Hva mener folk i lokalmiljøet om det som skjer i Lommedalen kirke?

Transkript

1 Hva mener folk i lokalmiljøet om det som skjer i Lommedalen kirke? Her er rapporten fra intervjuer og en bred spørreundersøkelse sommer og høst 2013! Et ledd i menighetsutviklingsprosjektet Lommedalen menighet deltar i Regi og ansvarlig for rapporten: Menighetsfakultetet.

2 1. Om rapporten Denne rapporten er et resultat av en arbeidsprosess i prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken (MUV) som menigheten har i samarbeid med Det teologiske menighetsfakultet (MF). Det er en lesegruppe av personer utenfor menigheten som har lest materialet og står bak rapporten. Målet med rapporten er å få frem mest mulig av kirkemedlemmers erfaringer med og forventninger til menigheten/den lokale kirke, og på dette grunnlag gi utfordringer til drøfting og vurdering for menighetens ledere og tillitsvalgte. Rapporten inneholder en vurdering av data fra Lommedalen menighet: - statistikk om kirke og folk svar på spørreskjema - 15 oppsummeringer av intervju Spørreskjemaundersøkelse og gjennomføring av intervju skjedde i perioden april september Vi tror at de tilgjengelige dataene gir nyttig informasjon som menighetens ledere bør se nærmere på, drøfte og arbeide videre med. Selv om svar på spørreskjema og intervju representerer et begrenset utvalg av medlemmer i menigheten, mener vi at de gir uttrykk for ulike røster og fanger opp vesentlige erfaringer og oppfatninger hos menneskene som bor i soknet. Våre analyser og kommentarer gir ikke uttrykk for «sannheten» om menigheten, men bør kunne være med på å gi større innsikt i hvordan folk tenker, tror og handler. Vår oppgave har vært å lese og speile tilbake til menigheten det vi har lest og sett, og våre refleksjoner rundt dette. Vi stiller i rapporten noen spørsmål og løfter fram utfordringer til videre arbeid i menigheten, men har ikke direkte anbefalinger om hva man lokalt bør gjøre. Vi håper at innholdet i rapporten skal gi grunnlag for bearbeiding og tolkning i den pågående prosessen med prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken og slik komme til nytte i drøfting av menighetens videre strategi og tiltak. Svar på spørreskjema er hentet inn og intervju gjennomført av lokale frivillige. Uten disse, samt velvillige informanter som har fylt ut skjema og fortalt om sine erfaringer og oppfatninger, hadde ikke dette arbeidet vært mulig. Vi som har lest grunnlagsmaterialet og skrevet rapporten leser med våre «briller» og forsøker å se mest mulig objektivt på det vi leser og hører. I rapporten kommenterer vi spørreskjemaundersøkelsen relativt summarisk, men henviser til vedlegg som gir utfyllende informasjon om hele svarmaterialet. Intervjuene omtales noe mer inngående. Vi har lagt vekt på å få frem hovedinntrykket fra svarene, ev. nyanser mellom ulike grupper av informanter. Vi har vært mer opptatt av å få frem de ulike synspunktene som fremkommer enn av hvor mange som mener hva. Metode for utvalg av informanter og innsamling av data tilsier bl.a. at det blir feil å trekke vidtrekkende slutninger ut fra de svar som foreligger. Etter et kort sammendrag kommenterer vi statistikk, spørreskjemaundersøkelse og svar på intervjuene. Til slutt har vi forsøkt å oppsummere kommentarene med utgangspunkt i de fem 2

3 dimensjoner ved menigheten som det arbeides med i prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken». Dersom man ønsker en rask oversikt over hva vi har sett og de utfordringer vi gir til menigheten, anbefales å lese denne delen, i tillegg til sammendraget. Sammendrag Lommedalen menighet fremstår som en menighet med mange kvaliteter og ressurser preget av satsing og nytenkning. Menighetens motto: En åpen dør inn til det hellige og ut til mennesker synes ivaretatt i menighetens faktiske virke. Den lokale kirken er godt forankret i lokalsamfunnet, og terskelen synes lav. Dette gjenspeiles i deltakerstatistikken og omfanget av aktiviteter og tilbud. Disse uttalelsene fra informantene illustrerer dette: Vi tør å ville noe. Vi tør å utforske Alltid når jeg har med familie så sier de: Guri meg, så fantastisk! Det er så normalt her. Alle regner med kirka. Samtidig ser vi noen utfordringer knyttet til spenninger mellom de som er aktive deltakere med en selvfølgelig plass i fellesskapet og de som opplever det vanskelig å bli del av dette fellesskapet. 2. Statistikk for Lommedalen sokn Den demografiske statistikken gjelder for hele Bærum kommune, slik at man ikke kan lese ut spesielle tendenser og sammensetninger for Lommedalen sokn. (Det vil senere blir en oppdatering av tilsendt statistikk med flere demografiske data på soknenivå.) Inntrykket er at det i Lommedalen skjer en jevn befolkningsvekst, slik som i Akershus fylke for øvrig. Høye fødselstall i dag vil i perioden kunne medføre økte ungdomskull. Videre tilsier prognosene en økning i antall eldre i dette området. I Bærum er det per 2012 ca. 15 % utenlandske statsborgere; innvandrere og norskfødte med innvandringsforeldre. Befolkningen i Bærum har et høyt utdanningsnivå. Hele 47,8 % har universitets- og høgskoleutdanning, mot 29,1 % for landet som helhet (2011). Et slikt skille ser vi også i forhold til andelen sysselsatte i handel- og forretningsvirksomhet (51 % mot 20 %). I Bærum kommune er 71,4 % av befolkningen medlem i Den norske kirke. Dette er ca. 5 % lavere enn i Akershus fylke og i landet for øvrig. Bærum prosti betjener ca mennesker som er medlemmer i Den norske kirke, hvorav ca av disse hører hjemme i Lommedalen menighet. Soknet hører inn under Oslo bispedømme med nærmere medlemmer. Andelen døpte i prosent av fødte har sunket, og er på 56,4 % i Bærum kommune i På landsnivået er det også en tilsvarende nedgang i andelen døpte, men totalen er 10 % høyere; 66,4 %. Vi finner en lignende tendens for konfirmanttallet, men her er nedgangen noe svakere. Andelen konfirmerte 15-åringer i Bærum kommune var 56,6 % i 2011 mot 59,7 % i I Lommedalen sogn var det 126 konfirmerte i 2011, mot 172 i På den andre side er kirkelige gravferder i prosent av antall døde økt i Bærum kommune, fra 83,1 % i 2006 til 91,7 % i Lommedalen menighet har med sine gjennomsnittlig 199 deltakere pr. gudstjeneste langt flere gudstjenestedeltakere på søndager og helligdager enn Bærum prosti som helhet (128), Oslo 3

4 bispedømme (118) og som landet for øvrig (102). Tallet er nær dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Samtidig har det vært en nedgang i deltakelsen fra og med I perioden var den gjennomsnittlige deltakelsen rundt 300 personer pr gudstjeneste Deltakelsen har gått ned med om lag 1/3 på få år. De fleste gudstjenestene i Lommedalen menighet er gudstjenester med nattverd. Også den gjennomsnittlige nattverddeltagelsen ligger relativt høyt i snitt på 88 personer per nattverdgudstjeneste i Spørreskjemaundersøkelsen i Lommedalen menighet Det er 159 personer som har svart på spørreskjema i Lommedalen menighet. Når det gjelder alder på informantene er alle grupper representert. Den største gruppen er voksne mellom år (3 av 4). Kun 8 personer er under 20 år. 1 av 10 informanter er mellom 20 og 39 år, og like mange over 60 år. Kvinner er noe overrepresentert i utvalget. De utgjør 66 % av informantene. Når det gjelder botid i menigheten har 77 % bodd over 10 år i menigheten, samtidig som det også er tilflyttede blant informantene i spørreskjemaundersøkelsen. Tilhørighet til den lokale kirken er et spørsmål som ble stilt mot slutten av skjemaet. Cirka 88 % er på den positive siden når det gjelder å føle tilhørighet. Kun 2 personer rapporterer å ha ingen tilhørighet. Når det gjelder deltakelse i gudstjenestelivet varierer dette blant informantene. Nærere 2 av 3 har vært til stede på gudstjeneste en vanlig søndag siste år. 71 % har deltatt i julehøytiden, og omtrent tilsvarende mange (73 %) har det siste året deltatt ved dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Cirka 8 % har ikke vært til stede på noen form for gudstjeneste siste året. Informantene ser slik ut til å tilhøre både jevnlige gudstjenestedeltakere og de medlemmene som sjelden eller aldri går til gudstjeneste, men likevel med en overrepresentativitet av kirkeaktive. 14 % av informantene har deltatt ved andre anledninger. Informantene utdyper hvilke anledninger dette er. Kor, konserter, og deltakelse i aktiviteter i regi av kirken oppgis. Barnehagegudstjeneste nevnes også inn under denne kategorien. Informantene har svart på spørreskjemaet ved å markere enighet/uenighet på utsagn ved å krysse av på en 6-gradert skala, fra helt uenig til helt enig. I gjennomgangen nedenfor vil ofte svarene deles i to hovedkategorier: enig uenig. I hver av disse vil det da være ulik grad av enighet eller uenighet. Erfaring fra den lokale kirken (spm 1-10) Majoriteten av de som har besvart spørreskjemaet mener informasjon om hva som foregår i menigheten er tilgjengelig. 1 av 5 synes det i en eller annen grad er noe vanskelig å vite hva som foregår, samt vurderer det som vanskelig å få kontakt med kirkens medarbeidere ved behov. 85 % er tydelige på at de leser menighetsbladet. Dette framstår som en viktig kommunikasjonskanal. Det er altså en mindre andel som uttrykker at de mangler kontakt eller informasjon, mens en tydelig majoritet er fornøyd. Nærmere 60 % mener kirken gir hjelp til å forstå eget liv. 4 av 5 oppgir at det som blir sagt i den lokale kirken angår dem som personer i noen eller stor grad. Noe under halvparten opplever å bli utfordret av kirken på hvordan man bør leve livet. 4

5 Å oppleve å være sett og elsket av Gud når man er tilstede i den lokale kirken, rapporteres av 3 av 4 personer som har svart på spørreskjemaet. Like mange sier at de blir styrket i tilliten til og tro på Jesus når de er til stede i kirken. Kirken som en lokal kulturell aktør bekreftes av svært mange. 9 av 10 personer mener kirken er en viktig bidragsyter til det lokale kulturliv. Deltakelse og fellesskap (spm 12 19) Hele 97 % av informantene rapporterer at de hadde en positiv opplevelse sist gang de var i kirken. I forbindelse med overgangsritene dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse, er tilsvarende mange fornøyde. Hele 99 % mener kirken gir en god ramme rundt disse overgangene i livet. Positive konsertopplevelser bekreftes av 90 % av informantene. Hvordan er det så å komme ny til Lommedalen menighet? 14 % mener at kirken ikke er tilstrekkelig åpen og inkluderende når man er ny i menigheten. Samtidig uttrykker de som deltar i spørreskjemaundersøkelsen at de føler seg respektert som den jeg er i møte med den lokale menighet (95 %). Kun om lag 5 % mener de ikke møter slik respekt fullt ut. Lommedalen menighet er et sted man ofte går sammen med familie, venner eller andre kjente (4 av 5). Ut fra måten spørsmålet er stilt vet vi imidlertid ikke hvor mange det er som drar sammen med andre til gudstjenesten, eller om de som møter på venner og kjente i kirken også har svart positivt her. Oppslutningen omkring nattverden er om lag halvparten av den gjennomsnittlige gudstjenestedeltakelsen. Blant informantene er det 62 % som oppgir at de deltar når det er nattverd i gudstjenesten. Potensialet for flere frivillige synes å være tilstede da 37 % kan tenke seg å bli spurt om å utføre en oppgave i gudstjenesten. Ønske om endringer (spm 21 26) Tilbud i menigheten: Over halvparten (51 %) responderer positivt på et mulig tilbud der voksne kan samtale om tro. Tilbudet for barn synes i større grad å være mettet. Kun 1 av 5 vil si at kirken ikke allerede har nok tiltak for barn i nærmiljøet. På spørsmålet om det bør skje vesentlige endringer i menighetens arbeid, svarer en klar majoritet at dette ikke er nødvendig. Kun 1 av 10 ønsker endringer. Det gir grunn til å si at mange er godt fornøyde med forholdene slik de er i dag. I hvilken grad informantene har vektlagt vesentlige når de har svart, vet vi ikke. 2 av 5 personer som har besvart spørreskjemaet signaliserer at kirkens ledere i større grad kan etterspørre hva medlemmene mener om kirken. Videre synes 78 % at det å stemme ved kirkevalget har betydning. Mange av dem som har fylt ut skjemaet ønsker altså å ha en stemme inn i den lokale kirke. Men skal den lokale menighet delta i den offentlige samfunnsdebatt? En klar overvekt av informantene er positiv til deltakelse i offentlig debatt (75 %), mens 1 av 4 personer i sterkere eller svakere grad mener at kirken ikke skal delta på denne arenaen. Frie kommentarer De 159 informantene fikk anledning til å tilføye ønsker eller synspunkter med egne ord, og flere benyttet denne anledningen. Mange ønsket å heie på menigheten, å si at mye er veldig bra, at man må fortsette det gode arbeidet og en raus innstilling. 5

6 En sier: Jeg er så fornøyd med Lommedalen kirke og alle som jobber der! En annen sier: [De må] fortsette å fokusere på sin raushet. Jeg skulle gjerne ha vært med mer, men spises opp av tid og familiemedlemmer som ikke vil. De har en avstand til kirken jeg ikke har, og det er litt ugreit, synes jeg. At jeg blir tatt godt imot når jeg klarer å rive meg løs eller lure med meg familien til kirken er kjempeviktig! Fortsett med det! Det er noen kommentarer i negativ retning, som for eksempel at ikke alle opplever at menigheten er inkluderende overfor nye. Enkelte synes endring i liturgi har virket negativt og fremmedgjørende kombinert med savn av det som var, slik som tradisjonelle salmer. Enkelte vil også ha en klarere og tydeligere kristen profil i forkynnelse, aktiviteter og samfunnsdebatt. Mer tro og mindre tradisjon må i fokus, mener disse. Noen stemmer etterlyser mer diakoni. Enkelte kommer med tilbakemeldinger knyttet til dåp av barn, eller konfirmasjon. Ellers er tilbud for spesielle grupper nevnt av flere av de som valgte å komme med tilleggskommentarer til spørreskjemaet. Det dreier seg om tilbud til eldre (mer «rolige» arrangement) eller til voksne (trosopplæring). Flere påpeker mangler i tilbud til ungdom, noe som uttrykkes sterkt og tydelig av en person: Dere er gode på barn, konfirmanter. Men hva med oss som er ferdig med konfirmasjonstiden?? Der har dere bare ledertrening og TenSing. Dette synes jeg er dårlig, og er grunnen til at mange jeg kjenner ikke lenger går i kirken. Oppsummering av spørreskjemaundersøkelsen Informasjon og tilgjengelighet i form av muligheter for kontakt for medlemmer i menigheten ser ut til å fungere bra. En gruppe informanter signaliserer at de kan spørres om å hjelpe til. Halvparten kan tenke seg et tilbud der voksne samtaler om tro. Her kan det ligge et potensial for flere frivillige og aktive. Hvem er så voksengruppen som ønsker mer deltakelse i form av tilbud og ønske om å bidra? Er det de som allerede på andre måter er aktive som ønsker mer, eller er det noen i randsonen av den mest engasjerte delen av menigheten som kan trekkes mer inn? Dette kan vi ikke svare på ut fra materialet, men ledere i menigheten kan gjøre seg betraktninger rundt dette. Når det gjelder de mer teologisk formulerte spørsmålene deler svarene seg i to hovedtyper. Omtrent 3 av 4 personer relaterer seg tydelig trosmessig til kirken og Gud, 1 av 4 i noe mindre grad. Imidlertid var alle positive i tilknytning til siste kirkebesøk eller i sin vurdering av kirken som kulturell aktør. Svært mange har mye godt å si om Lommedalen menighet. Når det gjelder å være åpen og inkluderende, samt å vise respekt for andre, er det et lite mindretall som ikke synes dette er helt på plass. Temaet dukket opp i det åpne kommentarfeltet. Selv om andelen er liten, har likevel 22 personer ment at dette ikke er helt på plass. Å være ny i Lommedalen menighet hvordan oppleves det? Her kan man eventuelt gå videre med lokale analyser for å se om noe kan bedres. At omtrent 1 av 5 mener at det kan være vanskelig å komme i kontakt med kirkens medarbeidere ved behov kan likeledes være gjenstand for en nærere analyse. 6

7 4. Intervju med medlemmer i Lommedalen menighet Om informantene 15 personer fra Lommedalen menighet er intervjuet i perioden april-juni Informantene fordeler seg slik: L: Ledere, frivillige D: Deltakere M: Medlemmer og ansatte Kvinner Menn Totalt Alderen på de som er intervjuet har en spredning fra 20-årene til 70-årene. Majoriteten er i aldersgruppen Kun én informant er i gruppen (Det mangler informasjon om alderen på en av informantene.) Av de som er intervjuet er det 9 personer som er i gruppen leder, frivillig eller ansatt, 3 er i gruppen jevnlige gudstjenestedeltakere, og 3 tilhører gruppen av medlemmer som ikke jevnlig deltar i gudstjenester og lignende. Materialet egner seg derfor best til å belyse hva de som er aktive i menigheten (kjernemenigheten) tenker rundt Lommedalen menighet. Fordelingen på kjønn er jevn, 8 kvinner og 7 menn. Alle informantene ble spurt om å krysse av for opplevd tilhørighet til menigheten. Majoriteten, uavhengig av om man er leder, deltaker eller vanlig medlem, er positive. De aktive og ansatte uttrykker naturlig nok sterkest tilhørighet til menigheten. Snittet er 4,4 på en skala fra 1 til 5, der 5 er høyest tilhørighet. Gruppen av medlemmene ligger noe lavere (3,6), men her er som nevnt utvalget lite og resultatet vanskeligere å trekke slutninger fra. Svar på de enkelte spørsmålene Her presenteres momenter fra svarene på de enkelte spørsmålene, i nummerrekkefølge. Vi legger vekt på å få frem ulike synspunkter som kommer frem i materialet, og legger mindre vekt på hvor mange som har de ulike meninger. 1. Fortell om dine erfaringer og opplevelse av den lokale kirke/menigheten? Flere rapporterer om et åpent og inkluderende miljø med vennlig atmosfære. Her brukes uttrykk som stor takhøyde, alle blir tatt i mot slik de er, lett å komme utenfra og få kontakt. Dette speiler en menighetskultur hvor det finnes en kjerne som er opptatt av å inkludere og få mange med seg. Inkluderende holdning beskrives av en leder som en bevisst strategi fra starten av: Vi jobbet for at det skulle bli høyt under taket og at folk skulle komme inn og trives der. Selve kirkens plassering skulle være inviterende i forhold til nyere bebyggelse i Bærums verk. Kirken er også blitt et kulturelt sentrum i dalen, rapporterer denne lederen. Også teologisk uttrykker informantene et ønske om å favne bredt: Kirken rommer absolutt alle, enten de er dypt troende eller tvilende. sier en annen leder. Likevel rapporteres det om unntak fra opplevelsen av å være i et inkluderende miljø. Noen har opplevd at det tok lang tid å føle seg hjemme i menigheten, eller det rapporteres om ensomhet og isolasjon midt i menighetsfellesskapet: jeg ble noen ganger sittende alene på kirkekaffen. 7

8 Det oppleves videre at det er et stort engasjement der mange bidrar i en menighet som for ikke alt for lenge siden var ung og dynamisk. Det rapporteres om fokus på barn og unge, og musikklivet er aktivt og spennende. Flere forteller om tro, vennskap, eller ekteskap som har oppstått i rammen av Lommedalen menighet. En informant fant fram til bekjennende kristen tro i menigheten: Det har gjort meg til den jeg er. Menigheten framstår som sentral i livet til mange. Kristent fellesskap tilbys, og man har et sted man kan vokse og utvikle seg sammen med andre. Én peker på at det uformelle kan bli for mye, og viser til en menighet med en lite høykirkelig profil. Fra en stabil situasjon gikk man over i en opplevd ustabil situasjon med vikarer og usikkerhet. [Jeg] har følt at den lange tiden med vikarer har gått på bekostning av forskjellige ting. sier en av informantene. Dette temaet dukker opp også andre steder i materialet. 2. Beskriv hva du ville fortelle om menigheten til noen fremmede om hva de kan få eller ha nytte av ved det å være en del av denne menigheten Det gode miljøet og hyggelige menneskene fremheves av flere. Felleskapet er mangfoldig og det er ikke farlig å gå i kirken. Man kan føle seg hjemme uten en sterk kristen forankring hjemmefra mener én. Et medlem beskriver kirken som et sted man kan gå inn med lave skuldre. Videre vil man gjerne ovenfor fremmede informere om gode tilbud som det er mange av i Lommedalen menighet, spesielt overfor barnefamilier, barnekor, TenSing, speider, superonsdag, konfirmantopplegg, manns- og kvinneforum, stille samling i kapellet, menighetsweekend, Korsvei osv. Videre framheves det at det er høy kvalitet på gudstjenestene. God forkynnelse samt dyktig organist og flott musikk trekkes fram av flere. Kirkekaffe nevnes også i forbindelse med sosialt samvær. Dette er lagt til rette for i og med kirkens praktiske utforming. I tillegg kommer gode konsertopplevelser i Lommedalen kirke. En av informantene i gruppen deltaker sier: Det er en dynamisk menighet som gjerne tenker nytt. En av lederne sier: Et fantastisk sted å tilby barna sine. En annen leder sier det slik: Bli kjent med en kirke med fokus på Jesus og åpen dør. 3. Hva er du stolt av eller ikke stolt av ved din lokale kirke? I følge informantene er det mye å være stolt av i Lommedalen menighet. Særlig løfter de fram et velfungerende barne- og ungdomsarbeid. Konfirmasjonsgudstjenestene nevnes spesielt. Videre fremheves det positive felleskapet. Det pekes på menneskene i menigheten. Staben beskrives som god, og menigheten som et sted hvor det er attraktivt å søke kirkelig stilling. Videre vektlegges menigheten som sådan. En deltaker sier: [Jeg er] stolt over en del flotte folk som går i menigheten. Én peker på stolthet over den aktive kjernen. Et annet fokus er på folkeligheten og at man tar imot nye og har åpen dør. Kirken har god lokal forankring blir det også sagt. Den framstår som et lokalt midtpunkt som «alle» regner med. Selve kirkebygget har også god beliggenhet. Et begrep som går igjen når man skal fremheve hva man er stolte av, er moderne. Kirkebygget er moderne, men også det kirkelige innholdet pekes det på med stolthet som nettopp moderne. Hva er det så man i mindre grad er stolt av i Lommedalen? Her hentes det frem at det kan være vanskelig å komme utenfra og bli integrert pga tydelige grupperinger i menigheten. 8

9 Videre pekes det på en nedgang i døpte og antall gudstjenestedeltakere. Det henvises til at det er lite fokus på eldre og diakoni, og det pekes på følgene av utskiftinger i staben. For eksempel mener noen at dette har gått ut over TenSing. Det pekes på forbedringspotensial i konfirmantarbeidet fra en deltaker at det blant annet er for mye bråk. Praktiske og økonomiske tema dukker opp; det skorter på det å ha orden og holde det rent i bygget, det er mangelfull økonomistyring, samt for lite mulighet for påvirkning knyttet til bruken av ressursene (pga omorganiseringen - stat/kommune/lokal kirke). 4. Fortell om hvordan du opplever endringer i menigheten de siste 3-5 årene Det settes ord på en situasjon de siste årene der en har gått fra dag-til-dag og midlertidighet, til mer langsiktighet og kontinuitet. Det viktigste enkeltspørsmålet under dette punktet knytter seg til følgene av utskiftinger i stab. Dette beskrives som frustrerende. Det har truet følelsen av tilhørighet og det rapporteres om sorg over medarbeidere som har sluttet. Frustrasjonen kom som en konsekvens over en prosess som gikk i langdrag. Uklar ledelse og manglede stabilitet, er andre uttrykk for det samme. En av informantene uttrykker det slik: Omorganisering og knapphet på ressurser har nok skapt tvil om hvem som styrer. Noe innslag av konflikter er også registrert. Dette synes å ha gått ut over menighetens kjernevirksomhet. Uroen i staben knyttes til nedgang i gudstjenestedeltakelsen og synkende oppslutning om TenSing og søndagsskole. En informant forteller: Jeg har forsøkt å gjøre noe med min datter og vennene hennes for å få dem med i TenSing. Mye mindre miljø nå, og litt vanskeligere da. Situasjonen i dag vurderes mer oppløftende og positiv. Det er nå to fast ansatte prester som har betydd at man i større grad kan tenke langsiktig, noe som også skaper kontinuitet.. En av informantene mener også det har skjedd en endring på musikksiden, det har gått fra amatører til profesjonelle. Disse begrepene benytter vedkommende til å beskrive utviklingen i menighetens musikkliv, ikke bare de siste 3-5 år, men over lengre tid. Tidligere var situasjonen slik at amatører deltok under gudstjenester. Dette skjer ikke lenger på samme måte. 5. Fortell om eventuelle religiøse erfaringer eller opplevelse av Guds nærvær Opplevelse av Guds nærvær rapporteres av mange på ulike måter. Religiøse erfaringer er det mange som rapporterer om blant informantene, kun én svarer ingen erfaring. Erfaringen av Guds nærvær relaterer seg både til gudstjenester og konserter. Nattverd og lystenning nevnes spesielt. Én sier: Hadde aldri gått til nattverd før Lommedalen, men her følte jeg det veldig riktig. En god måte å møte Gud sammen med andre.. Gud oppleves som til stede og nær både ved sorg og i savn, men også i tilknytning til følelse av takknemlig. Det dagligdagse framstår som like sentralt som det ekstraordinære. Man møter Gud i håpet om at Guds kjærlighet favner alle. Det kristne felleskapet trekkes av flere frem som utgangspunkt for erfaringer. Selve felleskapet i kirken representerer sider ved Guds nærvær Gud er til stede i relasjonen mellom menneskene. Guds nærvær kommer fram i opplevelsen av å betrakte mennesker som får slippe til og i hva dette gjør med dem. Det handler om å være del av noe kollektivt, en del av menigheten og å møte Gud sammen med andre. Gud rapporteres altså gjennom felleskap og møter med andre mennesker. At andre møter Gud gjennom omvendelse, bidrar til å gjøre Gud synlig. Ikke minst har opplevelse av Guds nærvær styrket eller ført frem til egen tro. 9

10 Det fortelles videre om erfaringer knyttet til barnearbeid, om sterke opplevelser i kirkerommet, av korset, av altertavlen. Langfredag trekkes frem av en informant. Gode erfaringer knyttet til det å lære, be, få nye tanker, teologisk forståelse og bibelfortolkning nevnes også eksplisitt. I Lommedalen opplever man å se møter mellom himmel og jord, gis det uttrykk for. En informant beskriver en sterk erfaring: Man satt i en ring og skulle la ordene Guds fred viskes mellom seg. Det var helt stille, bare ordene Guds fred som vandret fra barn til barn. 6. På hvilken måte opplever du at kirken tilfredsstiller / ikke tilfredsstiller dine åndelige behov? Når dette spørsmålet besvares tar informantene oftest utgangspunkt i gudstjenestelivet og i prekener. Det læremessige fokuseres ved dette spørsmålet noe mer enn det sosiale og emosjonelle, selv om felleskapet også hentes frem som viktig i tilknytning til åndelige behov. Én sier: Den tilfredsstiller behovene fordi alle blir sett og hørt. Det er nesten blitt som mitt andre hjem.. Å være til stede ved gudstjenester med dets ulike elementer fremheves av flere som sentralt i det å dekke egne åndelige behov. Men opplevelsen kan variere fra gudstjeneste til gudstjeneste. Det fremkommer at det i menigheten er flere som kunne tenke seg å gå mer i dybden. Mer kunnskap og læring, samt diskusjoner og samtaler, trekkes fram. Undervisning og dåpsopplæring for voksne og at prester deler egen kunnskap om bibel og bibeltolkning, gis som eksempel. En informant sier det slik: jeg har lite erfaring med at prester, som jo har studert teologi, deler sin kunnskap om store ulikheter mht bibeltolkning som finnes innenfor kristen tradisjon og tro. En annen peker på at kirken som sådan, og dens gudstjeneste, i for liten grad klarer å formidle personlig tro. Dette ville i større grad dekke de åndelige behovene: Formidling av ekte, personlig tro vil styrke mine åndelige behov mer enn det kirken generelt klarer å formidle i dag. 7. I hvilken grad opplever du at det er rom for deg, din tro og dine holdninger i den lokale kirke? Spørsmålet er besvart av få personer, og svarene går i ulik retning. Intervjuere rapporterte at dette spørsmålet først ble valgt bort, men deretter tatt inn i tilknytning til de siste intervjuene. På den ene siden sies det at det er aksept for tvil, og rom for den jeg er. Én opplever imidlertid at det ikke er rom for å tenke annerledes, utenfor det som er mainstream i Den norske kirke. 8. Fortell om en (eller flere) opplevelser der du var glad for å være en del av kirken og/eller den lokale menigheten? Er det noen opplevelse som har gitt deg sorg eller uro over menigheten? Flere rapporterer om gode opplevelser i tilknytning til Lommedalen menighet, og de varierer. Blant opplevelsene som trekkes fram er følgende: Å observere vellykkede trosopplæringsarrangement. For eksempel Tårnagenthelg. Flott å kunne gi et så bra tilbud. Se at kirken er et sted å søke til ved dramatiske situasjoner eller kriser i livet. Kollega døde kirken var nær og fungerte bra. Å være med å tilrettelegge for familie med spesielle behov. Fine gudstjenester og påskefeiring. U2-gudstjeneste. Julegudstjenester. Stolt av tilhørigheten til Lommedalen menighet. Tatt svært godt i mot som konfirmant selv Glede ved å se konfirmantene. Opplevelse av å komme hjem etter å ha vært borte en periode. 10

11 Opplevelse av å være i et fellesskap i tilknytning til frivillig arbeid. Menighetsweekend er flott. Søndagsskolen er bra. Bra formann i menighetsrådet. God informasjon i menighetsbladet om hva menigheten gjør. Å be i kirken, tenne lys. Være alene med Gud. Opplevelser av sorg eller uro som neves av én eller flere: I tilknytning til vakanser og personalskifte. En aktiv i menigheten døde Det føltes som en vegg i kirken falt ut. Synkende deltakelse i kirken. Færre i dåpsklubben. Samarbeidet kirke skole smuldrer opp. Prekener holdt av vikarprest. Trist når noen har hatt dårlige opplevelser i menigheten og åpen dør ikke etterleves. Mangel på diakoni oppfølging av syke, de som sliter. Urolig for å miste den faste i liturgien at den varierer fra menighet til menighet. Stilen i gudstjenesten kan bli for prosaisk må ikke bli for hverdagslig. Uro, sorg og sinne over at det flyttet inn asylsøker. 9. Hvis du skal flytte fra lokalmiljøet for fem år, hva ville du forvente å se i kirken/menigheten når du kommer tilbake? Hva ville du håpe å se? Informantene ville etter et fravær på 5 år håpet å se flere tilbud til barn og ungdom, at trosopplæringsplanen for 0-18 år er utviklet og tatt i bruk. I det hele ville man se at flere bruker kirken, at det er stor deltakelse og aktivitet. Én informant hadde mer spesifikt håpet å slippe å se dårlig oppførsel i enkelte dåpsfølger, slik som banning eller fotografering. En annen håper at i forbindelse med gudstjenestereformen har man landet på å beholde den folkelige formen (ikke håndtrykk/hilse i benkene). Mer utadrettet tenker man seg å se mer samarbeid med andre menigheter, og at kirke og samfunn har nytte av hverandre. Mer internt ville man se enda mer bruk av grupper og gudstjenestegrupper. Én informant ville forvente å se en enda mer samkjørt stab som har respekt for forhistorien til kirken. En annen håper å møte prester som er utfordrende og gode til å formidle. En uredd kirke! vil en informant ha, noe som for denne innebærer å være uredd i forhold til eget budskap, samt stå for kristne grunnverdier. Menneskene i menigheten er viktig. Én sier [Jeg] ville håpet at jeg traff kjente mennesker som ønsket meg velkommen tilbake. Noen ville gjerne sett flere innvandrere i menigheten, og et etablert engasjement for de svakere stilte. En fortsatt åpen dør inn til det hellige og ut til mennesker, der det er et varmt og godt felleskap på tvers av generasjoner, vil man også ha. Det er en enhet i menigheten, der spenningen mellom nyinnflyttede og urbefolkning er borte. Ikke alle peker på endringer, for mye er bra nå. Én sier nettopp: håper at mye er som nå! Det er aktiviteter og et godt miljø - kirken er fortsatt levende og engasjert. 11

12 10. Hvordan vil du beskrive dine forventninger til kirken? Er det noen bestemte tjenester eller kvaliteter du savner? Flere informanter har ingen konkrete innspill og uttaler seg ikke til dette. Én sier: «Jeg savner ikke noe i kirken slik den er i dag. Men, vi ønsker stadig å utvikle oss, finne nye former og nå ut til flere. De som spiller inn savn fremhever følgende: Diakoni fokusere på eldre og på vanskeligstilte lokalt. Tolke skaperverket teologisk bli grønn menighet. Mikkelsmesse samarbeid med skole og lokalbefolkning. Mikkelsmess var en god opplevelse i en årrekke. Da samarbeidet kirken med lokalbefolkning, skole. Det bidro til å lage et større sentrum omkring Lommedalen kirke. At folk skal ta kontakt på kirkekaffe: Har savnet at folk kommer til meg på kirkekaffe og spør hvem jeg er. Tettere kontakt menighetsbarnehage kirke. Større oppslutning. 11. Hva opplever du er det viktigste menigheten gjør? Kom gjerne med eksempler ut fra egne erfaringer Arbeid rettet mot barn og unge nevnes av flere informanter. Et slikt arbeid vil videreføre og rekruttere nye generasjoner. Et aspekt er ledertrening rettet mot unge, den medfører at mennesker blomstrer gjennom ansvar og møte med Gud og kirken. En person snakker om trosopplæring mer generelt som det viktigste menigheten gjør: Jobbe med trosopplæring fra 0 til 100 år. Det sosiale hentes også frem som viktig, i tillegg til gudstjenesten er kirkekaffen nevnt spesielt. Det er i det hele viktig med arenaer og møtepunkter utenom gudstjenesten: Det er viktig at kirken kommer ut til folket. Som eksempler nevnes kontakt med skoler, institusjoner og arrangementer i tilknytning til julefeiring. Åpenhet vurderes som viktig dette uttrykkes av en informant som det å «være raus med tilgang, nøkler og tillit». Det diakonale, ivaretakelse av svake, vise oppmerksomhet i forbindelse med gudstjeneste ansees likeledes som sentralt i menighetens virke. Menigheten skal være åpen og til for alle. 12. Fortell om et eksempel der kirken var aktiv i det lokale kulturliv. Hva tenker du om ønskeligheten og muligheten for at kirken kan samarbeide med det lokale kulturlivet? Noen nevner at dette ikke er veldig viktig eller at det ikke bør brukes for mye ressurser på det. De fleste er imidlertid positivt innstilt til samarbeid med lokalt kulturliv. Én sier: [Det] skaper en opplevelse av at det er dalens kirke, ikke bare kirkefolkets. En annen: Være sammen om å bidra til at lokalmiljøet er et godt sted å leve. På denne måten kan terskelen til å gå inn i kirkerommet bli lav for alle. Eksempler som trekkes frem av informantene er stabburskapell på Bærums verk i julen, alle korene som opptrådte på Sandvika byfest, konserter, utstillinger i kirken, menighetsbladet, talentiade med Mølladammen skole, skolekorkonsertene, presten ved julegateåpning, foredrag og kåserier i kirken, TenSing på kjøpesenter i julen, innsamlinger, julemesse, kirken som øvingslokale for band, samt film og video. Av ønsker og muligheter nevnes enda mer omfattende samarbeid kirke kultur, samarbeid med andre grupper i lokalmiljøet, og at kirken er et åpent hus for andre enn kirkegjengerne. 12

13 Bygget kan åpnes for flere aktiviteter slik at terskelen til å gå inn blir lavere. Utover det mer generelle pekes det konkret på Mikkelsmesse som noe flere ønsker seg tilbake. Oppsummering av intervjuene Oppsummert kan vi si at det i Lommedalen menighet fortelles om en historie i ulike faser. Det fortelles om en god og nesten «mytisk» fortid, deretter om en periode med uro og omskiftninger, og til slutt en situasjon som i dag er preget av ny stabilitet og tro på fremtiden. Mens medlemmer av kjernemenigheten på noen punkter drømmer seg tilbake til en tid som var, er flere klare for å se framover. Lommedalen har i dag sosiologisk sett karakter av å være forstad til storbyen. Menigheten deler kjennetegn med andre arbeidskirkemenigheter de siste årene, som har vokst fram under de samme betingelsene. Flere av disse framstår som møteplass og sosialt liv i en utbyggingsperiode. Endringer i de demografiske mønstrene og dynamikken mellom menighet og lokalsamfunn får også konsekvenser i den lokale menigheten. Svarene fra informantene i denne undersøkelsen synes å bekrefte et slikt mønster. Strategiene som velges for å møte de strukturelle endringene omkring og innenfor menigheter, kan bidra til at menigheten bevarer sin plass og rolle i lokalsamfunnet og menneskers liv også i årene som kommer. I menigheten er man med rette stolte over hva man har fått til. Likevel kan det være grunn til å spørre om man i de gode årene har bidratt til mindre erfaring med og kjennskap til å takle utfordringer og motgang? Særlig viktig er de strategier menigheten velger til å tolke og takle nedgangen i gudstjenestedeltakelsen med. Denne er fremdeles dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, men et godt stykke under den betydelige oppslutningen menighetene tidligere var vant med. Her handler det om å forstå de strukturelle aspektene ved dette uten å miste troen på at en fortsatt satsing på et levende og mangfoldig gudstjenesteliv har stor betydning for menighetens liv og omdømme. Lommedalen menighet er en menighet som appellerer til og satser på barn, ungdom og barnefamilier. Dette arbeidet vurderes svært positivt av mange. I hvilken grad er de enslige integrert og ivaretatt? Selv om materialet ikke gir grunnlag for bastante konklusjoner, kan det være klokt å prøve å komme denne målgruppen mer i møte. Befolkningsstatistikken for området viser også at andelen eldre vil øke i området i årene som kommer. Gjennom undersøkelsen får vi et inntrykk av en menighet med åndelige ressurser, og at potensialet er der for å gå videre og dypere. Informantene har menighetstilhørigheten som en sentral del av sin egen identitet. Det er et sterkt vi til stede i materialet. Selv om innenfor og utenfor ikke er veldig tydelig i Lommedalen, er dette fremdeles et tema. Ikke alle har følt seg velkommen eller ivaretatt. Mange har erfart åpenhet og et inkluderende miljø i Lommedalen menighet. Samtidig viser datamaterialet at det ikke er en selvfølge å bli integrert. Enkelte menighetsaktive peker på at det tok veldig lang tid. Et spørsmål blir da om mennesker faller av på veien. Intervju med flere vanlige medlemmer kunne eventuelt gi mer informasjon om dette. Begrepene urbefolkning og nyinnflyttere ble brukt av en informant om skiller i menigheten. Hvem finner seg best til rette? Et annet beslektet spørsmål knytter seg til økende grad av profesjonalisering. Representerer økt profesjonalisering en tendens til å bygge fellesskap rundt de initiativrike og ressurssterke, mens amatører og den delen av bygda som alltid har vært der, trekker seg mer tilbake? Mange vil fortsatt beskrive seg som utenfor både i forhold til kirke og samfunn. En sterkere prioritering av diakonale tiltak vil kunne 13

14 imøtekomme dette. Åpen dør ønskes etterlevet blant informantene i enda større omfang, med stikkord som tilgang, nøkler og tillit. Som mange unge menigheter i forstedene til de større byene, spiller menighetsfellesskapet en stor rolle. Gudstjenestelivet tar ofte farge av dette. Den liturgiske praksis har ofte en mer uformell stil. Noen av informantene omtaler dette som for prosaisk og privat. I en menighet som prioriterer et fellesskapsbyggende gudstjenesteliv, vil de som ikke lar seg fange inn av fellesskapskodene, kunne kjenne seg utenfor. En liturgisk praksis som setter symbolene og en felles liturgisk handlingspraksis mer i sentrum, vil kunne balansere gudstjenesteformen. Endringer i gudstjenestesøkningen og nytt presteskap gjør en samtale i menigheten om gudstjenestelivet nærliggende. Oppsummert kan man si at informantene, som i stor grad tilhører kjernemenigheten, formidler en situasjonen i dag som er preget av en blanding av noe engstelse knyttet til det som er tapt eller endret, kombinert med framtidstro. Det er et positivt utgangspunkt for å arbeide videre med noen av de funnene denne rapporten representerer. 5. Hovedelementer - oppsummering Her forsøker vi å oppsummere det vi har sett i materialet knyttet til de fem dimensjoner ved å være menighet som vi arbeider med i prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken». Disse fem dimensjonene kan kort omtales slik: Å være menighet ved tro: Menighet er et sted der man fellesskap og enkeltpersoner henvender seg og får sin kraft og motivasjon ved troen på den treenige Gud, livets skaper og opprettholder, frelser og livgiver. Dette skjer blant annet i gudstjenester, i forkynnelse, i sang og musikk, ved bibellesning og bønn. Å være menighet i verden: Menigheten har et kall om å være sendt til verden for å vitne om Jesus Kristus, i lokalsamfunnet og verden ellers. Menigheten har et ansvar for å vise omsorg for mennesker og vise ansvar som forvaltere av Guds skaperverk. Å være menighet i fellesskap: Menigheten er en arena og værested for alle døpte medlemmer, også de som søker kirkens ulike tjenester og riter. Menigheten er et lærende fellesskap, der alle lærer gjennom samvær og undervisning. Det er et mål at den enkelte skal oppleve seg verdsatt og respektert med sin unike livserfaring og i den livssituasjon man er, uansett alder, etnisk tilhørighet og funksjonsdyktighet. Å være menighet med deltakelse: Menigheten er et sted der flest mulig av medlemmene (barn, unge og voksne) skal få mulighet til å være delaktig ut fra sine livserfaringer og egne forutsetninger. Det kan blant annet skje ved å ha en oppgave i gudstjenesteliv og andre deler av menighetens virksomhet, Å være menighet i bevegelse: Menigheten er underveis. Den har en bestemt historie og egenart, knyttet til de lokalsamfunnet den er en del av. Ledere i en menighet i bevegelse er åpen for å lære og å lytte til Åndens ledelse og gode råd fra medlemmer og medarbeidere, og vise vilje til å ta risiko og å endre det som kan endres for bedre å bli den menighet man er kalt til å være og kalt til å gjøre. (Se ellers omtale av de fem dimensjoner i boken «Sammen i forandring», IKO-forlaget 2011). 14

15 Ved tro Lommedalen forkynner til tro med flere stemmer. Dette gjøres på ulike måter, med en forankring i eget liv som igjen er forankret i menigheten og den kristne tro. Vi utfordrer menigheten til å drøfte: Hvilken profil ønsker man å ha i Lommedalen menighet? Kan det som for noen oppleves «inkluderende» for andre framstå som «ekskluderende»? Blir det for «uformelt» og privat? Er fortiden i tillegg til å være trosfremmende også potensielt hemmende? Er identiteten som vellykket menighet relatert til måten mennesker utøver troen på? Hvilke idealer har man for hva det vil si å være kirke? I verden Svar på både spørreskjemaene og intervjuene viser en kirke som er til stede i menneskers liv. Visjonen om en «åpen dør leves i stor grad ut. Vi utfordrer menigheten til å drøfte: Hva innebærer det å være kirke i en forstadsmenighet med relativt høyt utdanningsnivå og mange med materielle ressurser? Hvilke muligheter og utfordringer skaper det? Hvem er det som ikke nås? Er det grupper av mennesker som man i større grad kan henvende seg til? Er det mulig eller ønskelig med mer samarbeid med nabomenigheter? Hva med internasjonal diakoni og forvaltning av skaperverket? I fellesskap Materialet vitner om et sterkt fellesskap blant de aktive deltakere, samt flere mindre felleskap i menigheten. Vi utfordrer menigheten til å drøfte: Hvordan legge til rette for at reelle eller oppfattede skiller bygges ned? Er det noen aldersgrupper det bør fokuseres spesielt på? Med deltakelse Det ser ut til å være et potensiale for å trekke inn flere i aktiv deltakelse i menigheten. Vi utfordrer menigheten til å drøfte: Hvordan kan man konkret involvere flere medarbeidere i forberedelse og gjennomføring av gudstjenester? Hvordan kan man på en bedre måte legge til rette for oppfølging av frivillighet i menigheten? I bevegelse Lommedalen menighet beveger seg både bakover og fremover. Ting burde være som det var kombinert med bevegelse mot en ny plattform og fremtid. Vi utfordrer menigheten til å drøfte: Hva ved menighetens historie er det som kan hjelpe menigheten videre? Hvordan få til en fornyet positiv bevegelse i menigheten, ved at enda flere personer kan bli delaktige i fellesskapet? Hvordan kan man fortsatt lytte til og lære av ulike folks erfaringer og forventninger til menigheten? 15

16 Sluttkommentar Samlet gir svarene et bilde av en sterk menighet som vil mye. Menighetens fellesskap består av mennesker som er identitetsmessig forankret i Lommedalen kirke, samt i kristen tro. Det synes å være mye aktivitet av både kirkelig og kulturell art. Menigheten har mange kontaktpunkter mot lokalsamfunn og kulturliv. Det er en reell og/eller konstruert spenning mellom noen grupper. Det er urbefolkning og innflyttere. Det er de som har «vært med fra starten» og de som ikke har vært det. Det er de som føler en selvsagt plass, og det er de som ikke trer inn i felleskapet med denne selvsagtheten. Og det er blikket bakover og fremover, som både kan være en styrke og en hindring for menighetens utvikling. Denne rapporten kan forhåpentligvis være et bidrag i videre refleksjon og satsing. Nettopp dere i Lommedalen menighet kan koble resultatene fra denne rapporten med lokal kompetanse, og legge opp en videre strategi. Vårt ønske er at rapporten kan være med på å hjelpe menighetens ledere og tillitspersoner til å arbeide videre med å utvikle menigheten til i enda større grad bli den menighet man er kalt til å være og å gjøre det man er kalt til å gjøre; en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen menighet som lever i Kristus, nær livet (jf. visjonsdokument for Den norske kirke). Vi ønsker lykke til med reisen videre! Oslo oktober 2013 Jan Terje Christoffersen Hallvard Olavson Mosdøl Hege Kristin Ringnes medlem lesegruppe medlem lesegruppe leder lesegruppe 16