Viktige områder som krever samarbeid og ansvar både i RHF og HF. Styreseminar 25. okt 2018 / H. Rolandsen

Transkript

1 Viktige områder som krever samarbeid og ansvar både i RHF og HF Styreseminar 25. okt 2018 / H. Rolandsen

2 Formål med innlegget Rolleforståelse Økt kunnskap og diskusjon om Virksomhetsstyringen Rammer for IKT-satsingen Regionale fellesfunksjoner

3 Formål med innlegget Rolleforståelse Økt kunnskap og diskusjon om Virksomhetsstyringen Rammer for IKT-satsingen Regionale fellesfunksjoner

4 Sitater fra dag 1 Styringsadferd som understøtter den forutsatte rollen for det regionale helseforetaket AD skal føre tilsyn med helseforetak som RHF eier Trenger mer samarbeid om faglige prosesser Bli enige om prosess i forkant av beslutninger Reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre Xx HF strever med å få tillit. Xx HF har en klar forventing om Xx HF. fremstår som usannsynlig at hovedmål ( ) nås Xx HF krever at (x8)

5 Odelstingsproposisjon Styring av helseforetak "Når helseforetakene forutsettes organisert som egne rettssubjekter med eget styre, er det for å ansvarlig- og myndiggjøre de enheter som står for selve produksjonen av sykehustjenester. Det innebærer at helseforetakene gis stor frihet til å disponere sine ressurser innen rammen av den kontrakt eller bestilling som gis fra de regionale helseforetakene. Denne vektlegging av selvstendighet til de enkelte helseforetakene uttrykker også behovet for å skape dynamikk i relasjonene mellom foretakene. Gjennom frihet og anledning til å velge forskjellige løsninger og tilpasninger, gis det rom for innovasjon, læring, erfaringsoverføring og positiv konkurranse.."

6 Odelstingsproposisjon Styring av helseforetak "Helseforetakene må likevel ikke tillates å bli så autonome at hensyn til helheten og fellesskapet blir skadelidende. For å kunne utløse de ønskede synergier mellom helseforetakene er det derfor behov for noen samordnede grep på tvers. Dette samordningsbehov på tvers forutsettes ivaretatt av de regionale helseforetakene. Uten å bli for intervenerende i enkeltsaker, må de regionale helseforetakene gjennom sin eierstyring kunne stille krav om innbyrdes samarbeid mellom enkeltforetakene og i forhold til primærhelsetjenesten. Slike krav må også kunne stilles i forhold til standardisering av IT-systemer, rapporteringsrutiner og systemer for kvalitetssikring. Innen avgrensede og forutsigbare rammer, forutsettes de regionale helseforetakene generelt å innta en samordnende «konsernrolle» på strategisk viktige felter."

7 Felleseide nasjonale selskap Sykehusbygg HF Sykehusinnkjøp HF Pasientreiser HF Helsetj. Driftsorg. HF Nasjonal IKT HF Luftambulansetjenesten HF

8 Eksempel: Sykehusbygg HF «Skal involveres i alle prosjekt > 500 mnok» HF er byggherre Variasjon mellom HF og regioner

9 Formål med innlegget Rolleforståelse Økt kunnskap og diskusjon om Virksomhetsstyringen Rammer for IKT-satsingen Regionale fellesfunksjoner

10 Virksomhetsstyring - RHF Eierrollen jfr. Ot-prop 66 Drive og utvikle spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Sørge-for» likeverdig helsetilbud til regionens befolkning Bestilling i oppdragsdokument (HF, private og ideelle aktører) Betaling gjennom inntektsmodellen

11 Virksomhetsstyring - helseforetakene Leverandør av spesialisthelsetjenesten Ansvar for å spesialistkompetansen, effektiv ressursbruk, og utvikling av sin måte å levere tjenesten på Ansvar for samarbeid med andre helseforetak og andre leverandører av spesialisthelsetjenesten

12 Langsiktig planlegging - samordning

13 Årshjul virksomhetsplanlegging JAN Endelig budsjett MARS Innspill til langsiktig plan NOV Foreløpig Budsjett JUNI 4 års øk.plan 8 års inv.plan OKT Bærekraft -analyser AUG/SEP Budsjett Prioritering OKT Saldering OKT Statsbudsjett

14 Premisser for langsiktig plan Handlingsrom drift Forutsetning om vekst Frigjøring av midler Effektiviseringskrav Økonomisk bærekraft Likviditet Kontantstrøm fra drift Lån Likvidering av eiendom

15 Handlingsrom drift Langsiktig planhorisont stø kurs Forventet økonomisk handlingsrom (akkumulert) Oppdatering nasjonal inntektsmodell akkumulert Budsjettforliket Forventet realvekst akkumulert 1,2 % pr år Netto effekt RNB Reserver og avslutning prosjekter RHF Effektivisering RHF Inndraging HF engangstilskudd Styrets reserve Endret renteinntekt RHF Gevinstuttak fra HF: Klinisk farmasi Pasientreiser Legemidler Kurve ERL Forventet handlingsrom (akkumulert)

16 Handlingsrom investeringer Likviditetsbudsjett i planperioden Inngående beholdning Budsjettert resultat RHF Endring fordring/kortsiktig gjeld som påvirker likvid Diff pensjonspremie/kostnad Bruk av premiefond pensjonspremie Avskrivninger Ubrukte investeringsrammer fra tidl år Salg eiendom Tilskudd fra eksterne Investeringsramme Låneopptak langsiktige lån inkl. leasing Avdrag på langsiktige lån Utgående beholdning Ramme for kassakreditt pr Likviditetreserve Utgående beholdning gitt realisering HF-resultat Mulig økt ramme til HF-styrets disp

17 Resultatkrav for å finansiere investeringer I HF: Bygge opp likviditet Unngå store endringer i omstillingsutfordringene I RHF: Bidrag til drift i HF (kapitalkompensasjon) Kapitalkompensasjon (1000 kr) Nordlandssykehuset Bodø Helgelandssykehuset UNN Narvik UNN Tromsø Finnmarkssykehuset Hammerfest Finnmarkssykehuset Alta nærsykehus Sum

18 Finansiering store prosjekt Likviditet til investering Likviditet fra drift (avskrivninger/overskudd) Likvidering av eiendom Lån fra RHF, kassakreditt+ investeringslån Fremtidige kostnader finansieres av Omdisponere dagens kostnader (krav til overskudd i HF) Forbedring i nye lokaler/effektivisering Bidrag fra RHF (kapitaltilskudd) Resultatkrav og kapitaltilskudd synkroniseres med ferdigstillelse av nye bygg

19 Ambisiøs investeringsplan Gjennomført (1000 kr) Planlagt (1000 kr)

20 RHF-styret fastsetter investeringsrammer Fordi likviditeten fordeles til HF, setter RHF rammen for å sikre kontroll med total likviditet Investeringsrammer er kun tillatelse til å aktivere kostnader Det følger ingen penger med rammene i seg selv HF-styrene skal ha en aktiv rolle i inv.beslutning og oppfølging Alle får men ikke samtidig! Styret i RHF omfordeler likviditet mellom foretakene

21 Investeringsreglement Utgangspunkt: Langsiktig plan > 500 mnok Besluttes av HOD Investeringer i HF > 20 mnok; godkjennes av RHF P50 vs P85 Fullmaktsregimer lokalt

22 Prioritering riktige prosjekt Direktørmøte

23 Vurdering Fungerer godt Må utvikles videre RHF-styrets overordnede prioritering Forutsigbarhet, langsiktighet Kontroll på samlet likviditet Ramme basert på likviditetsutvikling og overskudd Samlet porteføljestyring Grunnlag for å prioritere mellom prosjekt Kvalitetssikring av enkeltprosjekt Oppfølging HF-styrenes eierskap Ansvar for oppfølging av egen likviditet Helsefaglig utredning og forankring Økonomiske analyser Gevinstplaner Alternative vurderinger Langsiktig bærekraft

24 Rolleforståelse - IKT HN RHF strategisk ansvar Utvikling og oppfølging av nasjonale prosesser Foretakenes rolle Diskutere prioriteringene Ansvar for egen infrastruktur Driftsansvar HN IKT Eier av infrastruktur (databehandler) Eksterne tjenesteleverandører Norsk Helsenett, private (eksempel: Evry, Bluegarden, andre)

25 Andre styrende dokumenter Årlige foretaksprotokoller fra HOD (2002-dd) Årlige oppdragsdokument fra HN RHF til HF Nasjonal e-helsestrategi , m/handlingsplan IKT strategi styresak Arkitektoniske standarder for offentlig sektor (DIFI) Norm for informasjonssikkerhet (foruts. godkjennelse av Datatilsynet) Regional informasjonssikkerhetspolicy Stortingsmelding 9, 2012 Stortingsmelding 10, 2012

26 Benchmark (1:2) Riksrevisjonen dokument 3:7 ( ) «I undersøkelsen er det gjort en beregning av den samlete utnyttelsen av EPJ basert på 18 vanlige arbeidsoppgaver. Beregningen viser at Helse Nord samlet sett har best utnyttelse av EPJ-systemene. Det kan blant annet skyldes at foretakene i Helse Nord har hatt EPJ lenge, og at alle foretakene har det samme systemet». S. 12 «I Helse Nord mottar alle helseforetakene elektroniske henvisninger, mens det fram til høsten 2007 ikke var noen helseforetak i YYYY som kunne motta elektroniske henvisninger» S. 13 «Det er likevel slik at i Helse Nord oppgir legene i alle helseforetakene en høyere bruk av EPJ enn legene i det helseforetaket i Helse xxxx med best utnyttelse». S. 38 «Figur 25 viser at det i Helse Nord er en betydelig større andel av denne informasjonen som utveksles elektronisk enn i de andre regionene.» S. 60

27 Helse Nord kostnadsutvikling

28 IKT-beslutninger i 2 (3) kategorier Infrastruktur, drift og vedlikehold Innføring av prioriterte program FRESK Øvrige prosjekt Nasjonale prioriteringer (f.eks. digitale innb.tjenester) Regionale applikasjoner SUM SUM HELSE NORD IKT SUM ARENA/KURVE SUM Helse Nord RHF SUM IKT

29 Vurdering Fungerer godt Må utvikles videre God langsiktig strategisk styring Kostnadseffektiv Forutsigbarhet for HF God funksjonell bruk av systemene Hensynet til styring og kontroll vs hensynet til innovasjon Koordinering av porteføljestyring og prioritering Utvelgelsen Eierskap til gevinstrealisering Bruk av rammeverk

30 Oppdragsdokument 2018 Helseforetakene har flere regionale fellesfunksjoner. Det skal ytes likeverdige tjenester innenfor sitt felt, til alle helseforetak i regionen uavhengig av hvor enheten er administrativt plassert. Når oppgaver skal løses og felles beslutninger tas, på tvers av juridiske strukturer, krever dette stor grad av samarbeid på strategisk, leder-, og operativt nivå. R-AMK Arb./PH RegUt KORSN RegSys RKPK SANKS KAK Diagn. Fys NSE KORUS RVT

31 Forutsetninger for å lykkes Overordnet perspektiv se hele regionen Dele kunnskap Pilotere lokalt spre regionalt Være mottakende for kunnskap fra andre

32 Vurdering Fungerer godt Må utvikles videre Stor vilje til å bruke regionssykehuset, ref. HSYK Felles kraft der enheter er små Samarbeid om forskning gjennom USAM Kliniske fagrevisjoner Nasjonale kompetansetjenester Regionale funksjoner må tenke regionalt Bygge kompetanse i hele reg. Bruke kompetansen Åpen dør, for hele regionen Ønsket om flere regionale standarder

33 Forbedring gjennom samarbeid!