Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyresalen, Rødberg

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Merknader: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyresalen, Rødberg Endring i møteplan: Møtet som ifølge møteplanen skulle vært avholdt flyttes en uke frem, dvs til Innkalling vil bli sendt ut Politikeropplæring: Det vil bli gitt politikeropplæring i førstkommende møte, etter saksbehandlingen. Denne vil vare i ca to timer. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 41/15 PS 42/15 Sakstittel Søknad om tilskudd fra næringsfondet til fellestiltak drenering Huseby - øyan Søknad om dispensasjon- ny hytte- 9/37- Fjellsnaret II Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2015/690 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Søknad om tilskudd fra næringsfondet til fellestiltak drenering Huseby - MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /15 Saken gjelder: Tiltakshaverne: Ottar og Kari Huseby, Inger Toril Ødegård, Åse Lurås og Nils Peter Undebakke søker om tilskudd til drenering av jordbruksareal på Huseby Øyan. Tiltaket gjelder følgende eiendommer: Gnr 74 Bnr. 1, 2, 5 og 8. Det vises til søknad datert , samt endringssøknad/tilleggssøknad datert Fakta: Tiltakshaverne har i fellesskap planlagt og kostnadsberegnet dreneringstiltak på Huseby - Øyan. Til sammen er 164 daa berørt av tiltak med profilering og usystematisk grøfting. Tidligere grøfting her ble utført på 1970 og 80 tallet. Deler av Husby Øyan er opprinneliggammel tjønnbotn og har etter grøfting og dyrking sunket med flere titalls - cm. På grunn av lite fall i Deveggåe i Sør og Uvdalsåe i nord er det krevende og finne gode drenerende løsninger. Huseby Øyan er utsatt for flom på våren når Deveggåe stiger, dreneringstiltakene som har vært gjort her tidligere var med på å forebygge flom og bedre dreneringsevnen til jordbruksarealene her, en tiltaksplan som ble utarbeidet på slutten av 80 tallet ble aldri igangsatt. Det er nå behov for å gjennomføre noen av disse tiltakene i nevnte tiltaksplan, samt gjennomføre en opprensk i en del av de eksisterende kanalene og åpne grøftene og gjøre profileringstiltak inn i mot dem. Jordbruksmessig vil tiltakene være av stor betydning både med tanke på agronomi og økonomi.

4 Kostnadene til dreneringstiltakene er nå budsjettert med en totalramme på ,- + mva. Finansieringsplan: Finansieringskilde Beløp Dreneringstilskudd, Spesielle miljøtiltak i landbruket. Tilskudd fra næringsfondet 10 % Eget arbeid Egenkapital Sum: Det er innvilget et tilskudd på ,- i drenerings tilskudd som er et tilskudd gjennom SMIL ordningen, spesielle miljøtiltak i landbruket. Det vil innvilges en tilleggssøknad fra samme ordning på kr ,- gjennom endringssøknaden datert Saksbehandlers vurdering: Næringsfondets retningslinjer sier at tilskudd normalt kan gis med inntil 10 % av kostnadsoverslag når det oppnås annen offentlig finansiering og inntil 20 % når dette ikke oppnås. Det har i flere år ikke vært annen offentlig finansiering for denne typen tiltak, men i juni 2013 ble tilskuddsordning for grøfting innført igjen. Tiltak som bidrar til å opprettholde jordas produksjonsegenskaper ses på som meget viktig, det er også et mål i næringsplanen for kommunen i forbindelse med økt satsning på produksjonene melk, sau og kjøtt. Omsøkte tiltak er igjennom søknaden om dreneringstilskudd via SMIL midlene vurdert med tanke på hensynet til kulturminner og 8 12 i naturmangfoldloven. Tiltakene vil etter saksbehandlers vurdering være med på og bedre jordbruksproduksjonen og være viktige med tanke på å forebygge flom på våren, samt redusere faren for overflateavrenning av næringsstoffer ved at dreneringsevnen til jordbruksarealene bedres. Avlingsnivået på arealene vil ha potensiale til å øke, og slått vil kunne gjennomføres til rett tid uten å måtte ta hensyn til dagens delvis våte og periodevis oversvømte arealer. Tiltaket vil også styrke neste generasjons muligheter til å utnytte gårdens ressurser på en bedre måte. Det anbefales at søknaden om tilskudd imøtekommes med inntil 10 % av beregnet totalkostnad, det vil si et tilskudd på inntil kr ,-. Vilkår for tilskudd jf. 5 i retningslinjene for bruk av næringsfondet: Før tilskudd utbetales må søker fylle ut og underskrive egenerklæring som bekrefter at søker/virksomheten: Ikke er dømt for økonomiske misligheter siste to år For tiden ikke er ilagt konkurskarantene Ikke er under etterforskning i økonomiske saker Godkjenne at rådmann kan innhente kredittopplysninger om søker/virksomheten

5 Hvis ovenstående ikke bekreftes bortfaller tilskuddet. Oppdatert skatteattest og attest om merverdiavgift skal vedlegges skjemaet. Eventuelle uriktige opplysninger/hemmeligholdelse av nødvendige eller relevante opplysninger kan medføre heving av bevilgningen eller krav om umiddelbar tilbakebetaling på et senere tidspunkt. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune imøtekommer søknaden om tilskudd til grøfting på eiendommene 74/ 1, 2, 5 og 8. Det innvilges tilskudd på 10 % av godkjente kostnader til grøfting av jordbruksareal, oppad begrenset til kr ,-. Tilskudd gis fra konto tilskudd landbruksbasert næring. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgifter. Vedlegg 1 Søknad om tilskudd 2 Prosjektbeskrivelse 3 Kartutsnitt. Grøftenummer og deponering 4 Kartutsnitt. Beregnet areal som har nytte av tiltaket 5 Endringssøknad om tilskudd til drenering 6 Endringssøknad - kostnadsoverslag

6 Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep N-0033Oslo Telefon Telefaks Statens Iandbruksforvaltning WortvegianAgrieultural Authority Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord Søknad om tilskudd til drenering ÇN ore og Uvdal kommune av Jordbruksjord Mottatt: Arkivkode 13 AU vy& Saksnr.:iO L Saksbeh,; Alle som søker om tilskudd til dreneringav jordbruksjord, skal fylle ut dette skjemaet.dersom det søkes om tilskudd til dreneringpå flere eiendommer må det fylles ut ett skjema for hver eiendom. Kommunen fastsetter søknadsfrist.send skjemaettil den kommunender drener ings-arealetligger. Les veiledningenpå side 4 før søknadenfylles ut. Fyll også ut vedleggslistenpå side 2 i skjemaet, og legg ved påkrevdog relevant dokumentasjon. Tilskudd til drenering kan ikke gis til tiltak som er påbegyntfør kommunen har innvilget tilskudd. Dersom det under gjennomføringen av tiltaket påtreffes automatisk fredete kulturminner, skal arbeidetstanses og regionalkulturminneforvaltning(fylkeskommunenog/eller Sametinget) kontaktes. Dersom tiltaket er i konflikt med automatiskfredete kulturminner,ansees denne søknadenogså som søknadom dispensasjonfra kulturminneloven, jf. 8, 1. ledd i loven. I Grunnopplysninger Søkerens navn (etternavn,for- og mellomnavn) Kan og Ottar Husebym.fl. Se vedlegg 1 Orgnr.(9 siffer) Fødselsnr. (11siffer)(fylles bareut nårsøker ikke har org.nr.) Adresse Kontonr.(11siffer) Se vedlegg 1 E-postadresse ottar.husebygmai1.com Kommunenr. (4 siffer) Eiendommen søknadengjelder (Gårdsnr., Bruksnr., Festenr.) 0633 Se vedlegg 1 Se vedlegg 1 Telefonnr.(8 siffer) Tiltak Det kan bare gis tilskudd til areal som tidligere har vært grøftet. Når ble tidligere grøfting utført? og 80-tallet Type tiltak Systematisk grøfting Profilering Omgraving Avskjæringsgrøft Annen grøfting (usystematisk) Sum alle tiltak Areal, dekar 8 da. Se ved1 e 3 Løpemeter grøft, meter 1757m Se vedle m Areal berørt av avskjeringsgrøwusystematiskgrøfting Dekar 164da. Se vedlegg4 Tiltaketskal gjennomførespå (kryss av) Eget areal Leid areal Planlagtanleggsstart, datc. Merknader: o.o Planlagtferdigstilling,dato: Sevedlegg 1 m.fl. Side i av 5

7 VEDLEGGSLISTE Søknaden skal inneholde: Plan for drenering av arealet Kart i hensiktsmessigmålestokk der dreneringsarealet er tegnet inn, og kjente automatisk fredete kulturminner og eventuelle biologiske verdier skal være avmerket på kartet Miljøplan trinn 2 for det arealet som det blir søkt om tilskudd til Vedlagt Vedlag Vedlagt Søknaden kan også inneholde: Dokumentasjon av tidligere utført grøfting, hva: Kan ettersendes. Alle grøfteplaner finnes i kommunens egetgårdsarkiv. Vedlagt Annet, hva: Vedlagt 3. Underskrift Jeg forsikrer at opplysningene i søknaden er fullstendigeog korrekte. Jeg er kjent med at kommunen og fylkesmannen kan kontrollere opplysningene. feil eller mangelfulle opplysninger kan føre til at tilskuddet holdes tilbake eller avkortes. feil utbetalttilskudd kan kreves tilbakebetalt O8.1 5 U ift 4. Kommunens saksbehandling Se rundskrivfra Statens landbruksforvaltning til kommuner og fylkesmenn for rettledning til felt 4. Områdets planstatus i kommuneplanensarealdel: Områdetsplanstatusi en eventuell reguleringsplan: Er området vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven. I tilfelle, hvilken verneform? Ja Nei Er det registrert biologiske verdier i området (herunder prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter naturmangfold loven)? I tilfelle, hvilke? Ja Nei Er arealet (hele eller deler) fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven? I tilfelle, hvilkenvernestatus og/eller hvilke kulturminner? Ja Nei 4 I Automatisk fredete kulturminne Hvilke søk/undersøkelser har kommunen gjort med hensyn til kjente og ikke kjente automatisk fredete kulturminner i det aktuelle området? Er det kjente automatisk fredete kulturminneri området? Ja Nei Avstand til nærmeste kjente automatisk fredete kulturminne: meter Kan tiltaket berøre ikke kjente automatisk fredete kulturminner? LI Ja Nei Hvis ja (på minst et av spørsmålene), skal kommunen sende søknaden til regional kulturminneforvaltning for uttalelse,jf. felt 5. Side 2 av 5

8 4 2 Innvilging av tilskudd For beregning av tilskudd og rapportering til fagsystemet: Type tiltak Areal, dekar Løpemeter grøft, meter Systematisk grøfting Profilering Omgraving Avskjænngsgrøft Annen grøfting (usystematisk) Sum alle tiltak Sum innvilget: Antall dekar: Antall meter: Sum innvilget tilskudd, kr *Begrenset til kr 1000prdaa berørt areal X 1000 kr/daa X 15 kr/meter * = Kr Kr Kr Tiltaket skal gjennomførespå (kryss av) I LI Eget areal I LI Leid areal 4.3 Utbetaling av tilskudd Datofor skriftlig anmodningfra søker om utbetaling: Følgendedokumentasjonfor gjennomføringav tiltak foreligger: Fakturafra entreprenør,som viser hva som er gjort LI Ja LI Nei Kvitteringer for innkjøp av rør og annet materiell LI Ja LI Nei Annen dokumentasjon (fotografi, befaringsrapport,mv.) LI Ja LI Nei Tilskuddpå kr anvises for utbetaling fra fylkesmannen Ev. merknader: Sted og dato Underskrift Side 3 av 5

9 5. Uttalelse fra regional kulturminneforvaltning Seinformasjonfra Riksantikvaren til regionalkulturminneforvaltning rettledningtil felt 5. Er det automatiskfredetekulturminnerpåomsøkt areal? fl Ja fl Nei Hvis ja, hvilke(t)? Merknader (ved behovfor mer plass, leggveduttalelse): Uttalelse følgervedlagt: fl Ja fl Nei Tilråding (kryssav): fl fl Tiltaket kan gjennomføresom planlagt Tiltaket er i konfliktmed automatiskfredet(e)kulturminne(r).søknaden er oversendtriksantikvarenfor avgjørelse. Sted og dato Underskrift 6. Rettledning for utfylling av skjema Det kan gis tilskudd til eier av, eller foretak som leier, tidligere grøftet jordbruksareal. Dersom du søker om tilskudd til drenering på flere eiendommer, skal du fylle ut et skjema for hver eiendom. Søknaden skal sendes den kommunen hvor eiendommen ligger. Felt I Oppgi organisasjonsnummer. Unntak fra dette er eiere av landbrukseiendom som ikke har organisasjonsnummer, men som skal benytte fødselsnummer. Felt 2 Tidligere grøfting Tilskuddet omfatter bare areal som tidligere har vært grøftet. Ofte vil gamle grøfter og grøfteutløp med mer være synlige. Dersom det er tvil om arealet tidligere har vært grøftet, må eier/søker sannsynliggjøre dette. Aktuell dokumentasjon kan for eksempel være tidligere grøfteplaner, tilskuddsbrev om grøfting med grøftekart eller relevante fakturaer. Annen dokumenta sjon kan være, bekreftelse fra entreprenør eller andre personer, foto som viser effekt av gamle grøfter osv. Ulike dreneringstiltak og krav knyttet til tiltakene Søknad om tilskudd til systematisk grøfting, profilering og omgraving skal oppgis i antall dekar jord som skal dreneres, og følgende menes med tiltakene: Systematisk grøfting: Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet. Profilering: Overfiateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overfiateavrenning på arealet. Omgraving: Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevnen. Søknad om tilskudd til avskjæringsgrøfting og annen (tilfeldig) grøfting skal oppgis i antall løpemeter grøft. Avskjæringsgrøfter hindrer at vannsig fra overforliggende arealer kommer inn på jordbruksarealet. Med annen grøfting menes usystematisk eller tilfeldig grøfting/drenering for å tørrlegge mindre partier på jordet. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom Side4 av 5

10 og vannforurensning eller fare for skade på automatiskfredete kulturminner. Det kan heller ikke gis tilskudd til tiltak som allerede er påbegynt eller utført før tilskudd er innvilget. Automatisk fredete kulturminner Kulturminner er i kulturminneloven definert som alle spor etter menneskeligvirksomhet. Alle kulturminner fra før 1537, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år, er automatisk fredete. Kjente kulturminner er registrert i kulturminnedatabasen Askeladden, og er tilgjengelig via htt:// I dyrka mark ligger imidlertidet høyt antall ikke kjente kulturminnerunder markoverflaten.bosettings-og dyrkingsspor kan fortelle om gårdens historie, ofte tilbake til middelalderog jernalder. Det er forbudt å gjøre inngrep i automatiskfredete kulturminner(jf kulturminneloven 3) uten særskilt tillatelse. Det er tiltaks havers ansvar dersom det skulle oppstå skade på automatiskfredete kulturminner,selv om kommunenhar gitt tilsagn om tilskudd til drenering. Ferdigstilling av tiltak Frist for gjennomføringav tiltak er tre år fra søknaden ble innvilget. Når tiltaket er ferdig utført, skal du dokumentere dette (faktura fra entreprenør som viser hva som er gjort, kvitteringerfor innkjøp av rør og annet materiell)og skriftlig anmode kom munen om å få utbetalt tilskudd. Dersom du har gjennomførttiltaket selv, kan dokumentasjonfor eksempel være kvitteringer for innkjøp av rør og annet materiell, fotografi, rapportfra befaring, el.l. Vedleggsliste Legg ved drenerinosdlanocikart i hensiktsmessigmålestokk(for eksempel 1:1000 eller 1:2000). Du finner kart på skogoolandskaono/temaer/ciardskart.planen må inneholde en beskrivelse av hvordan dreneringener planlagt utført (lukkede grøfter, åpne grøfter, profilering eller omgraving). Planenbør angi grøfteavstand og -dybde, rørdimensjon, filtermaterialeog sikringstiltak for kummer og utløp. På kartet skal du skissere et omriss av arealet hvor det skal dreneres. Grøfter, kummer og utløp skal merkes av på kartet. I tillegg skal kjente automatiskfredete kulturminner, ev. biologiskeverdier mm tegnes inn. Legg ved miljøplan trinn 2 for det aktuelle arealet. Miljøplantrinn 2 skal angi målsetting for miljøinnsats,og vise miljøverdier og -utfordringer på det aktuelle arealet. For det arealet som er planlagt drenert, skal du med eventuell bistand fra kommunen vurdere effekter av dreneringen på naturmangfold, kulturminnerog vannforekomster oppstrøms og nedstrøms. Dersom du ikke har miljøplan (kan for eksempel være eiere av landbrukseiendom som ikke driverjorda selv), må du vedlegge tilsvarende informasjonsom beskrevet ovenfor til søknaden. Hva skjer i soknadsbehandlingen? Kommunen vil behandle søknaden din og innvilge eventuelt tilskudd til drenering. Dersom dreneringstiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner, må også regional kulturminneforvaltning(fylkes kommunen og/eller Sametinget) vurdere søknaden. Kommunen vil da oversende søknaden din til kulturminneforvaltningen. I enkelte saker kan det være nødvendigmed en arkeologisk registrering før endelig uttalelse kan gis. Hvis arealet som du søker om tilskudd til utgjør mindre enn 100 dekar, regnes tiltaket i denne sammenhengsom et mindre, privat tiltak, og staten dekker alle utgifter til arkeologiske undersøkelser, jf. kulturminneloven 10. Dersom tiltaket er i konflikt med automatiskfredete kulturminner, skal kulturminneforvaltningen avgi endelig uttalelse i saken innen 3 måneder fra de har mottatt søknaden. Side 5 av 5

11 Prosjektbeskrivelse. Drenering på Husebø-øyan. Vedlegg i Det søkesom følgende: Tilskuddfra Statens landbruksforvaltningtil drenering avjordbruksjord. Tilskuddfra Nore og Uvdalkommunes jordbruksfond. Tilskuddfra Nore og Uvdalkommunes næringsfond. S eq Wct\i..&L< SCL is Beskrivelseav tiltaket Delerav HusebØ-Øyan er opprinneliggammeltjønnbotn og har der etter grøfting og dyrking sunket med flere titalis cm. Pga. lite fall til Deveggåei sørog Uvdalsåei nord er det krevendeå finne gode drenerende løsninger.arealene er tidligere grøftet og delvis profilert inn mot åpnegrøfter på og 80-tallet. Vedlagtegrøfte- og profileringsplanfra 1988(vedlegg6) ble aldri gjennomført, men leggessammenmed dagens kartutsnitt påført grøftenr. og grøftelengder (vedlegg2) og tiltak for hver enkelt strekning(tabell 1) til grunn som plan for dreneringav hele det aktuelle området. Grøfteplanenfra 1988 harogsåplan for utløp til Uvdalselva i det gamle elveløpet,men den delen er ikke aktuell å gjennomføre. Det er i tillegg til ordinær grøfting behov for noe planering/profilering inn mot grøftene. Enkelteav de planlagte grøftene er nye, noen er gamledelesgrøfter, og noe er gammelt elveløpsom ble til åpen kanal ved dyrkingenpå 1970-og 80-tallet. Det er derfor stor variasjoni behovetfor gravearbeiderpå de forskjellige strekningene.der det både er røtter og gammelt gjerdemateriell vil gravekostnadene selvsagtbli langt høyereenn «normal» grøftekostnad,fordi gammelt gjerdemateriell og røtter først må graves bort og håndterespåforsvarlig måte. Deretter kan en påbegynne det ordinære grøfte /planeringsarbeidet. Jordbruksmessigvil tiltaket være av stor agronomiskog Økonomiskbetydning for alle involverte grunneiere. Flere av eiendommenevil i løpet av få år overdrastil neste generasjon,og vil derfor styrke deres muligheter til å utnytte gårdensressurserpå en bedre måte. Avlingsnivåetvil ha potensialefor å Øke,og slått vil kunne gjennomførestil rett tid uten å måtte ta hensyn til dagens delvis våte og periodevisoversvømtearealer. Enanslår at arealet som har nytte av tiltaket er ca. 164 dekar dyrket jord (vedlegg 4). Tiltaket er et samarbeidsprosjektmed følgendedeltakere: Hjemmelshaver gnr/bnr org.nr. kontonr. Åse Lurås 74/ Kanog Ottar Huseby 74/ Nils Peter Undebakke 74/ lnger-torilødegård 74/ Tiltaket er befart med Numedal Maskin og TransportAS,og gravekostnadeneer grovt anslått til ca. kr ,-+ mva. I tillegg kommer eget arbeid samt grøft under vegensomgår langs Uvdalsåe (se eget kostnadsoverslag,vedlegg7). Kostnadsoverslageter ikke spesifisert med graving,masseflytting osv. Dersom det kreves ber vi om tilbakemelding på det, og vi vil da forsøkeå lageet oppsett på det.

12 Tabell 1 utløp. U=Uvdals åe D=Devegg Grøftnr Merknad åe i. Åpen grøft. En del røtter +gammelt nettinggjerde U 2 Åpen grøft. En del røtter+gammelt nettinggjerde U 3 Åpen grøft. Endel skalletuer+gammelt nettinggjerde U/D 4 Nygrøft som skal erstatte grøft nr. 10 D 5 Opprensk gammelkanal/elveløp. En del skalletuer. D 6 Opprensk gammelkanal/elveløp. Endel skalletuer. D 7 Åpen grøft. En del røtter + gammelt nettinggjerde D 8 Reetablering av gammelåpen grøft. U 9 Åpen grøft. En del røtter U 10 Lukke_åpen_kanal._Noe_skalletuerog_røtter. 11 Rørunder Promenadevegenfor utløp til Uvdalsåefra grøftene 1,2,8, 9og vestre del av 3. Erstattergammelgrøft undervegen. Uvdal Vennlig hilsen For grunneierne Kan og Ottar Husyy

13 Utskrift Side i av i NORE OG UVDAL KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester: Dato: 11/ Sign: SITUAS JONS KART IGnr: IBnr: IFnr:0 ISnr:0 Adresse: 3632 UVDAL,med flere i Målestokk 1:4000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjekteringjanleggsarbeid må undersøkes nærmere. httn//kirt7 nnic nn/niimpd1/cnntpnt/nrintflvnit pa çn9t pfi=4q flq 7 (is R7QO RdùSRr 11 flr7fll4

14 $ v 7 *. t i 4 I 4)

15 Utskrift Side i av i NORE OG UVDAL KOMMUNE KARTUTS N ITT Selv om kartsidengir tilgang til både kart og opplysningerknyttet til eiendommenslik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon,erstatter den ikke dagens rutinerfor bestillingav situasjonskartved bygge- og deletiltak,eller bestilling av kart og opplysningeri forbindelsemed omsetning av eiendommer.slike dokumenter skal kvalitetssikresav kommunenog derfor bestilles,skriftlig eller pr. telefonhos Servicetorget.Dettas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata,eiendomsgrenser, ledninger/kabler,kummer mm. som i forbindelsemed prosjektering/anleggsarbeidmå undersøkesnærmere. Målestokk 1: m2 N J

16 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-nuk/119984_fix.htm Page 1 of Fra: Silje Lj terud Bergan (silje.bergan@nore-og-uvdal.kommune.no) Sendt: :03:35 Til: Postmottak Nore og Uvdal Kopi: Emne: VS: Endringss knad dreneringsprosjekt Huseb - yan Vedlegg: Gr ftekart 74-8, oppdatert pdf;Gr ftekart 74-2, oppdatert pdf;Profileringskart 74-2 redigert pdf;Gr ftekart 74-1, oppdatert pdf;Dreneringsprosjekt Huseb - yan. Endringss knad, kostnadsoverslag.pdf Hei. Tilleggss knad til sak 15/690 til registrering og journalf ring. Silje Fra: Ottar Huseby Sendt: 26. oktober :16 Til: Silje Lj terud Bergan Kopi: Inger Toril deg rd (ito@teknos.no) Emne: Endringss knad dreneringsprosjekt Huseb - yan Hei Jeg viser til tidligere samtaler hvor jeg har varslet at tiltaket medf rer noe mer profilering og h yere kostnad enn planlagt. Kostnadene har ogs kt fordi det under arbeidene har v rt tre tilfeller med sv rt store nedb rsmengder. Midlertidige utgr ftinger har derfor v rt n dvendig for bli kvitt flomvannet, samt at det rett og slett har v rt mye mer krevende arbeide med jorda. Det er mange tusen m3 med jord som har blitt profilert og skal profileres utover, og dette arbeidet er mye mer tidkrevende enn f rst antatt. Endringene er som vedleggene viser: 56 dekar profilert areal f rer til s knad om tilskudd kr , meter gr ft f rer til s knad om tilskudd kr ,-. Det samme kostnadsoverslaget bes ogs lagt til grunn ved v r s knad om tilskudd fra det kommunale jordbruksfondet. Inger-Toril degaard og undertegnede vurderer ogs s ke om rentefritt investeringsl n til tiltaket. Kan du gi oss noe informasjon om hvilke vilk r som gjelder for et slik l n? Mvh Kari og Ottar Huseby

17 Vedlegg til søknad om tilskott, Husebø-øyan Vedlegg nr. 7 KOSTNADSOVERSLAG Endringssøknad. Redigert pr Opprinnelig søknad Endring Gravearbeider NMT Stikkrenne veg Prosjektering Eget arbeid, traktor med redskap, masseflytting/planering mm kr 400,- pr. time, anslått 40 timer pr. grunneier (NB! Endret fra 100 t til 40 t. Feil i opprinnelig kostnadsoverslag) Sum Uforutsett 7 % av kostnadsoverslag Sum FINANSIERING Tilskudd SLF Profilering 56 da á kr Grøfting 1503 m á kr Tilskudd NUK Næringsfond 10 % Eget arbeid Egenkapital Sum Dersom det innvilges tilskudd fra Nore og Uvdal kommunes jordbruksfond vil det gå til fratrekk på egenkapitalposten.

18 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 9/37 Saksmappe : 2014/1191 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sten-Rune Jensen Søknad om dispensasjon- ny hytte- 9/37- Fjellsnaret II MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /15 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon for en hytte satt opp på feil tomt i Fjellsnaret II. I tillegg til at hytta ble satt opp på feil tomt, er hytta bygd for høy i forhold til reguleringsbestemmelsene, og det er en høyere fylling på tomta enn reguleringsplanen tillater. Saken var opp til politisk behandling og vedtatt utsatt slik at tiltakshaver og ansvarlig søker kunne rydde opp i de feilene som er utført og komme med forslag til løsning. Tiltakshaver har på bakgrunn av dette, engasjert Vidda Ressurs AS med bistand fra Friis Arkitekter AS for å komme med forslag til løsninger i saken. Fakta: Det ble i delegert vedtak nr. 195/14 av gitt tillatelse til oppføring av ny hytte på eiendom 9/38 i Fjellsnaret II. Det ble gitt ansvarsrett til Knut Lystad Ingeniør og Tømrermester, Arne Olav Lund AS og Vøyenenga Rør AS, alle har sentral godkjenning. Tiltakshaver er Tømmerhytta v/ Lisa Kristiansen og tomteeier er Elin og Rune Årnes. Hytta hadde et omsøkt bruksareal på 106,9 m2 og bebygdareal på 117,7 m2. Mønehøyden var bekreftet av ansvarlig søker å være 5,5 meter til gjennomsnittlig planert terreng, dette i henhold til reviderte tegninger. I reviderte terrengprofiler var det vist en maks fyllingshøyde i fremkant av hytta på 0,6 meter og skjæring bak hytta på ca. 0,9 meter. Tegninger og detalj for himling innsendt av søker viste at taket på hems/loft skulle bygges med hanebjelker og paneleres med en takhøyde på 1,89 meter, dvs at hytta ikke hadde målbart areal i hemsetasjen.

19 For området gjelder reguleringsplan Fjellsnaret II, med endret reguleringsbestemmelser vedtatt Tomt 238 er en enkelttomt. På denne tomta er det i henhold til reguleringsbestemmelsenes 3, punkt tillatt å føre opp en fritidsbolig på inntil 150 m2 og et anneks eller uthus på inntil 20 m2. Alle arealene relaterer seg til BRA (bruksareal). I tillegg kommer biloppstillingsplass på 40 m2. Punkt sier at alle mønehøyder måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Oppfylling på den enkelte tomt skal maks være 1 meter fra eksisterende terreng. Fyllingen på tomta skal være mindre enn skjæring. I epost av gjør Fjellsnaret ved Urda Ljøtrud kommunen oppmerksom på at det under arbeid med bygging av vei inn til internfelt 4 ble oppdaget at omsøkte bygg på eiendommen 9/38 er oppført på eiendommen 9/37, altså på nabotomta. På bakgrunn av denne henvendelsen ble det sendt brev der man ber om at alle arbeider på tomta må stanses inntil forholdet omkring plasseringen er avklart. Ansvarlig søker sender på bakgrunn av dette et tilsvar til kommunen om at de tror tomtenummereringen er byttet om på tomtene av Fjellsnaret selv. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført en kort befaring på tomta den På denne befaringen ble det klart at hytta måtte være bygd på feil tomt. Det ble videre tatt bilder av byggets fasader og fylling i profil, siden den virket høy i forhold til angitt bestemmelser og omsøkt terrengprofil. Hytta fremstod på dette tidspunktet som ferdigstilt. Eier av tomta Elin og Rune Årnes sender tilsvar på saken og sendte innmålinger av bygget mottatt av Fjellsnaret Årnes redegjør for sin oppfatning av saken, der blant annet Årnes tilbakeviser at det var de som anviste tomten for «tiltakshaver» men at det var tiltakshaver ved Espen Kjelstad og Lisa Kristiansen som anviste tomten for dem på befaring før hugging. Årnes påpeker videre at etter tillatelsen ble gitt var plasseringen flyttet 5-10 meter ift. hva de først hadde planlagt. Årnes stiller videre store spørsmål om hvordan det er mulig å bygge på feil tomt, og at ansvarlig søker i tilsvar mener årsaken er en forvirring angående tomtenummereringen på tomta. Kommunen ba på bakgrunn av dette i brev av om en fyldig redegjørelse angående utførelsen i saken. Videre ble det påpekt at hytta måtte omsøkes på nytt på ny tomt. Det var på det tidspunktet videre ukjent om plassering og utførelse kunne medføre at saken måtte dispensasjonsbehandles. Det ble avholdt et møte med tiltakshaver Lisa Kristiansen der det ble tatt en gjennomgang om hva som måtte inn i saken for at den kunne bli behandlet. Ny byggesøknad ble sendt inn samme dag, men var mangelfull i forhold til spørsmål omkring terrengarbeid på tomta samt informasjon omkring areal på hytta. Etter dette har det vært innsendt tilleggsinformasjon i flere runder frem til innkommet søknad om dispensasjon av Innsendt dispensasjonssøknaden begrunnes med følgende: Utsnitt fra vedlagt brev: Beskrivelse av tiltaket: I forbindelse med innsendelse av søknad om ferdigattest, ble det oppdaget at bygget var plassert på feil tomt. I opprinnelig søknad ble det søkt om å få bygge på G/Bnr. 9/38. Ved oppstart byggearbeider var det ingen infrastruktur i området og selger var tilstede for å påvise tomteplasering. Arbeidene ble igangsatt med utgangspunkt i denne påvisningen. Når det i ettertid viser seg at bygget er plassert på nabotomten, ønsker kommunen at det skal utarbeides en søknad om dispensasjon for deler av arbeidet.

20 De punktene kommunen har bedt om at det søkes disp for er markert med uthevet skrift. Forhold til Pbl. 1. Fyllingen på tomta er høyere enn en 1 meter = utløser krav om dispensasjon. Vi har tidligere påpekt at fyllingshøyden er noe uklar, da terrengprofil før tilbakefylling er teoretisk og dermed vet en ikke eksakt fyllingshøyde. Når vi ser på byggesøknaden ser vi at fyllingshøyden stemmer godt overens med den vedlagte terrengprofilen og vi antar at denne er godkjent og at en aksepterer mindre avvik. Vi vil med dette søke om disp. for fyllingshøyde og ber om en godkjenning for eksisterende fyllingshøyde. En avgraving av fyllingen vil gi ett visuelt dårligere uttrykk og en vil skape ett inntrykk av at hytten svever i terrenget. 2. Høyden på hytten overstiger tillatt mønehøyde på 5,5m. Her kan det se ut som om søker har misforstått reguleringsbestemmelsene, da det under punkt 3.3 siste avsnitt er beskrevet at alle mønehøyde skal måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Dette kan nok oppfattes som at det er den gjennomsnittlig mønehøyden som skal måles og at dette er lagt til grunn i beskrivelse av mønehøyde. Hytten er målt til å være 5,35m fra møne til OK gulv, tilbakefylling rundt hytten kan variere noe, men overstiger nok de 150mm vi har til rådighet. Vi vil primært søke om disp. for dette forholdet, sekundært kan det pukkes opp rundt hytten slik at høyden ikke overstiger 150mm fra grunn til OK gulv. Den sekundære metoden påvirker selvfølgelig ikke byggehøyden eller i vesentlig grad uttrykket for eiendommen eller nærområdet. 3. Snittlinje 3 gir ingen mening- terrenget er 40 cm høyere enn gulvhøyden. Uansett viser terrenglinjene at det er mer fylling enn skjæring på tomta- dette er i strid med 2.2 i planbestemmelsene. Dette forholdet må omsøkes som en dispensasjon. Snittlinjen er tatt helt på enden av bygget, her er det ingen skjæring da tomten beskaffenhet er av en slik karakter at det ikke er behov for en skjæring, dersom en hadde flyttet snittet 1-2 meter lengre inn i bygget ville en sett at skjæringen kom tydelig fram på profilen. Totalbildet av tomten vil uansett være at det er en kombinasjon av skjæring og fylling. De stiplede linjene viser byggets omriss, men ikke eksakt i det stedet hvor snittet er tatt. Dette er en vanlig måte å vise snitt på slik at en synliggjør de ytre rammene av bygget. Vi vil med dette søke om disp for skjæring/fylling og ber om at dette vurderes som en del av punkt 1 og legger til grunn samme argumentasjon. 4. Snittlinje 2 viser en høyde på veranda fra 1 meter til 0,7 meter over terreng dvs at veranda skal regnes med som bebygd areal på tomta. Målinger på situasjonskart kan se ut til å avvike fra omsøkte tegninger. Foreligger det as-built tegninger fra laftefabrikk/ produsent? Kan de gi svar på evt avvik i areal? Her mener jeg kommunen etterspør informasjon som ikke er relevant for behandlingen av søknad om ferdigattest. I reguleringsbestemmelsene er det benyttet begrep T-BRA og BRA, dette er de måleparametrene som må legges til grunn ved arealvurderingen og dette er også de parametrene som skal benyttes ved arealberegning. Det er i byggesøknaden benyttet feil kolonne for arealberegning i henhold til skjema 5175 og korrigert skjema følger med denne søknaden. Vi kan ikke se at det skal søkes disp for denne presiseringen, dersom kommunen har en annen oppfatning vil vi allikevel be om at dette anses som en disp. søknad. 5. Vi stiller oss også uforstående til kravet i Tillatelse til tiltak, hvor det er beskrevet en løsning med nedforet himling på hems med fri høyde på 1833mm. Vi kan ikke se at dette er hjemlet noe sted i reguleringsbestemmelsene eller at det er søkt om en slik løsning fra byggherre. Vi vil med dette anføre at det benyttes arealberegning i henhold til definisjon i reguleringsbestemmelsene det vil si at det kan bygges hytte på inntil 150m2 BRA. Denne aktuelle hytten har en 1 etasje på 106,9m2 og en 2 etasje på 36,9m2, dette gir ett totalt areal BRA på 144m2 og er godt innenfor begrensningene i reguleringsbestemmelsene. Vi kan ikke se at det skal søkes disp for denne presiseringen, dersom kommunen har en annen oppfatning vil vi allikevel be om at dette anses som en disp. søknad.

21 Kopi av dispensasjonssøknaden samt diverse epostutvekslinger i saken er vedlagt saksframlegget. Tiltaket er nabovarslet og det er ikke mottatt merknader. Som grunneiere i området bekrefter Fjellsnaret at de vil bytte tomt med Årnes, samt gir samtykke/aksepterer at fyllingsfoten fra tomt 9/37 nå ligger ca. 2,4 meter inn på tomt 9/38. På bakgrunn av dette ble saken tatt opp til behandling og tomta ble befart i forbindelse med NMK møte Det ble gjort følgende vedtak i saken: Vedtak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Saken utsettes. Tiltakshaver og ansvarlig søker må rydde opp i de feilene som er utført og komme med forslag til løsning. Tiltakshaver har på bakgrunn av dette, engasjert Vidda Ressurs AS med bistand fra Friis Arkitekter AS for å komme med forslag til løsninger i saken. Rapporten innleder med at hytta er allerede bygget, så de har ikke muligheter til å påvirke verken mønehøyde eller fyllingshøyde med fysiske endringer. Oppdraget slik de ser det er å utarbeide prinsippløsninger og forslag til avbøtende landskapsmessige tiltak for å skape en visuell forbedring. Fra rapporten: Som allerede nevnt er mønehøyden vanskelig å gjøre noe med, fordi det ikke er rom for å fylle på mer masse på tomten da høyden på grunnmur fra terreng til kledning er adekvat, og avstanden bør ikke minskes. Dessuten ville det ikke vært et tilstrekkelig tiltak med å fylle masse slik at mønehøyden kommer under lovlig nivå i følge reguleringsbestemmelsene (gjennomsnittlige planert nivå). Påfylling av masse ville uansett forverret situasjonen med en allerede for høy skjæring i utgangspunktet. Vi vil også legge vekt på å finne løsninger for fyllingen i fremkant da vi finner denne som mest dominerende. Selv om skjæringen i bakkant også er nokså høy, virker denne bedre tilpasset tomten, og igjen støter vi på problemene med at vi ikke kan fylle på mer masse her i bakkant pga. hyttas beliggenhet. Dessuten er det vanskelig å gjøre større endringen uten å påvirke adkomstvegen på øvresiden, og terrengendringer ville i tillegg måtte gått utover eiendomsgrensen. Med bakgrunn i dette har de forslag om å gjøre noe med landskapsutformingen på fyllingen i fremkant av hytta. Denne foreslåes trappet og tilført stedegen vegetasjon i form av trær, busker etc. De foreslår videre å bruke steiner i kombinasjon med vegetasjon i overgangen mellom terrasse og fyllingstopp for å skjule åpningen som skaper et visuelt skille mellom terreng og bygg. Trappen som kopler verandaen til tomten nedenfor bør fjernes, eventuelt legges annerledes og med mindre kontrast i materialene i forhold til omgivelsene. Rapporten konkluderer med følgende: Tomten er utfordrende, og det er vanskelig å gjøre noe med fylling- og mønehøyde uten fysiske å endre hyttas plassering og karakter. Samtidig mener vi at det allerede finnes positive elementer på tomten (terrengform og naturmark med bevaring av

22 vegetasjon og steiner) som bidrar til at fyllingshøyde og hyttas plassering ikke blir fullt så eksponert i landskapet og demper negativ silhuetter. Vi registrer også at fyllingen på denne hytta ikke avviker mye i forhold til det en ellers kan se i Fjellsnaret eller andre hytteområder, og at de avbøtende tiltak som tiltakshaver søker å gjøre kan forbedre situasjonen vesentlig. Saksbehandlers vurdering: Saken har som nevnt tidligere vært opp til politisk behandling og tomten befart Vedtaket ble å utsette saken slik at tiltakshaver og ansvarlig firma kunne komme med forslag til løsninger i saken. Tiltakshaver har engasjert Vidda Ressurs i saken. Med bakgrunn i konklusjonene i tiltaksrapporten fra Vidda Ressurs fremmes saken på nytt til politisk behandling som en dispensasjons sak. Dispensasjonen omhandler søknad om fylling over en meter på tomta, samt høyere mønehøyde for oppført hytte. Forhold omkring skjæring/ fylling er videre ikke i samsvar med planbestemmelsene. Rapporten fra Vidda Ressurs innledes med at siden hytta allerede er bygget har de ikke muligheter til å påvirke verken mønehøyde eller fyllingshøyde med fysiske endringer. Det virker for saksbehandler som at det ikke har vært en intensjon om å se på alle mulige løsninger i saken. Det virker som de ansvarlige i saken kun ønsker å se på enkle og økonomisk sett rimeligst mulig løsninger, ikke gjøre vurderinger på hva som faktisk kan gjøres for å imøtekomme planbestemmelsene og kravene til bebyggelsen satt i reguleringsplan. Siden saken har tidligere vært oppe til politisk behandling, er saksbehandler sin vurdering fra saksfremlegget tatt inn i denne vurderingen. Saken har vært gjennom en lang prosess der det underveis har tatt tid for tiltakshaver å fremskaffe god og relevant informasjon som har vært ansett som nødvendig for å behandle saken. Det oppleves som urovekkende at feilplasseringer i den grad som fremkommer i denne saken kan skje. Det er grunn til å stille spørsmål omkring ansvarlig firma sin kompetanse og ikke minst kontroll og rutiner i gjennomføring av byggetiltak. Dette forholdet blir varslet direktoratet for byggkvalitet, og de vil eventuelt vurder å følge opp de ansvarlige firma gjennom en egen tilsynssak. Det er i saken avdekket informasjon om fyllingshøyder og mønehøyder som overgår grensen for normalavvik og tidligere gitte dispensasjoner for det regulerte området. Ikke alle søkers argumenter fra søknaden er direkte kommentert i administrasjonens vurdering i dispensasjonssaken siden flere av forholdene er blitt avklart og rettet av søker i forkant. Saken fremmes nå til politisk behandling for annen gang. Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. I henhold til 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Loven angir således to kumulative vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I utgangspunktet må dispensasjonen være en fordel for allmennheten, ikke private interesser.

23 Av plan- og bygningslovens 19-1 følger det at dispensasjon krever grunngitt søknad. Det skal beskrives hvilke forhold det søkes dispensasjon for og angis begrunnelse for dispensasjonssøknaden. Søknaden vurderes å være i samsvar med lovens krav. Saken anses å være av en slik karakter at statlige og regionale myndigheters saksområde ikke blir direkte berørt. Høring anses derfor ikke å være nødvendig. Det er ingen naboer som har merknader til søknaden. Tomta er avsatt til byggeområde for fritidsbolig i reguleringsplanen, og det gjøres derfor ikke vurderinger etter naturmangfoldsloven. Disse forholdene skal være avklart i planprosessen. Som nevnt tidligere har det gjennom flere runder vært etterspurt informasjon omkring utført terrengarbeider på tomta. På befaring i november var det klart at fyllingen i fremkant av hytta var høy. I brev mottatt ble det lagt ved terrengprofiler. Snittlinje 2 viser fyllingshøyde på 1,5 meter over teoretisk beregnet opprinnelig terreng. Snittet viser videre at høyden fra ferdig gulv til terreng er 35 cm i bakkant av hytta og 70 cm i fremkant (målt på tegning i målestokk 1:100). Gjennomsnittshøyde fra gulv til terreng vil da bli 52,5 cm. Hytta er på tegningen vist med en kotehøyde på møne på 1047,59 og gulvhøyde på 1042,24. Det gir en høyde fra møne til gulv på 5,35 m. Hvis man legger til 52,5 cm grunnmur (inkl. antatt isolasjon og gulvtykkelse) gir dette en høyde til gjennomsnittlig terreng på 5,875 m. For å klarlegge disse forholdene ble det gjennomført tilsyn og kontrollmåling av arealer og høyder. Mønet på hytta ble målt med GPS til å være 5,58 m over beregnet topp plate/topp grunnmur og kontrollmålt med målebånd til 5,60 m. (5,54 m til verandagulv) Høyden på grunnmur/topp plate ble målt på byggets fire hovedhjørner. Målene var henholdsvis 26 cm, 10 cm, 30 cm og 51 cm. Dette gir en gjennomsnittshøyde på 29 cm. Totalen viser da 5,60 m + 0,29 m = 5,89 m. Ut fra terrengmålinger rundt hytta, gjennomsnittet av alle målte terrengpunkt rundt hytta inkludert veranda (kan ikke måle terreng under veranda direkte med GPS) gir dette en gjennomsnittlig terrenghøyde tilsvarende kote 1041,87. Målt mønehøyde var på kote , noe som gir en mønehøyde på 6,04 m til terreng. (Landmålingsutstyr har en teoretisk feilmargin i høyde på +/- 10 cm.) Målingene viser videre fylling på ca. 1,55 m på høyeste punkt og ca. 1,50 m skjæring i bakkant av hytta. Målingene viser videre et avvik på ca. 5 m2 bruksareal på hytta. Saksbehandler har gjennomgått tegningene og antar at overbygget inngangsparti ikke er medtatt i oppgitt areal oversendt av søker. Inngangspartiet på tegningen er vist med et BYA på 5,4 m2 noe som gir et BRA på 4,4 m2. Som målingene viser er det et relativt stort avvik i forhold til oppgitt mønehøyde i søknad/tegninger og i forhold til faktiske målte høyder. Det samme gjelder fylling og skjæring på tomta. Omsøkt fylling vist på terrengsnitt var på 0,6 meter. Når utført arbeid viser seg å være nesten en meter høyere er dette et vesentlig avvik som tilsier enten mangel på kommunikasjon i prosjektet eller at avviket er utført med overlegg. Fyllingen betraktes videre som unødvendig høy i forhold til omkringliggende terreng.

24 Slik administrasjonen ser det er det summen av disse to avvikene som medfører en forsterkning av hyttas inntrykk på tomta. Hytta er i tillegg bygget med en stor veranda i fremkant, denne er plassert på høye stabbestein helt ytterst på fyllingen. Verandaen er ca. 95 cm høy på det ytterste punktet, dette på toppen av en fylling på 1,5 meter. Hytta ligger som en av de første hyttene inn i planområdet og virker meget dominerende på en høy fylling med en høy veranda i fremkant. Når hytta i tillegg har ett tverrgående møne på rundt 6 meter over planert terreng i frontfasaden, virker hytta ganske ruvende i terrenget. I tillegg til dette vil høyden på fyllingen samt mønehøyden oppleves uheldig og begrensende for nabotomta med hensyn til sikt og solforhold. Område 2 i Fjellsnaret er en relativt ny plan med reviderte planbestemmelser fra juni Området er under utbygging og er underlagt detaljerte og relativt strenge bestemmelser med hensyn til skjæring og fylling på tomtene. Miljøhensyn og terrengtilpasninger har vært gjennomgående tanker for området. Administrasjonen er i prinsippet svært skeptiske i forhold til å innvilge dispensasjoner fra bestemmelsene til så nylige vedtatte planer. Reguleringsplanen legger føringer for bebyggelsen og er en rettesnor for utvikling og ikke minst forutsigbarhet i forhold til hvordan området skal se ut. Det er svært uheldig at ansvarlig foretak ikke bygger i henhold til omsøkt og gitt tillatelse. Det er bygget på feil tomt, bygget er høyere enn det som er oppgitt i søknaden og fyllingen er høyere enn omsøkt. Dette har også medført at forholdet omkring skjæring/ fylling ikke er i samsvar med planbestemmelsene. I en dispensasjonssak skal fordelene veies opp mot ulempene, saken anses ikke å være stor i et samfunnsmessig perspektiv, men saken er etter administrasjonens vurdering svært uheldig for planområdet og de føringene og ønskene grunneierne har for feltet. Samtidig kan slike dispensasjoner medføre en uheldig dispensasjonspraksis der andre kan komme i etterkant å kreve likebehandling. Dette kan spesielt gjelde tomt 9/38 som vil ligge østenfor tomt 9/37. Høyden på bygget sett sammen med fyllingshøyden vil medføre begrenset utsyn og solforhold på tomta. Denne saken ble utsatt i påvente av at tiltakshaver og ansvarlig firma i saken kunne komme med gode og velbegrunnede forslag til løsning i saken. Forslag til løsninger burde etter saksbehandler sin oppfatning innebære tiltak som medfører at byggesaken ikke må dispensasjonsbehandles eller at en eventuell dispensasjonssak hadde blitt svært redusert i forhold til dagens situasjon. Planen for de avbøtende tiltakene utarbeidet av Vidda Ressurs er etter saksbehandler sin mening svært marginale og vil ikke ha noen reell betydning for en behandling av saken. En eventuell terrassering med tilføring av stedegen vegetasjon på fyllingen i fremkant kan være positiv for å dempe inntrykket av fyllingen slik den fremstår i dag. Men slik skissen viser skal verandaen fortsatt stå slik den er bygget, det kun trappen i fremkant som er foreslått fjernet. Siden det ikke er tenkt å gjøre noe med verandaen foran hytta vil en terrassering på toppen av fyllingen medfører at verandaen oppleves enda høyere opp fra terrenget/ kanten av fyllingen(- ref. figur nr. 16 på side 12 i rapporten) enn dagens situasjon. Denne terrasseringen vil videre ikke medføre nevneverdige endringer i fyllingshøyden da verandaen er bygget nesten helt ut på fyllingskanten. Er det riktig at man kan bygge i strid med gitt tillatelser og planregler og «betale» seg ut i ettertid via en dispensasjon? Vi mener tiltakshaver og ansvarlig søker ikke viser tilstrekkelig vilje og ansvar til å rette opp i de feilene som er utført. Tiltakshaver og ansvarlig søker ble gitt en mulighet til å komme med forslag til tiltak eller forslag til

25 løsninger som ikke måtte basere seg på dispensasjoner eller i liten grad basere seg på dispensasjoner. At saken fortsatt må løses via dispensasjon fra bestemmelsene omkring mønehøyde, høyde på fylling, forhold omkring skjæring/ fylling der fyllingen skal være mindre enn skjæring viser liten eller ingen vilje til å rette opp i forholdet. Dispensasjoner skal ikke undergrave plangrunnlaget eller stride mot intensjonen i en plan, det vil en dispensasjon i dette tilfellet medføre. Med bakgrunn i dette er det administrasjonens vurdering at dispensasjon ikke bør innvilges. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Fjellsnaret II. Vedtaket begrunnes med at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. I en dispensasjonssak skal fordelene veies opp mot ulempene. Saken anses ikke å være stor i et samfunnsmessig perspektiv, men er etter administrasjonens vurdering svært uheldig for planområdet og de føringene og ønskene grunneierne har for feltet. Samtidig kan slike dispensasjoner medføre en uheldig dispensasjonspraksis der andre kan komme i etterkant å kreve likebehandling. Dispensasjoner skal ikke undergrave plangrunnlaget eller stride mot intensjonen i en plan. Vedlegg 1 Rapport 2 Søknad om dispensasjon 3 Situasjonsplan_gnr9_bnr37_tomt238_Fjellsnaret 4 Snitt 1_gnr9_bnr37_tomt238_Fjellsnaret 5 Snitt 2_gnr9_bnr37_tomt238_Fjellsnaret 6 Snitt 3_gnr9_bnr37_tomt238_Fjellsnaret 7 Snitt 4_gnr9_bnr37_tomt238_Fjellsnaret 8 Søknad om dispensasjon- ny hytte- 9/37- Fjellsnaret II

26 Rapport VR1515 Avbøtende landskapsmessige tiltak på gnr 9 / bnr 37, tomt 238 i Fjellsnaret, Nore og Uvdal kommune Utgave 01A VR1515

27 Oppdragsinformasjon Oppdragsgiver: Lisa Kristiansen v/ Tømmerhytta AS Rapportnavn: Avbøtende landskapsmessige tiltak på tomt gnr.9 / bnr 37,tomt 238 i Fjellsnaret, Nore og Uvdal kommune Oppdragsnr: VR1515 Utgave: 01A Oppdragsansvarlig: Landskapsarkitekt Joar-André Halling Tema: Prinsipper for et mer estetisk forhold mellom bebyggelse og landskap på tomt. Hytta er plassert på for stor fylling og med for høy mønehøyde iht. reguleringsplan. Avbøtende tiltak beskrives. Fag: Landskapsanalyse Skrevet av: Landskapsarkitekt Joar-André Halling Kvalitetskontroll: Siv. ark. MNAL Nils Friis Vidda Ressurs AS: Friis Arkitekter AS: 1

28 Innholdsfortegnelse 1. Oppdragsbeskrivelse og problemstilling Dagens situasjon tomtens kvaliteter Dagens situasjon - utfordringer Forslag til avbøtende tiltak Konklusjon