NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD UTREDNINGSAVDELINGEN. Utredning. Søkningen til allmennutdannende skoler,

Transkript

1 Kirke og undervisningsdepartementet NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD UTREDNINGSAVDELINGEN MElDING NR Utredning om Søkningen til allmennutdannende skoler, fag og yrkesskoler og lukkede studier ved universitet og høgskoler høsten 963. Avgitt 2. april 965 Trykr i Mariendals Bokrrykkcri A.s, Gjøvik 965

2 Forord Denne undersøkelse tar sikte på å gi et tallmessig uttrykk for søkerpress og skoletilbud i skoleverket høsten 963. Undersøkel,sen er utført etter oppdrag fra Kirke og undervisningsdepartementet som i brev av 4. mai 963 anmodet Norges almenvitenskapelige forskningsråd om å utrede spørsmålet om hvor mange søkere som blir avvist ved skoler, universitet og høgskoler. Dette arbeid er utført av Rådets utredningsavdeling i forbindelse med en omfattende kartlegging av tilgangen til vårt skoleverk i 963. Ved siden av å gi kvantitative uttrykk for søkerpress i ulike deler av vårt skoleverk, gir undersøkelsen opplysninger om søkernes alder, geografiske bakgrunn, :forutdanning og faglige nivå. Den viser også hvor mange personer som høsten 963,søkte til mer enn en utdanningsinstitusjon, og hvor stor prosentandel av søkerne som ble opptatt i ulike skoleslag og i ulike geografiske områder. Undersøkelsen har vært ledet av konsulent Kaare Andersen og konsulent Bjarne Nordby. Beregningsarbeidet er utført av Norsk Regnesentral under ledelse av cand. mag. Drude Berntsen. Oslo, den 2. april 965. E. Fjellbirkeland S. Vangsnes

3 . Innledning INNHOLD: Side Il. Opplegget av undersøkelsen m. Vurdering av det innkomne materialet IV. Resultatene av undersøkelsen Oversikt over søkningen til skoleverket høsten Søkningen til de enkelte skoleslag Søkerne til de enkelte skoleslag fordelt etter hjemstedsfylke 9 4. Søkerne fordelt etter alder Søkerne fordelt etter tidligere fullført allmenn skolegang.. 6. Søkerne fordelt etter karakternivå fra tidligere fullført allmenn skolegang 2 7. Nye elever fordelt etter tidsavstanden fra realskoleeksamen eller examen artium Søkerne fordelt etter hvor mange skoleslag de har søkt Søkerne fordelt etter hvilke andre skoleslag de også har søkt 5 V. Oversikt over tabellverket

4 I. Innledning. Som nevnt i forordet, går det oppdrag NA VF's utredningsavdeling har påtatt seg ut på å gi et kvantitativt uttrykk for søkerpresset på de videregående skoler, universitet og høgskoler høsten 963. En slik undersøkelse kompliseres av det forhold at søkerne ofte sender søknader til flere Skoler eller skoles'ag samtidig, og at mange trekker seg etter å,h,a fått tilbud om elevplass. I det opplegg som er nyttet ved denne undersøkelsen, er det tatt hensyn til disse forhold. Ved å skille ut alle dobbeltsøknader og søknader fra personer som har trukket seg, har det vært mulig å komme fraim til nettoantallet søkere til de ulike,skoleslag og til skoleverket som helhet. Undersøkelsen gir bl.a. opplysninger om følgende størrelser: antall søkere i alt, antall dobbeltsøknader, antall søkere som har fått tilbud om elevplass, antall søkere som har trukket seg etter slikt tilbud og antall søkere som ikke har fått tilbud om elevplass. I tillegg til de opplysninger som er nevnt ovenfor, gir det innkomne materialet opplysninger om en rekke forhold og kjennetegn ved søkerne som belyser søkerpresset og elevtilgangen nærmere. Det gjelder opplysninger om søkernes og de nye elevenes alder, kjønn, hjemstedsfyllt:e, skolebakgrunn og karakterer fra tidligere skolegang. Til slutt i meldingen er gitt en oversikt over alterneringen i søkningen: hvor. stor del av søkerne som søker til alternative skoleslag, hvor mange skoleslag som søkes, og hvilke skoleslag det gjelder. Il. Opplegget av undersøkelsen. Denne undersøkelsen er lagt opp som en totaltelling av søkerne til skoleverket høsten 963. Den omfatter alle videregående skoleslag i landet med unntak av de åpne studier ved universitetene, etatsskolene og noen mindre private skoler og institutter. Undersøkelsen bygger på skjema fylt ut av de enkelte skoler. Skolene har gitt opplysninger om hver enkelt søkers navn (initialer), kjønn, fødselsdato, hjemsted, Skolebakgrunn og resultater fra tidligere allmenn skolegang. Samtidig er avmerket hvorvidt søkerne har fått tilbud om elevplass, om de har tatt imot slikt tilbud eller har trukket seg. Søkertallet inkluderer bare «kompetente» søkere, dvs. søkere som oppfyller de formelle opptaksvilkår om alder, tidligere skolegang osv. Ved skoler der bare søkere som består en bestemt opptaksprøve regnes som kompetente, er bare disse søkerne tatt med. Søkerne kan være gjengangere på flere måter de kan ha,søkt ulike skoleslag, ulike linjer og kurs innen samme skoleslag eller skoler i ulike fylker. Et av hovedformålene med undersøkelsen viar å registrere dobbeltsøkningen, slik at en kunne få et bilde av det faktiske søkerpresset høsten 963. De innikomne skjema ble kodet, overført til hullkort og bearbeidet på elektronisk regnemaskin (UNIVAC ved Norsk Regnesentral). Denne bearbeidingsform gjorde det mulig å få sammenliknet søknadene med hverandre og dermed få registrert ane tilfelle der en søker hadde søkt to eller flere skoler eller kurs samtidig. Foruten å registrere nettoantallet søkere, har vi foretatt en rekke grupperinger og kryssgrupperinger,av kjennetegnene ved søkermassen. En del av disse grupperingene er gitt i vedleggsta!bellene. I tillegg vil det bli utarbeidet mer spesifiserte oversikter og tabeher som Vlil være tilgjengelige for mer inngående analyser. III. Vurdering av det innkomne materialet. Det 'ble sendt skjema til 954 skoler, og det kom svar fra 97 av dem. Dessuten registrerte personalet ved NA VF's utredningsavdeling søkerne til de lukkede studier ved universitetene og høgskolene.,88!9 En oversikt over svarprosentene inn_ieitaoo: ulike skoleslag som er med i under e.t\e'k vises i tabell I.,Il OSO 8),H!Olgo rl9b a9bf'{ie

5 6 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten 963. Tabell I. Oversikt over svarprosentene i de ulike skoleslag. Skoleslag) Realskole') og gymnas. Økonomisk gymnas (handelsgymnas)... Studentkurs ved handelsgymnas... Folkehøgskoler... Lærerskoler, fag og spesiallærerskoler... Fagskoler innen landbruket... Yrkesskoler for håndverk og industri... Maritime skoler Merkantile skoler... Skoler for helsestell og sosialt arbeid... Skoler for husstell o.. Andre skoler (bibliotekarutd. og kunstnerisk opplæring) Sum Svar prosent Antall skoler besvart Antall skoler med i undersøkelsen ,7 3 00,0 2 00,0 97, ,6 6 00, , , ,6 8 97, ,6 4 80, ,l ) Søkere til universitet og høgskoler er registrert.av NAVF's J)E'rsonale. 2 ) Søkere til folkeskolens ungdomsskoletrinn er ikke med. En del av de skoler som har 'besvart s'kjemaene, har gitt noe mangelfulle opplysninger. Særlig gjelder dette opplysninger om, de søkerne som ikke er kommet inn. Men det innkomne materialet må allikevel karakteriseres som representativt nok til å gi, data om opptaksprosenter, fordeling av søkerne etter hjemstedsfylke, skolebakgrunn, alder o.l. og kombinasjoner av disse kjennetegn ved søkerne. Vi har foretatt en saimmenlikning mellom tallene fra denne undersøkelsen og opplysninger gitt i undervisningsstatistikken for 963/ 964, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. I tabell II er sammenholdt antall søkere og antall nye elever i de to undersøkelser. På grunn av en noe ulik gruppering av enkelte skoleslag er ikke tallene overalt dire'kte sammenliknbare. Hvis vi ser bort fra de merkantile skoler, de maritime skoler og lærerskolene, finner vi at det er relativt god overensstemmelse i tahet på nye elever høsten 963 i de to undersøkdser. De mindre tall i NAVF's undersøkelse for de merkantile skoler (6 030 nye elever i undervisningsstatistikkeri og 0 77 nye elever i NAVF's utndersøkelse), skyldes den lave svarprosent vi har fått fra Tabell II. Antall søkere og nye elever i en del skoleslag høsten 963, ifølge Undervisningsstatistikk 963/64 og NAVF's undersøkelse. Skoleslag Laveste klasse i realskolen... Laveste klasse i gymnaset... Folkehøgskolen... Fagskoler for landbruket... Yrkesskoler for håndverk og industri... Maritime skoler... Merkantile skoler Skoler for helsestell og sosi_alt arbeid. Skoler for husstell o.l.... Lærerskoler... Andre skoler... Antall søkere Underv., NAVF's stat. under 963/64 søkelse Nye elever Underv., NA VF's stat. under 963/64 søkelse disse skoler. Dessuten er studentlinjene ved økonomisk gymnas ikke med under denne skolegruppen i NA VF's undersøkelse. For de maritime skoler forklares differansen i antall nye elever (Underv.stat. 4233, NAVF 3643) delvis ved at to av skolene ( Croftholmen yrkesskole for sjømenn og Sør Troms yrkesskole, Harstad), er tatt med under verkstedskolene i NAVF's undersøkelse. Differansen for antall nye elever ved lærerskolene (Underv.stat. 333, NAVF 2833) skyldes spesiallærerskolene, der definisjonene er noe ulike i de to undersøkelser og videre at Statens gymnastikkskole ikke er tatt med i NAVF's tall. NAVf's undersøkels'e viser for de fleste skolesiag lavere søkertall enn oversiktene fra Statistisk sentralbyrå. Dette er i hovedsaken en naturlig folge av den registrerings og bearbhdingsmåte som er nyttet. N A VF's undersøkelse bygger på individuelle opplysninger om hver eneste søker. Det er laget et hullkort' for hver enkelt søknad med de nødvendige data, disse opplysningene er så overført til magnetbånd. Ved hjelp av el eiktronisk data:qehandling har det så vært mulig å identifi sere og trekke ut alle ddb'beltsøknader. I materialet er også skilt ut alle,søkere som har trukket seg etter tilbud. om elevj>las s. NAVF's undersøkelse vil derfor operere med la 'vere søkertåll og høyere. ilppta:ksfrekveriser enn de som er gjengitt i undervisningsstatistikken for 963/64.

6 Søkningen til allmennu dannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten Oversikt over søkningen til skoleverket høsten 963. Tabellene til 4 i vedlegget gir noen av hovedresultatene av undersøkelsen. Det samlede antall søknader høsten 963 til de skoler som var med i undersøkelsen var eller 2,2 prosent av disse søknadene var dobbeltsøknader eller gjengangere. Videre hadde søkere eller 6, 7 prosent av den opprinnelige søkermasse trukket seg etter tilbud om elevplass. Av de resterende søkere ble eller 76,3 prosent opptatt som elever ved en av de skoler som er med undersøkelsen eller 23, 7 prosent ble ikke opptatt ved noen av disse skolene. Opptaksprosenten for kvinner var 76,2 og for menn 76,4. Opptaksprosentene kan være influert av at undersøkelsen ikke har med absolutt alle undervisningsinstitusjoner. Det gjelder de skoler som skulle være med i undersøkelsen men ikke har besvart spørreskjemaene og de suten skoleslag som ikke omfattes av undersøkelsen. Noen av de institusjonene som ikke er med i undersøkelsen, ville ha ført til en høyere opptaksprosent for hele skoleverket under ett, om de hadde vært med. En del skoler med særlrig lav opptakskapasitet i forhold til søkermassen er ikke med i undersøkelsen: Utdannelsesskolen for Mensendiecklærerinner, Oslo Ortopediske Institutt og Statens gymnastikkskole. Disse skolene ville, om de hadde vært med, virket til en senkning av den gjennomsnittlige opptaksprosent for hele skoleverket. I det system av skoler og undervisningsinstitusjoner som har begrenset adgang under ett, finner vi en opptaksprosent på 76,3. Av tabellen i vedlegget går det fram at det er visse regionale forskjeller i søkerpresset. Opptaksprosenten var størst i fylkene rundt Oslofjorden, i Telemark og på Sørlandet, lavest i Trøndelag, NordNorge og på Vestlandet. I de førstnevnte fylkene varierte opptaksprosenten mellom 80 og 90, i de sistnevnte mellom 70 og 80. En opptaksprosent på over 85 hadde fylkene Oslo og AustAgder, lavere opptaksprosep.t enn 75 hadde Trøndelagsfylkene, Nordland og Troms. Opptaksprosenten i Finnmark lå. nee uyepe enn g;jen&eæsnittet f!er hele la&elet, i te fylltep (0Ie.aa eg Buskemd) Iå den noe lavere f Tabell i vedlegget viser at 9 pst. av søkerne har trukket seg etter tilbud om elevplass uten å. ha begynt på andre skoler innenfor.de skoleslag vi.har undersøkt; Disse kan ha. gått ut i arbeidslivet, begynt på ut. IV. Resultatene av undersøkelsen. danning i etatsskoler eller på universitetsstudier hvor det ikke er adgangsbegrensning. Det var en større tilbøyelighet til å trekke seg fra skoletilbud i NordNorge og i enkelte Vestlandsfylker enn i de sentrale Østlandsfylkene. Hvis vi sammenlikner opptaksprosenter for ulike hovedgrupper av skoleslag, (tabell 4 i vedlegget), ser vi at det var vanskeligst å komme inn ved lukkede studier ved universitet og høgskoler, ved lærerskoler, fag og spesial lærerskoler og i gruppen andre skoler som omfatter bl.a. kunstnerisk opplæring. Opptaksprosenten for universitet og høgskoler under ett var 46,5 og for lærerskoler, fag og spesiallærerskoler 5,6. Også for skoler for husstell, skoler for helsesteil og sosialt arbeid og gruppen andre skoler ( omfa.tter bl.a. kunstnerisk opplæring) var søkerpresset stort, opptaksprosentene varierte mellom 50 og 60. Yrkes skoler for håndverk og industri under ett hadde en opptaksprosent på 62,8. Størst opptaksprosent hadde maritime sko ler, merkantile skoler, realskole og gymnas som alle tok opp over 80 pst. av søkerne. Vi ser at søkerpresset var langt større ved fler tallet av fag og yrkesskolene og ved de lukkede studier enn ved de allmennutdannend('\ skoler. I tabell 4 og under hvert skoleslag i tabell 5 i vedlegget er det ført opp to sumlinjer en linje for søkere i a t og en linje for søkere til alle skoleslag under ett. Differansen mellom disse sumlinjer viser «gjengangere» innenfor den skolegruppen som er ført opp. I tabell 4 gir summen av søkerne til de ulike skoleslag et tall på 8 73, mens antall søkere under ett til samtlige skoleslag var Differansen, 2 95 skyldes dobbeltsøkningen mellom de skoleslag som er spesifisert 'i tabellen. I fig. er opptaksprosentene høsten 963 i de ulike hovedgrupperinger av skoleslag framstilt grafisk. 2. Søkningen til de enkelte skoleslag. R,ealskole og gymnas. Tabell 5a i vedlegget viser at landsgymnas og økonomisk gymnas 'hadde et markert sterkere søkerpr ss enn de andre gymnas og realskoletyper med opptaksprosenter på henholdsvis bare 50,7 og 64,3. Ved. kl. i 3årig realskole var opptaksprosenten 82,9 og i 3. kl. i 5 årig gymnas 82,5. Opptaksprosenten var større for kvinner enn for menn både ved reaskole, gymnas og økonomisk gymnas. I{ \},o..æ 8\eAM,\. t\e..t L l J I '::_ kf'sucvackl (O p f I ) L: L...,.() e

7 8 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten 963. Fig.. Opptaksprosentene høsten 963 i de ulike hovedgrupperinger av skoleslag. 8,7 Oppta;ksklassene i realskolen Oppta:ksklassene i gymnaset Studentkurs ved øk. gymnas Folkehøgskolen Lukkede studier Lærerskoler Fagiskoler for landbruket i=============='' ' Yrkesskoler for håndverk og industri Maritime skoler Merkantile skoler Skoler for hels estell og sosialt arbeid Skoler for husstell o.l. Andre skoler 25% 50% 75% 00% Folkehøgskoler. Ved folkehøgskolene V'ar de kvinnelige søkere og elever i flertall. Opptaksprosenten var i gjennomsnitt 72,0. Den var lavere enn for realskole og 5årig gymnas, men høyere enn for landsgymnas og økonomisk gymnas. Det hl'e tatt opp en større andel av de mannlige enn av de kvinnelige søkerne. Ellers vil opptaksprosenten ved folkehøg,skolen være påvirket av den noe uensartede praksis med hensyn til hvhken alder søkeren må ha fylt for å bli regnet som kompetent 'Søk r. Universitet og høgskoler. Ta'bell 5c viser at det registrerte søkerpresset var støvst ved arkitekt og odontologistudiet hvor 'bare henholdsvis 26,9 pst. og 25,5 pst. av søkerne ble opptatt. Dernest :kom studiet ved Norges Handelshøyskole, medisinstudiet og veterinærstudiet hvor opptaket varierte mellom 40 og 50 prosent. Det,store,søkerpresset ved arkitekt og handelshøyskolestudiet kan ha sammenheng med det bredere sett av opptakskriterier som nyttes ved disse studier. Søkere som ik!ke har «nok artiumspoeng», kan

8 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten gjøre seg håp om å komme inn ved hjelp av relevante tiueggskriterier (tegninger, forutdanning, godkjent praksis). For de llllkkede studier under ett var opptaksprosenten noe mindre for kvinner enn for menn, 43,9 mot 46,9. Lærerskoler. For lærerskolenes vedkommende (tabell 5d) var det de fireårige linjene og fag og spesiallærerskolene som hadde det relatti'vt største søkerpresset. Her viar opptaksprosentene av samme størrelsesorden som for de lukkede studier, 43,9 for 4årige lærerskoler og 44,4 for spesial og faglærerskoler. Ved studentlinjene var det lettere å komme inn, 58,6 pst. av søkerne ble tatt opp. Her ble det tatt opp en større andel av de kvinne'lige enn av de mannlige søkerne. Fag og yrkesskolene. Tabell 5ek i vedlegget viser søkere i alt, nye elever og antall som ikke er tatt opp høsten 963 ved fag og yrkesskolene. For landbrukssl olene under ett ble 77,2 pst. av søkerne tatt opp. Enkelt e skoler for spesialutdanning i jord og skogbruk hadd e lav oprptakskapa.rsitet i forhold til søkertallet. Disse skoler fungerer i noen grad som forutdanning for landbrukshøgskolen på As. Ved en del av jordbruksskolene holdes det også lærlingekurs og kurs i håndverksfag og skogteknikk. Det var ved disse kursene et visst søkerpress, og dette påvirker den totale opptaksprosenten ved jordbruksskolene. Opptaksprosenten for de rene jordbrukslinjer ved jordbruksskolene var 94,4 pst. Yrkesskoler for håndverk og industri under ett hadde en opptaksprosent på 62,8. Søkerpresset var sterkest for gruppen industri, husflids og kunsthåndverksskoler, dernest f o r tekniske fagskoler og elementærteknri,ske skoler, (oppta:kspvosenter 45,4 og 48,5). De tekniske skolene hadde et opptak på 65,5 pst. og verkstedskolene (som var den største gruppen med 75 pst. av elevplassene) tok opp 65,2 pst. av søkerne. Av oversiktene i tabellverket går det ellers fram at maritime og merkantile skoler hadde høye opptaksprosenter (92, og 89,5), mens skoler for helsestell og sosialt arbeid, skoler f o r husstell og skoler for kunstnerisk opplæring hadde lav opptakskapasitet i forhold til søkningen, i gjennomsnitt ble noe under 60 pst. av søkerne tatt opp. Ved kjølemasktinisitkurs ble 5 pst. av søkerne tatt opp, ved sosialskoler 49,2 pst., utdanning for arbeidsterapeuter 46,3 pst., ved Statens teaterskole 4 pst. og ved Statens kunstakademi 37,3 pst., for å nevne de skoler hvor det var vanskeligst å komme inn. 3. Søkerne til de enkelte skoleslag fordelt etter hjemstedsfylke. Tabell 6a9h viser søkere i alt, nye elever og avviste søkere fordelt etter hjemstedsfylke. Både i realskole og gymnas var det lettere å kormme inn på Østlandet og Sør l andet enn på Vestlandet, i Trøndelag og i NordNorge. Som en hovedtendens finner en at søkerpresset er størst i de fylkene som har lavest prosentandel av ungdomskullet i realskole og gymnas. I tabell III nedenfor gjengis gjennomsnittlig opptaksprosenter til realskole og gymnas for de ulike landsdeler. Tabellen viser også den prosentandelen av aldersgruppen som går på rea'lsrkole og gymnas i de samme landsdeler. Tabell III. Prosentandel søkere opptatt i realskole ) og gymnas 2 ) høsten 963 i ulike landsdeler. Landsdeler Østlandet... Agderfylkene Vestlandet.. Trøndelag... NordNorge Hele landet. Prosentandel av søkere opptatt Nye elever I realskole og gymnas I prosent av aldersgruppen Realskole! Gymnas Realskole3)Gymnas4) 86,7 88, 53,7 25,5 92,6 86,9 54, 23,3 75,0 75,9 38,0 20,6 74,8 50,9 7,9 77, 69,8 39,4,3 74,5 ) Omfatter. kl. i 3 årig, 2årig og Iårig realskole og. kl. i 4årig landsgymnas. ") Omfatter 3. kl. i 5årig gymnas, 2. kl. i 4årig lands gymnas og. kl. i økonomisk gymnas. 8 ) Nye elever i pst. av antall 4åringer pr. 3. desember 963. ') Nye elever i pst. av antall 6 / 2 åringer pr. 3. desem ber 963. I8:; Lf/,s I z r f. 7 For de an re skoleslagene som er undersøkt v ser også tallmaterialet geografiske variasjoner i skolesøkning og opptaksfrekvenser, men en finner ikke 'klare og entydige tendenser. For enlkelte høgskolers vedkommende ser det ut til at det næringsøkonomiiske grunnlaget og den geografiske avstand er faktorer som har betydl]ing for Søkningen. Norges landbrukshøgskole hadde stor søkning fra de beste jord. bruksfylkene, Norges Handelshøyskole hadde relativt mange :søkere fra V estlartdet, ved Norges lærerhøgskole var flertallet av søkerne fra Trøndelagsfylkene.

9 0 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten Søkerne fordelt etter alder. Fordelingen etter alder av de nye elevene og de søkere som ikke er tatt opp, er vist i tabell 0ac i vedlegget. Samtidig er regnet ut gjennomsnittsalderen innen de uli!ke skoleslag og studier. Personer med uoppgitt alder er da holdt utenfor. Alderen er her gitt som antall fylte år pr. 3. desember 963. Tabell IV nedenfor viser gjennomsnit t salderen for de nye elevene i de ulike hovedgrupper av skoles'ag. 'Ilabell IV. Gjennomsnittsalderen for de nye elevene høsten 963 i de ulike hovedgrupper av skoleslag. Skoleslag Opptaksklassene ) i realskolen og. kl. i 4årig landsgymnas... Opptaksklassene 2 ) i gymnaset... Studentkurs ved øk. gymnas... Folkehøgskolen, vanlig linje... Lukkede studier ved universitet og høgskoler.. Lærerskoler og fag og spesiallærerskoler... Fagskoler for landbruket Yrkesskoler for håndverk og industri... Maritime skoler... Merkantile skoler... Skoler for helsestell og sosialt arbeid Skoler for husstell o.l... Andre skoler (bibliotekarutdanning, kunstnerisk opplæring o.a.)... Nye elever I alt I Gj.sn. alder for de Herav nye elever med opp m _ ed oppgitt alder gitt alder , , , ,2 I 33 I 33 2, , , , , , , , ,6 ) Omfatter. kl. i 3årig, 2årig og Iårig realskole. ) Omfatter 3. kl. i 5årig gymnas, 2. kl. i 4årig landsgymnas,. kl. i økonomisk gymnas og opptaksklasser i andre gymnas. Realskole og gymnas. Av tabell 0a ser vi at gjennomsni t tsalderen for de nye elevene i. kl. i 3årig realskole var 4,2 år for jentene og 4,3 år for guttene. Slår vi sammen alle begynnerklassene i realskolen (. kl.,i 3årig realskole,. kl.,i 4årig gymnas og begynnerklassene i kortere real Skolekurs) var gjennomsnittsalderen for de nye elevene 4,5 år høsten 963. For elever som opptas i 3. kl. i 5årig gymnas var gjennomsnittsalderen 6,4 år for jentene og 6,6 år for guttene. Jentene var altså litt yngre enn guttene da de begynte i realskolen eller gymnaset. Tabell ac viser alderen på de nye elevene i realskolen og gymnaset fordelt etter hjemstedsfylke. Gjennomsnittsalderen for de nye elevene hjemmehørende i de sentrale Østlandsfylkene var ca. / 2 år lavere enn for de nye elevene fra endel av fylkene på Vestlandet og i NordNorge. Gjennomsnittsalderen for nye elever ved folkehøgskolens vanlige linje var 7,2 år. Universitet og høgskoler. Aldersfordelingen for søkere til de lukkede studier ved universitet og høgskoler går fram av tabell 0b i vedlegget. Under ett var gjennomsnittsalderen for de nye studentene ved de lukkede studier ved universitet ug høgsko'er 2,0 år, herav 20, år for kvinner og 2, år for menn. I gjennomsnitt var altså de nye mannlige studentene år eldre enn de nye kvinnelige. Her er nok militærtjenesten en av årsakene, ved siden av at studier som krever praksis på forhånd har en overvekt av mannlige studenter (jfr. NTH og NLH). Gjennomsnittsalderen var høyest for de nye mannlige studenter ved NLH, Ås (24,2 år) og lavest ved farmasistudiet (9,5 år for kvinner og 9,9 år for menn). Også ved NHH var de nye studentene noe eldre enn vanlig (2,7 år for kvinner og 22,5 år for menn). De nye studentene ved NHH var ca. 2% år og de nye studentene ved NLH, Å:s ca. 4 år eldre enn de nye studentene v ed de andre lukked e studier. Ved NLH, Ås var over 40 pst. 25 år og mer. Lærerskolene Tabell 0c viser søkerne til lærerskolene høsten 963 fordelt etter kjønn og alder. Ved 4 årige lærerskoler var gjennomsnittsalderen for de nye elevene vel 20 år, 9,5 år for kviinner og 2,0 år for menn. Dette var omtrent samme alder som for de nye studentene ved flere av de Iukkede universitetsstudier. Ved de 2årige lærerskolelinjene var gjennomsnittsalderen for nye elever vel 22 år eller ca. 2 år høyere enn for studenter til de fleste lukikede studier. For spesiallærerskolene var ibegynneralderen i gjennomsnitt 27,5 år for kvinner og 3,5 år for menn. Fag og yrkesskolene. Alderen på søkerne til fag og yrkesskolene går fram av tabell 0d i vedlegget. Her er alderen ikke spesifisert etter kjønn, men skole

10 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten 963. slaget vil i de fleste tilfelle gi en majoritet av enten kvinner eller menn. For jordbruk'sskolene var gjennomsnittsalderen på de nye elevene 9 år og for spesialutdanning i jord og skogbruk varierte den mellom 9% og 22 år. Flor verkstedskolene var gjennomsnittsalderen fur de nye elevene 8 år og 4 pst. var 20 år eller mer. Ved de tekniske fag og elementærte'.lmiske skoler var gjennomsnittsalderen på nye elever 24 år og ved tekniske skoler 22,5 år. 20 pst. av de nye elevene her var 25 år eller mere. Ved handelsskolene var de nye elevene 8 år i gjennomsnitt, ved barnevernskoler 22 år, sosialskoler 27 år og hotellfag og kjøkkensjefskoler 25,5 år. Ser en fag og yrkesskolene under ett var gjennomsnittsalderen 9,4 år Tabell V. Gjennomsnittsalderen for de nye elevene ved fag og yrkesskolene høsten 963 ). Skoleslag Gjennomsnittsalder Jordbruksskoler , Gartner og hagebruksskoler ,4 Skogskoler ,0 Meieriskoler ,6 Jordskifte og trelastskoler. 23,0 Verkstedskoler ,8 Bedriftsskoler ,3 Tekniske fagskoler og elementærtekniske skoler.. 24, Tekniske skoler ,4 Industri, heimeyrkes og arbeidsskoler ,3 Kunsthåndverksskoler ,2 Andre skoler for håndverk og industri ,5 Navigasjons og sjømannsskoler ,9 Maskinistskoler ,2 Kokk og stuertskoler ,0 Fiskerfagskoler ,4 Kjølemaskinistkurs ,8 Handelsskoler ,0 Revisorskoler og andre merkantile skoler , 7 Sykepleieskoler ,4 Barnevernskoler ,0 Andre skoler innen sykepl. 23, Sosialskoler ,2 Skoler for husstell ,2 Hotellfag. og kjøkkensjefskoler ,4 Andre skoler '2,6 I alt ,4 ) Jfr. tabell 0d i vedlegget. Prosentandel 9 år og I yngre 66,3 63,6. 0,7 25,6 9,4 86,4 93,4 32,2 9,7 67,3 54,6 8,0 5,7 23, 3,8 52,6 85,5 3,3 70,5 4,7 36,5 68, 9,3 8,5 68,5 20 år og eldre 33,7 36,4 89,3 74,4 80,6 3,6 6,6 67,8 80,3 32,7 45,4 92,0 84,3 76,9 68,2 47,4 00,0 4,2 96,7 29,5 95,3 63,5 00,0 3,9 90,7 8,5 3,5 og 32 pst. av elevene var 20 år eller mere da de begynte. V ed en del skoleslag er aldersfordelingen her gitt for søkerne samlet for begynnertrinnene og de videregående trinnene eller tilleggskursene. Dette er tilfehe der de videregående trinn er organtsert som selvstendige kurs, slik at en må sende søknad for å bli opptatt. Dette vil ha størst betydning for de maritime skoler, der alle trinnene fra begynnertrinnet til høyere avdelinger er med. Ved verkstedskolene er også de videregåen t de kurs med. Av de nye elevene ved verkstedskolene høsten 963 tok 686 til med videregående kurs eller fullstendig verkstedskole. Disse vil da gjennomgående være minst år eldre enn elevene ved de vanlige kurs. Når det gjelder handelsskolene gjør vi oppmerksom på den relativt lave svarprosent_ i undersøkelsen. Vi antar allikevel at alde strukturen for de innkomne svarene er representativ for hele skoleslaget. Tabell V viser gjennomsnittsalderen og hvor stor prosentandel av de nye elevene ved fagog yrkesskolene som var 9 år og yngre eller 20 år og eldre. 5. Søkerne fordelt etter tidligere fullført allmenn skolegang. Tabell 2, 3 og 7 i vedlegget viser søkerne til de ulike skoleslag høsten 963, fordelt etter tidligere fullført allmenn skolegang. Til de allmennutdannende skoler og de lukkede studier ved universitet og høgskoler er skolebakgrunnen ikke spesifisert, idet den her stort sett vil være gitt ved henholdsvis folke/framhaldsskole, 2. kl. i realskole og examen artium. I tabell VI er gitt en prosentvis fordeling av skolebakgrunnen for de nye elevene i de ulike skoleslag. Den helt overveiende del (78 pst.) av. de nye elevene ved folkehøgskolens vanlige linjer hadde baæ folke eller framhaldsskolen som allmenn skolebakgrunn. Ca. 6, pst. hadde realskolen og,5 pst. examen artium eller eksamen fra økonomisk gymnas. Det høyeste inns ag av elever med rea:lskoieeksamen hadde 'Sykepleieskolene ( 62,5 pst.), tekn ske smoler (57 pst.) og barnevernskoler (53,5 pst.) Den vanligste skolebakgrunn for de nye elevene ved de 4årige lærerskolene var re 0 alskoleeksamen ( 57,2 pst.). 49 eller 7, pst; hadde bare folke/framhaldsskole og 5 eller 0,7 pst. hadde examen artium eller. eksamen fra økonomisk gymnas. Blant de nye elevene ved fag og spesial, lærerskolene hadde svært mange examen ar

11 2 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten 963. Tabell VI. Nye elever ved folkehøgskolene, lærerskolene og fag og yrkesskolene høsten 963, fordelt etter tidligere fullført allmenn skolegang ). Skoleslag... s.,_ Q) ' i:: gj "' Q) Q) i:: Q) be+'.>: E 0 >..;E o.::: Q) '"' oa.>:.,.,, r...;,.,... bo 'tl(i) "'.; ::S'.!:? bo oi as bo Q) p, i:: p,.,... r...i:: p';j tz f< ii <::i Z. % % % % % % 0"' i::o Q) ><. i::o ;,.,.; Folkehøgskole, vanlig linje... 77,9 6,2,4,0 00 4årig lærerskole 7,,6 57,2 33,4 00 Fag og spesiallærerskole... 5,4 6,3 45,9 32,4 00 Fagskoler for landbruket ,4 9, 8,0 24,8 00 Yrkesskoler for håndverk og industri... 6,5 3,6 20,9 2,2,8 00 Maritime skoler 50,3 3,3,4 34,3 00 Merkantile skoler... 39,0 4, 34,6 6,6 00 Skoler for helsestell og sosialt arbeid... 27,6 4,3 37,0 0,2 20,9 00 Skoler for husstell o.l ,8 2,2 3,3,3 8,4 00 Andre skoler (bibliotekarutd., kunstn. oppi. o.a.),0, 3,0 90, 00 ) Jfr. tabellene 2, 3 og 7 i vedlegget. 3,5,7 0,7 0,7 5,7 5,9 tium, idet 239 eller 45 pst. hadde denne skolebakgrunn, mens 85 eller 6,3 pst. hadde realskoleeksamen. Mange,av elevene ved fag og spesiallærerskolene har nok også vanlig lærerskole som skolebakgrunn. For søkere til de fleste av fag og yrkesskolene var folke/framhaldsskole den mest alminnelige skolebakgrunn, men mange av elevene hadde også realskole eller examen artium/ eksamen fra økonomisk gymnas. Av de i alt nye elevene ved fag og yrkesskolene høsten 963 hadde minst 7 45 eller vel 5 pst. examen artium/eksamen fra økonomiisk gymnas og eller ca. 30 pst. realskole eller ungdomsskole. Av søkere som ikke ble tatt opp hadde 754 examen artium/økonomisk gymnas og realskole eller ungdomsskole. Tilsammen 'hadde altså 6 48 eller 33 pst. av søkerne til fagog yrkesskolene e:immen artium/økonomisk gymnas eller realskole/ungdomsskole. Her er lærerskoler og studentlinjene ved handelsgymnas ikke tatt med blant fag og yrkesskolene. Det høyeste innslag av artianere blant de nye elevene hadde gruppene bibliotekarutdanning, kunstnerisk opplæring o.l. ( 90 pst.), revsorskoler og andre merkantile skoler (66 pst.), sosi alskoler ( 44 pst.), og en del spesielle skog 0g landbruksskoler (35 pst.). 6. Søkerne fordelt etter karakternivå fra tidligere fullført allmenn skolegang. Karakternivå fra folke!framhaldsskole. Tabell 4ab i vedlegget viser søkerne til realskolen høsten 963 fordelt etter hjemstedsfylke og karakternivå fra folke/framhaldsskolen. Med karakternivået fra folke/framhaldsskolen forstås her tverrsummen av tallverdiene av karakterene i de skriftlige fagene norsk, engelsk og regning. Karakterene er uttrykt ved tallverdiene fra 5 slik: Lg =, Ng = 2, G = 3, M = 4 og S = 5. En sum under 6 gir uttrykk fur kara.'kteren Lg (lite godt) i minst ett av de 3 fagene. Ved sum 68 vil en kombinasjon av Ng og Gi de 3 fagene være mest vanlig, ved en sum 9 en kombinasjon av G og M og ved sum 2 og mer bare M'er eller en kombinasjon av M og S. Da andelen med uoppgitt karakter er ganske stor, kan en sammenlikning av de relative tallene bli noe misvisende. Når lmrakterer mangler skyldes dette som regel at enkelte skoler tkke har oppgitt karakterene for samtlige søkere til skolen. Noen systematisk forskyvning i karakterfurdelingen skulle dette derfor ikke føre til. De nye elevene i realskolen med kjent karakternivå fra de skriftlige fagene i f o lke/ framhaldsskolen fordelte seg på de 4 poenggruppene slik: ingen fra den laveste, ca. 0 pst. fra den nest laveste, 62 pst. fra den nest høyeste og 28 pst. fra den høyeste poenggruppen. For de søkere med kjente karakterer som ikke ble tatt opp, var fordelingen slik: 2,7 pst., 59,8 pst., 33,7 pst. og 3,8 pst. i de fire angitte poenggruppene. Av de nye elevene var det 4,4 pst. som gikk. klasse om igjen. Antall nye elever og opptaksprosentene innen hver av poenggruppene var: 0 (0 pst.), 2 97 ( 44 pst.), (90 pst.) og (97 pst.). Det er en viss tendens til at fylker 'hvor en stor prosentandel av ungdomskullet går på realskole, har forholdsvis mange elever i de laveste karaktergruppene (Oslo, Akershus, Agderfylkene, Bergen). Omvendt har.fylker med relativt lav elevandel av ungdomskullet forholdsvis mange i den høyeste kara'ktergruppen (Oppland, Hedmark, flere vestlandsfylker og NordNorge). Men tendensen er ikke entydig. Karakternivå fra 2. klasse i realskolen. I tabell 5ab er vist karakternivået for opptak i gymnaset. Med karakternivået forstås her tverrsummen av talverdiene av karakterene i de 4 skriftlige fagene fra 2. kl. i

12 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten realskolen norsk, engelsk, tysk og matematikk. Karakterene er uttrykt ved tallverdiene 6 slik: = Ikke, 2 = Måtelig, 3 = Ng, 4 = T, 5= M og6 = S. En sum under 2 gir da uttrykk for at søkeren må ha Måtelig i minst ett av de 4 fagene. Ved sum 25 vil en kombinasjon av Ng og Ti de 4 fagene være mest vanlig, ved sum 69 en kombinasjon av T og M og ved sum 20 og mer bare M'er eller en kombinasjon av Mog S. De 450 nye elevene i gymnaset med kjente karakterer i de skriftlige fagene til 2. klasse i realskolen, fordelte seg på de 4 poenggruppene slik: ingen på den laveste, 23 pst. på den nest laveste, 65 pst. på den nest høyeste og 2 pst. på den høyeste poenggruppen med bare M' er eller bedre. For de søkere som a:kke ble tatt opp, var prosentfordelingen slik: 0,6 pst., 66,0 pst., 3,5 pst. og,9 pst. i de fire angitte poenggruppene. Av de nye elevene i gymnaset var det,5 pst. som gikk om igjen. Repetisjonstendensen ser altså ut til å være atskillig lavere her enn i. klasse i realskolen. Antall nye elever og opptaksprosentene innen hver av poenggruppene var: 0 (0 pst.), (6 pst.), (90 pst.) og 342 (97 pst.). Den tendens til geografiske forskjeller i karakterfordelingen som viser seg for realskolen, gjelder også for gymnaset, men er mindre markert. Også her kan prosentfordelingen være påvirket av de sfore andelene med uoppgitt karakterbakgrunn, og de store svingningene i denne andel fra fylke til fylke. I tabell 6a ' b er søkerne til universitet og høgskoler og studentlinjene ved lærerskolene fordelt etter poengsum til examen artium eller til eksamen fra økonomisk gymnas. Karakternivå fra examen artium. I tabell VII er de nye studentene fordelt etter poengsum til examen artium eller eksamen fra økonomi<sk gymnas. Taibell VII. Nye studenter ved universitet og høgskoler og studentlinjene ved lærerskolene høsten 963, for delt etter poengsum til examen artium eller til eksamen fra økonomisk gymnas. Studium Poengsum til examen artium eller eksamen fra økonomisk gymnas Uoppgitt Under 65 og 70 og 72 og 75 og og over over over over I alt annet I I I I I I Medisin Antall %, 98,9 2,8 00 Odontologi Antall % ,0 24,0 00 Farmasi Antall ,7 75,9 % 00 89,2 29, Norges Handels Antall høyskole % 4,8 30,9 64,3 30,2 23,0,l 00 Norges landbruks Antall høgskole % 25,0 22,0 52,9 26,5,8,5 00 Norges tekniske Antall høgskole %,3 4,0 94,6 65,5 37,5 00 Arkitektutdanning Antall ved NTH og SHKS ) % 6, 6, 67,7 45,2 4,5 00 Norges veterinær Antall høgskole % 00 6,5 26,9 00 Norges lærerhøgskole Antall %,0 6,4 92,6 37,2 24,5 3,8 00 Studentlinjene ved Antall vanlig lærerskole % 32,7 27,7 39,6,3 4,9 0, ) NTH = Norges tekniske høgskole. SHKS = Statens håndverks og kunstindustriskole. 35 7,9 443 Blant de nye studentene var det odontologene som hadde den største prosentandelen av de med særlig høye artiumspoeng. Av de nye odontologistudentene var det 96 pst. som hadde 72 poeng eller bedre. Dernest kom følgende studier (tallet i parentes angir prosentandel som hadde 72 poeng eller bedre): medisin (76), sivilingeniørstudiet (37,5), farmasi (28), veterinærstudiet (27), studiet ved Norges lærerhøgskole (24,5) og ved Norges Handelshøyskole (23.) Vi ser at poengsummen ikke danner noen

13 4 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten 963 Utredning fra Norg es almenvitenskapelige forskningsråd. markert grense for opptak ved flere studier. Dette henger sammen med at poengsum til examen artium og den omregnede poengsum som legges til grunn for opptak er forskjellige, og videre en rekke andre forhold som krav om praksis, geografiske forhold o.s.v. I tabell 7 og 8 i vedlegget er søkerne til den 4årige lærerskolen fordelt etter oppn'ådd poengsum ved opptaksprøven og tidligere allmenn skolegang. Vi ser at muligheten for å oppnå godt resultat ved opptaksprøven er større for de som har høyere tidligere allmenn skolegang. Av søkere med folke/framhaldsskole som bakgrunn ble 49 av 70 tatt opp, men av søkere med realskoleeksamen ble 407 av 866 tatt opp. Med en poengsum på 35 eller mer kom praktisk talt samtlige inn. Med poengsum under 35 finner vi både opptatte og avviste søkere. Dette skyldes at opptakskriteriene kan variere fra skole til skole, og dessuten kan tidligere praksis ha betydning. 7. Nye elever fordelt etter tidsavstanden fra realskoleeksamen eller examen artium. Vedleggstabell 9 gir en oversikt over de av de nye elevene som hadde realskoleeksamen og tidsavstanden fra denne eksamen til de i 963 tok til med sin videreutdanning. I vedleggstabellene 20 og 2 er gitt en tilsvarende oversikt for de nye elever/studenter med examen artium eller med eksamen fra økonomisk gymnas. 25 pst. av de nye elever ved folkehøgskolene, lærerskolene, fag og yrkesskolene hadde tidligere tatt realskoleeksamen. For disse var den gjennomsnittlige tidsavstanden fra realskoleeksamen til de kom i gang med sin videreutdanning,8 år. For de nye elever ved enkelte fag og yrkesskoler var denne tidsavstanden forholdsvis lang: Ved sosialskoler 0,5 år, visse merkantile skoler (bl. a. revisorskoler) 8 år, spesiallærerskoler 7 år, gruppen andre skoler innen helse og sosialsektoren 5,5 år, tekniske skoler 3,8 år, barnevernskoler 3,5 år og for tekniske fagskoler og elementærtekniske skoler 3,4 år. En del av tidsrommet har antakelig vært nyttet til å skaffe nødvendig praksis. Noe av.tiden kan også være brukt til supplerende utdanning som ikke er registrert i denne undersøkelse. Det gikk i gjennomsnitt 4 år fra examen artium til studentene begynte på Norges landbrukshøgskole, og ca. 2,7 år mellom examen artium og studium ved Norges Handelshøyskole. Dette har sammenheng med den vekt som legges på praksis og forutdanning for de to studier. For de andre lukkede universitetsog høgskolestudier er tidsavstanden fra 0,2 til,3 år. Tidsavstanden mellom examen artium og opptak ved de 2årige studentlinjer ved lærerskolene er nokså lang, 2,4 år i gjennomsnitt. For de 45 nye elevene ved fag og yrkesskolene som hadde examen artium, var den gjennomsnittlige tidsavstanden mellom denne eksamen og opptak 2,3 år. Lengst var tidsavstanden fra examen artium for elever ved sosialskolene (5,8 år), andre merkantile skoler ( 4, 7 år), barnevernskoler ( 3,3 år) og andre skoler innen sosialsektoren (3 år). For verkstedskolene og de tekniske skolene var tidsavstanden 2,7 år. I tabell VIII er gitt gjennomsnittlig tidsavstand fra henholdsvis realskoleeksamen og examen artium for en del hovedgrupperinger av skoleslagene. Tabell VIII. Elever med realskoleeksamen eller examen artium opptatt og begynt på de enkelte skoleslag høsten 963, fordelt etter tidsavstanden fra året for avlagt eksamen. Skolesla g Folkehøgskole, vanlig linje... 4årig lærerskole.. Studentlinjene på lærerskole... Fag og spesiallærerskoler... Iårig studentkurs ved økonomisk gymnas... Lukkede studier ved universitet og høgskoler... Fagskoler for landbruket... Yrkesskoler for håndverk og industri... Maritime skoler... Merkantile skoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid... Skoler for husstell o.l..... Andre skoler... Sum... Elever med realskoleeks amen Gj.sn. Antall tidsavst. fra eks. 34 0, ,5 85 7, , , , ,8 86 3,6 64, ,8 Elever med ex.art. eller øk.gymn as Gj.sn. Ant all tidsavst. fr a eks. 3 0,8 5 4,3 69 2, ,7 68 0,4 09,3 49, , 52 2, , , ,9 83, ,.Jfr. tabellene 9, 20 og 2 i vedlegget. V ed tolkningen av disse tallene må en være oppmerksom på at tidsavstanden ved noen skoleslag gjelder nye elever på ulike trinn. Nye elever ved begynnertrinnene ved disse skolene

14 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten vil nok ha en noe lavere tidsavstand fra henholdsvis realskoleeksamen og examen artium enn her angitt. Dette betyr kanskje mest ved de maritime skolene. (Jfr. kommentarene til aldersfordelingen.) 8. Søkerne fordelt etter hvor mange skoleslag de har søkt. Tabell 22ad i vedlegget viser søkerne til de forskjellige skoleslag etter hvor mange skoleslag de søkte høsten 963. Disse tabellene avdekker noe av multiplisiteten i søkermassen og viser at tendensen til samtidig å søke flere skoleslag er nokså vanlig. Tendensen varierer imidlertid ganske mye fra skoleslag til skoleslag. Det presiseres at grupperingen av skoleslagene her vil være av stor betydning, idet dobbeltsøkning innenfor gruppene stort sett er renset ut. Jo videre man gjør skolegrupperingene, desto mer av den interne dobbeltsøkning vil da bli eliminert. (Se fotnote til ta:bell 22 a.) Tabell 22 a viser antall skoleslag søkerne til de allmennutdannende skoler og økonomisk gymnas har søkt. Særlig landsgymnas og økonomisk gymnas har mange søkere som også har søkt andre skoleslag. Dette har antakelig sammenheng med de strenge opptakskrav ved disse skoler, og at det derfor er nødvendig for søkerne å sende alternative søknader til andre skoler p. g. a. risikoen for ikke å bli opptatt. Tabell 22 b viser antall studier/skoleslag søkerne til de lukkede studier ved universitet og høgskoler har søkt. De studier hvor flest søkere har søkt alternativt til andre studier er odontologi, farmasi, veterinærstudiet og arkitektstudiet. Fra 30 pst. til 45 pst. av søkerne til disse studier har også søkt annen utdanning med begrenset adgang. Slik flerdobbelt søkning har sammenheng med to forhold:. Graden av fagrettethet/styrken av den faglige preferanse hos søkerne til de ulike studier og 2. Risikoen for ikke å bli opptatt. Når odontologi, farmasi, veterinærmedisin og arkitektstudiet må dele så mange av sine søkere med andre studier, kommer dette av at mange av søkerne her har foretatt en risikofordeling, p. g. a. vanskeligheten med å komme inn. Vi kjenner ikke preferanserekkefølgen av dobbeltsøknadene det er derfor mulig at noen av disse studier kan fungere som annenpreferansestudier for søkere som helst ville ha begynt i studier med strengere adgangsbegrensninger. Når medisin har færre søkere som også har søkt andre studier til tross for de høye poengkrav som stilles, kan dette ha sammenheng med relativt klare fagpreferanser for søkere til dette studium. Slik sterk fagrettethet kan også være medvirkende til at Norges Handelshøyskole og særlig Norges landbrukshøgskole har så få søkere som har søkt alternativt. Men her må en ta i betraktning at disse studier til dels har andre opptakskriterier som avviker sterkt fra de andre institusjonenes. Kravene til artiumskarakterer er i alminnelighet ikke fullt så strenge ved disse studier, mange søkere til disse høgskoler vil derfor ikke ha forventninger om å komme inn ved andre lukkede studier. Av tabell 22 c ser vi at det for lærerskolene er flest alternative søknader ved de 4årige linjer. Det er også ved disse det er vanskeligst å komme inn. Tabell 22 d viser at søkerne til fag og yrkesskolene har stort sett mindre tendens til å søke alternativt enn søkere til universitetet, høgskoler og lærerskoler, men en sterkere slik tendens enn søkere til vanlig gymnas og realskole. Flest alternative søknader hadde industri, husflids og heimeyrkesskoler, kunstindustriskoler og tekniske fagskoler med over 20 pst. alternativ søkning. Ved verkstedsskolene og handelsskolene lå den alternative søkning på vel 3 pst. 9. Søkerne fordelt etter hvilke andre skoleslag de også har søkt. Mens tabell 22 ad i vedlegget gir en oversikt over a n t a skoleslag søkerne har søkt, viser tabell 23 ad h v i k e andre skoleslag de har alternert mellom. Tabell 23 a gir alterneringen for søkere til de allmennutdannende skoler og studentkurs ved økonomisk gymnas. De fleste alternative søknader til. og 2. kl. i landsgymnas og. kl. i økonomisk gymnas kom fra personer som har søkt vanlig 3årig realskole eller 5årig gymnas. Den alternative. sølming til fag og yr,kesskolene var liten for de fleste allmennutdannende skoler. Den var størst for søkere til folkehøgskolene (,3 pst.) og økonomisk gymnas (9,5 pst.), men bare 3,3 pst. for søkere til vanlig gymnas. Tabell 23 b viser at det var en viss gjensidig sammenheng mellom studiene medisin, odontologi, farmasi og sivilingeniørstudiet når det gjaldt tilgang på søkere. Hvert av disse studiene har mange søkere felles med hvert av de andre. Også veterinærmedisin hadde mange søkere felles med de andre medisinske fagområdene, og arkitektstudiet hadde mange felles med sivilingeniørstudiet ved NTH. Søkerne til Norges Handelshøyskole, Norges landbrukshøgskole og Norges lærerhøgskole hadde liten slik alternativ tilknytning til andre lukkede studier.

15 6 Søkningen til allmennutdannende skoler, yrkesskoler og lukkede studier høsten 963. Studiene er nokså forskjellige når det gjelder søkernes alternative preferanse for utdanning utenom universitet og høgskoler. Størst slik alternativ søkning hadde Norges lærevhøgskole med 23 pst. som gjaldt 2årige lærerskolelinjer. Dernest kom Norges Handelshøyskole med 7 pst. som særlig gjaldt alternativ søkning til bedriftsøkonomi og handelsgymnasutdanning, farmasi hvor 2 pst. søkte alternativt på lærerskolens studentlinjer, veterinærstudiet hvor nær,6 pst. delte sine alternative søknader likt på lærerskoler og landbruksskoler og arkitektstudiet hvor 9,5 pst. søkte alternativt, derav halvparten kunsthåndverkskoler. Både til arkitekt, sivilingeniør og siviløkonomistudiet var det 23 pst. som søkte alternativt til lærerskoler. For medisin, odontologi og landbruksstudiet var den alternative søkning til ikkeakademisk videreutdanning meget liten. For lærerskolens vedkommende (vist i tabell 23 c) var det de 4årige linjer som hadde flest alternative søknader. 2 pst. av søkerne hadde også søkt gymnas, 0 pst. fag og yrkesskoler og 9 pst. folkehøgskoler. Alterneringen i søkningen til fag og yrkesskolene er vist i tabell 23 d. De fleste fag og yrkesskoler hadde få søkere som søkte alternativt til andre skoler. Flest alternative søkere hadde gruppen for husstell, hotellfag etc. med 3 pst. slike søknader, de fleste rettet til andre fag og yrkesskoler dernest kom sykepleieskoler med 2 pst. hvor også de fleste søkte alternativt til andre fag og yrkesskoler. 0 pst. av søkerne til andre merkantile skoler (revisorskole, bedriftsøkonomisk institutt) hadde søkt alternativt de fleste til universitets og høgskolestudier. Den alternative søkningen mellom fag og yrkesskolene på den ene og realskole og gymnas på den andre siden er meget beskjeden. Disse to hovedgrupper av skoler synes ikke for svært mange søkere å fremstå som alternative muligheter. V. Oversikt over tabellverket. G e n e r e e t a b e e r. Tabell nr.. Tallet på søknader og søkere til allmennutdannende skoler, fag og yrkesskoler og lukkede studier ved universitet og høgskoler høsten 963, fordelt etter søkernes hjemstedsfylke. (Alle skoleslag under ett.) Tabell nr. 2. Søkere i alt, antall opptatt og begynt og søkere som ikke er tatt opp ved allmennutdannende skoler, fag og yrkesskoler og lukkede studier ved universitet og høgskoler høsten 963. Fordeling etter søkernes hjemstedsfylke. Opptaksprosenter. Tabell nr. 3. Søkere tilbudt elevplass og søkere trukket seg etter tilbud om elevplass i allmennutdannende skoler, fag og yrkesskoler og lukkede studier ved universitet og høgskoler høsten 963. Fordeling etter søkernes hjemstedsfylke. Tabell nr. 4. Tallet på søknader, søkere i alt, nye elever og søkere som ikke er tatt opp i skoleverket høsten 963, fordelt etter hovedgruppering av skoleslag. Søkere til de enkelte skoles a g. 0 p p t a k s p r o s e n t e r. Tabell nr. 5. Søkere i alt, nye elever og søkere som ikke er tatt opp høsten 963 ved: a. realskoler, gymnas og økonomisk gymnas (handelsgymnas) b. folkehøgskoler c. lukkede studier ved universitet og høgskoler. d. lærerskoler, fag og spesiallærerskoler e. fagskoler for landbruket f. yrkesskoler for håndverk og industri g. maritime skoler h. merkantile skoler i. skoler for helsestell og sosialt arbeid j. skoler for husstell o.. k. andre skoler Søkere til de enkelte skoles:l ag f o r d e t e t t e r hj e m s t e d s f y I k e. Tabell nr. 6. Søkere i alt, nye elever og søkere som ikke er tatt opp ved allmennutdannende skoler, folkehøgskoler og økonomisk gymnas høsten 963: a. realskoler og. kl. i 4årig gymnas (landsgymnas) b. gymnas c. studentkurs ved økonomisk gymnas d. folkehøgskole