Rapport UNIS CO 2 LAB. Delplan for forskningsrelaterte aktiviteter i Adventdalen. Planbeskrivelse med bestemmelser OPPDRAG EMNE

Transkript

1 Rapport UNIS CO 2 LAB OPPDRAG Delplan for forskningsrelaterte aktiviteter i Adventdalen EMNE Planbeskrivelse med bestemmelser DATO: 4. juni 2015 DOKUMENTKODE: PLAN RAP 001

2 PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 2 av 32

3 PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 3 av 32

4 RAPPORT OPPDRAG Delplan for forskningsrelaterte aktiviteter i Adventdalen DOKUMENTKODE EMNE Planbeskrivelse med bestemmelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER UNIS CO 2 LAB OPPDRAGSLEDER PLAN RAP 001 KONTAKTPERSON Fred S. Hansen SAKSBEH Tom Langeid ANSVARLIG ENHET 4032 Plan/Arkitektur, Tromsø SAMMENDRAG Justeringer etter kommentarer Tom Langeid Forslag for innsending Tom Langeid Utkast til gjennomsyn Tom Langeid Guri Ugedahl Tom Langeid REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Formål med planen Overordnede planer og regelverk Arealplan for Longyearbyen Forskrift om konsekvensutredninger Planprosessen Planprogram lokalstyrets tilrådning Forhåndsvarsel og kunngjøring Forhåndsuttalelser Kystverket Sysselmannen Mineraldirektoratet med Bergmesteren for Svalbard Norges forskningsråd Beskrivelse av planen Planområdet Nærmere om forskningsvirksomheten Utførte aktiviteter Bemanning og drift Framtidige aktiviteter Framtidig bebyggelse Opprydding og tilbakeføring av terreng Vedr framtidig CO 2 lagring Aktuelle planformål Hensynssoner Kultur, natur og friluftsområde i kombinasjon med forskningsområde Forskningsområder Veier, flyplasser; havner, taubaner m.v Veg Parkering inkl. scooterparkering Teknisk infrastruktur Vannforsyning Avløp Elkraft Oppvarming Eiendoms og rettighetsforhold Konsekvenser av planen Kulturminner Biologisk mangfold Rekreasjon og friluftsliv Risiko og sårbarhet Generelt Helse, miljø og sikkerhet Utslipp til luft Utslipp til grunn og vann Grunnforhold Eksisterende virksomheter Vedlegg Bestemmelser til planen PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 5 av 32

6 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn UNIS er engasjert i forskning knyttet til studier av CO 2 lagring i undergrunnen, og har i den sammenheng i perioden boret i alt 8 brønner; de 2 første ved Hotellneset, og de neste 6 like ved det gamle nordlysobservatoriet i Adventdalen. Så langt har det kun vært benyttet vann til injeksjon og tester i brønnene, men det ble høsten 2013 er iverksatt planarbeid for injeksjon av CO 2 (se mer om dette senere). For å legge til rette for nevnte aktivitet, ble et areal ved nordlysobservatoriet avsatt til forskningsformål i forbindelse med siste rullering av Arealplan for Longyearbyen. 1.2 Formål med planen Planarbeidet har som hovedformål å legge til rette for videreføring av pågående forskningsaktiviteter på arealene omkring det gamle nordlysobservatoriet i Adventdalen. I tillegg til etablering av infrastruktur og drift av brønner, geofoner og annen instrumentering tilknyttet forskningen, vil det være behov for å tillate plassering og etablering av nødvendige anlegg og innretninger, samt legge til rette for en viss trafikk. Som en del av virksomheten kan det være aktuelt å foreta utvidelse av bygningsmassen ved det gamle nordlysobservatoriet, med sikte på etablering av et vitenskapelig besøks/visingssenter, med tilhørende trafikkarealer. Planområdet slik det var avgrenset ved kunngjøring av planoppstart PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 6 av 32

7 1 Innledning 1.3 Overordnede planer og regelverk Arealplan for Longyearbyen Det aktuelle planområdet overskrider arealet som i Arealplan for Longyearbyen er avsatt til forskningsformål. Forholdet til denne aktiviteten er i planbeskrivelsen omtalt slik: «Det er videre et felt ved den gamle flyplassen som benyttes til forsøk med lagring av CO 2 som foreslås lagt inn i plankartet. Hensikten er å skjerme dette området mot annen aktivitet. Forskningsaktiviteter og eventuelle installasjoner i forskningsområdene skal plasseres slik at de ikke er i konflikt med hensynet til kulturminner og hensynet til biologisk mangfold.» I tillegg slår sikringssonen omkring det tyske flyvraket innover planområdet. Langs hovedvegen går en scootertrasé innover dalen. Ut fra ovennevnte vil arealer som i dag er avsatt som Natur og friluftsområde måtte omreguleres PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 7 av 32

8 1 Innledning Forskrift om konsekvensutredninger På vegne av UNIS CO 2 LAB rettet Multiconsult den en henvendelse til Sysselmannen med sikte på å få avklart om planlagte tiltak utløser utredningsplikt iht. Forskrift om konsekvensutredninger mv.: «(..) Etter vår vurdering vil ikke pågående og planlagte forskningsaktivitet få betydelig og varig virkning for miljøet, jfr. 3 b). Dette knyttes bl.a. til at området allerede er betydelig berørt av at det gjennom lang tid er etablert ulike former for anlegg og infrastruktur, som bl.a. den tidligere flyplassen og det gamle nordlysobservatoriet, så vel som dagens kjøreveger innover dalen. Også eksisterende bygg og infrastruktur tilknyttet pågående CO 2 forskning, bidrar til at området ikke lenger framstår som urørt. Oppsummert har den samlede aktiviteten i Adventdalen allerede bidratt til betydelige inngrep, som er både synlige og fattbare på relativt stor avstand. Ut fra en slik vurdering utløser ikke forestående delplanarbeid KU plikt. Det betyr at delplanarbeidet gjennomføres som en ordinær prosess. (..)» Sysselmannen konkluderte som følger i brev av : «Viser til e post fra Multiconsult datert , samt revidert kart datert Multiconsult skal sette i gang prosessen med delplan for UNIS CO 2 LAB. I forbindelse med oppstart av delplanarbeidet bes det om en tilbakemelding fra Sysselmannen om det er krav om konsekvensutredning etter Svalbardmiljøloven 59. Vurdering av forholdet Etter svalbardmiljøloven er det konkrete tiltak som kan utløse krav om konsekvensutredning, ikke en delplan som sådan. Arealplanlegging i planområdene er hjemlet i svalbardmiljøloven kapittel VI. I 51 er det angitt at interesserte kan fremme planforslag for den planansvarlige. Planansvarlig innenfor arealplanområdet i Longyearbyen er Longyearbyen Lokalstyre. Virksomhet med konsekvenser for miljøet er hjemlet i kapittel VII i svalbardmiljøloven. Tiltak kan få krav om konsekvensutredning etter svalbardmiljøloven 59. Vurdering om et tiltak utløser krav konsekvensutredning tas i forbindelse med behandling av søknad om tillatelse til tiltak.» I tråd med dette oppsummerte Sysselmannen som følger ifm. planoppstart (brev av ): «Forholdet til konsekvensutredning behandles i forbindelse med behandling av søknad om tillatelse til å lagre CO 2 i grunnen i Adventdalen, ikke i forbindelse med planprosessen.» PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 8 av 32

9 2 Planprosessen 2 Planprosessen 2.1 Planprogram lokalstyrets tilrådning Miljø og næringsutvalget fattet følgende enstemmige vedtak i møte den (sak 37/13): «1. Med hjemmel i Svalbardmiljøloven 51 tilrår miljø og næringsutvalget at det settes i gang arbeid med privat forslag til delplan for forskningsrelaterte aktiviteter i Adventdalen. 2. Miljø og næringsutvalget gir sin tilslutning til forslag til planprogram datert Det legges til grunn at planområdet omfatter eksisterende forskningsområdet samt nødvendig utvidelse for å ivareta videreføringer av pågående forskningsaktiviteter på arealene omkring det gamle nordlysobservatoriet i Adventdalen. 3. Miljø og næringsutvalget gir administrasjonssjefen fullmakt til å foreta eventuelle justeringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelser i kunngjøringen.» 2.2 Forhåndsvarsel og kunngjøring Varsel om igangsetting av planarbeid iht. Svalbardmiljølovens 50, ble kunngjort ved brev til berørte organisasjoner, myndigheter og hjemmelshavere datert Annonse om kunngjøring av oppstart ble trykket i Svalbardposten den Forhåndsuttalelser Det er innkommet 4 forhåndsmerknader. I det følgende blir det gitt en kort redegjørelse for innholdet i disse, supplert med forslagsstillers kommentarer Kystverket Kystverket opplyser i brev av at en ikke har merknader til oppstartsvarselet. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering Sysselmannen Sysselmannen har uttalt seg i brev av : Så langt en kan se omfatter planprogrammet de problemstillinger som kan være aktuelle å utrede i planprosessen. For ordens skyld burde planprogrammet inneholdt informasjon om at UNIS CO 2 LAB har søkt om tillatelse til å injisere CO 2 i grunnen i Adventdalen, og informasjon om at søknaden er til behandling hos Miljødirektoratet. Videre opplyses om at forholdet til konsekvensutredning behandles i forbindelse med behandling av søknad om tillatelse til å lagre CO 2 i grunnen i Adventdalen, ikke i forbindelse med planprosessen. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 9 av 32

10 3 Beskrivelse av planen Mineraldirektoratet med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har uttalt seg i brev av DMF med Bergmesteren for Svalbard vil for ordens skyld opplyse at det aktuelle planområdet også vil berøre bergrettigheter/utmål, og ber om at dette tas med under pkt. 4.2 Eiendomsforhold i planprogrammet. I den forbindelse foreslår vi at overskriften endres til 4.2 Eiendoms og rettighetsforhold. Utover dette har en ingen merknader til det fremlagte planprogrammet. Forslagsstillers kommentar: Innspillene tas til følge Norges forskningsråd Forskningsrådet uttaler følgende i brev av : «Forskningsrådet mener delplanen må beskrive: 1. Hvorvidt anlegget komplementerer annen tilsvarende forskningsinfrastruktur på Svalbard 2. Koordinering med eksisterende infrastruktur 3. Tilgjengelighet til fasilitetene for internasjonale forskere 4. Praktisering av åpen deling av data 5. Annen eksisterende forskningsaktivitet i området og hvordan oppnå best mulig samhandling mellom disse» Forslagsstillers kommentar: Forholdet til eksisterende infrastruktur, ref. pkt. 2, behandles i avsnitt 3.8. For øvrig anser ikke UNIS at øvrige pkt. hører hjemme i en arealplan, følgelig blir de ikke omtalt nærmere. 3 Beskrivelse av planen Det følger av planprogrammet at det skal gis en beskrivelse av eksisterende og framtidig virksomhet, både med tanke på aktivitet og utforming av bygg og anlegg. 3.1 Planområdet Planområdet er på ca. 80 dekar, og avgrenses av eksisterende veger i sør og av elvedeltaet i nord. Mot vest er plangrensen lagt 4 meter fra grensen mot naboeiendommen 22/ Nærmere om forskningsvirksomheten Området inkludert i undersøkelsen vil bli brukt som et feltlaboratorium for å utføre testing i forbindelse med geologisk lagring av karbondioksid (CO 2 ). Prosjektet vil innebære boring av 1 2 injeksjons og 1 2 overvåkningsbrønner, så vel som etablering av infrastruktur for lagring av eller fangst av karbondioksid PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 10 av 32

11 3 Beskrivelse av planen Forskning på geologisk lagring av karbondioksid regnes som et svært viktig virkemiddel i den totale prosessen med å redusere utslipp av CO 2 til atmosfæren. Hovedmålet med forskningen som vil foregå i Adventdalen er å skaffe mer kunnskap om hvordan CO 2 oppfører seg i undergrunnen etter injeksjon i disse spesifikke sedimenter (sandsteins formasjoner). Dette er lite forskningsmessig belyst og forstått. Kunnskap om dette vil være avgjørende for i fremtiden å kunne lagre CO i industriell målestokk i andre deler av verden. Den planlagte testfasiliteten i Adventdalen vil bli et av svært få anlegg som driver denne type forskning i Europa Utførte aktiviteter Etter at forskningsaktivitet knyttet til nordlys og atmosfæreforskning ble flyttet til Breinosa, har den gamle nordlysstasjonen og området rundt vært brukt av UNIS og UNIS CO 2 LAB. Aktiviteten til UNIS CO 2 lab har medført; Boring av flere brønner av varierende dybde for geologiske undersøkelser av undergrunnen. Injeksjonstester for å avdekke bergartenes potensiale som reservoar for CO 2. Boring av flere grunne brønner for geofoner som har lyttet på bergartenes respons på injeksjon av vann. Lagring av til dels store mengder tyngre utstyr og maskiner knyttet til boring av brønner og injeksjon av vann. Pumping av vann fra Adventelva til bruk ved injeksjon. Transport av vann fra kraftverket i Longyearbyen, ved bruk av større tankbiler, til bruk ved injeksjon. Anleggelse av grusfyllinger som plattform for bore og injeksjonsmateriell. Anleggelse av midlertidig vei til ett av borepunktene. Opprydding og tilbakeføring av terreng etter inngrep (vei og grusfyllinger). Sikring av brønner som viset seg å inneholde gass. «Plugging» (gjenstøping og sikring) av brønner som ikke lenger planlegges å brukes og som delvis inneholder gass. Sikring av disse brønnene har blitt gjennomført iht krav fra Petroleumstilsynet (Ptil) PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 11 av 32

12 3 Beskrivelse av planen Eksempel på infrastruktur tilknyttet virksomheten pr 2010 (NRK.no) Bemanning og drift Aktiviteten har medført en periodevis tilstedeværelse av 2 8 personer som har stått for driften. Stasjonen har ikke vært brukt som overnattingssted og alt personell som har arbeidet ved anlegget har vært tilknyttet UNIS eller UNIS CO 2 LAB. Selve bygningsmassen har vært brukt som varmestue, møtelokaler og som areal for oppsett av datamaskiner og måleutstyr. Det har i kortere perioder, på inntil ca. 1 måneds varighet, vært arbeidet døgnet rundt ved anlegget. Det er utført en betydelig mengde vitenskapelige målinger og analyser av de dataene som aktiviteten har generert. Flere PhD og Master studenter, i tillegg til forskere fra UNIS og samarbeidende institusjoner, har publisert resultater i rapporter og vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg har det vært stor nasjonal og internasjonal interesse for prosjektet både fra faglig hold, politiske og "vanlige folk". Dataene har generert ny kunnskap om geologien i området og har fastslått at det eksisterer et mulig reservoar for lagring av CO PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 12 av 32

13 3 Beskrivelse av planen Framtidige aktiviteter Basert på funnene i prosjektet så langt ønsker UNIS CO 2 LAB å planlegge med fortsatt vitenskapelige undersøkelser av data fra prosjektet, samt om mulig å injisere CO 2 i forskningssammenheng. Planene vil kunne innebære: Etablering av infrastruktur for injeksjon av CO 2. Boring av nye brønner for injeksjon av CO 2 og for monitorering (overvåking) av hvordan CO 2 opptrer i undergrunnen. Etablering av flere måleinstrumenter, på og under bakken, i hele området som berøres av delplanen. Etablering av nye grusfyllinger og i noen grad anleggsveier for fremføring av materiell og instrumenter. Planene innebærer at deler av planområdet vil måtte avskjermes slik at uvedkommende ikke har umiddelbar adgang. Dette vil måtte gjøres primært av sikkerhetsmessige årsaker. Merk at planlagt virksomhet utløser krav om tillatelse til forurensende virksomhet etter Svalbardmiljølovens 58, og at Miljødirektoratet p.t. behandler innsendt søknad om dette fra UNIS datert Som det framgår av avsnitt 3.6, legges det i planen opp til at den generelle forskningsaktiviteten foregår innenfor delområdene F2 og F PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 13 av 32

14 3 Beskrivelse av planen Eksempel på synlig infrastruktur i området pr 2013 (UNIS CO 2 LAB) Framtidig bebyggelse I forbindelse med planlagt injeksjon av CO 2 og overvåking av denne kan det bli behov for å legge til rette for driften, f.eks. gjennom etablering av kontor, verksted eller lagerfasiliteter. I tillegg har det vært vurdert å etablere et visningssenter som skal kunne formidle både kunnskap om geologien i området og ikke minst om teknologi og muligheter som ligger i fangst og lagring av CO 2 under bakken. En etablering av et slikt visningssenter vil innebære: Oppgradering, og i noen grad utvidelse, av den eksisterende bygningsmassen i området. Etablering av en bedre lokalitet for parkering av kjøretøy og busser for besøkende til anlegget. Et eventuelt visningssenter vil ta utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse, men det vil være behov for å renovere bygningsmassen for å tilfredsstille bygningsmessige krav. Hvorvidt ovennevnte behov løses gjennom sanering, ombygging eller nybygg vil først bli avklart på et seinere tidspunkt. Som det framgår av avsnitt 3.6, legges det i planen opp til at evt. bebyggelse kun tillates innenfor delområde F Opprydding og tilbakeføring av terreng Resultatene fra undersøkelsene av bergartene under den gamle Nordlysstasjonen har vist at det eksisterer et reservoar med potensiale for lagring av CO 2. Det er videre påvist betydelige mengder gass i deler av bergartene. På samme måte som en har gjort i etterkant av ovennevnte undersøkelser, legger UNIS CO 2 LAB stor vekt på å tilbakeføre og reparere evt. skader i terrenget som følge av virksomheten PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 14 av 32

15 3 Beskrivelse av planen I praksis handler dette om følgende fremtidige aktiviteter: Opprydding av materiell, konstruksjoner og maskiner som fremdeles står plassert i området. Sikring og plugging av brønner som fremdeles står med borestreng / rør opp over bakkenivå. Tilbakeføring av terreng og sletting av hjulspor / fyllinger som er blitt anlagt for å bore brønner i området rundt stasjonen. Eksempel på midlertidige grusfyllinger og anleggsveier pr 2013 (UNIS CO 2 LAB) Vedr framtidig CO 2 lagring Merk at planen kun legger til rette for å injisere CO 2 i forskningssammenheng, og ikke en løsning som innebærer permanent CO 2 lagring. Det er foreslått et volum på inntil tonn CO 2 injisert over en periode over flere år. På samme måten som med planlagte forskningsmessige injeksjon, antas at et anlegg for permanent CO 2 lagring vil utløse krav om tillatelse etter Svalbardmiljølovens 58, herunder avklaring av konsekvenser for omgivelsene, f.eks. knyttet til utslipp og risiko. Antagelig vil det også være behov for å utarbeide en delplan som legger til rette for et permanent lagringsanlegg PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 15 av 32

16 3 Beskrivelse av planen 3.3 Aktuelle planformål Plankartet er tegnet i målestokk 1:1000, med 1 meter ekvidistanse. Digitalt kartgrunnlag er levert av Longyearbyen lokalstyre. Planområdet er disponert til hhv: HENSYNSSONE o Båndleggingssone (sosikode H770) KULTURMINNE, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER HVER FOR SEG ELLER I KOMBINASJON o Kultur, natur og friluftsområde (sosikode 5150) FORSKNINGSOMRÅDER o Permanent forskningsområde (sosikode 1167) VEIER, FLYPLASSER; HAVNER, TAUBANER M.V. o Veg (sosikode 2010) o Parkering inkl scooterparkering (sosikode 2080) Utsnitt av plankart datert (nedfotografert) PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 16 av 32

17 3 Beskrivelse av planen 3.4 Hensynssoner I planen er den generelle sikringssonen på 100 meter omkring de fredede kulturminnene redusert, og avsatt som båndleggingssone. Kfr avsnitt Kultur, natur og friluftsområder Gjennom planområdet er avsatt en 40 meter bred sone mellom Gruve 7 vegen og forskningsområdene. Scootertrafikk langs hovedtraséen innover Adventdalen kanaliseres gjennom denne sonen. Med bakgrunn i et ønske om å hensynta naturverdier langs elva, er også avsatt en 20 meter bred sone langs elvebredden hvor forskning i utgangspunktet ikke tillates. Arealene er avsatt til KNF områder, i tråd med i overordnet arealplan. 3.6 Forskningsområder Både arealer som i overordnet arealplan er avsatt til forskningsområde og KNF område, reguleres her til permanent forskningsområde. I planen legges det opp til at den generelle forskningsaktiviteten foregår innenfor delområdene F2 og F3. Innenfor delområde F1 legges i tillegg til rette for videreføring eller utvikling av eksisterende bebyggelse. Mens tillatt byggeareal er begrenset til 1000 m 2 (BRA), begrenses byggehøyden til kote +15, som muliggjør etablering av bebyggelse i 2 plan med en brutto etasjehøyde på 4 meter. Det er da lagt til grunn at bygningene ligger ca. 2 meter over terrenget på kote +5, for å gi plass for evt infrastruktur under bygningen. Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet består av den gamle nordlysstasjonen. Bygningene har en grunnflate på om lag 200 m 2, og er etablert i 1 plan. (Foto fra 2005) PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 17 av 32

18 3 Beskrivelse av planen 3.7 Veier, flyplasser; havner, taubaner m.v Veg Atkomst til området etableres i eksisterende avkjørsel. Dagens atkomstveg. (Foto fra 2005) Parkering inkl. scooterparkering I tilknytning til virksomheten, herunder planlagte visningsanlegg, vil det være behov for arealer for oppstilling av kjøretøyer som snøscooter, biler og evt. busser. I planen er avsatt et areal på ca m2 til slikt formål. 3.8 Teknisk infrastruktur Vannforsyning Området planlegges forsynt ved tilkjøring av vann på tank, både når det gjelder forbruksvann og til drift Avløp En har ingen umiddelbare planer for området som tilsier behov for tilknytning til avløp, det legges opp til bruk av septiktank Elkraft Dagens kraftbehov løses ved bruk av aggregater. Fremtidig drift av et injeksjons og overvåkningsanlegg vil kreve større kraftressurser. Dette kan løses ved lokal produksjon av kraft som ledd i eventuell produksjon av CO₂ eller ved leveranse fra kraftverket i Longyearbyen. Behovet for kraft er ikke detaljert utredet og vil måtte klargjøres på et senere tidspunkt PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 18 av 32

19 3 Beskrivelse av planen Oppvarming Oppvarming av bygningsmassen vil være basert på elkraft. Som alternativ til el kraft vil det kunne være mulig å utnytte alternative kraftkilder, dette vil eventuelt bli utredet nærmere. Jordvarme Vindkraft Solenergi Energi fra kjente gass forekomster i området 3.9 Eiendoms og rettighetsforhold Det aktuelle planområdet berører eiendommen 22/1 og omfatter eiendommen 22/407, som begge eies av Store Norske Spitsbergen Kulkompani (ingen registrerte festeavtaler). UNIS CO 2 LAB er i dialog med SNSK med sikte på å inngå festeavtale. I den forbindelse vil det være aktuelt å differensiere mellom arealer med intensiv bruk og soner der det foregår lite eller ingen aktivitet. Det aktuelle planområdet ligger innenfor et utmål som SNSK har rettigheter til, «Longyeardal 30». Da det vurderes som lite aktuelt å igangsette gruveaktivitet på strandflaten langs elva, vil imidlertid den planlagt virksomheten ha begrenset betydning i så måte PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 19 av 32

20 4 Konsekvenser av planen 4 Konsekvenser av planen 4.1 Kulturminner Det følger av planprogrammet at det, basert på foreliggende kartlegging, skal gjøres rede for tiltakets betydning for kulturminner. Og at planen skal avklare framtidige sikringssoner omkring registrerte kulturminner. Innenfor det aktuelle planområdet er hhv et tysk flyvrak og den gamle rullebanen registrert som fredede kulturminner PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 20 av 32

21 4 Konsekvenser av planen Den gamle rullebanen (Id ) Under andre verdenskrig landet tyske militærfly på snødekt område. Tidlig på 1950 tallet ble trolig landingsplassen noe forbedret. Hver vår landet postflyet. Det første passasjerflyet landet i 1959 etter at rullebanen var blitt forlenget, ble deretter brukt frem til åpningen av ny flyplass i (Foto fra 2005) Det tyske flyvraket (Id ) Dette er rester av et tysk militærfly (Junker 88) som landet i 1942 og som ikke kom opp på grunn av opptint rullebane. Det ble ødelagt 27. juni 1942 av britiske fly. (Foto fra 2005) Det følger av Svalbardmiljøloven at en sikringssone hører med til et fast automatisk fredet kulturminne i utstrekning på 100 meter i alle retninger, om ikke Sysselmannen fastsetter en annen avgrensning. Under befaring den ble forholdet til tiltak i sikringssonen diskutert: Fra Sysselmannens side er det ikke ønskelig at bygningskonstruksjoner legges nærmere flyvraket enn i dag. Ny bygningsmasse bør legges på østsiden av eksisterende bygninger. Merk at midlertidige forsøksbrønner som ikke etterlater seg spor i terrenget vil kunne plasseres nærmere flyvraket. Også når det gjelder rullebanen er det fra Sysselmannens side ønskelig å tilpasse sikringssonen dagens situasjon, slik at bygninger og andre anlegg ikke blir liggende innenfor sikringssonen PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 21 av 32

22 4 Konsekvenser av planen I lys av dette er sikringssonene omkring de fredede kulturminnene i planen redusert fra 100 meter til hhv 55 meter (flyvraket) og 25 meter (rullebanen), og avsatt som båndleggingssone. I planens bestemmelser åpnes det for at f.eks. midlertidige forsøksbrønner vil kunne tillates innenfor sikringssonene. Når byggeområde F1, atkomstveg og parkeringsarealer ikke er flyttet mot øst slik det ble pekt på under befaringen, handler det om at planforslaget hensyntar allerede opparbeidet infrastruktur, bl.a. bygninger og oppstillingsplass. Forslagsstiller ser det som tjenlig at etablert bebyggelse og infrastruktur brukes i det videre, framfor at tilsvarende fasiliteter reetableres lenger øst. Sysselmannen har gjennom vedtak om reduksjon av sikringssoner datert , sluttet seg til en slik løsning PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 22 av 32

23 4 Konsekvenser av planen 4.2 Biologisk mangfold Det følger av planprogrammet at det, basert på foreliggende kartlegging, skal gjøres det rede for tiltakets betydning for biologisk mangfold. Planområdet tangerer et areal som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vurdert som viktig for biologisk mangfold (vist med oransje). I NINA rapport 252 konkluderes det med at denne lokaliteten (nr. 52) ut fra en samlet vurdering av verdier knyttet til naturtyper, plantearter og fuglearter plasseres i verdiklasse 2, dvs. viktig. Verdien er basert på at området er vurdert som et viktig trekk og hekkeområde for mange fuglearter PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 23 av 32

24 4 Konsekvenser av planen Våtmarksområdene i Adventelva. (Foto fra 2005) Isdammen/Dammyra. (Foto fra 2005) Som det framgår, er den delen av planområdet som berører lokalitet 52 allerede berørt gjennom tidligere etablering av bebyggelse og kjøreatkomster. Planlagte virksomhet vil i liten grad medføre ytterligere tiltak som kommer i konflikt med kartlagte naturverdier, og vurderes å ha begrenset betydning for naturmiljøet i området. For å hensynta naturverdier langs elva, er i planen avsatt et 20 meter bredt KNF område langs elvebredden hvor forskning i utgangspunktet ikke tillates PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 24 av 32

25 4 Konsekvenser av planen 4.3 Rekreasjon og friluftsliv Det følger av planprogrammet at det skal gjøres rede for tiltakets betydning for rekreasjon og friluftsliv. Og at planen skal avklare rammene for framtidig scootertrafikk gjennom området. Scootertraséen langs Gruve 7 vegen. (isfruen.blogg.no) Det som beskrevet i avsnitt 3.5, legges det til rette for å videreføre dagens scootertrasé gjennom planområdet. Dermed vurderes hensynet til både reiseliv og friluftsliv som ivaretatt PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 25 av 32

26 4 Konsekvenser av planen 4.4 Risiko og sårbarhet Det følger av planprogrammet at det skal gjøres rede for tiltakets betydning i forhold til eventuelle risiko og sårbarhetsfaktorer, med tilhørende beskrivelse av avbøtende tiltak. Og at det skal gjøres rede for tiltakets betydning i forhold til utslipp til luft, grunn og vann Generelt Fremtidig aktivitet i området vil, innenfor CO 2 LAB prosjektet, tilfredsstille de krav Petroleumstilsynet stiller til tilsvarende aktivitet i forbindelse med oljerelatert boring. Videre vil lokale føringer vedrørende etablering av installasjoner og gjennomføring av forskningsprosjekter, som f.eks. framsettes i forbindelse med byggesaksbehandling, bli etterlevd Helse, miljø og sikkerhet Det planlegges i utgangspunktet ikke med aktivitet i området som vil føre til økt HMS risiko. Når det gjelder spørsmålet om risiko i forbindelse med CO 2 lagringen, vises det til prosessen vedr tillatelse til forurensende virksomhet, og tilhørende dokumentasjon. I en innledende ROS analyse ( ) knyttet til planlagte CO 2 injeksjon konkluderer DNV slik: «A total of 71 separate initiators or sources for risk events or scenarios were identified in a workshop hosted by UNIS CO 2 Lab AS. It was not possible as part of this process to estimate the associated probabilities and potential consequences of the risks identified in the specific context of an actual system layout. As a result, the risks cannot at this point be prioritized for further treatment or assessment in terms of risk acceptance. Despite these limitations, DNV GL has highlighted the potential risks that appear most relevant for a CO 2 geological storage project in the pre feasibility stage. Potential unintended releases of CO 2 from storage tanks have been briefly analysed using specialist software that estimates concentrations near the leak source in order to estimate hazards to humans nearby. A similar analysis was performed for potential scenarios of methane leaks at a wellhead. These model results are based on general scenario description are not tied specifically to the injection siteconditions and injection system layout. Alternative sources of CO 2 have been summarised and described. The potential benefit of using a suitable alternative source of CO 2 would be to reduce costs and risks related to unintended releases of CO 2 during transport and injection. The next phase of risk assessment should include a more detailed description of the technical solution chosen that allows for estimating probabilities and potential consequences of plausible risk scenarios specific for the location and conditions of the risk assessment.» Merk at det i planens bestemmelser er det nedfelt krav om at melding om tiltak og søknad om byggetillatelse tilknyttet forskningsvirksomheten skal vedlegges dokumentasjon på at forholdet til Svalbardmiljølovens 58 er avklart. Dvs. at bruk av planområdet innenfor rammene av delplanen forutsetter at evt søknadspliktig virksomhet er godkjent etter Svalbardmiljølovens PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 26 av 32

27 4 Konsekvenser av planen Utslipp til luft Planlagte virksomhet vil medføre utslipp til luft fra borerigger og andre maskiner tilknyttet driften, i tillegg til utslipp fra kjøretøyer i tilknytning til arbeidsreiser og annen transport. Når det gjelder spørsmålet om risiko i forbindelse med CO 2 lagringen, vises det til prosessen vedr tillatelse til forurensende virksomhet, og tilhørende dokumentasjon Utslipp til grunn og vann Planlagte virksomhet vil i utgangspunktet hverken medføre utslipp til vann eller grunn. Masser fra boringen er i utgangspunktet rene, og representerer ingen forurensningsrisiko. Når det gjelder spørsmålet om risiko i forbindelse med CO 2 lagringen, vises det til prosessen vedr tillatelse til forurensende virksomhet, og tilhørende dokumentasjon Grunnforhold Grunnen i planområdet er ikke undersøkt særskilt med tanke på stabilitet. Krav om at dette dokumenteres i tilknytning til rammetillatelse for evt. ny bebyggelse, nedfelles i planens bestemmelser PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 27 av 32

28 4 Konsekvenser av planen 4.5 Eksisterende virksomheter Det følger av planprogrammet at det skal gjøres rede for tiltakets betydning for eksisterende anlegg og aktivitet i området. Vest for planområdet er det etablert mindre bebyggelse knyttet til 3 utskilte eiendommer, som eies av hhv Heidi Lillian Urdshals og Venche Rasch Horseide, Ulf Reidar Sigernes, samt Olaf Storø. I utgangspunktet blir ikke disse berørt av eksisterende og planlagte virksomhet i regi av UNIS CO 2 LAB PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 28 av 32

29 4 Konsekvenser av planen Bygget til Storø. (Foto fra 2005) Bygningene til Horseide/Urdshals og Sigernes. (Foto fra 2005) Selve plangrensen er lagt 4 meter fra grensen til nærmeste eiendom (22/451). Det vurderes imidlertid som lite sannsynlig at en i forbindelse med framtidig aktivitet foretar boringer eller etablerer tyngre infrastruktur tett opp mot plangrensen i denne delen av planområdet. Planlagte virksomhet vurderes dermed å ha liten betydning for naboeiendommene i vest PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 29 av 32

30 5 Vedlegg 5 Vedlegg Bestemmelser til planen datert Plankart i målestokk 1:1500 datert PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 30 av 32

31 6 Bestemmelser til planen 6 Bestemmelser til planen Dato: Dato for siste revisjon: Dato for lokalstyrets vedtak/egengodkjenning: * Formålet med delplanen er å fastlegge rammene for en framtidig forskningsaktivitet innenfor planområdet. I I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gjelder disse bestemmelsene for området som på plankartet er avgrenset med plangrense. II I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende fellesbestemmelser: III a) Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen, jfr lovens 44. b) Søknad om byggetillatelse skal vedlegges situasjonsplan som viser plassering av eksisterende og planlagt bebyggelse, utforming av veger og trafikkarealer, samt nedgravde kabler. c) Søknad om byggetillatelse for evt ny bebyggelse skal vedlegges dokumentasjon på at geotekniske forhold er tilfredsstillende ivaretatt. d) Melding om tiltak og søknad om byggetillatelse tilknyttet forskningsvirksomheten skal vedlegges dokumentasjon på at forholdet til Svalbardmiljølovens 58 er avklart. e) Kabler skal legges i bakken. Alle kabelgrøfter/ traseer skal dokumenteres og tegnes inn på kart over området. f) Alle terrengarbeider skal utføres skånsomt. Midlertidige terrengskader skal repareres, og terrenget tilbakeføres til opprinnelig tilstand PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 31 av 32

32 6 Bestemmelser til planen I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende bestemmelser til hensynssoner innenfor planområdet: 1. HENSYNSSONER (SML 49, tredje ledd nr 7) 1.1. Båndlegging etter kap V a) Innenfor sonene er det registrert automatisk fredet kulturminner. b) Midlertidige tiltak innenfor planformålet, f.eks. forsøksbrønner, vil kunne plasseres innenfor sikringssonene. c) Permanente tiltak er ikke tillatt uten tillatelse fra Sysselmannen og Riksantikvaren. IV I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: 1. KULTURMINNE, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER HVER FOR SEG ELLER I KOMBINASJON (SML 49, tredje ledd nr. 3) 1.1 Kulturminne, natur og friluftsområde (KNF1 KNF3) a) Områdene er avsatt til kulturminne, natur og friluftsområde. b) KNF2 KNF3 er avsatt som scootertrasé. 2. FORSKNINGSOMRÅDER (SML 49, tredje ledd nr 5) 2.1. Permanent forskningsområde (F1 F3) V a) Innenfor felt F1 F3 tillates midlertidige veier og infrastruktur som er nødvendig for gjennomføring av CO 2 injeksjon, boring av brønner for CO 2 injeksjon, etablering av måleinstrumenter på og under bakken, samt grusfyllinger og midlertidige anleggsveier for fremføring av materiell og instrumenter. Faste installasjonene skal være godt synlig for de som ferdes i området. b) Innenfor felt F1 tillates bebyggelse på inntil BRA = 1000 m 2 til kontor, verksted, lager og visningssenter. Arealer til parkering ikke medtatt. c) Det tillates ikke permanente gjerder. Midlertidige gjerder kan tillates for å avsperre områder i perioder hvor det pågår industriell aktivitet. Gjerder skal ikke hindre ferdsel for snøskuter eller hundespann. d) Ferdsel i marken skal minimeres. 3. VEIER, FLYPLASSER; HAVNER TAUBANER M.V. (SML 49, tredje ledd nr 6) 3.1. Veg a) Kjøreveger skal opparbeides som vist i plankartet. b) Ved utforming av veien skal det legges vekt på å begrense terrenginngrep Parkering inkl scooterparkering a) Areal for parkering tillates opparbeidet som vist i plankartet. b) Ved utforming skal det legges vekt på å begrense terrenginngrep PLAN RAP juni 2015 / Revisjon 02 Side 32 av 32