årene ,..., /57. - SV/EHH. NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD

Transkript

1 27 /57. - SV/EHH... NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD P r o g n o s e r for akademisk utdannet arbeidskraft. MELDING NR: 3, OVERSIKTER OG PROGNOSER FOR SIVIL,ØKONOMER. INNHOLD: 1. Tilgangen til studiet, ,...,,,, 2 2. Frafallet under studiet...,,.,,...,,,.,, 5 Side: 3, Studietidens lengde og gjennomsnittlig alder ved avgangseksa.men.., Oversikt over tilgangen på siviløkonomer årene , Prognose for tilgangen på nye siviløkonomer årene ,..., Oppgaver over kandidatmassen... S 7, Behovet for siviløkonomer Tabeller...,..,... 11

2 27/57, - SV /EHH Utredningen om siviløkonomene bygger på materiale fra Norges Handelshøyskole,bearbeidet ved NAVF, på en behovsanalyse for siviløkonomer utarbeidet av dosent Arnljot Strømme-Svendsen, Norges Handelshøyskole, og på opplysninger fra Norske Siviløkonomers Forening. Strømme-Svendsens undersøkelse vil bli offentliggjort særskilt på et senere tidspunkt. 1. TILGANGEN TIL STUDIET. Utdanningen av siviløkonomer i Norge tok først til i 1936, da Norges Handelshøyskole ble åpnet, På grunn av plassmangel har studiet vært lukket, det er vanligvis tatt opp ca. 50 studenter pr, år. Tallet på søknader har hele tiden vært langt større enn tallet på studieplasser. Dette vises i tab, 1 nedenfor. Ved opptaking legges til grunn søkernes eksamensresultat fra gynmas og handelsgynmas, og praksis fra bedriftslivet, Søkerne kan komme inn enten med examen artium eller med examen fra handelsgynmas, Tab, 1 viser også hvor stor del av antall søkere Qtilnærmet) og antall tatt opp som ikke har examen artium. Tab. 1. Prosentandel av søkere og personer tatt opp ved Handelshøyskolen som ikke har examen artium. 0 I g.1ennomsnitt pr, Prosentandel Prosentandel Antall søknader Antall personer tatt av søkere av personer opp og begynt ved uten examen., tatt opp År Norges Handleshøyskole artium uten examen Derav uten Derav uten (tilnærmet) artium I alt I alt ex. artium ex. artium /39 195, ,4 % / g!_ " i / ,2 % - 4,1_% /54 -! L ,0 % 0,0 _% / !' _ ,6 % ,6 % / ,9 % 21 ar ,3 % 19,4 % 13,5 7,4 %

3 - 3-27/57, - SV/EHH. Tallet på søknader var størst i krigsårene og i de 5 første etterkrigsårene, omkring 300 i gjennomsnitt pr. år. Etter 1950 har tallet gjennomgående ligget på noe over 150 pr. år. Etter krigen har personer med examen artium utgjort en langt større andel av søkerne og de nye studentene ved NHH enn tidligere. For å gi et bedre bilde av rekrutteringen fra gymnaset til Handelshøyskolen vises i tab. 2 alle søkere og nye studenter ved NHH med examen artium fordelt etter artiumskull. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av artiumskull og ungdomskull som har søkt eller begynt ved Handleshøyskolen. I tab, 2 er det korrigert for "dobbeltsøknader". Tabellen viser gjennomsnittstall for 5-årsperioden, en spesifikasjon på de enkelte artiumskull finnes i tab, I i tabellvedlegget. Fig I nedenfor viser grafisk tilgangen på søkere og nye studenter i prosent av artiumskullene, Tab. 2. Netto x) " antall søkere og antall som har begynt på det siviløkonomiske studiet i Norge (før /7 1956) l...j?.9sent av artiumskullene og i nrosent av ungdomskull i tilsvarende alder. Gjennomsnittstall pr. artiumskull (kullene :. l Artiumskull _1935/ / i / y 1950/51:fC x) xx) I gjennomsnitt artiumskull Antall søkere Antall med ex l med ex.artium Antall perartium begynt Antall Antall ar- Antall ar- 0 i prosent i av: soner det a studere tianere tianere arti- ungdomskull alt % av: søkt NHH begynt I D i pa anere som svarer om opptaking det sivil- Antall Antal l Antall Antall til artiumsaldestudium anere anere personer i ner i perso arti- aldersklassen klass en (19! år ) ved NHH alder. s "artiumsalder" "artiu. ms- I /' alder _ Økonomiske arti- : ,6 % ,3 %!:.7_ , % o,4 % l,h % i ,5 % % _o,4 _ % 0,2 % Personer som har søkt flere ganger er barg registrert første gang de har søkt. Bare søkere med examen artium er tatt rned i oversikten. Fra el.en siste 5-årsperioden må det ventes å komme inn en del flere søkere ,0 % 1,1 % 0" , ! ;1; ' ;/-1. J _2!. :- -- i 0,1 %

4 - 4-27/57, - SV/EHH. Fig. I. Tilgangen på søkere og nye studenter til Norges Handelshøyskole i prosent av artiumskullene , 7 % 6 %. &kere til N.H.H. 4 % 3% 2 % 1 % Begynt ved N.H.H Tilgangen på søkere til Handelshøyskolen har vist en markert nedgang i årene etter krigen - både absolutt og t prosent av artiumskullene. Utviklingen for det siviløkonomiske studiet er her klart forskjellig fra den en har hatt ved 2 andre lukkede studier - medisin- og tannlegestudiet, " i disse fag har en ikke hatt den tilsvarende nedgang i tallet på søkere i samme periode. I tab. 3 er alle søkere med examen artium i årene fordelt etter hvor mange ganger de har $Økt. Vanligvis har ca, 30 % av det totale antall søkt mer enn en gang. Ved siden av tilgangen til Handelshøyskolen i Bergen som er referert i de to tabellene ovenfor, har en også hatt en forholdsvis stor tilgang til tilsvarende institusjoner i utlandet. I årene har antakelig noe over 400 personer begynt ved utenlandske høgskoler, derav anslagsvis i årene etter krigen. Her er opplysningene usikre, det foreligger foreløpig ikke noe materiale som gjør det mulig å fordele utenlandsstudentene på artiumskull.

5 - 5-27/57, - SV/EHH. Tab, 3, Søkere til Norges Handelshøyskole fordelt etter antall ganger søkt x ), Antall Prosentandel Artiums- Søkt 3 søkt kull Søkt Søkt 2 Søkere Søkt Søkt 2 31I Søkere ganger ganger 1 gang ganger i alt 1 gang ganger i alt el.mer el.mer ,8 23,8 6,5 1935/ ! 18,7 7,4 100 _% 1940/ ,2 22,5 2! _% _ 611 _1945/ /54 x) ,4 17,1 2,5 Fra den siste 5-årsperiode må det ventes å komme inn en del flere søkere. 100 _% _ 100 % 2, FRAFALL UNDER STUDIET. NAVF har foreløpig ikke foretatt noen egen undersøkelse av frafallet under studiet, Det er tidligere foretatt en undersøkelse ved Handelshøyskolen som omfatter alle kandidatkull før 1953, denne viser et gjennomsnittlig frafall på 7 %, mellom opptaking og handelsdiplomeksamen. 3. STUDIETIDENS LEN'GDE OG GJENNOMSNITTLIG ALDER VED AVGANGSEKSAMEN. Den regulære studietid ble i 1946 forlenget fra 2 til 3 år. Etter krigen har den faktiske studietid omtrent svart til den som forutsettes i studieplanen, idet den gjennomsnittlige tidsavstand mellom opptaking og handelsdiplomeksamen har vært 3,1 år for studenter fra artiumskullene , Tidsavstanden mellom examen artium og kandidateksamen er betydelig lengre, etter krigen 5,7 år i gjennomsnitt. Dette kommer av at mange studenter har eksamen fra handelsgymnasium og flere års praksis før de begynner på studiet. Den gjennomsnittlige studietid, og spredning i tidsavstand mellom examen artium og opptaking vises i tab. 4 nedenfor,

6 1-6 -,;>7/57. - SV/EHH. Tab, 4. Studietid. _Qjennomsnittlig t_idsavstand fra examen artium til opptakin ed Handelshøyskolen, fra opptaking_ til avsluttende eksamen, - og fra examen artium til avsluttende eksamen. Artiums-!Antall 0 ar ;kandidater Kandidater fordelt etter tidsavstanden examen artium - opptaking ved N.H.H ar ar ar ar ar ar ar Gjennomsnittlig tid brukt I mellom:... _J Examen Oppta- Examen artium - king og artium oppta- kandidat- og kanking ved eksamen didat- N.H.H. eksamen / ,2_år,_2,5_år,.. 4,7_år l _ 1940/44_j_ i _,..13 2, 5 _år 2, 9 _ år 5, 4 _ år! /49 I ,6 år - 3,1 år 5,7 --- år -, Kandidatenes alder i eksamensåret. En oversikt som viser siviløkonomenes alder i eksamensåret gjengis i tab, 5 nedenfor. Etter krigen har gjennomsnittsalderen vært ca. 26 år - men det er en forholdsvis stor spredning omkring dette gjennomsnitt. 1 Tab. 5, Aldersfordeling og gjennomsnittsalder i eksamensåret for siviløkonomer uteksaminert i årene I. I Aldersfordeling ved Prosentvis aldersforde I G e!'l.n om-i År for Antall eksamen, Absolutte ling ved eksamen snitt s- I handels- bestått tall. diplom- handels- Yngre 25 - alder 30 ar 0 og Yngre år og I eksamen diplom- enn 29 ar 0 eldre enn 29 ar 0 eldre eksamen 25 ar 0 25 ar :: : -t--:: : ; år I / i i ,0 : :; f 63,3 ;;::_ 1--- : 8, '.:: _: I \ 26,l I ' , , , ,0 ' ji , 7 62, li 5.., 0?5, 'j' I 1937/ i

7 /57. - SV/EHH. 4, Oversikt over tilgangen på siviløkonomer årene Det er til utgangen av året 1956 uteksaminert i alt 902 sivnøkonomer ved Norges Hnadelshøyskole, av disse har ca. 50 også tatt handelslærer-eksamen. Før Norge fikk sin egen handelshøgskole hadde bare et mindre antall nordmenn skaffet seg høgre merkantil og bedriftsøkonomisk utdanning i utlandet, vesentlig ved tyske handelshøg skoler. I tidsrommet er det uteskaminert vel 275 nordmenn ved handelshøgskolene i Danmark og Sverige, og anslagsvis ved tilsvarende institusjoner i Storbritannia og U.S.A. (for de tos siste land er opplysningene nokså usikre). Den største tilgangen fra utlandet har en hatt i årene etter siste krig, anslagsvis 300 kandidater i alt i tidsrommet med utenlandsk eksamen. For hele perioden har det vært en tilgang på ca kandidater når en tar med de som er utdannet i utlandet. Tab. 5 gir en oversikt over tilgangen fra Norges Handelshøyskole, Tab, 5, Antall kandi ater uteksaminert ved Norges Handelshøyskole i årene , Ar for handelsdiplomeksamen Antall kandidater Antall kandidater _, uteksaminert uteksaminert Kvinner Menn I alt Kvinner Menn I alt lf l l( J År for handelsdiplomeksamen / :

8 - 8-27/57. - SV/EHH. 5. Prognose for tilgangen på nye siviløkonomer årene ] Hvor stor tilgangen på siviløkonomer vil bli i 10-årsperioden avhenger av to usikre faktorer: 1) Hvordan det går med planene Handelshøgskolens nybygg, og - 2) hvor mange studenter som begynner ved handelshøgskoler i utlandet de nærmeste årene. I prognoser (tab. 6 nedenfor) forutsettes det at Handelshøyskolens nybygg blir ferdig i 1961, og at det fra dette tidspunkt tas opp ca, 100 studenter pr. år. (Plankomiteen for Handelshøg-skolens nybygg regner med et minirnumsopptak på 150 studenter pr. år). - Fra utlandet er det anslått en tilgang på kandidater i årene fram til 1965, Med disse forutsetninger vil tilgangen på kandidater 1 alt bli bare ubetydelig større i perioden enn i forrige 10-årsperiode (ca mot ca. 800 i årene ). Tab. 5. Anslag for tilgangen på siviløkonomer årene Tilgang de enkelte 0 ar Sum årene _ Fra N.H.H, Bergen Fra utlandet _ I I alt for siviløkonomer. 6..Q.Epgaver over kandidatmassen, Det er foreløpig ikke utarbeidet noen fullstendig yrkesoversikt Nedenfor gjengis en slik oversikt for medlemmer i Norske Siviløkonomers Forening, utarbeidet høsten 1956, Gjer{" - 1 snitt årene 1956/65 --;;!; = ;-1 De største gr11ppene er industri, som sysselsetter 30,3 % av medlemmene, handel med 14,9 % og offentlig administrasjon med 11,3 %. I

9 - 9-27/57, - SV/EHH. Tab. 7. Forde i n. v medlemsstokken i Norske Si vi1!7jkono1ners foren , ,.----, , Herav selvst. Uoppgitt I alt Pst.,\ :1mringsclri vende og overordn. funskjonærer Uoppgitt stilling Industri , , ;:!!- ;- ; ; ; ;;t ;! ;-- -; ; ; r-; ; ;-- f : :: ::: ferdsel : ; I - ; ; ; : : ::: :: -:---;;-r-;:;-:: ; _ Off._adrninistrasjon 97_ 11, Forskn. og undervisning 36 I 4, Næringsorg. og fagforeninger o , _ Journalisme, kringkasting o , i""' Utlandet 17 2, Uoppgitt llo, 12,_9 8S3 I 100, 0 7, Behovet for slviløkonomer, Dosent Arnljot Strømme-Svendsen ved Norges Handelshøyskole har utarbeidet en behovsanalyse der han konkluderer med at det er behov for et langt større antall siviløkonomer enn det en har i dag, I denne anal ys en sondres det mellom det "merkbare behov" - det antall som direkte etterspørres på markedet, og det "latente behov" - det antall samfunnet med fordel kunne absorbere, Det materiale sorn ].egges fram (bl.a. oversikter over stillingstilbud i pressen og en statistikk som viser tidsavstanden mellom ekaamen og ansettelse) tyder på at kandidater både fra Norges Handelshøyskole og utenlandske høgskoler absorberes forholdsvis lett i yrkeslivet, og at de stort sett får stillinger som svarer til den. utdanning de har.

10 /57. - SV/EHH. Både Danmark, Finnland og Sverige har et langt høyere antall siviløkonomer i arbeidslivet og en større utdanningskapasitet på området enn Norge. Sverige og Finnland har omlag 5000 siviløkonomer, og Danmark ca i Norge er det ca (inklusive kandidater utdannet i utlandet). Det t.;tdannes ca. 200 siviløkonomer pr. år i Sverige, i Danmark og Finnland enda flere. Strukturen i nærings- og yrkeslivet i de nordiske land er ikke så ulik t den på noen måte "rettferdiggjør" denne store forskjellen mellom Norge og nabolandene i antall siviløkonomer. Med grunnlag i disse betraktninger, i en analyse av.bedriftsstrukturen i Norge, og i planer for moderne bedriftsorganisasjon, kommer Strømme-Svendsen fram til at det må være et stort latent behov for siviløkonomer - og at Norge på relativt kort sikt burde kunne absorbere ca siviløkonomer (1700 i tillegg til de ca en har i dag). - Til sammenlikning kan nevnes at det vil være ca, siviløkonomer i Norge i 1965 ifølge de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen over tilgangen (inklusive kandidater fra utlandet). Det er ikke beregnet noe erstatningsbehov for siviløkonomer for perioden , Siviløkonomene er forholdsvis unge folk, og erstatningsbehovet spiller derfor tallmessig en liten rolle. F/rst omkring 1980 vil avgangen fra yrkeslivet bli en faktor av vesentlig betydning, avgangen vil C.a etter hvert stige til ca. 50 pr. år.

11 /57. - SV/EHH. 8, T A B E L L E R.

12 .. Tab, L x) Antall søkere (nettoantall ) og antall som har begynt ved Handelshøyskolen i Bergen (før 1/7 1956) - i prosent av aruvmskullene - og i prosent av ungdomskullene i tilsvarende alder. :z: I\) 'l:l \.Jl I Artiums- 1 o ; I ar, 1! l Antall artianere Antall personer i det ungdomskull som svarer til artiumsalder Antall søkere til Norges Handelshøyskole xx) 1935 I l t-" t= :: ==.-== ::=== ======:: :====== -===:===== == ======::======, _ _ Bo _ \ : Antall begynt Antall søkere i prosent av Antall begynt å studere i på det sivil- alt i prosent av Økonomiske Antall Antall personer Antall.A.ntall personer studium xx) artianere I i aldersklassen artianere i aldersklassen "artiumsalder" "artiumsalder" 4,7 0, ; , '.; :: ===== '.;====L===== : :-====== x) xx) ,5 1,7!!!i? 1,9 1,7 6 6, 0,37 J 1.1 0, ,08 9!97 0, , 10 ===== : -----:= 5; l J 0,31 J l,5 J 0,0 9 5;3 J =:==::: ====t=:==::::-:===== 0, 3 2 1, Personer som har søkt mer enn en gang er bare registrert første gang de har søkt. Bare personer med eksamen artium ,09 1,2 0, I ' I-' I\) (Forts).

13 ... Tab. I (forts.). An i:11 søkere (nettoantall x) ) og antall som har b2gynt ved Handelshøyskolen i Bergen (før 1/7 1956) - i prosent av artiumsk1.,llene - og i prosent av ungdoms!rnllene i tilsvarende alder..-,,, :0 > ;;j r I I Antall personer Antall søkere Antall begynt Artiums- Antall i det ungdoms- til Norgas I A t 11 Øk. Antall begyut. å studere i o n a s ere i prosen t av: pa det si vi 1 - alt i prosent av kull som svarer! -'- :----- arti- Ha. delsh ytil artiumsalderlskole xx) studium xx ) artianere i ald0rsklassen artianere i alcersklassen økonomislrn Antall Jl.ntall personer Jl.ntall Antall personer! ar. c a nere 1 -- :: ---+-: :: I "artiumsalder" "artiumsalder" I i 1946 J_ ; : ::: : : : :: , ,36 1, o, t i soo o 2,5 0,28 o,8 0, ,7 0,27 1, 1 0, ,22 1,3 0, J_ ] , , ,2 ; :, 0, 1 : : :: ;: : :: r--- :: : I-" \.,.J x) xx) Personer som har søkt mer enn en gang er bare registrert første gang de har søkt. Bare personer med examen artium.

14 27/57. - SV/EHH Tab. II. Geografisk fordeling av 'c:=, nye studenter ved Nørges Handelshøyskole årene x). 1 F...,.y_ l _k_e 1 B... Y... g,_d_er J Byer I Sum - ::::: ::----i---3: :: _Oslo_( ed _ Aker) Hedmark _Oppland! ? Buskerud _y f! Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum x) Hentet fra: I Wedervang Noen opplysninger om Norges Handelshøyskole i tiden 1936 til 1952 {Bedriftsøkonomen nr. 9, 1952).

15 /57, - SV/EHH. Tab. III. Nye studente:r ved Norges Handelspøyskole i årene x) ] fordelt etter foreldrenes.ff.ars) yrke Fars yrke Oontatt 1936/46 -Opptatt 1949/52 Opptatt 1i Antall % Antall I % Ant ll.% Gårdbrukere og småbrukere 58 9, , , 1 i ti Selvstendige ervervende og bedriftsledere i andre '.!: !! - 9! - 59 g!! ,0 Akadem, og likn, yrker (inkl, militærvesen 0g skolevesen) , , ,3 Funksjonærer 1 offentlige og private bedrifter , 37 17,6_ 42 24,9 Formenn, håndverkere og '.:!:!' !!g! ! --! -- 11, J!E g ! _ ! l, Pensjonister m.v ,8 8-3, ,6--- Uoppgitt erverv og selvforsørgende studenter 41 6,9 12 I 5, Sum '394 I x) Hentet fra : I Wedervang: Noen opplysninger om Norges Handelshøyskoles studenter i tiden 1936 til 1952 (Bedriftsøkonomen nr ), og senere opplysninger.