Saker til behandling PS 39/12 Referater formannskapet /1 Nasjonal Transportplan Uttalelse fra

Transkript

1 Saltdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: F.skapssalen Dato: Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes Servicekontoret snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Vedlegg Arkivsaksnr Saker til behandling PS 39/12 Referater formannskapet /1 PS 40/12 Nasjonal Transportplan Uttalelse fra Saltdal kommune 2012/331 PS 41/12 Innføring av fakturaskanning - budsjettregulering 2009/1628 PS 42/12 Fornyelse av salgsbevilling - A/S Vinmonopolet /209 PS 43/12 PS 44/12 PS 45/12 PS 46/12 PS 47/12 Revisjon av reglement for godtgjørelser for kommunale ombud Søknad om midler til innkjøp av transportmiddel, og oppgradering av redningsutstyr - Saltdal Røde Kors Hjelpekorps Valg av representant med vara til styret for stiftelsen Adde Zetterquist Kunstsamling Transportplan Nordland Uttalelse fra Saltdal kommune Utredning om muligheten for delfinansiering av strekningen Sørelva-Borkamo med bompenger og eventuelle andre finansieringskilder 5-7+tidl. utsendt vedlegg 2012/ / /1107 Lagt fram i møtet Lagt fram i møtet Møtet starter med bedriftsbesøk på Vev-Al-Plast. Felles avgang kl 0930 fra Rådhuset. Behandling av sakene antas å starte kl Rognan Finn Obert Bentsen Ordfører 2011/ /331

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Vedlegg Arkivsaksnr Saker til behandling PS 39/12 Referater formannskapet /1 PS 40/12 Nasjonal Transportplan Uttalelse fra Saltdal kommune 2012/331 PS 41/12 Innføring av fakturaskanning - budsjettregulering 2009/1628 PS 42/12 Fornyelse av salgsbevilling - A/S Vinmonopolet /209 PS 43/12 PS 44/12 PS 45/12 PS 46/12 PS 47/12 Revisjon av reglement for godtgjørelser for kommunale ombud Søknad om midler til innkjøp av transportmiddel, og oppgradering av redningsutstyr - Saltdal Røde Kors Hjelpekorps Valg av representant med vara til styret for stiftelsen Adde Zetterquist Kunstsamling Transportplan Nordland Uttalelse fra Saltdal kommune Utredning om muligheten for delfinansiering av strekningen Sørelva-Borkamo med bompenger og eventuelle andre finansieringskilder 5-7+tidl. utsendt vedlegg 2012/ / /1107 Lagt fram i møtet Lagt fram i møtet Møtet starter med bedriftsbesøk på Vev-Al-Plast. Felles avgang kl 0930 fra Rådhuset. Behandling av sakene antas å start kl / /331 Rognan Finn Obert Bentsen Ordfører

3 Saltdal kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/1 Saksbehandler: Christin Kristensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 39/ Sign. Eksp. til: Referater formannskapet Foreliggende dokumenter: - Referat fra møte om skatt på næringseiendom Rådmannens innstilling Referatet tas til orientering.

4 Saltdal kommune Arkiv: N00 Arkivsaksnr: 2012/331 Saksbehandler: Ivar Skogset Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 40/ Kommunestyre Sign. Eksp. til: Salten Regionråd, Nordland fylkeskommune Nasjonal Transportplan Uttalelse fra Saltdal kommune Foreliggende dokumenter: Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) De statlige transportetatene (Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen) og Avinor, februar 2012 Stamnettutredning riksvegnettet. Statens Vegvesen, april 2011 Rutevise utredninger for riksvegnettet. Statens Vegvesen, april 2011 Ny infrastruktur i nord. Utredningsfase Nasjonal Transportplan , del 1 og 2. De statlige transportetatene og Avinor, juni 2011 Utredning fra Salten Regionråd datert mars 2003 ang. tunnel gjennom Tjernfjellet Sakens bakgrunn Forslaget til NTP er de statlige transportetatenes ( Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen ) og Avinors faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om NTP. I retningslinjene for planarbeidet heter det at arbeidet i de statlige etatene skal skje med utgangspunkt i sektorvise økonomiske rammer på samme nivå som i rammene for perioden (planteknisk ramme). I tillegg skal etatene foreslå prioriteringer i alternative økonomiske rammer, som er henholdsvis -20, +20 og +45 prosent i forhold til planteknisk ramme. Det gis ikke planrammer for Avinors virksomhet fordi den finansieres fullt ut med egne midler. Stortingsmeldingen om NTP planlegges lagt fram i begynnelsen av 2013, og behandlet av Stortinget i vårsesjonen Planen skal være er et verktøy for prioritering av at bygging, vedlikehold og drift av statlig infrastruktur og flyhavner. NTP danner grunnlaget for de regionvise handlingsprogrammene som legges fram høsten 2013 fra de enkelte statlige transportetater. Handlingsprogrammene er etatenes gjennomføringsplaner, som så danner grunnlaget for statsbudsjettene innen sektoren i planperioden. Med bakgrunn i dette er det viktig at kommuner, regionråd og fylkeskommune gir innspill til arbeidet med utforming av Nasjonal transportplan om viktige prioriteringer som har betydning lokalt, regionalt og nasjonalt.

5 Nå foreligger forslaget til NTP , og dette er sendt på høring til fylkeskommuner og de 4 største byene i Norge. Uttalelsesfrist er 29. juni Nordland fylkeskommune har sendt dokumentet videre til kommunene og regionrådene, med høringsfrist 23. april. Saltdal kommune bør gi uttalelse om viktige prosjekter som må komme med i Nasjonal transportplan Vurdering Forslaget til NTP inneholder forslag til tiltak som fordeles over to planperioder. Handlingsplanperioden med de høyest prioriterte tiltak omfatter de 4 første årene ( ), mens andre foreslåtte tiltak inngår i de 6 siste årene ( ) av planperioden. Forslaget til NTP er videre basert på økonomiske rammer gitt av regjeringen. Dette begrenser i utgangspunktet transportetatenes muligheter til å foreta en større satsning på nyinvesteringer i transportnettet. Jernbaneverket, Kystverket og Statens Vegvesen har i planforslaget prioritert bruken av midlene i følgende rekkefølge: 1. Drift av infrastruktur 2. Vedlikehold av infrastruktur 3. Fornyelse og tiltak for å rehabilitere infrastruktur som har forfalt 4. Planlegging 5. Programområdetiltak (trafikksikkerhet, tiltak syklende/gående, kollektivtrafikk m.v.) 6. Store investeringsprosjekter Prioriteringen fører bl.a til at en stadig større del av de gitte rammene for Statens Vegvesen må gå med til vedlikehold av eksisterende vegnett, da det her er et stort etterslep på grunn av tidligere manglende vedlikehold. Dette betyr mindre midler til store, nye prosjekter. Det er forståelig at drift, vedlikehold og rehabilitering må prioriteres. Men samtidig er det bekymringsverdig at det blir for lite midler igjen av rammene til nyinvesteringer på eksisterende riksvegnett som altfor dårlig standard i forhold til dagens krav. Det burde komme et betydelig økonomisk løft på dette feltet. Regjeringen burde bevilge tilstrekkelige midler til at riksvegnettet får en tilfredsstillende standard i løpet av få år. For Saltdal kommunes er det mest aktuelt å uttale seg til den del av NTP som knyttes til veg og jernbane. For veg gjelder dette spesielt to vegstrekninger: Rv 77 bygging av tunnel gjennom Tjernfjellet. Ferdigstillelse av ny E6 gjennom Saltdal, parsell Sørelva - Borkamo Angående jernbane bør det gis uttalelse knyttet både til videreutvikling av: Nordlandsbanen Agenda Rognan - Bodø. RIKSVEGER Omklassifisering av veger Innledningsvis er det behov for å presisere at det fra ble gjort endringer i klassifisering av veier på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Tidligere var veger med statlig ansvar inndelt i stamveger (besto av E6, andre europaveger og en del sentrale riksveier) og «øvrige riksveier».

6 Etter benevnes alle veger med statlig ansvar som riksveger, mens kategoriene stamveg og «øvrige riksveger» er borte. Riksvegene er hovedpulsårene i det nasjonale vegtransportsystemet. De binder sammen landsdeler og regioner og knytter Norge til utlandet. Samtidig har disse vegene viktige regionale og lokale funksjoner. Riksvegnettet utgjør også en del av et nasjonalt og internasjonalt transportnettverk der de ulike delene av transportinfrastrukturen må fungere effektivt både hver for seg og sammen. Alle «øvrige riksveger» ble vurdert før omklassifiseringen. De viktigste av disse ble beholdt som statlige, og inngår etter i det nasjonale riksvegnettet. Riksveg 77 (Graddisveien) var en av veiene som i denne prosessen ble omklassifisert og oppgradert til å være en del av det najsonale riksvegnettet, og har i dag benevnelsen riksveg. Begrunnelsen for omklassifiseringen av Rv 77 var i følge stortingsmelding nr. 16 ( ) «et ønske om å sikre at de utenlandsforbindelsene som har en viktig nasjonal betydning, fortsatt skal være statlige». Mange andre «øvrige riksveger» ble overtatt av fylkeskommunene fra 1. januar 2010, og disse er i dag fylkesveger. I Saltdal gjaldt dette riksveg 812 (dugnadsvegen), som nå er fylkesveg 812. Historikk vedrørende prioritering av tunnel Tjernfjellet og E6 Sørelva-Borkamo I Saltdal har både tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77 og ferdigstillelse av E6 mellom Sørelva og Borkamo i mange år vært aktuelle som statlige utbyggingsprosjekter, men har foreløpig ikke nådd opp til realisering. Vegvesenet utarbeidet detaljplan for E6 Sørelva Borkamo i 1989, og detaljplan for tunnel gjennom Tjernfjellet i Meningen var at begge prosjektene skulle gjennomføres som en videreføring av arbeidet med ny E6 gjennom det meste av Saltdal, et arbeid som ble avsluttet i Pga. omprioriteringer og nedgang i midler til vegutbygging ble ikke prosjektene gjennomført etter 1993 eller ved senere anledninger. Begge prosjektene har imidlertid i lengre tid vært prioritert i regional sammenheng, og i vedtatt Regional transportplan for Salten er begge prosjektene prioritert. Likeledes har de vært med som prioriterte prosjekter i Statens Vegvesen Nordlands planer. Tunnel gjennom Tjernfjellet var allerede prioritert som tiltak i Statens Vegvesen Region Nords vedtatte samlede handlingsprogram for perioden Prosjektet var da prioritert gjennomført tidlig i andre del av planperioden ( ). Saltdal kommune, Salten Regionråd og Nordland Fylkeskommune har ved tidligere utarbeidelser av NTP-er gitt uttalelse om at disse prosjektene burde prioriteres. I eksisterende, vedtatt NTP er E6 Sørelva - Borkamo med som tiltak i perioden , mens tunnel Tjernfjellet ikke er med. Også i forslaget til NTP er E6 Sørelva - Borkamo foreslått som tiltak, men er nå skjøvet ut til perioden Tiltaket foreslås bare tatt med dersom planteknisk ramme økes med 45 %. Tunnel Tjernfjellet er ikke foreslått som tiltak i forslag til NTP Det er gunstig å etablere begge prosjektene samtidig. Dette på grunn av muligheten for å utnytte sprengmasse fra tunellen til fyllingsmasse på ny E6, samt øvrig effektiviseringsgevinster man vil oppnå. Dette vil gjøre begge prosjektene billigere. Nå er det på tide at tunnel Tjernfjellet tas inn i NTP og at begge prosjektene gis høy prioritet. De bør gjennomføres/igangsettes i begynnelsen av kommende transportplanperiode, dvs. i perioden

7 En kort beskrivelse av de to veiprosjektene Rv 77 - Tunnel gjennom Tjernfjellet Rv 77 betegner den 24 km lange mellomriksveien fra Storjord til svenskegrensen, hvor den fortsetter som svensk riksvei 95 ( Silvervägen ) til Skellefteå. Veien er en av tre viktige mellomriksveier i Nordland ( I tillegg til E 10 over Bjørnefjell og E 12 over Umbukta ). Riksveg 77 og Rv 95 har generelt relativt bra standard i dag. Unntaket er passering av Tjernfjellet, der framkommeligheten er så dårlig at dette er en avgjørende flaskehals for bruk av transportåren. Veien har sterk stigning, liten bredde, dårlig kurvatur og er plassert mellom fjellvegg på den ene siden og stup ( Junkerdalsura ) på den andre siden. Dette gjør veien lite egnet for tungtransport, spesielt om vinteren. Tungtransporten velger alternative ruter pga. risikoen for uhell og ulykker. Dette kan løses med en tunnel på ca. 3 km gjennom Tjernfjellet. Saltdal kommune, Salten Regionråd og næringslivet i Salten har i mange år arbeidet for å få realisert tunnel gjennom Tjernfjellet. Salten Regionråd laget i 2003 en utredning om tunnel gjennom Tjernfjellet. De viktigste konklusjonene i denne er: - Rv 77 via Tjernfjellet og Graddis er et meget godt alternativ for transport mellom store deler av Nordland og Sverige, både med hensyn til avstand, kjøretid og regularitet. Trafikken hemmes imidlertid av dårlig framkommelighet forbi Tjernfjellet, spesielt for yrkestrafikk. - Den største effekten av en tunnel gjennom Tjernfjellet er åpning av en ny transportkorridor som betyr store besparelser for næringslivet og miljø som følge av kortere kjørelengde og kjøretid i forhold til valg av andre kjøreruter. I tillegg til utredningen fra Salten Regionråd er det viktig å påpeke det arbeid som nå har pågått i ca. 15 år med utvikling av Barents Road som en viktig transportkorridor mellom Norge i vest og Russland i Øst. Dette er benevnelsen på veien mellom Bodø og Murmansk, der Rv 77 er en del av den viktige tverrforbindelsen fra Norge til Sverige. Barents Road er et samarbeidsprosjekt mellom de 24 kommunene veien går gjennom ( 3 i Norge, 6 i Sverige, 7 i Finland og 8 i Russland ). I de senere år har man bygd opp et viktig intermodalt (knutepunkt for gods fraktet med båt, bil eller jernbane) logistikksenter i Umeå. Dette er aktuelt for videre frakt av bilgods med tog direkte ut til EU-land. Korteste avstand fra Salten og større deler av nordre Nordland for gods på vei til dette knutepunktet vil helt klart være over Rv 77. Mange har tidligere gitt uttalelser om at man ønsker at tunnelprosjektet må prioriteres. Både fylkeskommune, Salten Regionråd, kommuner, transportnæring, NHO Nordland, næringsforeninger, øvrig næringsliv og svenske interesser har ønsket å prioritere prosjektet. Med bakgrunn i den betydning Rv 77 allerede har som transportkorridor over grensen, potensialet for økt trafikk gjennom betydelig miljø- og effektiviseringsgevinst for tungtrafikken, samt satsingen på Barents Road som internasjonal veiforbindelse/transportkorridor må bygging av tunnelen nå prioriteres. E6 i Saltdal, strekningen Sørelva - Borkamo

8 I perioden slutten av 1980-tallet og fram til 1993 ble det bygget ny E6 gjennom store deler av Saltdal. Siste vegåpning fant sted i september Da hadde man ny E6 av meget god kvalitet over hele Saltfjellet og ned til Sørelva i Saltdal, og videre fra Borkamo og nordover til Somannvika ( nord for Saksenviktunnellen ). Strekningen Sørelva - Borkamo ble imidlertid stående igjen midt mellom disse som en vei av meget dårlig kvalitet. Veistrekningen er ca. 20 km lang, og har en kvalitet som ligger langt under de krav man setter til E6. Vegen er for smal til at den kan ha midtstripe, den har dårlig kurvatur og delvis dårlige stigningsforhold. Da den ligger midt mellom to strekninger av langt høyere kvalitet medfører dette ofte mange uforutsette og farlige situasjoner, særlig for reisende som ikke er kjent med veistrekningen. Det har vært en del ulykker på denne strekningen de siste årene. I flere av disse tilfellene har busser vært involvert, sannsynligvis p.g.a smal veibane med svake veiskuldre. E6 er landets viktigste transportåre, og må få en gjennomgående tilfredsstillende standard. Strekningen Sørelva - Borkamo er i dag langt unna dette, og må nå prioriteres som en snarlig ferdigstillelse av E6 gjennom Saltdal. Ny tunnel gjennom Tjernfjellet og Utbedring av strekningen Sørelva Borkamo bør sees i sammenheng Det er gunstig å etablere begge prosjektene samtidig. Dette på grunn av muligheten for å utnytte sprengmasse fra tunnelen til fyllingsmasse på ny E6, samt øvrig effektiviseringsgevinster man vil oppnå (reduserte kostnader til rigging, prosjektledelse og samordnet utnyttelse av personell og maskiner/utstyr). Dette vil gjøre begge prosjektene billigere (samlet flere 10-talls millioner). De to siste samferdselsministrene (Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa) har begge uttalt ved flere anledninger at disse prosjektene må sees i sammenheng, og dette ble også påpekt av Fylkestinget i Nordland når de i 2009 ga sin uttalelse til handlingsprogram for NTP I forarbeidene til NTP er det også nå sagt konkret at tunnelprosjektet gjennomføringsmessig sees i sammenheng med utbedring av strekningen E6 Sørelva-Borkamo. Dette har tidligere ikke stått svart på hvitt, det er første gang dette er kommet med i offisielle papirer. I og med at E6 nå er med i forslaget til transportplan må også tunnelen komme med. I forarbeidene er både tunnelen og E6 Sørelva - Borkamo prioritert i gruppe 1, dvs. tiltak som anbefales gjennomført i første 10-årsperiode. Forarbeidene består av: - Stamnettutredning riksvegnettet. Statens Vegvesen, april Rutevise utredninger for riksvegnettet. Statens Vegvesen, april Ny infrastruktur i nord. Utredningsfase Nasjonal Transportplan , del 2. De statlige transportetatene og Avinor, juni 2011 Lokal delfinansiering av prosjektene (DA-midler og bompengefinansiering) Tunnel gjennom Tjernfjellet For tunnel gjennom Tjernfjellet er det neppe grunnlag for å innføre bompengefinansiering, dette pga. av for lite trafikkgrunnlag. Videre vil trafikken over RV 77 dessuten indirekte bli belastet med evt. bompenger på ny E6-strekning Sørelva - Borkamo. En evt. lokal delfinansiering

9 knyttet direkte til tunnel gjennom Tjernfjellet vil måtte komme fra annet hold, og her er DAmidler det mest aktuelle. Fylkestinget i Nordland vedtok i sak 87/10 handlingsplan DA Utviklingsprogram Bodø Her ble tunnel gjennom Tjernfjellet tatt inn som en fjerde «hovedpilar», og det ble satt av totalt 50 mill av DA-midlene som et lokalt bidrag til prosjektet. Bakgrunnen for at prosjektet kom med var resultat av en omfattende planprosess omkring revideringen av DA Bodøs handlingsplan gjennom våren Gjennom prosessen ble tunnel gjennom Tjernfjell vedtatt som en 4. pilar, etter bred støtte fra næringslivet i Bodø. I fylkesrådssak 110/11 ble det gitt en fullmakt til Fylkesråd for næring til å innvilge inntil 3 millioner av de 50 millionene til utredningstiltak tilknyttet Rv77 og passering av Tjernfjellet. Med bakgrunn i dette innvilget Fylkesrådet i DA-tilsagn 04/12 et tilskudd til Statens Vegvesen på inntil 2 millioner til reguleringsplanlegging for prosjektet. Hovedmål knyttet til vedtaket er å «sikre at veistrekningen kommer med i første periode av NTP ». Delmål er at planarbeidet skal være ferdig innen utgangen av Planarbeidet er kommet i gang, og forventes sluttført i løpet av I fylkestingssak 22/12 ble det vedtatt en endret strategi for DA utviklingsprogram Bodø. Dette ble gjort med bakgrunn i arbeidet for å beholde den militære flybasen i Bodø. Av vedtakets pkt. 2 går det fram at «Udisponerte midler satt av til pilaren «Tunnel gjennom Tjernfjellet» fryses inntil Stortinget i juni 2012 har besluttet den framtidige strukturen for Norges forsvar, herunder også basevalg for nye kampfly. Dersom kampflybasen forblir lokalisert i Bodø kan midlene omdisponeres til å inngå i en samfinansiering i tilknytning til flytting av dagens flystripe ved Bodø Lufthavn.» Nå ser det ut til at Stortinget velger en annen plassering av den militære flybasen. Dette er trist for Bodø og hele Saltenregionen, Bodø har alle forutsetninger for å være det beste valget. Ut fra vedtaket i sak 22/12 betyr dette etter Saltdal kommunes oppfatning at de 48 millionene som gjenstår av midlene satt av til tunnel gjennom Tjernfjellet nå vil føres tilbake til prosjektet. Det er av helt avgjørende betydning for prioritering av prosjektet at man lokalt kan stille en betydelig egenandel som delfinansiering av tunnelen. Totalt er det antydet en kostnad på kr. 300 mill for prosjektet, og et bidrag på 48 mill fra lokalt næringsliv (DA-midlene er «tilbakebetalt» høyere arbeidsgiveravgift for næringslivet i Bodø) vil være et svært viktig signal og bidrag som gjør det mulig å få prosjektet prioritert. At det er et visst «tidspress» for å bruke disse midlene (DA-midlene kan neppe forventes å stå til «evig tid») vil også være en viktig faktor for å få framskyndet prosjektet i prioritering. Det må derfor gis et klart signal/vedtak fra Fylkesråd/Fylkesting på at midlene som er avsatt til Tunnel gjennom Tjernfjellet i sin helhet tilbakeføres til dette prosjektet hvis det nå viser seg at den framtidige militære flybasen ikke blir i Bodø. Dette vil avklare at det ikke er aktuelt å benytte midlene til andre formål, og vil være et sterkt bidrag for å få prosjektet prioritert. E 6 Sørelva Borkamo For at denne veistrekningen skal bli prioritert for realisering må det foreligge et prinsippvedtak fra Saltdal kommune og Nordland Fylkeskommune om bompengefinansiering. Dette framlegges som egen sak for formannskap og kommunestyre. Andre utbedringer på E6 i Saltdal Et annet prosjekt på E6 som må finne sin løsning er problematikken rundt jernbaneundergangen på Setså. Dagens undergang har for lav høyde og bredde sett i forhold til dagens trafikk, og

10 trafikkfarlige situasjoner oppstår daglig. Saltdal kommune er kjent med at Statens Vegvesen nå vurderer andre løsninger for E6 forbi Setså enn bygging av ny undergang. Dette planarbeidet må prioriteres, slik at man raskest mulig kommer fram til en beslutning på hvilken løsning som velges. Dernest må prosjektet prioriteres i handlingsplan for Statens Vegvesen. JERNBANE Det er viktig at det blir satt enda mer fokus på jernbanen og utvikling av denne, og man må jobbe for å få gode løsninger både på kort og lang sikt. For Nord-Norge er det viktig at det blir satset på Nordlandsbanen i årene framover. Her er ferdigstilling av automatisering og bygging av nye kryssingsspor avgjørende, i tillegg til at generelt vedlikehold og opprusting av jernbanenettet må styrkes. Lokalt for Saltenregionen og spesielt aksen Saltdal - Bodø er det svært viktig at Saltenpendelen utvikles videre med hyppigere togavganger. Dette er avgjørende for å få en effektiv bo- arbeids og serviceregion langs denne aksen, hvor det samlet bor nær personer. Lokaltoget mellom Saltdal og Bodø har vært en stor suksess siden åpningen, men i dag er mangel på kryssingsspor og automatisering et hinder for flere togavganger. Ved å etablere automatisering og flere kryssingsspor kan frekvensen for Saltenpendelen økes betydelig. Rådmannens innstilling Saltdal kommune viser til framlagte Forslag til Nasjonal Transportplan , og gir følgende uttalelse til planforslaget: 1. Riksvegene i Norge må få en tilfredsstillende standard i en langt raskere takt enn det nå legges opp til i forslag til Nasjonal Transportplan. Dette innebærer betydelige investeringer også i store nye prosjekter, og krever at de statlige økonomiske rammene for transportetatene må økes betydelig i planperioden i forhold til det som ligger i forslaget til transportplan (også vesentlig ut over 45 % økning av planteknisk ramme). 2. To viktige vegprosjekter av regional og nasjonal betydning i Saltdal må gis prioritet i planen. Gjennomføringsmessig må disse sees i sammenheng, da massehåndtering og øvrige effektiviseringsgevinster vil gjøre begge prosjektene betydelig billigere. Tunnel gjennom Tjernfjellet ( Rv 77 ) må være et prioritert vegprosjekt som realiseres i begynnelsen av planperioden for Nasjonal Transportplan , dvs. i perioden Riksveg 77 (og Rv 95 på svensk side) har generelt relativt bra standard i dag. Unntaket er den korte passeringen av Tjernfjellet, der framkommeligheten er så dårlig at dette er en avgjørende flaskehals for bruk av transportåren. Veien har sterk stigning, liten bredde, dårlig kurvatur og er plassert mellom fjellvegg på den ene siden og stup ( Junkerdalsura ) på den andre siden. Dette gjør veien lite egnet for tungtransport, spesielt om vinteren. Tungtransporten velger alternative ruter pga. risikoen for uhell og ulykker. Dette kan løses med en tunnel på ca. 3 km gjennom Tjernfjellet. Rv 77 er den korteste transportvei over grensen for næringsliv i Salten og store deler av nordre Nordland. Med bakgrunn i den betydning Rv 77 allerede har som transportkorridor over grensen, potensialet for økt trafikk, en betydelig miljø- og effektiviseringsgevinst for tungtrafikken, samt satsingen på Barents Road som internasjonal veiforbindelse/transportkorridor må bygging av tunnelen nå prioriteres.

11 Bygging av ny E6 mellom Sørelva og Borkamo må være et prioritert vegprosjekt som realiseres i begynnelsen av planperioden for Nasjonal Transportplan , dvs. i perioden Veistrekningen er ca. 20 km lang, og har i dag en kvalitet som ligger langt under de krav man setter til E6. Vegen er for smal til at den kan ha midtstripe, den har dårlig kurvatur og delvis dårlige stigningsforhold. 3. Planarbeidet for å finne en trafikkløsning for E6 forbi Setså i Saltdal må prioriteres. Dagens jernbaneundergang har for lav høyde og bredde sett i forhold til dagens trafikk, og trafikkfarlige situasjoner oppstår daglig. Etter at løsning er valgt må prosjektet søkes prioritert i handlingsplan for Statens Vegvesen. 4. Nordlandsbanen må fortsatt rustes opp og prioriteres som en viktig transportåre for Nordland. Planlagt automatisering og kryssingspor må gjennomføres. 5. Antall avganger med Saltenpendelen må økes. Dette betinger at det etableres flere krysningsspor på strekningen Saltdal Bodø og at evt. andre hindringer for økt frekvens elimineres.

12 Saltdal kommune Arkiv: 064 Arkivsaksnr: 2009/1628 Saksbehandler: Elin Sollund Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 41/ Kommunestyre Sign. Eksp. til: Innføring av fakturaskanning - budsjettregulering Foreliggende dokumenter: - Avtale mellom Saltdal kommune og EVRY AS (ikke undertegnet ennå av Saltdal kommune) Sakens bakgrunn Skanning av inngående fakturaer har vært et ønske i flere år, og har tidligere vært inne i årsbudsjetter. På grunn av kapasitetsproblemer har dette ikke blitt gjennomført. Det ble heller ikke satt av midler i budsjettet for Skanning av fakturaer vil si at inngående fakturaer går til et mottak som skanner disse, og legger dem inn i et program tilknyttet økonomisystemet. Deretter behandles alt elektronisk. Det går melding til de som skal kontere, attestere og anvise, og til økonomi for godkjenning og bokføring. Det er også et krav fra myndighetene at kommunene skal være i stand til å motta elektroniske fakturaer fra Dette krever programvare som kan tolke disse inn i økonomisystemet. Vurdering Saltdal kommune samarbeider med Sørfold og Beiarn kommuner om driften av Agresso økonomisystem. I et møte mellom disse kommunene og EVRY AS, ble det avtalt at vi skal innføre skanning av fakturaer så snart som mulig for å etterkomme myndighetenes krav. Kommunene har imidlertid tatt forbehold om finansiering. Fordelen med å ta dette sammen med de andre kommunene er reduserte kostnader og felles opplæring. I tillegg til dette vil det være mange fordeler med skanning av fakturaer. Det forventes mindre tidsbruk og kostnader på purringer og inkassovarsler, da innkomne fakturaer til enhver tid kan spores. I tillegg blir risiko for feilføring redusert betydelig.

13 Kostnadene til dette er for Saltdal kommune andel beregnet til kroner. I tillegg kommer andel av reise- og oppholdskostnader, slik at vi bør budsjettere med 0,3 mill kroner. Kostnadene er fordelt mellom kommunene i et forhold hvor 40 prosent av kostnadene fordeles likt, mens resten fordeles etter kommunestørrelse. Denne fordelingen ble avtalt i forbindelse med oppgradering til ny versjon av Agresso. Videre vil årlige kostnader til vedlikehold og brukerstøtte beløpe seg til om lag kroner. Dersom det er nødvendig å gå til innkjøp av en ny skanner, vil dette komme i tillegg. Denne implementeringen kan belastes investeringsregnskapet, og kan finansieres ved opptak av lån eller bruk av ubundne investeringsfond. Da kommunen står overfor store låneopptak de nærmeste år, foreslås det å bruke av investeringsfondet. Rådmannens innstilling Saltdal kommune innfører fakturaskanning i samarbeid med Sørfold og Beiarn kommuner. Kostnadene er beregnet til 0,3 mill kroner, og dekkes ved å øke investeringsbudsjettet på ansvar 1104 Edb-avdelingen, finansiert ved bruk av ubundnet investeringsfond. Årlige kostnader til vedlikehold og brukerstøtte innarbeides i de årlige budsjetter.

14 Saltdal kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/209 Saksbehandler: Christin Kristensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/ Kommunestyre Sign. Eksp. til: Fornyelse av salgsbevilling - A/S Vinmonopolet Foreliggende dokumenter: - Søknad dat fra A/S Vinmonopolet - Uttalelse fra lensmannen i Beiarn og Saltdal - Uttalelse fra enhet helse og familie, avd. rus/psykiatri Sakens bakgrunn Vinmonopolets salgsbevilling varer fram til og de har nå søkt om ny bevilling fram til Søknaden gjelder salg av brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent (sterkøl). Butikken er etablert som selvbetjeningsbutikk. Utsalget er lokalisert i Drivhuset Sanfos lokaler i Kirkegata 26 A, Rognan med felles inngang med REMA 1000 og de øvrige butikkene i bygget. Åpningstiden for salg fra A/S Vinmonopolets utsalgssteder bestemmes av alkohollovens 3-4 og kan skje fra kl. 830 til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. For øvrig gjelder alkohollovens bestemmelser for slik virksomhet. Søknaden er oversendt lensmannen og enhet for helse og familie, avd. rus/psykiatri til uttalelse. I k.sak 36/08 fikk Vinmonopolet salgsbevilling for nåværende periode som utgår Vurdering Avd. rus/psykiatri og Lensmannen i Saltdal har ingen innvendinger mot at ny bevilling innvilges. Rådmannens innstilling I henhold til lov om alkoholholdig drikk av 02. juni 1989 nr. 27, gis A/S Vinmonopolet bevilling til salg av brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent

15 i sin butikk i Drivhuset Sanfos lokaler i Kirkegata 26, Rognan. Butikken har felles hovedinngang med Rema 1000 og de øvrige butikker som er etablert i bygget men har egen låsbar inngang til butikkens lokaler. Butikken godkjennes som selvbetjeningsbutikk. Åpningstiden bestemmes av alkohollovens 3-4. Bevillingen gis for perioden

16 Saltdal kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/291 Saksbehandler: Christin Kristensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 34/ Formannskap 43/ Kommunestyre Sign. Eksp. til: Revisjon av reglement for godtgjørelser for kommunale ombud Foreliggende dokumenter: - Gjeldende reglement for godtgjørelser til ombudsmenn - Forslag til revidert reglement for godtgjørelser perioden Sakens bakgrunn I og med at man har startet en ny valgperiode, er det naturlig å vurdere revisjon av reglementet for godtgjørelser til ombudsmenn for denne valgperioden. Vedlagt følger gjeldende reglement for forrige periode, samt forslag til revidert reglement. Foreslåtte endringer er uthevet med kursiv. Endringene består av følgende: - Endring av satsene for en del godtgjørelser - Tilføyelser eller avklarende tekst for å presisere betydningen. - Sløyfing av tekst på tre plasser: o 6-1. avsnitt «eller ombudets arbeidsgiver som har merutgifter i den fravær» o 8 siste setning: Det skal tas hensyn til alle utgifter forbundet med reiser og en effektiv avvikling av vervet. o 10 siste setning: Ordførergodtgjørelsen revideres hvert år i forbindelse med budsjettbehandling, jfr. pkt Vurdering Bakgrunn for de foreslåtte endringer er som følger: - Satsene for møtegodtgjørelser, årlige godtgjørelser og ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste er foreslått øket for å gi litt bedre arbeidsvilkår for ombudsmenn.

17 - Tilføyelsene er nødvendige både for et forbedret språk, men også for å klargjøre og presisere grensegangen for når man skal ha rett til godtgjørelse. Med henvisning til 6 pkt. 2 i tilføyelsen, har man erfart at uklare formuleringer har bidratt til at kommunen har betalt ut lønnsutgifter for større tidsrom enn møtet faktisk har vart. Bortsatt fra de tilfeller der vikar må innkalles, vil flere av møtedeltakerne ha mulighet til å være på jobb både før og etter møtet er avholdt. Et forslag på innskjerping av dette vil gi kommunen en viss besparelse. - Fjerning av teksten i 6 er viktig for å presisere at det er den ansattes lønn som skal refunderes. Slik formuleringen har vært, kan det tolkes at arbeidsgiver kan kreve refusjon for tapt arbeidsproduksjon for den tid vedkommende har vært på møte. F.eks. at kommunen må betale prisen for å ha en elektriker på møtet og ikke bare den lønna vedkommende er blitt trukket for fravær. - Fjerning av teksten i 8 er for å avklare at kommunen i utgangspunktet skal betale rimeligst transport alternativ hvis det ansees som et akseptabelt alternativ. - Fjerning av tekst i 10 foreslås tatt bort da dette harmonerer ikke lenger med måten ordførerens godtgjørelse fastsettes i pkt Prinsippet for fastsetting er vedtatt og det kan virke unødvendig at spørsmålet tas opp hvert år. En prinsipiell diskusjon om godtgjørelsen skal fortsatt knyttes til godtgjørelser for Stortingsrepresentant og at det skal fortsatt settes til 85%, kan tas i forbindelse med revisjon av dette reglement og være gjeldende for valgperioden. Rådmannens innstilling Fremlagte forslag til revidert reglement for godtgjørelser for ombudsmenn i valgperioden vedtas. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Saken utsettes. Enstemmig vedtak: Saken utsettes. Det legges frem tall for sammenligning med andre kommuner samt de økonomiske konsekvenser for de foreslåtte økninger. Vedlagt oversendes oversikt over gjeldende satser i nabokommunene samt beregning av de økonomiske konsekvenser ved de foreslåtte økninger av satsene for Saltdal kommune.

18 Saltdal kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2007/1833 Saksbehandler: Christin Kristensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 44/ Sign. Eksp. til: Saltdal Røde Kors Hjelpekorps, øk.avdeling, revisjon, næringssjef Søknad om midler til innkjøp av transportmiddel, og oppgradering av redningsutstyr - Saltdal Røde Kors Hjelpekorps Foreliggende dokumenter: - Søknad dat Budsjett og årsberetning Sakens bakgrunn Som det fremgår av søknaden, søker Hjelpekorpset om et beløp på kr til innkjøp av korpsbil og fornyelse av redningsutstyr. Da det faste tilskuddet fra kommunen (kr ) og tilgang til spillemidler er falt bort, må de selv sørge for inntektene til drifta som er på ca. kr pr. år. De får inntekter når det er aksjoner og ved andre vaktoppdrag, men dette kan være svært variabel. I 2008 fikk de kr fra formannskapets pott som et tilskudd til delfinansiering av en tilhenger. Vurdering Det er viktig at driften av hjelpekorpset opprettholdes da de utretter en viktig jobb ved krisesituasjoner og ulykker. Deres innsats i påskefjellet gir trygghet hvis behovet for hjelp oppstår. Da denne søknad ikke ansees å høre til under tilskudd til lag og foreninger (kulturenheten), eller tilskudd fra næringsfond (næringssjefen), legges saken frem for formannskapet til behandling. Rådmannens innstilling Saltdal Røde Kors Hjelpekorps gis et tilskudd på kr til delfinansiering av innkjøp av korpsbil og fornyelse av redningsutstyr. Tilskuddet belastes næringsfond B og utbetales mot dokumentasjon av utgifter i henhold til søknad.

19 Saltdal kommune Arkiv: D14 Arkivsaksnr: 2011/1107 Saksbehandler: Christin Kristensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 45/ Sign. Eksp. til: Valg av representant med vara til styret for stiftelsen Adde Zetterquist Kunstsamling Foreliggende dokumenter: - Brev dat fra Per Adde og Kaisa Zetterquist - Stiftelsesdokument og vedtekter Sakens bakgrunn Saltdal kommune er invitert til å oppnevne et medlem av styret og ett varamedlem, jfr ledd i vedtektene. Styret skal bestå av: 1 representant + vara valgt av Per Adde/Kaisa Zetterquist 1 representant + vara fra Saltfjellet reinbeitedistrikt 1 representant + vara fra Saltdal kommune 1 representant + vara fra Nordland fylkeskommune De som oppnevner styremedlemmer plikter å konferere før oppnevnelsen slik at det er mulig å overhold plikten til kjønnsrepresentasjon i stiftelsesloven 27a. Funksjonstiden for styret er 4 år. I vedtektenes 3, 3. ledd er det presisert at Nordlands fylkeskommune og Saltdal kommune skal ved det første valget har en funksjonstid på 2 år for å sikre overlapping i styret. Rådmannens innstilling Som Saltdal kommunes representant og vararepresentant til styret for Stiftelsen Adde Zetterquist Kunstsamling for 2 år fra formell opprettelse av stiftelsen, velges: Medlem: Varamedlem:

20 Saltdal kommune Arkiv: N10 Arkivsaksnr: 2011/257 Saksbehandler: Ivar Skogset Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 46/ Kommunestyre Sign. Eksp. til: Salten Regionråd, Nordland Fylkeskomune Transportplan Nordland Uttalelse fra Saltdal kommune Foreliggende dokumenter: Forslag til Transportplan Nordland , datert Formannskapssak 83/11. Uttalelse fra Saltdal kommune til planprogram for Transportplan Nordland Sakens bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak 006/11 oppstart av arbeidet med regional Transportplan for Nordland fylke. Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak har avdeling for samferdsel ved Nordland fylkeskommune utarbeidet et forslag til Regional Transportplan Nordland Dette er nå sendt på høring til Regionråd, kommuner og andre. Høringsfrist er 23. april Av forslaget går det fram at målsettingen med transportplanen er å skape en mer effektiv og enhetlig transportpolitikk gjennom å sikre en planmessig utvikling av gode transportløsninger på tvers av kommuner, fylkeskommuner og landegrenser. Den regionale transportplanen Transportplan Nordland har flere funksjoner. Som mål- og strategidokumentet skal den først og fremst trekke transportpolitiske linjer for fylket, og slik fungere som premissgiver for prioriteringer og valg som ligger i mer detaljerte handlingsprogrammer. Transportplan Nordland skal bidra til å utvikle et mer effektivt og helhetlig transporttilbud i Nordland gjennom en sterkere samordning av regionale og nasjonale planprosesser. Transportplan Nordland blir revidert hvert fjerde år og koordinert med prosessen knyttet til Nasjonal Transportplan (NTP). Slik kan en regional transportplan fungere som et effektivt innspill til NTP. Transportplan Nordland vil være et viktig referansedokument for planleggere på alle forvaltningsnivå.

21 Vurdering Planforslaget er inndelt i følgende kapitler: 1. Innledning 2. Transportutfordringer i Nordland - Overordnet perspektiv på utfordringer 3. Tilstand, prognoser og muligheter - Gjeldende politikk, befolkning og næringsliv 4. Transportinfrastrukturen - Sentrale utfordringer bl.a. i regionene 5. Transportarbeid - Beskrivelse av de ulike transportformene (både gods og persontrafikk), 6. Målsettinger og strategier - Hvordan møte hovedutfordringene, samt visjon, mål og strategier 7. Handlingsprogram - Strategiene skal i perioden juni 2012 til desember 2013 utformes i konkrete handlingsprogram. Her skal framgå hvilke tiltak som skal gjennomføres i planperioden, relatert til den enkelte strategi og mål. Kapittel 1, 2 og 3 gir en innledning til planen og på et overordnet nivå en bra oversikt over de transportutfordringer og framtidsutsikter man står foran i Nordland. Rådmannen ser ingen grunn til å knytte kommentarer direkte til disse. Kapittel 4 omhandler transportinfrastrukturen og de sentrale utfordringene i regionen. Her er det grunn for å knytte noen kommentarer. I kapittel omtales riksveiene, og under dette i tredje avsnitt omtales Øvre Saltdal og Hestbrinken-Tjernfjell. Dette avsnittet bør omskrives og få en bedre presisering. En ny formulering kan være: E6 Øvre Saltdal og Rv 77 passering av Tjernfjellet Etter at man i Saltdal i 1993 var ferdig med bygging av ny E6 på Saltfjellet sør for Sørelva og nord for Borkamo ble strekningen E6 Sørelva-Borkamo stående igjen som en vei av meget dårlig kvalitet. Veistrekningen, som er ca. 20 km lang, er smal og svingete og har dårlig bæreevne, mens tilstøtende veier holder et vesentlig bedre nivå. Planlegging av utbedring ses i sammenheng med tunnel gjennom Tjernfjell på Rv. 77. Riksveg 77 (og Rv 95 på svensk side) har generelt relativt bra standard i dag. Unntaket er passering av Tjernfjellet, der framkommeligheten er så dårlig at dette er en avgjørende flaskehals for bruk av transportåren. Veien har sterk stigning, liten bredde, dårlig kurvatur og er plassert mellom fjellvegg på den ene siden og stup ( Junkerdalsura ) på den andre siden. Dette kan løses med en tunnel på ca. 3 km gjennom Tjernfjellet. Gjennomføring av disse to veiprosjektene vil knytte Salten og Nordland bedre sammen, og gi en god og stabil vegforbindelse over til Sverige. I kapittel 4.6 omtales jernbanen, og her har planen fokus på Ofotbanen og Nordlandsbanen og de generelle utfordringer disse strekningene har. Men man savner en omtale av Saltenpendelen, som har vokst til å bli et viktig togtilbud som binder aksen Saltdal-Fauske-Bodø sammen på en god måte. Etableringen av denne togruten har vist at det er marked for et slikt tilbud. Det er behov for å utvikle tilbudet videre gjennom å etablere flere togavganger. Skal man øke befolkningens bruk av tog i betydelig grad er man avhengig av å utvide tilbudet. Det må være et mål at man skal ha forutsigbare og faste avganger med jevne frekvenser. For å få dette til må det gjennomføres ulike tiltak, bl.a. bygging av flere krysningsspor, styringssystemer og andre nødvendige tiltak. Derfor bør det tas inn i planen et nytt avsnitt som omtaler Saltenpendelen. For øvrig ser ikke rådmannen grunn til å foreslå kommentarer knyttet til det konkrete innholdet i kapittel 5 og 6. Disse gir overordnede føringer, visjon, mål, strategier av en nokså generell

22 karakter. Viktige tiltak som senere skal prioriteres gjennom i de konkrete handlingsprogrammene vil naturlig komme inn under de formuleringene som er foreslått. Kapittel 7 gir stort sett en innholdsmessig oversikt over hva som bør inngå i handlingsprogrammene, og er ikke konkret i forhold til prioriteringer av tiltak på enkeltområder. Unntaket er prioritering av målsettinger innen fylkesveg og ferjesamband, men disse er også av generell karakter. Rådmannen foreslår at Saltdal kommune slutter seg til det som står om handlingsprogram, men at kommunen nevner spesielt de viktigste tiltak som gjelder Saltdal. Videre må det være en forutsetning at Saltdal kommune og andre får komme med innspill når de konkrete handlingsprogrammene skal utarbeides. Rådmannens innstilling Saltdal kommune slutter seg i hovedtrekkene til forslag til Transportplan Nordland , men foreslår følgende endringer/tillegg: 1. Tredje avsnitt under pkt endres til: E6 Øvre Saltdal og Rv 77 passering av Tjernfjellet Etter at man i Saltdal i 1993 var ferdig med bygging av ny E6 på Saltfjellet sør for Sørelva og nord for Borkamo ble strekningen E6 Sørelva-Borkamo stående igjen som en vei av meget dårlig kvalitet. Veistrekningen, som er ca. 20 km lang, er smal og svingete og har dårlig bæreevne. Planlegging av utbedring ses i sammenheng med tunnel gjennom Tjernfjell på Rv. 77. Riksveg 77 (og Rv 95 på svensk side) har generelt relativt bra standard i dag. Unntaket er passering av Tjernfjellet, der framkommeligheten er så dårlig at dette er en avgjørende flaskehals for bruk av transportåren. Veien har sterk stigning, liten bredde, dårlig kurvatur og er plassert mellom fjellvegg på den ene siden og stup ( Junkerdalsura ) på den andre siden. Dette kan løses med en tunnel på ca. 3 km gjennom Tjernfjellet. Gjennomføring av disse to veiprosjektene vil knytte Salten og Nordland bedre sammen, og gi en god og stabil vegforbindelse over til Sverige. 2. Under pkt. 4.6 tas det inn et nytt avsnitt til slutt under Nordlandsbanen: Saltenpendelen, som binder aksen Saltdal-Fauske-Bodø sammen, har vokst seg fram til å bli et viktig togtilbud foren velfungerende BAS-region. Det er behov for å utvikle togtilbudet videre gjennom etablering av flere togavganger, og derigjennom øke befolkningens bruk av tog på strekningen. Det må være et mål at man skal ha forutsigbare og faste avganger med jevne frekvenser. For å få dette til må det gjennomføres ulike tiltak, bl.a. bygging av flere krysningsspor, styringssystemer og andre nødvendige tiltak. 3. Saltdal kommune oppfatter forslaget til Transportplan Nordland først og fremst som en strategisk plan, og at handlingsprogrammene/prioritering av tiltak vil bli utarbeidet senere. Saltdal kommune slutter seg til det som står i kapittel 7 om handlingsprogram, men vil allerede nå påpeke to viktige tiltak som vi mener må prioriteres i handlingsprogrammene: - Utbedring av Fylkesvei 812 Skar- Ljøsenhammer. Strekningen har i dag for liten veibredde og bæreevne og er et hinder spesielt for næringstransport. - Saltenpendelen mellom Saltdal og Bodø må utvikles videre gjennom flere togavganger, og nødvendige tiltak (kryssingsspor, sikkerhetssystemer mv.) må gjennomføres for å oppnå dette. 4. Saltdal kommune forutsetter videre at kommunen blir samarbeidspart/høringspart i forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammer for de ulike sektorer som knyttes til Transportplan Nordland Kommunen vil i dette arbeidet komme med konkrete innspill til tiltak innenfor de ulike programmene.

23 Saltdal kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/331 Saksbehandler: Ivar Skogset Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 47/ Sign. Eksp. til: Statens Vegvesen Region Nord, Nordland Fylkeskommune Utredning om muligheten for delfinansiering av strekningen Sørelva-Borkamo med bompenger og eventuelle andre finansieringskilder Foreliggende dokumenter: Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) Uttalelse fra Saltdal kommune til NTP Sakens bakgrunn Forslaget til NTP er de statlige transportetatenes ( Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen ) og Avinors faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om NTP. Stortingsmeldingen planlegges lagt fram i begynnelsen av 2013, og behandlet av Stortinget i vårsesjonen Planen skal være er et verktøy for prioritering av at bygging, vedlikehold og drift av statlig infrastruktur og flyhavner. NTP danner grunnlaget for de regionvise handlingsprogrammene som legges fram høsten 2013 fra de enkelte statlige transportetater. Handlingsprogrammene er etatenes gjennomføringsplaner, som så danner grunnlaget for statsbudsjettene innen sektoren i planperioden. I eksisterende, vedtatt NTP er E6 Sørelva - Borkamo med som tiltak i perioden I forslaget til NTP er E6 Sørelva - Borkamo også prioritert som tiltak, men er nå foreslått skjøvet ut til perioden Tiltaket foreslås bare tatt med dersom planteknisk ramme økes med 45 %. Prioriteringen er videre betinget av at det blir gitt tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. I NTP-forslaget er kostnadsrammen for prosjektet kr. 500 mill, av dette utgjør bompengefinansiering eller evt. annen delfinansiering kr. 150 mill. Både Saltdal kommune og Nordland Fylkeskommune må gjøre prinsippvedtak om bompengefinansiering. Før man kan fatte et prinsippvedtak må det imidlertid foreligge en utredning fra Statens Vegvesen som grunnlag for vedtaket. Saltdal kommune bør sette i gang denne prosessen allerede nå for å styrke muligheten for å få prosjektet tidligere igangsatt. Planleggingen av E6 Sørelva Borkamo (reguleringsplan med påfølgende byggeplan) kan da startes opp/forseres.

24 Vurdering Innledning Dagens bevilgninger knyttet til Nasjonal Transportplan rekker på langt nær til nødvendige veiprosjekt på E6 innen en akseptabel tidsramme. Alternativene til dette er finansieringsbidrag fra trafikantene i form av for eksempel bompenger, eller alternativt annen lokal finansiering. Når det gjelder økte bevilgninger så er det ingenting som tyder på at rammen kan bli økt så mye at alle store prosjekt kan bli tatt inn i NTP innen rimelig tid. I utgangspunktet mener rådmannen at investeringer på E6 bør dekkes i sin helhet av staten. Dette er landets hovedpulsåre, og det burde bevilges tilstrekkelig med statlige midler til å fullfinansiere prosjekter for å få veistrekningen opp til en akseptabel standard. Allikevel må man innse at for å få prioritert og gjennomført prosjektet E6 Sørelva-Borkamo i kommende transportplanperiode kommer man neppe utenom at bompenger må bli en del av finansieringen. Ved å få utredet dette videre vil man få sikrere kostnadstall og aktuelle finansieringsmuligheter på bordet. Bompengefinansiering, behandling Alle prosjekter på offentlig vei som forutsettes finansiert med bompenger med hjemmel i veglovens 27, må godkjennes av Stortinget. Retningslinjene for bruk av bompenger til delfinansiering av prosjekter sier bl.a.: Nytteprinsippet skal ligge til grunn. Det vil si at de som betaler skal kunne bruke det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til Etterskuddsinnkreving er hovedregelen Maksimal innkrevingsperiode er 15 år Bompengeprosjekter legges vanligvis frem for Stortinget i to omganger: 1. Som orientering i stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2. Som egen stortingsproposisjon, eller som del av budsjettproposisjon, for endelig godkjenning. Det stilles samme krav til planprosess, plangrunnlag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis skal finansieres med bompenger, som til et prosjekt som skal finansieres fullt ut over offentlige budsjetter. Dette innebærer at det ved godkjenning av bompengeprosjekt skal foreligge godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag med usikkerhet på maksimalt +/- 10%. Det skal i utgangspunktet være enighet lokalt om bompengefinansiering av et prosjekt. Som grunnlag for slike vedtak skal det foreligge en foreløpig finansieringsplan. Før bompengesaken legges frem for Stortinget til endelig godkjenning må kommunen/ fylkeskommunen ha fattet et forpliktende og endelig vedtak om finansieringsopplegg og garantiansvar. Statens Vegvesen har i dag ikke det nødvendige plangrunnlag for å fremme en bompengesak for strekningen. Kommunal/fylkeskommunal garanti Det er relativt vanlig at fylkeskommuner og kommuner stiller garantier for bompengeselskapenes lån. I følge kommuneloven kreves det ved garantistillelse forhåndsgodkjenning av Kommunal- og regionaldepartementet for fylkeskommunen og av