ÅRSMELDING SØR-NORGES TRÅLERLAG 2005

Transkript

1 ÅRSMELDING SØR-NORGES TRÅLERLAG 2005 FISKET Tobis Norsk fangst (tonn) fordelt på perioder i årene Før % % % % % % % % % Etter Totalt Utvikling i norsk fangst (i tonn) og deltakelse i NØS og EU sonen NØS EU Totalt % EU 0,4 2,3 14,9 10 7,7 32,4 17,2 54,2 20,8 Fartøy Gjennomsnittspris/kg : 0,90 0,54 0,60 0,79 0,93 0,80 0,92 0,81 I toppårene 1997 og 1998 i tobisfisket ble det fisket ca tonn. I 1998 deltok hele 71 fartøy i fisket. Også 2000 skiller seg ut vedrørende antall deltakende fartøy. Dette året var det svært godt fiskeri de første månedene, noe som kan ha medført at flere fartøy bestemte seg for å delta i fisket, med håp om en like god sesong som årene 1997 og De tre siste årene har vært svært dårlige fangstår for tobis. Deltakelsen i fisket er redusert til 22 fartøy i Nedgangen i bestanden de siste årene har vært størst i NØS. Dermed har adgang til EU-sonen blitt viktigere enn tidligere. En endret flåtestruktur har ført til større og mer fangsteffektive fartøy som har bedre forutsetninger for å fiske i EU-sonen. I de fleste årene utgjør fangsten i perioden 15. april til 1. juli størstedelen av den totale fangsten. Det er derfor blitt hevdet av myndighetene at det vil være gunstigst å ha dette som fangstperioden for tobisfisket. Vekstpotensialet for tobisen tidlig på året blir utnyttet sies det samtidig som et mulig yngelfiske i andre halvår blir stoppet. 1

2 Regulering av tobisfisket i 2005 Basert på foretatte beregninger vurderte det internasjonale rådet for havforskning (ICES) og Havforskningsinstituttet (HI) bestanden av tobis til å ha sviktende reproduksjonsevne. Gytebestanden i 2005 ble beregnet til å være tonn. Gytebestanden var like over kritisk gytebestandsnivå på tonn i 2003, men falt under i 2004 p. g. a. historisk lav rekruttering i Fiskedødeligheten ble vurdert til å være på gjennomsnittet. Også i 2005 ble tobisfisket regulert i NØS med en begrensning i perioden for når fisket kunne foregå. Frem til 2003 var denne perioden mars-oktober. I 2004 ble perioden forkortet med to måneder (april september). I 2005 ble denne perioden ytterligere forkortet til 1. april 23. juni. Trålerlaget tok opp muligheten for prøvefiske i august og september og gjenåpning hvis forekomstene var gode med stor, fin tobis. Ved større forekomster av yngel ville fisket ikke gjenåpnes. Dette ble aldri imøtekommet. Danskene forsøkte et såkalt monitorert tobisfiske i august 2005, men det ble avsluttet p. g. a. styring av forskerne m. h. t. hvor de skulle fiske. Det ble da heller ikke funnet noe særlig tobis. Fiskeridirektoratet forsøkte å stenge tobisfisket i mai uten å lykkes, da de ikke klarte å få til en samordning med EU. Trålerlaget hevdet at anbefalingen var basert på sviktende grunnlag, dvs. observasjoner på et ufullstendig prøvetokt HI gjennomførte og som egentlig kun skulle prøve ut metoder for prøvetaking av tobis sent i 2005 og i april EU åpnet sitt fiske Trålerlaget krevde og fikk tilslutning til at norske fiskere måtte ha samme åpningstid for fisket som fiskere fra EU skal ha. Det ble innført maksimale fartøykvoter på 600 tonn til tross for at Trålerlaget krevde åpent fiske. Dette førte til at kvoten i EU ikke ble oppfisket da tonn av kvoten på tonn gjensto da fisket ble stengt Regulering av tobisfisket i 2006 ICES mener at forvaltningen av tobisfisket i 2006 bør sikte mot gjenoppbygging av gytebestanden til et nivå der den har god reproduksjonsevne og som med stor sikkerhet er over det kritiske gytebestandsnivået. De anbefaler at fisket holdes stengt inntil man har fått informasjon om at gytebestanden er gjenoppbygget til et nivå over tonn innen Det planlegges forskningstokt i desember 2005 og ved hjelp av forsøksfiske i april 2006 i følge ICES. SNT krever samme regulering i 2006 som i 2005, men med et prøvefiske i august og september. Basert på tilrådningen fra ICES la Fiskeridirektøren til grunn at det er behov for strenge rereguleringer av fisket etter tobis i NØS i Fiskeridirektøren foreslo derfor at det innføres et forbud mot å drive tobisfiske i Han påpekte imidlertid at det er behov for å kartlegge bestandsutviklingen av tobis i Havforskningsinstituttet bør derfor gis anledning til å koordinere et forskningsbasert fiske etter tobis i et begrenset tidsrom i Fiskeridirektøren foreslo at et slikt opplegg gjennomføres innenfor et tidsrom på tre uker på våren. Da han antar at interessen for å delta i et slikt prosjekt vil være på omtrent samme nivå som deltakelsen i tobisfisket inneværende år, foreslo Fiskeridirektøren åpen påmelding. Fiskeridirektoratet vil på et senere tidspunkt komme tilbake med nærmere retningslinjer for gjennomføringen av prosjektet, herunder spørsmål om fartøyenes særlige oppgaver med hensyn til prøvetaking, registreringer, rapporteringsplikt, tilrettelegging om bord for forskere og observatører mv. Fiskeridirektøren foreslo at Fiskeridirektoratet gis fullmakt til å gjennomføre et forskningsbasert fiske etter tobis i en periode på inntil tre uker i Fiskeridirektøren gis fullmakt til, i samarbeid med Havforskningsinstituttet og næringen, å fastlegge det nærmere innholdet i prosjektet, herunder bestemme tidsrom og fastsette nærmere retningslinjer for prosjektets gjennomføring. 2

3 Stengt tobisfelt øst av Skottland (Wee-bankie). Dette feltet ble heller ikke gjenåpnet i 2005 til tross for at fiskeriforskerne i UK har slått fast at industritrålfisket ikke har noen betydning for tobisforekomstene og derved matgrunnlaget for sjøfuglene. KOLMULE, ØYEPÅL OG HAVBRISLING I NORDSJØEN Gjennomsnittsprisen på øyepål : 0,89 0,53 0,57 0,67 0,86 0,79 0,81 0,99 Gjennomsnittsprisen på kolmule: : 0,92 0,52 0,57 0,65 0,95 0,80 0,80 0,83 Fangstoversikt (kilde : Fiskeridirektoratet) Kolmule Øyepål År Fangst År Fangst År Fangst Fram t. o. m ble fangstene registrert som øyepål m. v. Kolmulefangsten i 2005 består for første gang også av fangster tatt utenfor NØS ca tonn. Her ble det, etter forslag fra SNT, gitt anledning til å føre inntil tonn pr. tur for fartøy med industritråltillatelse. Kolmule Ressursgrunnlaget ACFM klassifiserer kolmulebestanden til å ha god reproduksjonsevne, men at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av gytebestanden og høstingsnivået er usikre, men gytebestandens størrelse vurderes til å være i overkant av føre-var gytebestandsnivå. Gytebestanden ble vurdert til å ha vært rekordhøy i 2003, men gikk ned i Totalfangsten i 2004 var 2,4 millioner tonn. Det er sannsynlig at dagens beskatning er over føre-var-nivå, og det er også mulig at fiskedødeligheten i 2004 var over et kritisk nivå. Uvanlig god rekruttering siden 1996 har gjort at bestanden har tålt høsting på et nivå som betraktes som ikke bærekraftig. Det er indikasjoner på at rekrutteringen i 2004 også var høy. Hvis rekrutteringen igjen blir lavere er dagens beskatningsnivå høyere enn det bestanden tåler. Det høye beskatningsnivået gjør at fisket i stor grad er basert på få årsklasser. Beskatningsmønsteret er forandret slik at en større andel ung kolmule fanges og dette vanskeliggjør beregningene. Dette medfører at prognoser og estimater av gytebestand og 3

4 høstingsnivå blir mer usikre. ACFM anbefaler at fangstene skal være mindre enn tonn i 2006 slik at fiskedødeligheten i 2006 blir mindre enn tidligere. Nasjonal fordeling Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen serverte nyheten om den nasjonale fordelingen av kolmula på Representantskapsmøtet i Fordelingen ble 22% til fartøy med industritrål-/ nordsjøtråltillatelse og 78% til kolmuletrålerne av samlet norsk kolmulekvote i alle soner. Fartøykvoter Fiskeridirektøren foreslår at kolmuletrålerne og industritrålerne får lik adgang i EU sonen i 2006, men at norsk kvote i Færøysonen forbeholdes fartøy med kolmuletråltillatelse i For industri- og nordsjøtrålerne blir det foreslått at det fastsettes en kvote som begrenser det enkelte fartøys samlede fiske i alle områder, og en egen delkvote som begrenser det enkelte fartøys fiske i EU-sonen. SNT har krevd lik adgang for alle fartøygrupper og 22% av alle kvoter. Fiskeridirektøren foreslår at industri- og nordsjøtrålernes basiskvote skal utregnes etter samme nøkkel som for makrell, nordsjøsild, lodde og nvg-sild og at basiskvoten skal være forankret i bruttotonnasje i henhold til målebrev pr Dette var ikke SNT enig i og fikk medhold i at fartøykvotene for fartøy med industritråltillatelse skal få disse fastsatt på grunnlag av målt konsesjonskapasitet pr Nordsjøtrålerne som ikke har fått sin konsesjonskapasitet målt, får denne målt pr som grunnlag for fartøykvoter i kolmulefisket. I Representantskapsvedtak fra møtet i 2005, senere gjentatt i brev av og heter det bl. a. : Ved innføring av fartøykvoter i dagens uregulerte fiskerier, bør dette gjøres etter basistonn med skjæringsdato pr Nordsjøtrålerne som ennå ikke har fått fastslått basiskvote, burde tildeles dette med utgangspunkt i målebrev av slik det er for de øvrige industri- og nordsjøtrålerne som har fått fastsatt basiskvote. For øvrig vil denne basistonnasjen få betydning i nordsjøsildfisket for gruppen. Nordsjøtrålerne har ikke fått beregnet sin konsesjonskapasitet tidligere, og bør få det gjort snarest med skjæringsdato pr Kombinasjonsbåtene (ringnotfartøy med industritråltillatelse) må også tildeles basiskvote i h. t. de samme kriterier som industritrålerne, dvs. konsesjonskapasitet i h. t. målebrev av Ved innføring av enhetskvoteordning pr , senere endret ved innføring av strukturkvoteordning , ble det fastsatt en konsesjonskapasitet og basistonnasje med skjæringsdato Dette ble gjort for at all kapasitetsoppbygging skulle stoppes. Eneste mulighet for å øke konsesjonskapasiteten eller basistonnasjen var ved sammenslåing/strukturering av fartøy. Som vi påpekte i vårt brev til Dem av , ble det såvel i forarbeidet til forskriften (pkt 7.2.2, avsnitt 10) som i selve forskriftens 5-2, siste ledd (se J-melding 211/2002), sagt at... dersom et fiskeri blir kvoteregulert på fartøynivå etter at et fartøy er tatt ut av fiske gjennom enhetskvoteordningen, så kan det likevel tildeles enhetskvote til det eller de gjenværende fartøy i dette fisket. Vilkåret... På dette grunnlag var og er det en helt klar mening og oppfatning i næringen siden at all kapasitetsoppbygging var og er stoppet. All videre kapasitetsoppbygging på fartøynivå, også i de foreløpig uregulerte fiskeriene, måtte heretter foregå ved strukturering. Dette har flåten innrettet seg etter, og vi fikk en strukturordning som er blitt relativt mye benyttet. Antall fartøy med industritråltillatelse er redusert fra 70 pr til i dag 43. Antall 4

5 rene industritrålere er redusert fra 60 til 34. At såpass mange har benyttet ordningen, skyldes nettopp incitamentet om at også hittil uregulerte fiskerier ville bli kvoteregulert og omfattes av enhets-/strukturkvoteordningen. Skjæringsdato for fartøy med industritråltillatelse (industritrålere samt ringnotfartøy med industritråltillatelse) må settes til ut fra såvel forarbeidet til og selve utformingen av enhetskvoteforskriften av , 5, siste ledd som den forståelse næringen og alle andre involverte parter har hatt. Dersom det imidlertid er juridiske problem eller andre betenkeligheter med å fastsette basistonnasje med skjæringsdato tilbake i tid, hvorfor er ikke dette tatt opp og opplyst om av myndighetene på et tidligere tidspunkt all den tid det i 3 år har vært kjent at konsesjonskapasitet med skjæringsdato skal benyttes som grunnlag for beregning av fartøyfaktor for fartøy med industritråltillatelse? Også faren for ytterligere uønsket kapasitetsoppbygging dersom skjæringsdatoen endres ble påpekt. Dersom en skal flytte skjæringsdatoen etter hvert som de hittil uregulerte artene skal kvotereguleres, kan man risikere at deltakerne posisjonerer seg mot en ny fremtidig skjæringsdato. Det er tross alt flere fiskelag som inngår i industritråltillatelsen som enda ikke er fartøyregulert etter basistonnasje/konsesjonskapasitet (tobis, øyepål, sei, brisling). Stopp i kolmulefisket i NØS nord for 64. gr. n. br. Fiskeri- og kystdepartementet stengte i 2005 kolmulefisket nord for 64. gr. n. br. for å hindre fiske av småfallen kolmule. Dette protesterte SNT o. a. på, men forbudet ble opprettholdt. Ved en eventuell framtidig stopp i kolmulefisket i nordlige farvann, krever SNT at det må tas hensyn til industritrålernes svake driftsgrunnlag, slik at industritrålerne i det minste får anledning til å fiske i NØS opp til 64. gr. n.br. Fiske i internasjonal sone. Trålerlaget tok opp og fikk gjennom at man kunne laste inntil tonn/tur når man fisket i internasjonal sone. Kolmule til konsum Vi har i 2005 sett økende interesse for å kjøpe kolmule til konsum. SNT vil derfor kreve at det avsettes midler til videre forskning og utvikling av kolmule til konsum, herunder markedsutvikling. Internasjonal fordeling Etter åtte år med forhandlinger ser det endelig ut til at det kan bli en internasjonal avtale om fordeling av kolmula. Forslaget innebærer at EU og Norge får 57%, Færøyene og Russland 25% og Island 18%. Norge ligger derved an til å få 26-27% av totalkvoten noe som kan gi om lag tonn årlig i fem år framover. Dette er betydelig mindre enn vi har i dag, men alle parter er tjente med at fisket blir regulert. Det kan gjøre fisket mer forutsigbart og lettere å planlegge. Styreleder Valter Rasmussen har deltatt i alle forhandlingsmøtene. Øyepål ICES vurderer bestanden av øyepål til å ha sviktende reproduksjonsevne. Gytebestanden i 2005 er beregnet til å være tonn, som er det laveste som er registrert noensinne. 5

6 Gytebestanden var like over kritisk gytebestandsnivå på tonn i 2003, men falt under i Reduksjonen fortsatte i Fiskedødeligheten i 2004 var historisk lav i forhold til historisk gjennomsnitt. ICES anbefaler at fisket holdes stengt inntil man har fått informasjon om at gytebestanden er gjenoppbygget til et nivå over tonn innen Rekrutteringen har vært lav de siste årene, men 2005 ser ut til å være bedre. Prognoser indikerer derfor at ved en fortsatt stopp i fiskeriet vil gytebestanden kunne være over det kritiske nivå på tonn i P. g. a. bestandssituasjonen ble øyepål i 2005 kun tillatt fisket som bifangst med inntil 49% i andre fangster. Den samme regulering legges det opp til for Forskning Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet i samarbeid med fiskere, forskere og forvaltning i Danmark, har høsten 2005 hatt to forskningstokt m. h. t. å finne ut av arts- og størrelsessammensetting av industritrålfangstene samt hvor og hvordan man fangster, hvilken tid på året som synes best med tanke på uønsket innblanding samt å bygge opp en skikkelig kontroll rundt dette i såvel Norge som Danmark. Forsøkene har foregått i såvel NØS som i EU-sonen. Fiskeridirektoratet leder prosjektet. Resultatene er p. t. ikke kjent. Internasjonal kvotedeling av bunnfiskbestandene i Nordsjøen Styreleder Valter Rasmussen deltar i en internasjonal arbeidsgruppe som forhandler om kvoter på bunnfisk i Nordsjøen. Foreløpig er kun et møte avholdt i Edinburgh. Stengte fiskefelt. Såvel Egersundsbanken ( ) som Patchbanken (hele året) er stengt for alt trålfiske p. g. a. for mye uønsket innblanding i industritrålfangster i perioden av året. Trålerlaget hadde følgende vedtak i f. m. stengingen av Egersundsbanken : 1. SNT er svært skeptisk til at nok et stort og viktig industritrålområde i Nordsjøen er delvis stengt (Egersundsbanken). SNT mener det er høyst usikkert om stengingen vil bidra til å styrke bunnfiskbestanden i Nordsjøen. SNT hevder at det ikke forelå tilstrekkelig med vitenskapelige data som kunne underbygge og rettferdiggjøre stengingen. 2. SNT krever at det snarest etableres et kontroll-/oppfølgingsopplegg med prøvefiske for å se om stengingen har den ønskede effekt på bunnfiskbestandene. Et slikt opplegg må også omfatte den stengte Patch-banken hvor vi hittil ikke vet noe om hva som har skjedd etter at et område på ca kvkm ble stengt for alt trålfiske siden Videre er SNT skeptisk til såvel begrunnelsen for og effekten av at det direkte øyepålfisket er stanset. SNT er derfor svært tilfreds med at Fiskeridirektoratet i et samarbeid med danske myndigheter nå setter i gang et prosjekt som skal kartlegge arts- og størrelsessammensetting i industritrålfisket i områder i EU-sonen og NØS. 4. SNT er villig til sammen med myndighetene å se videre på utfordringene m. h. t. til å tilpasse industrifisket i forhold til andre bunnfiskarter. Med tanke på de verdier som blir tatt opp av Nordsjøen hvert år, etterlyser SNT derfor mer forskning omkring hva som påvirker de enkelte bestander i Nordsjøen og sammenhengen mellom disse. 5. SNT vil videre peke på at ovennevnte begrensinger i industritrålfisket er med på å redusere industri-/nordsjøtrålernes driftsgrunnlag uten noen form for kompensasjon. SNT mener at dette i sterk grad endrer og svekker forutsetningene for Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag vedrørende ressursfordelingene hvor det het at industritrålfisket (tobis, 6

7 øyepål og kolmule) skulle være industri-/nordsjøtrålernes hovedfiskeri. SNT vil derfor be myndighetene vurdere om industritrålflåten har stabile rammevilkår. 6. SNT krever at Regjeringen i EU-forhandlingene, må stå på kravet om endring i EUs regelverk om gjenutsetting i havet av fisk man ikke har kvote på/lov å fiske. Denne ordningen medfører at enorme kvanta av truede bunnfiskarter kastes på havet. 7. Innen økosystembasert forskning hevdes det at øyepål skal være mat for andre arter som f. eks. makrell. Redusert fiskeri for industritrålerne på øyepål for at andre fiskerier skal bestå/øke på bekostning av øyepålfisket, må derfor kompenseres i form av økte andeler av f. eks. makrell. Havbrisling I EU-sonen I henhold til kvoteavtalen mellom Norge og EU for 2005 hadde Norge en kvote på tonn brisling i EU-sonen. Fisket var periodisert med forbud mot å fiske havbrisling i tiden fra og med 1. april til og med 30. september samme år grunnet fare for bifangster av sild under minstemål. I NØS) var det forbud mot å fiske brisling i den tiden det var adgang til å fiske i EU-sonen. Det er hittil ikke fisket havbrisling av norske fiskere i Bifangster av sild over og under minstemål har til tider representert et problem i havbrislingfisket i Nordsjøen i sommerhalvåret. Av den grunn har havbrislingfiske i nevnte periode vært forbudt. Når det gjelder fiskestart 1. august, har HI ikke merknad til tidspunktet, under den forutsetning at norske myndigheter overvåker og kontrollerer problemet med bifangst av sild. SNT krever oppstart 1. august og viser til danskenes utøvelse av havbrislingfisket. Dette ble støttet av FHL fiskemel og Norges Fiskarlag. Åpningsdatoen ble derfor fastsatt til Kvoten er fastsatt til tonn. I NØS På spørsmål fra SNT om åpning av et havbrislingfiske i NØS før kvoten i EU-sonen er tatt, opplyser HI at de årlig, i juni-juli, gjennomfører et ICES-koordinert tokt i Nordsjøen for å kartlegge forekomst og utbredelse av bl.a. havbrisling. Dataene gir ingen indikasjon på forekomst av havbrisling i NØS. Også data fra andre tokt i 3. kvartal viser tilsvarende indikasjon. Tidligere års data fra Fiskeridirektoratets prøvetaking av industritrålfangster viser også små eller ingen innslag av havbrisling i NØS. Data hittil i 2006 viser heller ingen indikasjon på økte forekomster av havbrisling i NØS. HI tilrår derfor at det ikke åpnes for fiske etter havbrisling i NØS før den norske kvoten i EU-sonen er fisket opp, noe Fiskeridirektøren slutter seg til. REKER (i Nordsjøen og Skagerrak) I 2005 var totalkvoten i Nordsjøen tonn og i Skagerrak tonn, totalt tonn. I tillegg kunne norske fartøy fiske 100 tonn reker i EU-sonen i Nordsjøen. Maks.-/ periodekvotene var hhv , og tonn med maks. periodekvoter på 45, 35 og 35 tonn og maksimal turkvote på 4 tonn. Det var som vanlig helligdagsfredning. 7

8 Regulering av rekefisket i 2005 I 1. periode ble maksimalkvoten økt til 60 tonn og opphevet Den ble periodekvotene for 2. og 3. periode slått sammen og det enkelte fartøy gitt adgang til å fiske inntil 7 tonn av maksimalkvoten avsatt for 3. periode. Kvoter og utnyttelsesgrad : (tall fra Fiskeridirektoratet) År Kvote (tonn) Utnyttelsesgrad Fangst ,6% ,7% ,9% ,5% ,2% ,1% ,9 % ,2% ,1% ,5% ,8% 1) ) Pr Prisene (gjennomsnittlige) År 2005 (pr ) Art/salgslag Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Skagerak Rog. Fisk. Rå 9,52 9,76 9,27 9,16 9,99 10,02 Saltkokte 53,01 48,05 46,53 37,32 49,27 43,49 Sjøkokte 53,05 47,70 52,05 Eksport av reker til Sverige Svenskenes dumpinganklager mot norske rekeeksportører fant sin foreløbige løsning i 2005 gjennom en intensjonsavtale mellom fiskarlagene i Sverige og Norge i samarbeid med salgslagene og eksportørene. Skagerakfisk skulle stå for 65% av eksporten og Rogaland Fiskesalgslag for 35%. Tallene viser følgende pr : Måltall tonn Solgt i tonn Andel Skagerakfisk 715 tonn 417 tonn 52,1% Andel Rogaland Fiskesalgslag 385 tonn 383 tonn 47,9% Kvotestiger P. g. a. henvendelser fra flere av våre medlemsfartøy vedrørende den innførte kvotestigen som ble gjort gjeldende for innenlands omsetning av kokte reker, tok SNT oppsaken med salgslagene. Kvotefordelingen mellom en-mannsbåter og fem-mannsbåter ved levering av kokte reker til eksport, syntes å være mye mer rettferdig enn kvotefordelingen på innenlandsleveringen. Det ble påpekt at en del fartøy også har seks-manns besetning, og SNT fant det uforståelig at ikke samtlige mannskapsmedlemmer på fartøyene skulle bli tilgodesett 8

9 ved en fordeling av kvantum. Uten å bli oppfattet dithen at SNT blandet seg inn i salgslagenes håndtering av rekeomsetningen som SNT for øvrig mener blir godt ivaretatt, vil vi hevde at en naturlig utvikling i rekefisket går mot færre og større båtenheter. Det er derfor, etter vår oppfatning, en selvfølgelighet at kvotestigen skal dekke opp for det faktiske antall mann som blir avlønnet ombord i hver enkelt båt. Kvotestigen stoppet ved 5 mann. Kvotefordelingen burde utvides til å dekke 6 mann. Dette ville eventuelt kun gjelde et fåtall fartøy og ville ikke medføre større konsekvenser for andre fartøy. Skagerakfisk sendte dette forslaget ut på høring. Resultatet av høringen er p. t. ikke kjent. Minstepris P. g. a. en rekke henvendelser fra våre medlemmer med reketråltillatelse, ba SNT salgslagene vurdere å sette opp/holde minsteprisen som ble satt til kr. 60,-/kg. (ned kr. 5,-). SNT forsto saken slik at salgslagene satte ned minsteprisen i en periode med stor etterspørsel (prispress) i markedet og relativt liten fangst og leveranse av reker. I en slik situasjon burde det kanskje vært naturlig å sette opp prisen. Skagerakfisk svarte imidlertid med at det faktisk var dalende etterspørsel og større fangster som lå til grunn Rekefisket forventes regulert som i 2005 med samme kvoter. Kvoteforhandlingene er imidlertid ikke avsluttet pr NORSK VÅRGYTENDE SILD 2005 Faktoren Faktoren ble satt til 3,75 og økt til 5,05 som ga trålerne en gruppekvote på tonn (10,31% av tonn). Det ble ikke oppnådd enighet om fordeling av TAC mellom alle kyststatene, men det ble inngått en bilateral avtale med Russland bestemte Fiskeriog kystdepartementet (FKD) seg for at Norge kunne fiske tonn (65% av TAC). I h. t. biologiske fakta (sonetilhørighet) burde norsk andel vært min. 80%. Prisene var i snitt kr 4,55 i 2005, kr 3,59/kg i 2004, kr 2,63/kg i 2003, i 2002 kr 3,77/kg og kr 3,84/kg i Bestandsutviklingen Forskerne har funnet at nvg-sildbestanden er i meget god forfatning og i sterk vekst. De hevder at man må tilbake til 1950-tallet for å finne maken til utsikter. Innblandingsfangster av sei I 2005 har dette vært et svært lite problem for trålerne i Vestfjorden. Nesten alle trålerne har brukt rist. Sammen med vettug tråling og et tett og godt samarbeid med oppsynet, gikk fisket veldig greit, bortsett fra at tilgjengeligheten var dårlig. Det tok derfor uforholdsmessig lang tid for mange å få fisket sin fartøykvote. 9

10 Trålerlaget tok initiativ til et møte med Fiskeridirektoratet for å sette opp en plakat med anbefalinger til hvordan trålerne burde forholde seg i Vestfjorden under sildefisket. I h. t. rapporter fra så vel fiskere som Fiskeridrektoratet, har gjennomføringen av fisket gått greit med unntak av at fangstforholdene har vært vanskelige med dårlig vær og lite tilgjengelig sild. Utviklingen av rist i trålen P. g. a. anmodning fra Trålerlaget fant FKD midler til å kunne gjennomføre nye forsøk på å finne fram til en optimal rist. I mellomtiden fortsatte ristbruken som før. Til å gjennomføre utprøvingen ble Fiskebank valgt. Det første toktet i november 2005 ble betegnet som vellykket. Det antas at Fiskeridirektoratet i begynnelsen av 2006 vil komme med regler om ristas utseende, innmontering og bruk. Nattestenging Det er i utgangspunktet forbudt å tråle mellom kl og i Vestfjorden. Imidlertid innhentes som regel dispensasjoner fra dette etter kontakt med oppsynet. Stort sett fungerte dette samarbeidet svært bra. SNT vil likevel følge opp saken og kreve ytterligere lemping på forbudet, spesielt nå når bruken av rista ser ut til å ha funnet sin endelige løsning. Stengte områder for tråling Store deler av de innerste fjordarmene i Vestfjord-området er nå stengt for all tråling. Det kan imidlertid gis mulighet for puljevis innseiling til deler av området hvis forholdene ligger til rette for det Bestanden vurderes til å være i særdeles god stand og det forventes kraftig økning i uttaket i de kommende åra. Dette setter store krav til mottak og salg. Imidlertid ser det ut for at det har vært gjort et godt salgsarbeid slik at det kan forventes relativt grei avsetning på store kvanta sild som forventes landet i de kommende åra. For 2006 tilrås det fra ICES likevel at uttaket settes ned til tonn. Trålernes andel blir da eventuelt 9,8 % eller tonn. NORDSJØSILD Gruppekvoten til trålgruppen var i 2005 på tonn (7% av totalkvoten på tonn). Ca. halve gruppekvoten kunne fiskes til konsum f. o. m og faktoren ble satt til 0,5. P. g. a. henvendelse til FKD ble hele gruppekvoten stilt til disposisjon for et konsumfiske, og faktoren satt til 1,0. Prisene i snitt var i 2005 kr 2,79/kg, i 2004 kr 2,33/kg, i 2003 kr 1,88/kg, i 2002 kr 2,89/kg og i 2001 kr 3,87/kg. Åpning for å tråle etter nordsjøsild i Skagerrak Denne saken er tatt opp av SNT flere ganger uten å få gjennomslag hos hverken HI eller Fdir. 10

11 2006 TAC blir mindre enn i 2005 (reduksjon på tonn, dvs. fra til tonn). Fisket for trålerne foreslås regulert som i 2005 med en avsetning på tonn til bifangst i andre fiskerier og åpning for fiske til konsum pr MAKRELL Makrellfisket i 2005 Fisket ble åpnet og det sto til rådighet en kvote på tonn (3,2% av totalkvoten). Faktoren ble satt så lavt som 0,27 p. g. a. et beregnet overfiske. Full uttelling ville ha gitt en faktor på 0,33. Differansen blir inndratt. Prisene var i 2005 rekordhøye. I snitt ble det betalt kr 12,69/kg, i 2004 kr 8,28/kg, i 2003 kr 6,30/kg, i 2002 kr 7,97/kg og i 2001 kr 6,93/kg. Trålernes makrellfiske i årene Makrellfisket i 2006 År Kvote Fangst Deltatt TAC i 2006 blir noe høyere i 2006 enn i Trålandelen blir tonn mot i Ellers forventes fisket for trålerne å foregå med samme regulering som i SEI Sei i Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. i 2005 Beregnet levert til fiskemel pr er tonn og til konsum tonn, til sammen tonn som gir et restkvantum på tonn da gruppekvoten for industri-, nordsjø- og avgrenset nordsjøtrål er tonn hvorav tonn er avsatt til bifangst. Leveranser har i perioden vært (fangstene i inkluderer beregnet seifangst levert til oppmaling). År Kvantum År Kvantum

12 Maks.kvotene ble satt til 400 tonn fra årets begynnelse for industri- og nordsjøtrålerne, økte til 500 tonn 06.04, 600 tonn og opphevet For avgrenset nordsjøtrål var maks.kvoten 30 tonn fra 01.01, men økte til 60 tonn og opphevet Sei i Nordsjøen sør for 62. gr. n. br. i 2006 Det er foreslått avsatt tonn hvorav avsettes til den delen av bifangsten i industritrålfisket som leveres til fiskemelfabrikkene. Maks.kvoten foreslås satt til 400 tonn fra Sei nord for 62. gr.n. br. Til bifangsten av sei i industritrålfisket i farvannet nord for 62. gr. n. br. ble det i 2005 avsatt tonn. Avsetningen pr. fartøy ble 75 tonn. Følgende fangster i tonn i h. t. sluttseddel : ) 1) Tall pr Prisene i 2005 har i snitt vært kr 6,66/kg, i 2004 kr 4,75/kg. og i 2003 var prisen kr 4,98/kg. Seifisket nord for 62. gr. n.br. i 2006 Det er foreslått avsatt (ned 500 tonn fra 2005) til bifangst i industritrålfisket, men med samme avsetning (75 tonn) pr. fartøy. LODDE Intet loddefiske i Kvotefordelingen mellom gruppene er i framtidig loddefiske slik : Fartøygruppe Kvoteandel (%) Ringnotgruppen 70,5 Kystgruppen 17,5 Trålgruppen 12,0 12

13 Kystgruppen er sikret et minstekvantum på tonn hvor trålere < 27,5 meter (nordsjøtrålere) blir tatt med. Det blir heller ikke noe loddefiske i Strategisk plan Strategisk plan for Trålerlaget går ut i 2005 og skal fornyes. Styrets utkast til ny strategisk plan for årene er sendt alle medlemmene for høring. Den vil bli endelig behandlet på Representantskapsmøtet i Strukturkvoteordningen I 2005 kom en ny strukturkvoteforskrift som førte til at enhetskvotene kunne gjøres tidsuavhengige. Samtidig ble basistonnasjen for indutritrålerne økt fra 375 til 630 tonn. Denne saken ble grundig behandlet i SNT i såvel styret, i medlemsmøter og til slutt i Representanskapet som fattet følgende enstemmige vedtak : 1. SNT er tilfreds med at FKD har lagt fram en sak om strukturkvoteordninger slik at disse forhold blir avklart på nåværende tidspunkt og ikke skaper unødvendig usikkerhet omkring framtidig strukturering. Industritrålerne har kun hatt en struktur-/ enhetskvoteordning siden , en ordning som synes å fungere bra. SNT går derfor primært inn for at nåværende ordning videreføres, eventuelt innarbeides i den nye strukturkvoteordningen. 2. SNT er skeptisk til FKD sine beregninger av overkapasiteten i industritrålflåten. Etter styrets mening er beregningene for matematiske og unyanserte. SNT mener det rette ville vært å se på lønnsomheten i flåtegruppen og hvilket driftsgrunnlag det enkelte fartøy må ha for å kunne drive lønnsomt. 3. SNT vil vise til at struktureringen i industritrålflåten har foregått og foregår helt og holdent for eiernes egen regning og risiko. SNT vil derfor beklage at de skattemessige sidene ved FKDs forslag til ny strukturkvoteordning ikke synes å være tilstrekkelig drøftet. Det kan se ut som om fradragsmulighetene faller bort når det innføres tidsuavgrenset strukturkvoteordning. Styret i SNT setter derfor et stort spørsmålstegn ved denne siden av saken. SNT mener at usikkerheten omkring dette viktige spørsmål kan gjøre sitt til at FKD sitt struktureringsforslag ikke får den ønskede effekt, og at dette derfor bør utredes nærmere før endelig avgjørelse tas av FKD om innføring av ordningene. 4. SNT vil subsidiært gå sterkt inn for forslagets alt. 2) (hver enkelt kan velge om man vil gå ut perioden i sin enhetskvoteordning eller gå over på strukturkvote med avkorting i h. t. hvor mange år man har hatt enhetskvoteordning). Dette finner styret i SNT mest rimelig for industritrålflåten, og viser i den forbindelse til Fiskebåtredernes Forbund sitt forslag til avkortningsregler. 5. SNT går videre inn for at : a. Basiskvoten i industritrålgruppen økes fra i dag 375 tonn til 630 tonn (jfr. forslag til 13). b. Ved innføring av fartøykvoter i dagens uregulerte fiskerier, bør dette gjøres etter basistonn med skjæringsdato pr

14 c. Øvrige bestemmelser i nåværende enhetskvoteforskrift bør ligge fast inntil videre. d. Slumpfiskeordningen må forbedres (jfr. forslag til 15). 6. SNT vil peke på at en eventuell innføring av en tidsuavgrenset strukturkvoteordning ikke må føre til at gjeldende ressursfordeling mellom fartøygruppene blir fastlåst. Vedtaket i Norges Fiskarlag i 2001 om at ressursfordelingen skulle evalueres/tas opp igjen i 2007, må stå ved lag. Spesielt forutsetningene for fordelingen for industritrålflåtens del finner SNT er blitt sterkt endret etter Videre vil SNT peke på den veldig skjeve og urettferdige fartøygruppefordelingen av makrell som bør endres. Nordsjøtrålerne og manglende enhets-/strukturkvoteordning Nordsjøtrålerne har ingen enhets-/strukturkvoteordning og ønsker å få det. Det er blitt arbeidet en god del med denne saken så vel i 2005 som i foregående år. Representantskapet i 2005fattet følgende vedtak : Representantskapet forstår det slik at FKD arbeider med å lage nye trålforskrifter, slik at nordsjøtrålerne, dvs. industritrålere < 27,5 m som har både nordsjøtrål- og pelagiske trålrettigheter på makrell og/eller nvg-sild, kan bli inkludert i enhets-/ struktureringsordningen. Representantskapet forutsetter at reglene må bli slik at det legges til rette for at en sammenslåing av industri- og nordsjøtrålerne bare kan skje i struktureringssammenheng, dvs. at de sammenslående fartøy tilhører enten industri- eller nordsjøtrålgruppen. Representantskapet vil videre vise til prinsippet om ikke å splitte konsesjoner/rettigheter. Representantskapet vil peke på at arbeidet med å innføre enhetskvoteordning for nordsjøtrålerne har ligget uløst siden det første gang ble tatt opp i Representantskapet ønsker fortgang i dette arbeidet, og ber derfor styret innlede et tett samarbeid med FKD om saken. Styreleder og daglig leder tok opp saken i møter med fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen, senest og med FKD i møte Høringsnotat ble lovet endt ut i løpet av høsten 2005, men strukturpausen til den nye fiskeri- og kystministeren Helga Pedersen forhimdret dette. Forholdet olje/fisk Trålerlaget hadde møter med OED, FKD, OD og Esso Norge i f. m. leteboring på et nytt felt nær Yme (nedlagt) på Engelsk Klondyke for å finne beste tid på året samt øvrige forhold i f. t. fikeriene. Alle Trålerlagets innsigelser ble imøtekommet og det har hittil ikke vært rapportert om konflikter. Rutinen i f. t. oljeselskapene som er interessert i å komme til på tobisfeltene i sørlige del av Nordsjøen samt i viktige industritrålfelt i Kanten, er kommet i stand gjennom et tett samarbeid med OED, FKD, OD, oljeselskapene, OLF, HI, Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag samt Trålerlaget. Trålerlaget har arbeidet for å begrense områder som lyses ut for mulig leteaktivitet. Ved søknad om leteaktivitet skal det tas kontakt i hvert enkelt tilfelle for å klarere om det angitte område kan være i konflikt med fiskeriinteressene. OLF sitt møte om seismiske undersøkelser fant sted i Bodø i februar, og Trålerlaget deltok som vanlig og vil fortsette med å ha god kontakt med OLF. 14

15 Daglig leder er med i en arbeidsgruppe mellom fiskeri og olje-/gassindustrien med i tillegg medlemmer fra OLF og Norges Fiskarlag hvor bl. a. digitale sjøkart er et av hovedtemaene i tillegg til utveksling av erfaringer og synspunkt. Prøvetaking ved levering av industrifisk Fiskeridirektoratets varslede revurderinger av prøvetakingsmetoden er det ikke kommet noe om i løpet av Det vil bli etterlyst i Representasjon I Norges Sildesalgslag sitt styre sitter Svein Atle Lønning, Geir Kenneth Eriksen og Geir Lundberg. Valter Rasmussen er med i mel- og oljeutvalget og Torstein Kvalsvik i konsumutvalget. I Rogaland Fiskesalgslag er Jostein Brun styremedlem og med i prisforhandlingsutvalget og Kjell Svanes er representantskapets varaordfører. Valter Rasmussen er medlem av styret i Fiskarlaget Vest. Per-Jan Kvalsvik sitter i styret i Møre og Romsdal Fiskarlag. Svein Atle Lønning er styremedlem i Vest-Norges Fiskesalslag. Thor Gunnar Martinsen sitter i styret i Fiskarlaget Sør. Geir Hamre har vært medlem av styret i Skagerakfisk. Reidar Blakstad ble i 2005 valgt til varamann for Jakob M. Jakobsen til Landsstyret i Norges Fiskarlag. Daglig leder er medlem av styret i Fiskerifaglig Opplæringskontor for Rogaland og Skagerrakkysten og i BioMarin Vekst. Lagsarbeid Medlemsmøter skal avholdes i desember 2005 i Egersund, Ålesund og Karmøy. Kontakten for øvrig vedlikeholdes gjennom bruk av til enhver tid oppdaterte internettsider ( e-post (sor_norges.tralerlag@chello.no), SMS og skriftlig materiale samt besøk om bord når medlemsfartøy ligger i Haugesund og pr. telefon/telefax. Sertifikater Trålerlaget har arbeidet en del med å legge til rette for at mannskapene om bord i trålerne får anledning til å fornye og/eller oppgradere sine sertifikater. Særlig gjelder dette maskinister. Styrets aktivitet Styret har avholdt 5 møter i perioden. Møter med politikere I forbindelse med valget ble det arrangert et fiskeripolitisk debattmøte i Haugesund med deltagelse av sentrale politikere fra alle partiene med fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen i spissen. Havressurslovutvalget 15

16 Trålerlaget deltok i referansegruppen som sommeren 2005 la fram forslag til ny lov om havressursene. Ny konsesjonslov Trålerlaget har gitt uttale om ny konsesjonslov. Deltakelse i årsmøter Trålerlaget deltok i årsmøtene i Nordland Fylkes Fiskarlag, Møre og Romsdal Fiskarlag, Fiskarlaget Vest, Fiskarlaget Sør og Fiskebåtredernes Forbund samt på årsmøtene til Norges Sildesalgslag, Skagerakfisk og Rogaland Fiskesalgslag. 16