Vestre Toten kommune. Breiskallen RA. Forprosjekt prosessmessige tiltak Oppdragsnr.:

Transkript

1 Vestre Toten kommune Breiskallen RA Forprosjekt prosessmessige tiltak

2 Forprosjekt prosessmessige tiltak RESYME Breiskallen renseanlegg ble bygget i 1975 og anlegget er dimensjonert for pe. Det ble i 1995/96 gjennomført en større renovering og kapasitetsmessig utvidelse av anlegget med nytt innløpsarrangement, forsedimenteringsbassengene ble bygget om til ettersedimenteringsbassenger og nye flokkulatorer (Flocbee) ble installert i det kjemiske fellingstrinnet samt ny slamavvanning. Driftsrapporter for anlegget de seneste årene viser at anlegget har problem med å oppfylle gjeldende utslippskrav for organisk stoff og fosfor som skyldes at anlegget har for stor andel av fremmedvann/ innlekking av fremmedvann til ledningsnettet, som igjen medfører tynt avløpsvann. Med bakgrunn i dette har Norconsult fått i oppdrag av Vestre Toten kommune å utføre et forprosjekt for å vurdere prosesstekniske tiltak som kan forbedre renseprosessen slik at gjeldende utslippskrav overholdes. I rapporten er tilhørende kostander vurdert. Oppgraderingen av renseanlegget må også sees i sammenheng med behovet for gjennomføring av tiltak på ledningsnettet med sanering av eksisterende ledningsnett for å redusere innlekking av fremmedvann. Omfang av prosessmessige tiltak ved renseanlegget vil bestå i å forbedre fellingstrinnet i forkant av sedimenteringsbassengene inklusive vurdering av separat biologisk rensing av rejektvann fra avvanningen av slam. I tillegg må slamlagerkapasiteten i anlegget økes ved installering av mekanisk foravvanner slik at slamlagerkapasiteten økes til ca. 3 døgn samt utjevning av rejektvann fra slamavvanningen før tilbakeføring til vannrenseprosessen. Ut fra dette er det foreslått en innledende fase med uttesting av to-punkts felling i et fullskalaforsøk hvor fellingskjemikalie tilsettes i sandfanget og med tilsetting av hjelpekoagulant/polymer i forkant av sedimenteringsbassengene for å øke effekten av fellingstrinnet. Siden resultatene fra fullskala forsøk med to-punkts felling kun medførte marginal forbedring av renseeffekten er det i fase 1 forutsatt gjennomført planlagte tiltak på slamsiden med installering av mekanisk foravvanner og døgnutjevning av rejektvannet før det gjennomføres ytterligere tiltak for å forbedre fellingstrinnet. Dersom det ikke oppnås ønsket renseeffekt etter fase 1 vil det i fase 2 være aktuelt å skifte ut 2 stk av eksisterende Flocbee-flokkulatorer med dynamiske flokkulatorer med røreverk for å teste ut dette ved en sedimenteringslinje, før det gjøres ytterligere tiltak på vannbehandlingssiden. D For godkjennelse hos oppdragsgiver KrKis TSk TFo D For godkjennelse hos oppdragsgiver KrKis TSk TSk B For kommentar hos oppdragsgiver KrKis TSk TSk B For kommentar hos oppdragsgiver KrKis TSk TSk A For intern kontroll KrKis TSk TSk Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 433, NO-2303 Hamar Torggata 22, NO-2317 Hamar Side 2 av 25

3 Forprosjekt prosessmessige tiltak Innhold 1 Innledning 4 2 Eksisterende forhold Generelt Tilknytninger Avløpsmengder Eksternslam mengder Kapasiteter 8 3 Prosessmessige forhold Vannbehandling Slambehandling Rensekrav Driftsresultater Kommentar 12 4 Forslag til prosessmessige tiltak Generelt Vannbehandling Alternativ løsning med to-punktsfelling Alternativ løsning med eget biologisk trinn for rensing av rejektvann Utvidelse av renseanlegget med biologisk rensetrinn Slambehandling 15 5 Kostnader INVESTERINGSKOSTNADER 17 6 Oppsummering og anbefalinger 18 7 Fremdrift 19 Vedlegg 1 20 Vedlegg Side 3 av 25

4 1 Innledning Breiskallen renseanlegg ble bygget i 1975 og anlegget er dimensjonert for pe. Det ble i 1995/96 gjennomført en større renovering og kapasitetsmessig utvidelse av anlegget med nytt innløpsarrangement, forsedimenteringsbassengene ble bygget om til ettersedimenteringsbassenger, nye flokkulatorer (Flocbee) ble installert i det kjemiske fellingstrinnet samt ny slamavvanning. Driftsrapporter for anlegget de seneste årene viser at anlegget har problem med å oppfylle gjeldende utslippskrav for organisk stoff og fosfor som skyldes stor andel av fremmedvann/ innlekking av fremmedvann til ledningsnettet som igjen medfører tynt avløpsvann. Med bakgrunn i dette har Norconsult fått i oppdrag av Vestre Toten kommune å utføre et forprosjekt for å vurdere prosesstekniske tiltak som kan forbedre renseprosessen slik at gjeldende utslippskrav kan overholdes. I rapporten skal tilhørende kostander også vurderes. Vurdering av omfang av prosessmessige tiltak ved renseanlegget må også sees i sammenheng med gjennomføring av tiltak på ledningsnettet med sanering av eksisterende ledningsnett for å redusere innlekking av fremmedvann. Omfang av prosessmessige tiltak ved renseanlegget vil bestå i å forbedre fellingstrinnet i forkant av sedimenteringsbassengene inklusive vurdering av separat biologisk rensing av rejektvann fra avvanningen av slam. I tillegg må slamlagerkapasiteten i anlegget økes ved installering av mekanisk foravvanner slik at slamlagerkapasiteten økes til ca. 3 døgn samt utjevning av rejektvann fra slamavvanningen før tilbakeføring til vannrenseprosessen. Ut fra dette er det foreslått en innledende fase med uttesting av to-punkts felling i et fullskalaforsøk hvor fellingskjemikalie tilsettes i sandfanget og med tilsetting av hjelpekoagulant/polymer i forkant av sedimenteringsbassengene for å øke effekten av fellingstrinnet. I forprosjektet er det også den hydrauliske belastningen til renseanlegget vurdert, ut fra de døgnvannmengder som kommer til Breiskallen RA. Renseanlegget har stor grad av innlekking av fremmedvann som skaper variasjoner i belastningen til renseanlegget over året og perioder med vannmengder større enn 2 x Q dim. Dette fører at avløpsvann vil gå i overløp før renseanlegget med utslipp av urenset avløpsvann. I forprosjektet er det også foretatt en forenklet opptegning av eksisterende renseanlegg med plan av bassengdelen og slambehandlingsdelen samt at det er utført en vurdering av fremtidige kostnader for gjennomføring av en total renovering av renseanlegget ut fra at renseanlegget ble bygget i 1975 og med en renovering i 1995/ Side 4 av 25

5 2 Eksisterende forhold 2.1 GENERELT Breiskallen RA er dimensjonert for pe og med en dimensjonerende vannmengde på Q dim = 317 m 3 /h (7608 m 3 /døgn). Resipienten er Hunselva. På grunn av stor innlekking av fremmedvann sommerstid medfører dette tynt avløpsvann og som igjen medfører at anleggets krav til å oppfylle rensekravet på 95 % for fosfor og 70 % for organisk stoff over året er vanskelig å overholde. I tillegg blir avløpsvann i perioder med stor vannmengde ledet i overløp ute på nettet og i forkant av renseanlegget. Middelrenseeffekten for fosfor i 2012 og 2013 var hhv. 91 og 93 % og dermed under kravet på 95 %. Middelrenseeffekten for organisk stoff var i 2012 og 2013 på hhv.70 og 79 % for BOF 5 samt 77 og 82 % for KOF som viser at rensekravet på 70 % på BOF 5 og 75 % på KOF overholdes med liten margin. 2.2 TILKNYTNINGER Tilknytninger til Breiskallen er oppgitt til hydrauliske pe og organiske pe. I hovedplan avløp vil det bli gjort en kvalitetssikring av antall tilknytninger til anlegget. 2.3 AVLØPSMENGDER Årlige vannmengder til Breiskallen RA fra er presentert i Figur 1. Figur 1. Vannmengder til Breiskallen RA med årlige mengder overløp Side 5 av 25

6 Det er store variasjoner i tilrenning av avløpsvann til renseanlegget med påfølgende overløpsdrift som skyldes innlekking av fremmedvann. Vinterstid er det vanligvis lavere vannmengder, ofte under Q dim. Tilsvarende er det høyere vannmengder på sommeren på grunn av mer nedbør og innlekking av fremmedvann. En kumulativ kurve basert på tilrenningsdata fra 2011 over behandlet avløpsvann i renseanlegget er vist i Figur 2.1. Denne viser at det tilføres mindre vann en Q dim i mer en 70 % av årets døgn. Figur 2.1. Fraktilkurve for vannmengder til renseanlegget. Renseanlegget er maksimalt dimensjonert for Q max lik 2*Q dim = 634 m 3 /h, tilsvarende m 3 /døgn. Figur 2.1 viser att vannmengdene overstiger Q max i mindre en 5 % av årets døgn. Ved større vannmengder går vannet i overløp. I 2011 og 2012 ble det i sum ledet hhv og m 3 til overløp foran renseanlegget. I tabell 2.2 er det også vist en diagram som viser oversikt over behandlede vannmengder og overløp ved Breiskallen renseanlegg for perioden Tabell 2.2: Diagram for behandlet vannmengde og overløp ved Breiskallen RA Side 6 av 25

7 Overløp skjer også ute på nettet ved to pumpestasjoner. I tabell 3 nedenfor er det gjengitt data for stipulerte fosforutslipp fra de ulike utslippskildene og i tabell 4 tap i overløpsvann ut fra tidligere grove anslag/beregninger av mengde utslipp basert på målt driftstid på overløp og stipulert avlastet avløpsmengde/konsentrasjon av fosfor. Angitte verdier må benyttes med forsiktighet, men viser at det et er et betydelig bidrag til utslipp av fosfor og organisk stoff fra overløpsdrift. Figur 3. Fosforutslipp fra de ulike utslippskildene. Overløpsdata for pumpestasjonene Roksvoll og Kalkovn mangles fra Driftstiden de seneste årene ( ) på Roksvoll og Kalkovn er presentert i Figur 4. Figur 4. Overløpsdrift på pumpestasjon Roksvoll og Kalkovn. De totale vannmengdene som er behandlet i forhold til den totale overløpsmengden for åren er presentert i Tabell 2.3 på neste side Side 7 av 25

8 Tabell 2.3. Vannmengder behandlet og overløp for perioden I 2008, 2009 og 2011 var det store overløpsmengder, som igjen forverrer det totale utslippet til Hunselva. Overløp vil lede til høye utslipp av urenset avløpsvann inneholdende fosfor og organisk stoff. Det er en avgjørende faktor i framtiden å minske innlekkingen av fremmedvann slik at så mye som mulig av vannet kan behandles i renseanlegget. I nye utslippstillatelser for en kommune vil det bli større fokus på de totale utslippsmengdene til resipienten (både fra renseanlegg og fra overløp). Det vil derfor bli viktigere å redusere mengden overløpsvann på ledningsnettet. En vurdering bør også gjøres om det er bedre at ha litt høyere belastning til renseanlegget for å minske overløpsmengden og akseptere noe lavere renseeffekt, slik at den totale renseeffekt kan forbedres siden overløpsmengden reduseres. Den totale mengden slam som ble avvannet i 2012 var 1540 tonn og i 2011 totalt 1323 tonn, der torrstøffs-innholdet i snitt var 20,5 %. Slammet leveres deretter til Rambekk RA for videre behandling. 2.4 EKSTERNSLAM MENGDER Slammengder til Breiskallen RA kommer i hovedsak fra septikslam og tette tanker. Eksternt slam fra andre renseanlegg utgjør en mindre andel. De mengder som kommer er: Septikslam: ca m 3 per år (ca. 450 t TS per år) Tett tank slam: ca m 3 per år Slam fra andre RA ca. 900 m 3 per år (ca. 200 t TS per år) Septikbiler kjører vanligvis septikslam og tett tank slam på samme tur slik at slamvannet blir blandet. Ved stor andel tett tank slam bør bilen tømmes i hovedrista mens ved stor andel septikslam bør det tilføres septikmottaket. I perioder tilføres det inntil m 3 septikslam per dag. Septikslam og eksternslam ledes til slamblandebasseng for blanding med internt slam før det pumpes videre til slamfortykker. 2.5 KAPASITETER Sammenfattende kapasiteter for renseanlegget og belastning for 2012 er gitt i Tabell 2.5. Tabell 2.5 Dimensjoneringsgrunnlag og kapasiteter for Breiskallen RA. Dimensjoneringsgrunnlag Kommentarer Hydraulisk kapasitet pe Dimensjonert vannmengde (Q dim ) 317 m 3 /h Side 8 av 25

9 Maksimal dimensjonert vannmengde (Q max ) 2) 634 m 3 /h Redusert maks dimensjonerende 600 m 3 /h vannmengde (Q maks red ) 2) Midlere belastning (Q midl ) i ) 290 m 3 /h Tilknytning 2012 Hydraulisk belastning pe Beregnet som teoretisk tilknytning utført i 2004 Organisk belastning pe Beregnet som teoretisk tilknytning utført i ) Den hydrauliske belastningen er i snitt mindre enn den dimensjonerende kapasiteten på renseanlegget. 2) Q max er vanligvis dimensjonert for 2*Q dim. Det kan imidlertid være vanskelig å fordele vannet likt på sedimenteringsbassengene ved Q max. Derfor bør det legges inn en faktor for å redusere den maksimale belastningen som tar hensyn til fordelingsproblemene. For Breiskallen RA bør denne faktoren settes til 0,9 x Q maks og med Q max red = ca. 600 m 3 /h, hvorav rejektvann er inkludert med 27 m 3 /h. Hydrauliske beregninger av anlegget viser at både sedimenteringsbassengene og sandfangene er store nok for å håndtere en vannmengde på Q dim (størrelse og overflatebelastning er ok). Ved Q max er størrelsen på sedimenteringsbassengene ikke store nok da overflatebelastningen blir for høy. Q max,red tilsvarer en vannmengde på ca m 3 /døgn og dette overstiges i henhold til Figur 2, i ca 5 % av årets døgn Side 9 av 25

10 3 Prosessmessige forhold 3.1 VANNBEHANDLING Renseprosessen består først av en forbehandling av avløpsvannet med 2 parallelle maskinrensede rister der ristgodset vaskes og komprimeres i press-skrue før transport til kontainer. Ristene anses for å være store nok for dagens belastning. Vannet ledes deretter til 3 stk. sandfang hvor det er montert 2 mammutpumper per sandfang for utpumping av sand. Om vinteren og ved lav hydraulisk belastning brukes kun 2 stk. sandfang. Uttatt sand vaskes og avvannes før det samlet opp i kontainer. Størrelsen på sandfangen er store nok til dagens belastning. Det avsettes lite sand fra anlegget. I etterkant av sandfanget er det montert en fettfangsone og oppsamlet fett ledes til de gamle flokkuleringskammerne for linje 1. Som flokkuleringstrinn ble det i 1995/96 installert 2 stk. Flocbee i forkant av hvert sedimenteringsbasseng. Det doseres normalt 150 mg/l per m 3 av type Plus Pac Kjemikalie tilsettes ved utløpet av sandfanget og det skjer en begrenset miksing i rennen fram til Flocbee. Det er en proporsjonal dosering av fellingskjemikali i forhold til vannmengden. Det kan bemerkes at Flocbeeflokkulatorer er dimensjonert for å gi en optimal flokkulering ved Q dim og erfaring fra andre renseanlegg viser at flokkuleringen ikke blir optimal ved vannmengder som avviker fra Q dim. Det er bygget 3 stk. sedimenteringslinjer hvorav en sedimenteringslinje (linje 3) brukes kun når sandfang 3 er i drift. Sedimenteringsbasseng 1 og 2 er 28 m lange og 4 m brede. Tilsvarende størrelse for de to bassengene i sedimenteringslinje 3 er 12,5 m lange og 4 m brede. 3.2 SLAMBEHANDLING Internslam pumpes til et slamblandekammer der det blandes med eksternt slam før det pumpes til 2 stk. gravitasjonsfortykkere. Oppkonsentrert slam pumpes deretter til ett slamlager med størrelse på 50 m 3. Det begrensede volumet medfør at slamlageret kun har kapasitet for ca. 1 døgns slamlagring og pumpetiden for uttak av slam fra fortykkerne må derfor reduseres i helgene. Dette medfører at kvaliteten på dekantatet fra gravitasjonsfortykkerne vil bli noe dårligere i helgene. Slammet fra slamlageret blir deretter avvannet i 2 stk. slampress-skruer. Normal rejektvannmengde er på ca. 130 m 3 /døgn. Rejektvannet blir ledet til sandfanget uten fordrøyning. Som det fremgår av kap. 2.4 blir det i perioder tilført m 3 septikslam per døgn. Dette igjen medfører at andelen av rejektvann fra septikslammet utgjør ca. 50 % av den totale rejektvannsmengden. Dekantat fra gravitasjonsfortykkerne blir i dag ledet til de gamle flokkuleringskammere for linje nr. 2 der det utjevnes. Dekantatet blir senere pumpet tilbake til sandfanget Side 10 av 25

11 3.3 RENSEKRAV Rensekravene som gjelder for Breiskallen RA er sammenfattet i Tabell 3-1. Renseeffekten skal oppnås uansett innløpskonsentrasjon. Tabell 3-1. Rensekrav for Breiskallen Parameter Max konsentrasjon (mg/l) Renseeffekt (%) Kommentarer Tot-P 0,25 95 Både krav til max konsentrasjon og renseeffekt skal være oppfylt BOF Krav til enten max konsentrasjon eller renseeffekt skal være oppfylt KOF Krav til enten max konsentrasjon eller renseeffekt skal være oppfylt 3.4 DRIFTSRESULTATER Utløpsprøver av renset avløpsvann for årene 2011, 2012 og 2013 viser at rensekravet på 95 % for fjerning for fosfor ikke alltid oppfylt, ofte med årsak i at innløpsvannet er for tynt. Dette skjer vanligvis på sommeren da det er høy innlekking av fremmedvann og innløpskonsentrasjonen er lav. I tillegg til prøvene om sommeren er det også noen prøver ellers i året som ikke oppfyller utslippskravet. Utenom dette oppfylles konsentrasjonskraven for utslipp av fosfor. Rensekravene for organisk stoff blir ikke oppfylt i alle utslippsprøver, mens middelutslipp over året oppfylles. Det skyldes sannsynligvis at slamlagret har for liten kapasitet og som igjen medfør sirkulering av slam i anlegget. I tillegg inneholder også rejektvannet en del organisk stoff som påvirker fellingstrinnet negativt. Sammenlagte renseresultater inkludert overløp for 2011 og 2012 er sammenfattet i Tabell 3-2. Tabell 3-2. Utslippsresultater år 2011 og 2012 for Breiskallen RA. År Vannmengde (m 3 /år) Utslipp fosfor (middel) Konsentrasjon (mg/l) Renseeffekt (%) Utslipp BOF 5 (middel) Konsentrasjon (mg/l) Renseeffekt (%) , , , ,8 70 Tabellen viser klart at konsentrasjonskravet er oppnådd, men att kravet til midlere renseeffekt over året for fosfor ikke er eller er oppnådd. Dette har som tidligere nevnt sin årsak i tynt avløpsvann på grunn av mye innlekking av fremmedvann. For 2013 kan det nevnes at det har blitt målt innløpskonsentrasjoner på 0,8 1,7 mg P/l over en periode på 5-6 måneder. Dette vil igjen tilsvare en Side 11 av 25

12 utløpskonsentrasjon for renset avløpsvann på 0,05 mg P/l om kravet på 95 % skal oppfylles. Dette ansees som svært vanskelig/nesten umulig å oppfylle for et kjemisk renseanlegg. Vestre Toten kommunen arbeider med sanering av ledningsnettet for å redusere innlekkingen til spillvannsnettet, og dette vil pågå kontinuerlig i årene fremover. Inntil man har oppnådd en vesentlig reduksjon av tilførselen av fremmedvann til ledningsnettet blir det vanskelig å oppfylle de strenge kravene til renseeffekt for fosfor på 95 %. 3.5 KOMMENTAR Ved befaring av renseanlegget ble det registrert små og "fluffy" fnokker som hadde lav sedimenteringsevne. For å sjekke ut rejektvannets påvirkning på fellingsprosessen ble det tatt analyser av renset avløpsvann før og etter at slamavvanningen ble startet opp. Prøvene ble analysert på orto-fosfat og viser at innholdet av orto-fosfat i renset avløpsvann økte etter at slamavvanningen ble satt i drift, kfr. tabell 3-3. Tabell 3-3. Orto-fosfatkonsentrasjoner før og etter avvanningen ble startet opp og med tilhørende siktedybde i sedimentasjonsbassengene. Vannmengde før avvanning (m 3 /h) Vannmengde etter avvanning (m 3 /h) Orto-P Før avvanning Orto-P Etter Avvanning Siktedybde Før / Etter (middelsverdi) Test ,07 0,14 2,8 / 2,4 Test ,08 0,18 3,0 / 2,4 Test ,04 0,09 3,0 / 3,0 Test ,04 0,17 1,0 / 1,0 Test ,11 0,25 1,7 / 1,0 Test ,09 0,14 1,6 / 1,0 Test ,14 0,34 1,2 / 0,7 Siktedybden i ettersedimenteringsbassengene ble redusert etter at slamavvanningen ble satt i drift. Dette har årsak i økt innhold av suspendert stoff og partikkelinnhold i avløpsvannet etter tilføring av rejektvannet. Den økte orto-fosfatkonsentrasjonen er ikke alltid avhengig av vannmengden da konsentrasjonen fortsatt økte ved minsket vannmengde, eksempelvis test Side 12 av 25

13 4 Forslag til prosessmessige tiltak 4.1 GENERELT Ved vurdering av alternative løsninger for oppgradering av renseanlegget er det lagt fokus på å benytte de bassenger som allerede finnes. Løsninger som krever utvidelse er imidlertid også vurdert. For renseanlegg som tilføres mye septikslam (> 5 % av vannmengden) er det ofte registrert problem med fellingsprosessen. Dette skyldes økt alkalitet og høyt innhold av suspendert stoff i rejektvannet, som igjen påvirker fellingsprosessen negativt. Det er derfor viktig å optimalisere fellingsprosessen alternativt med en separat forbehandling av rejektvannet for å redusere innholdet av suspendert stoff og organisk stoff (BOF 5 ). For å oppnå en stabil drift av renseanlegget for å oppfylle kravet til 70 % renseeffekt for organisk stoff målt som BOF 5, er det vurdert om anlegget bør utvides med eget biologisk rensetrinn. Det vil da ikke være aktuelt å bygge eget anlegg for biologisk rensing av rejektvannet, men kostnaden for bygging av et eget biologisk rensetrinn for Breiskallen renseanlegg vil være betydelig. 4.2 VANNBEHANDLING Alternativ løsning med to-punktsfelling Siden det ved befaringen av anlegget ble registrert at dagens innblanding av fellingskjemikalie ikke var optimal ble det anbefalt å teste ut to-punkts felling for fellingsprosessen. Løsningen innebær at fellingskjemikalie tilsettes i sandfanget og med hjelpeflokkulant i kanalen før sedimenteringstrinnet. God miksing av kjemikaliene skjer da i sandfanget og flokker bindes. Etter utløpet fra sandfanget tilsettes polymerer som hjelpeflokkulant slik at flokkene blir mer robuste og lettere baker seg sammen. Flokkene vil derfor lettere sedimentere i sedimenteringsbassengene. Ved dosering av fellingskjemikalie i vannfasen er det viktig med rask innblanding i hele strømningstverrsnittet i doseringspunktet ellers kreves det høyere dosering med påfølgende høyere slamproduksjon. Hvis fellingskjemikalie doseres ved innløpet til sandfanget vil det skje en god innblanding av kjemikalien på grunn av innblåsing av luft i sandfanget. Det vil da skje en bedre miksing av fellingskjemikalie en i dagens løsning. Bruk av luftinnblåsing i doseringspunktet kan i noen ganger skape driftsproblem på grunn av skum og det bør avklares ved testing. Ut fra dette ble det tatt kontakt med to stk kjemikalie-leverandør og det ble utført Jar-tester på anlegget for å sjekke ut effekten av to-trinns felling med bruk av forskjellige typer fellingskjemikalie og polymertyper. Det ble deretter utført fullskalaforsøk på renseanlegget med den kjemikalietypen som kom best ut i Jar-testene fra hver av kjemikalieleverandørene Side 13 av 25

14 Resultatene fra fullskalaforsøket viste at det kun ble en marginal effekt med to-punkts felling i forhold til kun dosering av fellingskjemikalie i sandfanget. Konklusjon på dette fullskalaforsøket er at det ikke vil være aktuelt med to-punkts felling i forhold til marginal forbedring av renseeffekten og økte kostnader som vil påløpe ved tilsetting av hjelpeflokkulant/polymer. I dag doseres det ECO 90 med doseringsmengde på 115 ml/m 3. Som angitt i kap. 3.1 og 3.5 er ikke flokkuleringstrinnet i anlegget optimalt etter at det ble installert 2 stk. Flocbee i forkant av hvert sedimenteringsbasseng i 1995/96. Flocbee er konstruert for å gi optimal flokkulering ved Q dim, mens ved vannmengder som avviker fra Q dim vil ikke Flocbeeløsningen gi god nok flokkulering. Som angitt i kap. 2.3 Avløpsvannmengder vil midlere årlig vannmendge ved Breiskallen RA være ca. 70 % av Q dim. Når det tas hensyn til at det i vinterperioden vil være lite innlekking og mye innlekking om våren og deler av sommeren, vil det være få døgn over året hvor vannmengden vil ligge i området Q dim. Ut fra konklusjon fra med fullskaleforsøk med uttesting av nye fellingskjemikalier og to trinns felling, bør det vurderes å skifte ut dagens Flocbee-flokkulatorer med dynamiske flokkulatorer med mekanisk omrøring. Dette er en flokkulatortype som gir bedre flokkulering over et bredere område og kan installeres i anlegget på tilsvarende måte som eksisterende Flocbee-flokkulatorer. Det vil da være aktuelt å installere 2 stk nye flokkulatorer ved en sedimenteringslinje først, for å teste ut effekten av disse flokkulatorene. Norsk vann har i rapport nr sammenstilt ulike forsøk med oppgraderinger for kjemisk fosforfjerning for å forbedre fellings-prosessen basert på to-punkts felling. Dette har medført noe lavere kjemikalieforbruk på grunn av bedre innblanding av fellingskjemikalie og forbedret rensekapasitet. Gode resultater har blitt oppnådd med denne teknikk på renseanlegg i Sandefjord og Kambo, men effekten vil variere fra de ulike type anlegg avhengig av kvaliteten på avløpsvannet Alternativ løsning med eget biologisk trinn for rensing av rejektvann Siden fullskalaforsøkene med to-punkts felling ikke medførte ønsket forbedring av renseeffekten, er alternativet med separat behandling av rejektvannet i ett eget biologisk trinn vurdert opp mot tiltak på slambehandlingssiden. Rejektvann inneholder organiske syrer fra nedbrytning av slammet og suspendert stoff som har negativ innvirkning på den kjemiske fellingsprosessen. Dette verifiseres også gjennom utførte analysedata etter oppstart av avvanningsprosessen, se avsnitt 3.5. Det er også høyere alkalitet i rejektvannet, noe som også påvirker kjemiske fellingsprosessen. For den biologiske renseprosessen vil det være aktuelt å benytte en flytende biomedieprosess (Kaldnes-prosess) med et biomedie egnet for rejektvann. Bassenget deles inn i 2 reaktorbassenger med bunnluftere for tilsetting av luft samt med siler på utløpet for å hindre at biomedie blir med utløpsvannet. Etablering av et eget biologisk trinn for rensing av rejektvannet ved Breiskallen medfører at det biologiske trinnet bør ha et volum på ca. 50 m 3. Forslaget er då å benytte ett av de gamle slamfortykkerne til biologisk rensing av rejektvannet og at den andre slamfortykkeren beholdes som reserveløsning. Volumet av eksisterende slamfortykker er på 50 m 3 som stemmer god over ens med beregnet nødvendig reaktorvolum for biologisk rensing av rejektvannet. Størrelsen på det biologiske trinnet er i beregningene basert på 50 % fjerning av organisk stoff. Rambekk RA er et kjemisk renseanlegg som har biologisk rensing av rejektvannet. En del av rejektvannet brukes internt til fortynning av eksternt slam mens de resterende (137 m 3 /d) renses i et biologisk trinn basert på Kaldnes-metoden og bruk av medium K1 og K2. Anlegget har et Side 14 av 25

15 helautomatisert luftesystem styrt av O 2 -givere for at holde oksygeninnholdet stabilt og for å motvirke for mye skumproduksjon. Renseprosessen fungerer bra og med lite driftsproblemer. Siden det skal gjennomføres tiltak på slamsiden med mekanisk foravvanning av slammet for å redusere innholdet av suspendert stoff i dekantatet, bedre utjevning og innblanding av internt og eksternt slam og med mellomlagring/utjevning av rejektvann i eget basseng i stedet for direkte tilførsel til sandtanget som i dag, forventes det at disse tiltakene vil forbedre kvaliteten på rejektvannet. I tillegg vil en utjevning av rejektvannet over døgnet med tilhørende reduksjon av den hydrauliske belastningen i forhold til dagens forhold redusere den negative påvirkningen fra tilføring av rejektvann. Ut fra dette anbefales det å utsette byggingen av et eget trinn for biologisk rensing av rejektvannet inntil en har fått driftserfaring fra fellingsprosessen etter gjennomføring av tiltakene på slambehandlingsdelen av anlegget Utvidelse av renseanlegget med biologisk rensetrinn Som angitt i kap. 1 tilføres renseanlegget i dag store fremmedvannmengder pga. innlekking til ledningsnett. Dette igjen medfører at avløpsvannet har lave konsentrasjoner av fosfor og organisk stoff som gjør det vanskelig å overholde prosentkravet på 70 % for organisk stoff for midlere renseeffekt over året. For å kunne overholde prosentkravet til renseeffekt stiller dette store krav til stabil drift av renseanlegget over året, mens kravet til utløpskonsentrasjon vil være enklere å oppfylle. Siden det i årene fremover fortsatt må forventes en stor andel av innlekking av fremmedvann til ledningsnettet, medfører dette et nytt biologisk rensetrinn må volummessig oppdimensjoneres for en stor hydraulisk vannmengde i forhold til om avløpsvannet var mer konsentrert. Dette igjen vil medføre en stor merkostnad for et biologisk rensetrinn. Det ansees derfor mer fornuftig å sanere ledningsnettet for å redusere innlekking av fremmedvann fremfor å bygge et biologisk rensetrinn. I forhold til at gitt rensekrav for organisk stoff enten skal oppfylle konsentrasjonskravet eller utslippskravet på 70 %, ansees konsentrasjonskravet på 25 mg/bof 5 per l for å være mulig å oppfylle ved tynt avløpsvann uten at anlegget trenger å bygges ut med et biologisk rensetrinn. 4.3 SLAMBEHANDLING Den primære oppgaven for behandling av slammet i renseanlegget er å øke kapasiteten på slamlagret til ca. 3 døgn for å forhindre resirkulering av slamvann i anlegget samt utjevning avrejektvannet. Slamlagerkapasiteten er beregnet med utgangspunkt på en belastning av pe. For å redusere slamlagervolumet bør en ny mekanisk slamfortykker installeres for å fortykke slammet til 4-5 % TS. Med disse vilkårene vil nødvendig behov for slamlagervolum være på ca. 100 m 3. Det anbefales da å benytte dagens slamlager, slamblandebasseng og ledig basseng, som har et samlet total volum på 117 m 3 til slamlagere. Det sages ut en åpning mellom eksiterende slamblandebasseng og ledig basseng, slik at dette vil fungere som ett basseng. En vil ved denne løsningen oppnå en samlet slamlagerkapasitet på 3 døgn. Det anbefales videre å benytte en av de gamle gravitasjonsfortykkerne som slamblandebasseng for internt og eksternt slam. Det vil da oppnås et tilstrekkelig volum for mellomlagring av septikslam i perioder med stor tilførsel av septikslam. I tillegg bør eksisterende basseng som brukes til utjevning av dekantat benyttes til utjevning av rejektvann fra slamavvanningen. Dette bassenget har et volum på 50 m Side 15 av 25

16 Alternativt bør det vurderes å dele av dagens basseng som benyttes til oppsamling av fett- og flyteslam for å bruke deler av dette bassenget til utjevning av rejektvannet. Dette avklares nærmere ved detaljplanlegging av ny slambehandlingsløsning. Det anbefales videre at en av de gamle gravitasjonsfortykkerne beholdes som reserveløsning for den nye foravvanneren. I dag eksisterer det allerede røropplegg og pumper for pumping av slamvann mellom gravitasjonsfortykkerne og slamlagerne Side 16 av 25

17 5 Kostnader 5.1 INVESTERINGSKOSTNADER I tabell 5.1 nedenfor er det vist en sammenstilling av investeringskostnader for oppgradering av Breiskallen RA basert på tiltak innen vannbehandling og på slamsiden for mekanisk fortykking av slammet inklusive ombygging av eksisterende slamfortykker til slamblandebasseng samt etablering av utjevningsbasseng for rejektvann. Kostnadene er basert på erfaringstall fra oppgradering av tilsvarende renseanlegg samt innhentet enhetspriser på slamfortykker fra Huber. Alle kostnader er angitt ekskl. merverdiavgift med kostnadsnivå per 3. kvartal Kostnadene er beheftet med en viss usikkerhet siden valgt prosessløsning ikke er detaljprosjektert med riktig omfang på utskifting av ledninger for slam og dekantat, ventiler, instrumentering og pumper mm. Tabell 5.1:Sammenstilling av investeringskostnader innen vann- og slambehandling for oppgradering av Breiskallen RA, angitt ekskl. merverdiavgift med kostnadsnivå per 3. kvartal Maskinutstyr/ komponent Kostnad Ombygging av eksisterende slamfortykker og basseng for dekantat Utstyr for intern slambehandling, som pumper for slam, rejektvann, polymer, omrørere i slambassenger Ny mekanisk foravvanner inkl. oppgradering av eksist. pressskruer med hydraulisk kon Røropplegg for slamvann inkl. ventiler samt utskifting av deler av eksist. røropplegg som er dårlig Montering av 2 stk nye dynamiske flokkuleringsomrørere Luker og ristdekker Elektrotekniske arbeider inkl. frekvensomformere for pumper, instrumentering mm Demontering og rengjøring mm Sum Generalomkostninger, 7 % Uforutsette kostnader, 15 % Sum investeringskostnader Kommentar Nye pumper for pumping av slam til foravvanner og for rejektvannsbasseng Oppgradering av eksist. slampress-skruer er inkl. med kr ,- Rørlengder er ikke endelig fastlagt. Utskifting av noen gamle ventiler er inkludert. Forutsatt montert egne elektroskap for foravvanner og for nye pumper inkl. kabling Side 17 av 25

18 6 Oppsummering og anbefalinger Som angitt i kap. 4 vil de prosessmessige tiltakene for oppgradering av Breiskallen renseanlegg bestå i å forbedre fellingstrinnet i forkant av sedimenteringstrinnet og tiltak for å øke slamlagerkapasiteten i anlegget med etablering av nytt basseng for blanding og mellomlagring av intern og eksternt slam og samt nytt basseng for utjevning av rejektvannet. Siden resultatet fra fullskala forsøk med to-punkts felling med bruk av polymer ikke ga nevneverdig forbedring i fellingsprosessen beholdes dagens løsning med bruk av kun ett fellingskjemikalie. Ut fra dette anbefales det gjennomført følgende tiltak for å forbedre fellingstprosessen og slambehandlingsløsningen: Vannbehandlingsdelen: - alternativ ombygging av dekanteringsrenner for flyteslam fra eksisterende sedimenteringsbassenger til nytt basseng for fett- og flyteslam. - alternativ utskifting av 2 stk Flocbee med dynamiske flokkulatorer Slambehandlingsdelen - ombygging av eksisterende gravtiasjonsfortykker til slamblandebasseng - ombygging av gamle flokkuleringsbassenger for linje 1 til utjevningsbasseng for rejektvann fra mekanisk slamfortykker og fra slampress-skruer inkl. ny rejektvannsledning fra slamforykkerrommet til rejektvannsbassenget. - montering av nytt røropplegg i pumperommet for tilføring av septikslam til nytt slamblandebasseng - montering av røroplegg fra nytt slamblandebasseng inkl. nye slampumper for pumping til ny mekanisk foravvannner. - installering av mekanisk slamfortykker på dekket i rommet i 2. etasje i forkant av fyrrommet - montering av hydraulisk kon på 2 stk slampress-skruer - ombygging av ledig basseng med volum på 22 m 3 til slamlagerbasseng. - bruk av eksisterende slamlager og slamblandebasseng for mellomlagring av slammet før avvanning inkl. montering av strømsettere. - ombygging av dagens løsning for utmating av slam med innkjøp av ny lukket slamkonteiner med innvendig utmatingsskrue beregnet for krokliftsystemet og med skinner montert på betongdekket samt montering av nytt teleskoprør med spjeld. Kostnader for dette er inkludert i rehabiliteringskostnadene for oppgradering av renseanlegget med 0,4 Mkr, kfr. kap 3.2 i vedlegg Side 18 av 25

19 7 Fremdrift For gjennomføring av tiltakene for å forbedre fellingstrinnet i forkant av sedimenteringstrinnet og tiltak på slamsiden forutsettes følgende fremdrift: - Prosjekteringsperiode: april juni Anbuds- og kontraktsperiode: august september Bygningsmessige tiltak: oktober desember Montasjeperiode maskinteknisk utstyr og røropplegg, elektro mm: november 2014 februar Side 19 av 25

20 VEDLEGG 1 Rehabiliteringskostnader for oppgradering av renseanlegget Side 20 av 25

21 REHABILITERINGSKOSTNADER FOR OPPGRADERING AV RENSEANLEGGET 1. INNLEDNING Breiskallen renseanlegg ble bygget i 1975 og det ble i 1995/96 gjennomført en større renovering og kapasitetsmessig utvidelse av anlegget. I denne forbindelse ble det utført en oppgradering av sedimenteringsbassengene samt bygging av ny slambehandlingsdel med nye slamlagerbassenger og slamsilo. I tillegg ble det bygget ny personaldel med garderober. I 2010 ble det installert nytt utstyr for slamavvanning. Store deler av bygget er fra 1975 og innvendige overflater i bygget bærer preg av dette. Det er også gått 18 år siden oppgradering av renseanlegget i 1995/96 og mye av det maskin- og prosessmessige tekniske utstyret samt luftbehandlingsanlegget vil kreve oppgradering/utskifting i løpet av en 10 års periode. Ut fra dette er det avholdt en befaring av renseanlegget for å gjennomgå teknisk tilstand på bygg, maskin/prosess utstyr samt varme og ventilasjon og avklare behov for nødvendig oppgradering av renseanlegget innen en 10 års periode. Det vil ha ha gått nesten 30 år fra oppgraderingen anlegget i 1995 og 48 år siden anlegget ble bygget første gangen. 2. OMFANG AV REHABILITERINGSTILTAK Det er i teksten nedenfor gjort en kort beskrivelse av hovedtiltakene som må gjennomføre innen de enkelte fagområder for en periode på 10 år. Erfaring fra oppgradering/renovering av gamle renseanlegg tilsier at det ofte kommer på større behov for rehabilitering av anlegget enn det som er oppdaget ved befaring av anlegget. Omfanget av nødvendige tiltak er derfor beheftet med en viss usikkerhet og som igjen får betydning for kostnadene. De angitte kostnader må derfor sees på orienterende kostander for oppgradering av renseanlegget de nærmeste 10 årene. 2.1 Bygg Ved befaring av renseanlegget ble det oppdaget blemmer i epoxy-belegget i bassenger som indikerer at belegget har løsnet. Det er spesielt slamforykkerne hvor belegget er dårligst, men det er inkludert ny epoxybehandling av gulv og vegger i alle bassenger. I tillegg må også alle gulvflater epoxybehandles på nytt. Maling har løsnet på vegger og alle veggflater i prosessdelen av bygget må derfor behandles på nytt. Ut fra dagens miljøkrav må bygget etterisoleres samt med ny tekking av taket. I tillegg er det forutsatt utskifting av alle vinduer og porter i anlegget. For å bedre arbeidsmiljøet i anlegget i forhold til spredning av aerosoler samt for å reduserer energibruken i anlegget er det forutsatt at sedimenteringsbassenger bli tildekket med aluminiumsplank. Det er også tatt med kostnader for fjerning av eksisterende AVR-silo. 2.2 Sanitæranlegg Sanitæranlegg i administrasjonsbygget bærer preg av liten slitasje. Generelt er sanitæranlegget i god forfatning, og det bør ikke være prioritert å skifte dette. Det anbefales å avvente en fullstendig rehabilitering av sanitæranlegget, eventuelt ta del for del samtidig med annen oppgradering av anlegget når det likevel skal gjøres andre arbeider Side 21 av 25

22 2.3 Varmeanlegg Eksisterende oljekjel på 400kW er i dårlig forfatning. Det er ingen back-up/spisslast. Kapasiteten oppgis å være begrenset, og det er derfor ettermontert noen elektriske varmluftvifter (aerotempere), samt at administrasjonsbygget har elektriske panelovner. Dette bør være ett prioritert tiltak. Eldre oljekjeler har normalt en virkningsgrad på %, altså bør oljekjelen levere knapt 300 kw. Beregning av behov for installert effekt tilsier at dette burde være tilstrekkelig. Ved bygningsmessig rehabilitering, som etterisolering og skifte av vinduer og dører, vil behovet for oppvarming bli noe mindre enn i dag. Det legges derfor til grunn ett behov for installert effekt på 300kW. Det er et krav i Plan og bygningsloven med tilhørende forskrift at minimum 60 % av energibehovet skal dekkes av ikke fossilt brensel. Dette trår i kraft ved en større rehabilitering. Det er flere alternativer til fremtidig energikilde, hvor de mest aktuelle er: - Fjernvarme fra Raufoss Industriområder, som ligger ca 1 km unna. - Varmepumpe grunnvann - Varmepumpe renset avløpsvann - Biobrenselanlegg I tillegg bør det installeres elektro- eller gasskjel som backup/spisslast. Investering i tilknytning til eksisterende fjernvarmeanlegg er kostbart, og kan utgjøre 3-4 ganger så stor investering en varmepumpeløsning. Biobrenselanlegg krever mer i drift og vedlikeholdskostnader. Begge disse løsningene gir høyere energikostnader enn om en velger varmepumpeløsning, som kan ha en effektfaktor på opp mot 4. Det anbefales derfor en varmepumpe. Som spisslast/back-up er elektrokjel ett billig og enkelt alternativ. Gasskjel er ofte anbefalt fordi de enkelt kan bygges om til å fyre med biogass og/eller deponigass, som antakeligvis vil få større betydning i fremtiden. Men den koster noe mer. Det anbefales å velge løsning med varmepumpe basert på renset avløpsvann. Minste avløpsmengde gjennom anlegget er på m 3 /døgn som tilsvarer ett effektuttak på kW, som vil være tilstrekkelig. Varmepumper dimensjoneres for ca % av effektbehovet, og vil da levere ca. 90 % av nødvendig energi. 2.4 Luftbehandlingsanlegg De 3 eksisterende ventilasjonsanleggene er fra siste halvdel av 90-tallet, og bør skiftes ut i løpet av 2-7 år. Dette gjelder spesielt ventilasjonsanleggene i prosesshallen, hvor det anbefales en noe endret oppdeling. Aggregatet i kontor/administrasjon gir tilfredsstillende luftkvalitet, men er kraftig overdimensjonert og støyer mye. Ventilasjonsaggregatene i renseanlegget bør bygges opp av syrefaste rustfrie plater og epoksybelagt kryssvarmeveksler. Kanaler for tilluft kan i stor grad bygges opp av standard galvaniserte kanaler, mens kanaler for avtrekk bør være i syrefast, spesielt i deler av anlegget med mye aerosoler, som forbehandling og eventuell bioreaktor. Plast kan vurderes benyttet på våt side. På grunn av føringsveier er det mest hensiktsmessig å plassere aggregater på samme sted som de eksisterende. I tillegg bør det investeres i ett eget ventilasjonsanlegg med luktreduksjon i form av fotooksydasjon og etterpolering med aktivt kull i stedet for dagens biofilteranlegg Dersom det blir installert et eget biologisk forrenseanlegg for rejektvannet fra sentrifuger og foravvannere bør disse reaktorbassengene tilknyttes anlegg for luktreduksjon. Videre bør Side 22 av 25

23 punktavsug fra tildekkede basseng og innebygde kontainere også føres til samme anlegget. Om filteret plasseres innomhus kan avtrekksluften, etter filteret, blandes med ordinært avtrekk og varmen gjenvinnes. 2.4 Elektro og automatisering Dagens elektrotavler i 1. etasje er i bra stand, men inntaket må oppgraderes om det blir behov for økt strømbehov. Det bør likevel forutsettes av eksisterende elektrotavler bør skiftes ut samtidig med utskifting av eksiterende teknisk utstyr. Elektrotavler i 2. etasje er noe utsatt for korrosjon fra H 2 S gass i lufta og bør derfor skiftes ut innen en 10 års periode. Dagens lavspentanlegg og installasjoner for belysning, stikk og varme har tilfredstillende kvalitet, men det er forutsatt at disse installasjonene også blir skiftet ut ved en bygningsmessig renovering av anlegget siden mye av installasjonene er fra anlegget ble bygget i 1975 og Renseanlegget har i dag et relativt nytt automatiserings- og driftskontrollanlegg som fungerer meget bra. Det må likevel påregnes oppgraderinger av dette anlegget i løpet av en 10 års periode siden det vil komme nye versjoner av programvaren samt at dataskjermer, skrivere etc. må skiftes ut pga. alder. 2.5 Maskin/prosess Som tidligere angitt ble det i 1995/96 gjennomført en større renovering av maskin-/og prosessteknisk utstyr med nytt utstyr i sedimenteringsbassenger og nye slamlagerbassenger og slamsilo. I tillegg ble det installert nytt utstyr for behandling av septikslam og slamavvanning i 2009/2010. Ut fra dette er det forutsatt behov for utskifting av alt maskin- og prosessteknisk utstyr i anlegget innenfor en 10-års periode, med unntak av avvanningsutstyr og utstyr for behandling av septik. Disse kostnadene kommer i tillegg til tidligere angitte kostnader på 4,0 Mkr for prosessmessig oppgradering av renseanlegget, kfr. rapportens kap. 5. For den første perioden på 2 år vil det være behov for ombygging av dagens løsning for utmating av slam med innkjøp av ny lukket slamkonteiner med innvendig utmatingsskrue beregnet for krokliftsystemet samt med nytt teleskoprør med spjeld. I tillegg er det også forutsatt å skifte ut slamskrape i eksiterende slamfortykker i fbm. bygningsmessig rehabiliterting/epoxybehandling av slamfortykkerne. 3. BUDSJETT KOSTNADER 3.1 Generelt Ut fra dagens tekniske tilstand på bygget og for tekniske installasjoner vil det være behov for å gjennomføre "må tiltak" ut fra hva som må gjøres innen en periode på 2 år og hva som bør gjennomføres i løpet av en periode på 10 år. Ut fra dette er det for angitte omfang av rehabiliteringstiltak som beskrevet i pkt. 2 ovenfor, fordelt kostandene for tiltak som bør gjøres i løpet av 2 år og innenfor en periode på 10 år. Det er viktig at VTK i ettertid får utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for gjennomføring av aktuelle rehabiliteringstiltak i en 10-års periode, siden de tiltakene som må gjennomføres for oppgradering av bygget må koordineres opp mot aktuelle tiltak for de tekniske fagene. Tiltakene for oppgradering av maskin/prosess vil ofte være styrende for andre tiltak ved bygget Side 23 av 25

24 3.2 Busjettkostnader Angitte budsjettkostnader i tabell 3.2 nedenfor er oppdelt i tiltak som må gjennomføres innen 2 år og i løpet av en periode på 10 år. Alle kostnader er angitt med prisnivå per 3. kvartal 2013 og er angitt i hele 1000 kr angitt eksklusive merverdiavgift. Tabell 3.2: Budsjettkostnader for oppgradering av Breiskallen renseanlegg angitt i hele 1000 kr med prisnivå per 3. kvartal Tiltak innen de enkelte fagområder Periode 1: "Må tiltak" 0-2 år Periode 2: Omfang av tiltak 2-10 år Sum periode 1 og Bygg Sanitær Varmeanlegg Luftbehandlingsanlegg Elektro- og automatisering Maskin/prosess *) Sum entreprisekostnader Uforutsette kostnader (15 %) Prosjektering, adm. og prosjektledelse (15 %) Sum byggekostnader *) Av dette beløpet er 0,4 Mkr avsatt til oppgradering av slambehandlingen med ny slamkonteiner med innvendig utmatingsskrue samt nytt teleskoprør med spjeld Side 24 av 25

25 VEDLEGG 2 Tegninger Tegning nr / 110: Plan 1. etasje 111: Plan 2. etasje 112: Prosesskjema Side 25 av 25