsildfiske i Skagerrak. Saken beror inntil daglig leder har fått undersøkt nærmere om fakta i saken som eventuelt kan tas opp igjen nærmere Reguleringsrådsmøtet. Sak 29/05 - Havbrislingfisket i Styret i Sør-Norges Trålerlag (SNT) har behandlet ovennevnte sak og fattet følgende enstemmige vedtak : 1. Åpningsdatoen for fisket på høsten i EU-sonen bør flyttes fram til senest som er likt med den EU/Danmark har. En slik åpningsdato gir større fleksibilitet for industritrålflåten. Med åpningsdato blir det p. g. a. andre fiskerier, som oftest helt uaktuelt for flåten å gå på dette fisket

8 og nytte denne ressursen. Kvoten i EU er da heller ikke blitt fisket de senere år. 2. Argumentene for ikke å åpne for havbrislingfisket tidligere er frykt for innblanding av sild. I h. t. danske fiskere, myndigheter og fiskemelfabrikker er brislingfisket best i august og senere på høsten. Sildeinnblandingen i danskenes brislingfiske er kommet under kontroll med de strenge kontrolltiltak som er satt i verk. M. h. t. kontroll av norske fiskere må dette anses å være tilfredsstillende ivaretatt av norske fiskerimyndigheter. 3. Det bør åpnes opp for et trålfiske etter havbrisling også i NØS. I h. t. fiskernes egne observasjoner har det til tider vært store forekomster av havbrisling bl. a. på tobisfeltene og Egersundsbanken på sensommeren/tidlig høst. Denne ressursen kan vi dessverre ikke utnytte da vi ikke har kvote eller åpningsdato. Det bør derfor åpnes opp for brislingfiske i NØS før kvoten i EU-sonen er tatt. 4. Øvrige reguleringer bør være som i Sak 30/05 - Videre strukturtiltak for industri- og nordsjøtrålerne. 1. Å få til en strukturkvoteordning for nordsjøtrålerne har første prioritet. Eventuell høringsuttale må være klar i løpet av høsten Strukturkvoteordningen har kun virket kort tid med godt resultat ved at mange strukturkvoter er etablert (60 industritrålere pr og 35 pr ) og struktureringen ser ut til å ville fortsette. Den har gitt og vil gi de resterende industritrålere et bedre driftsgrunnlag enn de hadde. I tillegg forventes flere av fiskebestandene (nvg-sild, nordsjøsild, makrell og sei) som inngår i driftsgrunnlaget å ta seg opp i de kommende år. Videre antas tobisbestanden å ta seg opp igjen samt at kolmulefisket vil bestå. Styret vil derved ikke gå inn for noen endring i strukturkvotebestemmelsene for industritrålerne/trålforskriften om sammenslåingsmulighetene mellom industritrål og ringnot-/ kombinasjonsbåtene. Sak 31/05 - Ny havressurslov høringsuttale frist Inntil videre tar styret i SNT saken til orientering. Styret ber Torstein Kvalsvik, Valter Rasmussen og daglig leder om å arbeide med å utarbeide et forslag til høringsuttale som så styret behandler før høringsfristens utløp Høringsutkastet kan leses på internett

9 Sak 32/05 - Strategisk plan for Trålerlaget for Styret i SNT vedtok enstemmig å sende ut vedlagte forslag til strategisk plan for Trålerlaget på høring til medlemmene. Høringsuttale må inngis Trålerlaget snarest og senest innen 15. oktober Sak 33/05 - Landsmøtet i Norges Fiskarlag gjennomgang og drøfting av saker samt oppnevning utsendinger. 1. Trålerlaget tar de foreslåtte endringer i organisasjonsstrukturen til etterretning. 2. Medlemmene i Trålerlaget oppfordres av styret til å være medlem i Norges Fiskarlag både med fartøy, personlig og med mannskap. Videre oppfordres medlemmene til å være aktive lokalt og i fylkesfiskarlag. På den måten vil vi kunne få større gjennomslagskraft for våre saker. 3. Valter Rasmussen og Harald Østensjø utnevnes til utsendinger som gjester fra Trålerlaget. Sak 34/03 - Diverse orienterings- og drøftingssaker. 1. Høring vedrørende fastsettelse av deltakerforskrifter for Styret tok saken til orientering. 2. Instruks vedrørende praktiseringen av driftskravet for loddetråltillatelser ved forbud mot fiske etter lodde. Styret tok saken til orientering. 3. Instruks bekreftelse på at panthaver er orientert ved visse typer søknader. Styret tok saken til orientering. 4. Orientering møte med statsråd Ludvigsen Styret fikk en orientering. 5. Oppfølging saker som er tatt opp med myndighetene. Trålerlaget har fått svar på alle henvendelser. 6. Orientering om fiskeripolitisk debattmøte i Haugesund Styret fikk en orientering.

10 7. Vilkår ved deltagelse av ledsagere på møter i Trålerlaget. Styret tok saken til orientering uten realitetsbehandling. 8. Eventuelt. a) Maskinistsertifikater Daglig leder ble bedt om å følge opp regelpraktiseringen og opplæringstilbud for maskinistsertifikater. b) Representantskapsmøtet Representantskapsmøtet i 2006 skal avholdes i Haugesund 6. og 7. februar. c) Vedtektsendringer m. h. t. distriktsinndeling og antall styremedlemmer. Daglig leder ble bedt om å se på og legge fram en sak om dette i neste styremøte. Etter at vedtektene ble laget har sammensettingen av medlemsmassen endret seg m. h. t. fartøytyper og hvor de er hjemmehørende sign. Valter Rasmussen styreleder sign. Harald Østensjø daglig leder

11 Trålerlaget skal fortsatt være det naturlige valg av medlemsorganisasjon for fartøy som anvender trålredskap til fangst av sild, brisling, annen fisk og skalldyr. Alle medlemsfartøy skal innen 2008 ha et driftsgrunnlag som skal gi lønnsom drift. 1. Havområdene utenfor norskekysten som framtidig fangstområde. 2. Medlemmenes rettigheter. 3. Prisene. 4. Lagsarbeid. 1. Miljøet i havet utenfor norskekysten skal tas vare på og fiskeressursene utnyttes slik at det gir en bærekraftig utvikling for fiskerinæringen. 2. Medlemmenes rettigheter skal ivaretas og bedres for fangst på eksisterende fiskeslag som medlemsfartøy har rettigheter på samt for nye relevante fiskeslag. 3. Trålerlaget skal være representert i alle viktige fora som er med å fastsette pris på fangst. 4. Styrke Trålerlagets økonomi og medlemmenes lagstilhørighet. Tiltak hovedstrategi 1 Miljøet i havet utenfor norskekysten skal tas vare på og fiskeressursene utnyttes slik at det gir en bærekraftig utvikling for fiskerinæringen. - Arbeide for å bedre miljøet i aktuelle fiskeområder ved å fjerne/redusere olje-/ gassindustriens utslipp av stoffer som ansees farlige for miljøet i havet. Forskningen på dette må fortsette. Restriksjoner på utslipp og påbud om rensing må følges mer nøye opp av myndighetene. - Arbeide for å få foretatt en fullskala vitenskapelig undersøkelse av seismikkens virkninger på tobisen, dvs. et feltforsøk.

12 - Trålerlaget må fortsatt være blant førsteinstansene m. h. t. varsler og uttaler om olje-/ gassvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak. - Arbeide for å få oppfølgingsprogram på stengte fangstområder. - Arbeide for å skaffe midler til veie for Statens Kartverk til å få utarbeidet og oppdatert digitale sjøkart over installasjoner/større etterlatenskaper på havbunnen/havoverflaten som kan distribueres til hele fiskeflåten. - Ha god kontakt med olje-/gassindustrien. - Havforskningen må tilføres tilstrekkelig med ressurser for å kunne utføre så god og tilstrekkelig forskning som mulig for å kunne avgi råd om regulering av fiskeriene. - Trålerlaget skal delta aktivt i arbeid som har som formål å ta vare på fiskeressursene i aktuelle havområder. - Trålerlaget skal arbeide for utvikling av fiskeriene på kjente og ukjente fiskeslag også i havområder som er nye for medlemmene. Tiltak hovedstrategi 2 Medlemmenes rettigheter skal ivaretas og bedres for fangst på eksisterende fiskeslag som medlemsfartøy har rettigheter på samt for nye relevante fiskeslag. - Medlemmenes kvoter på aktuelle fiskeslag skal om mulig økes gjennom økte gruppekvoter. Her tenkes spesielt på trålandelen av makrell. - Trålerlaget skal delta aktivt i alt forsknings- og utviklingsarbeid som angår medlemmenes interesser på kjente og relevante ukjente fiskeslag. - Trålerlaget skal være med i alle utvalg som forhandler internasjonalt om norske andeler av relevante fiskeslag. Tiltak hovedstrategi 3 Trålerlaget skal være representert i alle viktige fora fastsetter pris på fangst. Trålerlaget skal arbeide for og oppmuntre til utvikling og forbedring av : redskap og maskiner om bord. fangstmetoder behandling/ivaretaking av fangst om bord og i land. - Trålerlaget skal være representert i aktuelle fora som er fastsetter pris på de for medlemmene aktuelle fiskeslag.

13 Norges Fiskarlag Tiltak hovedstrategi 4 Styrke Trålerlagets økonomi og medlemmenes lagstilhørighet. - Trålerlaget oppfordrer sine medlemmer til å være medlem i Norges Fiskarlag med fartøy, personlig og med mannskapene. - Trålerlaget oppfordrer sine medlemmer til å arbeide aktivt og å søke tillitsverv i lokallag og fylkeslag innen Norges Fiskarlag. Inntekter - Trålerlagets inntekter må holdes på et nivå som gjør at styret og daglig leder kan frigjøres til å kunne utføre arbeidsoppgaver i h. t. strategisk plan. Kommunikasjon og samfunns- og medlemskontakt - Alle medlemmene bør ha internettadgang m/e-postadresse om bord/på kontoret for at medlemsinformasjon og annen aktuell informasjon kan sendes ut raskt og effektivt. Korte meldinger kan også sendes via sms over mobiltelefon. - Kontaktnettet med politikere, relevante organisasjoner, byråkrater og forskere skal utvides og vedlikeholdes. - Trålerlaget skal delta i den offentlige debatt i saker som angår medlemmenes interesser. - Trålerlaget skal i alle sammenhenger oppfattes å være seriøse og ha god dokumentasjon. - Trålerlaget skal ha et åpent forhold til media/presse. - Alle medlemmer må kjenne til og diskutere strategisk plan. - Årsmeldingen skal rapportere hva som er gjort og oppnådd i f. t. strategisk plan. - Trålerlaget bør gjennomføre årlige medlemsmøter i tillegg til styremøter og Representantskapsmøtet. Rekruttering og kompetanse - Trålerlaget skal arbeide for rekruttering til og økt kompetanse i fiskeflåten. Stavanger, den 27. august 2005 Torstein Kvalsvik Valter Rasmussen Harald Østensjø (representantskapets ordfører) (styreleder) (daglig leder)