Hvem var du som elev?

Transkript

1 Hvem var du som elev? Sjefen Flinkisen Moroklumpen Filosofen Urokråka

2 Tønsberg 2018 Utfordringer i møte med 9A og arbeidet med læringsmiljø Hanne Jahnsen og Nina Grini 9. november 2018

3 Fokus i dag Barnekonvensjonen Elevmedvirkning som forebyggende arbeid Elevens stemme i mobbesaker Utfordringer der elever som krenker også blir krenket

4 BARNEKONVENSJONEN - regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter Gir barn konkrete rettigheter i Norge regnes alle under 18 år som barn Ser barn på en ny måte Barn som innehavere av rettigheter Nødvendig å utvikle et barnerettighetsperspektiv Holistisk tilnærming et udelelig hele 54 artikler, artiklene må ses i sammenheng

5 Barnekonvensjonen 4 grunnleggende prinsipper Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Rett til liv og utvikling, art. 6 Barnets beste, art. 3 Rett til å bli hørt, art. 12 Noen aktuelle artikler Retten til utdanning og utdanningens formål Art. 28 og 29 Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser. Art. 19 Barn med nedsatt funksjonsevne Art. 23 Retten til privatliv Art. 16 Motta og spre informasjon Art. 17

6 «Barnekonvensjonen skal legges til grunn for alle statens og kommunens handlinger på alle områder som har med barn å gjøre, blant annet utdanning.» Sandberg (2016:40)

7 Retten til å bli hørt 3 poeng 1. Barn har rett til å bli hørt Skal få tilpasset informasjon om retten til å uttale seg, og til å la være. 2. Gjelder i alle saker som direkte eller indirekte berører barn. Trenger ikke mene noe om alle sider av saken 3. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

8 Hvilken vekt? Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse «Behørig vekt» Samsvar med alder og modenhet - også de minste barna har en rett til å bli hørt Type spørsmål Omstendighetene/ sak Styrken og fastheten av barnets ønske Avveiing mot motargumentene

9 Prinsippene i FNs Barnekonvensjon - radikale i forhold til tradisjonell oppdragelsespraksis krever en ny voksenrolle i hjem, barnehager og skoler kan by på store utfordringer å realisere paragrafene berører kjernen i konvensjonelle autoritetsforhold mellom barna og de voksne som regulerer livene deres (Woodhead, 2005:92)

10 «Rektor tror mer på voksne som ikke har sett saken, enn på meg» Gutt, 13 år

11 Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et spørsmål om: Når skal vi høre barn? Bør være så tidlig som mulig i saksbehandlingen. Hvor og når skal vi høre barn? Hvordan skal barn høres? Hvem skal snakke med barnet? Hvilken vekt skal vi legge på barnets mening?

12 Barnets beste et kjent prinsipp i flere lover Først og fremst rette seg etter det som er best for barnet - også styrende for saksbehandlingen Utfordring: fastslå hva som er barnets beste kunnskap og holdninger endrer seg - Eks håndtering av mobbing

13 Kilder til barnets beste-vurderingen Vurderingen skal være forsvarlig utført og forankret i faglitteratur, forskning og barnets syn. Her er bl. a. generell kunnskap om barn, aktuelt fagområde, barns rettigheter sentralt. Vurderingen skal bygge på et verdisyn hvor barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet. For å undersøke hva som er barnets beste, er det aktuelt å hente inn synspunkter fra: Barnet selv og andre barn Foreldrene og andre nærstående Andre som kjenner barnet Fagfolk

14 Barns identitet Barns meninger Familiemiljø og nære relasjoner Retten til utdanning Vurdere barns beste ++ Beskyttelse, omsorg, sikkerhet Fysisk og psykisk helse Sårbarhet

15 Skal: Tillegges større vekt enn andre hensyn -> skal mye til for å sette til side Skal ikke: Vurderes på samme nivå andre hensyn -> har større vekt i seg selv

16 Hvordan kan dette ha betydning i arbeidet med trygge og gode skolemiljø? Betydningen av barnets opplevelse? Hvilke barn hører vi? Skal barn som er små høres? Barn som ikke kommuniserer muntlig eller har dårlig språk? Krever at vi kartlegger hvilke barn som kan være sårbare

17 Elevmedvirkning som forebyggende arbeid FÅ SKOLER FÅR DET TIL

18 Medbestemmelse «Barnekonvensjonen skal legges til grunn for alle statens og kommunens handlinger på alle områder som har med barn å gjøre, blant annet utdanning.» Sandberg (2016:40) Opplæringsloven 9A-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa Barneloven 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd Grunnloven 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt Personlige integritet Barnets beste

19 Hva er elevmedvirkning? (Seland, 2004) inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng Det handler altså om å gi barn et rom både i fysisk og psykisk forstand for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. medbestemmelse vil inngå som en del av medvirkning.

20 Hvor finnes medvirkning? Elevene opplever til dels stor grad av innflytelse og opplevelse av å bli hørt, men det er svært læreravhengig Elevene får primært innflytelse på forhold knyttet til lekeområder og innkjøp til skolen (Holte, 2009). Foreldre og elever får ikke i tilstrekkelig grad medvirke De blir ikke alltid møtt med den nødvendige verdighet og respekt Foreldre og elever har nesten ingen reell medvirkning på de pedagogiske aktivitetene og oppdragelsesformene i skolen, skolen og lærerne benytter strategier for å beskytte sine posisjoner, noe som går utover foreldrene og elevenes muligheter for medvirkning (Nordahl, T. 2001)

21 Hvordan forstår lærer medvirkning Ulike forventninger, muligheter og praksis hos forskjellige lærere, på samme skole skaper usikkerhet og forvirring, og et spørsmål om hvor reell elevmedvirkning er, elevene oppfatter elevmedvirkning som et moteord Det er en utfordring for enkelte lærere å gi elevene ansvar, eller å ikke vite alt som skjer Det er lærernes fortolkning og forståelse som avgjør graden av medvirkning (Bøgwald, 2008) Elevene ønsker å medvirke mer enn de får, og mangel på medvirkning kan føre til pasifisering (Selberg, 2001),

22 Hva vet vi hvorfor mobber barn Elever sier: Ta igjen Sosial eksperimentering Sjalusi Status og beholde venner Negativt klassemiljø Er selv mobbet Jeg hører ikke til Redd for å bli mobbet selv Utenforskap Slonje, Smith & Frisén 2013; Staksrud, 2013; Görzig & Ólafsson, 2012; Varjes, Talley, Meyers, Parris, & Cutts, 2010; Støen, Fandrem og Roland, 2018; Salmivalli og Niemenen, 2001; Livingstone, Kirwil, Ponte & Staksrud., 2015 Forskning om andre forhold: Lærere som mobber - modeller Utydelige voksne Elevene har lite kunnskap om mobbing, konsekvenser og juridiske forhold Toleransegrense hos voksne Holdninger hos voksne Relasjoner V-B, B-B Selvkontroll, empati og moral Proaktiv aggresjon Sosiale systemer på avveie Negativt klassemiljø Formell og uformell utestenging Tilhørighet Makt Roland, 2015; Ertesvåg, 2016; Roland og Galloway, 2004; Ahlstrøm, 2009; Kofoed, 2009, 2013;

23 Summeoppgave Elevene har førstehåndskunnskap Hvordan bruke resultatene fra forskningen som utgangspunkt for elev medbestemmelse/medvirkning?

24 Hvordan jobbe med medvirkning? Hva sier forskningen?

25 Jevnaldrende betydningsfulle hjelpere Jevnaldrende som hjelper/støtter/står opp for oppleves som mer betydningsfulle av de som blir mobbet, enn voksne (Davis & Nixon, 2010). Kommunikativ håndteringskompetanse øves gjennom å rapportere/snakke/rollespille/lage film om mobbing til/med venner, familie, lærere, og ulike hjelpetjenester, eller å melde ifra til politiet. Proaktiv handlingskompetanse er tekniske ferdigheter som å blokkere avsendere, slette meldinger, endre passord, mailadresser og personlige opplysninger i profiler på sosiale medier (digital mobbing) kan læres/trenes på skolen. Den mest effektive strategien er imidlertid å kombinere flere mestringsstrategier for eksempel tekniske ferdigheter, å snakke med noen og rapportere hendelsene (d Haenens, et. al., 2013). BRUK ELEVENES KUNNSKAP OG ERFARING

26 Kognitive mestringsstrategier Vi vet at; Elever som får opplæring i å analysere/reflektere over mobbesituasjoner med tanke på opplevelsen av skyld, skam, ansvar og sårbarhet øker motstandsdyktigheten både ansikt til ansikt og digitalt. De er mer villig til å hjelpe andre til trygg atferd på nett og hvis jevnaldrende blir mobbet (d,hanens, et al, 2013) Elever som får opplæring i å analysere og vurdere innholdet i ulike tekster på nett vil mindre sannsynlig oppsøke nettsteder med skadelig bruker-generert innhold. Arbeid med elevenes selvkontroll, empati og moral bidrar både til å ta vare på egen og andres sikkerhet på nett samt å gripe inn og hjelpe medelever som er utsatt for mobbing alle former inkludert Bruk elevenes kunnskap, egne erfaringer og opplevelser

27 Medbestemmelse og medvirkning Vi vet at: elever som blir involvert i antimobbearbeidet og i konkrete mobbesaker utvikler et eierskap til arbeidet og det både reduserer mobbing og bidrar til at elever viser mer hjelpeatferd enn om de ikke blir involvert (O Moore, 2013; Salmivalli, 2009). elever som får opplæring; «hva er mobbing», «konsekvenser av mobbing» mobber mindre enn andre elever og er mer villig til å hjelpe den som blir mobbet og deltar mer aktivt i det forebyggende arbeidet (O Moore, 2013, d Haenens et.al.2013). elever som får opplæring i hjelpe- og støtteatferd griper oftere inn i mobbesituasjoner (Salmivalli, 2009). bruk av elevenes egne erfaringer i arbeidet øker sannsynligheten for at de hjelper elever som står i fare for å bli mobbet, de griper inn tidlig (Salmivalli, 2009) Å bruke elevene gir eierskap, de opplever seg sett, har egenverdi og at det de kan er verdifullt i det forebyggende arbeidet, for å redusere og motvirke og hjelpe utsatte medelever (O*Moore, 2013) Disse forholdene øker sannsynligheten for at elever aktivt involverer seg og selv tar initiativ til aktiviteter som forebygger og reduserer alle former for negativ atferd (O Moore, 2013)

28 Hvordan la ELEVENE bidra 1. Gi elevene KUNNSKAP for å kunne medvirke 1. ROM TIL Å BLI HØRT Å HØRE! 2. BRINGE DETTE INN I PLANEN Bruke det de sier

29 Elevens stemme i mobbesaker

30 Arbeid med Læringsmiljø Hvordan barnet har det Psykisk helse Å snakke med barnet

31 I enkeltsaker skal det skje en individuell og konkret vurdering av hva som er barnets beste, innenfor de rammene som lovgivningen setter.

32 Mobbing og krenkelser påvirker fysiske og psykiske helse, og deres sosiale og akademiske funksjonalitet. vondt i mage eller hode fravær av glede føle seg utestengt påvirke appetitten negativt selvbilde miste gleden/interessen oppleve stress og dårlig konsentrasjon angst og depresjon sove dårlig isolere seg, unngå Vanskelig å danne/beholde relasjoner skolevegring, drop-out selvmordsforsøk (Ella Maria K. Idsøe)

33 Sårbarhet hos elever Hos hvem? Sosiale og emosjonelle vansker Angst Depresjon Ensomhet Inn-agerende/utagerende adferd Identitetsbasert mobbing Funksjonsnedsettelser Identitet Religion og etnisitet Få eller ingen venner Lav selvtillit/selvbilde Lav selvkontroll Lav empati Mye uovervåket tid på nett Falske profiler på sosiale medier Teknologiske ferdigheter en mulighet og en sårbarhet

34 Hvordan er læringsmiljøet i klassen? Spekter Venne-diagrammer Kommunikasjonsdiagrammer Spørreskjemaer fra Udir ol Observasjoner Barnesamtaler

35 Prinsipper for oppfølgingssamtale med elever Samtalen må finne sted kort tid etter at undersøkelsen er gjennomført Elevene har gitt fra seg personlige sensitive opplysninger Det er derfor viktig at alle elevene blir ivaretatt og respektert Hvis mobbing er avdekket må elevene få vite hva som skjer videre

36 Skal du samtale med barn må du være bevisst Hvordan du forberede deg selv? Motiver Følelser Vil jeg endre meg Min tilstedeværelse Hvordan du kan fremme barnet motivasjon? Bli sett Bli anerkjent Forstått Akseptert Bli møtt

37 Å snakke med barnet når man mistenker at retten til 9A ikke er tilstede Samtalen må gjennomføres: Ved BRUK av sammenhengsirkelen BRUK MOBBINGENS PSYKOLOGI tegning

38 Hvem skal snakke med barnet? Etter Barnekonvensjonen Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, Bør ha en god relasjon og bør ha opplæring Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre Kan benytte oppnevnt representant PPT? Berdskapsteam? Mobbeombud

39 Eleven sier at validering av følelser dette skaper tillit til læreren «Det er ingen som liker meg!» «Jo da! Jeg liker deg!»!!!nei du må snakke om følelsen Trøst, oppmuntring kan fjerne fokus på realfølelsen

40 Mulig 9A sak - SAMTALEN sammenhengsirkelen Jeg er ikke sammen med de i klassen etter skolen DE er ikke alltid snille ikke alle Jeg går ofte alene Du er mye alene Jeg går alene til skolen De andre spiller fotball

41 La oss nå si at det kommer frem at en elev er stadig alene mulig ikke inkludert Tiltak: Samtale om mulige krenkelser eller mobbing Jeg er ikke sammen med de i klassen etter skolen Du er mye alene De andre spiller fotball TILTAK: lekegrupper De andre liker meg ikke Jeg går alene til skolen Tiltak: Hvem kunne du gått med? Samtale med vedkommend e

42 Nå får du tre farger av meg Grønn Svart Rød Ulike følelser. Glad, trist, sint Her ser du bilder av klasserommet, skolegården, skoleveien Kan du farge dem?

43 Tiltak for å stoppe mobbing Samtale med den som blir mobbet Stoppsamtale med den/de som har mobbet Gruppesamtale med elever Samtaler med foreldre OPPFØLGING!

44 Samtale med den som blir mobbet Anerkjenn mobbingen Gi støtte La eleven fortelle fritt Hva skal skje Foreldrene Ny avtale

45 Victoria OLAV Eva Petter 46

46 Samtale med foreldrene til den som blir mobbet Anerkjenn mobbingen Lytte Ivareta Skolens ansvar Hva skal skje Ny avtale

47 Samtale med elev(er) som mobber En elev av gangen Si at du vet Si stopp! Lytt, ikke diskuter. Gjenta stopp! Samarbeid? Neste elev

48 Victoria OLAV Eva Petter 49

49 Hva når eleven som blir krenket også krenker?

50 Dobbelt sårbarhet Mellom 55 og 90 prosent av de som er involvert i mobbing via digitale verktøy blir mobbet ansikt til ansikt (Ulriksen & Knapstad, 2016; Olweus, 2012). Denne dobbelteksponeringen kan sette dem det gjelder under et ekstra sterkt press og føre til mer omfattende konsekvenser (Staksrud, 2016). Elever som har en sårbarhet synes å være mer utsatt for mobbing enn andre elever, disse er også såkalt dobbelt sårbare (Tharaldsen m. fl., 2017). Rollene kan skifte fort. Samme elev kan både bli utsatt for mobbing og mobbe andre og slik sett være dobbelt sårbar (Kofoed, 2009)

51 Hun er ikke noe bedre selv? Dette er en 9A sak Og dette er en 9A sak Behandle sakene uavhengig av hverandre! Her er undersøkelsene SVÆRT VIKTIG Aktivitetsplanen må ta hensyn til begge sider

52 DET er en 9A sak men Undersøk saken KRENKELSER samlebegrep for negative ord eller handlinger, som oppleves krenkende for en elevs verdighet eller integritet eller som gjør at de føler seg ekskludert KONFLIKT Jevnt styrkeforhold Engangshendelser Mekling MOBBING Ulikt styrkeforhold Foregår over tid Konfronterende tilnærming

53 Referanser Alström, B. (2009). Bullying and social objectives: A study og trerequisites for success in Swedish school. Samhällsvetenskaplig fakultet. UmU Umeå universitet, phd. Bøgwald, B. (2008,). 0%20,%20Bj%C3%83%C2%B8rg.pdf?sequence=1 Davis, S. & Nixon, C. (2010). The Youth Voice Project [hentet ]; Hentet fra: d Haenens, L., Vandoninck, S. & Donoso, V. (2013). How to cope and build online resilience? January Hentet fra: Ertesvåg, S.K. & Roland, E. (2014). Professional cultures and rates of bullying. School Effectiveness and School Improvement. An International Journal of Research, Policy and Practice. 26(2), Ertesvåg, S.K. (2016). Students who bully and their perceptions of teacher support and monitoring. British Educational Research Journal, Volume 42, Issue 5, October DOI: /berj.3240 Kofoed, J. (2009). Genkendelser af digital mobning. Freja vs Ronja vs Arto vs Sara vs Emma. I J. Kofoed og D. M. Søndergaard (red.) (2009). Mobning. Sociale processer på afveje. København: Hans Reitzels Forlag. Kofoed, J. (2013). Affektive rytmer. Spektakularitet og ubestemmelighed i digital mobbing. I J. Kofoed og D. M. Søndergaard (red.). Mobning gentænkt. Hans Rietzels Forlag: København. Livingstone, S., Kirwil, L., Ponte, C. & Staksrud, E. (2015). In their own words: What bothers children online? European Journal of Communication. 2014, Vol. 29(3) Video NOU 2015:2. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

54 Ref fortsetter O Moore, M. (2013). ABC Whole School Community approach to Bullying Prevention. In M. O Moore & P. Stevens. (Eds). Bullying in Irish Education: Perspectives in Research & Practice. Cork: Cork University Press Roland, E. (2015). Problemløsningsmodeller. Oslo: Universitetsforlaget Roland, E. & Galloway, D. (2004). Professional Cultures in Schools With High and Low Rates of Bullying. School Effectiveness and School Improvement: An International Journal of Research, Policy and Practice. 15 (3-4) Salmivalli, C, & Nieminen, E. (2001). Proactive and reactive aggression among school bullies, victims, and bully victims, Aggressive Behaviour, 28 (1), Slonje, R., Smith, P. K & Frisen, A. (2013). The nature of cyberbullying, and strategies for prevention. Computers in Human Behavior. 29(1) Staksrud, E. (2013). Digital Mobbing: Hvem, hvordan, hvorfor og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget. Støen, J., Fandrem, H og Roland, E. (2018). Mobbing i et systemperspektiv. I J. Støen, H. Fandrem og E. Roland, Stemmer i mobbesaker. Resultater og erfaringer frå Stigmaprosjektet, Oslo: Fagbokforlaget. Ulriksen, R. & Knapstad, M. (2016). Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Rapport 2016:3 Folkehelseinstituttet, Oslo Varjas. K., Talley. J., Meyers. J., Parris. L. & Cutts. K. (2010). High school students perceptions of motivations for cyberbullying: an exploratory study. Western Journal of Emergency Medicine Wendelborg, C. (2018). Elevundersøkelsen.