Idéhistorisk selvrefleksjon
|
|
- Brita Ellingsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Idéhistorisk selvrefleksjon // //]]]]> // ]]> FORSKNING: I sitt desembernummer i 2013 tar det danske Slagmark. Tidsskrift for idéhistorie mål av seg til å presentere «Ny Idéhistorie», for å angi noen av de «mulige forgreninger det i dag er muligt at bevæge sig ud af». Mye nytt er det riktig nok ikke å hente, men her er mange konstruktive diskusjoner om fagets relevans og metodologi. Av Espen Schaanning, professor i idéhistorie ved UiO Som tidsskriftets redaktører, Jakob Bek-Thomsen og Frank Beck Lassen, gjør oppmerksom på i nummerets innledning, finnes det knapt noen idéhistorisk metode, og de hevder at det må tas et oppgjør med «den til enhver tid herskende ortodoksi». Dette er en tilnærming som undertegnede slutter seg til. Enhver proklamasjon om at man selv praktiserer den eneste rette form for idéhistorie, slik Quentin Skinner hadde en tendens til å gjøre på og 70- tallet, framstår lett som å opptre som dommer med megalomane pretensjoner. Det kan godt hende at den Platon som filosofene gjengir når de destillerer ut hans filosofiske «posisjon», ikke har det ringeste å gjøre med hva Platon «egentlig» mente eller ville. Men who cares så lenge slike framstillinger får filosofimaskinen til å rulle og gå. Hva slag kontekst det er relevant å etablere er avhengig av hva slags prosjekt man har. Like fullt kan det være nyttig å tenke nøye gjennom hvorfor man etablerer 1 / 5
2 bestemte kontekster, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i dem. De seks artiklene Slagmark presenterer om ny idéhistorie er godt egnet som mat for tanken i slike spørsmål. Ny idéhistorie? // //]]]]> // ]]> Enskjønt ny. Den oversatte artikkelen av Roger Chartier, «Historien eller at læse tiden», er riktignok nylig publisert (2011), men det han reflekterer over og gjengir er gamle travere som Hayden White, Paul Veyne, Carlo Ginzburg, Michel Certeau, Reinhart Koselleck, Michel Foucault, osv.; hvordan disse opponerte mot tradisjonell historieforståelse, særlig i spørsmålet om hva som er forskjellen på historievitenskap og (skjønn)litteratur, eller om det er mulig å forene mikrohistorie (som omhandler spesifikke tekster eller hendelser på gitt tid og sted) og global historie (som spenner over lange tidsrom og store geografiske områder). Selv har Chartier mye fornuftig og klokt å si om disse tingene. Men noen «ny» idéhistorie presenterer han ikke; i spørsmålet om forholdet mellom historievitenskap og litteratur framhever han snarere hvor viktig det er å «reflektere over de betingelser, der gjør det muligt at fastholde historisk diskurs som en adækvat gengivelse og forklaring af den virkelighed, der har været». Det er sikkert en nødvendig påminnelse om at historievitenskap tross alt er noe annet og mer enn ren diktning, men neppe særlig nytt og grensesprengende. Nye perspektiver serverer heller ikke Frank Beck Lassen i sin artikkel «Afselvfølgeliggjørelse», som er en god framstilling av hva jeg selv i mange sammenhenger også har slått til lyd for, nemlig at idéhistorie vil kunne skape distanse til våre egne selvsagte antagelser ved å beskrive hvordan man 2 / 5
3 tenkte annerledes før. Med henvisninger til Hans Blumenberg, Koselleck og Skinner argumenterer Lassens for at idéhistorieskrivningens raison d être er å få det vi tar som selvfølgelig og gitt til å framstå som mindre selvsagt, og som kun én blant mange muligheter. Det er jo en storartet ambisjon, men på mine gamle dager har jeg også begynt å tenke at dette er en ambisjon som først og fremst hører hjemme i festtalenes verden. Det er vanskelig å måle om idéhistoriske verker faktisk får slike effekter. Når det gjelder mine egne bøker, er jeg temmelig sikker på at denne effekten har vært nær null, i alle fall på de områdene jeg har forsøkt å intervenere i. En og annen leser kan nok ha følt Verfremdungseffekten, men som bidrag til å endre på den dominerende tenkemåten har de nok vært spilt møye. Nyttig om kontekstualisering Mikkel Thorups artikkel «Taget ud af sammenheng. Om kontekst i idéhistorie» kan heller ikke beskyldes for å være nyskapende, men er til gjengjeld en usedvanlig nyttig og innsiktsfull oversikt over de ulike former for kontekster en idéhistoriker kan operere med. Særlig går han inn på Skinner og J.G.A. Pocock og Ellen Meiksins Woods kritikk av deres kontekstualisme (ifølge henne reduseres hos dem konteksten til en ren intellektuell samtale løsrevet fra den sosio-økonomiske sammenhengen den inngår i). I et komplisert, men imponerende omfattende diagram (som undertegnede ikke maktet å lese uten forstørrelsesglass) har han skissert de ulike perspektivene langs to akser (fra aktør til struktur og fra global til lokal). Han skiller for eksempel mellom individkontekst, situasjonskontekst, språklig kontekst (begrepshistorie, diskurshistorie) og den kulturelle og sosiale kontekst, som han utlegger på forbilledlig vis. Dessuten gir han plass til hvilke svakheter som også hefter ved slike kontekstualiseringer: 1) Teksten blir bare et symptom på noe annet enn seg selv (konteksten) slik at man går glipp av deres begivenhetskarakter; 2) man kan ende opp med en uendelig regress, der konteksten i sin tur må kontekstualiseres gjennom stadig mer partikulære undersøkelser, slik at man ikke lenger kan snakke om samlende fenomener (som «opplysningstiden»); 3) språk og tekster har mange lag av mening, og en bestemt kontekstualisering begrenser dette meningsmangfoldet og risikerer å gjøre teksten ufarlig. Det er også slike spørsmål Mark Bevir tar for seg i en oversatt tekst fra 2009, «Kontekstualisme. Fra modernistisk metode til post-analytisk historicisme». Dette er nok en analyse av gamle travere: Han går nøye inn på Skinners og Pococks kontekstualisme og forskjellen mellom dem (Skinner er opptatt av intensjoner, Pocock av språkstrukturer), og hevder at de har relativt tynne filosofiske begrunnelser for sine syn. Selv Skinner, som var den mest filosofisk orienterte av de to, skrev svært lite om det filosofiske grunnlaget for kontekstualisme etter 1970-tallet. Etter hvert har de begge, ifølge Bevir, moderert sine standpunkter, og er i dag mer åpne for ulike tilnærminger. Forsøk på nytenkning En artikkel som derimot kan sies å introdusere en ny form for idéhistorie er skrevet av svensken David Dunér: «Den kognitiva vändingen». Artikkelen er på 18 sider men har en litteraturliste på 8 sider (!), så det er tydelig at denne nye retningen har behov for å imponere. Prosjektet er her å 3 / 5
4 benytte «kognisjonsvitenskapen» i idéhistorisk forskning. Menneskets tenkning er et resultat av evolusjonen, og hjernen er derfor tilpasset både det sosiale samkvem med andre mennesker og det biologiske og materielle miljøet (preferanser for bestemte bosteder, næringsmidler, lukter, lyd osv.). Mennesket har dermed en rekke kognitive begrensninger og muligheter som avhenger av kroppen, miljøet og utvekslingen mellom dem. Gjennom å kartlegge menneskets kognitive evner (hukommelse, persepsjon, oppmerksomhet, osv.) kan idéhistorikeren, ifølge Dunér, lettere forstå hvordan fortidens mennesker opplevde verden. Han illustrerer hvordan dette perspektivet kan benyttes for eksempel når man skriver om fortidens oppdagelsesreisende: Disse møtte helt andre kulturer enn de var vant til, og i dette kulturmøtet gjorde de nye romlige erfaringer (ørken, isvidder, stepper) og forsøkte å skape orden i den fremmede kulturen ut fra de erfaringene de hadde. Gjennom å skaffe oss kjennskap til hvordan menneskets kognitive apparat fungerer, kan vi lettere forestille oss hvordan de oppdagelsesreisende erfarte slike kulturmøter. Siden kognisjonsvitenskapen kun kan uttale seg om mennesket som sådan, og ikke det som atskiller ett menneske fra et annet, har den nok begrenset verdi i slike sammenhenger. Personlig lot jeg meg ikke overbevise om denne vitenskapens store nytte i Dunérs illustrasjoner: Det meste av det han sier om kulturmøter og tolkninger av verden kunne han trolig ha kommet fram til uten å gå veien om kognisjonsvitenskapene. Men det er i det minste nytt å bringe dem inn i idéhistorievitenskapen, og man skal ikke se bort fra at de kan se en lys fremtid i møte innenfor idéhistorisk forskning. Selv tviler jeg på at de vil bringe all verden (men som min samboer ustanselig minner meg om, tar jeg stadig feil ). En annen artikkel som også framstår som nokså original, i det minste i sine pretensiøse ambisjoner, er David Armitages «Hvad er den store idé». Han mener at det lar seg gjøre å kombinere historier om de lange linjer ( longue durée ) og kontekstualiserende idéhistorie, og nevner en rekke bøker som fokuserer på «store ideer» og deres vandring gjennom historien. Dette ligner unektelig på Arthur Lovejoys utskjelte «unit ideas», som var en skags kontekstløse kjerneideer som kunne gjenfinnes fra Platon til vår tid. Men Armitage forsikrer oss om at det er forskjell på Lovejoy og nyere intellektuell historie, uten at han klarer å begrunne dette nærmere. Selv tar han til orde for hva han kaller «transtemporær historie» (som sammenligner elementer på tvers av tid og viser hvordan ideer har vandret), «seriell kontekstualisme» (der den samme ideen skisseres i distinkte kontekster, som vogner i et tog) og et forsøk på å skrive «historien i ideene» (som bygger «korridorer mellom vognene»). Han illustrerer prosjektet gjennom tre anvendelser av begrepet «borgerkrig» i henholdsvis første århundre fvt (den greske historikeren Appian av Alexandra), midten av 1800-tallet (professor i politisk vitenskap Francis Lieber) og begynnelsen av 1970-tallet (sosiologene Melvin Small og David Singer), og forklarer bakgrunnen for hvordan begrepet ble forstått i de tre kontekstene. Men det forblir i beste fall uklart hvordan disse tre atskilte kontekstene kan forbindes, så forsøket på å kombinere diakroni og synkroni løper ut i sanden. Samlet sett er imidlertid Slagmarks utgivelse et kjærkomment forsøk på å invitere til refleksjon omkring hva idéhistorie er og kan være. At de fleste artiklene nøyer seg med å reflektere over gamle idéhistoriske forskningsstrategier og derfor neppe representerer noen «ny» idéhistorie, er 4 / 5
5 Powered by TCPDF ( Salongen her ingen vektig innvending. Ingenting er bra fordi det er nytt. De to artiklene som forsøker å stake ut nye veier synes lite lovende, og framstår i alle fall foreløpig som for lite utarbeidet til at de kan benyttes som mønsterbilder for nye forskningsstrategier. Det viktigste er imidlertid at metodediskusjonene holdes ved like. Ikke for å komme fram til den rette framgangsmåten, men for å høyne bevisstheten om de valg vi foretar når vi skriver idéhistorie. 5 / 5
Last ned Grep om fortiden. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grep om fortiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Grep om fortiden Last ned ISBN: 9788202565282 Antall sider: 301 Format: PDF Filstørrelse: 26.45 Mb Grep om fortiden gir en grundig introduksjon i måter å arbeide idéhistorisk på: Hvordan kan vi
DetaljerHva er meningen med livet? (2)
Hva er meningen med livet? (2) // //]]]]> // ]]> BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget
DetaljerVerden en forsvarstale
Verden en forsvarstale BOKOMTALE: Er det mulig å si hva verden er? Og trenger vi et klart begrep om verden? Av Trond Erlien, historiker og stipendiat ved Høgskulen i Sogn og fjordane. Den tyske filosofen
DetaljerIdéhistorie i endring
Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerLOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen
LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv
DetaljerTranshumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.
Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.2, 2018] Flukt innebærer først og fremst å forsøke å komme seg vekk fra noe man
DetaljerEn kokebok i essayskriving
En kokebok i essayskriving // //]]]]> // ]]>INTERVJU: Studenter i filosofi- og idéhistorie lærer altfor lite om hvordan man skriver godt. Det mener filosofistipendiat Ole Martin Moen. Med boken Essayskriving:
DetaljerHistorieskriving som minnekultur
Historieskriving som minnekultur 1 / 6 BOKOMTALE: «Hva har fått høre med i historikernes fortellinger om krigen? Hvem sin historie har vært fortalt, og hvordan? Hvordan har disse fortellingene endret seg
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerAv Johannes Due Enstad, doktorgradsstipendiat i historie, Universitetet i Oslo
Historiens historie BOKOMTALE: Leidulf Melve har gjennomført et ambisiøst prosjekt, nemlig å skrive den vestlige historieskrivningens historie fra antikken og like opp til våre dager, og dét på litt under
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
DetaljerFortellinger som sprenger grenser
Fortellinger som sprenger grenser 1 / 5 Med «parasittisk» språk og humor forsøker Donna Haraway å utfordre sementerte forståelser av relasjonen mellom natur og kultur. Virkeligheten består av en «naturkultur»,
DetaljerEt desentrert blikk for politikk
Et desentrert blikk for politikk 1 / 7 //]]]]> ]]> BOKOMTALE: Hvilken rolle kan naturen spille i historien om forvaltningen av naturen? Er «natur» et passivt objekt som politikken er reaktiv i forhold
DetaljerNORSK HISTORIE
Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerTil forsvar for frihet
Til forsvar for frihet ]]]]> ]]> INTERVJU: Hva er Frihet? Og hvorfor er den verdt å forsvare? I forrige uke ga filosofen Lars Fr. H. Svendsen og sosiologen Gunnar C. Aakvaag ut hver sin bok om frihet Frihetens
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerChomskys status og teorier
Chomskys status og teorier // //]]]]> // ]]> DEBATT: Noam Chomsky har en unik posisjon innenfor moderne lingvistikk og kognitiv vitenskap. Teksten Et mistroisk ikon? trekker dette kraftig i tvil og hevder
DetaljerNår dyr lider //]]]]> // ]]>
Når dyr lider ]]]]> ]]> Forrige uke satt mange med en klump i halsen og så på videoklipp fra norske pelsdyrfarmer. Det er tungt å møte blikkene til mink og rev med avspiste ører og åpne sår i trange og
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerGus Strømfors og Marit Edland-Gryt
art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerØystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde
Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerLast ned Det beste innen ny vitenskap. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Det beste innen ny vitenskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Det beste innen ny vitenskap Last ned ISBN: 9788293321521 Antall sider: 176 Format: PDF Filstørrelse:11.53 Mb Velkommen til den første utgaven av Det beste fra ny vitenskap, med de kuleste artiklene
DetaljerLast ned Folk uten land? - Norunn Askeland. Last ned
Last ned Folk uten land? - Norunn Askeland Last ned Forfatter: Norunn Askeland ISBN: 9788283140941 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse:15.98 Mb Hva slags status kan medlemmer av en folkegruppe ha
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerLast ned Det beste innen vitenskap. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Det beste innen vitenskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Det beste innen vitenskap Last ned ISBN: 9788283431810 Antall sider: 161 Format: PDF Filstørrelse:28.62 Mb Er du klar til å fylle hjernen med interessante fakta om verden rundt deg? Få pirret
DetaljerJEG ER UNIK Jeg er unik. Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme.
PROSJEKTPLAN FOR SPRETTEN HØSTEN 2018 JEG ER UNIK Jeg er unik. Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme. Ingen har min håndskrift. Gjennom
DetaljerTid en sosial konstruksjon?
Tid en sosial konstruksjon? BOKOMTALE: «Jeg vet godt hva tid er, forutsatt at ingen spør meg,» sa Augustin. I Tid: en sosial konstruksjon? anskueliggjør Sverre Moe begrepet ut fra filosofiske utsiktsposter
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljerkan vi gjøre det igjen
Geir Gulliksen kan vi gjøre det igjen Tilnærmet samlet sakprosa Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerFor lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:
FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerHva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.
Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
Detaljerinnhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14
Forord 11 Bokens, struktur og oppbygging 14 Kapittel 1 Innledning 19 Forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget historie 20 Historiefagsdidaktikk eller historiebruksdidaktikk? En foreløpig innramming
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerDen voldelige lesningen
Den voldelige lesningen ]]]]> ]]> BOKOMTALE: Gilles Deleuze og Alain Badiou leser ikke skjønnlitteratur som de fleste andre filosofer. De intervenerer i tekstene, fremfor å interpretere, hvilket kan få
DetaljerLast ned Gamle bøker og bokbind - Guttorm Fløistad. Last ned
Last ned Gamle bøker og bokbind - Guttorm Fløistad Last ned Forfatter: Guttorm Fløistad ISBN: 9788230017685 Antall sider: 175 Format: PDF Filstørrelse: 22.95 Mb Boken er en ny utgivelse av en bok utgitt
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerRapportskriving. En rettledning.
Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur
DetaljerLast ned Kritikk før Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kritikk før 1814 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kritikk før 1814 Last ned ISBN: 9788282650595 Antall sider: 639 Format: PDF Filstørrelse: 26.55 Mb Immanuel Kant beskrev opplysningstiden som kritikkens tidsalder. Denne antologien er den mest
DetaljerREFLEKSJONSBREV - OKTOBER
REFLEKSJONSBREV - OKTOBER Hei og takk for hyggelig samvær på høstsuppa, vi vil også takke alle som bidro med en rett. I forkant av høstsuppa og internasjonal dag har vi sammen med barna reflektert litt
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerHvordan få mest mulig ut av en Belbin teamrapport
Hvordan få mest mulig ut av en Belbin teamrapport Du kan bruke teamrapporten når du skal: - Sette sammen og forme et nytt team - Forstå hvorfor et team ikke presterer som forventet - Bemanne et prosjekt
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerDet etiske engasjement
Det etiske engasjement Den lille konen, Jay C. I. Norsk versjon www.littlekingjci.com Hjelp oss med å få vår lille historie oversatt til så mange språk som mulig. Oversett til din dialekt eller stamme
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerSamarbeid og medbestemmelse April 2016
Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerHøring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi
Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerDisposisjon over forelesningen
SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie
DetaljerLast ned Hva er hjernen - Espen Dietrichs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hva er hjernen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hva er hjernen - Espen Dietrichs Last ned Forfatter: Espen Dietrichs ISBN: 9788215024417 Antall sider: 150 Format: PDF Filstørrelse:17.47 Mb Hjernen er vårt mest fascinerende og komplekse organ,
DetaljerLast ned Hva er hjernen - Espen Dietrichs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hva er hjernen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hva er hjernen - Espen Dietrichs Last ned Forfatter: Espen Dietrichs ISBN: 9788215024417 Antall sider: 150 Format: PDF Filstørrelse: 18.49 Mb Hjernen er vårt mest fascinerende og komplekse organ,
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerUTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON
INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av
DetaljerHva er filosofi? Hva er filosofi med barn?
Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,
DetaljerDemokratikk. - en forestilling om språk og demokrati. Lærerveiledning og forarbeid
Demokratikk - en forestilling om språk og demokrati Lærerveiledning og forarbeid 1 Lærerveiledning for Den Kulturelle Skolesekkens Demokratikk Kjære lærer. Herunder følger en kort guide til et lite opplegg
DetaljerInf1510: Oppsummering. Rune Rosseland
Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerFart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen
TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet
DetaljerHjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?
Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt
DetaljerIdentitetenes epistemologi
Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor
DetaljerSensorveiledning nasjonal deleksamen
Sensorveiledning nasjonal deleksamen 10.05.2017 Karakterer gis i henhold til total poengskår og følgende karakterskala fastsatt av eksamensgruppen: A: 36 40 B: 31 35 C: 23 30 D: 18 22 E: 16 17 F: 0 15
DetaljerSammendrag av studentevalueringene i SOS4001
Sammendrag av studentevalueringene i SOS4001 27 studenter svarte på evalueringen Forelesningene Generelle inntrykk Tilbakemeldingene fra studentene er varierte. De fleste skriver at forelesningene var
DetaljerLast ned Tenkning og metafor - Hans Blumenberg. Last ned
Last ned Tenkning og metafor - Hans Blumenberg Last ned Forfatter: Hans Blumenberg ISBN: 9788202198770 Antall sider: 229 Format: PDF Filstørrelse:28.58 Mb Den tyske filosofen Hans Blumenberg kritiserer
DetaljerEssay- skriving til ExPhil
Essay- skriving til ExPhil På seminarvarianten av ExPhil ved UiO skal du lære å skrive to typer tekst som vi kaller «analyserende tekst» og «argumenterende tekst». I dette notatet forklarer vi hva vi legger
DetaljerOpplysningstidens kvinner
Opplysningstidens kvinner 1 / 6 ]]]]> ]]> BOKOMTALE: Jeg skulle så gjerne ha kunnet si til Salongens lesere: Se her, les og lær, endelig en bok som tar kvinners bidrag på alvor! Men dessverre kan jeg ikke
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
Detaljer02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
DetaljerLast ned Seksualitetens historie II - Michel Foucault. Last ned
Last ned Seksualitetens historie II - Michel Foucault Last ned Forfatter: Michel Foucault ISBN: 9788275560160 Antall sider: 317 Format: PDF Filstørrelse:39.19 Mb I denne boken viser forfatteren hvordan
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerU T S T I L L I N G S T I P S
Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang
DetaljerForelesning 1: Hva er et fengsel?
Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerKirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?
Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med
DetaljerKOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike
Detaljer