AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK (AØS)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK (AØS)"

Transkript

1 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK () Avdelinga er lokalisert i Fossbygget i Sogndal sentrum, og all undervisning føregår i same bygg. Avdelinga har om lag 445 studieplassar og 27 tilsette. Studentekspedisjonen til avdelinga er felles med studieadministrasjonen og er open kl : : kl Telefonnummer til avdelinga: Faxnummer til avdelinga: ADMINSTRASJON: TELEFON: Dekan Kjell Henden/Oddbjørn Bukve (frå ) Kontorleiar Signe Knappskog Konsulent Astrid M. Øyrehagen Det er fem studieleiarar ved avdelinga, desse har ansvar for eitt eller fleire studium. STUDIUM: Bachelorstudium i reiseliv Bachelorstudium i økonomi og reiseliv Bachelorstudium i økonomi og informasjonsbehandling Bachelorstudium i økonomi og administrasjon Bachelorstudium i informasjonsbehandling Økonomi og administrasjon, 2-årig kandidatstudium Informasjonsbehandling, 2-årig kandidatstudium Årsstudium i informasjonsbehandling Årsstudium i bedriftsøkonomi Årsstudium i engelsk Engelsk1, halvårseining Årsstudium i helse- og sosialadministrasjon, vidareutd. Årsstudium i utdanningsadministrasjon, vidareutdanning Masterstudium i administrasjon og leiing Ansvarleg fagperson Willy Myhre Willy Myhre Sverre Høgheim Sverre Høgheim Kjell Skjeldestad Sverre Høgheim Kjell Skjeldestad Kjell Skjeldestad Sverre Høgheim Bjørn Sørheim Bjørn Sørheim Øyvind Glosvik Øyvind Glosvik Øyvind Glosvik 363

2 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I REISELIV STUDIEPOENG: 180 studiepoeng KVA STUDIET SKAL KVALIFISERE FOR Reiselivsbransjen er samansett av ei rad spesialiserte delbransjar som transportselskap, turoperatørar, reisebyrå, hotell, restaurantar, kultur-/aktivitets-/opplevings- /fritidsanlegg, det statlege/fylkeskommunale/kommunale byråkratiet og offentlege/ halvoffentlege/private organisasjonar. Alle har ulike marknadstilhøve, formål, organisering og driftsopplegg, og med bedrifter i alle storleikskategoriar. Med ei utdanning innan reiseliv, og spesielt med noko relevant praksis, vil du mellom anna kunne få jobb som leiar for: marknadsføringsfunksjonen i mellomstore og store hotell marknadsføringsfunksjonen, og eventuelt økonomi- og/eller resepsjonsfunksjonen i mindre hotell marknadsføringsfunksjonen i reiselivsorganisasjonar på fylkesplan eller i store reiselivskommunar reiselivsleiar i små kommunar privat reiselivsselskap/organisasjonar KOMPETANSE Bachelorstudium i reiseliv er ei sjølvstendig yrkesutdanning. Fullført studium gir grunnlag for tildeling av bachelorgrad i reiseliv. Studiet er sett saman av økonomiske, administrative, og reiselivsfag. Delar av studiet er felles med bachelorstudium i økonomi og administrasjon. I kombinasjon med naudsynt pedagogisk utdanning, gjev studiet undervisningskompetanse i det vidaregåande skuleverket. MÅLGRUPPE Studiet høver godt for dei med interesse og legning for økonomisk/administrative og marknadsføringsfag, og som ønskjer fagleg fordjuping og/eller utvikling av kompetanse med sikte på arbeid i reiselivsbransjen. Privatistar kan ta einskilde emne, men fleire av emna er lagt opp med obligatorisk deltaking i til dels omfattande øvingsprogram. MÅL Bachelorstudium i reiseliv er organisert som eit treårig studium med hovudvekt på økonomi/administrasjon og marknadsføring, samt reiselivsrelaterte fag. Studiet tek sikte på å utvikle studentane sine føresetnader for arbeid med økonomisk/administrative og marknadsførings oppgåver i ulike reiselivsbedrifter og - organisasjonar. Vi legg særleg vekt på å utvikle evne til strategisk, marknadsorientert tenking, og løysing av ikkje-daglegdagse bedriftsproblem. Dette er ein type kompetanse som det har synt seg vanskeleg å utvikle gjennom praksis i bransjen og som det er brei semje om at det er behov for. OPPTAKSKRAV/ KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til bachelorstudiet i reiseliv er generell studiekompetanse/ realkompetanse. 364

3 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK FAGLEG INNHALD Reiselivsstudiet har som utgangspunkt at reiselivsnæringa har nokre særdrag som ein i nokon grad må tilpasse fagkunnskap, teori og metodar til. Dette krev at ein set seg inn i dei særeigne marknadstilhøva, arbeidsvilkåra og arbeidsmetodane som pregar bransjen. Studiet tek sikte på å utvikle evne til å bruke fagkunnskap i konkrete, realistiske og samansette planleggings- eller avgjerdssituasjonar. Studiet er bygd opp med tanke på fagleg progresjon der ein startar med emne innan økonomisk/administrative- og marknadsføringfag. I desse emna skal studentane sikrast tilstrekkeleg basiskompetanse. Emna i den første delen av studiet er for ein stor del felles med emna i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Slik vert det søkt etablert eit breitt og generelt fagleg grunnlag for vidare studium og seinare praksis. Profilering og fordjuping i reiselivspesifikke fag kjem tyngre utover i studiet, slik at dei siste tre semestera vil ha eit hovudinnhald knytt til reiselivsemne. I studiet vert det lagt vekt på å tilpasse fagdelane til bransjespesifikke tilhøve, slik at studentane får høve til å utvikle eigne evner til å bruke fagkompetansen i analyse av konkrete bransjespesifikke spørsmål. I første semester har studentane to reine økonomisk- administrative emne, samt Innføring i reiseliv. Dette emnet skal gi studentane ei enkel innføring i kva reiseliv dreier seg om. Andre semester startar med Turisme og samfunn/reiselivspolitikk. Dette emnet går på tilhøvet mellom næringa og samfunnet, med vekt på næringspolitikk og kva positive og negative konsekvensar reiselivsverksemd har/kan ha. Siktemålet med dette emnet er å utvikle innsikt i, og evner til å takle politiske og publisitetsmessige dimensjonar knytte til reiselivsverksemd, og å utvikle perspektiv på, og medvite om, ansvaret for ikkje-økonomiske dimensjonar ved slik verksemd. I tredje semester er det Ressursgrunnlag for reiseliv som er det reiselivrelaterte faget. Det emnet skal gi studenten ei innføring i natur, kultur, landskap og bærekraftig reiseliv. Sentralt i undervisninga står å gi studentane oversyn over reiselivsressursane og forståing av korleis desse kan utviklast som reiselivstilbod. Fjerde semester inneheld emna Marknadsføring av reiseliv og Styring og drift av reiselivsbedrifter. Desse faga omfattar marknadsføring, organisasjon og bedriftsøkonomi. I femte semester vil studentane stå fritt til å velje ulike valfag, studieopphald i utlandet eller praksisopphald i reiselivet. I sjette semester er det eit emne kalla Integrerande reiselivsfag. Dette emnet vil vera oppsummerande og skal byggje på, og vidareutvikle, det ein har gått gjennom tidlegare i studiet. Semesteret vert avslutta med eit relativt stort prosjektarbeid, der studentane får arbeide med grundige utgreiingar, samanfatning av data og anna informasjon, fagintegrasjon, analytisk problemløysing og skriftleg rapportering. 365

4 STUDIUM 2003/2004 STUDIEMODELL 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester (haust) (vår) (haust) (vår) (haust) (vår) OR665 Marknadsføring og Organisasjonsfag (12 sp) BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi (12 sp) RE625 Innføring i reiseliv (6 sp) SØ616 Samfunnsøkonomi (6 sp) JU621 Forretningsjus (6 sp) /Statistikk (6 sp) RE671 Turisme og samfunn (18 sp) OR672 Organisasjonsfag og føretaksstrategi (12 sp) ME620 Samfunnsvitskapleg metode (6 sp) RE615 Ressursgrunnlag for reiseliv (12 sp) RE643 Marknadsføring av reiseliv (15 sp) RE646 Styring og drift av reiselivsbedrifter (15 sp) Semester med ulike val: - Studiar i utlandet (30 sp) - RE680 Praksisopphald (15 sp) - EN655 Eng. for reiseliv (15 sp) - BØ685 Entreprenørskap (15 sp) -NA418 Naturbasert turisme (15 sp) RE685 Integrerande reiselivsfag (15 sp) RE693 Prosjektoppgåve (15 sp) UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Arbeidsformene i studiet vil variere. I emna innan økonomi og administrasjon vert det nytta førelesingar, gruppearbeid og løysing av oppgåver individuelt og i grupper. I den reiselivsorienterte delen av studiet vert det lagt opp til rettleidd problemorientert arbeid i grupper, med skriftleg rapportering og grundig vurdering. Her står døme- (case-) studium sentralt. Med case-studium forstår vi studiar-/gransking/drøfting og framlegg til utvikling av situasjonen for konkrete område eller bedrifter, eller studiar av aktuelle tema/problem som til dømes reiselivsplanlegging innan eit fylke. Vi søkjer læring gjennom studiar av praksis. Nokre arbeid kan gå over lang tid (fleire veker), medan andre berre tek nokre dagar. Arbeidet vert såleis ein læringsprosess. Studentane sitt arbeid vekslar mellom førelesingar, litteraturstudium, kartleggingsarbeid, gruppediskusjonar og skriftleg rapportering. Innhaldet, problemfokuseringa og fagprioriteringa heng nøye saman med kva døme som blir tekne opp. Desse kan variere frå eitt år til det neste. EKSKURSJONAR Studiet omfattar ein eller to ekskursjonar med obligatorisk deltaking. Hovudekskursjonen er lagt til 4. semester. Den vil vare 8-10 dagar og gå til sentrale norske og/eller utanlandske reisemål for studiar av ulike turistprodukt, turiståtferd og turistpolitikk. I tillegg kan det einskilde år bli aktuelt med ein kortare ekskursjon. I samband med ekskursjonar/feltundervisning må studentar ved HSF vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald. Sjå HSF sitt felles reglement for dekking av bu- og reiseutgifter til studentane: pkt.2 om ekskursjonar/feltundervisning. PRAKSIS Studentane får tilbod om praksisopphald ved ei reiselivsverksemd i det 5.semesteret. Målet er at studenten gjennom praktisk arbeid skal verte kjend med ulike sider ved reiselivsnæringa. Arbeidsoppgåvene skal vere varierte, og stå i forhold til den kompetansen studenten har. Praksisopphaldet kan vere knytt til både daglege arbeidsoppgåver i verksemda eller til gjennomføring av særskilde prosjekt. HSF vil 366

5 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK gjere avtalar med reiselivsverksemder om praksisplass. Verksemder på Vestlandet vil her verte prioriterte. Det vil verta utarbeidd nærare reglar som gjeld praksisopphald. STUDIEOPPHALD I UTLANDET Målet med dette tilbodet er å gi studentane internasjonal kunnskap og erfaring knytt til studium og studiesituasjon. Studentar kan og få høve til å ta reiselivsemne som HSF ikkje kan tilby, og såleis styrke utdanninga si. Tilbod om studium eller praksis i utlandet er lagt til 5. semester. Høgskulen har avtalar med fleire institusjonar som har fag som kan inngå i reiselivsutdanninga. Studieopphaldet må godkjennast av HSF på førehand, og avlagde eksamenar vert innpassa i utdanninga. Det vil også vera mogeleg å ta praksisopphald i utlandet. Det må gjerast avtale om innhald og opplegg for eit praksisopphald på førehand. ARBEIDSKRAV Sjå omtale av einskilte emne. SLUTTVURDERING Det er søkt å finne vurderingsformer som er tilpassa studieopplegget, arbeidsformene og læremåla. Dei økonomisk- administrative emna vert i stor grad vurdert med skuleeksamen over 4-6 timar. Emna innan reiseliv har varierte vurderingsordningar med innslag av heimeeksamen i grupper og individuelt, og skuleeksamen. PENSUM Sjå emneomtale av dei einskilde emna. BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG REISELIV (Kull haust 01 og haust 02) STUDIEPOENG: 180 studiepoeng Sjå fullstendig studieplan i Studiehandbok 2002/2003 s. 364 STUDIEPLAN FOR ANDRE OG TREDJE ÅR AV BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG REISELIV PROFILERINGSFAG: 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp EN651 Merkantil engelsk 12 sp elller SØ617 Sam.økonomi (mikro) 12 sp RE671 Reiseliv og Samfunn/ reiselivspolitikk 18 sp RE661 Internasjonal turisme 30 sp RE642 Utvikling, drift marknadsføring 15 sp RE692 Prosjektarbeid 15 sp 367

6 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG INFORMASJONSBEHANDLING STUDIEPOENG: 180 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin plan for dei to første åra i bachelorutdanning økonomisk-adminstrative fag. Profileringsfaga vektlegg bruk av it i økonomiske fag. KOMPETANSE Fullført 3-årig studium (eksamenar tilsvarande 180 studiepoeng ) gjev rett til vitnemålet "Bachelor i økonomi og informasjonsbehandling. Studiet er praktisk orientert. Difor vil det gi særs godt grunnlag for stillingar i det private næringslivet. Studiet vil også høve for dei som tek sikte på skuleverket eller anna offentleg forvaltning. Studiet gjev grunnlag for opptak til ulike mastergrader innanfor fagområdet i inn- og utland Dei to første åra gjev grunnlag for opptak til siviløkonomistudiet HSF har avtalar med University of Stirling, Skottland og University of Huddersfield, England om overgang til vidare studium tilsvarande norsk siviløkonomutdanning. Vidare har HSF avtale med Universitetet i St. Petersburg, Russland og Augsburg College, USA, som gjer det mogeleg å fortsetje med vidare studiar der STRUKTUR OG ORGANISERING Første del av studiet er identisk med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Til liks med det studiet har studentane moglegheit til å kunne avslutte etter 60 og 120 studiepoeng. Nærare informasjon om dette står i studieplan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon. Bachelor i økonomi og informasjonsbehandling (180 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Høgskulekandidat i økonomi og administrasjon (120 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng Bedriftsøkonom (60 studiepoeng) 60 studiepoeng 368

7 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK MÅLGRUPPE Studiet vil høve for studentar som ønskjer ei praktisk retta økonomiutdanning anten som ei eiga avslutta utdanning eller som ein del av ei anna utdanning som til dømes siviløkonom eller mastergrad. MÅL Målet med studiet er å gi grunnleggjande kunnskapar i økonomi og dessutan bruk av datateknologi. Studiet skal vere praktisk retta og næringslivet sitt behov vil stå sentralt. Studiet skal gi kunnskap i: korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, analysere, formidle og presentere viktig informasjon for bedriftene korleis bedrifter kan utnytte datateknologi til føring av rekneskap, budsjettering, planlegging og økonomisk styring av bedrifta innsyn i korleis ein kan gå fram for å byggje opp og bruke leiingsinformasjonssystem korleis bedrifter kan utnytte datateknologi til å simulere komplekse dynamiske system og prosessar korleis bedrifter kan drive handel og marknadsføring ved hjelp av datanettverk Vi tek sikte på å nå måla ovanfor ved å la første del av studiet vere utdanning i grunnleggjande økonomisk teori. Når den teoretiske bakgrunnen er på plass - etter tre semester - vil mykje av undervisninga skje ved praktiske døme og oppgåver der bruk av datateknologi står sentralt. Ein tek her sikte på å nytte pedagogiske metodar som er utvikla gjennom problembasert læring. Studentane vil i størst mogeleg grad til kvar tid bruke den programvara som er standard i næringslivet. OPPTAKSKRAV / KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse Forkurs For studentar utan forkunnskapar i informasjonsteknologi, vil det bli arrangert eit intensivt edb-forkurs. Forkurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle it-kunnskapar ei innføring i datautstyr, nett- og programvarer ved høgskulen. For studentar med liten bakgrunn i matematikk, vil det bli arrangert eit forkurs for å betre forståinga av dette faget. Forkurset startar måndag 5. august, og varer i to veker. FAGLEG INNHALD / OPPBYGGING Studiet er sett saman av ei rekkje større og mindre emne. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengd. For dei som manglar grunnleggjande kunnskapar i matematikk er forkurset nødvendig. 369

8 STUDIUM 2003/2004 FAGPLAN FOR DEI TO FØRSTE ÅRA FOR BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG INFORMASJONSBEHANDLING Matematikk og it forkurs 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester OR665 Marknadsføring Organisasjonsfag 12 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp MA611 Matematikk 6 sp ME611 Statistikk 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse 12 sp OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp Valfag/ vidareføringsemne (sjå s. 375) 18 sp Matematikk oppfølgingskurs VIDAREFØRINGSEMNE: Vidareføringsemne for bachelorstudium i økonomi og informasjonsbehandling er markerte med skugge. Studentar som er interesserte i å bli godkjente som rekneskapsførar, kan velje JU630 Skatterett i staden for Datamodellar og simulering. PROFILERINGSEMNE: 5. semester 6. semester BD616 Økonomistyring og analyse med programvare 15 sp BØ615 LIS og logistikk eller BD640 Den elektroniske marknadsplassen 15 sp DA630 Informasjonssystem 15 sp DA690 Prosjektoppgåve 15 sp Påmelding til valfag/ kandidatoppgåve/prosjektoppgåve er sett til 1. oktober og 1. mars i semesteret før. 370

9 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER I første del av studiet, som er felles med økonomi og administrasjon, blir undervisningsforma hovudsakeleg førelesingar og gruppearbeid. I siste halvdel av studiet vil det verta lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing, med skriftleg rapportering og grundig vurdering. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vera meir lagd opp til at studentane skal setja seg inn i stoffet ved å arbeida med konkrete problemstillingar. ARBEIDSKRAV I dei obligatoriske emna i fyrste del av studiet, er det arbeidskrav. I kvart emne skal eitt oppgåvesett leverast inn til godkjenning, anten individuelt eller i grupper på max. tre personar. Faglærar er ansvarleg for godkjenninga. SLUTTVURDERING I dei tre første semestra følgjer studentane den vanlege planen til studiet i økonomi og administrasjon. Sluttvurderinga er her som oftast skuleeksamen (sjå den einskilde emneomtale). I dei tre siste semestra skal det leverast inn skriftlege arbeid i alle fem emne, vanlegvis organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen på 6 timar i emna. PRIVATISTAR Sjå omtalen av dei einskilde emna. PENSUM Sjå omtalen av dei einskilde emna. 371

10 STUDIUM 2003/2004 BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON STUDIEPOENG: 180 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin plan for bachelorutdanning i økonomisk-administrative fag. KOMPETANSE Fullført 3-årig studium (eksamenar tilsvarande 180 studiepoeng ) gjev rett til vitnemålet "Bachelor i økonomi og administrasjon". For dei som ynskjer å nytta utdanninga som grunnlag for vidare studium er det fleire alternativ, også for dei som berre har fullført eitt eller to år av det treårige bachelorløpet. (Sjå overgangsordningar på neste side.) Studiet kan nyttast som del av vidare universitets- eller høgskuleutdanning. Studiet gjev grunnlag for opptak til ulike masterutdanningar ved andre institusjonar i inn- og utland. Studentane bør her gjere seg kjende med kva krav masterutdanninga ein ynskjer har til profileringsfag Studiet kan inngå i ei 3-årig revisorutdanning INTERNASJONALISERING Avdeling for økonomi og språk har avtale med mellom andre: Augsburg College og Pacific Lutheran University, USA Universitetet i St. Petersburg, Russland Högskolan i Karlstad og Högskolan i Växjö, Sverige University of Stirling, Skotland University of Huddersfield, England Her er det mogleg å ta profileringsfag som kan inngå i bachelorgraden hos oss, eller å ta eit masterstudium. Ta kontakt med høgskulen for nærare informasjon. STRUKTUR OG ORGANISERING Etter gjennomført første år av studiet (60 studiepoeng) kan kandidatar avslutte og har då fullført 1-årig studium i bedriftsøkonomi Etter å ha teke 120 nærare definerte studiepoeng kan kandidatar etter søknad få vitnemål for Høgskulekandidat i økonomi og administrasjon. 372

11 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK Bachelor i økonomi og administrasjon (180 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Høgskulekandidat (120 studiepoeng) 60 studiepoeng 60 studiepoeng Bedriftsøkonom (60 studiepoeng) 60 studiepoeng OVERGANGSORDNINGAR Overgangsordning til bachelor for dei med 2-årig studium i økonomi og administrasjon: Tidlegare studentar med 2-årig studium i økonomi og administrasjon skal i hovudsak kunne gjennomføre begge profileringsløpa med mindre justeringar. Eksempel på ei slik justering er at dei som ikkje har skatterett må ta emnet på 12 studiepoeng i skatterett for å ta retninga i økonomistyring. Søk høgskulen om innpassing til studiet. Overgang for bedriftsøkonom (1-årig studium): På grunnlag av årseining i bedriftsøkonomi kan ein få overgang til bachelorstudiet. Overgang for dei med bachelorgrad i økonomi og administrasjon: Dei med bachelorgrad kan søkje opptak til masterstudiar i inn- og utland. Opptak til ulike masterstudium kan leggje føringar på val av profilering i 3.studieår. MÅLGRUPPE Studiet høver særskilt godt for dei som har eksamen frå 3-årig vidaregåande skule med vekt på matematiske, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag og/eller relevant praksis frå yrkeslivet. MÅL FOR STUDIET Det treårige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon har som hovudmålsetjing å gi kandidatane eit yrkesretta studium som kan nyttast innanfor privat næringsliv, organisasjonar og offentleg forvaltning. Studiet fokuserer på årsaker og verknader av avgjerder føretatt innanfor private og offentlege organisasjonar. Studiet skal i tillegg gi kandidatane kunnskapar til å bedømme samfunnsøkonomiske konsekvensar av avgjerdene dei tek. 373

12 STUDIUM 2003/2004 OPPTAKSKRAV OG KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til studiet i økonomi og administrasjon er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisninga er likevel lagt opp slik at ho føreset kunnskapar som går ut over desse minstekrava. For dei som ikkje har slike kunnskapar arrangerer høgskulen forkurs i matematikk. Forkurset i matematikk tek til to veker før semesterstart. Kurset bør følgjast av alle som har svakare bakgrunn enn 2MS/2MN og 2MX/2MY eller tre årssteg i studieretning for handels- og kontorfag. Forkurset er ikkje obligatorisk og det er ikkje knytt studiepoeng til det. Det må likevel understrekast at innhaldet i forkurset er føresett kjent i resten av studiet og at studentane kan bli prøvde i pensum i forkurset ved eksamen. Ved semesterstart vert det gitt eit forkurs i data. Dette er eit krav for å bruke HSF sitt datautstyr. FAGLEG INNHALD Studiet er sett saman av ei rekkje større og mindre emne. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengd. For dei som manglar grunnleggjande kunnskapar i matematikk er forkurset nødvendig. FAGPLAN FOR DEI TO FØRSTE ÅRA FOR BACHELORSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Matematikk og it forkurs 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester OR665 Marknadsføring Organisasjonsfag 12 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp ME611 Statistikk 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp Valfag/vidareføringsemne 18 sp MA611 Matematikk 6 sp 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp Matematikk oppfølgingskurs 374

13 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK 5. semester 6. semester OR685 Marknadsanalyse og merkevarestrategi 15 sp OR673 Leiing og organisasjonsutvikling 15 sp BØ685 Entreprenørskap 15 sp KA691 Prosjektoppgåve 15 sp 5. semester 6. semester BD616 Økonomistyring og analyse med programvare 15 sp BØ615 LIS og logistikk 15 sp Studiet er bygt opp slik: BØ643 Økonomistyring i privat og offentleg sektor 15 sp KA691 Prosjektoppgåve 15 sp 102 studiepoeng obligatoriske emne i 1. til 4. semester (uskravert del) 18 studiepoeng vidareføringsemne, studentane vel sjølv blant dei tilbydde emna 60 studiepoeng profileringsemne. Studenten vel retning. Prosjektoppgåve er obligatorisk Gjennomsnittleg arbeidsmengd tilsvarar 30 studiepoeng pr. semester. Omtale av dei einskilde emna finn ein under emneomtalen. Fristar for påmelding til valfag og prosjektoppgåve vert kunngjort. 375

14 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSFORM Førelesingar Sjølvstudium Oppgåveløysing Gruppeøvingar Organiserte kollokviegrupper med rettleiar Problembasert arbeid Bruk av IT i alle kurs Godkjende arbeidskrav med innleveringsoppgåver, som føreset bruk av IThjelpemidlar, er ein føresetnad for å gå opp til eksamen i mange av emna. ARBEIDSKRAV I dei fleste av dei obligatoriske emna i fyrste del av studiet, er det arbeidskrav. I kvart emne skal eitt oppgåvesett leverast inn til godkjenning, anten individuelt eller i grupper på max. tre personar. Faglærar er ansvarleg for godkjenninga. SLUTTVURDERING Ordninga for sluttvurdering går fram av omtalen av dei einskilde emna. PRIVATISTAR Ja, sjå og omtalen av dei ulike emna. PENSUM Sjå omtale av dei einskilde emna. 376

15 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK BACHELORSTUDIUM I INFORMASJONSBEHANDLING OMFANG OG NIVÅ Studiet er eit 3-årig heiltidsstudium med eit omfang på 180 studiepoeng. KOMPETANSE Fullført studium gjev vitnemål som "Bachelor i informasjonsbehandling". Studiet gjev grunnlag for opptak til ulike mastergradstudium innan fagområdet i innog utland. I yrkessamanheng vil studiet høve godt for stillingar både i næringslivet, i skuleverket eller anna offentleg forvaltning. MÅLGRUPPE Studiet vil høve for studentar med generell studiekompetanse/realkompetanse som ønskjer ei ikkje-teknologisk utdanning innan informasjonsbehandling, anten som eiga avslutta utdanning eller som del av til dømes masterutdanning. MÅL FOR STUDIET Målet med studiet er å formidle kunnskapsaspektet framfor teknologiaspektet i informasjonsteknologi ved å gje studentane: ei oversikt over korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, bearbeide, formidle og presentere informasjon ei oversikt over korleis dei kan ta del i utvikling av nye it-baserte system, endring av eksisterande system, og kva verknad slike system kan ha på ein arbeidsplass innsyn i korleis datahandteringssystem er oppbygde og korleis dei kan realiserast. oversikt over dei viktigaste prinsippa for datakommunikasjon oversikt over prinsipp for leiing og drift av it-system innsyn i korleis operativsystem er oppbygde og korleis dei styrer ressursane i itsystem innsyn og trening i teknikkar i prosjektstyring og -deltaking oversikt over ulike sider ved it-forandringsprosessar (initiering, leiing, konsekvensar) innsyn i analyse og utvikling av algoritmar, og val av passande datastrukturar oversikt over prinsippa for objektorientert programmering i grafisk miljø oversikt over dei viktigaste prinsippa for kvalitetssikring av it-system innsyn i prinsipp for samhandling mellom menneske og maskin, både i tradisjonell programvare, over internett og i nye teknologiar som wap, pde og liknande innsyn i datastøtta samarbeid, samhandling og læring og korleis dette kan nyttast i organisasjonar 377

16 STUDIUM 2003/2004 OPPTAKSKRAV/KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Forkurs For alle nye studentar vert det eit obligatorisk forkurs i edb. Kurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle edb-kunnskapar ei innføring i høgskulens datautstyr og programvarer. INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna har innlevering av oppgåver til vurdering undervegs, og vert avslutta med eksamen. Emna har studiepoeng etter arbeidsmengde. Studiet er samansett av 12 like store emne, til saman 180 studiepoeng. Dei tre første semestera er felles, med obligatoriske grunnleggjande emne, medan resten av studiet har relativt stor fridomsgrad ved val av ulike profileringsemne. Ved val av profileringsemne skal studenten kunne profilere si faglege portefølje i ulike retningar. I tillegg til dei profileringsemna som vert tilbydde innanfor studiet, er det høve til å velje ein del emne frå andre studium. Skjematisk kan studiet framstillast slik: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode Profileringsemne Profileringsemne Profileringsemne IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering Profileringsemne Profileringsemne IN690 Prosjekt Profileringsemne: IN615 Systemutvikling, endrings- og it-leiing IN645 Databasar II og internettprogrammering IN625 Operativsystem II og nett IN655 Algoritmar og datastrukturar IN660 Samarbeids-/læresystem Emne frå andre studium som er aktuelle val: BD616 Økonomistyring og analyse med programvare. (Økonomi og informasjonsbehandling, profileringsemne) BD640 Den elektroniske marknadsplassen. (Økonomi og informasjonsbehandling, profileringsemne) OR685 Marknads- og konkurransestrategi. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) 378

17 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK OR673 Leiings- og organisasjonsutvikling. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) BØ615 LIS og logistikk. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) BØ685 Entreprenørskap. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) DA635 Datamodellar og simulering. (Økonomi og administrasjon, vidareføringsemne) Dette kan gje ulike modellar, alt etter val av profileringsemne: Standard fagsamansetting, eller "computer science"-retta bachelormodell: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode IN655 Algoritmar og datastrukturar IN615 Systemutvikling og it-leiing IN660 Samarbeids-/ læresystem IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering IN645 Databasar II og internettprogramm. IN625 Operativsystem II og nett IN690 Prosjekt Ein "mjukare" variant kan vere profilert mot organisasjon: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode OR673 Leiing og organisasjonsutvikling OR685 Marknads- og konkurransestrategi IN660 Samarbeids-/ læresystem IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering BD640 Den elektroniske marknadsplassen BØ685 Entreprenørskap IN690 Prosjekt 379

18 STUDIUM 2003/2004 Ein variant som rettar seg mot økonomistyring kan setjast saman slik: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode DA635 Datamodellar og simulering BD616 Økonomistyr. og analyse med programvare BØ615 LIS og logistikk IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering BD640 Den elektroniske marknadsplassen BØ642 Økonomistyr. i privat og offentleg sektor IN690 Prosjekt UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Det vil verte lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vere meir lagd opp til at studentane skal setje seg inn i stoffet ved å arbeide med konkrete problemstillingar. PRAKSIS Prosjektarbeidet kan utførast i samarbeid med næringslivet i regionen, og kan i mange høve tene som praksis for kandidatane. STUDIEOPPHALD I UTLANDET Det er høve til å ta profileringsemna i 4. og/eller 5. semester i utlandet. Avdelinga har avtalar med University of Stirling (Skottland), Universitetet i St. Petersburg (Russland), Augsburg University (USA) med fleire. ARBEIDSKRAV Det er krav om godkjende innleverte skriftlege arbeid i dei fleste emna. SLUTTVURDERING Innleverte skriftlege arbeid undervegs vert vurderte i nokre av emna, medan det i andre kan vere organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen. I prosjektarbeidet vert sluttvurderinga gjort på grunnlag av prosjektrapport og eventuelt utvikla produkt. Det er høve til å bli trekt ut til munnleg høyring i nokre emne. PENSUM Litteraturlista er førebels og ikkje fullstendig. Studentar vert såleis oppmoda om ikkje å kjøpe pensumlitteratur før dei har kontakta faglærar, då endringar kan inntreffe. 380

19 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK 2-ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON STUDIEPOENG: 120 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Universitets- og Høgskulerådet sin plan for bachelorutdanning i økonomisk-adminstrativ utdanning. KOMPETANSE Fullført 2-årig studium (eksamenar tilsvarande 120 studiepoeng) gjev rett til vitnemålet "Høgskulekandidat i økonomisk/administrative fag". For dei som ynskjer å nytta utdanninga som grunnlag for vidare studium er det fleire alternativ: Studiet kan nyttast som del av vidare universitets- eller høgskuleutdanning (kan inngå i den "frie" bachelorgraden). På grunnlag av høgskulekandidatstudiet i økonomi og administrasjon kan det søkjast overgang til ønskjeleg profilering ved andre institusjonar for bachelorgrad innan økonomi og administrasjon, som t.d. revisorutdanning. Einskilde profileringsretningar legg føringar på val av vidareføringskurs i det andre studieåret. Studiet opnar for overgang til andre høgskular, m.a. pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Buskerud og til vidare studiar ved Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Agder og Handelshøyskolen BI. Vidare har høgskulen overgangsordningar til Högskolan i Karlstad og Högskolan i Växjö (begge Sverige) og Pacific Lutheran University USA. HSF har også avtalar med University of Stirling, Skottland og University of Huddersfield, England, Universitetet i St. Petersburg, Russland og Augsburg College, USA, som gjer det mogeleg å fortsetje med vidare studiar der. MÅLGRUPPE Studiet høver særskilt godt for dei som har eksamen frå 3-årig vidaregåande skule med vekt på matematiske, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag og/eller relevant praksis frå yrkeslivet. MÅL FOR STUDIET Hovudmålet med dette 2-årige studiet er å kvalifisere studentane for arbeid og vidare utdanning innanfor økonomi og administrasjon, men det er og fullt mogeleg å nytte studiet som tillegg til utdanning innanfor andre sektorar. OPPTAKSKRAV OG KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til studiet i økonomi og administrasjon er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisninga er likevel lagt opp slik at ho føreset kunnskapar som går ut over desse minstekrava. For dei som ikkje har slike kunnskapar arrangerer høgskulen forkurs i matematikk. 381

20 STUDIUM 2003/2004 Forkurset i matematikk tek til to veker før semesterstart. Kurset bør følgjast av alle som har svakare bakgrunn enn 2MS/2MN og 2MX/2MY eller tre årssteg i studieretning for handels- og kontorfag. Forkurset er ikkje obligatorisk og det er ikkje knytt studiepoeng til det. Det må likevel understrekast at innhaldet i forkurset er føresett kjent i resten av studiet og at studentane kan bli prøvde i pensum til forkurset ved eksamen. Ved semesterstart vert det gitt eit forkurs i data. Dette er eit krav for å bruke HSF sitt datautstyr. FAGLEG INNHALD OG OPPBYGGING Studiet er bygt opp slik: 102 sp obligatoriske emne (uskravert del). 18 sp valfag. Studentane kan her velja mellom BØ660, OR641 og DA645 i 4. semester. Kandidatoppgåva er ikkje obligatorisk. Studentar som ynskjer studiet som del av fri bachelorgrad kan velje prosjektoppgåve på 15 studiepoeng. Matematikk og it forkurs 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester OR665 Marknadsføring Organisasjonsfag 12 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp BØ671 Driftsrekneskap og budsjettering, Investering og finansiering 12 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp MA611 Matematikk 6 sp ME611 Statistikk 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse 12 sp OR672 Organisasjonsfag Føretaksstrategi 12 sp ME620 Samfunnsvitskap. metode 6 sp Valfag/vidareføringsemne 6 sp KA690 Kandidatoppgåve 12 sp Matematikk oppfølgingskurs 382

21 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK VALFAG: Moglege val er markert med skugge. Studentar som ynskjer overgang til andre avdeling ved siviløkonomstudiet ved NHH vel operasjonsanalyse. Fristar for påmelding til vidareføringsfag og kandidatoppgåve vert kunngjort. ARBEIDSFORM Førelesingar Sjølvstudium Oppgåveløysing Gruppeøvingar Problembasert arbeid Bruk av IT i alle kurs ARBEIDSKRAV Godkjende innleveringsoppgåver, som føreset bruk av IT-hjelpemidlar, er ein føresetnad for å gå opp til eksamen i mange av emna. SLUTTVURDERING Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna. PRIVATISTAR Ja, sjå og emneomtalen av dei ulike emna. PENSUM Sjå emneomtale av dei einskilde emna. 383

22 STUDIUM 2003/ ÅRIG STUDIUM I INFORMASJONSBEHANDLING OMFANG OG NIVÅ Studiet er eit 2-årig heiltidsstudium med eit omfang på 120 studiepoeng. KOMPETANSE Studiet gir vitnemål som høgskulekandidat i informasjonsbehandling. I utdanningssamanheng kan studiet inngå med 2 år (120 studiepoeng) i ein bachelorgrad, som utgangspunkt for vidare mastergradstudium. I yrkessamanheng vil studiet gi kandidatar med anna høgskuleutdanning breiare basis for stillingar i næringslivet, i skuleverket eller anna offentleg forvaltning. MÅLGRUPPER Studiet vil høve for: studentar med generell studiekompetanse eller realkompetanse som ønskjer ei ikkje-teknologisk grunnutdanning innan informasjonsbehandling høgskulekandidatar eller andre med utdanning frå høgskule eller universitet som ønskjer eit påbyggingsstudium innan informasjonsbehandling studentar som ønskjer eit 2-årig studium som del av ein bachelorgrad MÅL FOR STUDIET Målet med studiet er å formidle kunnskapsaspektet framfor teknologiaspektet i informasjonsteknologi ved å gje studentane: ei oversikt over korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, bearbeide, formidle og presentere informasjon ei oversikt over korleis dei kan ta del i utvikling av nye edb-baserte system, endring av eksisterande system, og kva verknad slike system kan ha på ein arbeidsplass innsyn i korleis databasehandteringssystem er oppbygde og korleis dei kan realiserast. oversikt over dei viktigaste prinsippa for datakommunikasjon oversikt over prinsipp for leiing og drift av it-system innsyn i korleis operativsystem er oppbygde og korleis dei styrer ressursane i itsystem innsyn og trening i teknikkar i prosjektstyring og -deltaking innsyn i analyse og utvikling av algoritmar, og val av passande datastrukturar oversikt over prinsippa for objektorientert programmering i grafisk miljø innsyn i prinsipp for samhandling mellom menneske og maskin, både i tradisjonell programvare, over internett og i nye teknologiar som wap, pde og liknande OPPTAKSKRAV/KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Forkurs For alle nye studentar vert det eit obligatorisk forkurs i edb. Kurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle edb-kunnskapar ei innføring i høgskulens datautstyr og programvarer. 384

23 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna har innlevering av oppgåver til vurdering undervegs, og vert avslutta med eksamen. Emna har studiepoeng etter arbeidsmengde. Studiet er samansett av 8 like store emne, til saman 120 studiepoeng. Skjematisk kan studiet framstillast slik: 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling ME650 Metode Profileringsemne IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem IN650 Objektorientert programmering IN690 Prosjekt Aktuelle profileringsemne kan vere: IN645 Databasar II og internettprogrammering IN655 Algoritmar og datastrukturar IN660 Samarbeids-/læresystem Emne frå andre studium som er aktuelle val: BD640 Den elektroniske marknadsplassen. (Økonomi og informasjonsbehandling, profileringsemne) OR673 Leiings- og organisasjonsutvikling. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) BØ615 LIS og logistikk. (Økonomi og administrasjon, profileringsemne) DA635 Datamodellar og simulering. (Økonomi og administrasjon, vidareføringsemne) Val av profileringsemne kan såleis gje studiet ein "computer science"-retta profil (IN645 eller IN655) eller ein "mjukare" profil IN660 eller emne frå andre studium). UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Det vil verte lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vere meir lagd opp til at studentane skal setje seg inn i stoffet ved å arbeide med konkrete problemstillingar. PRAKSIS Prosjektarbeidet kan utførast i samarbeid med næringslivet i regionen, og kan i mange høve tene som praksis for kandidatane. 385

24 STUDIUM 2003/2004 ARBEIDSKRAV Det er krav om godkjende innleverte skriftlege arbeid i dei fleste emna. SLUTTVURDERING Innleverte skriftlege arbeid undervegs vert vurderte i nokre av emna, medan det i andre kan vere organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen. I prosjektarbeidet vert sluttvurderinga gjort på grunnlag av prosjektrapport og eventuelt utvikla produkt. Det er høve til å bli trekt ut til munnleg høyring i nokre emne. PENSUM Litteraturlista er førebels og ikkje fullstendig. Studentar vert såleis oppmoda om ikkje å kjøpe pensumlitteratur før dei har kontakta faglærar, då endringar kan inntreffe. 386

25 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ÅRSSTUDIUM I BEDRIFTSØKONOMI 1-årig studium STUDIEPOENG: 60 studiepoeng PLANAR OG REGLEMENT Studiet byggjer på Universitets- og Høgskulerådet sin plan for bachelorutdanning i økonomisk-adminstrativ utdanning. KOMPETANSE Studiet kan innpassast som ein del av eit bachelorstudium innan økonomi, eller det kan inngå som ei eining i den "frie" bachelorgraden. MÅLGRUPPE Studiet høver godt for dei som har eksamen frå 3-årig vidaregåande skule med vekt på matematiske, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag og/eller relevant praksis frå yrkeslivet. Årsstudiet vil høve særs godt for dei som i utgangspunktet ikkje ynskjer ein grad, men som i yrkessamenheng treng grunnleggjande kunnskapar innafor økonomi og administrasjon. MÅL FOR STUDIET Hovudmålet med dette studiet er å kvalifisere studentane for arbeid og vidare utdanning innanfor økonomi og administrasjon. Ein kan og ta det som tillegg til utdanning innanfor andre sektorar. OPPTAKSKRAV OG KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisninga er likevel lagt opp slik at ho føreset kunnskapar som går ut over desse minstekrava. For dei som ikkje har slike kunnskapar arrangerer høgskulen forkurs i matematikk. FAGLEG INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Kvart emne vert avslutta med eksamen og har studiepoeng etter arbeidsmengd. For dei som manglar grunnleggjande kunnskapar i matematikk er forkurset nødvendig. Studiet er bygt opp slik: 48 sp obligatoriske emne 12 sp valfag 387

26 STUDIUM 2003/2004 Forkurs: Matematikk Innføringskurs data Studiemodell: 1. semester 2. semester OR665 Marknadsføring og organisasjonsfag 12 sp BØ612 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi 12 sp ME611 Matematikk* 6 sp BØ621 Finansrekneskap med analyse 12 sp Valfrie øk.adm. emne som statistikk, skatterett m.m. 12 sp. Valfag SØ616 Samfunnsøkonomi (makro) 6 sp. Valfag * HSF gir studentane tilbod om oppfølgingskurs i matematikk, slik at ein då held fram med undervisning også i 2 semester med eksamen om våren. Valfag: ME611 Statistikk 6 sp JU621 Forretningsjus 6 sp SØ617 Samfunnsøkonomi (mikro) 12 sp JU630 Skatterett 12 sp OR641Personalleiing 6 sp BØ660 Operasjonsanalyse 6 sp DA645 Ikt-kurs 6 sp Fristar for påmelding til vidareføringsfag vert kunngjort. ARBEIDSFORM, ARBEIDSKRAV og SLUTTVURDERING Her gjeld det same som for 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon, sjå omtale under dette studiet. PRIVATISTAR: Ja, sjå og emneomtalen av dei ulike emna. PENSUM: Sjå emneomtale av dei einskilde emna. 388

27 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ÅRSSTUDIUM I INFORMASJONSBEHANDLING OMFANG OG NIVÅ Studiet er eit årsstudium med eit omfang på 60 studiepoeng. KOMPETANSE Fullført studium gjev vitnemål for "årsstudium i informasjonsbehandling". Faget kan inngå som eitt år (60 studiepoeng) i ein bachelorgrad, eller den valfrie delen (4. året) i 4-årig allmennlærarutdanning. I yrkessamanheng vil studiet gje kandidatar med 2- eller 3- årig høgskuleutdanning breiare basis for stillingar i næringslivet, i skuleverket eller anna offentleg forvaltning. MÅLGRUPPE Studiet vil høve for: studentar med generell studiekompetanse eller realkompetanse som ønskjer ei ikkje-teknologisk grunnutdanning innan informasjonsbehandling høgskulekandidatar eller andre med utdanning frå høgskule eller universitet som ønskjer eit påbyggingsstudium innan informasjonsbehandling studentar som ønskjer eit årsstudium i ein bachelorgrad studentar som ønskjer eit ikt-studium i den valfrie delen (4. året) i 4-årig allmennlærar-utdanning MÅL Målet med studiet er å formidle kunnskapsaspektet framfor teknologiaspektet i informasjonsteknologi ved å gje studentane: ei oversikt over korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn, organisere, bearbeide, formidle og presentere informasjon ei oversikt over korleis dei kan ta del i utvikling av nye edb-baserte system, endring av eksisterande system, og kva verknad slike system kan ha på ein arbeidsplass innsyn i korleis databasehandteringssystem er oppbygde og korleis dei kan realiserast innsyn i korleis operativsystem er oppbygde og korleis dei styrer ressursane i itsystem oversikt over dei viktigaste prinsippa for datakommunikasjon innsyn i prinsipp for samhandling mellom menneske og maskin, både i tradisjonell programvare, over internett og i nye teknologiar som wap, pde og liknande OPPTAKSKRAV/KRAV TIL FORKUNNSKAPAR Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Forkurs For alle nye studentar vert det eit obligatorisk forkurs i edb. Kurset tek til ved semesterstart og gir i tillegg til generelle edb-kunnskapar ei innføring i høgskulens datautstyr og programvarer. 389

28 STUDIUM 2003/2004 INNHALD Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna har innlevering av oppgåver til vurdering undervegs, og vert avslutta med eksamen. Emna har studiepoeng etter arbeidsmengde. Studiet er samansett av 4 like store emne, til saman 60 studiepoeng. For studentar som ønskjer ei meir pedagogisk vinkling, eller som skal ta faget som del av ei pedagogisk utdanning, er det høve til å byte ut eitt av kursa i 2. semester med IN691 Prosjektarbeid med fagdidaktikk Skjematisk kan studiet framstillast slik: 1. semester 2. semester IN610 Informasjonssystem IN630 Menneske maskin samhandling IN620 Operativsystem og datakommunikasjon IN640 Datahandteringssystem UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Det vil verte lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing. Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vere meir lagd opp til at studentane skal setje seg inn i stoffet ved å arbeide med konkrete problemstillingar. ARBEIDSKRAV Det er krav om godkjende innleverte skriftlege arbeid i dei fleste emna. SLUTTVURDERING Innleverte skriftlege arbeid undervegs vert vurderte i nokre av emna, medan det i andre kan vere organisert som heimeeksamen i gruppe. I tillegg vert det arrangert individuell skriftleg skuleeksamen. I prosjektarbeidet vert sluttvurderinga gjort på grunnlag av prosjektrapport og eventuelt utvikla produkt. Det er høve til å bli trekt ut til munnleg høyring i nokre emne. PENSUM Litteraturlista er førebels og ikkje fullstendig. Studentar vert såleis oppmoda om ikkje å kjøpe pensumlitteratur før dei har kontakta faglærar, då endringar kan inntreffe. 390

29 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK ÅRSSTUDIUM I ENGELSK M/FAGDIDAKTIKK/METODIKK KODE: EN611 Dette er eit studium for den som ønskjer å ta eit årsstudium som del av ein bachelorgrad eller som del av ei allmennlærarutdanning. Studiet kvalifiserer for vidare studium i engelsk ved universitet og høgskular i Noreg og i utlandet samstundes som det gir kompetanse for undervisning i engelsk. Studiet byggjer på Rammeplan for 4-årig allmennlærarutdanning. MÅL Gjennom å gje studenten fagleg innsikt skal studiet både vera eit middel til personleg utvikling og kvalifisera til lærararbeid. Dette todelte hovudmålet inkluderer følgjande delmål: å gje kunnskap om språket og korleis det vert brukt og stimulera til språkglede å øva opp funksjonell og sikker personleg språkdugleik å gje kunnskap om og innsikt i kulturelle, sosiale og politiske tilhøve i engelsktalande land å gje studenten gode litteraturopplevingar å gje kunnskap om og utvikla evna til å planleggja og gjennomføra opplegg der ein skal gje opplæring i engelsk å gjere studenten i stand til å nytte internett som eit hjelpemiddel til informasjonsinnsamling TIMEFORDELING OG TIMETAL Det vil bli gjeve tilbod om ca 16 timar undervisning i veka i to semester. Timane vil vera fordelte slik på vekebasis: Fonetikk 3 timar/veka (undervisning og eksamen etter jul) Grammatikk 3 t/v (undervisning og eksamen før jul) Skrivekurs (obligatorisk, intensivt kurs, rett etter studiestart) Litteratur og samfunnsstudium 7 t/v (begge semester) Didaktikk 2 til 4 t/v (ca 40 t kurs med obligatorisk oppmøte, avvikla før jul) I tillegg kjem ekskursjon i veke 46 og 47 og obligatorisk gruppepraksis i grunnskule eller vidaregåande skule i veke 3 og 4, med om lag 10 t over to veker, med skriving av rapport frå praksis. INNHALD 1 SPRÅKLÆRE Fonetikk er brukt som samleomgrep for ei rekke deldisiplinar som går inn i emnet. Studiet består av artikulasjonslære, som gjev kunnskap om og innsikt i korleis taleorgana fungerer. Lydlære er læra om lydsystemet og lydrealisering, trykkforhold og rytmikk. Intonasjon er studiet av tonemønster eller talemelodi. 391

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger?

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Karianne Brøndbo Bergheim AØR Styreseminar 7. mai 2008 Organisering av AØR Dekan Avdelingsråd Rådgiver Konsulent Seksjon for økonomi og

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken, ny versjon: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 1 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med stp språk

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng STUDIUM I Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng Høgskolen i Telemark Framlegg til studieplan Spansk og latinamerikansk språk og kultur 02.10.08 Innhald Spansk språk og latinamerikansk-

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil.

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil. Høgskolen i Telemark Studieplan Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning Innleiing Folkekunst

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Vedlegg 18, UUI 090915 Emnekode RUS111 Emnenamn Russisk grammatikk (1) og Skriftleg russisk (1) Engelsk emnenamn Russian Grammar (1) and Written Russian (1) RUS111 er sett saman av Russisk grammatikk (1)

Detaljer

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla: 1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

ALLMENN LITTERATURVITSKAP

ALLMENN LITTERATURVITSKAP 28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015.

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, NYNORSK, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:48:15 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Mål for studiet: Målet med studiet er å dekke et høyere grads utdanningsbehov innenfor det økonomiskadministrative

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

Studieplan for Årsstudium i Bioenergi

Studieplan for Årsstudium i Bioenergi Studieplan for Årsstudium i Bioenergi 60 studiepoeng Godkjent: 01.11.07 Etablert: 15.11.07 STUDIEPLAN Årsstudie i Bioenergi 1. Innleiing Studiet skal gje kompetanse innan bioenergi, drift og logistikk

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Norsk hotellhøgskole

Detaljer

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester TYS100H Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Emnet er ope for lærarstudentar

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 15 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med 5 stp språk Inkluderer

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Utvikla i samarbeid med: Planen bygger på godkjente retningsliner og opplæringsplaner frå Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging 1 1 Innleiing Industrien har stor trong

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

"Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015

Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 "Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 Bakgrunn Mykje IT-relatert aktivitet innan offentlig sektor Raskt

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer