SY Menneske, samfunn og sykepleie

Transkript

1 SY Menneske, samfunn og sykepleie Candidate 2145 KANDIDAT 2145 PRØVE SY Menneske, samfunn og sykepleie Emnekode SY-111 Vurderingsform Hjemmeeksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :15 Opprettet av Digital Eksamen 1/3

2 SY Menneske, samfunn og sykepleie Candidate 2145 SY-111 generell informasjon Emnekode: SY-111 Emnenavn: Menneske, samfunn og sykepleie Varighet: Utlevering kl Innlevering 24. mai kl Her finner du eksamensoppgaven: SY-111 bokmal SY-111 nynorsk Informasjon om innlevering av semesteroppgaver og hjemmeeksamen: Vennligst svar på spørsmålene under før du klikker deg videre til neste side: Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? Ja Nei Jeg / vi bekrefter at jeg / vi ikke siterer eller på annen måte bruker andres arbeider uten at dette er oppgitt, og at alle referanser er oppgitt i litteraturlisten. Ja Nei Gjelder kun ved gruppeeksamen: Vi bekrefter at alle i gruppa har bidratt til besvarelsen Ja Nei Besvart. 1 SY-111 innlevering Last opp din besvarelse, vær nøye med å velge riktig fil. Filen må være i PDF format! Etter at filen er lastet opp, klikker du deg videre til neste side. 2/3

3 SY Menneske, samfunn og sykepleie Candidate 2145 Din fil ble lastet opp og lagret i besvarelsen din. Last ned Fjern Erstatt Filnavn: HJEMMEEKSAMEN pdf Filtype: application/pdf Filstørrelse: KB Opplastingstidspunkt: :14 Status: Lagret Besvart. 3/3

4 Hjemmeeksamen i SY-111 Menneske, samfunn og sykepleie Kandidatnummer: 2145 Antall ord:

5 Innholdsfortegnelse Innhold Innledning... 1 Identifisering av problemstilling Drøfting... 2 Oppsummering... 3 Identifisering av problemstilling Drøfting... 4 Oppsummering... 4 Identifisering av problemstilling Drøfting... 6 Oppsummering... 7 Identifisering av problemstilling Drøfting... 9 Oppsummering... 9 Identifisering av problemstilling Drøfting Oppsummering Avslutning Litteraturliste

6 Innledning Som sykepleier kan man havne i utallige ulike komplekser situasjoner. Det er ikke alltid det kun handler direkte om fysisk sykdom hos pasienten. Det kan vel så mye handle om det psykiske aspektet og forholdene rundt, som kan være med å danne et grunnlag for hele situasjonen. Noen ganger er det kanskje ikke så mye som skal til for å lage store forandringer og minske en hel del av stress og uro for de involverte. Stress og uro omkring en sykdomssituasjon som ikke handler direkte om sykdommen i seg selv, kan være med på å eskalere situasjonen til det mer negative. En god sykepleier ser tegnene og forebygger dette. Problemstillingene i denne oppgaven vil jeg drøfte ved å ta i bruk i etikk, sosiologi, sosialantropologi, empatisk kommunikasjon, sykepleie og jus, og diverse annen faglitteratur. Jeg har altså i denne oppgaven unnlatt å bruke temaene psykologi og forskningsmetode. Besvarelsen omhandler fem forskjellige problemstillinger som jeg syntes var relevant i den utleverte eksamensoppgaven. 1. Pasienten er en utenlandsk kvinne som har vanskelig for å utrykke seg på norsk. Hun er avhengig av barnebarnet sitt på 13 år som tolk. 2. Datteren til pasienten har dårlig samvittighet, bestemoren er urolig og barnebarnet har fått et ansvar hun muligens er for ung til. Her er tre generasjoner av en familie på ulike måter berørt av situasjonen til bestemoren. 3. Pasienten er urolig og gruer seg til kvelden fordi hun vet det er en mannlig sykepleier som skal ta seg av stellet. 4. Pasienten er plaget med obstipasjon. 5. Pasienten har begynnende demens. Alle problemstillingene er delt inn punktvis i tre punkter. Problemstilling, drøfting, og oppsummering. 1

7 Identifisering av problemstilling 1 Pasienten er en utenlandsk kvinne som har vanskelig for å utrykke seg på norsk. Hun er avhengig av barnebarnet sitt på 13 år som tolk. Dette kan være belastende på flere ulike måter, og jeg vil her legge vekt på empatisk kommunikasjon og det juridiske under drøftingen. Drøfting For å kunne oppnå en god kommunikasjon med pasienten, der hun føler at alle sine behov og tanker blir hørt og tatt på alvor, ville det ha vært en ide og innlede oppholdet på langtidsplassen med en ekstern tolk. Tolken kunne i samarbeid med sykepleier ha lyttet til pasienten ved å bruke empatisk kommunikasjon. For tiden er det barnebarnet som oversetter og tolker for bestemoren sin, etter helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk er det anbefalt at man ikke skal fungere som tolk dersom du er et familiemedlem av pårørende eller et barn (NOU 2014:8, 2014, s. 21). Man har som helsepersonell ansvar for å utføre sitt arbeid i henhold til krav om faglig forsvarlighet i Helsepersonellovens kapittel 2 4, man må derfor også vurdere om bruk av ekstern tolk er nødvendig med tanke på å yte forsvarlig helsehjelp. (Helsepersonelloven, 1999) Det er viktig at informasjonen som blir gitt fra tolken til pasienten gjennom helsepersonell er fullstendig profesjonell og ikke påvirket av tolkens meninger eller følelser. For en pårørende kan denne rollen bli komplisert og vanskelig (Magelssen, 2011, s. 158). På grunn av at man fort kan velge å sensurere informasjonen og fortelle det som egner seg best der og da i situasjonen er det I følge Olav Molven (Molven, 2016, s. 168) ikke anbefalt å bruke barn under 18 år som tolk. Empatisk kommunikasjon er ifølge Lisbeth Holter Brudal å få pasienten til å si hva han eller hun mener og føler ved å bruke empatisk kommunikasjon som fremgangsmåte (Brudal, 2014, s. 81). Det ville være hensiktsmessig å gå frem med empatisk kommunikasjon som verktøy i denne situasjonen. Når man bruker empatisk kommunikasjon er det fire trinn man følger for å oppnå kommunikasjonen. Trinnene er «narratologi, affektbevissthet, reflekterende funksjon, og medforteller». Jeg vil komme nærmere inn på de ulike trinnene senere i besvarelsen. 2

8 Oppsummering Bestemoren ser nok i utgangspunktet på det som en trygghet å ha barnebarnet ved sin side som tolk. De kjenner hverandre godt og hun stoler på henne. Samtidig blir det en belastning på barnebarnet da hun bare er 13 år gammel. Det er et stort ansvar å være profesjonell tolk i en helsesituasjon og man skal være nøytral (Magelssen, 2011, s.158). Det er ikke enkelt for et 13 år gammelt barn å være nøytral i en familiesituasjon, og i en situasjon hvor jeg var sykepleier ville jeg ikke syntes det var forsvarlig at hun skulle ta til seg og ha ansvaret for å formidle såpass mye alvorlig informasjon om helsetilstanden til bestemoren. Dette er også noe jeg ville ha informert barnebarnet om ved å bruke empatisk kommunikasjon. 3

9 Identifisering av problemstilling 2 Datteren til pasienten har dårlig samvittighet, bestemoren er urolig, og barnebarnet har fått et ansvar hun er for ung til. Her er tre generasjoner av en familie på ulike måter berørt av situasjonen til bestemoren. Det kan være viktig med forebyggende arbeid i form av samtale slik at de kan slippe bekymringene rundt situasjonen. Mange av bekymringene er utenfor deres ansvarsområde, og ved riktig fokus på situasjonen vil det kunne fremme bedre helse hos alle tre. Jeg vil her fokusere på empatisk kommunikasjon under drøftingen. Drøfting Det ville nok i denne situasjonen ha vært viktig å holde fokus på forbyggende tiltak for å vedlikeholde en god og stabil situasjon for de involverte, slik at det ikke eskalerer i en enda mer utrygg situasjon. En forebyggende samtale hvor man bruker empatisk kommunikasjon som verktøy vil kunne være en fin måte å innlede en samtale med de involverte på. På denne måten får man lyttet til tanker, følelser, og stress omkring situasjonen, og ikke minst reflektert. Ved å bruke empatisk kommunikasjon tar man i bruk fire steg som kalles «narratologi, affektbevissthet, reflekterende funksjon, og medforteller» (Brudal, 2014, s.101) «Narratologi» handler om å få pasienten til å fortelle uavbrutt om sin situasjon fra start til slutt. På denne måten skaper også pasienten seg et ryddig helhetsbilde av situasjonen. «Affektbevissthet» betyr at man tydeliggjør at det er den som forteller historien som er fokuset i samtalen. Målet er å få frem fortellerens følelser omkring historien. Det å være i kontakt med seg selv og kjenne til sine egne indre følelser, kan dessuten være med på å forhindre psykiske problemer. «Reflekterende funksjon» oppstår når pasienten klarer å se helheten og forstå sine egne tanker og handlinger. Det handler om å oppfatte følelser og koble de sammen med atferd. Ved å reflektere sammen kan man få pasienten til å se og tolke situasjonen på nytt, og kanskje se den på en ny måte med en annen holdning. «Medforteller» handler om at den som har lyttet, sier hva den har oppfattet gjennom samtalen og legger det frem foran pasienten, slik at han eller hun får høre sin egen historie og sine egne tanker gjenfortalt. (Brudal, 2014, s ) Oppsummering Ved at jeg som sykepleier ser den litt kaotiske situasjonen som har oppstått kan jeg forebygge at det eskalerer seg til å bli en enda mer stressende situasjon for alle parter. Det er mulig å 4

10 observere at det er blitt en feil fordeling av roller, og et barn skal ikke måtte stå til ansvar for å overlevere såpass sensitiv informasjon angående et familiemedlem. Dette er belastende, og ved å forebygge den negative utviklingen i rollefordelingen vil man kunne avlaste og hindre mye stress og negative følelser. Ved hjelp av empatisk kommunikasjon som verktøy, kan jeg som sykepleier profesjonelt forhindre en negativ utvikling og fokuset kan bli rettet på det som faktisk er gunstig å holde fokus på i situasjonen. Pasientens følelser og fysiske helse. 5

11 Identifisering av problemstilling 3 Pasienten er urolig og gruer seg til kvelden fordi hun vet at det er en mannlig sykepleier som skal ta seg av henne. Her er det nødvendig med en god informativ samtale og fokus på godt samarbeid med pasienten. Jeg har valgt og hovedsakelig bruke kultursensitivitet, faglitteratur hentet fra grunnleggende sykepleie og etikk som drøftingsgrunnlag. Drøfting Helsepersonell som er oppvokst i Norge og som har en norsk kulturell bakgrunn vil kanskje ikke kunne forstå pasientens store problem og stress rundt det å ha en mannlig sykepleier. Ifølge Kari Ingstad er det slik at man ikke ser så nøye innover på sin egen kultur før den oppstår i møte med en annen. Da kan visse ulikheter gå opp for oss, og vi ser forskjeller tydeligere, og også vår egen kultur mer tydelig (Ingstad, 2016, s.113). Dermed vil det kanskje være behjelpelig både for pasienten og helsepersonellet å snakke sammen om følelsene til pasienten slik at den eventuelle sykepleieren vil kunne få mer forståelse for situasjonen. Dersom sykepleieren overhode ikke vil sette seg inn i situasjonen til den utenlandske pasienten kalles dette ifølge Kari Ingstad for etnosentrisme (Ingstad 2016, s.115). Dette betyr at man ikke viser noen som helst forståelse for andre sin kultur, og kun mener at det som gjøres innen sin egen kultur, er det eneste rette. Ved å ha denne innstillingen kan pasienten føle at hun ikke blir respektert og det skaper en utrygg atmosfære. Det som derimot er en mer hensiktsfull fremgangsmåte, er at sykepleieren følger normer for kulturelt kompetent helsearbeid (Ingstad, 2016 s ). Dette foregår slik at sykepleieren setter seg inn i andre kulturer, ikke fullt og helt, men slik at man kan forstå at andre mennesker med ulik kulturbakgrunn kan ha sine egne oppfatninger av ting. Det er i denne situasjonen viktig å huske på at pasienten har rett til selvbestemmelse. Selvbestemmelse hos pasienten er så viktig at dette er skrevet i loven (Kristoffersen & Nortvedt, s. 106). Man er ikke nødt til å ta imot helsehjelp som pasient dersom dette ikke er ønskelig så lenge man er i stand til å avgjøre dette selv (Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999). Og for å kunne avgjøre dette må man kunne stå innenfor og være i stand til følgende punkter: «kommunisere, uttrykke et valg, forstå informasjon som er relevant for beslutning om helsehjelp, anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, 6

12 med hensyn til sin lidelse og mulige konsekvenser av behandlingsalternativer, resonnere og avveie med bakgrunn i relevant informasjon» (Kristoffersen & Nortvedt, 2016, s. 106) Det trenger ikke bare være ubehaget med at en av motsatt kjønn utfører stellet i seg selv. Å være veldig sjenert når det kommer til å kle av seg foran andre, og sjenert i henhold til å takle nakenhet og intimitet kalles for å være bluferdig. For noen kulturer handler det vel så mye om religion, og det kan tas svært alvorlig og blande kjønnene i slike intime situasjoner. (Hanssen, 2016, s.97) Bluferdighet trenger ikke lenger være et stort problem hvis sykepleieren er flink til å kommunisere med pasienten og gjøre han eller henne trygg. Det har vist seg at små detaljer som å la en mannlig sykepleier bli presentert for de andre utenlandske mannlige familiemedlemmene kan ta bort mye av vanskelighetene i situasjonen. (Hanssen, 2016, s. 98) Det beste vil selvsagt være å kunne finne en god løsning på et samarbeid, både slik at pasienten føler seg hørt og respektert, og også slik at hun faktisk får den helsehjelpen hun trenger. Selv om helsepersonellet vet hva som er det mest riktige å gjøre for pasienten rent helsemessig, så er det viktig at pasienten får beholde sin integritet form av autonomi (Brinchmann, 2016, s. 91) I Brinchmann sine yrkesetiske retningslinjer punkt 2 sier «2.sykepleieren og pasienten. Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig sykepleie og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til å ikke bli krenket» (Brinchmann, 2016, s. 103) Hvis sykepleieren klarer å få til en fruktbar dialog med pasienten vil de sammen utfylle både det at pasienten får forsvarlig sykepleie, og at hun er med å bestemme mye av rammene rundt hvordan pleien skal foregå selv. Oppsummering For at pasienten skal få best utbytte av denne situasjonen som hun anser som ubehagelig, så vil det nok være lønnsomt av meg som sykepleier å møte henne med respekt for kulturforskjeller og vise at man tar henne på alvor. Samtidig er det viktig å belyse behovet hennes for helsehjelp, slik at hun ikke motsier seg dette og gjør situasjonen enda vanskeligere for seg selv på sikt. Hun har rett på selvbestemmelse, men en løsning som forhindrer at hun nekter helsehjelp er det beste for alle parter. Ved kommunikasjon vil man kunne kartlegge 7

13 nøyaktig hvor hennes grenser går. Samtidig vil hun kanskje være villig til å føye seg på enkelte områder når hun forstår at hun først og fremst blir respektert, og at hun muligens er enig i at helsen hennes er førsteprioritet i denne saken. Ved å lytte og samarbeide med en vennlig og empatisk innstilling vil man forhåpentligvis finne en løsning som passer for begge parter. Kanskje er det nok for pasienten at en kvinnelig arbeider er med dersom en mannlig sykepleier skal utføre sykepleie på henne. Kanskje er det nok hjelp for pasienten at hun føler seg trygg på og respektert omkring det å bli dekket til og ikke bekymre seg for blottlegging under stell. 8

14 Identifisering av problemstilling 4 Pasienten er plaget med obstipasjon. Obstipasjonen kan både være forårsaket av og årsak til noe av stresset og uroen pasienten føler. Ved å ta bort fysiske plager vil det også kunne bedre hennes psykiske helse. (Gjerland, 2016 s ) Jeg vil her bruke grunnleggende sykepleie under drøftingen. Drøfting Pasienten befinner seg i en situasjon hvor hun plages med stress og uro av ulike årsaker. Pasienten har både et psykisk og et fysisk stress. Det psykiske blant annet fordi hun er redd for at sine kulturelle verdier ikke skal bli ivaretatt, og det fysiske i form av forstoppelse og brudd i hoften. Det er ifølge Nina Jahren Kristoffersen viktig at en pasient som allerede er utsatt for stressende påkjenninger, ikke blir utsatt for mer enn nødvendig da dette kan være med på å bryte ned kroppen (Kristoffersen & Breievne 2016, s ). Pasienten er plaget med obstipasjon. Obstipasjonen kan ha mange ulike årsaker, og ifølge Astrid Gjerland kan det også være psykiske årsaker som medfører obstipasjonen (Gjerland 2016, s.296). Pasientens plager som stress, og engstelse kan dermed være en påvirkende faktor. Da pasienten allerede er plaget med stress, og ikke bør utsettes for mer da kroppen kan brytes ned av det, kan det være viktig og ta hensyn til at obstipasjon ifølge Astrid Gjerland kan føre med seg flere uheldige og belastende plager. Deriblant høyt blodtrykk og nedsatt matlyst (Gjerland, 2016, s.296). Oppsummering Det er viktig at det blir tatt tak i fysiske plager som obstipasjon i en situasjon som er mye preget av psykisk stress. De fysiske plagene ved obstipasjonen kan påvirke psyken til pasienten ved at kroppen blir mer brutt ned og at den i verste fall kan føre med seg enda flere plager. Da pasienten kun har begynnende demens kan det være viktig og kommunisere slik at hun forstår viktigheten av å samarbeide slik at man kan forsøke å unngå at obstipasjonen oppstår unødig. 9

15 Identifisering av problemstilling 5 Pasienten har begynnende demens. Slik det er nå vil man fortsatt kunne klare å kommunisere med pasienten, og hun kan uttrykke behov og meninger som man i størst mulig grad vil etterfølge. Ettersom demensen utvikler seg så er det fortsatt like viktig å ivareta pasientens psykiske behov og grenser. Her vil jeg fokusere på etikk og litt på autonomiprinsippet. Drøfting I yrkesetikken heter det følgende: «drivkraften bak sykepleierens handlinger skal være å bruke kunnskapene sine til å fremme helse, lindre lidelse, og forebygge sykdom. Sykepleieren skal ikke utnytte den maktposisjonen hun har i kraft av å være fagperson, til egen vinning eller personlige fordeler. Kunnskapen skal brukes til å fremme det gode og unngå det som kan skade» (Brinchmann, 2016, s. 100). Som sykepleier vet man altså som fagperson hva som er det beste for pasienten. I dette tilfellet vet sykepleieren hva pasienten ønsker, og hun bør følge yrkesetikken slik det står, og handle på den måten at pasienten får sine fysiske og psykiske behov dekket. En sykepleier må ta et etisk ansvar i enhver profesjonell situasjon. Dette går inn under yrkes etiske retningslinjer og er viktig å ta med seg for sykepleieren i en slik situasjon. Pasienten har «retten til å være medbestemmende og retten til å ikke bli krenket» (Brinchmann, 2016, s.103). Det er viktig å huske på at denne kvinnelige pasienten sitt ønske om å få slippe en mannlig sykepleier kan handle vel så mye om autonomi som kultur. Det å få bestemme over egen livssituasjon, enten det gjelder hva man skal ha på seg, eller bestemme over andre hverdagslige situasjoner handler om at man vil bli respektert for meningene sine (Solvoll, 2016, s.130). Oppsummering 10

16 Det vil være det beste om man respekterer pasientens ønsker omkring situasjonen så langt det går. Det er viktig å beholde pasientens autonomi, selv i form av hverdagslige ting, fordi det kan ha stor betydning for pasienten (Solvoll, 2016, s.130). Hvis demensen til pasienten utvikler seg til et alvorlig stadium, ville jeg som sykepleier i denne situasjonen sett det som nødvendig med en gjennomgang av situasjonen, hvor man har pasientens utrykk og meninger med seg når man lager pleieplanen videre. 11

17 Avslutning Som sykepleier har man et stort ansvar. Man skal forholde seg til etikk, jus, lover, kommunikasjon, sykepleie på tvers av kulturer, fysisk og psykisk helse for å nevne noen punkter. Det er et komplekst system som hjelper oss til å ta gode valg og kloke avgjørelser i helsearbeidet, slik at vi legger det best mulig til rette for pasienten på alle områder. Verktøyene rundt oss hjelper oss å ta de rette avgjørelsene, og mange av fagene går hånd i hånd. Bryter du for eksempel yrkesetiske retningslinjer, er det en stor sannsynlighet for at du bryter loven også. og omvendt. I denne casen møtte vi en eldre kvinne som hadde fysiske og psykiske utfordringer. Hun hadde tatt et eget valg om å bruke barnebarnet sitt som tolk, men sykepleieren kunne se et større og mer oversiktlig bilde av situasjonen og konsekvensene rundt det hele. Sykepleieren sin jobb er å hele tiden se dette bilde, og avverge og forebygge at situasjoner utvikler seg i negativ retning. Det kan gjelde på sykdomsnivå, og det kan gjelde på relasjonsnivå og psykisk nivå. Ved hjelp av empatisk kommunikasjon kan man få pasienten til å se det helhetlige bilde selv, dersom han eller hun er kognitivt oppegående til det. Det er alltid sykepleierens ansvar å gjøre det som er det beste for pasienten, og hele tiden ivareta pasientens autonomi på det nivået det lar seg gjøre. Det er viktig å ta hensyn til kulturulikheter og vise forståelse og respekt, på samme måte som man må i alle slags situasjoner som innebærer autonomi. Hvis man klarer å få til en god kommunikasjon, vil det muligens finnes løsninger for begge parter der fokuset er å fremme helsen. 12

18 Litteraturliste NOU 2014:8. (2014). Tolking i offentlig sektor. Hentet fra dddpdfs.pdf Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. hentet fra 4 Magelssen, R. (2011). Kultursensitivtet: Om å finne likhet i forskjellene. Oslo: Akribe a.s Molven, O. (2016). Sykepleie og jus 5. Utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Brudal, L. H. (2014). Empatisk kommunikasjon: Et verktøy for menneskemøter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Ingstad, K. (2016). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kristoffersen, N. J. & Nortvedt, P. (2016). Pasient og sykepleier - verdier og samhandling. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie 1: Sykepleie Fag og funksjon (s. 106). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter hentet fra Hanssen, I. (2016). Sykepleie i et flerkulturelt samfunn. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie 3: Pasientfenomener, samfunn og mestring (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Gjerland, A. (2016). Eliminasjon. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie 2: Grunnleggende behov (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Brinchmann, B. S. (2016). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kristoffersen, N. J. & Breievne, G. (2016). Lidelse, mening og håp. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie 3: Pasientfenomener, samfunn og mestring (s ). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Solvoll, B-A. (2016). Identitet og egenverd. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, E. A. Skaug & G. H. Grimsbø (Red.), Grunnleggende sykepleie 3: Pasientfenomener, samfunn og mestring (s. 130). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 13