Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 54/18 Status for samarbeid med SUS, klinisk medisinutdanning og bygg for helsevitenskap Saksnr: 18/ Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder Styret får i denne saken en orientering om status for samarbeid med SUS, klinisk medisinutdanning og nybygg for helsevitenskap (HV-bygg). Bakgrunn Styret har vært opptatt av satsing innenfor helseområdet og synergiene lokaliseringen av nye SUS på Universitetsområdet kan gi både innenfor utdanning, forskning, innovasjon og felles infrastruktur i fremtiden, herunder lokalisering av et nytt bygg HV-bygg nær nye SUS. Det er derfor innledet et tettere strategisk samarbeid både på styre- og institusjonsnivå for sammen å utvikle fremtidens helsecampus og faglige aktiviteter. Styret behandlet i fjor to spesifikke saker, US 66/17 og 91/17 som gjorde rede for viktige byggesteiner i dette arbeidet. Saksområdene har også blitt diskutert og berørt i behandlingen av andre saker, herunder i satsinger utenfor rammen, fordeling av strategiske midler og i universitetets årsrapport. Samarbeidet med SUS: Saken gir status for arbeidet med HelseCampus Stavanger, som har fått en egen arbeidsgruppe og styringsgruppe og avholdt flere workshops. Næringsklyngen Norwegian Smart Care Cluster fikk i 2018 en forlengelse på to år, og forskningsnettverket helseteknologi har ansatt 1. amanuensis Hanne Hagland som leder. Videre undertegnet SUS og UiS i juni en samarbeidsavtale med universitetet og universitetshospitalet i Ålborg, som skal styrke utdanningen og forskningen. Klinisk medisinutdanning: Kunnskapsdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som har i mandat å utrede ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom SUS, UiS og UiB og øke antall studieplasser innenfor medisin i Norge, herunder vurdere å øke antall studieplasser. UiS sin representant i gruppen er professor II Geir Sverre Braut. Saken omtaler dette arbeidet og gjør rede for oppfølgingen ved UiS. HV-bygg: UiS har inngått rådgivningsoppdrag med Statsbygg om konseptutredning for nytt HV-bygg. Utredningen skal oversendes oppdragsgiver og Kunnskapsdepartementet i januar Forslag til vedtak: Styret tar sak om samarbeid med SUS, klinisk medisinutdanning og bygg for helsevitenskap til orientering. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør 1

2 US 54/18 Status for samarbeid med SUS, klinisk medisinutdanning og bygg for helsevitenskap Tidligere dokumenter i saken US 66/17 Klinisk masterstudium i medisin: US 91/17 Orientering om satsinger ved UiS i forbindelse med SUS 2023: Bakgrunn Styret har vært opptatt av satsing innenfor helseområdet og synergiene lokaliseringen av nye SUS på Universitetsområdet kan gi både innenfor utdanning, forskning, innovasjon og felles infrastruktur i fremtiden, herunder lokalisering av et nytt HV-bygg nær nye SUS. Det er derfor innledet et tettere strategisk samarbeid både på styre- og institusjonsnivå for sammen å utvikle fremtidens helsecampus og faglige aktiviteter. Styret behandlet i fjor to saker, US 66/17 og 91/17 som gjorde rede for viktige byggesteiner i dette arbeidet. I tillegg er samarbeid med SUS, utvikling av faglige aktiviteter innenfor helseområdet og behov for nytt helsebygg diskutert og behandlet i flere andre saker, herunder i satsinger utenfor rammen, fordeling av strategiske midler og i universitetets årsrapport. Styret får i denne saken en redegjørelse for status i samarbeid med SUS, klinisk medisinutdanning og i arbeidet med nytt HV-bygg. Samarbeid med SUS Ledelsen ved SUS og UIS møtes 3-4 ganger i året i en styringsgruppe bestående av rektor, prorektor, direktør, dekan TN, dekan HV og forskningsdirektør ved UiS og direktør, forskningsdirektør og fagsjef ved SUS. Sekretariat ligger hos SUS. Styringsgruppen tar opp løpende felles saker, og referater foreligger. Prosjektet HelseCampus Stavanger (HCS) er et prosjekt som har til formål å samle kreftene, synliggjøre helseaktivitetene på tvers av alle sektorene i Stavanger-regionen og på campus. Drivkreftene er SUS 2023, etablering av nytt helsefakultet ved UiS, næringsklyngen Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) og primærhelsetjenesten. Prosjektet er fortsatt under utvikling, men har nå fått en egen styringsgruppe og en arbeidsgruppe (se nedenfor). Regionen må finne fagområder som er særegne sammenlignet med satsninger i andre byer i Norge. Foreløpig er simulering, sikkerhet og samhandling definert som fagområder regionen er god på med sterke fagmiljøer og forskning. HCS har gjennomført flere workshops og jobber kontinuerlig med «innsalg» av prosjektet i regionen. Prosjektet er for tiden finansiert av Universitetsfondet og Stavanger kommunes Vekstfond. HCS jobber nå for å få prosjektet over i en mer formell fase med etablering av en juridisk enhet med tilsatt daglig leder. I tillegg jobbes det med finansiering av relevant infrastruktur for etablering av testfasiliteter i dialog med IPark. Klyngen NSSC som UiS også er medlem av, har utviklet seg positivt. Klyngen fikk i 2018 en forlengelse på to år. I prosjektet Norwegian Smart Care Lab skal det utvikles et nasjonalt innovasjonssystem hvor det testes ut konsepter med lokal forankring gjennom et felles rammeverk. SUS og UiS har også godt samarbeid med universitetet og universitetshospitalet i Ålborg. De fire partnerne signerte i juni en formell samarbeidsavtale som skal styrke utdanningen og forskningen. Formålet med avtalen er å: styrke samarbeidet mellom partene og understøtte partenes ønske om å kunne trekke på hverandres styrker ytterligere forsterke de områder hvor partene har kontaktflater 2

3 søke muligheter for nytt samarbeid og kontaktflater utvikle felles prosjekter innenfor forskning, innovasjon og utdanning, samt å søke finansiering til felles prosjekter. Avtalen følger vedlagt. Forskningsnettverket helseteknologi, som er et samarbeid mellom UiS, SUS og IRIS/NORCE, har fått etablert en styringsgruppe og jobber med å definere temaområder. Leder for forskningsnettverket er 1. amanuensis Hanne Hagland. Arbeidsgruppen HCS består av følgende personer: Svein Skeie, forskningsdirektør, SUS, Troels G. Jacobsen, forskningsdirektør, UiS, Dag Husebø, prorektor, UiS, Arild Kristensen, daglig leder, NSCC, Bjarte Dybvik, daglig leder, Universitetsfondet i Rogaland AS, Elsa Søyland, daglig leder, SAFER og Thor Ole Gulsrud, forskningssjef IRIS/NORCE og førsteamanuensis UiS. Medlemmene i styringsgruppen HCS er: Ole Ringdal (leder), universitetsdirektør, UiS, Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør, SUS, Tore Lærdal, daglig leder, Laerdal Medical AS, Per Haarr, assisterende rådmann, Stavanger kommune, Tord A Haaland, helsesjef, Stavanger kommune og Einar Leknes, avdelingsdirektør, IRIS/NORCE. Klinisk medisinutdanning Som styret er kjent med, har SUS og UiS i flere år arbeidet for å få medisinutdanning til Stavanger, og i US 66/17 behandlet også styret sak om klinisk medisin og gjorde følgende vedtak: Styret gir sin tilslutning til det videre arbeidet med å få etablert et klinisk masterstudium i medisin i Stavanger, fortrinnsvis ved UiS og i et tett samarbeid og forståelse med SUS og UiB. Styret ba også om å bli holdt løpende orientert om sakens utvikling, og en orientering ble gitt i US 91/17. Nedenfor følger en redegjørelse for den videre utviklingen i saken: Utredningsgruppe sammensetning, mandat og oppgaver Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 12 S ( ) ble det bevilget 5 millioner kroner til en utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom SUS, UiS og UiB. Videre ba Stortinget regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innenfor medisin i Norge, herunder vurdere å øke antall studieplasser, jf. vedtak 362 i Innst. 11 S ( ). Med basis i ovennevnte satte Kunnskapsdepartementet 29. juni i år ned en arbeidsgruppe bestående av Hilde Gramstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU (leder), Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB, Geir Sverre Braut, professor II, UiS, Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS, Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet og Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University. Arbeidsgruppen har i tråd med Stortingets vedtak fått følgende mandat: Utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom SUS, UiS og UiB. Øke antall studieplasser innenfor medisin i Norge, herunder vurdere å øke antall studieplasser. De konkrete oppgavene som er skissert, er å utrede ulike modeller for den kliniske delen av medisinstudiet, slik at kapasiteten i medisinutdanningen utvides og flere medisinstudenter kan ta deler av utdanningen sin i Stavanger. Videre skal arbeidsgruppen undersøke muligheten for å øke kapasiteten ved de medisinske fakultetene i Norge. Gruppen skal utrede følgende: En modell der studenter som studerer medisin i utlandet kan ta de siste årene, den kliniske delen av studiet, i Stavanger. Gruppen må vurdere hvem som skal ha ansvar for den kliniske delen (herunder spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten) og hvilket universitet studentene skal være tilknyttet. Kravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet (direktiv 2005/36/EF) må være oppfylles. SUS og UiS vil i fremtiden være fysisk samlokalisert på Ullandhaug, og det må vurderes hvilken rolle UiS kan ha ved en slik utvidelse av antallet medisinstudenter. 3

4 Gruppen skal innhente følgende informasjon fra de fire medisinske fakultetene: Er det mulig å øke antallet studenter innenfor dagens medisinstudier? Herunder om de medisinske fakultetene tar opp det antallet studenter de har fått budsjett for, om de har kapasitet til flere studenter dersom de tildeles flere studieplasser, og om de har tilgang på tilstrekkelig praksisplasser. Økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte modeller skal utredes. Det inkluderer en vurdering av oppbygging av nødvendig faglig kompetanse og fagmiljøer. Videre inkluderer det en vurdering av behov for, og tilgjengeligheten av, praksisplasser. Modellene må vurderes opp mot hverandre i lys av de samfunnsøkonomiske konsekvensene og de regionale og nasjonale behovene til helsetjenestene. Det må også vurderes hvor raskt modellene kan iverksettes. Utvalget bør også se på ulike modeller for medisinutdanning ved anerkjente studiesteder i utlandet med tanke på mulig overføringsverdi. UiB skal være sekretariat for gruppen, og endelig rapport skal foreligge innen utgangen av september Gruppen hadde sitt første møte i august. Oppfølging ved UiS Det er avsatt 1 million kroner i strategiske midler internt til arbeidet med et studium og studieplasser i klinisk medisin. Rektor har knyttet til seg intern og ekstern kompetanse dedikert til dette arbeidet. I revidert nasjonalbudsjett 2018 fikk UiS tildelt ni nye stipendiatstillinger. Universitetsdirektøren har innstilt på at fire av disse skal tildeles medisinsatsingen september kommer medisinsk fagavdeling i Legeforeningen på besøk til UiS, Laerdal Medical og SUS. Under besøket vil UiS presentere en modell for framtidig legeutdanning i Stavanger og gi orientering om helsecampus, utdanningstilbud og medisinsk kompetanse ved Det helsefaglige fakultet samt medisinrelaterte fagmiljøer ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Budskapet for medisin til Stavanger er at a) fagkompetansen finnes allerede ved SUS og UiS, b) utenlandsstudenter kan ta den kliniske delen i Stavanger og c) et klinisk studium kan etableres relativt raskt ved å gi studieplasser til UiS. Universitetsdirektøren ser det som viktig at det i all kommunikasjon kommer fram at ambisjonen ikke er å etablere et medisinsk fakultet ved UiS nå. Det har i sommer vært to avisoppslag og en lederartikkel om medisinutdanning til Stavanger. Disse følger vedlagt. HV-bygg Etter at styret sist fikk en oppdatering om behovet for nytt HV-bygg, har UiS i april i år inngått rådgivningsoppdrag med Statsbygg om konseptutredning. Konseptutredningen skal se på de ulike alternativene for lokalisering, areal og samlokalisering for våre helseutdanninger. Utredningen skal inkludere behovsanalyse, mulighetsstudie (vurdering av konsepter for lokaler/lokalisering), analyse av relevante alternativer (økonomisk analyse og vurdering av måloppnåelse) og anbefaling av konsept. Utredningen skal utgjøre et beslutningsgrunnlag for et senere konseptvalg i tråd med utredningsinstruksen. Utredningen startet i april og vil ha en varighet på ca. ni måneder. Den skal oversendes oppdragsgiver og Kunnskapsdepartementet i januar Første del av utredningen, behovsanalysen, har blant annet bestått av befaringer i Kjell Arholms hus (KA), intervjuer med ansatte og studenter i KA, overordnet tilstandsanalyse av KA (pågår fortsatt) og gjennomgang/forankring av hovedinteressenter, blant annet er SUS intervjuet. Etter at behovsanalysen er avsluttet, vil utredningen går over i en mulighetsstudie og alternativanalyse før konklusjon med anbefalinger. Universitetsdirektøren er opptatt av at utredningen får frem potensialet og mulige synergier et nybygg tett opp mot sykehuset vil kunne gi. 4

5 Forslag til vedtak: Styret tar sak om samarbeid med SUS, klinisk medisinutdanning og bygg for helsevitenskap til orientering. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandlere: Forsknings- og innovasjonsdirektør Troels Jacobsen (SUS), strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes (medisin) og direktør for bygg- og arealforvaltning Roar Inge Huseby (bygg) Vedlegg: 1) Samarbeidsavtale mellom Region Nordjylland, Aalborg Universitetshospital, Aalborg Universitet, Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger 2) Avisoppslag om medisinutdanning til Stavanger 5

6 Arrogant å konkludere før arbeidet har startet (Rogalands Avis 16.jul 2018) En arbeidsgruppe skal utrede muligheten for å øke antall medisinstudenter. Torstein Tvedt Solberg (Ap) mener et av medlemmene har konkludert før arbeidet har startet, og ber statsråd Iselin Nybø (V) om å «stramme opp arbeidsgruppen sin». av Tone Helene Oskarsen Publisert: 15. juli 2018 Sist oppdatert: 22:15, 16. jul 2018 Rogalandsavis Vi har alltid visst at bergenserne er skeptiske til medisinstudie i Stavanger, men jeg synes det er arrogant å konkludere før utredningen i det hele tatt har startet, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap). Kommentaren er rettet mot Steinar Hunskår, medisinprofessor og prodekan for utdanning ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Han uttalte nylig til avisen På Høyden at det «ikke er en hemmelighet at UiB ikke ønsker et nytt medisinsk fakultet i Norge. Men vi ønsker å kunne bruke Stavanger og området rundt i større grad enn vi gjør i dag, og er villige til å lage et studium der noen av studentene bor og studerer flere år i stavangerområdet». Hunskår er medlem i en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet, som blant annet skal se på muligheten for å øke antallet studenter innenfor dagens medisinstudier,

7 og i tillegg vurdere en modell der studenter som studerer medisin i utlandet, kan ta de siste årene i Stavanger. Det virker som om han allerede har bestemt seg. Det er viktig at medlemmene i denne arbeidsgruppen ser på dette uten å trekke konklusjoner på forhånd, sier Tvedt Solberg til RA. Vi må passe på at det ikke sporer av før det har kommet i gang. Derfor oppfordrer jeg statsråd Nybø til å stramme opp sin egen arbeidsgruppe, legger han til. LES OGSÅ: Veldig skuffende medisin-svar Gir ikke munnkurv Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), sier hun ikke skal nekte noen å uttale seg. Vi har satt sammen en gruppe med ulik kompetanse og ulike ståsted for å få en god helhet. De har fått et mandat og en jobb de skal gjøre. Hvert enkelt medlem av gruppen har ytringsfrihet, og jeg kommer ikke til å nekte noen å snakke. Jeg er opptatt av at de samvittighetsfullt følger opp mandatet de har fått og gjør den jobben de skal, sier Nybø til RA. Folk må få si sin mening, selv om ikke alle stortingsrepresentanter er enige i den, legger hun til. LES OGSÅ: Krever minister-svar om legestudier til UiS Unødvendig Steinar Hunskår sier igjen til RA at det ikke er noen hemmelighet at UiB ikke ønsker flere medisinske fakultet, men at det ikke er noe han personlig har funnet på. Annonse Jeg synes det var unødvendig av stortingsrepresentanten å karakterisere utsagnet mitt slik. Vi har fått et mandat der vi skal utrede uten for mye egenagenda. Men samtidig må vi huske på at SUS har stor betydning for UiB, og UiBs legestudium bruker SUS i stor grad. Når det er sagt ønsker vi å ta i bruk Stavanger og Rogaland i enda større grad, dersom vi konkluderer med at vi skal utdanne flere leger i Norge, sier han. Jeg er helt lojal mot mandatet, og vi skal i fullt alvor og med stor seriøsitet utrede de spørsmålene vi har blitt gitt. Vi skal diskutere og argumentere, og komme fram til gode modeller for legeutdanningen i framtiden, gjerne også i Stavanger, legger han til. LES OGSÅ: Ingen selvfølge med medisinutdanning til UiS Dette er saken: * Kunnskapsdeparte-mentet har satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for å øke antallet studenter innenfor dagens medisinstudier.

8 * Målsettingen er å øke antall studieplasser innenfor medisin i Norge, og arbeidsgruppen vil vurdere å øke antall studiesteder. Blant annet skal arbeidsgruppen vurdere kapasiteten på de medisinske fakultetene, og tilgangen på praksisplasser. * Arbeidsgruppen skal i tillegg vurdere en modell der studenter som studerer medisin i utlandet, kan ta de siste årene i Stavanger. Det vil i tilfelle skje gjennom et samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. * Utredningen er en oppfølging av vedtak i Stortinget. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget fem millioner kroner til dette arbeidet. Arbeidsgruppen leverer sin rapport innen utgangen av september DN.noDN.no Vi er overrasket over at man ikke i stedet ser at man har et universitetssykehus med et allerede godt utviklet akademisk miljø, nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskningskompetanse og god erfaring med periodevis undervisning av studenter gjennom mange år, nemlig Stavanger universitetssykehus, skriver innleggsforfatterne. Her Stavanger universitetssykehus. Foto: Carina Johansen/NTB Scanpix Meninger Innlegg Stavanger er løsningen! Et nytt medisinsk fakultet i Stavanger vil kunne være et viktig supplement til de andre og likevel helt annerledes, som fastlegefakultetet. Kåre Reiten, fastlege og leder for Levekårstyret (H) i Stavanger, Jana Midelfart Hoff, nevrolog og bystyrepolitiker (H) i Bergen Over 3000 nordmenn studerer medisin i utlandet. Det er nesten halvparten av alle som studerer medisin totalt. Det er viktig og berikende for norsk helsevesen å ha leger med annen studiebakgrunn enn den norske, men med så høyt antall, går Norge glipp av verdifull kompetanse og fagutvikling. Kunnskapsdepartementet har derfor

9 satt ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan man kan øke antall studieplasser her hjemme. Det har allerede vært ymtet frempå om at dagens fire medisinske fakulteter bør kunne ta inn flere studenter. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig. Allerede i dag må fakultetene desentralisere undervisningen i stor skala og lene seg tungt på omliggende sykehus for å kunne gi store studentkull god nok kvalitet på utdannelsen. Enkelte studentgrupper utplasseres ikke bare i en periode, men flere år av studiet. Jana Midelfart Hoff, nevrolog og bystyrepolitiker (H) i Bergen Kåre Reiten, fastlege og leder for Levekårstyret (H) i Stavanger Vi er overrasket over at man ikke i stedet ser at man har et universitetssykehus med et allerede godt utviklet akademisk miljø, nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskningskompetanse og god erfaring med periodevis undervisning av studenter gjennom mange år, nemlig Stavanger universitetssykehus. I Stavanger bygger man nå et nytt sykehus ved siden av universitetet blant annet for å tilrettelegge for utdannelsen av medisinstudenter. Her ønsker man primært å tilby den siste kliniske delen av legestudiet for studenter som har tatt den første delen i utlandet, tilsvarende Aker-Lørenskog ordningen i sin tid. Studenter som ønsker bytte fra andre studiesteder i Norge, vil også kunne søke seg dit. Slik fungerte for øvrig det medisinske fakultet i Trondheim fra 1975 før det fikk hele utdannelsen fra De medisinske fakulteter i Norge har i dag tydelige fagprofiler; fakultetet i Trondheim har som en del av NTNU en tydelig medisinsk teknologisk profil, Tromsø har arktisk medisin som et viktig satsingsområde, mens både Oslo og Bergen har satset mye på brede forskningsmiljø. Et nytt fakultet i Stavanger vil kunne være et viktig supplement til de andre og likevel helt annerledes, nemlig med et primærmedisinsk utgangspunkt fastlegefakultetet. For de store utfordringene fremover er ikke bare kreft og hjerte- og blodsirkulasjonssykdommer, men generelt livsstilssykdommer som overvekt, diabetes, og lite fysisk aktivitet. Og de eldres sykdommer fordi vi lever så mye lengre. Norge trenger derfor i større grad enn før leger som er utdannet i å forebygge og behandle livsstilssykdommer i kommunehelsetjenesten. Norge trenger derfor i større grad enn før leger som er utdannet i å forebygge og behandle livsstilssykdommer i kommunehelsetjenesten Det er dette man i Stavanger ønsker å tilrettelegge for. Omstillingen av næringslivet fra olje kan også ledes mot helseindustri som næring; og i det perspektiv er et medisinsk fakultet viktig. Og man er jo allerede godt på vei! Det er sterke, engasjerte og utålmodige krefter i Stavanger som jobber for dette, blant annet med støtte fra Legeforeningen nasjonalt. Utvalget som er nedsatt for å utrede en økning av legeutdannelsen i Norge, skal legge frem sin rapport høsten Forfatterne håper at konklusjonen blir et forslag om et nytt medisinsk fakultet i Stavanger. Historien om de norske medisinske fakulteter inneholder dessverre flere eksempler på uheldige episoder hvor

10 opprettelsen av et nytt fakultet er blitt motarbeidet av de eksisterende. Det bør ikke skje denne gangen. Dersom utvalgets konklusjon blir en annen enn å gi Stavanger muligheten til å etablere et medisinsk fakultet for den siste delen av studiet med et primærmedisinsk tyngdepunkt vil det i lang tid fremover være tvil om motivene bak denne konklusjonen.

11

12 _ «m 3mm Sloe/Le.. HELSE STAVANGER [S ((... REGIONORDJYLLAND Stavanger universitetssjukehus Forskningsavdelingen Universitetet istavanger AALBORG UNIVERSITET igode hænder- Samarbeidsaftale om strategisk udvikling af det sundhedsvidenskabelige område 1. Aftalens parter IMO 77:4 7», Denne samarbejdsaftale er indgået mellem Region Nordjylland, Aalborg ;.),7 '! Universitetshospital (AAUH), Aalborg Universitet (AAU), Stavanger Dor " ] U 2076 universitetssjukehus (SUS) og Universitetet i Stavanger (UiS). Hägg.. J. (Ryan/937 SKD 2. Formål Formålet er strategisk samarbeide relateret til det sundhedsvidenskabelige område, herunder: 0 at styrke samarbeidet mellem parterne og understøtte parternes ønske om at kunne trække på hinandens styrker ' at yderligere forstærke de områder hvor parterne har kontaktflader 0 at afsøge muligheder for nye samarbeider og kontaktflader ' at udvikle fælles projekter inden for forskning, innovation og uddannelse, samt 0 at søge funding til fælles projekter. 3. Baggrund Formålet med dette samarbeidet er utviklet etter en serie av møter og gjensidige besøk av ledelsen ved de involverte institusjoner. En ser at sykehus og universitet har lignende utfordringer, struktur og størrelse og har derigjennom identifisert flere konkrete områder for fremtidig samarbeid. 4. Forventninger til samarbeidet: Parterne har følgende forventninger til samarbejdet: i. ii. iii. iv. V. Parterne er engagerede i at sikre, at samarbeidet skal gi gevinst for alle parter. Samarbeidet skal støtte 0p om en udvikling af de kliniske utdannelser i medisin Samarbeidet skal utvikle felles prosjekter finansiert gjennom fond, nasjonale midler og/eller EU støtte. Samarbeidet skal skape et grunnlag for benytte sine ansatte og prosjekter for å bidra til gjensidig oppbygging av kompetanse. Avtalen er institusjonelt forankret og overordnet, det skrives egne samarbeidsavtaler og lages konkrete planer for de enkelte prosjekter. 5. Temaer for samarbejdet Det er identifisert noen tematisk forskningsområder som er aktuelle for videre oppfølging og som kan utvikles til til konkrete samarbeidsprosiekter: i. ii. Sunnhetsteknologi og telemedisin, spesielt i forhold til samarbeidet mot kommuner og primærhelsetjeneste. Innenfor feltet ligger det en konvergering av medisinsk teknologi, farmakologi og tienesteutvikling. Helsefag, spesielt sykepleie hvor utvikling av forskningsarenaer og metodikk, forskningsinnhold og tjenester er aktuelt. Side 1 av 3

13 iii. Prehospital medisin og akuttmedisin. Sterke miljøer i institusjonene iv. Simulering og ferdighetstrening. Dette er et tiltakende viktig område, både innen utdanning, vedlikeholdstrening, ferdighetsutvikling og forskning. V. Kardiologi. Spesielt på områdene hjertesvikt, imaging og innovasjon. Ref. prosjektet Pumps and Pipes. vi. Utdannelsesdidaktikk innenfor helsefaglige utdannelser, casebasert metodikk og rom for utredning av nye utdanningsmåter som benytter teknologi, simulering og casefokus. vii. Innenfor personal og organisasjon kan en utvikle bistillinger mellom institusjonene og utvekslingsprogram for ansatte Benytte hverandres populasjoner/pasientmateriale for å rekruttere til kliniske forsøk og øke pasientgrunnlaget til klinisk forskning. viii. Utvikle samarbeid omkring innovasjon tilknyttet forskning og kliniske relevante problemstillinger og til teknisk og naturvitenskapelig fagområder Avtalen nevner aktuelle forsknings- og samarbeidsområder men den ekskluderer ingen områder som ikke er spesifikt nevnt 6. Generelle vilkår for etablering, koordinering og opfølgning på samarbejdsaftale- og aktiviteter Der nedsættes en styregruppe med repræsentanter for AAUH, AAU, SUS og UiS, som skal fremkomme med konkrete forslag, der kan realisere de nedskrevne formål med samarbejdsaftalen. Hver Part indstiller 2 medlemmer til styregruppen. Administrativt understøttes styregruppen af Forskningens Hus for SUS og AAUH. Styringsgruppen møtes minst to ganger årlig, inkludert gjennomføring via Skype med det formål at koordinere igangværende aktiviteter, samt stå for idégenerering og nytænkning af samarbejdet. En gang årligt diskuterer styregruppen det videre samarbejde, med henblik på at revidere samarbejdet og give tilsagn om fortsat samarbejde. Styregruppen har mandat til at nedsætte projektgrupper, som får ansvaret for at udvikle eller udføre konkrete projekter. 7. Økonomi Med denne samarbejdsaftale indgås ikke økonomiske forpligtelser udover den arbejdstid, som medarbejderne udset til styregruppe og eventuelt projektgruppe måtte indgå med. Økonomiske forpligtelser, der måtte opstå, som følge af konkrete initiativer udsprunget af denne samarbejdsaftale reguleres i selvstændigt bilag eller Side 2 av 3

14 selvstændige aftaler, hvor bl.a. betingelserne for ophør og udtrædelse skal specificeres. 8. lkrafttræden og ophør Samarbejdsaftalen træder i kraft, når den er signeret af alle parterne. Aftalen har ikke et egentligt ophør, men kan til enhver tid fratrædes af en af parterne, hvorved den ophører. Aftalen revideres én gang årligt i forbindelse med det fælles møde, jf. punkt 6 i denne samarbejdsaftale. 9. Underskrifter lborg, den * &% [(K. liegion Nordjy land, a org iversiexshospital Aalborg, den * Zc/é f/ Aalborg Universitet M ' \ Morten Noreng Lægefaglig direktør \ v ft/ät/ Per Michael i, i Rektor \ -" I se UL F' V Stavanger, den * 92773«/ 6 f/ Stavanger universitetssjukehus Stavanger, den * (JO/(b " f/ Universiteteti Stavanger (/1 Q/ 4 24 Off-R Inger Cathrine Bryne Marit Boysen Administrerende direktør Rektor Side 3 av 3