Rapport fra lesegruppen til Asker menighet 2013

Transkript

1 Rapport fra lesegruppen til Asker menighet

2 1. Om rapporten Denne rapporten er et resultat av en arbeidsprosess i prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken (MUV) som menigheten har i samarbeid med Det teologiske menighetsfakultet (MF). Det er en lesegruppe av personer utenfor menigheten som har lest materialet og står bak rapporten. Målet med rapporten er å få frem mest mulig av kirkemedlemmers erfaringer med og forventninger til menigheten/den lokale kirke, og på dette grunnlag gi utfordringer til drøfting og vurdering for menighetens ledere og tillitsvalgte. Rapporten inneholder en vurdering av data fra Asker menighet: statistikk om kirke og folk ca. 125 svar på spørreskjema oppsummering av 15 intervju gjennomført med lokale menighetsmedlemmer våren Vi tror at de tilgjengelige dataene gir nyttig informasjon som menighetens ledelse bør studere nærmere, drøfte og arbeide videre med. Selv om svar på spørreskjema og intervju representerer et begrenset utvalg av medlemmer, mener vi i lesegruppen at de gir uttrykk for ulike røster i menigheten og fanger opp vesentlige erfaringer og oppfatninger hos menneskene som bor i soknet. Våre analyser og kommentarer gir ikke uttrykk for «sannheten» om Asker menighet, men bør kunne være en hjelp til å få størst mulig innsikt i hvordan folk tenker, tror og handler. Vår oppgave har vært å lese og speile tilbake til menigheten det vi har lest og sett, og våre refleksjoner rundt dette. Vi stiller mot slutten i rapporten noen spørsmål og løfter fram utfordringer til videre arbeid i menigheten, men har ikke direkte anbefalinger om hva man lokalt bør gjøre. Vi håper at innholdet i rapporten skal gi grunnlag for bearbeiding, tolkning i den pågående prosessen med prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken og være til nytte i drøfting av menighetens videre strategi og tiltak. Data i form av svar på spørreskjema og gjennomførte intervju er hentet inn av lokale frivillige. Uten disse, samt velvillige informanter som har fylt ut spørreskjema og fortalt om sine erfaringer og oppfatninger, hadde ikke dette arbeidet vært mulig. Vi som har lest de innsendte data og skrevet rapporten leser materialet med våre «briller» og forsøker å se mest mulig objektivt på det vi leser og hører. I rapporten kommenterer vi spørreskjemaundersøkelsen relativt summarisk, men henviser til vedlegg som gir utfyllende informasjon om hele svarmaterialet. Intervjuene omtales noe mer inngående. Vi har lagt vekt på å få frem hovedinntrykk fra svarene, ev. nyanser mellom ulike grupper av informanter. Vi har vært mer opptatt av å få frem de ulike synspunktene som fremkommer i materialet, enn av hvor mange som står bak meningen. Metode for utvalg av informanter og innsamling av data tilsier bl.a. at det blir feil å trekke vidtrekkende slutninger med bakgrunn i kvantitative forhold. Etter et kort sammendrag kommenterer vi statistikk, spørreskjemaundersøkelse og svar på intervjuene. Til slutt har vi forsøkt å oppsummere kommentarene med utgangspunkt i de fem dimensjoner ved menigheten som det arbeides med i prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken». Dersom man ønsker en rask oversikt over hva vi har sett og de utfordringer vi gir til menigheten, anbefales å lese denne delen, i tillegg til sammendraget. Sammendrag Det totale materialet som ligger til grunn for denne rapporten viser et bilde av en menighet med et bredt og mangfoldig fokus, opptatt av å få til mye og nå mange. Menigheten får spesiell god 2

3 tilbakemelding for bredden av tilbud, spesielt for de yngste aldersgruppene og deres familier. Kirken framstår som en synlig og positiv aktør i lokalsamfunnet. Antall kirkemedlemmer og tilhørighet til Den norske Kirke er relativt sett lavere i Asker enn gjennomsnitt for landet. Dette viser bl.a. igjen i lavere oppslutning om dåp, konfirmasjon og deltakelse ved utdeling av 4-årsbok. Datamaterialet fra spørreskjemaundersøkelse og intervju med medlemmer i menigheten forteller at folk i Asker er glad i og setter pris på kirken sin og har gode opplevelser der. Det gjelder både de aktive deltakerne ved gudstjenester og andre av menighetens tilbud og de som i hovedsak møter kirken ved spesielle begivenheter i livet som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Folkekirkens rolle som tradisjonsbærer og religiøs seremonimester synes å stå sterkt. Selv om svarene på spørreskjema og intervju ikke signaliserer sterke ønsker om store endringer i den lokale kirke, finner vi flere uttrykk for viktige ting å ta tak i. Rapporten trekker bl.a. fram følgende utfordringer: Å bidra til at flere kommer et skritt videre fra å ha gode opplevelser i kirken til å få en dypere og mer personlig interesse for spørsmål om tro. Å senke terskelen for å delta i nattverdsfeiringen i gudstjenestene. Å opprettholde en bredde i virksomheten som favner om både de som har en personlig forankret kristen tro, og de som primært søker kirken i forbindelse med bestemte tjenester og riter. Å sørge for at den lokale kirke fortsatt er synlig og oppfattes som en positiv og viktig instans for flest mulig mennesker i Asker. Å motvirke en utvikling i retning av lavere oppslutning om menighetens virke, ikke minst gjennom rekrutteringstiltak for å få flere yngre til gudstjenester og andre tilbud i regi av menigheten. Å utfordre flere til å ta på seg oppgaver og gi dem frimodighet til engasjement i ulike av menighetens aktiviteter. Å holde et kontinuerlig øye med samarbeids- og ledelseskulturen i menigheten, slik dette framkommer bl.a. gjennom menighetsrådets arbeid og i relasjonene mellom stab og menighetsråd og stab og frivillige. 2. Statistikk for Asker sokn Den demografiske statistikken gjelder for hele Asker kommune og gir derfor ingen informasjon om Asker sokn spesielt. (Det vil senere komme et oppdatert statistikk-dokument som vi ha med demografiske data også på soknenivå.) Asker er en kommune som har jevn folketilvekst med både årlig fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Årlig folkevekst i kommunen har de siste årene variert mellom 650 og Kommunen har en høyere andel innvandrere og barn av innvandrerforeldre (ca. 14 %) enn landet for øvrig (ca. 9 %). Nærmere 60 % av disse kommer fra Europa og 37 % fordeler seg på Asia (27 %) og Afrika (10 %). Sysselsettingsmessig skiller Asker seg ut fra gjennomsnittet i Norge ved at en større andel av befolkningen arbeider innenfor områdene varehandel, hotell/restaurant, samferdsel, finans og eiendom. Utdanningsnivået er høyt med dobbelt så mange innbyggere med universitets- og høgskoleutdanning som i landet for øvrig. Familiestruktur og boformer skiller seg ikke vesentlig ut fra verken Akershus som helhet eller landet for øvrig. Asker prosti har hatt en nedgang i antall medlemmer i Den norske kirke fra ca. 82 % til ca. 72 % av befolkningen fra 2004 til 2011 (relativt sett omtrent som i landet for øvrig). Prosentvis har kommunen færre kirkemedlemmer enn i resten av landet (71.8 % mot 76.9 %). Det ser vi også igjen i tall på døpte 3

4 i prosent av fødte, antall utdelte 4-årsbøker i forhold til antall 4 åringer og konfirmerte i prosent av 15 åringer. Asker ligger lavere i kirkelige handlinger pr 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet, med 29 handlinger mot et landsgjennomsnitt på 34. Tallet på medlemmer og tilhørige i Asker menighet har vist en svak nedgang de siste årene, fra i 2006 til 9595 i Antall utmeldte medlemmer pr år har variert mellom 16 og 26, mens tallet på innmeldte har variert fra 0 til 5. Menighetsstatistikken for Asker viser ellers bl.a. følgende trekk: Antall årlige vigsler har variert noe fra år til år, fra en topp med 54 i 2007 ned til laveste nivå med 36 i Tallet på gudstjenester søn- og helligdager har vært stabilt, men noe lavere i Også deltakelsen har vært stabil, men med 2000 færre gudstjenestedeltakere i 2011 enn året før. Oppslutningen ligger imidlertid noe høyere enn snittet i Asker prosti og langt høyere enn i Oslo bispedømme som helhet. Antall gudstjenester utenom søn- og helligdager, samt deltakelsen på disse, økte betydelig i 2011 i forhold til årene før. I snitt er tallene imidlertid betydelig lavere enn i prostiet som helhet og snittet i bispedømmet. Antall nattverdgudstjenester pr år holder seg relativt stabilt på ca. 50, med enkelte unntak. Gjennomsnittlig nattverddeltagelse er betydelig høyere enn både i Asker prosti, bispedømmet og landet for øvrig. 3. Spørreskjemaundersøkelsen i Asker menighet Ca. 125 personer har svart på spørreskjema med spørsmål om Asker menighet. Ca. 75 % av svarene kommer fra informanter over 40 år (57 % i aldersspennet 40-59). Kun ca. 5 % av de som har gitt svar, er under 20 år, mens ca. 21 % er mellom 20 og 40. I og med at nærmere 75 % av informantene er kvinner (det samme gjelder også intervjuene), er menn ganske svakt representert i materialet. Informantene har svart på spørreskjema og respondert på utsagn ved å krysse av på en skala fra 1 til 6, fra «helt enig» til «helt uenig». Når vi i rapporten omtaler nedre/øvre del av skalaen, menes henholdsvis «helt uenig»/»helt enig». Informantene uttrykker forskjellig grad av tilhørighet til Asker menighet. Svarene fordeler seg grovt sett slik: Ca. 60 % uttrykker relativt sterk tilhørighet, 22 % plasserer seg i midtsjiktet og ca. 18 % svarer at de har liten eller ingen tilhørighet til den lokale kirke. På spørsmål om de deltar i menigheten, fordeler svarene seg jevnt. Ca. 40 % velger svar midt på skalaen, i overkant av 35 % på øverste halvdel og noe under 30 % på nederste halvdel. Like mange (ca. 13 %) krysser av for at de er i kirken «hver uke eller nesten hver uke» og «aldri». Erfaringer med den lokale kirke Et flertall av informantene er uenige i at det er vanskelig å holde seg orientert om menighetens virksomhet, men ca. 35 % har likevel krysset av på de tre mest negative svaralternativene. Holdningene er omtrent de samme på spørsmål om hvor lett/vanskelig det er å få tak i kirkens medarbeidere når folk trenger dem. Ca. 70 % har valgt ett av de tre mest positive alternativene på spørsmål om kirken oppleves som en viktig bidragsyter til det lokale kulturlivet. Informantene er delt på midten i svar på spørsmål om de opplever at det som blir sagt i kirken, angår dem. Ca. 52 % gir et svar fra midten mot øvre del av skalaen, mens ca. 48 % går fra midten mot nedre del av skalaen. 2/3 av svarene fordeler seg fra midten til nederste del av skalaen på spørsmål om kirken gir dem hjelp til å forstå eget liv, mens ca.32 % sier at de opplever seg lite utfordret på hvordan de skal leve. Ca. 24 % er uenige i dette, mens nærmere 45 % plasserer seg på midten av skalaen. 4

5 Ca. 60 % uttrykker, i noe forskjellig grad (fra 4 til 6) at de opplever seg elsket av Gud når de kommer til kirken, mens ca. 40 % plasserer seg fra 3 til 1. Ca. 45 % krysser av på de mest positive alternativene på spørsmål om de blir styrket i troen på Jesus når de deltar i menigheten. Ca.24 % har valgt de to mest negative alternativene. Deltakelse og fellesskap Samlet sett sier et stort flertall at de hadde en positiv opplevelse da de var i kirken sist. Nærmer 90 % gir uttrykk for at de opplever kirken som en god ramme for å markere store anledninger i livet. 2/3 sier de går i kirken sammen med venner eller familie. Nesten 70 % sier at de opplever glede og inspirasjon ved å være på konserter i kirken. Flertallet av de som har svart, opplever kirken som inkluderende og åpen for nye mennesker. Kun ca. 13 % har uttrykt seg klart negativt på dette spørsmålet. Ca. 75 % opplever at de blir respektert for hva de står for, mens bare ca. 7 % her har krysset av på de to laveste alternativene. I spørsmål om nattverddeltagelse er holdningene forskjellige. Ca. 47 % krysser av på de to øverste alternativene, mens ca. 41 % svarer negativt. Informantene har reservasjoner mot å bli spurt om å utføre oppgaver i menigheten. Ca. 55 % svarer her med alternativ 1 og 2, mot kun ca. 18 % på 5 og 6. Ønske om endringer Spørreundersøkelsen signaliserer lite engasjement for vesentlige forandringer i menighetens arbeid. Bare 13 % av informantene gir uttrykk for ønsker om dette, mens nesten 50 % indikerer lite av endringsønsker % krysser av midt på skalaen. På spørsmål om kirken bør ha tilbud for voksne som ønsker å samtale om kristen tro, krysser ca. 35 % av på svaralternativene 5 og 6. Dersom vi også tar med de som svarer 4, er prosentandelen oppe i ca. 55 %. Informantene er delte i synet på om Asker menighet bør satse enda sterkere på gruppen barn og unge. Svarene fordeler seg over hele skalaen, men et klart flertall uttrykker at man i dag har nok tiltak for denne målgruppen. Over 60 % av svarene fordeler seg på alternativene 4 til 6, og kun 1,7 % av informantene er helt uenig i dette. Flertallet av informantene synes å ønske en menighet som deltar i den offentlige samfunnsdebatten. På påstanden om at kirken ikke bør delta i denne debatten, krysser nærmere 75 % av på de tre laveste alternativene (mer eller mindre uenige), mens ca. 21 % er helt eller ganske enige. Svarene uttrykker også en positiv holdning til deltakelse i valg til menighets- og bispedømmeråd. I overkant av 50 % er uenige i at det ikke er viktig å stemme ved slike valg. 22,3 % uttrykker enighet. Oppsummering av spørreskjemaundersøkelsen Spørreundersøkelsen gir nyttig informasjon om hvordan medlemmer i Asker menighet opplever og ser på sentrale spørsmål som gjelder menighetens liv og virke. Materialet representerer stor bredde når det gjelder personlig forhold og tilhørighet til kirken og gir i så måte interessant informasjon om mangfoldet i folkekirkemenigheten. Oppsummert framtrer tre ulike ønsker/tilnærminger i materialet: De som ønsker en åpen kirke med økumenisk profil De som ønsker en evangelisk kirke med vekt på et sterkt levende trosfellesskap De som ønsker en stødig og forutsigbar folkekirke med fokus på religiøse og kulturelle tradisjoner og seremonier 5

6 Samlet sett gir spørreundersøkelsen et inntrykk av at informantene har et positivt forhold til sin lokale kirke og dens allsidige arbeid, uavhengig av personlig kristen tro. Kirken synes å stå spesielt sterkt som tradisjonsbærer og markør ved viktige begivenheter i livet. Samtidig framkommer det et markert ønske om tilbud om samtale om tro. Ved tolkning av materialet er det viktig å ta i betraktning at aldersspredningen er relativt skjev, da medlemmer under 40 år er svakt representert. Dette kan bl.a. i noen grad forklare svarene på spørsmål om prioritering av tiltak for barn og unge. 4. Intervju med medlemmer i Asker menighet Om informantene Totalt omfatter intervjumaterialet 15 informanter fra menigheten. Materialet har en overvekt av informanter over 40 år og flertallet er kvinner. Fordelingen mellom gruppen ledere, deltakere og medlemmer er henholdsvis 5, 2 og 8. Svar på de enkelte spørsmålene Her presenteres momenter fra svarene på hvert enkelt spørsmål. Vi er mest opptatt av å få frem ulike synspunkter som kommer frem i materialet, og har lagt mindre vekt på hvor mange som har de ulike meninger. Slik sett er vår analyse mer kvalitativ enn kvantitativ. Spørsmål 1: Fortell om dine erfaringer og opplevelse av den lokale kirke/menigheten. Menighetens familievennlige profil trekkes fram av mange. Foreldre som ikke selv har sterk tilhørighet til kirken, opplever positive møter når de deltar i aktiviteter sammen med barna. Noen av informantene verdsetter spesielt egne troserfaringer fra bibelgrupper, Alphakurs etc. Andre poengterer sterkest kirkens betydning som markør og tradisjonsbærer ved spesielle begivenheter i livet (dåp, sterkest konfirmasjon, bryllup, død). Noen vektlegger også positive opplevelser knyttet til at Asker kirke er åpen til alle tider og spesielle arrangementer som jazzgudstjeneste, konserter etc. Spørsmål 2: Beskriv hva du ville fortelle om menigheten til noen fremmende om hva de kan få eller ha nytte av ved å være en del av menigheten. Variasjon og forskjellige opplevelser preger også svarene på dette spørsmålet. Allsidigheten i menighetens arbeid kommer tydelig fram, og også her framstår barne- og ungdomsarbeidet som en «vinner». Det sies at Asker menighet er på «tilbudssiden», er åpen for mennesker med ulike ståsteder og er opptatt av å inkludere alle i menighetsfellesskapet. Åpen kirke, kortilbud og konsertaktivitet nevnes også som positive faktorer. Spørsmål 3: Hva er du stolt av eller ikke stolt av ved din lokale kirke? Forhold som oftest blir nevnt å være stolt av, er allerede nevnt under spørsmål 1 og 2. I tillegg trekker flere av informantene fram menighetens åpenhet for nye impulser, frivillighetsinnsatsen for eldre og kirkebygget og kirkegården. Vi registrerer også forhold som omtales i et noe mer kritisk perspektiv. Eksempler på dette er uttalelser om spenninger mellom stab og menighetsråd/frivillige, tendenser til at det kan snakkes negativt og kritisk om andre og såre personlige opplevelser i forbindelse med at det er knapt med gravplasser. Det etterlyses også flere tilbud for gruppen Spørsmål 4: Fortell om hvordan du opplever endringer i menigheten de siste 3-5 årene. Flere omtaler som positiv endringsfaktor at det i løpet av de siste årene er kommet til nye og yngre ledere, spesielt i barne- og ungdomsarbeidet. Endring av liturgien trekkes også fram. Noen ser positivt på det siste og framhever både større variasjon i gudstjenestene og mer aktiv deltakelse fra menigheten. Andre er mer kritiske og opplever at liturgireformen kan virke fremmedgjørende. 6

7 En av informantene mener at ledelsen er for lite oppdatert på ungdommens nyere måter å kommunisere på, spesielt i forhold til sosiale medier. En annen gir uttrykk for ønske om at prestene kan være noe mer synlige i menighetsfellesskapet også utenom gudstjenestene og andre oppdrag der presten må være til stede. Spørsmål 5: Fortell om eventuelle religiøse erfaringer eller opplevelse av Guds nærvær. Svarene dokumenterer at informantene har til dels svært forskjellige ståsteder når det gjelder tro. Enkelte sier at de har en personlig kristen tro og trekker fram f.eks. bibelgrupper som et sted hvor troen kan vokse. Noen forteller også om sterke åndelige opplevelser knyttet til sin tro. En annen informantgruppe sier at de har tatt vare på sin barnetro på en nådig og tilgivende Gud og erfarer at den er i funksjon når de møter kirken i forbindelse med spesielle begivenheter. Atter andre snakker mest om Gud som en kraft i verden, en del av både tilværelsen og en selv, og at tvilen lever side ved side med en slik tro. Spørsmål 6: På hvilken måte opplever du at kirken ivaretar/ikke ivaretar dine åndelige behov? Også på dette spørsmålet framkommer forskjelligheten tydelig. De som har den sterkeste tilhørigheten til kirken, nevner positive opplevelser knyttet til f.eks. samtalegudstjenester, Alphakurs, bønnevandringer etc. En som har en del erfaring fra frimenigheter, sier at slike ting gir åndelig behovstilfredsstillelse, mens gudstjenesten mest gir gode følelser. Andre opplever det godt bare å komme til og være til stede i kirken, delta i nattverd, lytte til musikk etc. Noen misliker at seremonier og prekener «kjekkes» for mye opp. En av informantene forteller om sin personlige «reise» fra å være humanetiker til å bli troende, og trekker fram kirkens støtte og veiledning i denne prosessen. Flere understreker at den enkeltes opplevelser i stor grad vil være opp til en selv og ens egen deltakelse i kirkens arbeid. Spørsmål 7: I hvilken grad opplever du at det er rom for deg, din tro og dine holdninger i den lokale kirke? Et klart flertall av de som er blitt intervjuet, hevder at de opplever at kirken er åpen og har plass for dem og deres tro og holdninger. Det sies at Asker menighet er åpen for forskjellighet. Men det forekommer også svar som viser at enkelte opplever at kirken kan være konservativ, og at de selv ikke er «gode nok» eller er for åpne for ulike former for tro, inkludert andre religioner. En av informantene har et baptistisk dåpssyn og kan av og til kjenne seg litt fremmed i forhold til barnedåp, men opplever likevel at hun i det store og hele hører til i menighetsfellesskapet. Staben omtales hovedsakelig som serviceinnstilt og åpen, selv om det sies at det kan være individuelle forskjeller. Spørsmål 8: Fortell om en (eller flere) opplevelse(r) der du var glad for å være en del av kirken og/eller den lokale menigheten. Er det noen opplevelse som har gitt deg sorg eller uro over menigheten? Også dette spørsmålet åpner for et mangfold av synspunkter og opplevelser. Som positive forhold nevnes barne- og ungdomsarbeidet, trygghets- og fellesskapsfølelse, viktige seremonier rundt familiebegivenheter etc. Som eksempel på ting som noen føler sorg eller uro over, nevnes. indre spenninger (f.eks. menighetsråd-stab), manglende aksept av homofile og det som oppfattes som streng fortolkning og for misjonerende formidling av kristendommen for barn og ungdom. Spørsmål 9: Hvis du skulle flytte fra lokalmiljøet for fem år, hva ville du forvente å se i kirken/menigheten når du kommer tilbake? Hva ville du håpe på å se? Noen av de forholdene som informantene trekker fram, er følgende: Vanskeligere å rekruttere ledere i kirken. Frykter for store endringer og liberalisering. Ønsker stabilitet. Skulle ønske mer åpenhet for andre måter å tro på, andre religioner. Ønsker en mer økumenisk kirke med plass for mangfoldet i kirkens fellesskap, samt en kirke som er mer synlig og profilerer seg tydeligere i lokalsamfunnet. 7

8 Flere engasjerte og troende menighetsmedlemmer. Et gudstjenestetilbud til andre tider og på andre dager. Ønsker flere unge og økt oppslutning om kirkens arbeid, ikke minst flere gutter/menn. Spørsmål 10: Hvordan vil du beskrive dine forventninger til kirken? Er det noen bestemte tjenester eller kvaliteter du savner? Forventningene spenner over et bredt spekter fra kirkens innhold til arbeidsformer og holdninger. Bl.a. følgende forhold nevnes: Kirken må bli stadig flinkere til å se hvert enkelt menneske som kommer. Forventning om en kirke som har toleranse og respekt for forskjeller. Styrking av tilbudet til nyinnflyttede og gruppen år. Mer forkynnelse som utfordrer, spesielt til tjeneste for mennesker som sliter med ulike typer smerte og nød. De indre styringsstrukturene i kirken trenger å avklares bedre. En inkluderende kirke som preges av nestekjærlighet i praksis. Forholdet mellom skole og kirke bør styrkes, f.eks. skolegudstjenester. En raus folkekirke som viderefører den kristne kulturarven, helst fortsatt som statskirke. Spørsmål 11: Hva opplever du er det viktigste menigheten gjør? Kom gjerne med eksempler på noe ut fra egne erfaringer. Svarene favner også her både om menighetens budskap og aktiviteter og arbeidsformer. Flere trekker fram forkynnelsen, oppdraget om å gi og styrke menneskers tro på Gud. I denne sammenheng framheves gudstjenesten og prekenen som viktigst. Andre fokuserer mest på markering av kirkens tradisjoner knyttet til dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. For flere er det aktivitetene som nevnes først: barne- og ungdomsarbeidet, frivillig diakoni, konserter og andre former for musikalsk aktivitet etc. Å skape fellesskap hvor folk opplever at de hører til, går igjen hos mange av informantene, ofte med bakgrunn i egne erfaringer i ulike faser i livet. Spørsmål 12: Hvilke aktiviteter kjenner du til? Svarene forteller at informantene er rimelig godt informert om det allsidige og mangfoldige tilbudet som Asker menighet står bak. I tillegg til det mer seremonielle som de aller fleste innbyggere møter ved bestemte milepæler i livet, nevnes barne- og ungdomsarbeidet av særlig mange. Det er tydelig at dette representerer menighetens aller viktigste kontaktflate mot lokalsamfunn og beboere i Asker. Spørsmål 13: Hva skal til for at du får et mer positivt inntrykk av menigheten? Flere av informantene uttrykker at de har et positivt inntrykk i dag og derfor har få tanker om hva som bør endres. Noen poengterer også at positivt inntrykk like mye avhenger av en selv som av hva menigheten gjør. Svarene gir like fullt en rekke mer eller mindre konkrete innspill: Ønske om at gudstjenesten kan avspeile enda bedre den store bredden i menighetens felleskap. Ønsker mer lovsang i gudstjenesten. Et menighetsråd som trekker enda bedre sammen og i samme retning. Sterkere ungdommelig preg, mer som Holmen menighet. En kirke som er åpen for nye impulser og synsmåter, men uten å «miste» seg selv. Oppsummering av intervjuene Intervjumaterialet forteller at de fleste av informantene har erfart positive møter med sin lokale menighet når de kommer til kirken, enten ved spesielle begivenheter eller som del av det mer jevnlige arbeidet i kirken. Det allsidige aktivitetstilbudet, spesielt barne- og ungdomsarbeidet, framheves spesielt. Det gamle kirkebygget og området rundt denne omtales også i svært positive ordelag. Intervjuene rommer et stort mangfold av erfaringer, synspunkter og ønsker når det gjelder virksomheten i Asker menighet. De informantene som har en sterkest tilhørighet til kirken (ledere og i noen grad deltakere), gir uttrykk for de klareste synspunktene på forhold som gjelder tro og forkynnelse. Vanlige medlemmer som deltar mer sjelden i menighetens aktiviteter, synes å ha mest 8

9 fokus på kirkens rolle som religiøs tradisjonsbærer og markør ved viktige milepæler og begivenheter, samt kirken som synlig kulturaktør i lokalsamfunnet.. Det framkommer i materialet noen antydninger som kan leses som om det kan forekomme interne spenninger i mellom stab/menighetsråd og stab/frivillige i menigheten. 5. Hovedelementer - oppsummering I denne relativt korte oppsummering forsøker vi å si det vi har sett i materialet knyttet til de fem dimensjoner ved å være menighet som vi arbeider med i prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken». De fem dimensjonene kan kort omtales slik: Å være menighet - ved tro Menighet er et sted der man som fellesskap og enkeltpersoner henvender seg til og får sin kraft og motivasjon ved troen på den treenige Gud, livets skaper og opprettholder, frelser og livgiver. Dette skjer blant annet i gudstjenester, i forkynnelse, i sang og musikk, ved bibellesning og bønn. Å være menighet - i verden Menigheten har et kall om å være sendt til verden for å vitne om Jesus Kristus, i lokalsamfunnet og verden for øvrig. Menigheten har et ansvar for å vise omsorg for mennesker og vise ansvar som forvaltere av Guds skaperverk. Å være menighet - i fellesskap Menigheten er en arena og et værested for alle døpte medlemmer, også de som søker kirkens ulike tjenester og riter. Menigheten er et lærende fellesskap, der alle lærer gjennom samvær og undervisning. Det er et mål at den enkelte skal oppleve seg verdsatt og respektert med sin unike livserfaring og i den livssituasjon man er, uansett alder, etnisk tilhørighet og funksjonsdyktighet. Å være menighet - med deltakelse Menigheten er et sted der flest mulig av medlemmene (barn, unge og voksne) skal få mulighet til å være delaktige ut fra sine egne livserfaringer og forutsetninger. Det kan blant annet skje ved å ha en oppgave i gudstjenesteliv og i andre deler av menighetens virksomhet. Å være menighet - i bevegelse Menigheten er underveis. Den har en bestemt historie og egenart, knyttet til det lokalsamfunnet den er del av. Ledere i en menighet i bevegelse er åpen for å lære og å lytte til Åndens ledelse og gode råd fra medlemmer og medarbeidere, samt vise vilje til å ta risiko og å endre det som kan endres for bedre å bli den menighet man er kalt til å være og kalt til å gjøre. (Se mer utfyllende omtale av de fem dimensjoner i boken «Sammen i forandring», IKO-forlaget 2011.) Ved tro Materialet viser at mennesker som hører til Asker menighet har forskjellige erfaringer og ulike interesser og forventninger til møtet med kirken gjennom gudstjeneste og andre aktiviteter. Mange medlemmer uttrykker at de gjennom møtet med kirken opplever seg elsket av Gud og blir styrket i troen på Jesus. Men en betydelig andel opplever også dette i mindre grad. Den samme variasjonen framkommer når de blir spurt om de opplever at kirkens budskap angår deres eget liv, og om de opplever å bli utfordret og får hjelp til å leve. Selv om Asker menighet har bra nattverddeltagelse, indikerer materialet at mange har personlige reservasjoner mot å delta i nattverdsfeiringen i gudstjenesten. Samtidig kommer det fram at mange ønsker et tilbud om å kunne samtale om kristen tro. Vi anbefaler at menighetens ledelse i den videre prosessen drøfter nærmere: Hva kan være viktig for å bringe flere av de som kommer til kirken/deltar i menighetens aktiviteter et skritt videre fra positive opplevelser til å bli opptatt av og reflektere rundt sin 9

10 egen tro? Bør det f.eks. skapes nye møteplasser hvor flere voksne kan trekkes med i samtaler om kristen tro? Hvordan kan man utnytte optimalt det potensialet som ligger i at menigheten gjennom trosopplæringsaktiviteter kan nå et stort flertall av familier i Asker? Kan noe gjøres for å senke terskelen for nattverdsdeltakelse og gi flere frimodighet til å delta i denne delen av kirkens trosfellesskap? I verden Av materialet framgår det at menigheten har et bredt tilbud av aktiviteter til alle aldersgrupper. Spesielt tilbudene til familier og barn/unge trekkes fram som viktige for å nå bredt ut med kirkens oppdrag i lokalsamfunnet. Mange nevner også betydningen av kirken som viktig kulturaktør, f.eks. kirkekonserter, og flertallet ønsker at den lokale kirken skal være synlig og delta i den offentlige debatten. Materialet viser at mange er opptatt av kirkens diakonale fokus og trekker fram viktigheten av menighetens innsats for mennesker som sliter på forskjellige måter. Vi anbefaler at menighetens ledelse i den videre prosessen drøfter nærmere: Har menigheten en god balanse mellom forkynnelse, diakonal omsorg og annet engasjement for mennesker og samfunn lokalt og globalt? Hvordan kan vi bli stadig mer bevisste på sammenhengen mellom de ulike delene av menighetsarbeidet slik at alle aktiviteter (gudstjenester, diakoni, kulturarrangementer etc.) utgjør en helhet? Hvordan kan menigheten ble enda mer synlig og utfordre flere i lokalsamfunnet? I fellesskap Opplevelse av menighetens fellesskap varierer. Hovedinntrykket fra svarene på spørreskjema og intervju er at de fleste opplever at menigheten er åpen og inkluderende. Men vi finner også noen som er mer avventende og til dels kritiske på dette punktet. Materialet viser at det kan være sprikende forventninger til både forkynnelse, profil og arbeidsformer. De eldre aldersgruppene kan nok oppleve at tiltak for barn og unge prioriteres i høyeste laget og savner mer fokus på tilbud for de over 40. Noen hevder at menigheten er for konservative når det gjelder kommunikasjon og arbeidsformer for ungdommen. Vi anbefaler at menighetens ledelse i den videre prosessen drøfter nærmere: Hvordan kan vi gjennom et mangfold av tilbud prøve å oppnå at enda flere av menighetens medlemmer får erfare menighetsfellesskapet, også utenom spesielle begivenheter som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd? Har vi en god balanse mellom aktivitetene/tilbudene, sett i relasjon til f.eks. aldersspredning og forholdet mellom kjernemenigheten og medlemmer som mer sjelden er i kontakt med kirken? Hvordan kan vi bidra til å senke terskelen som for mange fortsatt er ganske høy for å bli trekt med inn i menighetens felleskap på en eller annen måte? Med deltakelse Menighetens mangfoldige arbeid er avhengig av frivillige medarbeidere. Materialet gir ikke detaljert informasjon om graden og omfanget av deltakelse i de forskjellige aktivitetene. Det antydes imidlertid at ny liturgi har trukket flere aktivt med i gudstjenestene. Noen framhever som spesielt positivt den frivillige innsatsen rettet mot menighetens eldre. Spørreundersøkelsen indikerer samtidig at det blant informanter uten sterk tilhørighet til kirken ikke er spesielt høy motivasjon for å bli spurt om å ta på seg oppgaver. Det antydes fra enkelte også at det kan 10

11 være utfordringer knyttet til arbeid og samarbeid i menighetsrådet og forholdet mellom stab og menighetsråd og stab og frivillige. Vi anbefaler at menighetens ledelse i den videre prosessen drøfter nærmere: Hva er status med tanke på medvirkning og deltakelse av frivillige i menigheten? Har vi en bevisst strategi for hvordan vi vedlikeholder og stimulerer flere frivillige til å la seg engasjere direkte? Kan det tenkes at vi har et uutnyttet potensial blant medlemmer som kommer sjelden til kirken, at det er flere som gjerne kan tenke seg å bli spurt om noe? Hvordan finne og trekke disse med? Har vi spesielle utfordringer knyttet til ledelse og samarbeid mellom menighetsråd og stab og forholdet mellom stab og frivillige? Hvordan kan vi ev. ta tak i dette? I endring/bevegelse Materialet viser at svært mange i Asker menighet er stolte av kirken sin og bevisste på at den har betydd og fortsatt skal bety mye for folk i lokalsamfunnet. De ønsker at kirkens rolle som seremonimester og samlingspunkt ved spesielle begivenheter, samt som lokal kulturaktør, fortsatt skal være sterk. Særlig blant noe eldre medlemmer uttrykkes uro for at det skal skje for store forandringer når det gjelder f.eks. liturgi og tradisjonsformidling. Det er relativt få innspill som uttrykker ønske om store endringer i kirkens måte å arbeide på. Vi registrerer innspill med forskjellige tilnærminger og fokus: - Noen ønsker større åndelig dybde i forkynnelsen og mer fokus på lovsang og tilbedelse, mens andre er mer opptatt av å beholde gudstjenestens form og grunnpreg som i dag. - Det pekes på utfordringer i forhold til ungdomsarbeidet og ønskes mer åpenhet for nye måter å kommunisere og arbeide på i møte med unge mennesker. - Noen poengterer behovet for en kirke som følger med i tiden og har åpenhet for mangfoldet, inklusiv behov for dialog med annerledes troende. Vi anbefaler at menighetens ledelse i den videre prosessen drøfter nærmere: Har vi i Asker en klar visjon og bevisste strategier for menighetens utvikling som folkekirke - over tid? Trenger vi økt fokus på slik langtidsplanlegging? Bør man kanskje diskutere om man bør kombinere et fortsatt bredt aktivitetstilbud med noe mer spisset fokus på enkelte prioriterte satsninger/tiltak? Hvordan kan vi ta spesielt tak i utfordringene i møte med ungdom som representerer nye impulser og kulturelle strømninger, herunder bruk av sosiale medier? Sluttkommentar Lesegruppen har med interesse studert materialet som ligger til grunn for denne rapporten om status og utfordringer i Asker menighet. Vi gjentar at rapporten ikke forteller «sannheten» om menighetens virke, men peker på forhold og utfordringer på veien videre. Vi håper at vårt bidrag kan være til nytte i prosessen knyttet til prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken» og ønsker menigheten Guds velsignelse i det videre arbeidet. Rennesøy/Oslo, september 2013 Idun Strøm Sefland Bjørn Lyngroth Svein Helgesen medlem lesegruppe medlem lesegruppe leder lesegruppe 11