AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK (AØS)

Transkript

1 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK () Avdelinga er lokalisert i Fossbygget i Sogndal sentrum, og all undervisning føregår i same bygg. Avdelinga har om lag 445 studieplassar og 27 tilsette. Studentekspedisjonen til avdelinga er felles med studieadministrasjonen og er open kl : : kl Telefonnummer til avdelinga: Faxnummer til avdelinga: ADMINSTRASJON: TELEFON: Dekan Kjell Henden/Oddbjørn Bukve (frå ) Kontorleiar Signe Knappskog Konsulent Astrid M. Øyrehagen Det er fem studieleiarar ved avdelinga, desse har ansvar for eitt eller fleire studium. STUDIUM: Bachelorstudium i reiseliv Bachelorstudium i økonomi og reiseliv Bachelorstudium i økonomi og informasjonsbehandling Bachelorstudium i økonomi og administrasjon Bachelorstudium i informasjonsbehandling Økonomi og administrasjon, 2-årig kandidatstudium Informasjonsbehandling, 2-årig kandidatstudium Årsstudium i informasjonsbehandling Årsstudium i bedriftsøkonomi Årsstudium i engelsk Engelsk1, halvårseining Årsstudium i helse- og sosialadministrasjon, vidareutd. Årsstudium i utdanningsadministrasjon, vidareutdanning Masterstudium i administrasjon og leiing Ansvarleg fagperson Willy Myhre Willy Myhre Sverre Høgheim Sverre Høgheim Kjell Skjeldestad Sverre Høgheim Kjell Skjeldestad Kjell Skjeldestad Sverre Høgheim Bjørn Sørheim Bjørn Sørheim Øyvind Glosvik Øyvind Glosvik Øyvind Glosvik 363

2 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I REISELIV STUDIEPOENG: 180 studiepoeng KVA STUDIET SKAL KVALIFISERE FOR Reiselivsbransjen er samansett av ei rad spesialiserte delbransjar som transportselskap, turoperatørar, reisebyrå, hotell, restaurantar, kultur-/aktivitets-/opplevings- /fritidsanlegg, det statlege/fylkeskommunale/kommunale byråkratiet og offentlege/ halvoffentlege/private organisasjonar. Alle har ulike marknadstilhøve, formål, organisering og driftsopplegg, og med bedrifter i alle storleikskategoriar. Med ei utdanning innan reiseliv, og spesielt med noko relevant praksis, vil du mellom anna kunne få jobb som leiar for: marknadsføringsfunksjonen i mellomstore og store hotell marknadsføringsfunksjonen, og eventuelt økonomi- og/eller resepsjonsfunksjonen i mindre hotell marknadsføringsfunksjonen i reiselivsorganisasjonar på fylkesplan eller i store reiselivskommunar reiselivsleiar i små kommunar privat reiselivsselskap/organisasjonar KOMPETANSE Bachelorstudium i reiseliv er ei sjølvstendig yrkesutdanning. Fullført studium gir grunnlag for tildeling av bachelorgrad i reiseliv. Studiet er sett saman av økonomiske, administrative, og reiselivsfag. Delar av studiet er felles med bachelorstudium i økonomi og administrasjon. I kombinasjon med naudsynt pedagogisk utdanning, gjev studiet undervisningskompetanse i det vidaregåande skuleverket. MÅLGRUPPE Studiet høver godt for dei med interesse og legning for økonomisk/administrative og marknadsføringsfag, og som ønskjer fagleg fordjuping og/eller utvikling av kompetanse med sikte på arbeid i reiselivsbransjen. Privatistar kan ta einskilde emne, men fleire av emna er lagt opp med obligatorisk deltaking i til dels omfattande øvingsprogram. MÅL Bachelorstudium i reiseliv er organisert som eit treårig studium med hovudvekt på økonomi/administrasjon og marknadsføring, samt reiselivsrelaterte fag. Studiet tek sikte på å utvikle studentane sine føresetnader for arbeid med økonomisk/administrative og marknadsførings oppgåver i ulike reiselivsbedrifter og - organisasjonar. Vi legg særleg vekt på å utvikle evne til strategisk, marknadsorientert tenking, og løysing av ikkje-daglegdagse bedriftsproblem. Dette er ein type kompetanse som det har synt seg vanskeleg å utvikle gjennom praksis i bransjen og som det er brei semje om at det er behov for. OPPTAKSKRAV/ KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til bachelorstudiet i reiseliv er generell studiekompetanse/ realkompetanse. 364

3 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK FAGLEG INNHALD Reiselivsstudiet har som utgangspunkt at reiselivsnæringa har nokre særdrag som ein i nokon grad må tilpasse fagkunnskap, teori og metodar til. Dette krev at ein set seg inn i dei særeigne marknadstilhøva, arbeidsvilkåra og arbeidsmetodane som pregar bransjen. Studiet tek sikte på å utvikle evne til å bruke fagkunnskap i konkrete, realistiske og samansette planleggings- eller avgjerdssituasjonar. Studiet er bygd opp med tanke på fagleg progresjon der ein startar med emne innan økonomisk/administrative- og marknadsføringfag. I desse emna skal studentane sikrast tilstrekkeleg basiskompetanse. Emna i den første delen av studiet er for ein stor del felles med emna i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Slik vert det søkt etablert eit breitt og generelt fagleg grunnlag for vidare studium og seinare praksis. Profilering og fordjuping i reiselivspesifikke fag kjem tyngre utover i studiet, slik at dei siste tre semestera vil ha eit hovudinnhald knytt til reiselivsemne. I studiet vert det lagt vekt på å tilpasse fagdelane til bransjespesifikke tilhøve, slik at studentane får høve til å utvikle eigne evner til å bruke fagkompetansen i analyse av konkrete bransjespesifikke spørsmål. I første semester har studentane to reine økonomisk- administrative emne, samt Innføring i reiseliv. Dette emnet skal gi studentane ei enkel innføring i kva reiseliv dreier seg om. Andre semester startar med Turisme og samfunn/reiselivspolitikk. Dette emnet går på tilhøvet mellom næringa og samfunnet, med vekt på næringspolitikk og kva positive og negative konsekvensar reiselivsverksemd har/kan ha. Siktemålet med dette emnet er å utvikle innsikt i, og evner til å takle politiske og publisitetsmessige dimensjonar knytte til reiselivsverksemd, og å utvikle perspektiv på, og medvite om, ansvaret for ikkje-økonomiske dimensjonar ved slik verksemd. I tredje semester er det Ressursgrunnlag for reiseliv som er det reiselivrelaterte faget. Det emnet skal gi studenten ei innføring i natur, kultur, landskap og bærekraftig reiseliv. Sentralt i undervisninga står å gi studentane oversyn over reiselivsressursane og forståing av korleis desse kan utviklast som reiselivstilbod. Fjerde semester inneheld emna Marknadsføring av reiseliv og Styring og drift av reiselivsbedrifter. Desse faga omfattar marknadsføring, organisasjon og bedriftsøkonomi. I femte semester vil studentane stå fritt til å velje ulike valfag, studieopphald i utlandet eller praksisopphald i reiselivet. I sjette semester er det eit emne kalla Integrerande reiselivsfag. Dette emnet vil vera oppsummerande og skal byggje på, og vidareutvikle, det ein har gått gjennom tidlegare i studiet. Semesteret vert avslutta med eit relativt stort prosjektarbeid, der studentane får arbeide med grundige utgreiingar, samanfatning av data og anna informasjon, fagintegrasjon, analytisk problemløysing og skriftleg rapportering. 365

4 STUDIUM 2003/2004 STUDIEMODELL 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester (haust) (vår) (haust) (vår) (haust) (vår) OR665 Marknadsføring og Organisasjonsfag (12 sp) BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi (12 sp) RE625 Innføring i reiseliv (6 sp) SØ616 Samfunnsøkonomi (6 sp) JU621 Forretningsjus (6 sp) /Statistikk (6 sp) RE671 Turisme og samfunn (18 sp) OR672 Organisasjonsfag og føretaksstrategi (12 sp) ME620 Samfunnsvitskapleg metode (6 sp) RE615 Ressursgrunnlag for reiseliv (12 sp) RE643 Marknadsføring av reiseliv (15 sp) RE646 Styring og drift av reiselivsbedrifter (15 sp) Semester med ulike val: - Studiar i utlandet (30 sp) - RE680 Praksisopphald (15 sp) - EN655 Eng. for reiseliv (15 sp) - BØ685 Entreprenørskap (15 sp) -NA418 Naturbasert turisme (15 sp) RE685 Integrerande reiselivsfag (15 sp) RE693 Prosjektoppgåve (15 sp) UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Arbeidsformene i studiet vil variere. I emna innan økonomi og administrasjon vert det nytta førelesingar, gruppearbeid og løysing av oppgåver individuelt og i grupper. I den reiselivsorienterte delen av studiet vert det lagt opp til rettleidd problemorientert arbeid i grupper, med skriftleg rapportering og grundig vurdering. Her står døme- (case-) studium sentralt. Med case-studium forstår vi studiar-/gransking/drøfting og framlegg til utvikling av situasjonen for konkrete område eller bedrifter, eller studiar av aktuelle tema/problem som til dømes reiselivsplanlegging innan eit fylke. Vi søkjer læring gjennom studiar av praksis. Nokre arbeid kan gå over lang tid (fleire veker), medan andre berre tek nokre dagar. Arbeidet vert såleis ein læringsprosess. Studentane sitt arbeid vekslar mellom førelesingar, litteraturstudium, kartleggingsarbeid, gruppediskusjonar og skriftleg rapportering. Innhaldet, problemfokuseringa og fagprioriteringa heng nøye saman med kva døme som blir tekne opp. Desse kan variere frå eitt år til det neste. EKSKURSJONAR Studiet omfattar ein eller to ekskursjonar med obligatorisk deltaking. Hovudekskursjonen er lagt til 4. semester. Den vil vare 8-10 dagar og gå til sentrale norske og/eller utanlandske reisemål for studiar av ulike turistprodukt, turiståtferd og turistpolitikk. I tillegg kan det einskilde år bli aktuelt med ein kortare ekskursjon. I samband med ekskursjonar/feltundervisning må studentar ved HSF vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald. Sjå HSF sitt felles reglement for dekking av bu- og reiseutgifter til studentane: pkt.2 om ekskursjonar/feltundervisning. PRAKSIS Studentane får tilbod om praksisopphald ved ei reiselivsverksemd i det 5.semesteret. Målet er at studenten gjennom praktisk arbeid skal verte kjend med ulike sider ved reiselivsnæringa. Arbeidsoppgåvene skal vere varierte, og stå i forhold til den kompetansen studenten har. Praksisopphaldet kan vere knytt til både daglege arbeidsoppgåver i verksemda eller til gjennomføring av særskilde prosjekt. HSF vil 366

5 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK gjere avtalar med reiselivsverksemder om praksisplass. Verksemder på Vestlandet vil her verte prioriterte. Det vil verta utarbeidd nærare reglar som gjeld praksisopphald. STUDIEOPPHALD I UTLANDET Målet med dette tilbodet er å gi studentane internasjonal kunnskap og erfaring knytt til studium og studiesituasjon. Studentar kan og få høve til å ta reiselivsemne som HSF ikkje kan tilby, og såleis styrke utdanninga si. Tilbod om studium eller praksis i utlandet er lagt til 5. semester. Høgskulen har avtalar med fleire institusjonar som har fag som kan inngå i reiselivsutdanninga. Studieopphaldet må godkjennast av HSF på førehand, og avlagde eksamenar vert innpassa i utdanninga. Det vil også vera mogeleg å ta praksisopphald i utlandet. Det må gjerast avtale om innhald og opplegg for eit praksisopphald på førehand. ARBEIDSKRAV Sjå omtale av einskilte emne. SLUTTVURDERING Det er søkt å finne vurderingsformer som er tilpassa studieopplegget, arbeidsformene og læremåla. Dei økonomisk- administrative emna vert i stor grad vurdert med skuleeksamen over 4-6 timar. Emna innan reiseliv har varierte vurderingsordningar med innslag av heimeeksamen i grupper og individuelt, og skuleeksamen. PENSUM Sjå emneomtale av dei einskilde emna. BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG REISELIV (Kull haust 01 og haust 02) STUDIEPOENG: 180 studiepoeng Sjå fullstendig studieplan i Studiehandbok 2002/2003 s. 364 STUDIEPLAN FOR ANDRE OG TREDJE ÅR AV BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG REISELIV PROFILERINGSFAG: 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp EN651 Merkantil engelsk 12 sp elller SØ617 Sam.økonomi (mikro) 12 sp RE671 Reiseliv og Samfunn/ reiselivspolitikk 18 sp RE661 Internasjonal turisme 30 sp RE642 Utvikling, drift marknadsføring 15 sp RE692 Prosjektarbeid 15 sp 367

6 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG INFORMASJONSBEHANDLING STUDIEPOENG: 180 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin plan for dei to første åra i bachelorutdanning økonomisk-adminstrative fag. Profileringsfaga vektlegg bruk av it i økonomiske fag. KOMPETANSE Fullført 3-årig studium (eksamenar tilsvarande 180 studiepoeng ) gjev rett til vitnemålet "Bachelor i økonomi og informasjonsbehandling. Studiet er praktisk orientert. Difor vil det gi særs godt grunnlag for stillingar i det private næringslivet. Studiet vil også høve for dei som tek sikte på skuleverket eller anna offentleg forvaltning. Studiet gjev grunnlag for opptak til ulike mastergrader innanfor fagområdet i inn- og utland Dei to første åra gjev grunnlag for opptak til siviløkonomistudiet HSF har avtalar med University of Stirling, Skottland og University of Huddersfield, England om overgang til vidare studium tilsvarande norsk siviløkonomutdanning. Vidare har HSF avtale med Universitetet i St. Petersburg, Russland og Augsburg College, USA, som gjer det mogeleg å fortsetje med vidare studiar der STRUKTUR OG ORGANISERING Første del av studiet er identisk med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Til liks med det studiet har studentane moglegheit til å kunne avslutte etter 60 og 120 studiepoeng. Nærare informasjon om dette står i studieplan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon. Bachelor i økonomi og informasjonsbehandling (180 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Høgskulekandidat i økonomi og administrasjon (120 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng Bedriftsøkonom (60 studiepoeng) 60 studiepoeng 368

7 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK MÅLGRUPPE Studiet vil høve for studentar som ønskjer ei praktisk retta økonomiutdanning anten som ei eiga avslutta utdanning eller som ein del av ei anna utdanning som til dømes siviløkonom eller mastergrad. MÅL Målet med studiet er å gi grunnleggjande kunnskapar i økonomi og dessutan bruk av datateknologi. Studiet skal vere praktisk retta og næringslivet sitt behov vil stå sentralt. Studiet skal gi kunnskap i: korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, analysere, formidle og presentere viktig informasjon for bedriftene korleis bedrifter kan utnytte datateknologi til føring av rekneskap, budsjettering, planlegging og økonomisk styring av bedrifta innsyn i korleis ein kan gå fram for å byggje opp og bruke leiingsinformasjonssystem korleis bedrifter kan utnytte datateknologi til å simulere komplekse dynamiske system og prosessar korleis bedrifter kan drive handel og marknadsføring ved hjelp av datanettverk Vi tek sikte på å nå måla ovanfor ved å la første del av studiet vere utdanning i grunnleggjande økonomisk teori. Når den teoretiske bakgrunnen er på plass - etter tre semester - vil mykje av undervisninga skje ved praktiske døme og oppgåver der bruk av datateknologi står sentralt. Ein tek her sikte på å nytte pedagogiske metodar som er utvikla gjennom problembasert læring. Studentane vil i størst mogeleg grad til kvar tid bruke den programvara som er standard i næringslivet. OPPTAKSKRAV / KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse Forkurs For studentar utan forkunnskapar i informasjonsteknologi, vil det bli arrangert eit intensivt edb-forkurs. Forkurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle it-kunnskapar ei innføring i datautstyr, nett- og programvarer ved høgskulen. For studentar med liten bakgrunn i matematikk, vil det bli arrangert eit forkurs for å betre forståinga av dette faget. Forkurset startar måndag 5. august, og varer i to veker. FAGLEG INNHALD / OPPBYGGING Studiet er sett saman av ei rekkje større og mindre emne. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengd. For dei som manglar grunnleggjande kunnskapar i matematikk er forkurset nødvendig. 369

8 STUDIUM 2003/2004 FAGPLAN FOR DEI TO FØRSTE ÅRA FOR BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG INFORMASJONSBEHANDLING Matematikk og it forkurs 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester OR665 Marknadsføring Organisasjonsfag 12 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp MA611 Matematikk 6 sp ME611 Statistikk 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse 12 sp OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp Valfag/ vidareføringsemne (sjå s. 375) 18 sp Matematikk oppfølgingskurs VIDAREFØRINGSEMNE: Vidareføringsemne for bachelorstudium i økonomi og informasjonsbehandling er markerte med skugge. Studentar som er interesserte i å bli godkjente som rekneskapsførar, kan velje JU630 Skatterett i staden for Datamodellar og simulering. PROFILERINGSEMNE: 5. semester 6. semester BD616 Økonomistyring og analyse med programvare 15 sp BØ615 LIS og logistikk eller BD640 Den elektroniske marknadsplassen 15 sp DA630 Informasjonssystem 15 sp DA690 Prosjektoppgåve 15 sp Påmelding til valfag/ kandidatoppgåve/prosjektoppgåve er sett til 1. oktober og 1. mars i semesteret før. 370

9 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER I første del av studiet, som er felles med økonomi og administrasjon, blir undervisningsforma hovudsakeleg førelesingar og gruppearbeid. I siste halvdel av studiet vil det verta lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing, med skriftleg rapportering og grundig vurdering. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vera meir lagd opp til at studentane skal setja seg inn i stoffet ved å arbeida med konkrete problemstillingar. ARBEIDSKRAV I dei obligatoriske emna i fyrste del av studiet, er det arbeidskrav. I kvart emne skal eitt oppgåvesett leverast inn til godkjenning, anten individuelt eller i grupper på max. tre personar. Faglærar er ansvarleg for godkjenninga. SLUTTVURDERING I dei tre første semestra følgjer studentane den vanlege planen til studiet i økonomi og administrasjon. Sluttvurderinga er her som oftast skuleeksamen (sjå den einskilde emneomtale). I dei tre siste semestra skal det leverast inn skriftlege arbeid i alle fem emne, vanlegvis organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen på 6 timar i emna. PRIVATISTAR Sjå omtalen av dei einskilde emna. PENSUM Sjå omtalen av dei einskilde emna. 371

10 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON STUDIEPOENG: 180 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin plan for bachelorutdanning i økonomisk-administrative fag. KOMPETANSE Fullført 3-årig studium (eksamenar tilsvarande 180 studiepoeng ) gjev rett til vitnemålet "Bachelor i økonomi og administrasjon". For dei som ynskjer å nytta utdanninga som grunnlag for vidare studium er det fleire alternativ, også for dei som berre har fullført eitt eller to år av det treårige bachelorløpet. (Sjå overgangsordningar på neste side.) Studiet kan nyttast som del av vidare universitets- eller høgskuleutdanning. Studiet gjev grunnlag for opptak til ulike masterutdanningar ved andre institusjonar i inn- og utland. Studentane bør her gjere seg kjende med kva krav masterutdanninga ein ynskjer har til profileringsfag Studiet kan inngå i ei 3-årig revisorutdanning INTERNASJONALISERING Avdeling for økonomi og språk har avtale med mellom andre: Augsburg College og Pacific Lutheran University, USA Universitetet i St. Petersburg, Russland Högskolan i Karlstad og Högskolan i Växjö, Sverige University of Stirling, Skotland University of Huddersfield, England Her er det mogleg å ta profileringsfag som kan inngå i bachelorgraden hos oss, eller å ta eit masterstudium. Ta kontakt med høgskulen for nærare informasjon. STRUKTUR OG ORGANISERING Etter gjennomført første år av studiet (60 studiepoeng) kan kandidatar avslutte og har då fullført 1-årig studium i bedriftsøkonomi Etter å ha teke 120 nærare definerte studiepoeng kan kandidatar etter søknad få vitnemål for Høgskulekandidat i økonomi og administrasjon. 372

11 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK Bachelor i økonomi og administrasjon (180 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Høgskulekandidat (120 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng Bedriftsøkonom (60 studiepoeng) 60 studiepoeng OVERGANGSORDNINGAR Overgangsordning til bachelor for dei med 2-årig studium i økonomi og administrasjon: Tidlegare studentar med 2-årig studium i økonomi og administrasjon skal i hovudsak kunne gjennomføre begge profileringsløpa med mindre justeringar. Eksempel på ei slik justering er at dei som ikkje har skatterett må ta emnet på 12 studiepoeng i skatterett for å ta retninga i økonomistyring. Søk høgskulen om innpassing til studiet. Overgang for bedriftsøkonom (1-årig studium): På grunnlag av årseining i bedriftsøkonomi kan ein få overgang til bachelorstudiet. Overgang for dei med bachelorgrad i økonomi og administrasjon: Dei med bachelorgrad kan søkje opptak til masterstudiar i inn- og utland. Opptak til ulike masterstudium kan leggje føringar på val av profilering i 3.studieår. MÅLGRUPPE Studiet høver særskilt godt for dei som har eksamen frå 3-årig vidaregåande skule med vekt på matematiske, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag og/eller relevant praksis frå yrkeslivet. MÅL FOR STUDIET Det treårige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon har som hovudmålsetjing å gi kandidatane eit yrkesretta studium som kan nyttast innanfor privat næringsliv, organisasjonar og offentleg forvaltning. Studiet fokuserer på årsaker og verknader av avgjerder føretatt innanfor private og offentlege organisasjonar. Studiet skal i tillegg gi kandidatane kunnskapar til å bedømme samfunnsøkonomiske konsekvensar av avgjerdene dei tek. 373

12 STUDIUM 2003/2004 OPPTAKSKRAV OG KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til studiet i økonomi og administrasjon er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisninga er likevel lagt opp slik at ho føreset kunnskapar som går ut over desse minstekrava. For dei som ikkje har slike kunnskapar arrangerer høgskulen forkurs i matematikk. Forkurset i matematikk tek til to veker før semesterstart. Kurset bør følgjast av alle som har svakare bakgrunn enn 2MS/2MN og 2MX/2MY eller tre årssteg i studieretning for handels- og kontorfag. Forkurset er ikkje obligatorisk og det er ikkje knytt studiepoeng til det. Det må likevel understrekast at innhaldet i forkurset er føresett kjent i resten av studiet og at studentane kan bli prøvde i pensum i forkurset ved eksamen. Ved semesterstart vert det gitt eit forkurs i data. Dette er eit krav for å bruke HSF sitt datautstyr. FAGLEG INNHALD Studiet er sett saman av ei rekkje større og mindre emne. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengd. For dei som manglar grunnleggjande kunnskapar i matematikk er forkurset nødvendig. FAGPLAN FOR DEI TO FØRSTE ÅRA FOR BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Matematikk og it forkurs 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester OR665 Marknadsføring Organisasjonsfag 12 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp ME611 Statistikk 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp Valfag/vidareføringsemne 18 sp MA611 Matematikk 6 sp 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp Matematikk oppfølgingskurs 374

13 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK 5. semester 6. semester OR685 Marknadsanalyse og merkevarestrategi 15 sp OR673 Leiing og organisasjonsutvikling 15 sp BØ685 Entreprenørskap 15 sp KA691 Prosjektoppgåve 15 sp 5. semester 6. semester BD616 Økonomistyring og analyse med programvare 15 sp BØ615 LIS og logistikk 15 sp Studiet er bygt opp slik: BØ643 Økonomistyring i privat og offentleg sektor 15 sp KA691 Prosjektoppgåve 15 sp 102 studiepoeng obligatoriske emne i 1. til 4. semester (uskravert del) 18 studiepoeng vidareføringsemne, studentane vel sjølv blant dei tilbydde emna 60 studiepoeng profileringsemne. Studenten vel retning. Prosjektoppgåve er obligatorisk Gjennomsnittleg arbeidsmengd tilsvarar 30 studiepoeng pr. semester. Omtale av dei einskilde emna finn ein under emneomtalen. Fristar for påmelding til valfag og prosjektoppgåve vert kunngjort. 375

14 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSFORM Førelesingar Sjølvstudium Oppgåveløysing Gruppeøvingar Organiserte kollokviegrupper med rettleiar Problembasert arbeid Bruk av IT i alle kurs Godkjende arbeidskrav med innleveringsoppgåver, som føreset bruk av IThjelpemidlar, er ein føresetnad for å gå opp til eksamen i mange av emna. ARBEIDSKRAV I dei fleste av dei obligatoriske emna i fyrste del av studiet, er det arbeidskrav. I kvart emne skal eitt oppgåvesett leverast inn til godkjenning, anten individuelt eller i grupper på max. tre personar. Faglærar er ansvarleg for godkjenninga. SLUTTVURDERING Ordninga for sluttvurdering går fram av omtalen av dei einskilde emna. PRIVATISTAR Ja, sjå og omtalen av dei ulike emna. PENSUM Sjå omtale av dei einskilde emna. 376

15 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK BACHELORSTUDIUM I INFORMASJONSBEHANDLING OMFANG OG NIVÅ Studiet er eit 3-årig heiltidsstudium med eit omfang på 180 studiepoeng. KOMPETANSE Fullført studium gjev vitnemål som "Bachelor i informasjonsbehandling". Studiet gjev grunnlag for opptak til ulike mastergradstudium innan fagområdet i innog utland. I yrkessamanheng vil studiet høve godt for stillingar både i næringslivet, i skuleverket eller anna offentleg forvaltning. MÅLGRUPPE Studiet vil høve for studentar med generell studiekompetanse/realkompetanse som ønskjer ei ikkje-teknologisk utdanning innan informasjonsbehandling, anten som eiga avslutta utdanning eller som del av til dømes masterutdanning. MÅL FOR STUDIET Målet med studiet er å formidle kunnskapsaspektet framfor teknologiaspektet i informasjonsteknologi ved å gje studentane: ei oversikt over korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, bearbeide, formidle og presentere informasjon ei oversikt over korleis dei kan ta del i utvikling av nye it-baserte system, endring av eksisterande system, og kva verknad slike system kan ha på ein arbeidsplass innsyn i korleis datahandteringssystem er oppbygde og korleis dei kan realiserast. oversikt over dei viktigaste prinsippa for datakommunikasjon oversikt over prinsipp for leiing og drift av it-system innsyn i korleis operativsystem er oppbygde og korleis dei styrer ressursane i itsystem innsyn og trening i teknikkar i prosjektstyring og -deltaking oversikt over ulike sider ved it-forandringsprosessar (initiering, leiing, konsekvensar) innsyn i analyse og utvikling av algoritmar, og val av passande datastrukturar oversikt over prinsippa for objektorientert programmering i grafisk miljø oversikt over dei viktigaste prinsippa for kvalitetssikring av it-system innsyn i prinsipp for samhandling mellom menneske og maskin, både i tradisjonell programvare, over internett og i nye teknologiar som wap, pde og liknande innsyn i datastøtta samarbeid, samhandling og læring og korleis dette kan nyttast i organisasjonar 377

16 STUDIUM 2003/2004 OPPTAKSKRAV/KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Forkurs For alle nye studentar vert det eit obligatorisk forkurs i edb. Kurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle edb-kunnskapar ei innføring i høgskulens datautstyr og programvarer. INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna har innlevering av oppgåver til vurdering undervegs, og vert avslutta med eksamen. Emna har studiepoeng etter arbeidsmengde. Studiet er samansett av 12 like store emne, til saman 180 studiepoeng. Dei tre første semestera er felles, med obligatoriske grunnleggjande emne, medan resten av studiet har relativt stor fridomsgrad ved val av ulike profileringsemne. Ved val av profileringsemne skal studenten kunne profilere si faglege portefølje i ulike retningar. I tillegg til dei profileringsemna som vert tilbydde innanfor studiet, er det høve til å velje ein del emne frå andre studium. Skjematisk kan studiet framstillast slik: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode Profileringsemne Profileringsemne Profileringsemne IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering Profileringsemne Profileringsemne IN690 Prosjekt Profileringsemne: IN615 Systemutvikling, endrings- og it-leiing IN645 Databasar II og internettprogrammering IN625 Operativsystem II og nett IN655 Algoritmar og datastrukturar IN660 Samarbeids-/læresystem Emne frå andre studium som er aktuelle val: BD616 Økonomistyring og analyse med programvare. (Økonomi og informasjonsbehandling, profileringsemne) BD640 Den elektroniske marknadsplassen. (Økonomi og informasjonsbehandling, profileringsemne) OR685 Marknads- og konkurransestrategi. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) 378

17 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK OR673 Leiings- og organisasjonsutvikling. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) BØ615 LIS og logistikk. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) BØ685 Entreprenørskap. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) DA635 Datamodellar og simulering. (Økonomi og administrasjon, vidareføringsemne) Dette kan gje ulike modellar, alt etter val av profileringsemne: Standard fagsamansetting, eller "computer science"-retta bachelormodell: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode IN655 Algoritmar og datastrukturar IN615 Systemutvikling og it-leiing IN660 Samarbeids-/ læresystem IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering IN645 Databasar II og internettprogramm. IN625 Operativsystem II og nett IN690 Prosjekt Ein "mjukare" variant kan vere profilert mot organisasjon: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode OR673 Leiing og organisasjonsutvikling OR685 Marknads- og konkurransestrategi IN660 Samarbeids-/ læresystem IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering BD640 Den elektroniske marknadsplassen BØ685 Entreprenørskap IN690 Prosjekt 379

18 STUDIUM 2003/2004 Ein variant som rettar seg mot økonomistyring kan setjast saman slik: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode DA635 Datamodellar og simulering BD616 Økonomistyr. og analyse med programvare BØ615 LIS og logistikk IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering BD640 Den elektroniske marknadsplassen BØ642 Økonomistyr. i privat og offentleg sektor IN690 Prosjekt UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Det vil verte lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vere meir lagd opp til at studentane skal setje seg inn i stoffet ved å arbeide med konkrete problemstillingar. PRAKSIS Prosjektarbeidet kan utførast i samarbeid med næringslivet i regionen, og kan i mange høve tene som praksis for kandidatane. STUDIEOPPHALD I UTLANDET Det er høve til å ta profileringsemna i 4. og/eller 5. semester i utlandet. Avdelinga har avtalar med University of Stirling (Skottland), Universitetet i St. Petersburg (Russland), Augsburg University (USA) med fleire. ARBEIDSKRAV Det er krav om godkjende innleverte skriftlege arbeid i dei fleste emna. SLUTTVURDERING Innleverte skriftlege arbeid undervegs vert vurderte i nokre av emna, medan det i andre kan vere organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen. I prosjektarbeidet vert sluttvurderinga gjort på grunnlag av prosjektrapport og eventuelt utvikla produkt. Det er høve til å bli trekt ut til munnleg høyring i nokre emne. PENSUM Litteraturlista er førebels og ikkje fullstendig. Studentar vert såleis oppmoda om ikkje å kjøpe pensumlitteratur før dei har kontakta faglærar, då endringar kan inntreffe. 380

19 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK 2-ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON STUDIEPOENG: 120 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Universitets- og Høgskulerådet sin plan for bachelorutdanning i økonomisk-adminstrativ utdanning. KOMPETANSE Fullført 2-årig studium (eksamenar tilsvarande 120 studiepoeng) gjev rett til vitnemålet "Høgskulekandidat i økonomisk/administrative fag". For dei som ynskjer å nytta utdanninga som grunnlag for vidare studium er det fleire alternativ: Studiet kan nyttast som del av vidare universitets- eller høgskuleutdanning (kan inngå i den "frie" bachelorgraden). På grunnlag av høgskulekandidatstudiet i økonomi og administrasjon kan det søkjast overgang til ønskjeleg profilering ved andre institusjonar for bachelorgrad innan økonomi og administrasjon, som t.d. revisorutdanning. Einskilde profileringsretningar legg føringar på val av vidareføringskurs i det andre studieåret. Studiet opnar for overgang til andre høgskular, m.a. pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Buskerud og til vidare studiar ved Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Agder og Handelshøyskolen BI. Vidare har høgskulen overgangsordningar til Högskolan i Karlstad og Högskolan i Växjö (begge Sverige) og Pacific Lutheran University USA. HSF har også avtalar med University of Stirling, Skottland og University of Huddersfield, England, Universitetet i St. Petersburg, Russland og Augsburg College, USA, som gjer det mogeleg å fortsetje med vidare studiar der. MÅLGRUPPE Studiet høver særskilt godt for dei som har eksamen frå 3-årig vidaregåande skule med vekt på matematiske, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag og/eller relevant praksis frå yrkeslivet. MÅL FOR STUDIET Hovudmålet med dette 2-årige studiet er å kvalifisere studentane for arbeid og vidare utdanning innanfor økonomi og administrasjon, men det er og fullt mogeleg å nytte studiet som tillegg til utdanning innanfor andre sektorar. OPPTAKSKRAV OG KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til studiet i økonomi og administrasjon er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisninga er likevel lagt opp slik at ho føreset kunnskapar som går ut over desse minstekrava. For dei som ikkje har slike kunnskapar arrangerer høgskulen forkurs i matematikk. 381

20 STUDIUM 2003/2004 Forkurset i matematikk tek til to veker før semesterstart. Kurset bør følgjast av alle som har svakare bakgrunn enn 2MS/2MN og 2MX/2MY eller tre årssteg i studieretning for handels- og kontorfag. Forkurset er ikkje obligatorisk og det er ikkje knytt studiepoeng til det. Det må likevel understrekast at innhaldet i forkurset er føresett kjent i resten av studiet og at studentane kan bli prøvde i pensum til forkurset ved eksamen. Ved semesterstart vert det gitt eit forkurs i data. Dette er eit krav for å bruke HSF sitt datautstyr. FAGLEG INNHALD OG OPPBYGGING Studiet er bygt opp slik: 102 sp obligatoriske emne (uskravert del). 18 sp valfag. Studentane kan her velja mellom BØ660, OR641 og DA645 i 4. semester. Kandidatoppgåva er ikkje obligatorisk. Studentar som ynskjer studiet som del av fri bachelorgrad kan velje prosjektoppgåve på 15 studiepoeng. Matematikk og it forkurs 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester OR665 Marknadsføring Organisasjonsfag 12 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp MA611 Matematikk 6 sp ME611 Statistikk 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse 12 sp OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp Valfag/vidareføringsemne 6 sp KA690 Kandidatoppgåve 12 sp Matematikk oppfølgingskurs 382

21 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK VALFAG: Moglege val er markert med skugge. Studentar som ynskjer overgang til andre avdeling ved siviløkonomstudiet ved NHH vel operasjonsanalyse. Fristar for påmelding til vidareføringsfag og kandidatoppgåve vert kunngjort. ARBEIDSFORM Førelesingar Sjølvstudium Oppgåveløysing Gruppeøvingar Problembasert arbeid Bruk av IT i alle kurs ARBEIDSKRAV Godkjende innleveringsoppgåver, som føreset bruk av IT-hjelpemidlar, er ein føresetnad for å gå opp til eksamen i mange av emna. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna. PRIVATISTAR Ja, sjå og emneomtalen av dei ulike emna. PENSUM Sjå emneomtale av dei einskilde emna. 383

22 STUDIUM 2003/ ÅRIG STUDIUM I INFORMASJONSBEHANDLING OMFANG OG NIVÅ Studiet er eit 2-årig heiltidsstudium med eit omfang på 120 studiepoeng. KOMPETANSE Studiet gir vitnemål som høgskulekandidat i informasjonsbehandling. I utdanningssamanheng kan studiet inngå med 2 år (120 studiepoeng) i ein bachelorgrad, som utgangspunkt for vidare mastergradstudium. I yrkessamanheng vil studiet gi kandidatar med anna høgskuleutdanning breiare basis for stillingar i næringslivet, i skuleverket eller anna offentleg forvaltning. MÅLGRUPPER Studiet vil høve for: studentar med generell studiekompetanse eller realkompetanse som ønskjer ei ikkje-teknologisk grunnutdanning innan informasjonsbehandling høgskulekandidatar eller andre med utdanning frå høgskule eller universitet som ønskjer eit påbyggingsstudium innan informasjonsbehandling studentar som ønskjer eit 2-årig studium som del av ein bachelorgrad MÅL FOR STUDIET Målet med studiet er å formidle kunnskapsaspektet framfor teknologiaspektet i informasjonsteknologi ved å gje studentane: ei oversikt over korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, bearbeide, formidle og presentere informasjon ei oversikt over korleis dei kan ta del i utvikling av nye edb-baserte system, endring av eksisterande system, og kva verknad slike system kan ha på ein arbeidsplass innsyn i korleis databasehandteringssystem er oppbygde og korleis dei kan realiserast. oversikt over dei viktigaste prinsippa for datakommunikasjon oversikt over prinsipp for leiing og drift av it-system innsyn i korleis operativsystem er oppbygde og korleis dei styrer ressursane i itsystem innsyn og trening i teknikkar i prosjektstyring og -deltaking innsyn i analyse og utvikling av algoritmar, og val av passande datastrukturar oversikt over prinsippa for objektorientert programmering i grafisk miljø innsyn i prinsipp for samhandling mellom menneske og maskin, både i tradisjonell programvare, over internett og i nye teknologiar som wap, pde og liknande OPPTAKSKRAV/KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Forkurs For alle nye studentar vert det eit obligatorisk forkurs i edb. Kurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle edb-kunnskapar ei innføring i høgskulens datautstyr og programvarer. 384

23 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna har innlevering av oppgåver til vurdering undervegs, og vert avslutta med eksamen. Emna har studiepoeng etter arbeidsmengde. Studiet er samansett av 8 like store emne, til saman 120 studiepoeng. Skjematisk kan studiet framstillast slik: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode Profileringsemne IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering IN690 Prosjekt Aktuelle profileringsemne kan vere: IN645 Databasar II og internettprogrammering IN655 Algoritmar og datastrukturar IN660 Samarbeids-/læresystem Emne frå andre studium som er aktuelle val: BD640 Den elektroniske marknadsplassen. (Økonomi og informasjonsbehandling, profileringsemne) OR673 Leiings- og organisasjonsutvikling. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) BØ615 LIS og logistikk. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) DA635 Datamodellar og simulering. (Økonomi og administrasjon, vidareføringsemne) Val av profileringsemne kan såleis gje studiet ein "computer science"-retta profil (IN645 eller IN655) eller ein "mjukare" profil IN660 eller emne frå andre studium). UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Det vil verte lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vere meir lagd opp til at studentane skal setje seg inn i stoffet ved å arbeide med konkrete problemstillingar. PRAKSIS Prosjektarbeidet kan utførast i samarbeid med næringslivet i regionen, og kan i mange høve tene som praksis for kandidatane. 385

24 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSKRAV Det er krav om godkjende innleverte skriftlege arbeid i dei fleste emna. SLUTTVURDERING Innleverte skriftlege arbeid undervegs vert vurderte i nokre av emna, medan det i andre kan vere organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen. I prosjektarbeidet vert sluttvurderinga gjort på grunnlag av prosjektrapport og eventuelt utvikla produkt. Det er høve til å bli trekt ut til munnleg høyring i nokre emne. PENSUM Litteraturlista er førebels og ikkje fullstendig. Studentar vert såleis oppmoda om ikkje å kjøpe pensumlitteratur før dei har kontakta faglærar, då endringar kan inntreffe. 386

25 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ÅRSSTUDIUM I BEDRIFTSØKONOMI 1-årig studium STUDIEPOENG: 60 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Universitets- og Høgskulerådet sin plan for bachelorutdanning i økonomisk-adminstrativ utdanning. KOMPETANSE Studiet kan innpassast som ein del av eit bachelorstudium innan økonomi, eller det kan inngå som ei eining i den "frie" bachelorgraden. MÅLGRUPPE Studiet høver godt for dei som har eksamen frå 3-årig vidaregåande skule med vekt på matematiske, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag og/eller relevant praksis frå yrkeslivet. Årsstudiet vil høve særs godt for dei som i utgangspunktet ikkje ynskjer ein grad, men som i yrkessamenheng treng grunnleggjande kunnskapar innafor økonomi og administrasjon. MÅL FOR STUDIET Hovudmålet med dette studiet er å kvalifisere studentane for arbeid og vidare utdanning innanfor økonomi og administrasjon. Ein kan og ta det som tillegg til utdanning innanfor andre sektorar. OPPTAKSKRAV OG KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisninga er likevel lagt opp slik at ho føreset kunnskapar som går ut over desse minstekrava. For dei som ikkje har slike kunnskapar arrangerer høgskulen forkurs i matematikk. FAGLEG INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengd. For dei som manglar grunnleggjande kunnskapar i matematikk er forkurset nødvendig. Studiet er bygt opp slik: 48 sp obligatoriske emne 12 sp valfag 387

26 STUDIUM 2003/2004 Forkurs: Matematikk Innføringskurs data Studiemodell: 1. semester 2. semester OR665 Marknadsføring og organisasjonsfag 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp ME611 Matematikk* 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse 12 sp Valfrie øk.adm. emne som statistikk, skatterett m.m. 12 sp. Valfag SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp. Valfag * HSF gir studentane tilbod om oppfølgingskurs i matematikk, slik at ein då held fram med undervisning også i 2 semester med eksamen om våren. Valfag: ME611 Statistikk 6 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp JU630 Skatterett 12 sp OR641Personalleiing 6 sp BØ660 Operasjonsanalyse 6 sp DA645 Ikt-kurs 6 sp Fristar for påmelding til vidareføringsfag vert kunngjort. ARBEIDSFORM, ARBEIDSKRAV og SLUTTVURDERING Her gjeld det same som for 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon, sjå omtale under dette studiet. PRIVATISTAR: Ja, sjå og emneomtalen av dei ulike emna. PENSUM: Sjå emneomtale av dei einskilde emna. 388

27 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ÅRSSTUDIUM I INFORMASJONSBEHANDLING OMFANG OG NIVÅ Studiet er eit årsstudium med eit omfang på 60 studiepoeng. KOMPETANSE Fullført studium gjev vitnemål for "årsstudium i informasjonsbehandling". Faget kan inngå som eitt år (60 studiepoeng) i ein bachelorgrad, eller den valfrie delen (4. året) i 4-årig allmennlærarutdanning. I yrkessamanheng vil studiet gje kandidatar med 2- eller 3- årig høgskuleutdanning breiare basis for stillingar i næringslivet, i skuleverket eller anna offentleg forvaltning. MÅLGRUPPE Studiet vil høve for: studentar med generell studiekompetanse eller realkompetanse som ønskjer ei ikkje-teknologisk grunnutdanning innan informasjonsbehandling høgskulekandidatar eller andre med utdanning frå høgskule eller universitet som ønskjer eit påbyggingsstudium innan informasjonsbehandling studentar som ønskjer eit årsstudium i ein bachelorgrad studentar som ønskjer eit ikt-studium i den valfrie delen (4. året) i 4-årig allmennlærar-utdanning MÅL Målet med studiet er å formidle kunnskapsaspektet framfor teknologiaspektet i informasjonsteknologi ved å gje studentane: ei oversikt over korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, bearbeide, formidle og presentere informasjon ei oversikt over korleis dei kan ta del i utvikling av nye edb-baserte system, endring av eksisterande system, og kva verknad slike system kan ha på ein arbeidsplass innsyn i korleis databasehandteringssystem er oppbygde og korleis dei kan realiserast innsyn i korleis operativsystem er oppbygde og korleis dei styrer ressursane i itsystem oversikt over dei viktigaste prinsippa for datakommunikasjon innsyn i prinsipp for samhandling mellom menneske og maskin, både i tradisjonell programvare, over internett og i nye teknologiar som wap, pde og liknande OPPTAKSKRAV/KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Forkurs For alle nye studentar vert det eit obligatorisk forkurs i edb. Kurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle edb-kunnskapar ei innføring i høgskulens datautstyr og programvarer. 389

28 STUDIUM 2003/2004 INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna har innlevering av oppgåver til vurdering undervegs, og vert avslutta med eksamen. Emna har studiepoeng etter arbeidsmengde. Studiet er samansett av 4 like store emne, til saman 60 studiepoeng. For studentar som ønskjer ei meir pedagogisk vinkling, eller som skal ta faget som del av ei pedagogisk utdanning, er det høve til å byte ut eitt av kursa i 2. semester med IN691 Prosjektarbeid med fagdidaktikk Skjematisk kan studiet framstillast slik: 1. semester 2. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Det vil verte lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vere meir lagd opp til at studentane skal setje seg inn i stoffet ved å arbeide med konkrete problemstillingar. ARBEIDSKRAV Det er krav om godkjende innleverte skriftlege arbeid i dei fleste emna. SLUTTVURDERING Innleverte skriftlege arbeid undervegs vert vurderte i nokre av emna, medan det i andre kan vere organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen. I prosjektarbeidet vert sluttvurderinga gjort på grunnlag av prosjektrapport og eventuelt utvikla produkt. Det er høve til å bli trekt ut til munnleg høyring i nokre emne. PENSUM Litteraturlista er førebels og ikkje fullstendig. Studentar vert såleis oppmoda om ikkje å kjøpe pensumlitteratur før dei har kontakta faglærar, då endringar kan inntreffe. 390

29 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ÅRSSTUDIUM I ENGELSK M/FAGDIDAKTIKK/METODIKK KODE: EN611 Dette er eit studium for den som ønskjer å ta eit årsstudium som del av ein bachelorgrad eller som del av ei allmennlærarutdanning. Studiet kvalifiserer for vidare studium i engelsk ved universitet og høgskular i Noreg og i utlandet samstundes som det gir kompetanse for undervisning i engelsk. Studiet byggjer på Rammeplan for 4-årig allmennlærarutdanning. MÅL Gjennom å gje studenten fagleg innsikt skal studiet både vera eit middel til personleg utvikling og kvalifisera til lærararbeid. Dette todelte hovudmålet inkluderer følgjande delmål: å gje kunnskap om språket og korleis det vert brukt og stimulera til språkglede å øva opp funksjonell og sikker personleg språkdugleik å gje kunnskap om og innsikt i kulturelle, sosiale og politiske tilhøve i engelsktalande land å gje studenten gode litteraturopplevingar å gje kunnskap om og utvikla evna til å planleggja og gjennomføra opplegg der ein skal gje opplæring i engelsk å gjere studenten i stand til å nytte internett som eit hjelpemiddel til informasjonsinnsamling TIMEFORDELING OG TIMETAL Det vil bli gjeve tilbod om ca 16 timar undervisning i veka i to semester. Timane vil vera fordelte slik på vekebasis: Fonetikk 3 timar/veka (undervisning og eksamen etter jul) Grammatikk 3 t/v (undervisning og eksamen før jul) Skrivekurs (obligatorisk, intensivt kurs, rett etter studiestart) Litteratur og samfunnsstudium 7 t/v (begge semester) Didaktikk 2 til 4 t/v (ca 40 t kurs med obligatorisk oppmøte, avvikla før jul) I tillegg kjem ekskursjon i veke 46 og 47 og obligatorisk gruppepraksis i grunnskule eller vidaregåande skule i veke 3 og 4, med om lag 10 t over to veker, med skriving av rapport frå praksis. INNHALD 1 SPRÅKLÆRE Fonetikk er brukt som samleomgrep for ei rekke deldisiplinar som går inn i emnet. Studiet består av artikulasjonslære, som gjev kunnskap om og innsikt i korleis taleorgana fungerer. Lydlære er læra om lydsystemet og lydrealisering, trykkforhold og rytmikk. Intonasjon er studiet av tonemønster eller talemelodi. 391