Utmark og kulturlandskap

Transkript

1 Utmark og kulturlandskap

2 Øyvind Stranna Larsen Utmark og kulturlandskap Lærebok i programfaget Utmark og kulturlandskap for Vg3 Landbruk Fellesspråklig utgave

3 Forord Boka er utgitt med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Utmark og kulturlandskap ISBN Fellesspråklig utgave 1. utgave 1. opplag Forlagsredaktør: Sigrun Trae Foto omslag: Øyvind Stranna Larsen. Utmark og kulturlandskap i Hemsedal Illustrasjoner: Egil Holme Omslag og design: Tiber Repro og ombrekking: Capella Media Språkvask og oversetting: Jan Gausemel Boka er trykt hos Livonia Print på G-print 115 g med Gill Sans font, Tun Forlag as Postboks 9303 Grønland 0135 Oslo Forlaget har forsøkt å komme i kontakt med alle rettighetshaverne. Ved spørsmål, kontakt forlaget. I læreboktradisjonen vår ble det fra gammelt av skrevet lærebøker i skogbrukslære og utmarkslære. Skogsbrukslæren var konsentrert om foryngelse, skjøtsel og foryngelseshogster/sluttavvirkning. Utmarkslæren tok for seg viltet i både skog og annen utmark, samt jakt, fiske, og øvrig bruk av utmarka, eksempelvis hyttebygging. I nyere tid har også begrepet kulturlandskapslære kommet inn. Mange forbinder dette med frodige jordbruksområder der landskapet domineres av gårdsbruk med fulldyrka jorder og beitemark. Definisjonsmessig er utmark alt som ikke er innmark. Altså er selvfølgelig skog også utmark. I økonomisk sammenheng er produksjon av tømmer utmarkas største avkastning landet sett under ett, selv om det kan være store, lokale forskjeller, blant annet fra eiendom til eiendom. Hovedfokus i denne boka er derfor tømmerproduksjon. Kulturlandskap er definert som «menneskeformede landskap som inneholder økologiske/biologiske og kulturhistoriske elementer». Denne definisjonen på kulturlandskap er hentet fra St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikken for en bærekraftig utvikling. Ofte omtales kulturlandskapet i forbindelse med det gamle jordbrukslandskapet. Men et skoglandskap som i vesentlig grad er påvirket av menneskelig virksomhet med for eksempel vegbygging, grøfting, snauflatehogster og plantet skog, kan også være et kulturlandskap etter definisjonen om et menneskeformet landskap. Denne læreboka er skrevet ut fra kompetansemålene under programfaget Utmark og kulturlandskap. I flere av disse kompetansemålene er begrepene skog, utmark og kulturlandskap nevnt som separate begreper. Men ut fra faglige definisjoner kan de overlappe hverandre. Ett og samme geografiske område kan være både skog, utmark og kulturlandskap. Tolkningen av kompetansemålene er basert på dette faglige utgangspunktet. I all naturforvaltning er ivaretakelse av biologisk mangfold svært viktig. Men de siste åra har klimaproblemene blitt verdens viktigste utfordring. Dette må også få konsekvenser for hvordan vi forvalter og bruker vår natur i Norge. All naturbruk må forsøke å tilpasse sin virksomhet innenfor klimavennlige rammer. Dessuten må de som arbeider innenfor landbruket, sørge for at bioenergi i langt større grad kan tas i bruk til energiformål som alternativ til CO 2 -forurensende, fossilt brensel. Dette gjelder blant annet bruk av trevirke til ved, flis mm. Produksjon av ved til energiformål har til alle tider vært viktig, og i åra framover vil trolig betydningen av vedproduksjon øke. Men vi vil også i stadig større grad se nye energiproduksjoner basert på ressursene i skog og annen utmark. Det er viktig at også disse nye bruksmåtene for vår natur blir realisert innenfor en miljøvennlig og bærekraftig ramme. Tun Forlag as, 2010 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Kongsberg, mai 2010 Øyvind Stranna Larsen

4 Veiledning til bok og nettsted Innhold Denne boka er sammen med nettressursen Naturbruk på nett en del av læremidlene som er utviklet etter læreplaner for Kunnskapsløftet, utdanningsprogram Naturbruk. Læreboka dekker kjernestoffet for programområdet Landbruk, mens nettressursen supplerer boka med spørsmål, oppgaver og filmer knyttet til temaene i læreboka. Kunnskapsløftets læreplaner (LK 06) skal tolkes ut fra lokale behov ved hver enkelt skole. Læreplanene gir en ramme der skolen må finne sin profil for naturbruksutdanningen for Utmark og kulturlandskap Vg3. Dermed kan det med utgangspunkt i de samme kompetansemålene utvikles forskjellig undervisning. Hver elev og skole må velge hva de skal prioritere, og vi håper alle vil finne mye relevant stoff i boka. Nettressursens rolle er blant annet å vise til andre kilder, lenker og filmklipp fra NRK-arkivet og andre. Boka Stoffet i denne boka dekker programfaget Utmark og kulturlandskap. Du vil finne stoff om hvordan skog skal skjøttes. Du vil også finne en del nyttig informasjon om vilt og utnytting av viltressursene, om kulturlandskap og kulturminner. Boka har også et eget kapittel som behandler en rekke alternative måter å utnytte utmarksressursene på. Her får du informasjon om småkraftverk, biobrensel og mye mer. Boka gir en innføring i klimaproblemene og konsekvensene disse har for skjøtsel av skog og bruk av trevirke. Hvert kapittel i boka er organisert i temaer, over to eller flere sider. Når du har lest og jobbet med et tema, bør du stoppe opp og tenke: Hva har jeg lært nå? En god måte å arbeide med stoffet på er at du selv strukturerer stoffet i de ulike avsnittene i punkter. Disse punktene kan du skrive ned på et ark eller på en pc. Til hvert kapittel er det oppgaver. Disse og andre oppgaver finner du på læringsmiddelets nettsted. Naturbruk på nett Det nettbaserte digitale læringsmiddelet for Naturbruk Vg3, Utmark og kulturlandskap finner du på Her kan du finne stoff som interesserer og som er viktig ut fra målene i læreplanen. Vi har bl. a. valgt å legge informasjon om digitale medier, skogbruksplanlegging, samt lover og forskrifter hit. Lærestoffet blir lagt til rette gjennom blant annet interaktive oppgaver, filmer fra NRKs rikholdige arkiver og fra andre kilder. Opplæringen Opplæringen i naturbruk skjer gjennom praktiske øvelser og gjennom arbeid med naturbruksbøkene og nett. Noen elever trives best med praktiske øvelser, andre med bøker og pc i klasserommet. For å ha utbytte av utdanningen trengs begge læringsmåtene. Lykke til fra forfatter Øyvind Stranna Larsen, Tun Forlag og NRK! Landskapenes historie...11 De første årtusener Norge mot vår tid Kulturminner spor av menneskelig virksomhet Kulturminner er arven fra forfedrene våre...22 Økologi og biologisk mangfold...35 Hva er et økosystem?...36 Biologisk mangfold Vannøkologi...45 Vekstfaktorar, vegetasjonsamfunn og vegetasjonskartlegging...50 Vekstfaktorar...52 Produksjonsevna marka har...54 Vatn, vind, temperatur og lys...56 Klimaendringar og naturforvaltning...64 Vegetasjonstypar i skog...69 Vegetasjonssoner, naturtypar og vegetasjonskartlegging Treslag Gran...88 Furu...92 Bjørk...95 Osp...98 Or Andre hardføre lauvtre Varmekjære lauvtre Einer, barlind og kristtorn Hensynskrevende dyrearter i utmark og jordbrukets kulturlandskap Mikroorganismer, sopp, lav og moser Karplanter Insekter Mindre dyr og fisk i skog Hakkespetter Rovfugler Jordbrukets kulturlandskap De forskjellige kulturlandskapene Viktige landskaps elementer i kulturlandskapet...136

5 Samisk reindrift Reindriftas utvikling fram til våre dager Forynging, ungskogpleie og tynning Forynging Gjenvekstpleie Ungskogpleie Avstandsregulering Stammekvisting Tynning Foryngingshogstar Flatehogst Frøtrestillingshogst Kanthogst Skjermstillingshogst Plukkhogst, bledningshogst og gruppehogst Fjellskoghogst Småvilt og småviltjakt Hønsefugler Rype Hare Mange inntekts mulig heter fra utmarka Skogressursene i Norge Bioenergi Varmesalg fra bioenergi Småkraftverk Hyttetomter Jakt Innlandsfiske og fiske guiding/fiskelosing Husdyrbeite, birøkt, bærplukking Bygninger i jordbrukets kulturlandskap Konstruksjon av trehus Tak og taktekker Viktige bygningselementer Tun og tunløsninger Etterord med kompetansemålene Stikkord Hjortevilt og hjorteviltjakt Elg Hjort Villrein Rådyr Jaktvåpen og human jakt Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet! Store rovdyr Bjørn Ulv Gaupe Jerv Forvaltning av fiskevann, fiskeguiding/fiskelosing Innvandringshistorie og fiskeslag...256