Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg

Transkript

1 Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. Det foreslås flere bestemmelser i forskriften som utelukkende har til hensikt å motvirke og bekjempe resistens, det er derfor viktig at dette også forankres i formålet. Det vises for øvrig til handlingsplan mot lus på laksefisk hvor det er et delmål at det skal utvikles en strategi for å motvirke resistensutvikling og håndtere resistens mot eksisterende medikamenter mot lus. 3. Definisjoner endring av punkt 4) og 5) og nye punkt: 4) Behandling: Medikamentell avlusning ved bad eller gjennom fôret, eller andre metoder som fjerner lus, herunder mekanisk fjerning. 5) Lokalitet: geografisk avgrenset område enten på land eller i vann for akvakultur. 7) Resistens: Mangelfull behandlingseffekt som skyldes at deler av eller hele den aktuelle lusepopulasjonen har arvbar nedsatt følsomhet for det farmasøytiske virkestoff som benyttes, slik at deler av eller hele populasjonen kan overleve en dose legemiddel som er dødelig for majoriteten av individene i en normalt følsom populasjon. 8) Laksefisk: Atlantisk laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhyncus mykiss). 9) Smittehygienisk fellesområde: Geografisk avgrenset område med en eller flere lokaliteter der det ut fra en risikovurdering er sannsynlig at smittestatus er lik for alle lokaliteter. 10) Leppefisk: fisk fra leppefiskfamilien (Labridae) som har en beiteaktivitet som er effektiv nok til å holde lus under kontroll i akvakulturanlegg. : Det er innført fire nye begreper i forskriften i forhold til eksisterende forskrift som det er behov for å definere for å tydeliggjøre for brukerne hva forvaltningen legger i begrepene. Definisjonen av Lokalitet er endret slik at den er i tråd med definisjonen i akvakulturdriftsforskriften, og definisjonen av Ansvarlig for lokaliteten er tatt ut, da begrepet ikke ble benyttet i forskriften. Punkt 4) Behandling har fått et tillegg til dagens ordlyd som inkluderer annen behandling enn medikamentell. Dette gjøres for ikke å begrense behandlingsmetodene til medikamentell behandling. Eksempler på andre behandlingsmetoder er leppefisk og mekanisk fjerning av lus. Den siste metoden kan for eksempel gjøres ved pumping av fisk. Begge metodene vil som kjent ikke forårsake resistensutvikling. Side 1 av 8

2 Smittehygieniske fellesområder er et begrep som er brukt i forskrift om sone for å hindre smitte og bekjempe pankreassjukdom (PD) på Vestlandet. De fleste akvakulturanlegg med laksefisk er gjennom PD- forskriften organisert i slike områder for å begrense utbredelsen av sykdommen gjennom koordinerte driftsrutiner. Det er naturlig å benytte seg av denne organiseringen også når det gjelder bekjempelse av lakselus. 4. Telling, registrering og rapportering Endret fjerde ledd: Kapittel II. Tiltak Mattilsynet kan gjennom forskrift gi nærmere bestemmelser om telling, registrering og rapportering. Endringer er foreslått for å sikre rettsstatusen til disse tilleggsbestemmelsene, og sikrer at endringer i tellerutiner, registrerings- og rapporteringskrav kommuniseres til brukerne, og høres. 5. Tiltaksgrenser og tidsfrist for avlusing Dersom det i en enkelt merd påvises i gjennomsnitt mer enn 0,5 voksen hunnlus eller flere enn tre bevegelige stadier i gjennomsnitt pr. fisk, skal behandling mot lakselus gjennomføres i hele anlegget. Behandling av enkeltmerder kan unnlates dersom det i merden gjennomsnittlig påvises mindre enn 0,1 lakselus av bevegelige stadier og voksne hunnlus pr. fisk. Behandlingen skal være avsluttet senest 14 dager etter at overskridelsen av tiltaksgrensen er registrert. Mattilsynet kan etter søknad godkjenne utsatt behandling. Utsettelse kan gis ved ubetydelig overskridelse av angitte grenseverdier i påvente av en nær forestående samordnet avlusning, dersom dette i større grad vil fremme forskriftens formål. Behandling kan også utsettes i perioder hvor leppefisk forventes å vise eller viser tilstrekkelig aktivitet, dersom overskridelse av angitte grenseverdier er ubetydelige, og det forventes at bruk av leppefisk i løpet av kort tid vil redusere forekomsten av lus. Påbud om behandling mot lakselus etter første ledd gjelder ikke dersom sjøtemperaturen er under 4 C. : Overskriften til paragrafen endres i forhold til den gamle forskriften for å tydeliggjøre hva bestemmelsene under denne paragrafen dreier seg om, tiltaksgrenser for avlusing og tidsfrist for avlusing. Samordnet avlusing og bruk av leppefisk vil få et mye større fokus fremover fordi det er viktige verktøy for å bremse utvikling av resistens hos lus. Mattilsynet vil derfor fortsatt ha mulighet til å samtykke til utsatt behandling enten i påvente av samordnet behandling eller i påvente av at nyutsatt leppefisk skal gi tilstrekkelig effekt. Som det fremgår av utkastet foreslås det ikke store endringer i leddet som omhandler godkjenning,, men den siste delen Side 2 av 8

3 av siste setningen.. lus til under angitte grenseverdier., er slettet. Denne endringen er primært av kosmetisk art siden tiltaksgrensene allerede fremgår av 5. Bakgrunnen for temperaturgrensen i fjerde ledd er dels at effekten av den medikamentelle behandlingen reduseres ved lave temperaturer og at håndtering av fisken kan føre til sårskader og økt fare for å utvikle sykdom. Det er også større fare for å påføre fisken mekaniske skader ved håndtering på lave temperaturer. 6. Bekjempelsesplan Alle akvakulturanlegg skal ha en helhetlig plan for bekjempelse av lus på lokalitetsnivå. Planen skal ta hensyn til risiko for resistensutvikling, og den skal inkluderes i lokalitetens driftsplan. I planen skal det dokumenteres at anlegget kan gjennomføre behandling mot lus i henhold til 7 første ledd. Krav til å ha en plan for bekjempelse av lus er ment å gjelde for alle arter oppdrettsfisk. Det er viktig at virksomhetene har en helhetlig plan for avlusingsstrategi, bl.a. ut fra hensynet til å motvirke utvikling av resistent lus. Planen bør forankres i driftsplangodkjenningen for hver enkelt lokalitet. Planen skal omfatte valg av medikamenter og vise en forsvarlig alternering mellom virkestoff. Videre må det fremgå av planen at virksomheten er forberedt på, og kan ivareta, kravet til forsvarlig metodikk for avlusing, evaluering av effekt, alternative bekjempelsesstrategier, samt beredskap dersom planlagt metodikk ikke kan benyttes. En av hovedgrunnene til at vi i dag har fått problemer med lusebestander med nedsatt følsomhet i norsk akvakulturnæring er et for ensidig bruk av fôrbaserte lusemidler. Dette er enklere å håndtere enn annen behandling og at merdene er for store til å gjennomføre badebehandlinger i tråd med terapianbefalingene. Informasjon som har fremkommet om badebehandlingene som ble gjennomført i 2008, viser at alt for mange av dem ble gjennomført på feil måte med dertil svekket resultat. For å styre behandlingen inn på et spor som reduserer risikoen for resistensutvikling foreslås det å forskriftsfeste et klarere krav til at alle akvakulturanlegg i Norge må bevise at de er i stand til å gjennomføre badebehandlinger på forsvarlig måte før de får lov til å sette fisk i sjøen. 7. Behandlingsmetodikk Badebehandling skal gjennomføres i lukket behandlingsenhet på en slik måte at all fisk eksponeres for den terapeutiske dose i hele virketiden som legemiddelet er godkjent for. Mattilsynet kan tillate at badebehandling kan gjennomføres ved bruk av skjørt i inntil et år etter ikrafttredelse av denne forskriften. Noten skal i slike tilfeller lines opp til minst to meter over skjørtedybden og legemiddelet skal doseres ut på en slik måte at det er sannsynlig at all fisk eksponeres for den terapeutiske dose i hele virketiden som legemiddelet er godkjent for. Oral behandling skal ikke gjennomføres ved sviktende appetitt. For øvrig skal medikamentell behandling gjennomføres i tråd med nasjonale terapianbefalinger Side 3 av 8

4 : Korrekt behandlingsmetodikk er helt avgjørende for å redusere risikoen for resistensutvikling. For kort virketid eller for lave behandlingsdoser er resistensdrivende. Siden resistente lusepopulasjoner også kan spres til anlegg som driver etter en ansvarlig avlusingsstrategi, og således vil skape problemer for disse aktørene, er det viktig ut fra et solidaritetsprinsipp at kravet om ansvarlig avlusing forskriftsfestes. Første ledd setter krav til at badebehandling skal gjennomføres i lukket behandlingsenhet, og på en slik måte at all fisk eksponeres for den terapeutiske dosen i hele virketiden som legemiddelet er godkjent for. Kravet er i tråd med krav andre land setter for badebehandling, herunder Canada og Skottland. Det er ekstremt vanskelig å holde kontroll over legemiddelkonsentrasjonen ved bruk av en behandlingsenhet som er åpen i bunnen, og det er vist svært rask fortynning av legemiddelet ved slik behandlingsmetodikk. Videre er det dokumentert at fisken prøver å unnvike legemiddelet, og således vil oppholde seg i de deler av merden med lavest konsentrasjon av legemiddelet. Begge disse faktorene er resistensdrivende. Andre ledd fastsetter en overgangsperiode for bruk av skjørt ved badebehandlinger. Vi er klar over at overgangsperioden for gjennomføring av kravet til lukket badebehandling er kort og at dette kan medføre problemer for virksomhetenes mulighet til å oppfylle kravet. Teknologien for bruk av hel presenning er foreløpig på pilotstadiet, men behandlinger med metoden har vært gjennomført på store merder (omkrets på 157 m) med godt resultat. Det gjenstår imidlertid videreutvikling av volumberegning og doseringsanbefalinger for ulike bademidler. Produksjon av presenninger vil kunne bli en flaskehals fordi etterspørselen vil kunne øke betydelig på kort tid. Bruk av hel presenning vil også kreve opplæring for å unngå at det skjer uhell. Fordi vi er usikre på om det er mulig å gjennomføre kravet med en såpass kort overgangsperiode, ønsker vi å få tilbakemeldinger fra virksomhetene og utstyrsprodusentene på dette. Det henvises for øvrig til krav i akvakulturdriftforskriftens 19, bokstav e, samt merknader til denne bestemmelsen, som omhandler krav til at teknologi ikke skal gå på bekostning av stell, herunder medisinsk behandling av akvakulturdyrene. Tredje ledd gir et forbud mot oral behandling ved sviktende appetitt. God appetitt er en forutsetning for korrekt dosering, og dersom hele eller deler av populasjonen har sviktende appetitt, vil doseringen bli for lav, og raskere utvikling av lus med nedsatt følsomhet vil kunne bli konsekvensen. Hva som ligger i begrepet sviktende appetitt vil bli konkretisert i de kommende nasjonale terapianbefalingene. Fjerde ledd innebærer et krav om at avlusing skal skje i tråd med nasjonale terapianbefalinger. Disse vil bli utarbeidet av Mattilsynet og bygge videre på eksisterende terapianbefalinger fra Statens legemiddelverk som er utdatert. Konsekvenser Overgangen til pålagt lukket badebehandling vil medføre økonomiske investeringer i størrelsesorden kr per sett behandlingsutstyr/lokalitet. En badebehandling av en lokalitet med normal størrelse koster i dag opp mot kr. Større virksomheter som har mange lokaliteter vil ha behov for flere sett for å kunne overholde krav til samordnet avlusinger. Dette vil likevel primært være en engangsinvestering, og anses som en relativ liten kostnad, som erfaringsmessig vil være inntjent i løpet av en til to sesonger fordi antall behandlinger går ned og effekten av dem øker. Men for enkelte virksomheter vil Side 4 av 8

5 kostnadene kunne bli betraktelig større dersom de ikke har arbeidsbåter som er tilpasset lukket behandling. Alternativet til badebehandling med presenning er enten avlusing i brønnbåt eller en hybridløsning mellom presenning og brønnbåt. Vi har per i dag ingen økonomiske beregninger over kostnadene ved slike behandlingsmetoder. Sammenliknet med potensielle økonomiske tap for virksomheter og villfiskinteresser, samt eventuell utryddelse av ville bestander, vurderes investeringskostnadene som følge av pålegg om lukket badebehandling som små. 8. Evaluering, varsling og utredning Virksomheten skal påse at behandlingseffekten evalueres av autorisert dyrehelsepersonell etter hver gjennomført behandling. Ved mistanke om nedsatt følsomhet eller resistens mot et eller flere medikament brukt for behandling mot lus, plikter virksomheten å varsle Mattilsynet og fiskehelsetjenesten umiddelbart. Virksomheten plikter å utrede årsaken til mangelfull effekt av behandling umiddelbart. Mattilsynet skal straks informeres om resultatet av slike utredninger. Utredning og oppfølging av situasjonen skal ikke avsluttes før situasjonen er avklart med hensyn på følsomhet for legemiddelet. : Evaluering av behandlingseffekt, varsling ved mistanke om behandlingssvikt og krav om utreding av årsak til behandlingssvikt er viktige tiltak for at næring og forvaltning så tidlig som mulig skal oppdage tegn til resistens, og raskt kunne sette i verk tiltak for å begrense utvikling og spreding av dette. Jo tidligere en iverksetter tiltak, desto større er sannsynligheten for å lykkes. Ettersom det i dag ikke foreligger varslingsplikt, kan virksomhetene unnlate å informere forvaltning og andre aktører om behandlingssvikt og resistensproblemet kan dermed eskalere uten at tiltak settes i verk. Risikobildet er så alvorlig både for næringen og for villfisken, at håndteringen av nedsatt følsomhet eller resistens i et enkelt anlegg ikke kan overlates til den enkelte aktør. Første ledd: En forutsetning for å oppdage redusert behandlingseffekt er at det rutinemessig gjennomføres systematisk evaluering av behandlingseffekten. Virksomhetens plikt til å bruke autorisert dyrehelsepersonell understreker viktigheten av slike evalueringer og er en naturlig følge av at ansvaret til dyrehelsepersonellet som rekvirerer lusemidler også omfatter bruken av midlene. Konsekvenser Innholdet i kontrakter mellom akvakulturvirksomheter og fiskehelsetjenester vil variere, men det er rimelig å anta at kravet til evaluering av behandlingseffekt kan påføre virksomhetene noe ekstra kostnader. Det er umulig å anslå eksakte beløp, men det er neppe snakk om spesielt store utgifter. Enkelte fiskehelsetjenester vil betrakte utredningen som en del av kontraktsforpliktelsene, ettersom de som foreskrivere av lusemidlene også har en plikt til å påse at behandlingene blir gjennomført på riktig måte. Side 5 av 8

6 Andre ledd: For at forvaltningen skal kunne iverksette tiltak for å redusere spredning av resistente lusepopulasjoner må forvaltningen bli varslet om enhver situasjon som kan gi mistanke om resistens. Videre er det viktig at dette skjer umiddelbart for at forvaltningen kan vurdere behovet for, og sette i verk, tiltak raskest mulig. Tredje ledd: Redusert behandlingseffekt kan ha flere årsaker og er ikke alltid forårsaket av nedsatt følsomhet eller resistens. Det vil derfor være behov for å utrede årsakene til behandlingssvikt, slik at tiltakene som settes i verk er hensiktsmessige. Virksomheten pålegges å følge opp situasjonen, også etter at tiltak har blitt satt i verk for å løse den oppståtte situasjonen. 9 Tiltak ved nedsatt følsomhet Ved mistanke om, eller påvist nedsatt følsomhet eller resistens, skal virksomheten uten ugrunnet opphold gjennomføre behandling mot lus med et virkestoff som tilhører en alternativ substansgruppe. Dersom behandling mot lus med alternative substansgrupper ikke har tilsiktet virkning eller ikke lar seg gjennomføre, kan Mattilsynet pålegge nødvendige tiltak for å hindre spredning av resistent lus, herunder utslakting eller destruksjon av fisk fra lokaliteten. Lokaliteten skal brakklegges i en periode fastsatt av Mattilsynet før ny fisk settes ut. Det er forbudt å sette fisk i ventemerd ved slakteri når fisken kommer fra akvakulturanlegg hvor det er pålagt utslakting på grunn avmistanke om eller påvist nedsatt følsomhet eller resistens. Første ledd: Dette leddet presiserer at virksomheten selv er ansvarlig for å raskt å gjennomføre behandling med annet virkestoff ved mistanke om nedsatt følsomhet/resistens. Et slikt tiltak er avgjørende for raskest mulig å slå ut den lite følsomme eller resistente lusepopulasjonen. Dette er det første og viktigste tiltaket som iverksettes, og ansvarliggjøring av akvakulturforetaket med hensyn til dette må derfor ha høy prioritet. Andre ledd: Dersom man ikke lykkes med alternativ behandling etter første ledd er det viktig å vurdere andre tiltak, herunder utslakting eller destruksjon av fisken på lokaliteten, så raskt som mulig for å hindre spredning av resistent lus. Når fisken er fjernet, enten ved pålagt eller ordinær utslakting, er det viktig at lokaliteten brakklegges. Lengden på brakkleggingsperioden vil fastsettes fra ut fra en vurdering av de lokale forholdene. Konsekvenser Kravet om utslakting eller destruksjon av fisk er et drastisk tiltak som vil kunne påføre den berørte virksomheten store økonomiske tap. Hensynet til andre akvakulturanlegg og villfisk i Side 6 av 8

7 området må imidlertid veie tyngre i slike tilfeller fordi resistent lus kan få dramatiske negative effekter på disse. Tredje ledd: En hovedmålsetning er å unngå å spre resistent lus til nye områder. Det er derfor viktig å påse at fisk med slik lus ikke blir satt tilbake i sjø etter at de er fjernet fra en lokalitet. Bruk av ventemerder er derfor foreslått forbudt i slike tilfeller. Dette er samme sikkerhetsnivå som vanligvis velges ved utslakting av fisk med alvorlig smittsom sykdom. 10 Smittehygieniske fellesområder Akvakulturanlegg som er organisert i smittehygieniske fellesområder skal ha koordinert brakklegging, felles bekjempelsesplan mot lus og en samordnet beredskapsplan med hensyn til resistensutvikling. I tråd med Integrated Pest Managment(IPM) strategier, ønsker Mattilsynet å sørge for samordning av behandlingen på ulike lokaliteter som ut fra en risikovurdering kan tenkes å påvirke hverandre med hensyn på lus. Per i dag er det kun akvakulturanlegg i PD- sonen som vil bli omfattet av dette kravet, men tilsvarende koordinering kan gjennomføres ved behov også i resten av landet gjennom opprettelse av soner. 11. Soner for bekjempelse av lus Mattilsynet kan i avgrensede geografiske områder opprette soner for å gjennomføre særskilte tiltak mot lus, herunder: 1) avlusning ved andre tiltaksgrenser enn de som er nevnt i 5 første ledd 2) samordnet avlusning i et nærmere angitt tidsrom 3) samordnet utsett og brakklegging 4) bekjempelse av resistente lusepopulasjoner. Forvaltningen ønsker å kunne håndtere resistent lus på lik linje med alvorlige listeførte sykdommer gjennom opprettelse av soner. Grunnen til dette er at utviklingen av resistent lus vil kunne ha et tilsvarende forløp som smittsomme sykdommer. Av hensyn til næring og miljø må det også være en klar nasjonal målsetning at resistens skal bekjempes med de virkemidlene som kreves. Aktuelle tiltak ved opprettelse av soner for å bekjempe resistente laksepopulasjoner er blant annet forlenget brakklegging, forbud mot utsetting av fisk, mer spesifikke krav til behandling og krav til virkestoff. Konsekvenser: Forslaget vil kunne ramme enkelte virksomheter økonomisk. Imidlertid vurderes det slik at det økonomiske tapet vil bli betydelig større dersom tiltakene ikke settes i verk, fordi resistente lusebestander vil koste næringen mye i bekjempelse og omdømmemessig. Bestander av ville laksefisk i området vil også stå i fare for å dø ut. Side 7 av 8

8 Kapittel III. Avsluttende bestemmelser 12. Tvangsmulkt og tvangsmidler Ved overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kan Mattilsynet for hver påbegynte fisk på lokaliteten, fastsette tvangsmulkt til folketrygdens grunnbeløp dividert med 36,5. Tvangsmulkt kan fastsettes i forbindelse med pålegget. Tvangsmulkten løper fra den dagen fristen løper ut og inntil det forhold som er i strid med forskriften er rettet. I dagens luseforskrift er muligheten til å fastsette tvangsmulkt og tvangsmidler begrenset til brudd på bestemmelser om telling, registrering og rapportering, samt avlusing. Dette forskriftsutkastet utvider denne muligheten til å gjelde alle forskriftens bestemmelser. Vi anser alle bestemmelsene som like viktige for å oppfylle formålet i forskriften og finner det derfor viktig å ha samme virkemidler tilgjengelig for alle bestemmelsene. 13. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan fatte nødvendige vedtak som gjelder alle arter av akvakulturdyr : Dette ingen materielle endringer fra dagens forskrift og gir Mattilsynet hjemmel til å fatte nødvendige enkeltvedtak for å bekjempe lus. Side 8 av 8