Norske Medisinplanter

Transkript

1 Norske Medisinplanter 7 Norske medisinplanter som vokser over alt Lars Olav - 3 May 2018

2 Introduksjon Urter er gode medisiner og finnes stort sett over alt. Mye av det vi kaller for ugress er potente og naturlige medisiner. Her er en liten oversikt over urter som du kan finne i nærområdet ditt, hva de kan brukes til og hvordan. 1) Løvetann Denne planten er ofte ansett som ugress og mange irriterer seg over den. Personlig synes jeg den er nydelig, og hvordan den presser seg opp gjennom asfalt er på mange måter inspirerende. Løvetann har dessuten en lang rekke gode egenskaper. Den er urindrivende, avførende, galledrivende, leverstyrkende, avgiftende, bitterstyrkemiddel, appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende, motvirker tarmgass, nærende, styrkende, slimløsende, antirevmatisk, blodtrykkssenkende, febersenkende og sopphemmende. Løvetann kan bidra til å løse opp slaggstoffer i bindevevet i kroppen. Løvetann som mat Løvetann er en god og svært næringsrik plante som gjerne kan brukes som mat. Planten er rik på mineraler, særlig kalium og jern, og på vitaminene B, C og betakaroten. Den friske urten har vært brukt til å behandle skjørbuk. Om våren er det fint å anvende de friske bladene og blomsten til en smakfull salat, eller de kan kokes som spinat eller brukes i supper og stuinger. Røttene kan vaskes, kokes og spises som gulrot, eller tørkes og brukes som te.

3 2) Røsslyng Røsslyng er en nydelig urt som man stort sett finner i hele Norge. Ikke bare er den fin, men den har flere gode egenskaper. Den er antiseptisk, mildt beroligende, krampeløsende, søvndyssende, astringerende, urindrivende, rensende på urinveiene og svakt svettedrivende. Plukk blomstene og tørk dem. Deretter kan du bruke dem som te. Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovingsmiddel. Slik te tilberedes ved å bruke 1-2 teskjeer urt per kopp kokende vann. Dette får trekke i 10 minutter før blomstene siles fra og teen eventuelt søtes med litt honning. Drikk teen i små slurker mens den er varm, like før du kryper til køys. Da røsslyng virker urindrivende, er det ikke lurt å overdrive inntaket av denne teen sent på kvelden, for da blir man kanskje tvunget til å stå opp og tisse i løpet av natten, noe som vil virke forstyrrende på nattesøvnen. 3) Rødkløver Her har vi nok en vanlig urt som man kanskje ikke anser som å være en kraftig medisin. Rødkløveren er nemlig blodrensende, oppmyknende på hud og kjertler, slimløsende, krampeløsende, nærende, avslappende, betennelseshemmende, urindrivende, febernedsettende og krefthemmende. Rødkløver er dessuten et fytoøstrogen som kan virke hormonbalanserende i overgangsalderen. Rødkløver som kreftmedisin Det har lenge blitt hevdet at rødkløver har svulsthemmende egenskaper, og folk i mer enn 30 land rundt omkring i verden har brukt rødkløver både utvortes og innvortes ved kreftbehandling. Dette har gjort at urteleger anbefaler rødkløver til kreftpasienter, som et kosttilskudd for lang tids bruk.

4 Urten er også en av ingrediensene i den velkjente Hoxsey formula, som fra 1940-tallet har blitt brukt ved alternative kreftklinikker, særlig i Mexico. Noen personer med multippel sklerose (MS) har rapportert om gode resultater av å drikke urtete av rødkløverblomster. Symptomene holdes i sjakk, og enkelte mener at urten til og med kan helbrede denne sykdommen. Jeg har til nå ikke funnet henvisninger i urtemedisinsk litteratur til slik bruk av rødkløverblomster. Rødkløverblomster som mat Blomsterhodene av rødkløver kan spises friske, og de smaker litt søtt. De kan gjerne blandes i supper eller gryteretter. I nødsår har kløverblomster vært brukt til grøt og i brødbakst. Blomstene kan gjerne brukes til te, alene eller sammen med andre urter. 4) Stemorsblomst Stemorsblomst kommer i mange farger og vokser stort sett i hele Norge. Stemorsblomsten er slimløsende, urindrivende, svettedrivende, blodrensende, betennelseshemmende, utrensende og lymfestimulerende. Tradisjonell bruk av stemorsblomst I folkemedisinen har stemorsblomst vært i bruk mot mange ulike sykdommer. Den ble ansett som effektiv mot gikt og revmatisme, nervøst hjerte, hysteri og kramper hos barn. K'Eogh skrev i sin Irish Herbal (1735) at stemorsblomster "kurerer barns krampetrekninger, renser lunger og bryst, og er meget god mot feber, indre betennelser og sår". Noen av disse bruksområdene finner vi igjen i nåtidens bruk av urten. Stemorsblomst har ikke blitt brukt så mye i Norge som i andre land. I Tyskland har man erfart at den er virksom ved forskjellige hudsykdommer, f.eks. eksem, kløe, melkeutslett hos spedbarn og barneeksem. Det har imidlertid vist seg at den også virker bra ved sykdommer i åndedrettsorganene, da spesielt ved tørrhoste. Stemorsblomst-te lages ved å ta to teskjeer knust droge som overhelles en stor kopp kokende vann og får trekke tildekket i 10 til 15 minutter før teen siles. Vanlig dosering er to til tre kopper daglig. Blomsten kan også spises som den er. Kanskje i en salat?

5 5) Brennenesle / Stornesle Brennenesle er kanskje en plante du hele livet har prøvd å unngå. Kanskje dette vil gjøre den mer attraktiv? Den er generelt styrkende, demper veksten av prostatakjertelen, stimulerer dannelsen av røde blodlegemer, øker blodgjennomstrømningen til huden, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, smertestillende, betennelseshemmende, immunstyrkende, utrensende, avgiftende, urindrivende, fjerner vann i kroppen, renser nyrene, galledrivende, melkedrivende, blodsukkersenkende, blodrensende, antirevmatiske, antiallergisk, stimulerer hårveksten og beskytter mot skjørbuk. Nesle som mat Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer. Brenneslen er enkel å anvende som tørket urt. Man knuser tørkede blad til et pulver og bruker 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper. Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.

6 6) Bjørk Bjørk er et av mine favoritt-tre. Det er fint å se på, lukter godt, barken kan brukes som tennbriketter. I tillegg har den også en lang rekke gode egenskaper. Bjørken er bitter, urindrivende, mildt avførende, svettedrivende, febersenkende, galledrivende, giftutskillende, antiseptisk, bakteriehemmende, virushemmende, betennelseshemmende, blodrensende, astringerende, sårhelende, blodstillende, styrkende, smertelindrende og kolesterolsenkende. Folkemedisinsk bruk av bjørk Bjørk har i stor utstrekning blitt brukt i folkemedisinen i Skandinavia. Det finnes en rekke gode råd hvor man bruker ulike deler av bjørka, som blad, bark, veden, tjære eller aske. Te av løvet drakk man mot gikt og hemoroider, og ved å spise det unge løvet kunne man få nyrestein til å løsne. Mot gikt kunne man fylle sengen med friskt bjørkeløv. Bjørkeris med blad ble lagt på golvet som råd mot lopper og lus, og også brukt til å piske seg med ved badstubad for å øke blodsirkulasjonen. Bjørkeløv ble en del brukt til plantefarging og det ga normalt en gul farge. Bjørkesevjen, som kunne samles fra trestammene tidlig på våren, ble brukt i håret for å få det til å vokse bedre. Den kunne også inntas som et nytelsesmiddel, enten i frisk, innkokt eller gjæret form. Bladknopper av bjørk kunne samles om våren, legges på sprit og stilles i solen i 10 dager. Etter at væsken var filtrert og fortynnet med vann, var medisinen klar til bruk. Den virket som et blodrensende, stimulerende og legende middel, og ble brukt på kompress over sår. Man kunne også lage et sårmiddel ved å varme opp kvister, never eller ved av bjørk og samle opp oljen som rant ut. Smurning av bjørkeolje ble brukt på sår hud, sprukne lepper, forkjølelsessår og verkefingre, og den skulle også hjelpe mot utslett og insektstikk. Knust, tørket bjørkebark var ellers brukt som strøpulver på sår, blant annet på såre barnerumper. Det kunne også blandes med smør og brukes som en

7 salve på brannsår. Tørket og knust bjørkebark kan oppbevares på tette glass, slik at man har midlet tilgjengelig hele året. Det tynne laget av neveren (silkenever) som ligger mellom barken og veden var akseptert som et godt middel til å stanse blødninger og som et trekkplaster på verkebyller. Lagt rett på friske sår, stoppet den blødninger. Bark og never av bjørk inneholder stoffet stearopten som virker antiseptisk, og dette kan være med på å forklare virkningen når silkenever brukes som plaster. Av bjørkeasken lagde man såkalt "støypelut" ved å helle kokende vann over den. Denne luten ble brukt til mange ulike formål. For eksempel kunne den anvendes på brannsår, skurv, skabb, ringorm, eksem og andre typer utslett. Det ble også brukt til å vaske håret med, det renset håret og hodebunnen for lus og gjorde håret lyst, glansfullt og ikke minst rent. Mange steder var denne askeluten den eneste form for "såpe" man kjente til. Det rapporteres ellers at samene har brukt bjørkeaske mot kløe, skabb, utslett og ulike typer verk. Heksekoster (også kalt marekvister) som vokser på greinene av bjørk kan være et tegn på at treet står på en vannåre. Slike heksekoster ble tillagt overnaturlige egenskaper da men mente at mara hadde satt seg i kvisten. Når slike heksekoster (som skyldes angrep av soppen Taphrina betulae) ble hengt opp innendørs, skulle det hjelpe mot mareritt. 7) Humle Humle kan brukes til søvnløshet, stress, angst, spenning, nervøs uro, depresjoner, appetittløshet, dårlig fordøyelse, tykktarmskatarr, irritabel tykktarm syndrom, divertikler, magesår, Crohn s sykdom, ulcerøs kolitt, hoste, bronkitt, brystbetennelser, astma, forkjølelse, klimakteriebesvær, hodepine, migrene, kolikk, eksem og akner. Utvortes på ødemer, opphovninger, verkende muskler, kvestelser og på infiserte og saktehelende sår. Anvendelse og dosering av humle Som et appetittvekkende middel brukes te av hunnblomstene og denne teen virker også svakt beroligende. 1-2 teskjeer droge overhelles med en kopp kokende vann og siles etter minutters trekketid. En kopp drikkes en halv time før måltider eller før sengetid. Anbefalt dose av tørkede humlekongler i form av te, er 1,5-3 gram per dag. Av en 1:5 tinktur er anbefalt dosering 3-6 ml daglig, fordelt på tre inntak.

8 Humleskudd kan spises For den som vil nyte humlens mangfoldighet fullt ut, kan vårens tidlige humleskudd anbefales som et alternativ til asparges. Dampet i ti minutter med en klatt smør eller fløte smaker de rimelig godt. Kilder: