SAKSLISTE. Kl Befaring Sandsbråten Panorama, oppmøte ved avkjøring.

Transkript

1 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 19:00 Kl Befaring Sandsbråten Panorama, oppmøte ved avkjøring. Møtet starter med presentasjon av samfunnsøkonomisk analyse ved Per Arne Lislien. Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/50 18/3825 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 18/51 18/2118 SELSKAPSAVTALE SØR-ØST /52 18/3619 REVIDERTE RETNINGSLINJER FOR BRUK OG PLASSERING AV UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL 18/53 18/2632 SIGDAL OG KRØDSHERAD BEDRIFTSHELSETJENESTES INTENSJONSAVTALE MED EIKER OG MODUM BEDRIFTSHELSETJENESTE 18/54 18/533 BUDSJETTJUSTERING PROSJEKT , TAK SIGDAL UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS 18/55 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 18/56 18/554 REGULERINGSPLAN FOR PRESTFOSS SENTRUM NORD

2 18/57 18/1999 NYE RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSFOND 18/58 18/316 MELDINGER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller epost: Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (sign.) ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 50/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 12910/18 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Tone Eidal Frøvoll Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr KS-18/50 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av godkjennes. Saken avgjøres av Vedlegg Protokoll av SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 51/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 11798/18 Arkivnr.: 026 M80 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/ KS-18/51 SELSKAPSAVTALE SØR-ØST 110 Formannskapets forslag til vedtak: vedtar selskapsavtalen for Sør-Øst 110 IKS. Saken avgjøres av Vedlegg Selskapsavtale for Sør-Øst 110 IKS inklusive vedlegg Høringsresultat om valg av eierorganisasjon Saksutredning Bakgrunn Med bakgrunn i endringene av Politiloven i 2015 har sentrale myndigheter vedtatt at det skal etableres en ny 110-sentral samlokalisert med politiets operasjonssentral (112) i Tønsberg sammenfallende med Sør-Øst politidistrikt. Tønsberg kommune er pålagt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap å etablere den nye 110-sentralen. Etter en høring om eierform til sentralen blant kommunene i region Sør-Øst (se vedlagte høringsresultat) har Vestviken 110 IKS på forespørsel fra Tønsberg kommune påtatt seg å utvide sitt virkeområde til hele Sør-Øst 110-region samt å skifte navn til Sør-Øst 110 IKS. Dette krever at dagens selskapsavtale for Vestviken 110 IKS endres og vedtas av nåværende og nye deltakere. Dagens 110-sentraler i Skien og Drammen opphører og erstattes av den nye 110-sentralen i Tønsberg. Den samlede nye 110-sentralen i Tønsberg har planlagt oppstart 3. oktober Det er et mål å få vedtatt selskapsutvidelsen før dette. Rettslig grunnlag Brann- og eksplosjonsvernlovens 16 - Nød alarmtjenesten er en kommunal oppgave pålagt i Brannloven. Lov om interkommunal selskaper Politiloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Kommuneloven SIDE: 4

5 Sak 51/18 Fakta Som følge av endringen i Politiloven ble 27 politidistrikter redusert til 12, og 110-regionene er blitt tilpasset de nye politidistriktene slik at 110-regionene ble redusert fra 18 til 12. Den nye Sør- Øst 110-regionen omfatter alle kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold pluss Jevnaker kommune i Oppland. Sør-Øst regionen omfatter 49 kommuner og innbyggere pr Politidirektoratet har vedtatt at administrasjonssted for politiet og politiets operasjonssentral skal ligge i Tønsberg. Siden Stortinget har vedtatt at operasjonssentralene og 110-sentralene skal samlokaliseres, ble Tønsberg kommune pålagt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap å etablere en ny 110-sentral i Tønsberg sammen med politiets operasjonssentral i det nye politihuset. Tønsberg kommune har anmodet Vestviken 110 IKS om å utvide selskapet til hele den nye 110-regionen. Vestviken 110 IKS har akseptert dette. Deltakere i Sør-Øst 110 IKS Vestviken 110 IKS omfatter pr i dag 31 kommuner, men har 27 deltakere ettersom Vestfold interkommunale brannvesen IKS representerer kommunene Holmestrand, Horten, Færder, Tønsberg og Re. Vestviken 110 IKS har invitert alle kommuner i Telemark til å bli deltakere i Sør-Øst 110. I invitasjonen ble også representantskapets forslag til selskapsavtale vedlagt. Tilbakemeldingene er at alle 18 kommunene ønsker å bli deltakere. Parallelt er det også gjennomført en prosess hvor en del av dagens deltakerkommuner har ønsket å eie Sør-Øst 110 via sine interkommunale selskaper for brannvesen. Dette medfører at Drammensregionens brannvesen IKS blir eier på vegne av Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Likeledes blir Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS eier på vegne av Flå, Gol, Hemsedal, Nes og Ål kommuner. Dette er nå vedtatt i alle kommuner unntatt én kommune i hvert av IKSene (hhv. Sande og Nes), men de har fremholdt at de vil vedta det rett over sommeren. Selskapsavtalen sendes derfor ut med forutsetning om at dette vedtas. Det blir da 34 deltakere i Sør-Øst 110 IKS. Selskapsavtalen Endringen av selskapet krever at selskapsavtalen i Vestviken 110 IKS blir endret og vedtatt av både gamle og nye deltakerkommuner og av representantskapene i deltakende interkommunale selskap. Endringene i selskapsavtalen omfatter noen formelle endringer som: Navneendring til Sør-Øst 110 IKS Kontorsted endres til Tønsberg Oversikten over deltakere og eierandeler oppdateres Virkeområdet endres til region Sør-Øst Videre er det foretatt noen strukturelle endringer, oppgraderinger til dagens standard, tilpasninger til lovverket, klargjøring av oppgaver, andre tjenester, fullmakter mm. En oppgradert selskapsavtale tilpasset Sør-Øst 110 er utarbeidet i samarbeid med KS Konsulent AS. Den er vedtatt av representantskapet i Vestviken 110 IKS den 26. april 2018, sak 11/2018 som grunnlag for sak til kommunestyrene/representantskapene. SIDE: 5

6 Sak 51/18 Sør-Øst 110 IKS blir en videreføring av Vestviken 110 IKS som juridisk enhet med samme organisasjonsnummer. Oppgaver og tjenester ved Sør-Øst 110 Følgende oppgaver og tjenester blir utført ved Sør-Øst 110: Alle kommuner i Sør-Øst 110-region må knytte seg til følgende lovpålagte tjenester (jfr. Brannlovens 16): Brann og nødmeldinger til 110 Lovpålagte automatiske brannalarmer I tillegg vil Sør-Øst 110 tilby følgende tjenester som kommuner (og andre) kan inngå nærmere avtaler om etter eget ønske: Automatiske brannalarmer fra offentlige bygg, næringseiendommer og bofellesskap/sameier Automatiske alarmer fra boenheter hvor det befinner seg personer som av det offentlige er vurdert å være i en risikoutsatt gruppe i forhold til brann, f.eks. røykvarslere fra trygghetsalarmer Mottak av brannalarmer videreformidlet fra vaktselskap (som har avtale med 110- sentralen) Heisalarmer Mottak av brannmeldinger fra flyklubber koordinering av skogbranner Utvarsling av skogbranntropper og lederstøtte Mottak sikringsradio Varsling av kriseledelse Dagens avtaler om tilleggstjenester Vestviken 110 har med kommuner (og andre) videreføres i Sør-Øst 110. Avtaleform og avtaleparter for tilleggstjenestene vil bli gjenstand for gjennomgang og revidering i nærmeste framtid. Om den nye Sør-Øst 110-sentralen Regionen Sør-Øst 110 dekker et område på km2 hvor det er 26 brannvesen og 56 brannstasjoner. Den nye 110-sentralen i Tønsberg er lokalisert i det nye politihuset i Tønsberg sentralen er samlokalisert med politiets nye operasjonssentral med vegg og skyvedør av glass i mellom sentralen har 7 operatørpulter hvor det blir en døgnkontinuerlig normalbemanning med 5 operatører. De 2 ekstra pultene skal benyttes til oppbemanning ved spesielle hendelser samt til opplæring av personell og vedlikehold av systemer og utstyr. Staten ved DSB vil i hovedsak dekke kostnadene til etablering av ny sentral dvs nytt teknisk utstyr og flytting. Gjenbruk av teknisk utstyr er begrenset ettersom nye sentral må være 100 % operativ før den gamle 110-sentralen kan avvikles og demonteres. Lokalene i Tønsberg ble ferdigstilt i januar 2018 og teknisk innredning ble utført i månedene deretter. Vestviken 110 flyttet sin virksomhet fra Drammen til Tønsberg 24. mai Leieavtalen for lokalene i Drammen opphørte 30. juni SIDE: 6

7 Sak 51/18 Det er planlagt at hele region Sør-Øst 110 skal driftes fra den nye 110-sentralen fra 3. oktober 2018 med mulighet for noen dagers utsettelse. Sikkerhetsmessige aspekter er hovedårsaken til at flyttingen skjer i to trinn. Ansatte ved 110 Telemark er overført som en virksomhetsoverdragelse i henhold til Arbeidsmiljølovens kapittel 16. Tre operatører har ønsket overføring. De ansatte i Vestviken 110 kontinuerer sitt ansettelsesforhold i selskapet. Det har vært behov for nyrekruttering av ansatte i forbindelse med flyttingen. Ved oppstart har sentralen til sammen 31 ansatte. Økonomi Vestviken 110 har nedfelt i selskapsavtalen at selskapets driftsutgifter fordeles mellom deltakerkommunene etter innbyggertallet i foregående år. Denne ordningen blir videreført. Foreløpige beregninger av driftskostnadene ved den nye sentralen tilsier en kostnad på om lag 56 kr. pr. innbygger. Det er noe høyere enn kostnadene ved drift av dagens Vestviken 110 IKS, hovedsakelig på grunn av høyere husleie og økte kostnader til drift av Nødnett, også når det tas hensyn til utvidelsen. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til kostnadene. Sentralen vil også ha noen inntekter utenom eierbidrag, i alt vesentlig knyttet til automatiske brannalarmer. Representantskapet i Vestviken 110 IKS ble i møtet , sak 12/2018, orientert om at det utredes om det bør skje endringer i inntektsfordeling og arbeidsfordeling mellom brannvesenene og 110-sentralen ved utvidelse av sentralen. Totale inntekter vil være de samme, men fordeling mellom 110-sentralen og brannvesenene kan bli endret. Det vil påvirke eiertilskuddet. Dette vil bli videre behandlet i representantskapet i forbindelse med budsjettbehandling for Representantskapet i Vestviken 110 IKS har lagt til grunn at nye eiere skyter inn egenkapital tilsvarende den egenkapitalen som er i selskapet på utvidelsestidspunktet, regnet ut pr. innbygger. Det er lagt til grunn at det vil utgjøre om lag 14 kr. pr. innbygger. De fleste etableringskostnader ved den nye sentralen dekkes av staten. Noen kostnader faller likevel på kommunene, slik som prosjektkostnader, ledelse av etablering av ny sentral, utredninger, konsulentbistand, hospitering, opplæring, samordning av rutiner og regelverk mv. Tønsberg kommune som vertskommune dekker egne kostnader til prosjektledelse. Etableringskostnaden som faller på kommunene/deltakerne er anslått til ca. 2,5 mill kr og tilsvarer ca. 3,50 kr. pr. innbygger. Tønsberg kommune har forskuttert alle etableringskostnader og vil fakturere kommunene/sør- Øst 110 IKS når etableringen er gjennomført. Det legges til grunn at etableringskostnadene for ny sentral og eventuelle økte kostnader for drift av utvidet sentral i 2018 for nåværende eiere i Vestviken 110 IKS kan dekkes av selskapets midler før utvidelsen ved å benytte overskuddet fra 2017 til dette, slik som opplyst i vårens møte i representantskapet i Vestviken 110 IKS. Rådmannens forslag til vedtak: vedtar selskapsavtalen for Sør-Øst 110 IKS Formannskapet behandlet saksnr. 56/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. SIDE: 7

8 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 52/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 12514/18 Arkivnr.: 242 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/ KS-18/52 REVIDERTE RETNINGSLINJER FOR BRUK OG PLASSERING AV UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL Formannskapets forslag til vedtak: 1. Reviderte retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal vedtas i påvente av at det fremmes en sak om en eventuell fordeling av fondsmidlene. 2. Retningslinjene oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Saken avgjøres av Vedlegg Forslag til reviderte retningslinjer-trillemarka-fondet. Saksutredning Konklusjon Forslag til reviderte retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal (Trillemarka-fondet). Dette saksframlegg behandles også i de to øvrige kommunene. Bakgrunn Utviklingsfondet ble etablert som følge av regjeringens beslutning om vern av barskogvernområdet Trillemarka-Rollagsfjell i Beslutningen innebar at det ble etablert et fond på 30 mill. kr for å bidra til næringsutvikling i de tre berørte kommunene. Fondet disponeres av et styre bestående av ordførerne i de tre kommunene og to representanter fra Innovasjon Norge. Retningslinjene for utviklingsfondet ble opprinnelig vedtatt av kommunestyrene i de tre kommunene i forbindelse med etablering av fondet i Retningslinjene ble sist revidert i Retningslinjene er godkjent av Miljøverndepartementet og eventuelle endringer forutsetter dermed departementets godkjenning. SIDE: 8

9 Sak 52/18 Formannskapet i de tre kommunene avholdt et møte i Sigdal hvor revidering av retningslinjene for fondet var tema. Det ble i møtet gitt en orientering om hvordan midlene forvaltes i dag og presentert et forslag til endringer i vedtektene. Forslaget gjaldt først og fremst en utdyping av reglene for plassering av fondets midler for å sikre god avkastning med lav finansiell risiko samt en reduksjon i de forventede realavkastningene fra fondet fra 4 til 3 prosent. I tillegg ble det reist spørsmål om det evighetsperspektivet som fondet bygger på ved at kun realavkastning på kapitalen kan disponeres, er et fornuftig, bærekraftig og argumenterbart prinsipp for fremtidig forvaltning av fondet. Fondets midler er i dag plassert med 2/3 i KLP obligasjonsfond 5 år med relativt lav risiko og 1/3 i KLP Vekst II, et aksjefond bestående av norske aksjer med høy risiko og med en forventet avkastning tilnærmet lik hovedindeksen på Oslo Børs. Gjennomsnittlig avkastning for aksjefondet siste 5 år er 12,4 %. Alle investeringer gjøres i samsvar med KLP-fondenes etiske retningslinjer. Det var i møtet enighet om å komme tilbake med en politisk sak i de tre kommunene om reviderte retningslinjer for fondet. Vurdering Utviklingsfondet har nå eksistert i snart ti år. Som nevnt kan kun årlig realavkastning fra fondet disponeres etter gjeldende retningslinjer. Lav markedsrente over flere år har gjort at årlig realavkastning har utgjort mellom 0,4 og 0,8 mill. kr de senere årene. Realverdien av fondet er på denne måten opprettholdt slik at fondets kapital per utgjør 33,4 mill. kr, hvorav ca. 1 mill. kr er disponert til nye tiltak. Som følge av lav avkastning og gode prosjektsøknader har fondsstyret benyttet seg av bestemmelsen i retningslinjene om at styret i spesielle tilfeller kan «disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden». Status per i dag er at det er disponert forventet avkastning for de neste 5 årene. Det gir ikke mening å tenke seg at de ulemper med hensyn på næringsutvikling som vernevedtaket innebar for de tre kommunene i 2008, og som fondet skal være en kompensasjon for, skal virke negativt inn på kommunenes muligheter til å drive næringsutvikling i et evighetsperspektiv. Selv i et 100-årsperspektiv vil det være vanskelig å se for seg at det i 2108 skal være mulig påvise en klar årsakssammenheng mellom vernevedtaket og kommunenes muligheter for å drive næringsutvikling. Kanskje er det heller slik at et vernet område om 100 år vil ha større næringsmessig betydning for kommunene enn uten beslutningen om vern fra Det kan i tillegg reises spørsmål om hvor mange generasjoner frem i tid det er rimelig å tilgodese med midler fra et fond som ble etablert som følge av et vernevedtak i SIDE: 9

10 Sak 52/18 På bakgrunn av drøftingen ovenfor vil rådmannen foreslå at det i stedet for et evighetsperspektiv legges til grunn et 30-årsperspektiv for disponering av fondets midler slik at det kan disponeres inntil vel 1 mill. kr årlig av fondskapitalen, men samtidig slik at fondsstyret kan disponere inntil 5 års bruk av fondskapitalen forskuddsvis. Det foreslås samtidig at ordningen med at styret kan disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis utgår da avkastningen i et 5-årsperspektiv nå blir vanskeligere å beregne og gradvis vil ha mindre betydning for det beløp styret kan disponere årlig. Det vil etter dette kun være den årlige nominelle avkastningen som kan disponeres i påfølgende år. Forslaget til nye retningslinjer innebærer at fondsstyret vil kunne disponere inntil 5 mill. kr av kapitalen pluss fjorårets nominelle avkastning fra fondet på om lag 1 mill. kr ved en rente på 3-4 % og en kapital på 30 mill. kr. Dette gir muligheter for å kunne løfte frem vesentlig større prosjekter enn ved dagens ordning hvor forventet realavkastning i et 5-årsperspetiv setter den ytre ramme for styrets handlingsrom. Endringene gjøres gjeldende fra det tidspunkt vedtak er fattet i de tre kommunestyrene og retningslinjene er godkjent av departementet. Retningslinjenes punkt 4.1 gis etter dette slik ordlyd: Fondet består av avsatte midler fra staten i forbindelse med vern av barskogvernområdet Trillemarka-Rollagsfjell. Årlig avkastning på fondet kan disponeres i påfølgende år. I tillegg kan fondsstyret disponere inntil 1 mill. kr årlig av fondskapitalen, men samtidig slik at fondsstyret kan disponere inntil 5 års bruk av fondskapitalen forskuddsvis. Det er innarbeidet et nytt kapittel 4.2 som gir regler for plassering og forvaltning av fondets midler. Forslaget lyder: Ved plassering av fondets midler skal den samlede finansielle risiko maksimum være moderat. Fondets midler kan foruten bankinnskudd, plasseres i pengemarkeds-, obligasjons-, kombinasjons- og/eller aksjefond. Langsiktig kapital kan maksimum ha aksjeandel tilsvarende den andel Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har i sin portefølje. Aksjefond skal være godt diversifisert og kan spres på norske og internasjonale fond med hovedvekt på internasjonale. Internasjonale aksjeplasseringer kan være både med og uten valutasikring. Eventuelle internasjonale renteplasseringer forutsettes valutasikret i sin helhet. SIDE: 10

11 Sak 52/18 Forslaget til plassering av fondets midler er utformet med bistand fra KLP. Rådmannen mener at forslaget til reviderte regler for plassering og forvaltning av fondets midler klargjør hvilke rammer for finansiell risiko som skal gjelde for styrets forvaltning av fondets midler. Fondet har en relativt lang tidshorisont. Det er et anerkjent prinsipp innenfor finansforvaltning at det kan tas noe større risiko med penger som ikke skal brukes de nærmeste årene, enn med penger som skal benyttes innenfor en kortere tidshorisont. Aksjer er den plasseringsformen som historisk sett har gitt klart best avkastning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Reviderte retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal vedtas. 2. Retningslinjene oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Formannskapet behandlet saksnr. 60/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Bård Sverre Fossen (H) fremmet tilleggsforslag til punkt 1:I påvente av at det fremmes en sak om en eventuell fordeling av fondsmidler. Enstemmig vedtatt. SIDE: 11

12 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 53/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 10118/18 Arkivnr.: 440 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Arbeidsmiljøutvalget AM-18/16 Administrasjonsutvalget AD-18/ KS-18/53 SIGDAL OG KRØDSHERAD BEDRIFTSHELSETJENESTES INTENSJONSAVTALE MED EIKER OG MODUM BEDRIFTSHELSETJENESTE Administrasjonsutvalgets vedtak: Orientering om Sigdal og Krødsherads intensjonsavtale med Eiker og Modum Bedriftshelsetjeneste tas til orientering. Saken avgjøres av Vedlegg: Protokoll ekstraordinært årsmøte 2018 ntensjonsavtale med Eiker og Modum bedriftshelsetjeenste Informasjon om sammenslåing med eiker og Modum bedriftshelsetjeneste Saksutredning Konklusjon Orientering om Sigdal og Krødsherads intensjonsavtale med Eiker og Modum Bedriftshelsetjeneste tas til orientering. Bakgrunn Sigdal og Krødsherad bedrifthelsetjeneste har godkjennelse som bedriftshelsetjeneste t.o.m Da har bedriftshelsetjenesten drevet i 3 år på dispansasjon. Det er ikke 3 årsverk i bedriften, noe som er et minimumskrav for ansettelse fra Arbeidstilsynet. Vurdering Det har det siste året vært arbeidet frem en intensjonsavtale med Eiker og Modum bedriftshelsetjeneste (EMBHT). Dette er en bedriftshelsetjeneste som drives på like prinsipper som Sigdal og Krødsherad bedriftshelsetjeneste (SKBHT); de er non-profitt og medlems styrt. EMBHT har i dag 13 ansatte og intensjonsavtalen åpner for at de to ansatte med størst SIDE: 12

13 Sak 53/18 stillingsprosent fra SKBHT blir med over til ny organisasjon. Den nye organisasjonen vil ha kontorplasser i Hokksund, Modum, Sigdal og Krødsherad og dekker et stort geografisk område. For medlemsbedriftene i den nye organisasjonen vil tilbudet på tjenester være større og det er et større fagmiljø. Konigenten vil bli mer fleksibel i EMBHT enn den har vært i SKBHT og spenner fra 1 345,- til 2 075,-. Intensjonsavtalen sier at det skal være en myk overgang fra dagens kontingent på kr ,-, det skal utjevnes i løpet av 2-3 år. Rådmannens forslag til vedtak: Orientering om Sigdal og Krødsherads intensjonsavtale med Eiker og Modum Bedriftshelsetjeneste tas til orientering. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 16/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeidamiljøutvalgets forslag til vedtak Orientering om Sigdal og Krødsherads intensjonsavtale med Eiker og Modum Bedriftshelsetjeneste tas til orientering. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 10/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 13

14 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 54/18 Arkivsaknr.: 18/533-8 Løpenr.: 10385/18 Arkivnr.: 614 A2 &40 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/ KS-18/54 BUDSJETTJUSTERING PROSJEKT , TAK SIGDAL UNGDOMSSKOLE/PRESTFOSS SAMFUNNSHUS Formannskapets forslag til vedtak: Bevilgningen til prosjekt , tak Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus på kr ,- (vedtatt over planperiode ) økes med kr ,-, samt midlene vedtatt i 2019 og 2021 flyttes til Totalt får prosjektet en budsjettramme på kr ,- Finansieres med: Prosjekt nr , Nytt EL- anlegg Sigdal u.skole/p.samfunnshus kr Salg av fast eiendom kr Låneopptak: kr Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på kr ,- Saken avgjøres av Saksutredning Konklusjon Det er inngått avtale med Problikk AS om oppgradering/rehabilitering av taket ved Sigdal uskole/prestfoss samfunnshus, og hele prosjektet planlegges ferdigstilt i løpet av høsten Bakgrunn I Kommunestyresak 81/17, budsjett og økonomiplan for , fremgår det følgende: «Taket på samfunnshuset i Prestfoss har lekkasje. Det har vært befaring på dette nå i høst. Taket vil kunne settes i stand midlertidig, men på sikt må hele taket restaureres. Dette vil være en krevende investering, og settes inn i langtidsbudsjettet» SIDE: 14

15 På bakgrunn av dette, ble det vedtatt å avsette følgende: kr i budsjett for 2018 kr i budsjett for 2019 kr i budsjett for 2021 Sak 54/18 I løpet av vinteren 2017/2018 ble det klart at taket var i en så dårlig forfatning at vi måtte få fortgang i den planlagte arbeidsprosessen. I januar 2018 ble hovedutvalget for oppvekst og kultur informert muntlig om at taket måtte prioriteres raskere enn tidligere antatt, og at prosessen med oppgradering/rehabilitering måtte iverksettes så snart sommulig. Denne informasjonen ble også gitt fortløpende til ordfører og økonomisjef. 8/3-18 sendte Sigdal kommune ut en tilbudsinnbydelse til tre firmaer, hvor vi inviterte de til å lage en kravspesifikasjon til oppgradering/rehabilitering av taket. Innen fristen var det kommet inn et tilbud fra HR prosjekt AS, på kr ,- eks. mva. Administrasjonen inngikk en avtale med HR- Prosjekt AS. I kommunestyret 26.april ble saken fremlagt som melding i sak 27/18. Sigdal kommune har i samarbeid med HR- Prosjekt AS. fått inn tilbud fra entreprenører som kan restaurere taket i løpet av høsten Ved tilbudsfristens utløp mottok Sigdal kommune to tilbud. Tilbudet fra Multiflis var på kr ,- eks. mva og Problikk AS ga et tilbud på kr ,-. HR Prosjekt AS har foretatt den endelige evalueringen basert på pris og kvalitet, og valgte Problikk AS. Tilbudet er en totalentreprise for utskiftning av tak på Sigdal ungdomsskole/sigdal samfunnshus. Kontrakt med firmaet ble underskrevet i uke 28. Vurdering Midlene som ble avsatt til prosjektet i 2018 ble brukt til å prosjektere arbeidet med å innhente kravspesifikasjon til oppgradering og rehabilitering av taket. På nåværende tidspunkt er det noe usikkerhet rundt hvor mye kostnaden på prosjekteringen og byggeledelse vil komme på. Prisitilbudet var på kr ,- eks. moms til prosjekteringen, og pristilbudet på byggeledelse beløper seg til ca. kr På bakgrunn av tilbudet som nå foreligger fra Problikk AS ser rådmannen at utbedringen av taket på Sigdal uskole/p samf.hus kan finansieres ved at det omprioriteres midler fra prosjekt: Nr ,Opprustning uteområde P. samf.hus/sigdal u. skole kr Nr , Nytt EL- anlegg Sigdal u.skole/p.samfunnshus kr Videre ser rådmannen for seg at prosjektet kan finansieres ved salg av fast eiendom med kr og et låneopptak på kr I tilbudet fra Problikk AS er det tatt høyde for at det ikke er skade på veggkonstruksjonen. Avdekking av en evt. skade i tak veggkonstruksjonen, vil først vise seg når arbeidet har startet. Dersom det skulle vise seg at det er behov for utbedring av veggkonstruksjonen, vil det være behov for en budsjettjustering. Administrasjonen vil i så fall komme tilbake med en sak om budsjettjustering. SIDE: 15

16 Sak 54/18 Rådmannens forslag til vedtak: Bevilgningen til prosjekt , tak Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus på kr ,- (vedtatt over planperiode ) økes med kr ,-, samt midlene vedtatt i 2019 og 2021 flyttes til Totalt får prosjektet en budsjettramme på kr ,- Finansieres med: Prosjekt nr ,Opprustning uteområde P. samf.hus/sigdal u. skole kr Prosjekt nr , Nytt EL- anlegg Sigdal u.skole/p.samfunnshus kr Salg av fast eiendom kr Låneopptak: kr Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på kr ,- Formannskapet behandlet saksnr. 51/18 den Behandling: Formannskapet fremmet felles endringsforslag til finansiering: Finansieres med: Prosjekt nr , Nytt EL- anlegg Sigdal u.skole/p.samfunnshus kr Salg av fast eiendom kr Låneopptak: kr Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på kr ,- Rådmannens forslag til vedtak med formannskapets endringsforslag enstemmig vedtatt. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 55/18 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 8169/18 Arkivnr.: GNR 143/4 Saksbeh.: Thea S. Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/53 Formannskapet FS-18/ KS-18/55 GNR 143 BNR 4, 7 - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert med følgende endringer: 1. Skiløype og sykkelsti skal ligge i dagens trase. Stien følger det naturlige kulturlandskapet. Det ansees som en berikelse av livskvalitet. 2. Skiløype og sykkelsti skal være opparbeidet i området før eventuelle byggetillatelser gis. 3. Forventer fortsatt fremdrift og samarbeid i å gjennomføre sykkelløypene. Rådmann gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneiere. Vedtaket forutsetter at; -eksisterende skiløype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. Det er registrert at automatisk fredet kulturminne ved tomt G57. Usikkerhet rundt om denne tomta skal være med i planen eller ikke, og eventuelle rekkefølgekrav i denne forbindelse, avklares parallelt med behandlingen av planen. Saken avgjøres av Hovedutvalg for næring og drift Formannskapet Vedlegg Oversiktskart 1: Utsnitt fra kommunedelplan for Norefjell Vest Plankart datert SIDE: 17

18 Sak 55/18 Bestemmelser datert Planbeskrivelse av Kart som viser trase for sykkelsti datert Brev fra NVE hvor de trekker innsigelsen Vedtak KS 57/17 ( ) Vedtak HU 69/17 ( ), FS 63/17 ( ) og KS 64/17 ( ) Vedtak HU 87/17 ( ) Vedtak FS 89/17 ( ) Notat juridisk avklaring Presisering angående sykkelsti ved Gamlesetrene fra Guttormsen og Widding datert Notat angående avkloakkering og retningslinjer for hvordan sykkelstien skal bygges, lagt til etter møtet i HU Saksutredning Konklusjon Det var innsigelse fra NVE, men den er trukket, og ingen innsigelser til planen fra andre offentlige instanser, men merknader fra naboer. Det er gjort endringer for å komme naboene i møte. Planen har vært til behandling i flere politiske runder. Spørsmålet nå er hvor skiløype og sykkelsti skal ligge og hvordan finansieringen av disse skal gjøres. Dette anser administrasjonen som et politisk spørsmål. Administrasjonen mener at grunneiernes forslag gir en akseptabel løsning som sikrer at sykkelstien blir bygget innenfor en viss tidsramme, og at skiløypa kan kjøres på lite snø. Det har vært ny høring på å la skiløypa ligge over setervollen slik den kjøres i dag. I forbindelse med denne høringa kom det fram at det var oppdaget et kulturminne på tomt G57. Riksantikvaren har gitt dispensasjon for å frigi dette, og det er ikke til hinder for å vedta planen. Bakgrunn Grunneiere er Anders Ringereide Widding og Jostein Guttormsen. Området ligger ved Gamlesetervannet mellom Tempelseter og Djupsjøen. Området ligger ikke innenfor gjeldende kommuneplan, men i sin helhet innenfor kommunedelplan for Norefjell Vest i området S1 og S2 som er avsatt til seterområde i kommunedelplanen og LNF-2. I bestemmelsen for seterområdet heter det at «Innen seterområdet kan eksisterende bebyggelse istandsettes/gjenoppbygges. Bruksendring av eksisterende bygninger til hytte eller bruk av bygningene i forbindelse med kommersiell/servicerettet seterdrift med overnattingstilbud kan tillates med basis i godkjent reguleringsplan.» Området merket med LNF-2 har bestemmelse som følger «I LNF-2 området tillates etablert fire nye fritidsboliger med hjemmel i forutgående bebyggelsesplan. Vannforsyning, avløp og adkomst må kunne løses i henhold til gjeldende regelverk.» Planområdet omfatter selve Gamlesetra med setervoll og 4 eksisterende hytter. Det er foreslått 6 nye tomter innenfor planområdet. To av fritidsboligene er godkjent tidligere med plassering (se planbeskrivelse) og 4 er nye som det i følge bestemmelsene for kommunedelplanen er greit å legge inn da de ligger i LNF-2. SIDE: 18

19 Sak 55/18 Deler av planområdet er skogbevokst, men rundt Gamlesetra og Gamlesetervannet er det åpent terreng. De foreslåtte tomtene er lagt der det er skogvokst og i nærheten av eksisterende hytter og i god avstand til seter og setervoll. Plasseringen av tomtene er bra, og det er et beskjedent antall tomter som ikke vil ødelegge setermiljøet. Området rundt setra er avsatt med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er egne bestemmelser for denne hensynssonen som er foreslått av Buskerud Fylkeskommune. Setermiljøet er derfor godt ivaretatt. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i planområdet i den opprinnelige registreringen, men i forbindelse med registrering i naboplanen og for trase for strømkabel ble det funnet et jernvinneanlegg som ligger innenfor planområdet på tomt G57. Etter forrige politiske behandling har grunneierne kommet med et nytt tilbud om å fullt ut dekke kostnadene / finansiere opparbeidelse av sykkelsti over hele sin eiendom langs øvre Djupsjøløype og forsiktig opparbeiding over setervollen slik at den kan kjøre på lite snø med løypemaskin. Vurdering: Forholdene rundt trasevalg for skiløype og sykkelsti ved Gamlesetra har vært gjenstand for mange og lange diskusjoner. Administrasjonen mener at løsningen som nå legges fram fra grunneiernes side totalt sett gir en god løsning for både skiløype og sykkelsti, og sikrer bygging av sykkelsti over eiendommen innenfor en gitt tidsfrist. Følgende forhold mener vi taler for at den omtalte løsningen bør velges: - Utbyggingsavtalen gir grunnlag for at sykkelstien over hele eiendommen bygges innenfor en kort tidsperiode. - Setervollen bevares intakt som grunnlag for framtidig naturbasert reiseliv. - Skiløypa over setervollen bevares i dagens attraktive trase, og markpreparering fra begge kanter inn mot setervollen sikrer at skiløypa kan kjøres på lite snø. - Hvis en velger å gå for tidligere diskutert løsning med både skiløype og sykkelsti over setervollen signaliserer grunneierne at de ikke vil godta en slik løsning, og at arbeidet med sykkelsti over deres eiendom vil stoppe opp og utsettes på ubestemt tid. - Bygging av kun sykkelsti rundt setervollen vil gi et mindre inngrep i terrenget enn om det hadde vært skiløype i tillegg fordi sykkelstien er smalere enn det skiløypa ville vært. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen har diskutert med planlegger og grunneier etter offentlig ettersyn for å gå igjennom merknadene og justere plankartet og bestemmelsene spesielt med tanke på flomskredfare og kulturminnet som ble oppdaget på tomt G57. Reguleringsplan for Gamlesetra har vært ute på offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn 9 merknader. Endring av skiløype har vært et vesentlig element i denne reguleringsplanen. Og mange av merknadene går på å legge om skiløypa. Det har vært en ny høring til naboer i og rundt planområdet og offentlige instanser som en vurderte ville ha interesse i saken, i mai SIDE: 19

20 Sak 55/18 Merknadene til første høring er som følger; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Mattilsynet De mener at kravet til trygt og leveringssikkert drikkevann er ivaretatt ved at alle nye fritidsboliger i planområdet skal kobles til Tempelseter vann og avløp og forventer at en godkjent VA-plan vil kreve at alle nye fritidsboliger kobles til felles avløpsanlegg. Statens vegvesen De skriver at adkomst til planområde er via Eggedalskrysset fra FV287 til kommunal veg. De har ingen merknader til saken. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hadde innsigelse til planen ved offentlig ettersyn fordi de mente sikkerheten mot skred ikke var tilstrekkelig vurdert og ivaretatt i planen. Deler av planområdet ligger innenfor området avmerket med aktsomhetsområde for jord og flomskred i NVE sitt skrednett. I slike tilfeller må den reelle skredfaren vurderes nærmere før planer for bygging vedtas. De har trukket innsigelsen sin etter at rapporten for flomskred ble laget, og det ble presisert fra Bakkehøi i NGI hva som måtte til av tiltak. De har etterlyst et kart som viser faresonen slik terrenget er i dag, uten sikring. Og skriver videre at det er faresonen slik terrenget fremstår uten sikring som skal være grunnlag for en hensynssone. Administrasjonens vurdering; Planlegger har fått utredet en flomskredvurdering innenfor området av Norges geotekniske institutt (NGI) ved Bakkehøi. I tillegg har det kommet presiseringer i e-poster. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene om at det skal lages sikringsvoll mot bekken før det kan gjøres tiltak innenfor hensynssonen. Etter at skredvurderingen er gjennomført og innsigelsen er trukket føler administrasjonen seg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. Buskerud Fylkeskommune De har tidligere gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. De ser det som positivt at området rundt Gamlesetra er avsatt med hensynssone og ber om at teksten «Terrenginngrep for veier og lignende skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Veiskjæringer skal så lang som mulig unngås» tas med i bestemmelsene. Ellers har de ingen merknad til saken. Buskerud fylkeskommune har fått saken på nytt offentlig ettersyn. De skriver at de i forbindelse med registrering langs en planlagt strømtrase mellom Ulkebekk og Nedre Sjusjøåsen og i forbindelse med registrering på Sjumo hyttefelt fant jernvinneanlegg. Dette jernvinneanlegget ligger der tomt G57 er plassert i plankartet. Det er søkt Riksantikvaren om frigivelse av dette kulturminnet, og riksantikvaren har gitt dispensasjon slik at kulturminnet kan frigis. Plankartet er endret og det er laget bestemmelsesområde #1over kulturminnet. Riksantikvaren har laget bestemmelser til området som er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen i Buskerud SIDE: 20

21 Sak 55/18 De anbefaler at kommunen reduserer tillatt BYA på tomtene av hensyn til eksisterende landskapsverdier, videre forutsetter de at fare for jord og flomskred utredes. De ber kommunen legge inn myrområdet i kartet og forutsetter at tomt G57 og adkomstveien ikke påvirker myrområdet. Videre ber de kommunen vurdere tomt G60 og G61 da de vil kunne endre landskapsbildet opp mot Norefjell. De ser det som svært positivt at skiløypa blir lagt utenom bebyggelse og veiene i området, og mener at dette vil medføre en bedre og mer helhetlig turopplevelse for brukere av løypenettet. Fylkesmannen har fått saken på nytt offentlig ettersyn. De skriver at de vil ikke gå i mot endringen, men ber kommunen være bevisst på at skiløpere må krysse adkomstveien til hyttene i Gamleseterplanen dersom løypa legges slik den kjøres i dag. Administrasjonens vurdering; Utnyttelse og byggehøyder er vurdert ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Plassering av tomtene er også vurdert ut i fra topologi. Det er stigning bak tomtene, og det vil derfor ikke bli silhuettvirkning av dem. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår mye terrengbearbeiding. Tillatt utnyttelse er forskjellig på tomtene. Størrelsen og høyden på største tilleggsbygg og byggeområdet er endret etter innspill fra administrasjonen underveis i planprosessen og administrasjonen mener at det er greit slik det er lagt inn i kart og bestemmelser nå. Faren for jord og flomskred er utredet. Se vurdering under NVE sitt innspill. Myrområdene er lagt inn i kartet, og det viser at tomt G57 og vei ikke ligger i myr. Når det gjelder skiløypa er en klar over at skiløype over setervollen fører til at en får kryssing av vei. Det er en kryssing hvor de som kommer fra Gamlesetervannet har oppoverbakke, og derfor ikke kommer i stor fart. Motsatt vei er det ikke veldig bratt ned mot løypa, så det er oversiktlig og greit å stoppe. Det er brattere etter at en har passert veien. Det er et begrenset antall hytter som denne vegen fører til. Det er derfor liten trafikk på vegen. Med ny plan kan det bygges totalt 6 hytter hvor en vil måtte krysse skiløype for å kjøre til hytta. Styret i Gamleseter Vel ved Sverre Erling Nilsen De lurer på hvordan tilgangen til fjellet blir via dagens tursti når hyttene er på plass. Administrasjonens vurdering; Tilgangen til fjellet er ment å være på samme måte som i dag. Stien som går vest for bekken er ment å kunne brukes som nå. Ingen foreslåtte hyttetomter berører eksisterende sti opp mot fjellet. Anne Lill Gade og Kari Ellen Gade De skriver at eksisterende sti og skiløypa ikke er tegnet inn i kartet til forslag til reguleringsplan og at det ikke fremgår hvordan eksisterende skiløypa fra hyttene skal komme inn på den omlagte hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen. Administrasjonens vurdering; Den eksisterende stien går fra Gamlesetra og oppover på vest-sida av bekken. Det legges ikke opp til noe hyttebygging som vil ødelegge for dagens sti. Området er avsatt til friluftsformål, og er forenelig med å ha sti der. Hovedskiløypa er nå foreslått slik den kjøres i dag over setervollen. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype mot Haugheimseter skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Morten Lysheim Han har hytte på Haugheimseter og skriver at kartet ikke viser hvordan skiløypa er koblet sammen med hovedskiløypa mellom Tempelseter og Norefjellstua. Han mener at eget formål skiløype i den traseen hvor dagens skiløype går, er eneste måten å sikre denne løypa på for framtiden. SIDE: 21

22 Sak 55/18 Administrasjonens vurdering; Dagens løype rett forbi eksisterende hytte (G55) er foreslått endret slik at den legges rundt kollen for å få den litt lenger unna eksisterende hytter. En slipper da en kryssing av vei. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Hovedskiløypa går i dag gjennom planområdet. Den er etter ny høring foreslått å ligge slik den kjøres i dag. I formannskapet ble det vedtatt å utsette saken, og at den ses i forbindelse med ny sti- og løypeplan for området for å få en helhetlig infrastruktur. Parallelt med planprosessen har det i vinter blitt jobbet med sti- og løypeplan i området. Kommunen har engasjert ekspertise til å gå igjennom løypenettet for å se på om det bør gjøres endringer og hvilke endringer som eventuelt bør gjøres. Han har også sett på traseer hvor det var ønske om å gjøre endringer, som her på Gamlesetra. Hans råd til kommunen er å ikke legge om skiløypa bl.a. fordi den vil bli bratt og kreve store terrenginngrep. Administrasjonen valgte derfor å sende på høring til naboer og offentlige instanser med interesse, en løsning med å la skiløypa gå over vollen slik den ligger i dag, men la sykkelstien gå oppe i lia slik som i første høring. Det er denne løsningen som nå foreslås, se kart under. Rådmannens forslag til vedtak: SIDE: 22

23 Sak 55/18 Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedtaket forutsetter at; -Eksisterende skiløype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. -Rådmannen gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneierne med følgende hovedpunkter: 1. Finansiering og utføring av markpreparering av skiløypetrase fram til Gamlesetervollen fra begge kanter, slik at løypa kan kjøres på lite snø. 2. Finansiering og bygging av sykkelsti over gbnr 143/4, 7 og 549 og med tidsfrist maksimalt 3 år etter at reguleringsplan for hytteområde Gamlesetra er vedtatt. 3. Skiløype skal ligge i dagens trase over Gamlesetervollen. Sykkelsti skal gå rundt vollen etter trase vist på kart datert i vedlegg 6. Det er registrert et automatisk fredet kulturminne ved tomt G57. Usikkerhet rundt om denne tomta skal være med i planen eller ikke, og eventuelle rekkefølgekrav i denne forbindelse, avklares parallelt med behandlingen av planen. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 53/18 den Behandling: Felles forslag: Bestemmelsene endres til: Bestemmelsesområde #1 Før iverksetting av tiltak i forbindelse med opparbeiding av tomt G57, samt atkomstvei til samme tomt, skal det foretas en arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet, jernvinneanlegg med id , som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Det skal tas kontakt med Buskerud fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. Enstemmig vedtatt. Felles forslag: Det skal utredes videre fram mot endelig behandling i kommunestyret: - Kapasiteten ved Eggedal RA er utfordrende og det bør utredes om området skal avkloakkeres mot Djupsjøen. - Retningslinjer for hvordan sykkelstien skal se ut, det være seg bredde, stigning og kantsone, utredes. Enstemmig vedtatt. Forslag Heidi Hübner (V): Sykkelstien etableres i dagens trase for skiløype, for å sikre allmenhetens adgang til området. Punktene om utbyggingsavtale strykes. SIDE: 23

24 Forslaget falt mot 1 stemme. Sak 55/18 Rådmannens forslag med tillegg av felles forslag og endrede bestemmelser vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedtaket forutsetter at; -eksisterende skiløype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. -Rådmannen gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneierne med følgende hovedpunkter: 1. Finansiering og utføring av markpreparering av skiløypetrase fram til Gamlesetervollen fra begge kanter, slik at løypa kan kjøres på lite snø. 2. Finansiering og bygging av sykkelsti over gbnr 143/4, 7 og 549 og med tidsfrist maksimalt 3 år etter at reguleringsplan for hytteområde Gamlesetra er vedtatt. 3. Skiløype skal ligge i dagens trase over Gamlesetervollen. Sykkelsti skal gå rundt vollen etter trase vist på kart datert i vedlegg 6. Bestemmelsene endres til: Bestemmelsesområde #1 Før iverksetting av tiltak i forbindelse med opparbeiding av tomt G57, samt atkomstvei til samme tomt, skal det foretas en arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet, jernvinneanlegg med id , som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Det skal tas kontakt med Buskerud fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. Det skal utredes videre fram mot endelig behandling i kommunestyret: - Kapasiteten ved Eggedal RA er utfordrende og det bør utredes om området skal avkloakkeres mot Djupsjøen. - Retningslinjer for hvordan sykkelstien skal se ut, det være seg bredde, stigning og kantsone, utredes. Formannskapet behandlet saksnr. 54/18 den Behandling: Formannskapet fremmet felles forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert med følgende endringer: 1. Skiløype og sykkelsti skal ligge i dagens trase. Stien følger det naturlige kulturlandskapet. Det ansees som en berikelse av livskvalitet. 2. Skiløype og sykkelsti skal være opparbeidet i området før eventuelle byggetillatelser gis. 3. Forventer fortsatt fremdrift og samarbeid i å gjennomføre sykkelløypene. SIDE: 24

25 Sak 55/18 Rådmann gis fullmakt til å skrive utbyggingsavtale med grunneiere. Vedtaket forutsetter at; -eksisterende skiløype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. Det er registrert at automatisk fredet kulturminne ved tomt G57. Usikkerhet rundt om denne tomta skal være med i planen eller ikke, og eventuelle rekkefølgekrav i denne forbindelse, avklares parallelt med behandlingen av planen. Formannskapets felles forslag enstemmig vedtatt. SIDE: 25

26 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sak 56/18 Arkivsaknr.: 18/ Løpenr.: 11095/18 Arkivnr.: GNR 36/1 Saksbeh.: Thea S. Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/ KS-18/56 REGULERINGSPLAN FOR PRESTFOSS SENTRUM NORD Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar å fastsette planprogram for reguleringsplan Prestfoss sentrum nord datert med planid Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Saken avgjøres av Vedlegg Planprogram datert Uttalelser til høring av planprogram fra: - Direktoratet for mineralforvaltning - Sigdal handelslag as - Statens vegvesen region sør - Fylkesmannen i Buskerud - Buskerud Fylkeskommune - Erland Hov - Mattilsynet Distriktskontor i Kongsberg - NVE Innspill med merknader Saksutredning Konklusjon Planprogrammet framstår med de mindre endringene som er gjort etter høring som et godt grunnlag for den videre planprosessen. Rådmannen anbefaler at planprogrammet fastsettes. Bakgrunn For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling eller før varsling om oppstart av planen utarbeides planprogram som grunnlag for SIDE: 26

27 Sak 56/18 planarbeidet. Planprogram kan unnlates for planer når de er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områdereguleringer hvor virkningen er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Gjeldende reguleringsplan for Prestfoss sentrum nord er vedtatt i Det har vært påbegynt planarbeid i flere omganger for dette området tidligere, men det har ikke resultert i vedtatte planer. Det aktuelle planområdet vises i figuren under og er litt mindre enn gjeldende plan fra Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli spesielt berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsel om oppstart. Kommunen ønsker å bruke høringsinnspill knyttet til offentlig ettersyn av planprogrammet for å vurdere avgrensingen av planområdet nærmere. Dersom det ikke er aktuelt med nye utbyggingsformål eller endret arealbruk innenfor deler av planområdet, vil man kunne ta området ut før varsel om oppstart av planarbeidet. Det er derfor ikke varslet planoppstart samtidig som planprogrammet har vært på høring. Vurdering Det har kommet 8 innspill til offentlig ettersyn. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i tabellen som ligger som vedlegg til saken. Fylkesmannen i Buskerud ber om at planområdet utvides til å gjelde hele Prestfoss sentrum. Dette er diskutert i administrasjonen. Det ville vært hensiktsmessig å se områdene under ett, men den politiske bestillingen er at det skal jobbes med Prestfoss sentrum nord. Vi har forhåpninger om en rask planprosess og avklaringer på et område hvor det lenge har vært jobbet med SIDE: 27