AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG (AIN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG (AIN)"

Transkript

1 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG () Avdelinga er frå 1. august 2003 sett saman av dei to tidlegare avdeligane AIU (Avdeling fro ingeniørutdanning) og ANF (Avdeling for naturfag). Avdelinga er lokalisert i både Førde og Sogndal. Det ingeniørfaglege miljøet ligg i Førde, lokalisert i Concorde-bygget, det naturfaglege miljøet ligg i Sogndal, lokalisert i Flåtengården i Sogndal sentrum. Dekan: Tarald Seldal: NATURFAG I SOGNDAL Undervisninga er lagt til Flåtengården i Sogndal sentrum, med 150 studieplassar og om lag 17 tilsette Opningstid i ekspedisjonen: kl Telefonnummer til avdelinga: Faxnummer til avdelinga: ADMINISTRASJON: TELEFON: Kontorleiar: Tom Pedersen Sekretær: Kirsten Viddal STUDIUM: Bachelorstudium i Akvakultur Bachelorstudium i Landskapsplanlegging Bachelorstudium i Ressursgeologi 2-årig basisstudium i natur- og miljøfag Naturfaglege årsstudium From Mountain to Fjord. Geology and Ecology of Western Norway Brekurs med teori og praksis, 6 sp Kulturlandskapsskjøtsel, 30 sp Naturbasert reiseliv, 30 sp *Naturfaglege emne i lærarutdanninga Ansvarleg fagperson Helge Hustveit Eli Heiberg Matthias Paetzel Eli Heiberg Hustveit/Heiberg/Paetzel Matthias Paetzel Asbjørn Rune Aa Ingvild Austad Leif Hauge Hugo Mossestad * Emne i lærarutdanninga der har det faglege ansvaret: FP Naturfag med miljølære,15 sp Rammeplan 1999 FP Naturfag med miljølære, 13 sp Rammeplan 2003 NA410 Natur- og miljøfag 1 NA440 Natur, samfunn, miljø (saman med Avdeling for samfunnsfag, ASF) (Sjå kursomtale under Avdeling for lærarutdanning og idrett.) 49

2 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I AKVAKULTUR Det 3-årige bachelorstudiet i akvakultur ved HSF er primært ei sjølvstendig yrkesutdanning, men det kan og danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Studiet gir ei innføring i grunnleggjande naturfaglege emne det første studieåret. I andre og tredje året er det lagt stor vekt på bruksretta akvakulturfag og økonomiske fag. I tredje året skal studentane skrive ei kandidatoppgåve basert på resultat frå eigne undersøkingar på aktuelle problemstillingar innan akvakultur. KOMPETANSE / KVA STUDIET SKAL KVALIFISERE FOR Fullført studium gir rett til vitnemålet "Bachelorgrad i akvakultur". Studiet kan og danne grunnlag for opptak til mastergrad i akvakultur ved andre høgskular og universitet t.d. universiteta i Bergen, Trondheim og Tromsø eller Noregs landbrukshøgskule. MÅLGRUPPE Studiet høver godt for kvinner og menn som ynskjer å ta ei utdanning tilpassa ei framtidsretta næring i sterk utvikling. MÅL FOR STUDIET Studiet er ei sjølvstendig yrkesutdanning som førebur kandidatane for akvakulturrelaterte stillingar både i privat og offentleg sektor. Kandidatane tevlar om mange ulike stillingar innan t.d. kommersielle oppdrettsanlegg, fôr- og utstyrsproduksjon, foredlings- og salsverksemder, faglege organisasjonar, skuleverket, offentleg forvalting, forskings- og utgreiingsinstitusjonar. Studiet legg vekt på at drift av akvakultur vert gjort mest mogeleg i harmoni med naturen. OPPTAKSKRAV / KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studentane bør i tillegg ha kunnskapar i biologi og kjemi tilsvarande 3-timars kursa vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kjemikunnskapar, bør følgje forkurs i kjemi som HSF arrangerer to veker før semesterstart. INNHALD / OPPBYGGING / SAMANSETJING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengde. Bachelorstudiet består av emne tilsvarande 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. år). Nærare omtale av dei einskilde emna er å finna under emneomtalane. 50

3 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG STUDIEMODELL Ein gjer merksam på at emnet AK472 Akvakulturteknikk eigentleg vert undervist frå 1. til og med 5. semester. Studiemodellen er under revisjon. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Arbeids- og undervisningsformer varierer i ulike emne. Nærare omtale av dette går fram av emneomtalen for dei einskilde emna. Mange av emna inneheld ekskursjonar, laboratorieøvingar eller feltarbeid i tillegg til førelesingar. I mange av faga er det i tillegg praktisk arbeid i laboratorium, i naturen eller på HSF sine akvakulturstasjonar i Sogndal og ved kysten, eller på andre akvakulturanlegg. Ved ekskursjonar og feltarbeid må studentane vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald. PRAKSIS I løpet av studiet vert det og kravd at studentane har ein 2 vekers praksisperiode på eit akvakulturanlegg. I tillegg kjem praksisundervisning på HSF sine akvakulturstasjonar i løpet av dei første fem semestera. STUDIEOPPHALD I UTLANDET Det vert arbeidd med å etablere samarbeidsavtaler med utanlandske universitet slik at studentar som ynskjer det, kan ta delar av studiet der. ARBEIDSKRAV Mange av emna har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid eller ekskursjonar. Emneomtalane gjev nærare informasjon om arbeidskrav. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna. PENSUMLISTE Pensum er ført opp under kvart einskild emne. 51

4 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I LANDSKAPSPLANLEGGING Det 3-årige bachelorstudiet i landskapsplanlegging ved HSF er primært ei sjølvstendig yrkesutdanning, men det kan og danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Studiet gjev ei tverrfagleg utdanning som kombinerer naturfag med samfunnsfag. Det første studieåret gjev innføring i grunnleggjande naturfaglege emne. I andre og tredje året er det lagt stor vekt på yrkesretta planleggings- og forvaltningsfag. I tredje året skal studentane skrive ei kandidatoppgåve basert på resultat frå eigne undersøkingar på aktuelle problemstillingar innan landskapsplanlegging, kulturlandskapsskjøtsel og /eller kulturminneforvaltning. Det er lagt til rette for eit semesters studium ved universitet eller høgskular i utlandet i andre studieår og etablert samarbeidsavtaler med utanlandske universitet. KOMPETANSE / KVA STUDIET SKAL KVALIFISERE FOR Fullført studium gir rett til vitnemålet "Bachelorgrad i landskapsplanlegging". Studiet kan og danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Det vert arbeidd med å etablere gode overgangsordningar for vidare studium ved andre høgskular og universitet. MÅLGRUPPE Bachelorprogrammet har følgjande målgrupper: Personar som ønskjer ei kortare og fleksibel yrkesutdanning som gjev kompetanse i planlegging og forvaltning, spesielt av natur- og kulturlandskap Personar som ynskjer å ta ein tverrfagleg utdanning som kan nyttast i kombinasjon med ulike vidare studium ved universitet eller andre høgskular MÅL FOR STUDIET Målet med utdanninga er ein bachelorgrad som skal gi studenten: Ein tverrfagleg og fleksibel kompetanse som kombinerer kunnskap i naturfag med samfunnsfag Kunnskap om natur- og kulturmiljø, som grunnlag for planlegging og forvaltning av slike miljø Kunnskap om arealbruk og planprosessar Kunnskap om offentleg forvaltning med vekt på naturressursar og miljø Kunnskap om konsekvensutgreiing og landskapstilpassing av inngrep Spesiell kompetanse i kulturlandskapsfag Praktiske ferdigheiter i laboratorie- og feltarbeid Kunnskap og erfaring med IKT og geografisk informasjonsbehandling, med særleg vekt på bruk i naturfag og samfunns-/arealplanlegging Evne til å arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre Evne til å gjere greie for sine kunnskapar og oppnådde resultat skriftleg og munnleg OPPTAKSKRAV / KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse / realkompetanse. Studentane bør i tillegg ha kunnskapar i biologi og kjemi tilsvarande 3-timars kursa ved naturfagleg studieretning i vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kjemikunnskapar, bør følgje forkurs i kjemi som HSF arrangerer to veker før semesterstart. Høgskulen vil 52

5 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG etter individuell vurdering kunne ta opp studentar som har gjennomført høgskuleeller universitetsutdanning ved andre lærestadar. Ein vil i slike høve legge vekt på om studenten har dei basiskunnskapane som vert kravd for å gjennomføre studiet. INNHALD / OPPBYGGING / SAMANSETJING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengde. Bachelorstudiet består av emne tilsvarande 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. år). Nærare omtale av dei einskilde emna er å finna under emneomtalane. STUDIEMODELL Tilrådde valfag i 3-årig bachelorstudium i landskapsplanlegging er ME411 Statistikk, GE416 Kvartær stratigrafi, AK410 Marine fag, BI451 Vilt og fiskeforvaltning (med atterhald). Andre aktuelle valfag er MA411 Matematikk 1, GE465 Brekurs med teori og praksis, BI461 Kultulandskapsskjøtsel, oppgåve, GE445 Aktuell sedimentgeokjemi, AK451/452 Fiskestell i ferskvatn I/II. Andre emne kan godkjennast etter søknad. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Arbeids- og undervisningsformer varierer i ulike emne. Nærare omtale av arbeids- og undervisningsformer går fram av omtalen av dei einskilde emna. Mange av emna inneheld ekskursjonar, laboratorieøvingar eller feltarbeid i tillegg til førelesingar. Fleire emne har semesteroppgåver og i eitt emne vert det lagt vekt på presentasjonsteknikk. Ved ekskursjonar og feltarbeid må studentane vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald. 53

6 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSKRAV Det inngår ikkje praksis i studiet, men dei fleste emne har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid, ekskursjonar eller semesteroppgåver. Godkjende arbeidskrav er eit vilkår for å framstilla seg til eksamen i dei aktuelle emna. Nærare informasjon om arbeidskrav går fram av omtalen av dei einskilde emna. KRAV OM FORKUNNSKAPAR Studiet er lagt opp med fagleg progresjon og føreset normalt at studentane følgjer det normerte studieløpet. I nokre emne er det tilrådd forkunnskapar for at det aktuelle emnet kan gjennomførast med utbytte. Tilrådde forkunnskapar går fram av omtalen av dei einskilde emna. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna, sjå emneomtalane. Studentar som følgjer normert studieløp er automatisk oppmelde til eksamen i alle obligatoriske emne. Studentar som ikkje følgjer normert studieløp har sjølve ansvaret for å melde seg av eller på eksamenar. OPPHALD VED INSTITUSJON I UTLANDET Studiet er tilpassa eit opphald i utlandet i 3. eller 4. semester. Studentar som ønskjer det kan få innpassa emne tilsvarande eitt semesters studium (30ECTS/studiepoeng) ved vertsinstitusjonen som del av utdanninga ved HSF. Emnevalet skal førehandsgodkjennast av HSF. Studenten følgjer ordinær undervisning ved vertsinstitusjonen. Utvekslingsavtalar er inngått med universitet i England og Tyskland. Det vert arbeidd med utvekslingsavtalar ved universitet i Australia, Sverige og Danmark. OVERGANGSORDNINGAR HSF samarbeider med Institutt for Landskapsplanlegging ved Norges Landbrukshøgskole med sikte på overgang til masterstudium i arealplanlegging og landskapsarkitektur. Studiet kan og danne grunnlag for overgang til andre mastergradsstudium. PENSUMLISTE Pensumlister går fram av emneomtalane. Det kan bli utleverte revidert pensumlister ved oppstart av undervisninga. 54

7 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG BACHELORSTUDIUM I RESSURSGEOLOGI Det 3-årige bachelorstudiet i ressursgeologi er ei sjølvstendig yrkesutdanning. I tillegg kan det danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Studiet gir ein brei naturfagleg bakgrunn med spesialisering i geologi, IKT og teknologiske fag som skal gje grunnlag for arbeid i petroleumsindustrien eller bergindustrien, miljøsektoren, tekniske etatar eller skuleverket. Ein kan velje fag innan petroleum, grunnvatn, geovarme og byggeråstoff. Bachelorstudiet har to studieretningar: 1) Petroleumsgeologi og 2) Ressursgeologi med plan- og forvaltningsfag. Studieretninga petroleumsgeologi byggjer på eit samarbeid med ingeniørutdanninga i Førde. KOMPETANSE Fullført studium gir rett til vitnemålet "Bachelorgrad i ressursgeologi". Studiet kan danne grunnlag for vidare studiar mot sivilingeniør eller mastergrad ved andre høgskular og universitet. Overgangsordningar til NTNU er under arbeid. Det etablerte geologistudiet har i mange år rekruttert studentar til universiteta, særleg Universitetet i Bergen. MÅLGRUPPE Studiet høver for alle som ønskjer å ta ei utdanning til næringar som no er i sterk vekst, både petroleumsnæringa, bergverk, byggeråstoff og fleire. MÅL FOR STUDIET Studiet er ei sjølvstendig yrkesutdanning. Studiet kan og danne grunnlag for opptak til mastergradsstudium. OPPTAKSKRAV / FORKUNNSKAPAR Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studentane bør i tillegg ha kunnskapar tilsvarande 2KJ (kjemi) og 2MX (matematikk) frå allmennfagleg studieretning i vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kunnskapar bør følgje forkurs i kjemi og matematikk som HSF arrangerer to veker før semesterstart. INNHALD OG OPPBYGGING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna vert avslutta med eksamen, og har studiepoeng etter arbeidsmengde. Bachelorstudiet har emne tilsvarande 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. år). Nærare omtale av kvart emne finst under emneomtalane. 55

8 STUDIUM 2003/2004 STUDIEMODELLAR Desse modellane gjeld frå og med haustsemesteret 2003 Feltundervisninga i 3. semester er samla i emnet GE461 Geologisk felt- og metodekurs 5. og 6. semester blir undervist i Førde. Valfag i 5. og 6. semester er andre emne i ingeniørstudia der studentane stettar krava om forkunnskapar. Tilrådde valfag er DA200, BØ235, EL204, DA200 og DA

9 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG Feltundervisninga i 3. semester er samla i emnet GE461 Geologisk felt- og metodekurs. Valfag i 4. og 5. semester er andre emne frå andre naturfaglege bachelorstudium i Sogndal. Tilrådde valfag er: PL430 Landskapsplanelgging, PL435. Reguleringsplanlegging, GE465 Brekurs med teori og praksis og AK410 Marine fag. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Omtale av arbeids- og undervisningsformer går fram av emneomtalane. I nokre emne er det obligatoriske ekskursjonar og feltarbeid. Studentane må rekne med å betale eigendel for reise og opphald. INTERNASJONAL UTVEKSLING Høgskulen har samarbeidsavtalar med universiteta i Leeuwarden (Nederland), Kiel og Oldenburg (Tyskland) og Wolverhampton (UK) for studentutveksling eitt eller to semester. Det er lagt til rette for internasjonal utveksling i 4. semester. 57

10 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSKRAV Dei fleste emna har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid eller ekskursjonar. Emneomtalane gir nærare informasjon om arbeidskrav. SLUTTVURDERING Vurderingsforma går fram av emneomtalen for dei einskilde emna. PENSUM Pensum er oppgitt under kvart emne. 58

11 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG 4 - ÅRIG STUDIUM I NATUR OG MILJØFAG Av dei to studieretningane er det berre Landskapsforvaltning som blir undervist dette studieåret. Emna som inngår i 7. og 8. semester blir undervist for siste gong dette studieåret. Emna som blir undervist er PL441 Kystsoneforvaltning (6 sp), BI460 Kulturlandskapsskjøtsel (12 sp), BI491 Kandidatoppgåve (30 sp) og PL 420 Naturressursforvaltning (12 sp). Heile studiemodellen er tilgjengeleg i tidlegare studiehandbøker. 2-ÅRIG BASISSTUDIUM I NATUR- OG MILJØFAG Dette studietilbodet er sett saman av naturfaglege basisemne som i hovudsak svarer til dei to første åra av bachelorstudiet i landskapsplanlegging. Det første året inneheld faste emne, medan det er stor valfridom andre studieår. Val av fag må gjerast med tanke på kva ein ønskjer å kombinere dette studiet med, eller kva fag ein ønskjer å gå vidare med. Studiet gir ei innføring i naturfag med gode overgangsordningar for studentar som ønskjer å studere vidare ved universitet eller andre høgskular. Ein kan og søkje om direkte opptak til bachelorstudiet i landskapsplanlegging. KOMPETANSE Fullført 2-årig studium gir vitnemålet «Høgskulekandidat i Natur- og miljøfag». Studiet kan inngå i ein bachelorgrad med inntil 120 studiepoeng under føresetnad av at studentane vel emne som stettar krava i institusjonane sine bachelorforskrifter. MÅLGRUPPER 2-årig studium i natur- og miljøfag har følgjande målgrupper: Personar som ynskjer å ta ei universitetsbasert naturfagleg utdanning som kan nyttast i kombinasjon med vidare studium ved universitet eller andre høgskular Personar som ønskjer ei naturfagleg utdanning som del av ein bachelorgrad og, t.d. kombinerast med praktisk pedagogisk utdanning MÅL FOR STUDIET Fullført 2-årig studium gir ei brei naturfagleg kompetanse som dannar grunnlaget for vidare studium ved overgang til andre høgskular og universitet. OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Studentar bør i tillegg ha kunnskapar tilsvarande 2KJ (kjemi) og 2 MX (matematikk) frå allmennfagleg studieretning i vidaregåande skule. For dei som ikkje har slike kunnskapar tilbyr Høgskulen forkurs i kjemi og matematikk i starten av august før første studieår. Forkurset er ikkje obligatorisk, men det vert understreka at innhaldet i forkurset er føresett kjent ved start av dei obligatoriske kursa. 59

12 STUDIUM 2003/2004 INNHALD OG OPPBYGGING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengde. 2-årig studium inneheld emne tilsvarande 120 studiepoeng (60 studiepoeng per år). Obligatoriske emne er dei som ligg i studieplanen for bachelorstudium i landskapsplanlegging første og andre året, dvs KJ415 Kjemi grunnkurs, BI424 Botanikk, DA410 EDB naturfag, BI443 Økologi og zoologi, GE405 Geologi grunnkurs, GE471 GIS og databasar, PL415 Landskapsanalyse, BI434 Vegetasjonsøkologi, GE412 Kart og geodata og ME411 Statistikk, naturfag. Valfag i 2. året er alle fag/emne som inngår i 2.året i bachelorstudia i Landskapsplanlegging og Ressursgeologi under føresetnad at det let seg gjere å følgje kurset ut frå timeplan og eksamensplan. Andre emne ved avdelinga som kan inngå som valfag er BI410 Cellebiologi, genetikk og fysiologi, og BI451 Fiskestell i ferskvatn. I tillegg skal det, etter søknad, vere høve til å få innpassa andre relevante emne innan natur- eller miljøfag som valfag i studiet. Studentane bør gjere val av valfag med tanke på kva som vert godkjent som spesifiserte emne ved overgang til universitet og andre høgskular. Avdelingsadministrasjonen og studieadministrasjonen gir den tilleggsinformasjonen som trengst. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Nærare omtale av arbeids- og undervisningsformer går fram av emneomtalane. I nokre emne er det obligatoriske ekskursjonar og feltarbeid. Studentane må vere budde på å betale eigendel for reise og opphald. KRAV OM FORKUNNSKAPAR Det 2-årige studiet er lagt opp med fagleg progresjon og føreset normalt at studentane følgjer det skisserte studieløpet. For å følgja eit emne kan det vere knytt vilkår om at eksamen ved andre emne må vere greidd. Slike krav skal gå fram av emneomtalane. I nokre tilfelle er det tilrådd visse forkunnskapar for at det aktuelle emnet skal gjennomførast med utbyte. ARBEIDSKRAV Det inngår ikkje praksis i studiet, men dei fleste emna har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid eller ekskursjonar. Godkjende arbeidskrav er eit vilkår for å framstilla seg til eksamen i dei aktuelle emna. Emneomtalane gir nærare informasjon om arbeidskrav. SLUTTVURDERING Emneomtalane oppgir vurderingsform for dei einskilde emna. PENSUM Pensumlister går fram av emneomtalane. Det kan bli utdelt reviderte pensumlister ved oppstart av undervisninga. 60

13 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG STUDIEMODELL FOR 2-ÅRIG STUDIUM I NATUR- OG MILJØFAG 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester KJ 415 Kjemi 10 sp GE405 Geologi grunnkurs 15 sp GE412 Kart og geodata 5 sp GE471 GIS og databaser 10 sp PL415 Landskapsanalyse 5 sp BI434 Vegetasjonsøkologi 10 sp ME411 Statistikk naturfag 5 sp BI424 Botanikk grunnkurs 10 sp DA410 EDB-Naturfag 5 sp BI443 Økologi og zoologi 15 sp Valfag 15 sp Valfag 15 sp Aktuelle valfag: AK410, BI410, BI450,BI451, GE416,GE423 eller GE421, GE426, GE443 eller GE445, GE456, GE457, MA411, MA412, PE430, PL411, PL430 eller PL431. I tillegg kan det, etter søknad, vere høve til å innpasse andre relevante emne innan natur- eller miljøfag i studiet. 61

14 STUDIUM 2003/2004 NATURFAGLEGE ÅRSSTUDIUM HSF har naturfaglege årsstudium som innføring i grunnleggjande naturfaglege emne. Årsstudia er sett opp med tre studiemodellar samsvarande med første studieåret i bachelorstudia i Akvakultur, Landskapsplanlegging og Ressursgeologi. Det er mogleg å velje andre samansetjing av emne ut frå eigne prioriteringar. KOMPETANSE / KVA STUDIA SKAL KVALIFISERE FOR Studia kan inngå med 60 studiepoeng i ein høgskulegrad. Studia kan og nyttast i kombinasjon med vidare studium ved universiteta. I ein høgskule-/universitetsgrad tel studia 60 studiepoeng (1 år). Ved dei fleste universiteta kan heile eller delar av studia innpassast slik at det gir fritak for tilsvarande universitetskurs. MÅLGRUPPER Årsstudia høver for studentar som vil ta studiet som del av eit høgskule- /universitetsstudium i realfag og for lærarar som ynskjer vidareutdanning. MÅL FOR STUDIA Dei naturfaglege årsstudia skal gje grunnleggjande naturfaglege kunnskapar og auka forståinga for naturfaga og korleis naturvitskapleg kunnskap er ein føresetnad for vårt velferdssamfunn. Vidare skal studia setje studenten inn i naturvitskapleg tenkjemåte og arbeidsstil, og øve opp den praktiske dugleiken i samband med laboratorie- og feltarbeid. Kvart av dei tre årsstudia svarer til 1 års naturfagleg grunnstudium ved universiteta. OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse, men studentane bør i tillegg ha kunnskapar i kjemi og biologi tilsvarande 3- timarskursa ved naturfagleg studieretning i vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kunnskapar, bør følgja forkurs i kjemi som HSF arrangerer to veker før semesterstart. Forkurs i matematikk bør følgjast av dei som startar på studiet i Geologi/ kjemi, og som har svakare bakgrunn enn matematikk 2. årssteg i studieretning for allmenne fag. FAGLEG INNHALD Studiemodell for dei naturfaglege årsstudia er identiske med første året i bachelorstudia i Akvakultur, Landskapsplanlegging og Ressursgeologi, sjå desse. Studia er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet og består av emne tilsvarande 60 studiepoeng. Kvart emne vert avslutta med eksamen. For nærare omtale av dei einskilde emna, sjå emneomtalane. Det er mogleg å velje andre emne enn dei som er sett opp i tilrådd studiemodell. Aktuelle valfag er emne som inngår i første året i dei tre naturfaglege bachelorstudia i tilleg til emna MA412 Matematikk 2 og ME411 Statistikk. Valfridomen kan bli avgrensa av time- og eksamensplan. 62

15 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Undervisninga er i form av førelesingar, kollokvium, laboratorieøvingar, feltkurs og ekskursjonar. Laboratorieøvingar og feltundervisning er obligatorisk. Ved ekskursjonar og feltarbeid må studentane vere budde på å betale ein eigendel for reise/opphald. PRAKSIS Laboratorieøvingar og feltarbeidet nemnd ovanfor er obligatorisk praksis. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna, sjå emneregisteret. PENSUMLISTE Pensum er lista under kvart einskild kurs. 63

16 STUDIUM 2003/2004 FROM MOUNT TO FJORD GEOLOGY AND ECOLOGY OF WESTERN NORWAY KODE: GE475 STUDIEPOENG: 30 Studiet er eit interdisiplinært miljøfagleg kurs med særleg fokus på Vest Noreg sin geologi og økologi. Undervisningsstaden er Avdeling for naturfag ved HSF i Sogndal. Over korte avstandar spenner det nærliggande området over ei rekkje naturmiljø frå det alpine (ca m.o.h.) gjennom lågtliggande område og til det marine fjordmiljøet. Dette gjer området til eit eineståande laboratorium for feltbasert undervising og forsking i natur- og miljøfag. Studiet starta første gong august Det passar spesielt for utanlandske studentar, men er også ope for eit mindre tal norske studentar. Det er inga studieavgift, men studentane må sjølv dekke utgifter til overnatting og opphald. Undervisningsspråket er engelsk. MÅLGRUPPE Målgruppa er studentar frå høgskular og universitet i Noreg og utlandet som ynskjer eit breit interdisiplinært emne i miljøfag som tillegg til eller som del av den ordinære utdanninga si. Studiet skal passe inn som ein modul for europeiske utvekslingsstudentar. KOMPETANSE Fullført studium tilsvarar ei arbeidsmengd på 30 studiepoeng (30 ECTS). Studiet gir ingen formell yrkeskompetanse, men gir tilleggskvalifikasjonar for studentar innafor studium som naturgeografi, geomorfologi og miljøfag. Studiet passar best inn i slutten av eit grunnstudium eller starten på eit mellomfagsstudium. Ein tar sikte på at studiet kan godkjennast som del av ein lågare grad i naturvitskapleg utdanning ved norske og utanlandske universitet og høgskular. MÅL FOR STUDIET Studiet med ekskursjon og feltundervisning skal gi studentane ein oversikt og forståing for miljøendringar langs naturlege gradientar frå fjell til fjord, og korleis menneskelege inngrep kan påverke desse. Studentane skal få ei heilskapleg forståing av samspelet mellom ulike naturtilhøve langs ein gradient som går gjennom fleire temperatur- og vegetasjonssoner, og som kryssar ulike geologiske og hydrografiske einingar. Etter avslutta studium skal studentane ha lært seg å tolke og forstå ei rekkje naturlege endringar i naturmiljøet og deira signal i eit samanhengande område frå alpin sone (ca m.o.h.) gjennom låglandet og til det marine fjordmiljøet. FAGLEG INNHALD OG OPPBYGGING Undervisningsspråket er engelsk. Det interdisiplinære emnet spenner tematisk over emna berggrunnsgeologi, glasiologi, geomorfologi, limnologi, vegetasjonsøkologi, fjordbiologi og hydrografi, fjordsedimentologi og geokjemi. Studiet har tre hovuddelar: 64

17 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG - Terrestrisk geologi og økologi, 15 studiepoeng - Marin geologi og økologi, 12 studiepoeng - Ekskursjon og feltarbeid, 3 studiepoeng Studiet gir ein oversikt over geologi og økologi innafor eit naturleg system som er samansett av svært ulike miljø frå høgfjell til fjord. Studiet startar med berggrunn og forvitringsprosessar, og breane si utforming av fjellunderlaget. Den geologiske bakgrunnen gir eit grunnlag for å forstå korleis dei ulike økologiske miljøa har utvikla seg. Deretter set ein fokus på dei hydrografiske gradientane som i hovudsak er påverka av dei geologiske tilhøva. Den økologiske delen illustrerer utviklinga av det biologiske mangfaldet i forhold til ikkje-biologiske gradientar og klimavariasjonar. Kurset endar opp i det marine miljøet som er eit arkiv der både biologiske og ikkje-biologiske miljøendringar er lagra i sedimentære avsetjingar på fjordbotnen. Den siste delen av emnet har eit sterkt fokus på forureining og tolking av dei sedimentære forureiningssignala tilbake frå fjordavsetjingane gjennom vassøyla til kjeldene på land. Den same tilnærminga vert nytta til å tolke klimaendringar. Gjennom feltarbeid og ekskursjonar vert dei naturlege gradientane illustrerte i praksis. OPPTAKSKRAV Kravet til opptak er godkjend/bestått minst 60 studiepoeng (= 60 ECTS) innanfor akademiske studiar i geografi, biologi, geologi, jordfag, økologi og/eller miljøfag. Søkjarar med annan bakgrunn kan etter særskild vurdering takast opp. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Undervisninga er førelesningar og feltundervisning, tverrfagleg prosjektarbeid og ekskursjonar med laboratorieøvingar og feltarbeid. Det internasjonale studiet startar med ekskursjon til nærliggande lokalitetar. Gjennom ei veke vert studentane presenterte for praktiske problemstillingar i felt som er relaterte til kursinnhaldet og som vert underviste seinare. Ekskursjonen inkluderer 3 dagar med terrestrisk og to dagar med marint feltarbeid. Dei fleste av delemna inneheld i tillegg mindre ekskursjonar, obligatoriske øvingar og/eller feltarbeid. ARBEIDSKRAV Godkjende felt- og laboratoriejournalar Presentasjon av semesteroppgåve. SLUTTVURDERING Avsluttande eksamen i slutten av semesteret består av: 4 timar skriftleg eksamen (multiple choice) som dekkjer heile studiet. Bokstavkarakterar. Vekting 50 %. 45 minutt munnleg eksamen som tek utgangspunkt i presentasjon av semesteroppgåva og forsvar av denne. Bokstavkarakterar. Vekting 50 %. 65

18 STUDIUM 2003/2004 BREKURS MED TEORI OG PRAKSIS KODE: GE465 STUDIEPOENG: 6 Stad: Smørstabbreen på Sognefjell (del I) og Nigardsbreen i Jostedalen (del II) Haust MÅLGRUPPE Emnet er tenkt som valemne for alle studentar ved seksjon for naturfag, Avdeling for lærarutdanning (Natur- og miljøfag 1 og 2 og bachelor i idrett)og studentar på det internasjonale studiet "From mountain to Fjord". I tillegg kan andre interesserte som fyller opptakskrava søkje. KOMPETANSE Emnet kan inngå i ein bachelorgrad, og gi grunnlag for vidare breinstruktørutdanning. Kurset er godkjend av Norsk Fjellsportforum. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse / realkompetanse. For meir informasjon sjå kursomtalen. 66

19 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG HALVÅRSEINING I KULTURLANDSKAPSSKJØTSEL STUDIEPOENG: 30 Haust- og vårsemesteret MÅL Studentane skal kunne gjennomføre ei registrering, verdivurdering og plan for forvaltning og skjøtsel av kulturlandskap. MÅLGRUPPE Tilsette i landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning, museum, lærarar i grunnskule, ungdomsskule og vidaregåande skule, i tillegg til andre interesserte, politikarar m.m., dessutan eigne studentar frå andre studium enn Landskapsforvaltning v/anf. KOMPETANSE Halvårseining studiet kan inngå med 30 studiepoeng i ein høgskule-/universitetsgrad. Heile eller delar av studiet kan innpassast i studium ved andre høgskular eller universitet. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse / realkompetanse. KURSINNHALD Studiet har sin faglege hovudtyngde i kulturlandskapsfag med 21 studiepoeng, høvesvis BI460 Kulturlandskapsskjøtsel (12 studiepoeng) og ei semesteroppgåve (BI461) på 9 studiepoeng. I tillegg inngår PL452 Kulturminneforvaltning på 9 studiepoeng eller BI425 Floristikk/ BI433Vegetasjonsøkologi på tilsaman 9 studiepoeng. I kulturlandskapsbolken vert landbruket si utvikling og ulike driftsteknikkar i nyare historisk tid gjennomgått. Samanhengen mellom driftsteknikkar og ulike kulturmarkstypar står sentralt. Kulturmarkstypar i Noreg vil bli gjennomgått med omsyn på typar og førekomst, historie, tradisjonell drift, trugsmål og trong for skjøtsel. Emnet legg opp til å kunne identifisere og tolke biologiske og tekniske kulturspor og kulturlandskapsverdiar i landskapet. Utarbeiding av ein skjøtselsplan. Vegetasjonsbolken i emnet gjev generell artskunnskap om dei vanlegaste planteartane i Noreg, også nøkkelindikatorar i kulturlandskapet. Dei vanlegaste vegetasjonstypane i Norden og deira plassering langs viktige økologiske gradientar vert gjennomgått. Her vert og naturlege økologiske prosessar og prosessar som følgjer av ulike driftsteknikkar/skjøtselstiltak belyste. Kulturminnedelen gjev eit oversyn over generelle kultuhistoriske emne og ulike typar kulturminne samt forvaltning av desse. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTAR Blokkundervisning, 6 vekesamlingar fordelt på haust- og vårsemesteret. Ekskursjonar og feltarbeid. Sjølvstendig semesteroppgåve. PRAKSIS Ekskursjonar og feltarbeid, sjå omtale av dei einskilde emna. SLUTTVURDERING Går fram av omtalen av dei einskilde emna. 67

20 STUDIUM 2003/2004 NA415 NATURBASERT REISELIV Generelt om studiet Studiet er eit interdisiplinært naturfagleg studium på 30 studiepoeng med særleg fokus på naturforhold i fjellet. Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med undervisning over to påfylgjande år. Det vil seie at undervisninga vert konsentrert til to veker første sommaren, skredkurs om vinteren, nettbasert oppfylging gjennom haust, vinter, vår, og ny konsentrert undervisning neste sommar. Eksamen vert arrangert påfylgjande haust. Undervisningsstaden er hovudsakleg i Stryn i Sogn og Fjordane. Over korte avstandar spenner det nærliggjande området over ei rekkje naturmiljø frå det alpine gjennom dalføre område og til fjordmiljøet. Dette gjer området til eit eineståande laboratorium for feltbasert undervising og forsking i naturfag. Kompetanse Studiet gir ingen formell yrkeskompetanse, men gjev tilleggskvalifikasjonar for studentar innanfor natur- og kulturgeografi. Studiet utgjer 30 studiepoeng, og kan gå inn som del av ein fri bachelorgrad. Målgruppe Målgruppa for studiet er alle som ynskjer å tileigne seg naturfaglege basiskunnskapar. Studiet er tilrettelagt for personar som er i arbeid, spesielt tilsette i reiselivsnæringa vil ha nytte av studiet. Studiet kan kombinerast med andre deltidsstudium. Studiet er også retta mot personar som ynskjer å etablere eiga verksemd innan opplevingsturisme og naturbasert reiseliv. Vidare kan studiet vere nyttig for lærarar og for personar som har ansvar for ferdsel og føring av grupper i naturen. Mål for studiet Studiet med ekskursjonar og feltundervisning skal gje studentane oversikt over og forståing for naturfaglege prosessar og økologi i fjell og dalføre og korleis menneskelege inngrep kan påverke desse. Studiet skal også gje autorisasjon til ulike naturbaserte aktivitetar som turleiing, skred- og breinstruktørverksemd. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller godkjend realkompetanse. MERK! Deltakarar som ynskjer å bli godkjende breinstruktørar etter kurset, må søkje særskilt om dette, og velje a-modulane i studiet. Desse studentane må tilfredsstille opptakskrav satt av Norsk Fjellsportforum. Fagleg innhald og oppbygging Det interdisiplinære studiet spenner tematisk over emna berggrunnsgeologi, glasiologi, geomorfologi, botanikk, vegetasjonsøkologi, zoologi, kulturminnefag og forvaltningsfag. Det er praktisk retta og tek utgangspunkt i uteaktivitetar Studiet og har fire hovuddelar: 68

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken, ny versjon: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 1 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med stp språk

Detaljer

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester TYS100H Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Emnet er ope for lærarstudentar

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015.

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Plankompetanse og planutdanning på Vestlandet Møte i Bergen 18. - 19.11.2010. Helge Hustveit

Plankompetanse og planutdanning på Vestlandet Møte i Bergen 18. - 19.11.2010. Helge Hustveit Plankompetanse og planutdanning på Vestlandet Møte i Bergen 18. - 19.11.20 Helge Hustveit ENERGI-, GEOFARE- OG PLANSTUDIUM LANDSKAPSPLANLEGGING Bachelorprogram Masterprogram GEOLOGI OG GEOFARE Bachelorprogram

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Vedlegg 18, UUI 090915 Emnekode RUS111 Emnenamn Russisk grammatikk (1) og Skriftleg russisk (1) Engelsk emnenamn Russian Grammar (1) and Written Russian (1) RUS111 er sett saman av Russisk grammatikk (1)

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Studieplan Årsstudium i utmarksforvaltning

Studieplan Årsstudium i utmarksforvaltning Studieplan Årsstudium i utmarksforvaltning 60 studiepoeng Godkjent: 00.00.00 Etablert: 00.00.00 STUDIEPLAN Årsstudium i Utmarksforvaltning 1. Innleiing Hedmark består av 95 prosent skog- og utmarksareal.

Detaljer

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng STUDIUM I Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng Høgskolen i Telemark Framlegg til studieplan Spansk og latinamerikansk språk og kultur 02.10.08 Innhald Spansk språk og latinamerikansk-

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, NYNORSK, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:48:15 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 15 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med 5 stp språk Inkluderer

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Språkpakke for tysk, gjeldende H15

Språkpakke for tysk, gjeldende H15 Språkpakke for tysk, gjeldende H15 Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave og skoleeksamen TYS123 Grunnemne i tysk språk II for lærarstudentar

Detaljer

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla: 1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil.

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil. Høgskolen i Telemark Studieplan Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning Innleiing Folkekunst

Detaljer

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

ALLMENN LITTERATURVITSKAP

ALLMENN LITTERATURVITSKAP 28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Kontrollere at studentopplysningar (navn, adresse, telefonnummer osv.) er korrekte.

Kontrollere at studentopplysningar (navn, adresse, telefonnummer osv.) er korrekte. Arena Høgskulen i Sogn og Fjordane brukar Arena for studieadministrativ informasjon frå HSF til den enkelte student, og frå den enkelte student til HSF. Denne rettleiinga tek for seg kva for informasjon

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

ALFABETISK EMNEOVERSIKT 2003/2004

ALFABETISK EMNEOVERSIKT 2003/2004 ALFABETISK EMNEOVERSIKT 2003/2004 ALFABETISK EMNEOVERSIKT Namn Emnekode Stud.p. Omtale under Side Aktivitetsmedisin og førstehjelp ID368 15.00 ALI 294 Aktuell sedimentgeokjemi GE445 5.00 AIN 95 Akvakultur

Detaljer

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Seksjon for Vedtak i Opptaksnemnda27.06.13 Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Søkjarar til høgskulen sine grunnar skal tilfredsstille dei rettleiande basiskriteria for realkompetanse før dei

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Utvikla i samarbeid med: Planen bygger på godkjente retningsliner og opplæringsplaner frå Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging 1 1 Innleiing Industrien har stor trong

Detaljer

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

16.3.2011 FRAMLEGG TIL EMNEPLAN KUTRD 151 OG KUTRD 152 MED UTKAST TIL PENSUM KUTRD151: VESTLANDET KULTUR, REGION OG TRADISJONSKUNNSKAP

16.3.2011 FRAMLEGG TIL EMNEPLAN KUTRD 151 OG KUTRD 152 MED UTKAST TIL PENSUM KUTRD151: VESTLANDET KULTUR, REGION OG TRADISJONSKUNNSKAP 16.3.2011 FRAMLEGG TIL EMNEPLAN KUTRD 151 OG KUTRD 152 MED UTKAST TIL PENSUM KUTRD151: VESTLANDET KULTUR, REGION OG TRADISJONSKUNNSKAP Studiepoeng: Undervisningssemester Undervisningsspråk Norsk. Studienivå

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Studie i planrett 15 studiepoeng / SEVU

Studie i planrett 15 studiepoeng / SEVU IMP kommunikasjon Svigggum, Foto: Jens Sølvberg / Samfoto Studie i planrett 15 studiepoeng Aktuelle studieprogram: Vidareutdanning / masternivå Kan eventuelt seinare inngå som del av bachelor, eller master

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 29. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert

Detaljer

AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK (AØS)

AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK (AØS) 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK () Avdelinga er lokalisert i Fossbygget i Sogndal sentrum, og all undervisning føregår i same bygg. Avdelinga har om lag 445 studieplassar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer