AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG (AIN)

Transkript

1 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG () Avdelinga er frå 1. august 2003 sett saman av dei to tidlegare avdeligane AIU (Avdeling fro ingeniørutdanning) og ANF (Avdeling for naturfag). Avdelinga er lokalisert i både Førde og Sogndal. Det ingeniørfaglege miljøet ligg i Førde, lokalisert i Concorde-bygget, det naturfaglege miljøet ligg i Sogndal, lokalisert i Flåtengården i Sogndal sentrum. Dekan: Tarald Seldal: NATURFAG I SOGNDAL Undervisninga er lagt til Flåtengården i Sogndal sentrum, med 150 studieplassar og om lag 17 tilsette Opningstid i ekspedisjonen: kl Telefonnummer til avdelinga: Faxnummer til avdelinga: ADMINISTRASJON: TELEFON: Kontorleiar: Tom Pedersen Sekretær: Kirsten Viddal STUDIUM: Bachelorstudium i Akvakultur Bachelorstudium i Landskapsplanlegging Bachelorstudium i Ressursgeologi 2-årig basisstudium i natur- og miljøfag Naturfaglege årsstudium From Mountain to Fjord. Geology and Ecology of Western Norway Brekurs med teori og praksis, 6 sp Kulturlandskapsskjøtsel, 30 sp Naturbasert reiseliv, 30 sp *Naturfaglege emne i lærarutdanninga Ansvarleg fagperson Helge Hustveit Eli Heiberg Matthias Paetzel Eli Heiberg Hustveit/Heiberg/Paetzel Matthias Paetzel Asbjørn Rune Aa Ingvild Austad Leif Hauge Hugo Mossestad * Emne i lærarutdanninga der har det faglege ansvaret: FP Naturfag med miljølære,15 sp Rammeplan 1999 FP Naturfag med miljølære, 13 sp Rammeplan 2003 NA410 Natur- og miljøfag 1 NA440 Natur, samfunn, miljø (saman med Avdeling for samfunnsfag, ASF) (Sjå kursomtale under Avdeling for lærarutdanning og idrett.) 49

2 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I AKVAKULTUR Det 3-årige bachelorstudiet i akvakultur ved HSF er primært ei sjølvstendig yrkesutdanning, men det kan og danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Studiet gir ei innføring i grunnleggjande naturfaglege emne det første studieåret. I andre og tredje året er det lagt stor vekt på bruksretta akvakulturfag og økonomiske fag. I tredje året skal studentane skrive ei kandidatoppgåve basert på resultat frå eigne undersøkingar på aktuelle problemstillingar innan akvakultur. KOMPETANSE / KVA STUDIET SKAL KVALIFISERE FOR Fullført studium gir rett til vitnemålet "Bachelorgrad i akvakultur". Studiet kan og danne grunnlag for opptak til mastergrad i akvakultur ved andre høgskular og universitet t.d. universiteta i Bergen, Trondheim og Tromsø eller Noregs landbrukshøgskule. MÅLGRUPPE Studiet høver godt for kvinner og menn som ynskjer å ta ei utdanning tilpassa ei framtidsretta næring i sterk utvikling. MÅL FOR STUDIET Studiet er ei sjølvstendig yrkesutdanning som førebur kandidatane for akvakulturrelaterte stillingar både i privat og offentleg sektor. Kandidatane tevlar om mange ulike stillingar innan t.d. kommersielle oppdrettsanlegg, fôr- og utstyrsproduksjon, foredlings- og salsverksemder, faglege organisasjonar, skuleverket, offentleg forvalting, forskings- og utgreiingsinstitusjonar. Studiet legg vekt på at drift av akvakultur vert gjort mest mogeleg i harmoni med naturen. OPPTAKSKRAV / KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studentane bør i tillegg ha kunnskapar i biologi og kjemi tilsvarande 3-timars kursa vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kjemikunnskapar, bør følgje forkurs i kjemi som HSF arrangerer to veker før semesterstart. INNHALD / OPPBYGGING / SAMANSETJING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengde. Bachelorstudiet består av emne tilsvarande 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. år). Nærare omtale av dei einskilde emna er å finna under emneomtalane. 50

3 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG STUDIEMODELL Ein gjer merksam på at emnet AK472 Akvakulturteknikk eigentleg vert undervist frå 1. til og med 5. semester. Studiemodellen er under revisjon. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Arbeids- og undervisningsformer varierer i ulike emne. Nærare omtale av dette går fram av emneomtalen for dei einskilde emna. Mange av emna inneheld ekskursjonar, laboratorieøvingar eller feltarbeid i tillegg til førelesingar. I mange av faga er det i tillegg praktisk arbeid i laboratorium, i naturen eller på HSF sine akvakulturstasjonar i Sogndal og ved kysten, eller på andre akvakulturanlegg. Ved ekskursjonar og feltarbeid må studentane vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald. PRAKSIS I løpet av studiet vert det og kravd at studentane har ein 2 vekers praksisperiode på eit akvakulturanlegg. I tillegg kjem praksisundervisning på HSF sine akvakulturstasjonar i løpet av dei første fem semestera. STUDIEOPPHALD I UTLANDET Det vert arbeidd med å etablere samarbeidsavtaler med utanlandske universitet slik at studentar som ynskjer det, kan ta delar av studiet der. ARBEIDSKRAV Mange av emna har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid eller ekskursjonar. Emneomtalane gjev nærare informasjon om arbeidskrav. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna. PENSUMLISTE Pensum er ført opp under kvart einskild emne. 51

4 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I LANDSKAPSPLANLEGGING Det 3-årige bachelorstudiet i landskapsplanlegging ved HSF er primært ei sjølvstendig yrkesutdanning, men det kan og danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Studiet gjev ei tverrfagleg utdanning som kombinerer naturfag med samfunnsfag. Det første studieåret gjev innføring i grunnleggjande naturfaglege emne. I andre og tredje året er det lagt stor vekt på yrkesretta planleggings- og forvaltningsfag. I tredje året skal studentane skrive ei kandidatoppgåve basert på resultat frå eigne undersøkingar på aktuelle problemstillingar innan landskapsplanlegging, kulturlandskapsskjøtsel og /eller kulturminneforvaltning. Det er lagt til rette for eit semesters studium ved universitet eller høgskular i utlandet i andre studieår og etablert samarbeidsavtaler med utanlandske universitet. KOMPETANSE / KVA STUDIET SKAL KVALIFISERE FOR Fullført studium gir rett til vitnemålet "Bachelorgrad i landskapsplanlegging". Studiet kan og danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Det vert arbeidd med å etablere gode overgangsordningar for vidare studium ved andre høgskular og universitet. MÅLGRUPPE Bachelorprogrammet har følgjande målgrupper: Personar som ønskjer ei kortare og fleksibel yrkesutdanning som gjev kompetanse i planlegging og forvaltning, spesielt av natur- og kulturlandskap Personar som ynskjer å ta ein tverrfagleg utdanning som kan nyttast i kombinasjon med ulike vidare studium ved universitet eller andre høgskular MÅL FOR STUDIET Målet med utdanninga er ein bachelorgrad som skal gi studenten: Ein tverrfagleg og fleksibel kompetanse som kombinerer kunnskap i naturfag med samfunnsfag Kunnskap om natur- og kulturmiljø, som grunnlag for planlegging og forvaltning av slike miljø Kunnskap om arealbruk og planprosessar Kunnskap om offentleg forvaltning med vekt på naturressursar og miljø Kunnskap om konsekvensutgreiing og landskapstilpassing av inngrep Spesiell kompetanse i kulturlandskapsfag Praktiske ferdigheiter i laboratorie- og feltarbeid Kunnskap og erfaring med IKT og geografisk informasjonsbehandling, med særleg vekt på bruk i naturfag og samfunns-/arealplanlegging Evne til å arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre Evne til å gjere greie for sine kunnskapar og oppnådde resultat skriftleg og munnleg OPPTAKSKRAV / KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse / realkompetanse. Studentane bør i tillegg ha kunnskapar i biologi og kjemi tilsvarande 3-timars kursa ved naturfagleg studieretning i vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kjemikunnskapar, bør følgje forkurs i kjemi som HSF arrangerer to veker før semesterstart. Høgskulen vil 52

5 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG etter individuell vurdering kunne ta opp studentar som har gjennomført høgskuleeller universitetsutdanning ved andre lærestadar. Ein vil i slike høve legge vekt på om studenten har dei basiskunnskapane som vert kravd for å gjennomføre studiet. INNHALD / OPPBYGGING / SAMANSETJING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengde. Bachelorstudiet består av emne tilsvarande 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. år). Nærare omtale av dei einskilde emna er å finna under emneomtalane. STUDIEMODELL Tilrådde valfag i 3-årig bachelorstudium i landskapsplanlegging er ME411 Statistikk, GE416 Kvartær stratigrafi, AK410 Marine fag, BI451 Vilt og fiskeforvaltning (med atterhald). Andre aktuelle valfag er MA411 Matematikk 1, GE465 Brekurs med teori og praksis, BI461 Kultulandskapsskjøtsel, oppgåve, GE445 Aktuell sedimentgeokjemi, AK451/452 Fiskestell i ferskvatn I/II. Andre emne kan godkjennast etter søknad. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Arbeids- og undervisningsformer varierer i ulike emne. Nærare omtale av arbeids- og undervisningsformer går fram av omtalen av dei einskilde emna. Mange av emna inneheld ekskursjonar, laboratorieøvingar eller feltarbeid i tillegg til førelesingar. Fleire emne har semesteroppgåver og i eitt emne vert det lagt vekt på presentasjonsteknikk. Ved ekskursjonar og feltarbeid må studentane vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald. 53

6 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSKRAV Det inngår ikkje praksis i studiet, men dei fleste emne har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid, ekskursjonar eller semesteroppgåver. Godkjende arbeidskrav er eit vilkår for å framstilla seg til eksamen i dei aktuelle emna. Nærare informasjon om arbeidskrav går fram av omtalen av dei einskilde emna. KRAV OM FORKUNNSKAPAR Studiet er lagt opp med fagleg progresjon og føreset normalt at studentane følgjer det normerte studieløpet. I nokre emne er det tilrådd forkunnskapar for at det aktuelle emnet kan gjennomførast med utbytte. Tilrådde forkunnskapar går fram av omtalen av dei einskilde emna. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna, sjå emneomtalane. Studentar som følgjer normert studieløp er automatisk oppmelde til eksamen i alle obligatoriske emne. Studentar som ikkje følgjer normert studieløp har sjølve ansvaret for å melde seg av eller på eksamenar. OPPHALD VED INSTITUSJON I UTLANDET Studiet er tilpassa eit opphald i utlandet i 3. eller 4. semester. Studentar som ønskjer det kan få innpassa emne tilsvarande eitt semesters studium (30ECTS/studiepoeng) ved vertsinstitusjonen som del av utdanninga ved HSF. Emnevalet skal førehandsgodkjennast av HSF. Studenten følgjer ordinær undervisning ved vertsinstitusjonen. Utvekslingsavtalar er inngått med universitet i England og Tyskland. Det vert arbeidd med utvekslingsavtalar ved universitet i Australia, Sverige og Danmark. OVERGANGSORDNINGAR HSF samarbeider med Institutt for Landskapsplanlegging ved Norges Landbrukshøgskole med sikte på overgang til masterstudium i arealplanlegging og landskapsarkitektur. Studiet kan og danne grunnlag for overgang til andre mastergradsstudium. PENSUMLISTE Pensumlister går fram av emneomtalane. Det kan bli utleverte revidert pensumlister ved oppstart av undervisninga. 54

7 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG BACHELORSTUDIUM I RESSURSGEOLOGI Det 3-årige bachelorstudiet i ressursgeologi er ei sjølvstendig yrkesutdanning. I tillegg kan det danne grunnlag for ein mastergrad ved andre høgskular og universitet. Studiet gir ein brei naturfagleg bakgrunn med spesialisering i geologi, IKT og teknologiske fag som skal gje grunnlag for arbeid i petroleumsindustrien eller bergindustrien, miljøsektoren, tekniske etatar eller skuleverket. Ein kan velje fag innan petroleum, grunnvatn, geovarme og byggeråstoff. Bachelorstudiet har to studieretningar: 1) Petroleumsgeologi og 2) Ressursgeologi med plan- og forvaltningsfag. Studieretninga petroleumsgeologi byggjer på eit samarbeid med ingeniørutdanninga i Førde. KOMPETANSE Fullført studium gir rett til vitnemålet "Bachelorgrad i ressursgeologi". Studiet kan danne grunnlag for vidare studiar mot sivilingeniør eller mastergrad ved andre høgskular og universitet. Overgangsordningar til NTNU er under arbeid. Det etablerte geologistudiet har i mange år rekruttert studentar til universiteta, særleg Universitetet i Bergen. MÅLGRUPPE Studiet høver for alle som ønskjer å ta ei utdanning til næringar som no er i sterk vekst, både petroleumsnæringa, bergverk, byggeråstoff og fleire. MÅL FOR STUDIET Studiet er ei sjølvstendig yrkesutdanning. Studiet kan og danne grunnlag for opptak til mastergradsstudium. OPPTAKSKRAV / FORKUNNSKAPAR Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studentane bør i tillegg ha kunnskapar tilsvarande 2KJ (kjemi) og 2MX (matematikk) frå allmennfagleg studieretning i vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kunnskapar bør følgje forkurs i kjemi og matematikk som HSF arrangerer to veker før semesterstart. INNHALD OG OPPBYGGING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna vert avslutta med eksamen, og har studiepoeng etter arbeidsmengde. Bachelorstudiet har emne tilsvarande 180 studiepoeng (60 studiepoeng pr. år). Nærare omtale av kvart emne finst under emneomtalane. 55

8 STUDIUM 2003/2004 STUDIEMODELLAR Desse modellane gjeld frå og med haustsemesteret 2003 Feltundervisninga i 3. semester er samla i emnet GE461 Geologisk felt- og metodekurs 5. og 6. semester blir undervist i Førde. Valfag i 5. og 6. semester er andre emne i ingeniørstudia der studentane stettar krava om forkunnskapar. Tilrådde valfag er DA200, BØ235, EL204, DA200 og DA

9 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG Feltundervisninga i 3. semester er samla i emnet GE461 Geologisk felt- og metodekurs. Valfag i 4. og 5. semester er andre emne frå andre naturfaglege bachelorstudium i Sogndal. Tilrådde valfag er: PL430 Landskapsplanelgging, PL435. Reguleringsplanlegging, GE465 Brekurs med teori og praksis og AK410 Marine fag. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Omtale av arbeids- og undervisningsformer går fram av emneomtalane. I nokre emne er det obligatoriske ekskursjonar og feltarbeid. Studentane må rekne med å betale eigendel for reise og opphald. INTERNASJONAL UTVEKSLING Høgskulen har samarbeidsavtalar med universiteta i Leeuwarden (Nederland), Kiel og Oldenburg (Tyskland) og Wolverhampton (UK) for studentutveksling eitt eller to semester. Det er lagt til rette for internasjonal utveksling i 4. semester. 57

10 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSKRAV Dei fleste emna har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid eller ekskursjonar. Emneomtalane gir nærare informasjon om arbeidskrav. SLUTTVURDERING Vurderingsforma går fram av emneomtalen for dei einskilde emna. PENSUM Pensum er oppgitt under kvart emne. 58

11 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG 4 - ÅRIG STUDIUM I NATUR OG MILJØFAG Av dei to studieretningane er det berre Landskapsforvaltning som blir undervist dette studieåret. Emna som inngår i 7. og 8. semester blir undervist for siste gong dette studieåret. Emna som blir undervist er PL441 Kystsoneforvaltning (6 sp), BI460 Kulturlandskapsskjøtsel (12 sp), BI491 Kandidatoppgåve (30 sp) og PL 420 Naturressursforvaltning (12 sp). Heile studiemodellen er tilgjengeleg i tidlegare studiehandbøker. 2-ÅRIG BASISSTUDIUM I NATUR- OG MILJØFAG Dette studietilbodet er sett saman av naturfaglege basisemne som i hovudsak svarer til dei to første åra av bachelorstudiet i landskapsplanlegging. Det første året inneheld faste emne, medan det er stor valfridom andre studieår. Val av fag må gjerast med tanke på kva ein ønskjer å kombinere dette studiet med, eller kva fag ein ønskjer å gå vidare med. Studiet gir ei innføring i naturfag med gode overgangsordningar for studentar som ønskjer å studere vidare ved universitet eller andre høgskular. Ein kan og søkje om direkte opptak til bachelorstudiet i landskapsplanlegging. KOMPETANSE Fullført 2-årig studium gir vitnemålet «Høgskulekandidat i Natur- og miljøfag». Studiet kan inngå i ein bachelorgrad med inntil 120 studiepoeng under føresetnad av at studentane vel emne som stettar krava i institusjonane sine bachelorforskrifter. MÅLGRUPPER 2-årig studium i natur- og miljøfag har følgjande målgrupper: Personar som ynskjer å ta ei universitetsbasert naturfagleg utdanning som kan nyttast i kombinasjon med vidare studium ved universitet eller andre høgskular Personar som ønskjer ei naturfagleg utdanning som del av ein bachelorgrad og, t.d. kombinerast med praktisk pedagogisk utdanning MÅL FOR STUDIET Fullført 2-årig studium gir ei brei naturfagleg kompetanse som dannar grunnlaget for vidare studium ved overgang til andre høgskular og universitet. OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Studentar bør i tillegg ha kunnskapar tilsvarande 2KJ (kjemi) og 2 MX (matematikk) frå allmennfagleg studieretning i vidaregåande skule. For dei som ikkje har slike kunnskapar tilbyr Høgskulen forkurs i kjemi og matematikk i starten av august før første studieår. Forkurset er ikkje obligatorisk, men det vert understreka at innhaldet i forkurset er føresett kjent ved start av dei obligatoriske kursa. 59

12 STUDIUM 2003/2004 INNHALD OG OPPBYGGING Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengde. 2-årig studium inneheld emne tilsvarande 120 studiepoeng (60 studiepoeng per år). Obligatoriske emne er dei som ligg i studieplanen for bachelorstudium i landskapsplanlegging første og andre året, dvs KJ415 Kjemi grunnkurs, BI424 Botanikk, DA410 EDB naturfag, BI443 Økologi og zoologi, GE405 Geologi grunnkurs, GE471 GIS og databasar, PL415 Landskapsanalyse, BI434 Vegetasjonsøkologi, GE412 Kart og geodata og ME411 Statistikk, naturfag. Valfag i 2. året er alle fag/emne som inngår i 2.året i bachelorstudia i Landskapsplanlegging og Ressursgeologi under føresetnad at det let seg gjere å følgje kurset ut frå timeplan og eksamensplan. Andre emne ved avdelinga som kan inngå som valfag er BI410 Cellebiologi, genetikk og fysiologi, og BI451 Fiskestell i ferskvatn. I tillegg skal det, etter søknad, vere høve til å få innpassa andre relevante emne innan natur- eller miljøfag som valfag i studiet. Studentane bør gjere val av valfag med tanke på kva som vert godkjent som spesifiserte emne ved overgang til universitet og andre høgskular. Avdelingsadministrasjonen og studieadministrasjonen gir den tilleggsinformasjonen som trengst. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Nærare omtale av arbeids- og undervisningsformer går fram av emneomtalane. I nokre emne er det obligatoriske ekskursjonar og feltarbeid. Studentane må vere budde på å betale eigendel for reise og opphald. KRAV OM FORKUNNSKAPAR Det 2-årige studiet er lagt opp med fagleg progresjon og føreset normalt at studentane følgjer det skisserte studieløpet. For å følgja eit emne kan det vere knytt vilkår om at eksamen ved andre emne må vere greidd. Slike krav skal gå fram av emneomtalane. I nokre tilfelle er det tilrådd visse forkunnskapar for at det aktuelle emnet skal gjennomførast med utbyte. ARBEIDSKRAV Det inngår ikkje praksis i studiet, men dei fleste emna har obligatoriske arbeidskrav i form av laboratorieøvingar, feltarbeid eller ekskursjonar. Godkjende arbeidskrav er eit vilkår for å framstilla seg til eksamen i dei aktuelle emna. Emneomtalane gir nærare informasjon om arbeidskrav. SLUTTVURDERING Emneomtalane oppgir vurderingsform for dei einskilde emna. PENSUM Pensumlister går fram av emneomtalane. Det kan bli utdelt reviderte pensumlister ved oppstart av undervisninga. 60

13 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG STUDIEMODELL FOR 2-ÅRIG STUDIUM I NATUR- OG MILJØFAG 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester KJ 415 Kjemi 10 sp GE405 Geologi grunnkurs 15 sp GE412 Kart og geodata 5 sp GE471 GIS og databaser 10 sp PL415 Landskapsanalyse 5 sp BI434 Vegetasjonsøkologi 10 sp ME411 Statistikk naturfag 5 sp BI424 Botanikk grunnkurs 10 sp DA410 EDB-Naturfag 5 sp BI443 Økologi og zoologi 15 sp Valfag 15 sp Valfag 15 sp Aktuelle valfag: AK410, BI410, BI450,BI451, GE416,GE423 eller GE421, GE426, GE443 eller GE445, GE456, GE457, MA411, MA412, PE430, PL411, PL430 eller PL431. I tillegg kan det, etter søknad, vere høve til å innpasse andre relevante emne innan natur- eller miljøfag i studiet. 61

14 STUDIUM 2003/2004 NATURFAGLEGE ÅRSSTUDIUM HSF har naturfaglege årsstudium som innføring i grunnleggjande naturfaglege emne. Årsstudia er sett opp med tre studiemodellar samsvarande med første studieåret i bachelorstudia i Akvakultur, Landskapsplanlegging og Ressursgeologi. Det er mogleg å velje andre samansetjing av emne ut frå eigne prioriteringar. KOMPETANSE / KVA STUDIA SKAL KVALIFISERE FOR Studia kan inngå med 60 studiepoeng i ein høgskulegrad. Studia kan og nyttast i kombinasjon med vidare studium ved universiteta. I ein høgskule-/universitetsgrad tel studia 60 studiepoeng (1 år). Ved dei fleste universiteta kan heile eller delar av studia innpassast slik at det gir fritak for tilsvarande universitetskurs. MÅLGRUPPER Årsstudia høver for studentar som vil ta studiet som del av eit høgskule- /universitetsstudium i realfag og for lærarar som ynskjer vidareutdanning. MÅL FOR STUDIA Dei naturfaglege årsstudia skal gje grunnleggjande naturfaglege kunnskapar og auka forståinga for naturfaga og korleis naturvitskapleg kunnskap er ein føresetnad for vårt velferdssamfunn. Vidare skal studia setje studenten inn i naturvitskapleg tenkjemåte og arbeidsstil, og øve opp den praktiske dugleiken i samband med laboratorie- og feltarbeid. Kvart av dei tre årsstudia svarer til 1 års naturfagleg grunnstudium ved universiteta. OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse, men studentane bør i tillegg ha kunnskapar i kjemi og biologi tilsvarande 3- timarskursa ved naturfagleg studieretning i vidaregåande skule. Dei som ikkje har slike kunnskapar, bør følgja forkurs i kjemi som HSF arrangerer to veker før semesterstart. Forkurs i matematikk bør følgjast av dei som startar på studiet i Geologi/ kjemi, og som har svakare bakgrunn enn matematikk 2. årssteg i studieretning for allmenne fag. FAGLEG INNHALD Studiemodell for dei naturfaglege årsstudia er identiske med første året i bachelorstudia i Akvakultur, Landskapsplanlegging og Ressursgeologi, sjå desse. Studia er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet og består av emne tilsvarande 60 studiepoeng. Kvart emne vert avslutta med eksamen. For nærare omtale av dei einskilde emna, sjå emneomtalane. Det er mogleg å velje andre emne enn dei som er sett opp i tilrådd studiemodell. Aktuelle valfag er emne som inngår i første året i dei tre naturfaglege bachelorstudia i tilleg til emna MA412 Matematikk 2 og ME411 Statistikk. Valfridomen kan bli avgrensa av time- og eksamensplan. 62

15 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Undervisninga er i form av førelesingar, kollokvium, laboratorieøvingar, feltkurs og ekskursjonar. Laboratorieøvingar og feltundervisning er obligatorisk. Ved ekskursjonar og feltarbeid må studentane vere budde på å betale ein eigendel for reise/opphald. PRAKSIS Laboratorieøvingar og feltarbeidet nemnd ovanfor er obligatorisk praksis. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna, sjå emneregisteret. PENSUMLISTE Pensum er lista under kvart einskild kurs. 63

16 STUDIUM 2003/2004 FROM MOUNT TO FJORD GEOLOGY AND ECOLOGY OF WESTERN NORWAY KODE: GE475 STUDIEPOENG: 30 Studiet er eit interdisiplinært miljøfagleg kurs med særleg fokus på Vest Noreg sin geologi og økologi. Undervisningsstaden er Avdeling for naturfag ved HSF i Sogndal. Over korte avstandar spenner det nærliggande området over ei rekkje naturmiljø frå det alpine (ca m.o.h.) gjennom lågtliggande område og til det marine fjordmiljøet. Dette gjer området til eit eineståande laboratorium for feltbasert undervising og forsking i natur- og miljøfag. Studiet starta første gong august Det passar spesielt for utanlandske studentar, men er også ope for eit mindre tal norske studentar. Det er inga studieavgift, men studentane må sjølv dekke utgifter til overnatting og opphald. Undervisningsspråket er engelsk. MÅLGRUPPE Målgruppa er studentar frå høgskular og universitet i Noreg og utlandet som ynskjer eit breit interdisiplinært emne i miljøfag som tillegg til eller som del av den ordinære utdanninga si. Studiet skal passe inn som ein modul for europeiske utvekslingsstudentar. KOMPETANSE Fullført studium tilsvarar ei arbeidsmengd på 30 studiepoeng (30 ECTS). Studiet gir ingen formell yrkeskompetanse, men gir tilleggskvalifikasjonar for studentar innafor studium som naturgeografi, geomorfologi og miljøfag. Studiet passar best inn i slutten av eit grunnstudium eller starten på eit mellomfagsstudium. Ein tar sikte på at studiet kan godkjennast som del av ein lågare grad i naturvitskapleg utdanning ved norske og utanlandske universitet og høgskular. MÅL FOR STUDIET Studiet med ekskursjon og feltundervisning skal gi studentane ein oversikt og forståing for miljøendringar langs naturlege gradientar frå fjell til fjord, og korleis menneskelege inngrep kan påverke desse. Studentane skal få ei heilskapleg forståing av samspelet mellom ulike naturtilhøve langs ein gradient som går gjennom fleire temperatur- og vegetasjonssoner, og som kryssar ulike geologiske og hydrografiske einingar. Etter avslutta studium skal studentane ha lært seg å tolke og forstå ei rekkje naturlege endringar i naturmiljøet og deira signal i eit samanhengande område frå alpin sone (ca m.o.h.) gjennom låglandet og til det marine fjordmiljøet. FAGLEG INNHALD OG OPPBYGGING Undervisningsspråket er engelsk. Det interdisiplinære emnet spenner tematisk over emna berggrunnsgeologi, glasiologi, geomorfologi, limnologi, vegetasjonsøkologi, fjordbiologi og hydrografi, fjordsedimentologi og geokjemi. Studiet har tre hovuddelar: 64

17 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG - Terrestrisk geologi og økologi, 15 studiepoeng - Marin geologi og økologi, 12 studiepoeng - Ekskursjon og feltarbeid, 3 studiepoeng Studiet gir ein oversikt over geologi og økologi innafor eit naturleg system som er samansett av svært ulike miljø frå høgfjell til fjord. Studiet startar med berggrunn og forvitringsprosessar, og breane si utforming av fjellunderlaget. Den geologiske bakgrunnen gir eit grunnlag for å forstå korleis dei ulike økologiske miljøa har utvikla seg. Deretter set ein fokus på dei hydrografiske gradientane som i hovudsak er påverka av dei geologiske tilhøva. Den økologiske delen illustrerer utviklinga av det biologiske mangfaldet i forhold til ikkje-biologiske gradientar og klimavariasjonar. Kurset endar opp i det marine miljøet som er eit arkiv der både biologiske og ikkje-biologiske miljøendringar er lagra i sedimentære avsetjingar på fjordbotnen. Den siste delen av emnet har eit sterkt fokus på forureining og tolking av dei sedimentære forureiningssignala tilbake frå fjordavsetjingane gjennom vassøyla til kjeldene på land. Den same tilnærminga vert nytta til å tolke klimaendringar. Gjennom feltarbeid og ekskursjonar vert dei naturlege gradientane illustrerte i praksis. OPPTAKSKRAV Kravet til opptak er godkjend/bestått minst 60 studiepoeng (= 60 ECTS) innanfor akademiske studiar i geografi, biologi, geologi, jordfag, økologi og/eller miljøfag. Søkjarar med annan bakgrunn kan etter særskild vurdering takast opp. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Undervisninga er førelesningar og feltundervisning, tverrfagleg prosjektarbeid og ekskursjonar med laboratorieøvingar og feltarbeid. Det internasjonale studiet startar med ekskursjon til nærliggande lokalitetar. Gjennom ei veke vert studentane presenterte for praktiske problemstillingar i felt som er relaterte til kursinnhaldet og som vert underviste seinare. Ekskursjonen inkluderer 3 dagar med terrestrisk og to dagar med marint feltarbeid. Dei fleste av delemna inneheld i tillegg mindre ekskursjonar, obligatoriske øvingar og/eller feltarbeid. ARBEIDSKRAV Godkjende felt- og laboratoriejournalar Presentasjon av semesteroppgåve. SLUTTVURDERING Avsluttande eksamen i slutten av semesteret består av: 4 timar skriftleg eksamen (multiple choice) som dekkjer heile studiet. Bokstavkarakterar. Vekting 50 %. 45 minutt munnleg eksamen som tek utgangspunkt i presentasjon av semesteroppgåva og forsvar av denne. Bokstavkarakterar. Vekting 50 %. 65

18 STUDIUM 2003/2004 BREKURS MED TEORI OG PRAKSIS KODE: GE465 STUDIEPOENG: 6 Stad: Smørstabbreen på Sognefjell (del I) og Nigardsbreen i Jostedalen (del II) Haust MÅLGRUPPE Emnet er tenkt som valemne for alle studentar ved seksjon for naturfag, Avdeling for lærarutdanning (Natur- og miljøfag 1 og 2 og bachelor i idrett)og studentar på det internasjonale studiet "From mountain to Fjord". I tillegg kan andre interesserte som fyller opptakskrava søkje. KOMPETANSE Emnet kan inngå i ein bachelorgrad, og gi grunnlag for vidare breinstruktørutdanning. Kurset er godkjend av Norsk Fjellsportforum. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse / realkompetanse. For meir informasjon sjå kursomtalen. 66

19 2003/2004 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG HALVÅRSEINING I KULTURLANDSKAPSSKJØTSEL STUDIEPOENG: 30 Haust- og vårsemesteret MÅL Studentane skal kunne gjennomføre ei registrering, verdivurdering og plan for forvaltning og skjøtsel av kulturlandskap. MÅLGRUPPE Tilsette i landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning, museum, lærarar i grunnskule, ungdomsskule og vidaregåande skule, i tillegg til andre interesserte, politikarar m.m., dessutan eigne studentar frå andre studium enn Landskapsforvaltning v/anf. KOMPETANSE Halvårseining studiet kan inngå med 30 studiepoeng i ein høgskule-/universitetsgrad. Heile eller delar av studiet kan innpassast i studium ved andre høgskular eller universitet. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse / realkompetanse. KURSINNHALD Studiet har sin faglege hovudtyngde i kulturlandskapsfag med 21 studiepoeng, høvesvis BI460 Kulturlandskapsskjøtsel (12 studiepoeng) og ei semesteroppgåve (BI461) på 9 studiepoeng. I tillegg inngår PL452 Kulturminneforvaltning på 9 studiepoeng eller BI425 Floristikk/ BI433Vegetasjonsøkologi på tilsaman 9 studiepoeng. I kulturlandskapsbolken vert landbruket si utvikling og ulike driftsteknikkar i nyare historisk tid gjennomgått. Samanhengen mellom driftsteknikkar og ulike kulturmarkstypar står sentralt. Kulturmarkstypar i Noreg vil bli gjennomgått med omsyn på typar og førekomst, historie, tradisjonell drift, trugsmål og trong for skjøtsel. Emnet legg opp til å kunne identifisere og tolke biologiske og tekniske kulturspor og kulturlandskapsverdiar i landskapet. Utarbeiding av ein skjøtselsplan. Vegetasjonsbolken i emnet gjev generell artskunnskap om dei vanlegaste planteartane i Noreg, også nøkkelindikatorar i kulturlandskapet. Dei vanlegaste vegetasjonstypane i Norden og deira plassering langs viktige økologiske gradientar vert gjennomgått. Her vert og naturlege økologiske prosessar og prosessar som følgjer av ulike driftsteknikkar/skjøtselstiltak belyste. Kulturminnedelen gjev eit oversyn over generelle kultuhistoriske emne og ulike typar kulturminne samt forvaltning av desse. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTAR Blokkundervisning, 6 vekesamlingar fordelt på haust- og vårsemesteret. Ekskursjonar og feltarbeid. Sjølvstendig semesteroppgåve. PRAKSIS Ekskursjonar og feltarbeid, sjå omtale av dei einskilde emna. SLUTTVURDERING Går fram av omtalen av dei einskilde emna. 67

20 STUDIUM 2003/2004 NA415 NATURBASERT REISELIV Generelt om studiet Studiet er eit interdisiplinært naturfagleg studium på 30 studiepoeng med særleg fokus på naturforhold i fjellet. Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med undervisning over to påfylgjande år. Det vil seie at undervisninga vert konsentrert til to veker første sommaren, skredkurs om vinteren, nettbasert oppfylging gjennom haust, vinter, vår, og ny konsentrert undervisning neste sommar. Eksamen vert arrangert påfylgjande haust. Undervisningsstaden er hovudsakleg i Stryn i Sogn og Fjordane. Over korte avstandar spenner det nærliggjande området over ei rekkje naturmiljø frå det alpine gjennom dalføre område og til fjordmiljøet. Dette gjer området til eit eineståande laboratorium for feltbasert undervising og forsking i naturfag. Kompetanse Studiet gir ingen formell yrkeskompetanse, men gjev tilleggskvalifikasjonar for studentar innanfor natur- og kulturgeografi. Studiet utgjer 30 studiepoeng, og kan gå inn som del av ein fri bachelorgrad. Målgruppe Målgruppa for studiet er alle som ynskjer å tileigne seg naturfaglege basiskunnskapar. Studiet er tilrettelagt for personar som er i arbeid, spesielt tilsette i reiselivsnæringa vil ha nytte av studiet. Studiet kan kombinerast med andre deltidsstudium. Studiet er også retta mot personar som ynskjer å etablere eiga verksemd innan opplevingsturisme og naturbasert reiseliv. Vidare kan studiet vere nyttig for lærarar og for personar som har ansvar for ferdsel og føring av grupper i naturen. Mål for studiet Studiet med ekskursjonar og feltundervisning skal gje studentane oversikt over og forståing for naturfaglege prosessar og økologi i fjell og dalføre og korleis menneskelege inngrep kan påverke desse. Studiet skal også gje autorisasjon til ulike naturbaserte aktivitetar som turleiing, skred- og breinstruktørverksemd. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller godkjend realkompetanse. MERK! Deltakarar som ynskjer å bli godkjende breinstruktørar etter kurset, må søkje særskilt om dette, og velje a-modulane i studiet. Desse studentane må tilfredsstille opptakskrav satt av Norsk Fjellsportforum. Fagleg innhald og oppbygging Det interdisiplinære studiet spenner tematisk over emna berggrunnsgeologi, glasiologi, geomorfologi, botanikk, vegetasjonsøkologi, zoologi, kulturminnefag og forvaltningsfag. Det er praktisk retta og tek utgangspunkt i uteaktivitetar Studiet og har fire hovuddelar: 68