Utvikling av læremidler

Transkript

1 Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths

2 Litt historikk Utvikling av læremidler ved AITeL begynte med nettbasert undervisning. Vi hadde ikke læringsplattformer (ItsLearning) Helt i begynnelsen hadde vi heller ikke web, vi brukte forløperen gopher (tekstorientert), elektroniske konferanser, epost og chat. I dag er parallellene web, nettsamfunn, epost og MSN. Vi laget etter hvert vår egen læringsplattform vi benyttet egne programmerte webløsninger og maler for fagpersonellet. Vi fant fort ut at om vi skulle ut og selge dette eksternt måtte vi skrive lærestoff med høg kvalitet i tillegg gjorde vi veiledning på web. Dette fungerte veldig bra rundt år 2000 solgte vi ca 2000 kurspåmeldinger pr semester. I dag selger vi ca pr semester Til ledermøtet i HiST 2

3 Leksjoner og bøker Vi skrev altså leksjoner med høg kvalitet slik at forlag som Tapir og Gyldendal i noen tilfeller ønsket å gi dette ut som trykte lærebøker. (I dag ca 20 titler) Dette forfatterskapet går ut over det vi normalt legger inn i undervisningsstillingene. Er det et poeng å skrive egne lærebøker? det finnes mange internasjonale med høy(ere?) kvalitet. Hva med norsk dataspråk? Det er mye prestisje forbundet med å være forfatter. Det er lite å tjene på å være forfatter i Norge det er mye arbeid og opplagene blir for små. Poenget er altså å koble læremidler til salgbare kurs Til ledermøtet i HiST 3

4 Neste steg Mer avanserte læremidler Multimedier Interaktivitet Hypertekst Testing Video Animasjoner Simuleringer Kommunikasjon Best effekt gir disse når de er knyttet tett til et kurs. Det koster å utvikle dette altså trengs volum (eller en oppdragsgiver) for å rettferdiggjøre utvikling Til ledermøtet i HiST 4

5 Rettigheter For verk som har verkshøyde (krav: kreativ eller kunstnerisk virksomhet) utløser Åndsverksloven: 1. Opphavsrett, en ideell rettighet til opphavsmann som ikke kan overdras. 2. Økonomisk rett til å framstille kopier. Denne retten kan overdras, med eller uten eksklusivitet. Når åndsverket utvikles i et arbeidsforhold bør det lages en avtale om retten til å framstille kopier/eksemplarer. (Kopinoravtalen er noe annet). Dette kan for eksempel legges i arbeidsavtaler. Et digitalt lagret åndsverk er svært sårbart, fordi det er lett å kopiere Til ledermøtet i HiST 5

6 Eksempel som kan tolkes Per sin tolkning Et temahefte produsert i ITPed-prosjektet i HiST. Utviklingen er betalt av HiST. Eier HiST produktet? Uten en avtale med forfatteren vil HiST fritt kunne disponere resultatet innenfor formålet med utviklingsprosjektet. Generelt stiller opphavsmann sterkt dersom det ikke finnes avtaler (jur: spesialitetsprinsippet ) Rettsavgjørelser i Norge på musikkproduksjon: Et platestudio som har rettigheter til framstilling av CD er for salg kan nektes å selge samme produksjon på nettet. HiST kan altså ikke gi bort (legge åpent på nettet) dette heftet uten avtale med forfatteren Til ledermøtet i HiST 6

7 Er ikke dette gammel tankegang? Nettet forandrer jo måten vi jobber på! Jo framover må vi tenke annerledes. Men vi ikke slå ut babyer med badevannet ei heller bryte loven. Bruk av og jobbing på nettet betyr at Deling av ressurser blir en attraktiv arbeidsform. Hvorfor det? De som er litt aktive med slik deling kjenner at de får mer tilbake enn de gir. De som er aktive opprettholder prestisjen ved å formidle/dele. Det økonomiske var allikevel ikke så fett. Mer (nett)sosialt Dette er faktisk hovedtema på NVU-konferansen ved HiST/AITeL 18. og 19.mars Til ledermøtet i HiST 7

8 Deling som arbeidsform digitale ressurser Hvordan virker det? Hvorfor virker det? Hvordan er det organisert? Deling omfatter et bredt spekter av ressurser og tjenester ikke alt kan eller bør sammenlignes med det vi tidligere har tenkt på som læringsressurser. La oss først se litt på organisering av delingsregler på nettet Til ledermøtet i HiST 8

9 Creative Commons Vi bruker et oppslagsverk som baserer seg på deling: Wikipedia - Hva er Creative Commons Sørger for at jussen er på plass i 6 ulike delingsregimer, norsk åndsverkslov er dekket opp. Internasjonalt aksepterte prinsipper UH-sektoren er tungt inne i Creative Commons Norge Sentrale begreper: Non-commercial/Commercial Share alike del på samme vikår Non development ikke bearbeid videre / tillatt med bearbeiding Gir internasjonalt aksepterte verktøy for merking Til ledermøtet i HiST 9

10 Hvordan virker deling Publisert materiale utstyres med lisensmerke Typer tjenester: nettsamfunn, gallerier, blogger, forum +++ Blir det for mange bidragsytere? Kildekritikk? Med stoff som er utviklet med arbeidsgivers lønn: Er det sikkert at arbeidsgiver ønsker at dette skal deles fritt, dersom forfatteren ønsker det? Er det sikkert at forfatter er enig dersom arbeidsgiver ønsker å gjøre dette fritt tilgjengelig? Svaret på mulige dilemma her er å avtale dette på forhånd Til ledermøtet i HiST 10

11 Kopinor Kopinor er en organisasjon av rettighetshavere, stiftet Kopinor representerer opphavsmenn og utgivere til stoffet i bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende publikasjoner. Gir mulighet for kopiering med kopimaskin av inntil 15 % av et åndsverk. Digital kopiering er ikke lov i UH-sektoren men i Fylke/Kommune/vgs og den Norske Kirke. Stort behov for en avtale med UH-sektoren. Forhandlinger pågår mellom Kopinor og UHR. Begge organisasjoner deltar i diskusjon på NVU-konferansen om dette temaet Til ledermøtet i HiST 11

12 Lenker vist i denne presentasjonen: tale_avtaler_paa_universitetene Til ledermøtet i HiST 12