Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 83/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling /2018 Kommunestyret

Transkript

1 PLANID , PLANNAVN Ramberget Kolberg Arkiv: trafikksikkerhetstiltak, FA L13, GBNR 79/1,79/3,81/1, HIST ESA 14/4049 JournalpostID: 18/62822 Saksbehandlar: Gunn Elin Rudi Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 83/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling /2018 Kommunestyret Sluttbehandling av detaljregulering for Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan og bygningsloven vedtar Gjøvik kommune detaljregulering for Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg slik det framgår av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert 11. september Vedlegg i saken: Merknader samlet Planhefte med planbeskrivelse, planbestemmelser, plankart og ROSanalyse Kommunestyret : Behandling: Innstillingen fra utvalg for samfunnsutvikling ble enstemmig vedtatt. KOM 103/2018 Vedtak: I medhold av plan og bygningsloven vedtar Gjøvik kommune detaljregulering for Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg slik det framgår av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert 11. september Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig godkjent. SAM 83/2018 Vedtak: I medhold av plan og bygningsloven vedtar Gjøvik kommune detaljregulering for Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg slik det framgår av plankart,

2 planbestemmelser og planbeskrivelse datert 11. september Fakta 1.1 Bakgrunn for saken Statens vegvesen har sendt detaljregulering for Rv.4 trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg til sluttbehandling i Gjøvik kommune. Formålet med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten på en strekning av rv.4. Planen legger opp til å redusere antallet direkte avkjørsler og samle trafikken i gjenværende avkjørsler tilpasset trafikkmengde og bruk bygge ny parallell landbruks og skogbruksveg til fritidsbebyggelsen på østsiden av rv.4 I tillegg til trafikksikkerhetstiltakene som nevnt over, legger planen til rette for velteplass for tømmer på vestsiden av rv. 4 helt sør i planområdet. Det pågår arbeid i regi av Samferdselsdepartementet med Konseptvalgutredning (KVU) for transportkorridoren Oslo Mjøsbrua. Større tiltak på riksveg 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua, eller planarbeid for framtidige løsninger, er ikke prioritert i handlingsplanen til gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden Tiltakene i den foreslåtte reguleringsplanen inngår i en pakke med mindre tiltak på strekningen. Trafikken på rv. 4 mellom Ramberget og Kolberg er vel kjøretøy/døgn (ÅDT). Tungtrafikkandelen er 12 %. Strekningen mangler sammenhengende lokalvegnett og tilbud til myke trafikanter. Manglende midtrekkverk, mange direkte avkjørsler fra vegen og et uryddig trafikkbilde gir bekymring for ulykkesutviklingen. Det er derfor nødvendig å gjennomføre tiltak som kan redusere risikoen for alvorlige ulykker. 1.2 Planprosessen Statens vegvesen har utarbeidet planforslaget etter plan og bygningsloven 3 7. Denne hjemler at vegvesenet etter samråd med planmyndigheten (kommunen) utarbeider og fremmer forslag til reguleringsplan og legger den ut til offentlig ettersyn. Det ble holdt oppstartsmøte mellom Statens vegvesen og Gjøvik kommune den 15. februar Grunneiere og offentlige etater ble varslet om planoppstart i eget brev 30. mars Oppstart ble annonsert i Oppland arbeiderblad og Gjøviks blad samme uke. Det er gjennomført flere befaringer og møter med berørte grunneiere, samt møter og dialog med noen eiere av fritidseiendommer ved Mjøsa. Det kom inn sju skriftlige innspill til varsel av oppstart som er gjengitt og kommentert av Statens vegvesen i planbeskrivelsen kap. 9 Sammendrag av innspill. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden 26. juni 26. august Utvalg for samfunnsutvikling uttalte seg til planforslaget 30. august 2018 (sak 64/2018). Statens vegvesen har etter dette oppsummert og kommentert alle innkomne høringsuttalelser og sendt justert planforslag til kommunen for sluttbehandling. 1.3 Planområdet Planområdet er langs rv. 4 ca. 6 km nord for Gjøvik, fra Ramberget mot Kolberg, en strekning på ca. 650 m. Hovedsakelig ligger planområdet på østsiden av riksvegen, men det er også et mindre areal på vestsiden. Området ligger i randsonen til Mjøsa, i et skrånende skogkledd terreng som strekker seg opp til Ramberget og Bråstad. 1.4 Planstatus I gjeldende kommuneplan for Gjøvik, vedtatt 27. mars 2014, er området vist som veg, landbruks, natur og friluftsområde (LNFR) og fritidsbebyggelse. Tilstøtende areal er LNF (skog og dyrket mark)

3 samt fritidsbebyggelse. 1.5 Konsekvensutredning (KU) utredningsplikten Ny KU forskrift trådte i kraft 1. juli 2017, men gjelder ikke planer som allerede er tatt opp til behandling (varslet oppstart) etter den gamle forskriften. Detaljreguleringen for rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg er derfor vurdert etter plan og bygningsloven 4 2 med tilhørende forskrift av 19. desember Tiltaket er vurdert til å være omfattet av forskriften 3, første ledd bokstav c) om planer som skal vurderes nærmere om er KU pliktig, siden det er et infrastrukturprosjekt av en type som er omtalt i forskriften vedlegg II. Tiltaket er videre vurdert etter vedlegg III, om det har vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Statens vegvesen mener at omdisponeringen av landbruks, natur og friluftsområde til landbruks og adkomstveg er av så lite omfang at det ikke faller inn under begrepet større omdisponering av LNF område eller er et område av stor betydning for landbruksvirksomhet. Kommunen er enig i at tiltaket ikke ser ut til å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og at det derfor ikke er omfattet av forskriftens krav til konsekvensutredning. 2. Vurderinger av merknader ved offentlig ettersyn Det er kommet inn fem merknader i forbindelse med offentlig ettersyn. Nedenfor er merknadene oppsummert sammen med Statens vegvesen sine kommentarer og av disse. 2.1 Gjøvik kommune v/utvalg for samfunnsutvikling, datert 30 august 2018 Gjøvik kommune mener at de foreslåtte tiltakene er nødvendige og positive. De konkrete merknadene er disse: Ber om at det blir vurdert akselerasjonsfelt for å hindre påkjøring bakfra i det nordre krysset. Det må gå fram av planbeskrivelsen at svartelistearten kjempespringfrø finnes i området, og at masser som kan inneholde frø og rotdeler ikke blir fraktet ut/inn av området. Viser til Forskrift om fremmede arter. Tekniske feil i digitalt plankart må korrigeres før planen blir sluttbehandlet. I tillegg til selve høringsuttalelsen hadde Utvalg for samfunnsutvikling spørsmål om hva den rasjonelle metoden er, jf. planbeskrivelsen kapitel 7.14 innebærer og om dimensjoneringen av kulverter er tilfredsstillende klimaendringene tatt i betraktning. Akselerasjons og retardasjonsfelt er løsninger som normalt brukes i toplanskryss. I avkjørsler som her, er trafikken begrenset, og Statens vegvesen vurderer det ikke å være aktuelt med slik løsninger. De er dessuten svært omfattende, og med en kostnad som ligger langt utenfor rammen for dette trafikksikkerhetstiltaket. Gjennom høringen har vegvesenet blitt kjent med, jf. vedtak i Gjøvik kommune og merknad fra grunneier Einar Stensrud, at arten kjempespringfrø finnes i området. Ved befaring har de konstatert at arten finnes nedenfor rv. 4. Plantene har spredd seg nedover fra rv. 4 og er på veg inn i planområdet. Statens vegvesen sin driftsavdeling har også vært i kontakt med grunneier. Statens vegvesen vil følge opp saken med tiltak i høst (2018) for å fjerne forekomsten og hindre ytterligere spredning. I dette ligger at de også vil følge opp området de kommende sesonger. Fjerning og oppfølging vil bli gjort med involvering av grunneier og etter anvisning fra naturforvalter. Tekniske feil i digitalt plankart, jf. kontrollrapport, er fulgt opp etter dialog med kommunen. Kartgrunnlaget: Det har ikke vært utvikling i området siden 2014 (dato for kartgrunnlaget).

4 Kartgrunnlaget er derfor ikke endret for denne planen. Tegnforklaringsmal: Statens vegvesen mener at denne planen, som er så nær fullføring, bør sluttbehandles med den tegnforklaring som er brukt. Statens vegvesen vil tilstrebe seg at slike forhold blir ivaretatt ved framtidige planer. Den rasjonelle formelen baserer seg på målt nedbør og egner seg best for små felt. I håndbok N200 til Statens Vegvesen av juni 2014, anbefales det at den rasjonelle formelen brukes på nedbørsfelt mindre enn 2 5km2. Det aktuelle nedbørsfeltet er her 1,7 km2. Avrenning: Q= C x i x A x Kf, der C er avrenningsfaktor, I er dimensjonerende nedbørsintensitet, A er nedbørsfeltets utstrekning og Kf er klimafaktor. I det aktuelle tilfellet er det gjort beregning for 50 års flom. Dette er valgt ut fra at vegens funksjon som privat landbruks og atkomstveg, samt at bekken ligger dypt (8 10 m under vegbane) noe som gir vesentlig kapasitetsøkning dersom en tillater at vannet får stige over stikkrenne/kulvert. Det er benyttet en klimafaktor på 1,3 i beregningene. Statens vegvesen har for øvrig ikke registrert kapasitets eller andre problemer med kulverten for samme bekk gjennom rv. 4 oppstrøms. Denne har betydelig mindre dimensjon og kapasitet enn den planlagte 1600 m kulverten gjennom landbruks og atkomstvegen. Rådmannen tar vegvesenets vurderinger og kommentarer om akselerasjonsfelt, svartelistearter og dimensjonering av kulvert til etterretning. Digitale kartfiler er rettet av Statens vegvesen i etterkant av offentlig ettersyn, og tilfredsstiller nå kravene til Gjøvik kommune. 2.2 Fylkesmannen i Oppland, datert 23. august 2018 Naturmangfold Fylkesmannen peker på at det er gjort gode vurderinger knyttet til naturmangfoldet i bekkedalen som krysses. Fylkesmannen mener at de avbøtende tiltakene i form av revegetering og skjerming av skog i anleggsfasen og gjennomføringen av disse blir stadfestet i reguleringsplanen. Forurensede masser Peker på usikkerhet i forståelsen. Hvis håndteringen av forurensede masser er en potensiell utfordring, bør dette nedfelles i planbestemmelsene. Samfunnssikkerhet Tiltak knyttet til vassdragskrysninger, og utførelsen av disse, må ikke føre til økt fare for skade på 3. person nedstrøms. Landbruk Det permanente beslaget på 6,2 daa skogsmark og midlertidig beslag på 17,9 daa skogsmark er akseptabelt for å få gjennomført trafikksikkerhetstiltaket. Statens vegvesen foreslår at gjennomføring av avbøtende tiltak i tråd med planbeskrivelsen nedfelles i planbestemmelsene ved en tilføyelse i 4.4. Håndteringen av eventuelt forurensede masser nedfelles i planbestemmelsen ved en tilføyelse til 4.4. De øvrige merknadene tas til etterretning. Rådmannen er tilfreds med at revegetering og håndtering av eventuelle forurensede masser nå blir sikret i planbestemmelsene 4.4. Statens vegvesen har gjort beregninger for kapasitet for kulvert i den nye adkomstvegen med utgangspunkt i 50 års flom og klimafaktor 1,3. Samtidig henviser de til at kulvert for rv. 4 i samme

5 bekk oppstrøms ikke har kapasitetsproblemer. Rådmannen er tilfreds med Statens vegvesen sin redegjørelse, men mener som Fylkesmannen at vassdragskrysningen ikke må medføre skade på 3. person nedstrøms. Rådmannen er enig med Fylkesmannen om at inngrepene i landbruksarealene er akseptable for å kunne gjennomføre trafikksikkerhetstiltak i form av avkjørselssanering langs rv Oppland fylkeskommune, datert 22. august 2018 I uttalelsen er det slått fast at fylkeskommunens merknader ved oppstart i all hovedsak er kommentert og innarbeidet i planforslaget. Planforslaget vil i sin helhet ligge utenfor det automatisk fredete røysfeltet ved id Uttalelsen tas til etterretning. Rådmannen tar Oppland fylkeskommunes uttalelse til etterretning. 2.4 Norges vassdrags og energidirektorat, datert 26. juni 2018 NVE har avgitt en generell uttalelse siden det ikke er bedt spesielt om bistand i denne saken. NVE minner om at det er kommunen som er ansvarlig for at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til flom og skredfare i plansaker, uavhengig om NVE har gitt råd eller ikke. Uttalelsen tas til etterretning. Rådmannen tar NVEs uttalelse til etterretning og viser til Statens vegvesen sin redegjørelse for dimensjonering av kulvert i kap. 2.1 i saksframlegget over. 2.5 Einar Stensrud, datert 25. august 2018 Stensrud er positiv til de planlagte trafikksikkerhetstiltakene, men mener at disse tiltakene vil bedre sikkerheten ytterligere: Anlegge forbikjøringslomme ved Bjerkelund Gjennomføre manglende vedlikehold av jordbruksundergang på Ødegården Stensrud peker på forekomsten av kjempespringfrø på nedsiden av busslomme på rv. 4, og videre at denne lommen blir brukt som deponi av masser fra grøfterens langs rv. 4 i området Smedmoen Biri. Han ber om at det blir gjennomført tiltak slik at arten ikke sprer seg videre i forbindelse med anleggsarbeidet. Skråninger og skjæringer i bekkedalen må utføres slik at det ikke medfører erosjon som kan stoppe til eller slamme til bekkefaret. Statens vegvesen ser ikke forbikjøringslomme, som også er relativt omfattende i sidebratt terreng, som en aktuell løsning uten etter en gjennomgang av lengre strekning med ytterligere sammenslåing av flere avkjørsler i et felles kryss. Dette er det ikke rom for i rammen for dette tiltaket. Statens vegvesen mener at det nå er viktig å få gjennomført de planlagte tiltakene, og går derfor ikke inn for å endre planen med tanke på en slik løsning. Jordbruksundergangen Stensrud sikter til ligger utenfor planområdet. Driftsavdelingen i Statens vegvesen vil kontakte Stensrud om denne saken.

6 Statens vegvesen viser til kommentaren om kjempespringfrø til uttalelsen fra Gjøvik kommune. Skråninger vil bli utført for å hindre erosjon og tilslamming. Dette følges også opp i det videre arbeidet med byggeplanlegging og forberedelse. Både forbikjøringslomme ved Bjerkelund og jordbruksundergangen ved Ødegården ligger utenfor planområdet. Rådmannen er enig med Statens vegvesen om ikke å utvide grensene for dette reguleringsarbeidet. Det er likevel viktig at Statens vegvesen vurderer ønsket forbikjøringslomme ved Bjerkelund i senere reguleringsprosesser og at de følger opp manglende vedlikehold av driftsundergangen på Ødegården. Rådmannen tar vegvesenets øvrige vurderinger til etterretning. 3. Egenvurderinger 3.1 Trafikksikkerhet Formålet med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten på en 650m lang strekning av riksveg 4. Rådmannen mener de foreslåtte tiltakene langs riksveg 4 er nødvendige og positive tiltak for å hindre trafikkulykker i perioden fram til en ny rv. 4 er på plass på strekningen fra Gjøvik by Mjøsbrua. 3.2 Landbruksinteresser Planen berører landbruksområder. I denne planprosessen har grunneierne fått delta på felles befaring og de har blitt hørt underveis. Dette har vært nødvendig for å finne de gode løsningene. Den søndre avkjørselen fra riksveg 4 skal stenges med bom når ny veg er på plass, men blir opprettholdt eksklusivt for eiendommen 79/1. Det er også lagt til rette for velteplass for tømmer på vestsiden av riksvegen etter innspill fra grunneier. 3.3 Naturmangfold Det er gjort vurderinger og drøftinger av naturmangfoldet i planbeskrivelsen kap. 5.7 og 7.9. Her er det gjort rede for kjent kunnskap, i tillegg til at området er befart og kartlagt av naturforvalter. Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter i planområdet. Fylling i en bekkedal vil bli relativt stor, og et avbøtende tiltak er å benytte stor kulvert slik at småvilt kan passere gjennom, samt bevare og tilbakeføre mest mulig naturlig vegetasjon. I planbeskrivelsen punkt 7.9 om Naturmangfold er svartelistearten kjempespringfrø (kategori «svært høg risiko») som finnes ved rv. 4 rundt busslommen i nordgående felt omtalt. Svartelistearter er omfattet av Forskrift om fremmede organismer og er forbudt å spre. Forskriften, sikrer uavhengig av reguleringsplanen, krav om tiltak rettet mot blant annet flytting av løsmasser som kan inneholde fremmede organismer. I punkt 7.13 Massehåndtering er det konkludert med at prosjektet har "massebalanse" og at det ikke er forutsatt at det skal bli tilført masser utenfra. Det er viktig at masser som kan inneholde frø/rotdeler av svartelistearter ikke fraktes inn/ut av området og dette må håndteres på en forskriftsmessig måte. Dette er ivaretatt i planbestemmelsene Folkehelse Å bedre trafikksikkerheten er et godt folkehelsetiltak som kan forebygge ulykker langs riksvegen. Dette bedrer situasjonen både for de som er på gjennomfart og for de som er avhengig av å bruke avkjørslene fra riksvegen for å komme til og fra eiendommene. 4. Endringer i plandokumentene etter offentlig ettersyn Plankartet Kartet er rettet for enkelte mindre tekniske feil. Planbestemmelsene

7 Avbøtende tiltak for å sikre revegetering er nedfelt i 4.4 Håndteringen av forurensede masser er nedfelt i 4.4 Planbeskrivelsen Kapitel 7.9 er oppdatert med opplysninger om at det finnes kjempespringfrø i området og iverksetting av tiltak for å bekjempe at arten sprer seg videre på grunn av byggingen av vegen. 5. Konklusjon Rådmannen konkluderer med at tiltaket er positivt for å hindre ulykker, og anbefaler at detaljreguleringen for Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg blir vedtatt.