Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 2014.

Transkript

1 Semsseteren Referanse: Bendiksen E Naturverdier for lokalitet Semsseteren, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 204. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Nord-Trøndelag 204 Kommune: Snåsa Inventør: EBE Kartblad: 823 IV, Grong Dato feltreg.: H.o.h.: m o.h.moh Vegetasjonsone: mellomboreal 00% (560 daa) Areal: 556 daa Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Området er foreslått redusert til ei sørvendt li i nordøstre del av undersøkelsesområdet (her beskrevet som kjerneområde, Rønningen). I tillegg er beskrevet som kjerneområde 2 et mindre areal i vest. I det følgende er gitt et sammendrag for det gjenværende hovedområdet (K, Rønningen). Området ligger 3-4 km øst for E6 over Snåsaheia på rik berggrunn. Lokaliteten er ei bratt liside med sørlig eksposisjon og god omsetning. Store deler av denne lia kan ha vært gammel setermark (jf. navn Kolåsseteren i vestre del og Gammelseteren i østre del. Vollrester kan i dag bare anes på et areal som nå framstår som skog. Navnet Rønningen fra mer sentral lidel på kart viser til rydning. Hele arealet er karakterisert av stedegne arter. Rene beite-/grasmarksarter ble ikke observert, og trolig består dagens artssammensetning av de naturlige skogartene på stedet, skjønt kvantitetsmessig kan kalkkrevende arter være begunstiget som følge av at seterdriften kan ha motvirket humusoppbygging. Karakteristiske arter som indikerer kalkskog er blåveis, taggbregne, krattfiol, myske og skogvikke. Ingen orkideer ble observert. Det er også en næringskrevende funga av storsopp, inkludert fire rødlistede arter. Med utgangspunkt i kanskje store, åpne arealer har gjenvoksningen kommet langt, med en blanding av svært grov, gammel granskog og små åpninger, og med en god del lauvinnslag, blant annet bjørk og selje. Det er foreløpig relativt sparsomt med dødved. Lokaliteten er del av et større område undersøkt i forbindelse med prosjekt Kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 204. I tillegg til et utskilt kalkskogsområde i vest (nevnte K2) i nærheten av Semssseteren, er det i dette større området flere mindre parti med kalkskogelementer i området. I sum utgjør Rønningen en velutviklet kalkgranskogslokalitet, rødlistet som VU (lågurt-grankalkskog), i mosaikk med lågurtgranskog. Bratt og berglendt som det er, og trolig lang tid siden opphør av setring, som en god del av arealet antas å ha vært benyttet til, antas det at bruken har vært relativt ekstensiv (tidligere naturbeitemark). Det er dermed grunn til å tro at skogen etter hvert vil utvikle seg tilbake til sin opprinnelige tilstand, men med en mulig forsinket oppbygging av humus med tilhørende forsuring. Skjønt med områdets gunstige eksposisjon kan det hende at det også er en naturlig balanse her med god nok omsetning til at kalkkrevende arter kan holde stand også på sikt. Lokaliteten klassifiseres som regionalt - nasjonalt verdifull, 4 poeng. Feltarbeid Feltarbeid ble foretatt 23.og 25. sept. 204 med noenlunde dekning av hele området, men likevel med for liten tid i dette langstrakte og topografisk vanskelige terrenget Flere kalkskogsflekker som ble passeert i mørke på hjemtu,r indiksrer at det kan være potensial for flere kjerneområder enn det som er utskilt. Tidspunkt og værets betydning Feltarbeid ble foretatt under optimale sesongforhold for fruktifisering av storsopp, som var prioritert organismegruppe for undersøkelse her, siden mange aktuelle rødlistearter er knyttet til kalkrik barskog. Karplantefloraen var også fortsatt godt identifiserbar. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 204. Tidligere undersøkelser Tidligere undersøkelser fra området er ikke kjent. Beliggenhet Undersøkelsesområdet er langstrakt og strekker seg østover fra Semsseteren, som ligger noen få km øst for E6 over Snåsaheia i Snåsa kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Området ligger i et bølgende landskap der berggrunnsgeologien gir en veksling mellom dype daler med til dels svært bratte sider og mellomliggende rygger, alt med en strøkretning VSV-ØNØ. Geologi Området, inkludert lisida Rønningen, har vekslende geologi av næringsrike bergarter; Grønnstein, grønnskifer, (stedvis til dels amfibolittisert), granatglimmerskifer, hornblendeskifer og metakalkstein (NGU 205). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 00% (560 daa). Mellomboreal Klima Bratte, både nord- og sørvendte lisider gir vekslende lokalklima. Den bratte, sørvendte lisida Rønningen, som området på grunnlag av biologiske verdier er redusert til, har sørvendt eksposisjon med sterk solinnstråling, og til dels halvåpen skog gir et lokalt gunstig lokalklima med mye lys og varme i vekstsesongen. Økologisk variasjon Undersøkelsesområdet har stor økologisk variasjon, fra helt fattige typer til kalkskog, men det er altså bare de sistnevnte som er avgrenset som særlig biologisk interessante. Vegetasjon og treslagsfordeling Bare et lite areal av det totale undersøkelsesområdet er skilt ut som interessant i denne sammenheng (her samtidig definert som et kjerneområde, Rønningen) (i tillegg til et mindre kjerneområde helt i vest). Lokaliteten er ei relativt vid og grunnlendt, bratt liside med sørlig eksposisjon og god omsetning. Den rike berggrunnen gir dermed direkte effekt på vegetasjonsdekket, i motsetning til mange nærliggende, fuktigere eller mindre gunstig eksponerte områder, som dermed har bygget opp et tjukkere humusdekke. Store deler av denne lia kan ha vært gammel setermark, noe som stadfestes av navnet Kolåsseteren i vestre del og Gammelseteren i østre del (det går et eiendomsdele i mellom). Det er ikke i kartverket avtegnet noen voll, og vollrester kan også bare anes på et areal som i dag framstår som skog. Det er således en definisjonssak om arealet klassifiseres som kulturlandskap eller skog. Hele dette arealet er karakterisert av stedegne arter. Rene beite-/grasmarksarter ble ikke observert, og trolig består dagens artssammensetning av de naturlige skogartene på stedet, skjønt kvantitetsmessig kan kalkkrevende arter være begunstiget som følge av at seterdriften kan ha motvirket humusoppbygging. Karakteristiske arter er blant annet blåveis (mange steder vanlig), taggbregne, krattfiol, myske og skogvikke. Ingen orkideer ble observert. Det ble også funnet mye skogsvinerot, fjellfiol og flere krevende sopparter. Lia kan klassifiseres som en mosikk av kalkgranskog (lågurt-grankalkskog, VU) og andre lågurtgranskogsutforminger. Det vestlige kjerneområdet har en liknende karplantevegetasjon, men med mindre mangfold i storsopper og uten rødlistede arter. Med mer tid disponibel hadde det også vært aktuelt å undersøke nærmere noen kalkskogsflekker nær søndre grense for undersøkelsesområdet; )NN (inkl. eksponerte bergheller; putevrimose (Tortella tortuosa), blåveis, og 2) ; åpne bergsva og grunnlendt skogbunn i omegfenen, med taggbregne, blåveis, putevrimose, fingerstarr. Det store, sentrale og opplendte partiet i den sentrale, østre delen av undersøkelsesområdet, mellom to bekkedaler, synes fattig, med store fattige myrer, men er bare overflatisk undersøkt. Den vestligste delen av dette bredere hovedpartiet (NN ) er gammel lågurtgranskog av noe vekslende næringsrikhet, men ikke kalkskog. Her ble funnet bl.a. liten bukkesopp (Cortinarius venustus) og dysterslørsopp (Cortinarius ectypus, NT). Bratte, nordvendte lisider mot bekkedalene er bregnerike og varierer mellom småbregnegranskog og storbregne-/høgstaudegranskog. Skogstruktur og påvirkning Utskilt hovedlokalitet, Rønningen: Store deler av denne lia kan ha vært gammel setermark, noe som stadfestes av navnet Kolåsseteren i vestre del (muligens langt nede i vestre kant, neppe nøyaktig angitt på kart) og Gammelseteren i østre del (det går et eiendomsdele i mellom). Det er ikke avtegnet noen voll på kartverket, og vollrester kan også bare anes på et areal som i dag framstår som skog. Det er således en definisjonssak om arealet klassifiseres som kulturlandskap eller skog. Navnet Rønningen fra mer sentral lidel på kart viser til rydning. Med utgangspunkt i kanskje store, åpne arealer har gjenvoksningen kommet langt, med en blanding av svært grov, gammel granskog og små åpnnger, og med en god del lauvinnslag, blant annet bjørk og selje. Det er foreløpig relativt sparsomt med dødved. Kjerneområde består av yngre granskog; hogstklasse 3-4. For hele undersøkelsesområdet gjelder at dødved forekommer sparsomt og at det begrenser seg til lite nedbrutte læger.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Semsseteren. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Rønningen Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 556daa Hoh: moh Innledning: Feltarbeid ble foretatt 23. sept. 204 (NINA v/egil Bendiksen), i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 204. Området er ikke tidligere undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger 3-4 km øst for E6 over Snåsaheia. Det tilhører mellomboreal sone og er svakt oseanisk (O), og berggrunnen er kalkrik (grønnskifer, grønnstein, diverse skifre og kalksteiner). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er ei relativt vid og grunnlendt, bratt liside med sørlig eksposisjon og god omsetning. Den rike berggrunnen gir dermed direkte effekt på vegetasjonsdekket, i motsetning til mange nærliggende, fuktigere eller mindre gunstig eksponerte områder, som dermed har bygget opp et tjukkere humusdekke. Store deler av denne lia kan ha vært gammel setermark, noe som stadfestes av navnet Kolåsseteren i vestre del (muligens langt nede i vestre kant, neppe nøyaktig angitt på kart) og Gammelseteren i østre del (det går et eiendomsdele i mellom). Det er ikke avtegnet noen voll, og vollrester kan også bare anes på et areal som i dag framstår som skog. Det er således en definisjonssak om arealet klassifiseres som kulturlandskap eller skog. Navnet Rønningen fra mer sentral lidel på kart viser til rydning. Hele arealet er karakterisert av stedegne arter. Rene beite-/grasmarksarter ble ikke observert, og trolig består dagens artssammensetning av de naturlige skogartene på stedet, skjønt kvantitetsmessig kan kalkkrevende arter være begunstiget som følge av at seterdriften kan ha motvirket humusoppbygging. Karakteristiske arter er blant annet blåveis (mange steder vanlig), taggbregne, krattfiol, myske og skogvikke. Ingen orkideer ble observert. Det ble også funnet mye skogsvinerot, fjellfiol og flere krevende sopparter, blant annet rikelig med traktkremle (Russula delica), lillagrå matriske (Lactarius fennoscandicus), granmatriske (L. deterrimus), svovelriske (L. scrobiculatus) og rødflekket vokssopp (Hygrophorus erubescens). Med utgangspunkt i kanskje store, åpne arealer har gjenvoksningen kommet langt, med en blanding av svært grov, gammel granskog og små åpnnger, og med en god del lauvinnslag, blant annet bjørk og selje. Det er foreløpig relativt sparsomt med dødved. Artsmangfold: Flere kalkkrevende karplanter ble observert (jf. kapittel ovenfor), samt flere krevende og sjeldnere markboende sopparter;dessuten de rødlistede artene Cortinarius croceocoeruleus (EN), praktslørsopp (C. cumatilis, NT), fiolslørsopp (C. ionosmus, NT) og mørkskjellet vokssopp (Hygrophorus inocybiformis, VU). Det er mange funn av de to vanligste Lobaria-artene fra gammel selje. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større område undersøkt i forbindelse med prosjekt Kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 204. I tillegg til et utskilt kalkskogsområde i nærheten av Semssseteren, er det flere mindre parti med kalkskogelementer i området. Verdivurdering: Området utgjør en velutviklet kalkgranskogslokalitet, rødlistet som VU (lågurt-grankalkskog). Bratt og berglendt som det er, og trolig lang tid siden opphør av setring, som en god del av arelet antas å ha vært benyttet til, antas det at bruken har vært relativt ekstensiv (tidligere naturbeitemark). Det er dermed grunn til å tro at skogen etter hvert vil utvikle seg tilbake til sin opprinnelige tilstand, men med en mulig forsinket oppbygging av humus med tilhørende forsuring. Skjønt med områdets guntige eksposisjon kan det hende at det også er en naturlig balanse her med god nok omsetning til at kalkkrevende arter kan holde stand også på sikt. Lokaliteten klassifiseres som Svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det anbefales fri utvikling/ikke-hogst i alle fall i kortere tidsperspektiv. Eventuell gjenvoksning/ behov fo å åpne opp noe kan vurderes på sikt, men mange av granene er blitt så grove at det om ikke altfor lang tid vil komme til en sammenbruddsfase og at området kan holde seg halvåpent ved naturlig dynamikk. 2 Semsseteren Ø Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 0daa Innledning: Feltarbeid ble foretatt 23. og 25. sept. 204 (NINA v/egil Bendiksen), i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 204. Området er ikke tidligere undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger km øst for E6 over Snåsaheia. Det tilhører mellomboreal sone og er svakt oseanisk (O), og berggrunnen er kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er ei relativt bratt liside med sørlig eksposisjon og god omsetning. Den rike berggrunnen gir dermed direkte effekt på vegetasjonsdekket, i motsetning til mange nærliggende, fuktigere eller mindre gunstig eksponerte områder, som dermed har bygget opp et tjukkere humusdekke. Karakteristiske arter er blant annet blåveis (mange steder vanlig), taggbregne, krattfiol og skogvikke. Ingen orkideer ble observert. Ellers ble observert blant annet liljekonvall, markjordbær, skogfiol, teiebær, skogstorkenebb, hengeaks og hundekveke og flere krevende sopparter, blant annet traktkremle (Russula delica), granmatriske (Lactarius deterrimus), svovelriske (L. scrobiculatus), grantårekremle (Russula queletii), Granskjellstorpigg (Sarcodon imbricatus), skjeggmuseerorng (Tricholoma vaccinum), såpemusserong (T. saponaceum) og rødflekket vokssopp (Hygrophorus erubescens). Skogbildet er relativt ungt, hogstklasse 3-4 og omkring terskelen for registrering. Dødved forekommer sparsomt. Artsmangfold: Flere kalkkrevende karplanter ble observert (jf. kapittel ovenfor), samt noen mer tilfeldig forekommende markboende sopparter; som solnedgangsslørsopp (Cortinarius solisocasus).om arealet har vært gjenstand for en tidlig flatehogst, kan det på den tid ha vært eldre skoger omkring som har forsynt ungskogen med diasporer. Men arter kan også ha gått ut fra lokaliteten. Det ble ikke funnet rødlistede arter. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større område undersøkt i forbindelse med prosjekt Kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 204. I tillegg til et større utskilt kalkskogsområde lenger øst (Rønningen), er det flere mindre parti med kalkskogelementer i området. Verdivurdering: Området utgjør en velutviklet kalkgranskogslokalitet, rødlistet som VU (lågurt-grankalkskog). Skogen har vært hogd i nyere tid, men vil utvikle seg mot en tilnærming av det opprinnelige igjen, usikkert mht. evt. artstap sammenliknet med det opprinnelige.

4 Eksposisjonen er gunstig slik at det er god omsetning av dødt organiske materiale slik at forsuring og humusopphopning motvirkes. Lokaliteten klassifiseres som Viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det anbefales fri utvikling/ikke-hogst i alle fall i kortere tidsperspektiv. Eventuell gjenvoksning/ behov for å åpne opp noe kan vurderes på sikt. Artsmangfold Se under kjerneområder. Tabell: Artsfunn i Semsseteren. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Stortelgfamilien Polystichum lonchitis taggbregne 2 Soleiefamilien Actaea spicata trollbær 2 Hepatica nobilis blåveis 2 Erteblomstfamilien Lathyrus vernus vårerteknapp Vicia sylvatica skogvikke 2 Fiolfamilien Viola mirabilis krattfiol Maurefamilien Galium odoratum myske Konvallfamilien Convallaria majalis liljekonvall 2 Sopp Cortinarius croceocoeruleus EN Cortinarius boreasensis fiolslørsopp 2 2 Cortinarius cumatilis praktslørsopp NT 2 2 Cortinarius cyanites rødnende slørsopp Cortinarius ectypus dysterslørsopp NT Cortinarius melleopallens kvaeslørsopp DD Cortinarius venustus liten bukkesopp Hygrophorus inocybiformis mørkfibret vokssopp VU Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria lungenever 5 5 Biller Lobaria scrobiculata skrubbenever 2 2 Cortinarius solisoccasus 2 Avgrensing og arrondering Området er foreslått redusert til ei sørvendt li i nordøstre del av undersøkelsesområdet (her beskrevet som kjerneområde ). I tillegg er beskrevet som kjerneområde 2 et mindre areal i vest. Undersøkelsesområdet som sådan er for hele vestlige halvdel svært smalt, dels delt fra resten ved fersk flatehogst, mens i de østlige deler er det store, opplendte areal med fattige myrarealer. Det er imidlertid flekkvis også kalkskogselementer i andre deler, som burde vært nærmere undersøkt. Vurdering og verdisetting Siden større arealer framstår som biologisk trivielle og arrondering for undersøkelsesområdet ville bli svært ugunstig (smal tarm til og med splittet opp ved nylig flatehogst), vurderes bare en mindre andel av totalområdet ut som interessant; nemlig den nordre, bratte, sørvendte lisida, Rønningen (beskrevet som kjerneområde ). Området utgjør en velutviklet kalkgranskogslokalitet, rødlistet som VU (lågurt-grankalkskog) i mosaikk med annen lågurtgranskog. Bratt og berglendt som det er, og trolig lang tid siden opphør av setring, som en god del av arelet antas å ha vært benyttet til, antas det at bruken har vært relativt ekstensiv (tidligere naturbeitemark). Det er dermed grunn til å tro at skogen etter hvert vil utvikle seg tilbake til sin opprinnelige tilstand, men med en mulig forsinket oppbygging av humus med tilhørende forsuring. Skjønt med områdets gunstige eksposisjon kan det hende at det også er en naturlig balanse her med god nok omsetning til at kalkkrevende arter kan holde stand også på sikt. Lokaliteten klassifiseres som regionalt - nasjonalt verdifull, 4 poeng. I tillegg er registrert et kjerneområde helt i vest.

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Semsseteren. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 2 Semsseteren Ø Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * 0 0 * * * * *** ** - ** Rønningen *** * * *** ** * * ** *** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * *** ** * * ** *** *** ** ** Referanser NGU 205. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Semssetern (Snåsa, Nord-Trøndelag). 392 Storrønningsbekken Langleitet Mastuslåtten 490 Haugslættet 373 Svarttjønna Elenvollen Goddalen Bekkslåtten Krasiklumpen Gauplian Snorronfjellet 597 Areal 556 daa, verdi Omliklumpen 463 Kolåsseteren 35 nes-omlia Krukstad Styggdalen Semsseteren Langvatnet Semstjønna Lang Okssjøen 322 Småstakkstenget Gaupliklumpen Naturfaglige registreringer av kalkskog i Nord-Trøndelag 204 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk : Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 204) Bergtjønna 242 Verneområder WGS84, sonebelte Rutenett km Bjørnsjøan Kartgrunnlag N50 22 Produsert mN mE mE

7 Bilder fra området Semsseteren Skoginventar Foto: Egil Bendiksen gammel selje Foto: Egil Bendiksen Skoginventar, lavere sjikt Foto: Egil Bendiksen Blå bitterslørspp (Cortinarius croceocaeruleus, EN) Foto: Egil Bendiksen