ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS HF UUS EIENDOM BIOBANK BYGG 3 MEDISIN, KJELLER

Transkript

1 ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS HF UUS EIENDOM BIOBANK BYGG 3 MEDISIN, KJELLER FORPROSJEKT

2 1 BIOBANK BYGG 3 MEDISIN, KJELLER INNHOLD FORPROSJEKTRAPPORT 0. SAMMENDRAG 0.0 Bakgrunn for prosjektet 0.1 Beskrivelse av prosjektet 0.4 Arealer og nøkkeltall 0.5 Høringsuttalelser 0.6 Kalkyle (det er utarbeidet en separat kalkyle) 1. GENERELT 1.1 Dokumentliste 1.2 Prosjektorganisering 1.3 Beskrivelse 1.4 Arealer / romprogram 2. BYGNING 2.0 Bygningsteknikk 2.3 Yttervegger 2.4 Innervegger 2.5 Dekker 2.6 Yttertak 2.7 Fast innredning 3. VVS-INSTALLASJONER 3.1 Sanitæranlegg 3.2 Varmeanlegg 3.3 Brannslokkeranlegg 3.5 Kuldeanlegg 3.6 Luftbehandlingsanlegg 3.8 Bygningsmessige arbeider VVS 4. ELKRAFTINSTALLASJONER 4.1 Generelle anlegg 4.3 Fordelingsanlegg 4.4 Lysanlegg 4.5 El-varme 4.6 Driftstekniske anlegg 4.9 Demontering / riving 5. TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG 5.1 Genrelle tele- og automatiseringsanlegg 5.2 Data 5.3 Telefon 5.4 Alarm- og signalanlegg 5.6 Automatiseringsanlegg 6. ANDRE INSTALLASJONER 7. UTOMHUSANLEGG 7.0 Generelt 8. MILJØKONSEKVENSER 8.1 Ytre miljø 8.2 HMS 8.4 Miljøsanering VEDLEGG 1: VEDLEGG 2: VEDLEGG 3: VEDLEGG 4: VEDLEGG 5: VEDLEGG 6: VEDLEGG 7: Arkitekttegning Funksjonsbeskrivelse HMS rapport Reserveløsninger for ultrafrysere ROS - analyse Miljørapport Prinsippskjema automasjon

3 2 0. SAMMENDRAG 0.0 Bakgrunn for prosjektet Ullevål universitetssykehus, UUS Eiendom skal gjennomføre etablering av biobank i et bestemt areal i kjeller i Bygg 3 Medisinsk bygning. Det skal etableres 145 m2 areal for oppbevaring av ultrafrysere (mekaniske frysere, -80 gr.c) med humant biologisk materiale. Det er ved prosjekteringen av dette arealet samtidig meningen å forberede for et fremtidig og arealmessig vesentlig større biobankprosjekt. 0.1 Beskrivelse av prosjektet: Forprosjektet viser utnyttelse av tilgjengelig kjellerareale i Bygg 3 Medisin til lagerrom med tilhørende tekniske anlegg. Det er vist plassering av 14 frysebokser og 16 fryseskap. 0.4 Arealer og nøkkeltall: Kjellerareal disponibelt til biobank : m2 Hvorav sjaktareal : 13.0 m2 Netto biobank : m2 Netto teknisk rom elektro : 16.0 m2 Netto teknisk rom ventilasjon : 14.0 m2 Totalt netto : m2 0.5 Høringsuttalelser: Aktuelle høringsinstanser er håndtert i henhold til UUS Eiendoms prosjekthåndbok. Kommentarene er innarbeidet i prosjektet. 0.6 Kalkyle: Forprosjektkalkyle er utarbeidet som eget dokument.

4 3 1. GENERELT 1.1 Dokumentliste: Rapporten har følgende vedlegg: Vedlegg 1: Arkitekttegning: 23P-03-U10: Biobank plan/snitt - Mål: 1:100 (A3) Datert Vedlegg 2: Funksjonsbeskrivelse: Ombygging av arealer for biobankvirksomhet i Medisinsk bygning - Funksjonsbeskrivelse og kravspesifikasjon for oppbevaring av -80gr. C frysere. Datert Vedlegg 3: HMS rapport. Helse, Miljø og Sikkerhetsrelaterte prosesser vedrørende håndtering av frossent biologisk materiale ved Ullevål universitetssykehus HF Utarbeidet mai-juni 2005 Vedlegg 4: Reserveløsninger for ultrafrysere Utarbeidet september 2005 Vedlegg 5: ROS analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse UUS biobank, Medisin 3. For godkjenning Vedlegg 6: Miljørapport UUS Medisinsk bygning biobank. Miljøkartlegging. Datert Vedlegg 7: Prinsippskjema automasjon Datert

5 4 1.2 Prosjektorganisering: Følgende har deltatt i arbeidet med forprosjektet: Byggherre: Bruker: Bygningsforvaltere: Prosjektledelse: UUS Eiendom Jarle Hansen UUS: Roger Bjugn Mette B. Stinessen Jan M. Thomassen Gunn Skilbred UUS Teknisk avdeling Knut Neergaard Finn Olsen NOR Engineering AS Knut Henning Iversen ØKAW AS Arkitekter MNAL Øyvind Almaas Håvard Iversen RIE: RIV: SD-anlegg/Automasjon: ROS-analyse: Multiconsult AS Tore Knutsen Multiconsult AS Petter Hauge Breistøl Multiconsult AS Hans-Petter Kaardal Multiconsult AS Tom E. Ødegaard Følgende har i tillegg deltatt i møter: For å sikre at alle berørte parter på sykehuset er hensyntatt i forprosjektfasen, har følgende vært invitert til prosjekteringsmøtene og deltatt etter behov og eget ønske: UUS Eiendom: UUS Hygiene: UUS IT-avdelingen: UUS Sikkerhetsavdelingen: UUS Renhold: Iver Fjæstad Mette Rasch Ole Eken Carl Fredrik Tøraasen Adelheid Eriksen Det er avholdt 5 forprosjektmøter.

6 5 1.3 Beskrivelse: Ved etablering av ny biobank i et bestemt avgrenset område i kjeller i medisinsk bygning etableres 145m2 areal for oppbevaring av ultrafrysere med humant biologisk materiale. De tekniske installasjoner er av eldre dato, og tilfredsstiller ikke de nye funksjonene og dagens forskrifter. Eksisterende situasjon: Eksisterende arealer benyttes i dag til lagerrom. Omfang ombygningsarbeider: Arbeidene omfatter både ombygging og full bygningsmessig og teknisk renovering av det aktuelle lokalet. De mest omfattende arbeidene forventes i forbindelse riving av eksisterende delevegger og kanaler, utvidelse av eksisterende døråpning og hulltagning for ny døråpning og tekniske føringer. For øvrig omfatter prosjektet oppbyggnig av ny delevegg og vegger til nytt sjaktareale, igjenmuring av dør/vindusåpninger i eksisterende vegger. Det vil i tillegg være behov for tiltak for å utbedre dreneringen på utsiden av bygget i det aktuelle området. Løsningsforslaget: Forslaget viser en løsning hvor man ved å rive 2.stk. eksisterende delevegger og sette inn en ny delevegg i en annen posisjon etablerer et samlet område med et stort rom for biobank med tilhørende tekniske rom for elektro og ventilasjon. Av branntekniske hensyn rives også de eksisterende murte ventilasjonskanalene mot korridor. For å ivareta nedløp fra etasjene over etableres det et nytt sjaktareal mellom biobankrom og korridor. Sjaktarealet gjøres tilgjengelig ved inspeksjonsluker. Illustrasjon 1. Eksisterende plan Illustrasjon 2. Ny plan

7 6 1.4 Arealer / romprogram: Sammendrag romprogram: Biobank : m2 Teknisk rom: elektro : 16.0 m2 Teknisk rom: ventilasjon : 14.0 m2 Sum programmerte nettoarealer : m2 Romprogram: Generelt: Romprogrammet er framkommet i nært samarbeid med brukergruppen og øvrige berørte parter på sykehuset. Romnr.: Ant.: Areal: Sum: 03U1123 Biobank U1124 Tekniskrom: elektro U1125 Tekniskrom: ventilasjon

8 7 2. BYGNING 2.0 Bygningsteknikk: De foreslåtte ombyggings- og rehabiliteringsarbeidene medfører følgende inngripen i eksisterende bærende konstruksjoner: o o o o o Utvidelse av 1.stk døråpning i bærende vegg Hulltaking for ny døråpning i bærende vegg Gjenmuring av 1.stk døråpning Gjenmuring av 8.stk vindusåpninger Hulltagning i vegger for tekniske føringer De foreslåtte ombyggings- og rehabiliteringsarbeidene medfører følgende inngripen i eksisterende ikkebærende konstruksjoner: o o Riving av murte skillevegger Riving av murte ventilasjonskanaler Utvidelse av 1.stk. døråpning i bærende vegg Eksisterende dør med åpning 10M utvides til 12M. Det må vurderes om det er behov for å legges inn ekstra stålbjelke over døråpning for å ivareta lastene som kommer ovenfra. Arbeidene vil også omfatte puss på ny mur samt pussreparasjoner i smyg og innpussing av stål for brannbeskyttelse. Hulltaking for ny døråpning i bærende vegg Ny døråpning i vegg fra korridor til nytt ventilasjonsrom. Det må vurderes om det er behov for utvekslingsbjelke i stål. Arbeidene omfatter også pussreparasjon i smyg samt innpussing av stål for brannbeskyttelse. Tetting / gjenmuring av eksisterende dør- / vindusåpninger Åpninger som skal tettes er 1.stk. 12M døråpning mot korridor og 8.stk. vindusåpninger i fasaden. Åpninger i bærevegger mures igjen i hele veggens tykkelse. Gjenmurte åpninger skal pusses på begge sider med puss som sammenfaller med øvrige overflater / gammel puss. I tillegg skal utvendig skiferkledning på sokkel reetableres. Vinduer i tekniske rom får utsparinger for gjennomføring av kanaler. Ny delevegg mellom rom for biobank og nytt ventilasjonsrom Det mures opp den ny delevegg mellom rom for biobank og nytt ventilasjonsrom. Veggen oppføres i pusset Leca. Sjaktareal Det etableres et nytt sjaktareal mellom rom for biobank og korridor. Nye vegger oppføres i pusset Leca. Det installeres inspeksjonsluker inn til sjaktarealet. Hulltagning i vegg for tekniske føringer Hull kjernebores

9 8 2.3 Yttervegger: Gjenmuring og pussing av vindusåpninger. Reetablering av skiferkledning på utvendig sokkel. Graving og utbedring av drenering i det aktuelle området, herunder beskyttelse av grunnmur under terreng. Montering av tørrkjølere/kondensatorer med ledninger og eventuell innkledning av disse. 2.4 Innervegger: Alle innvendige vegger skal ha overflater i tråd med anbefalinger fra: - UUS Avdeling for hygiene og smittevern - Renholdsavdelingen Alle overflater skal være vaskbare og tåle kloramin (5 %) Vegger: Eksisterende innvendige vegger er hovedsakelig utført av pusset og malt mur. Vegger helsparkles og malerbehandles. Nye innvendige vegger oppføres av Lecablokker som pusses og malerbehandles. Vegger avfuktes før sluttbehandling. Fliskledning bak og over vasker. Dører: 4. stk. nye korridordører skal utføres som vanntette trykk- /branndører i pulverlakkert stål. Dette som sikkkerhet for vanninntrengning fra korridor ved eventuelt brudd på sprinklerhovedledning. Det er registrert setninger i bygget som kan forårsake ledningsbruddet. Brannkravet er EI60C. Alle dører skal ha FG godkjent låskasser, kortleser og adgangskontroll i henhold til elektrobeskrivelse og ønske fra UUS. 2.5 Dekker: Gulv: Alle gulv avrettes før endelig behandling. Det skal innstalleres nytt avløp i ventilasjonsrommet som dekkes av påstøp. Gulvet fuktsikres med membran i form av banebelegg. Banebelegg på alle gulv. Homogen vinyl lagt i hulkil opp mot vegg. Type belegg velges etter anbefalinger fra: - UUS Avdeling for hygiene og smittevern - Renholdsavdelingen Himlinger: Underside av eksisterende dekker helsparkles og malerbehandles. 2.6 Yttertak: Prosjektet omfatter sannsynligvis ingen arbeider i forbindelse med yttertak. 2.7 Fast innredning: Ny håndvask med fotocelle i biobankrom. Ny utslagsvaskvask i ventilasjonsrom.

10 9 3. VVS-INSTALLASJONER 3.1 Sanitæranlegg: Eksisterende rørføringer til sanitæranlegg i arealene er i dårlig forfatning, det er allerede i dag tegn på mindre lekkasjer. For å begrense faren for lekkasjer i fremtiden anbefaler vi at eksisterende rørføringer i biobankarealet byttes. Nye føringer tilknyttes eksisterende i 1 etasje, dette for at evt. videre oppgradering av røranlegget ikke påvirker driften i biobanken. Dette betyr at ledningene settes ut av drift i en kort periode. For nye spillvannsledninger benyttes MA. Nye synlige vannledninger skal være i forkrommet utførelse. Skjulte vannledninger skal være som type rør-i-rør. I forbindelse med Teknisk rom skal det monteres sluk og utslagsvask. Det skal videre være servant i Ultrafryserrommet med fotocelle styrt armatur. Foran hvert sanitærutstyr skal det være ballofiks avstengnings-ventiler eller tilsvarende. I tillegg skal det etableres avstengningsventiler ved tilknytning til oppleggene og ved nye ledninger i kjeller. Ved alle rørgjennomføringer skal det påføres dekkskiver. I rom med sluk skal minimum ett av avløpene fra utstyr tilknyttet vann, tilknyttes sluket for å hindre uttørring. Sluk skal være med klemring for vinyl banebelegg. 3.2 Varmeanlegg: Bygg 3 varmes ved hjelp av vannbåren varme. Rørføringene som i dag går i arealene til biobanken er av gammel årgang. For å begrense faren for lekkasjer i fremtiden anbefaler vi at eksisterende rørføringer i biobanken byttes. Nye føringer tilknyttes eksisterende i 1 etasje, dette for å at evt. videre oppgradering av røranlegget ikke påvirker driften i biobanken. 3.3 Brannslokkeranlegg: Ved en utløsning av et evt. sprinklersystem vil man måtte stoppe all strøm til samtlige ultrafrysere i biobanken. Dette for å unngå kortslutning. Det vil ikke være mulig å koble til strømforsyningen før alt vannet er ute og all elektronikk er tørket. Dette kan ta flere dager og materialet i fryserne vil mest sannsynlig gå til spille. På bakgrunn av dette mener vi at det ikke er hensiktsmessig å benytte sprinkleranlegg, eller annen form for væske som slukkemedium i biobanken. Som automatisk slukkesystem anbefaler vi et Argonite slukkeanlegg som aktiveres når røykdetektorene i taket, i ett eller flere rom, har løst ut. Anlegget består av 11 flasker à 67,5 liter som fastmonteres stående på gulv, i ventilasjonsrom. Utløp fra flaskene skal være sideveis. Flaskene har ingen lekkasje og trenger intet ettersyn eller kontroll. Flaskenes ventiler er plasser øverst på flaskene, dette medfører at de ikke er i noen umiddelbar faresone ved at noen skulle komme borti el. Videre er flaskene plassert i ventilasjonsrom hvor kun tekniskpersonell har adgang. Etter en utløsning av slukkeanlegget bytter man ut alle flaskene. Ved et evt branntilløp vil anlegget redusere oksygennivået til 11,57 %, dette fører til at flammene kveles. Det er ikke forbundet med noen fare for personell å oppholde seg i et rom med et oksygennivå på 11,57 %. Det anbefales allikevel at oppdragsgiver foretar en HMS vurdering av dette. Det understrekes at ved indikasjon på brann, utløses lydanlegg og da skal rommet rømmes umiddelbart. I forbindelse med at det er oppdaget at hovedsprinklerrør i kulvert er utsatt for stress grunnet setninger i bygget er det konkludert med at dørene inn til biobank bør være vanntette. Dette for å forhindre vanninntregning ved et evt. brudd på hovedsprinklerrøret. Det kritiske området er utenfor biobankens umiddelvare nærhet, følgelig vil andre arealer ta av for den vannmengde som måtte komme. Allikevel kan et tiltak være å montere opp trykkføler på hovedsprinklerrøret. Trykkføleren kobles til SD -anlegget til biobanken, herfra vil det gå alarm til vaktpersonell pr. SMS. Det er også mulig å bytte ut dagens oppheng med et fjærbelastet oppheng som tar av for spenningene. Videre kan det vurderes å sette inn et fleksibelt rør i det kritiske området. Dette er vurderinger som ikke er nærmere prosjektert og kvalitetssikret, men som kan være løsningen på problemet, ved en mer detaljert prosjektering.

11 Kuldeanlegg: Kjøleanlegget utføres med 100 % backup, det settes derfor inn 4 stk kjølemaskiner av type dataromskjøler. De plasseres parvis på hver kortende av rommet. Ved daglig drift vil kun 2 stk, èn på hver kortende, operere. Dette for å gi en optimal fordeling av kjølt luft. Tørrkjølerne (kondensatorene) plasseres utvendig på kortvegg. Alternativt kan de plasseres på tak. Dette vil medføre en økning av kostnader på ca , Luftbehandlingsanlegg: Dimensjoneringskriteriene for ventilasjonsmengden i rommet er beregnet ut fra lagerrom, ca 2,5 luftutskiftninger pr time, dvs. ingen permanent opphold av personer. Rommet skal ha balansert ventilasjon med minimum luftmengde på 700m 3 /h. Tilluft og avtrekkskanalene føres i rommet oppunder taket langs fasadevegg i hele rommets lengde. Inntaks- og avkastskasse plasseres utenfor teknisk rom. Ventilasjonsaggregatet plasseres i eget ventilasjonsrom vegg i vegg med Biobanken. Type kompaktanlegg med påmontert undersentral for kommunikasjon med SD-anlegget via LON BUS. Fotnote: Det ble i møte 29/9-05 tatt opp de innspill som var gitt av Hygienesykepleier Mette Rasch om behov for undertrykk i rommet, hepafilter på tilluft og avtrekk samt 6 luftutskiftninger pr døgn. Tilbakemelding i møte 30/9-05 fra bruker v/ Roger Bjugn var at brukerne anså lokalet som lager og at materialets art og beskaffenhet ikke tilsier hepafilter. På bakgrunn av dette, samt våre faglige vurderinger, ser vi ikke behov for mer luftutskiftninger enn ca 2,5 pr time. Ut fra den bruk som er definert ser vi heller ikke behov for hepafilter, kun vanlig filter. Videre er det hensiktsmessig at ventilasjonen i rommet er balansert, ved undertrykk vil man dra luft fra omkringliggende arealer og følgelig trekke inn smuss via åpninger og sprekker i bygget. Ved balansert ventilasjon har man kontroll på luften man forsyner Biobanken. Hvis man konkluderer med at man ønsker Hepafilter og 6 luftutskiftninger vil konsekvensen av dette føre til at man må justerer opp kapasiteten på ventilasjonsaggregatet samt dimensjonen på kanalene. Dette vil gi en ekstrakostnad på ca ,- 3.8 Bygningsmessige arbeider VVS: Det skal etableres hull for friskluft og avkast i fasade, videre skal det etableres hull for føringer av tilluft og avtrekk fra ventilasjonsrom til biobank. Gulvet i ventilasjonsrom heves slik at man kan etablere nytt sluk tilkoblet eksisterende spillvannsledning uten å måtte pigge/slisse i eksisterende dekke. Ventilasjonsrommet skal bygges som et våtrom. Det må hullbores i fasade for føring av kjølerør til tørrkjølere på fasade. Søyler langs innervegg kles inn. Det monteres fuktfølere på innsiden av sjaktarealet (se kap 5.6) samt inspeksjonsluker i veggen. Gjennomføringer i branncellebegrensende bygningsdeler skal branntettes. Rundt gjennomføringer skal det fuges med godkjent elastisk masse slik at lyd ikke overføres mellom rom. Under demontering av eksisterende kanaler og rør mm kan det være behov for å pigge rundt føringene for å få demontert disse. Eksisterende hull og sår i vegger og dekker som ikke benyttes skal tettes slik at veggens/dekkets brannmotstand ivaretas. Det skal benyttes materialer som er lavemitterende.

12 11 4. ELKRAFTINSTALLASJONER De elektrotekniske anlegg utføres i henhold til følgende forutsetninger: Premisser: - Lov av 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (biobankloven) - Interne retningslinjer og etablerte systemer ved UUS - Internationale anbefalinger (Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), International Society for Biological and Environmental Repositories (ISBER) - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FEL. - Norsk elektroteknisk norm, NEK Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 og tilhørende veiledning REN. - Alle Publikasjoner utgitt av Lyskultur. EMC direktiv (89/336/EEC) med endringsdirektiv 92/EEC EN NS De elektrotekniske anlegg skal være økonomisk og teknisk vel vurdert, også med tanke på drift og vedlikehold. Det velges en god og robust standard. Reservekraft: Det skal installeres et komplett reserveanlegg dimensjonert og tilpasset 30 stk. ultrafrysere, deler av VVS-anlegget og overvåkningsanlegget. Nødstrøm: Det skal installeres et UPS-anlegg for "on line" og by pass drift. UPS'en dimensjoneres iht. drift av 30 stk ultrafrysere og drift av SD/overvåkningsanlegget. UPS anlegget utstyres med en batteribank med 8 minutter utladningstid ved full belastning som er det dobbelte av den tid man forventer brukes før nødgeneratoren er i drift. Full belastning vil si at alle frysere er i innfrysningsfase, kjøling går for fullt og SD-anlegget er funksjonelt. Dette er en teoretisk tenkt situasjon og levetiden på batteriene vil øke for hver forbruker som ikke er innkoblet. Styring av innkoblingsprosessen (via SD-anlegget) vil i tillegg kunne gi økt utladningstid hvis nødgeneratoren skulle ha oppstartproblemer. 4.1 Generelle anlegg Bæresystemer: Det forutsettes bruk av lakkerte kabelrenner i tak (med lukket underside og vanger, ikke stiger) for føringer av elektrotekniske installasjoner i tekniske rom i biobank. Likeledes monteres armaturskinner i tak for montering av belysningsanlegget samt for fremføring av svak/sterkstrømskabler. Veggkanaler/brystningskanaler monteres på vegg mot fasade for fremføring av sterk og svakstrømskabler. Det etableres nedføringsstaver i midtarealet/gang partiet for tele- data og elkraftuttak. Biobanken betegnes som et spesialrom hvor det er behov for flere eluttak (230V teknisk/data) og eller svakstrømsuttak (tele/data). Ved bruk av nevnte bæresystemer oppnås det en stor grad av fleksibilitet mht. plassering av ultrafrysere og eventuelle arbeidsbord med tilgang til tele/datauttak. Brann og lydtetteinger skal ivaretas i hht. aktuelle lyd- og brannkrav.

13 12 Jording: Jording medtas iht. forskriftenes bestemmelser. (Se bl.a. NEK EN 50174) Elektroentreprenøren skal levere og installere komplett forskriftsmessig jordingsanlegg. Han er også ansvarlig for å beregne og prosjektere anlegget samt kontrollere at dette blir utført. Ventilasjonskanaler, kabelbroer osv skal jordes. Jordledningene tilkobles jordskinne i de respektive underfordelinger. Videre ivaretas separat jording i forbindelse med diverse utstyr og svakstrømsanlegg. Lynvernanlegg: Det skal monteres overspenningsvern i hovedfordelingen. 4.3 Fordelingsanlegg Hovedfordeling etableres fra eksisterende 400V hovedtavlerom plassert i kjeller vegg i vegg med "SCADAROM". Det føres nye stigekabler fra ledige bryteravganger på 400V hovedtavle frem til teknisk rom hvor en tredelt tavle plasseres. Denne deles i egne felter for VVS/automatikk, elkraft normal og elkraft UPS. Likeledes plasseres UPS (avbruddsfri kraftforsyning) ved siden av tavlen. Nødstrømsaggregatet med drift for 72 timer, plasseres også i teknisk rom med motordelen mot fasadevegg. Plasseringen av tavle, nødgenerator og UPS er vist på arkitekttegningen. Tavlen skal tilfredsstille kravene iht. NEK EN (betjening av ikke sakkyndig person). I de forskjellige feltene monteres overspenningsavleder, "grovvern", og egne kurssikringer med "finvern" på kurser til stikkontakter beregnet for datautstyr. UPS-feltet skal forberedes for 30 kurser til ultrafrysere, dvs. en kurs for hver ultrafryser. Kursene sikres med kombivern og kontaktorer for kommunikasjon med sental driftskontroll. Det bemerkes at alle tilkoblinger til ultrafrysere skal ha fast tilkobling. Videre skal utgående kurser for kjøleanlegget tilknyttes UPS-feltet i tilfeller hvor normal kraftforsyning utkobles. UPS-anlegget er koblet "online", dvs. normal kraftforsyning ledes hele tiden via UPS'en. Ved utkobling av normal kraftforsyning, vil UPS'en overta momentant for så å fases ut når nødstrømsgeneratoren er oppe på fullt turtall. 4.4 Lysanlegg Kursopplegg for lys og stikkontakter: Fra undersentral, felt for elkraft normal, installeres elektrisk anlegg til lysutstyr, nød/ledelys, brytere og stikkontakter. Fremføring av kabler skjer via kabelbaner, armaturskinner og veggkanaler. Styring av lys skjer via bevegelsesdetektor i biobanken. Belysningsutstyr: Belysningsanlegget utformes for å tilfredsstille kravene til belysningsstyrke i henhold til Lyskulturs retningslinjer. I tillegg vil det bli tatt hensyn til det estetiske ved utformingen. Armaturer velges ut fra standard typer, (men minimum IP 67 for rengjøring), bestykket med energieffektive lyskilder som type Glamox, utenpåliggende, kompakt armatur i hvitlakkert stål med hvite kunststoff endestykker. Armaturene monteres på armaturskinner i tak. I Biobanken vil arealet ha en dekning av armaturer som vil gi ca. 650 lux, som tilfredstiller internasjonale normer for godt arbeidslys. Nødlysanlegg: Som nødlys benyttes den valgte lysarmatur for almen belysning av rommet. Armaturen vil da være en spesialkonstruert armatur med integrert nødlys. Det monteres selvlysende markeringsskilt som markerer utganger.

14 El-varme Elektrisk oppvarming av arealene er vurdert, men pga. avgitt varme fra frysere er dette ikke funnet nødvendig. Tekniske rom vil holdes seg oppvarmet av egne komponenter. 4.6 Driftstekniske anlegg Kursopplegg for drift og virksomhet. Kursopplegg for drift og virksomhet er medtatt for ultrafrysere. Kursopplegg for drift og virksomhet er medtatt for kjølemaskiner. Kursopplegg til nødvendig uttak til utstyr som PC'er, skrivere, etc er ivaretatt. All kabling for kapittel 5, skal medtas i denne entreprise. 4.9 Demontering/riving Lysrørarmaturer og kursopplegg i arealer for biobank skal demonteres og fjernes. Lysarmaturer av nyere dato skal demonteres, rengjøres og lagres for bruk av UUS teknisk avdeling. Demontering / riving og deponering anbefales utført iht. Nasjonalhandlingsplan for byggog anleggsavfall datert vedrørende EE-avfall. Det henvises spesielt til avsnitt om sorteringsløsninger.

15 14 5. TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG 5.1 Generelle tele- og automatiseringsanlegg Eksisterende tele- og datafordelinger i Bygg 3 Medisin er forventet benyttet i forbindelse med nødvendige tele- og automatiseringsinstallasjoner i arealer for biobanken. Eksisterende stigeledninger for tele og data benyttes. Eksisterende antenneanlegg for personsøkeranlegg benyttes for eventuelle uttak for personsøker i biobanken. Ledningsinstallasjonene foretas på kabelbaner, armaturskinner og veggkanaler. Ledningsinstallasjonene for tele og kraftkabler skal ha separate føringsveier. 5.2 Data Det installeres tele-/datauttak for "arbeidsplasser". De tilkobles switch som er tilkoblet PC beskrevet i 5.6. Denne PC vil høyst sannsynlig bli viderekoblet til intranettet for UUS. Spredenettet for data og telefoni legges med halogenfri kabling, type UTP 2x4-par kategori 5e og termineres på "arbeidsplass" i dobbelt skrå RJ-45 uttak med støvdeksel. "Arbeidsplass" vil være et tilkoblingspunkt for en "mobil" PC på et rullende arbeidsbord. Det er tatt høyde for utvidelse av data anlegget via egen switch for biobank. 5.3 Telefon Uttak for telefon tilknyttes eksisterende telefonsentral. Det er tatt høyde for utvidelse av telefonsentral. 5.4 Alarm og signal Brannalarmanlegg: Det anbefales vanlig røykdetektor plassert i taket for hvert rom. I tillegg bør det monteres røykdetektor i alle kontrollenhetene for ultrafryserne. Ved eventuelle fremtidige anskaffelser av nye frysere bør disse ha røykdetektor ferdig innebygd. Disse røykdetektorene skal benyttes til tidlig varsling av brann/overoppheting. Selve slukkeanlegget i hele biobanken skal være en sentral basert på argonite gass. Brannalarmanlegget skal via den sentrale PLS stoppe all form for kjøling og ventilasjon ved deteksjon av røyk opp under tak og utløse argonite gass i det aktuelle rommet. For den enkelte fryser vil røykdetektoren gi beskjed om utkobling av kursen til denne enheten, hvis det detekteres røyk. Da skal ikke gass utløses. Fotnote: Apirasjonsdetektorer i hver fryser vil bli av en slik kostnad at det ikke er anbefalt. I tillegg vil den avgitte varme fra kompressorene variere så mye at tidlig varsel mekanismen som er kjennetegnet for denne type detektorer, vil være svært vanskelig å innstille. En kortslutning/brann i en elektrisk komponent vil oppdages av en røykdetektor umiddelbart og med spenningsbortfall som resultat. Dette vil hindre en hver form for utvikling av brann. Adgangskontrollanlegg: Det medtas kortleser/kodetastatur for åpning av to dører i biobanken. Disse kobles opp mot eksisterende anlegg hos UUS. Tekniske rom blir avlåst med låssylinder.

16 Automasjon Generelt: Den vedlagte tegningen "Prinsippskjema automasjon" (Vedlegg 7), er beskrivende for det komplette systemet som skal regulere / styre / overvåke biobanken med alle sine undersystemer. Anlegget anbefales bygget som et åpent WEB basert prinsipp, hvor sentralenheten er en PLS som kommuniserer med en WEB server. Driftsikkerheten for anlegget skal ivaretaes med bakgrunn i å kunne tilfredsstille ROS analysen. Oppetiden for anlegget skal være minimum 99,999 % basert på døgn kontinuerlig drift. Ultra frysere: Prosessen vil bestå av inntil 30 ultra frysere, hvor 15 eksisterer i dag og hvor det evt. må gjøres modifikasjoner. Inne i fryserne bør det monteres 2 stk PT100 følere for området -90 C til 0 C. På lokket bør det monteres bryter for indikasjon av åpen/lukket fryser samt elektronisk lås som kan styres av PLS (unik passord beskyttelse for hver enkelt fryser). Kodelås med kommunikasjon til SD-anlegg og logg funksjon på PC, er et alternativ. Ultrafryserne har sin egen kontroll enhet som gir ut en felles alarm uansett hvilken feilfunksjon som opptrer. Det bør bygges inn en røykdetektor i kontroll enheten på hver fryser. Fotnote: Det er ønskelig å få utarbeidet en beskrivelse med dyptgående forklaringer på ulike valg av temperaturmåling, følerplassering og generell instrumentering for ultrafrysere ved en senere anledning. PLS: Sentral enheten i overvåkningssystemet anbefales å være en PLS med MODBUS eller tilsvarende protokoll mot WEB serveren. Den forventede mengden av I/O tilkoblet PLS'en, er skissert på tegning E Alarmer skal sendes ut via nummersender og alarmen(e), avhengig av prioritet, skal kvitteres innenfor justerbar angitt tid. Hvis ikke, skal den videresendes. SD-anlegg: Det WEB baserte SD-anlegget kommuniserer mot luftbehandlingssystemet via LON, med videre kommunikasjon til PLS på MODBUS. Informasjon om alarmer vil bli distribuert via e-post. Undersystemer: Undersystemene, i tillegg til ultrafryserne, skal kommunisere med PLS via diskrete signaler/intern BUS: fordeling nødgenerator UPS 4 x kjøleaggregat 4 x kondensatorer PC med alarm, logg og trend printere HMI (operatør panel med backup funksjon hvis PC faller ut) fuktighetsfølere på gulvet brannalarm adgangskontroll/tyverialarm nummersender luftbehandling og rom temperatur avlesning

17 16 Bilder på SD-anlegget: Alle systemer skal være representert på bilde(r). Utkast til bilder skal foreligge ved kontraktsforhandlingen. PC for håndtering av alarmutskrifter og trender på laserskrivere: Det skal være en svarthvitt skriver for alarmutskrift og en fargeskriver for trender og historikk. Det skal nøye beskrives hvilken programvare som velges for innsamling og håndtering av disse databasene. Trafikk i de enkelte fryserne skal logges på denne PC, mens det sentrale adgangskontroll anlegget bør håndtere trafikk via dørene. Automasjonstavle: I teknisk rom blir det en tavle på 3 felt av 600 mm og høyde 2000 mm. Dette feltet er tiltenkt svakstrømsinstallasjonene. Alle ut- og inngående signaler skal via rekkeklemmer. Det skal være 20 % fysisk ledig kapasitet på alle komponentrekker. For PLS skal det være minimum 5 % ledige inn- og utganger. Disse skal være ferdigkoblet mot rekkeklemmer. Det skal være ledningsmerking og endehylser i hele feltet. Idriftsettelse: Idriftsettelsen skal avsluttes med at en PRESAT protokoll signeres av entreprenøren. PRESAT prosedyren skal være lik testprosedyren for Overleveringstest/SAT. Overleveringstest/SAT: Det skal utarbeides en komplett testprosedyre med signeringskolonne pr. funksjon/tag for alle I/O og systemer. Denne skal forelegges byggherre minimum 3 uker før testen starter. Hvert punkt skal testes fra føler til avlesning på skjerm / riktig funksjon og TAG, Resultatet skal bekreftes med signatur. Hvis byggherre er forelagt en signert PRESAT, kan han velge å holde seg til stikkprøver i forbindelse med overleveringstesten. Jordfeiltest av alle signalkabler skal utføres før noe utstyr spenning settes. Prøvedrift: Det skal til enhver tid finnes teknisk personell tilgjengelig på telefon for støtte til teknisk personell tilknyttet UUS i en periode på 3 mnd. Funksjonsbeskrivelser: Under punkt 3, 4, 6, er beskrevet funksjonaliteten på de respektive systemene. Generell betraktning vedrørende drift av anlegget etter endt prøvedrift: Ved endt prøvedrifts periode vil man måtte ha tilgjengelig teknisk personell med kompetanse på elektro svakstrøm, fagfelt automasjon, hvis data fra anlegget ikke skal være tilgjengelig via WEB til personell med service avtale.

18 17 Felles for de ovenfor nevnte kapittel: FDV dokumentasjon: Slutt dokumentasjon, inneholdende all programvare, produktbilag, tegnings underlag, funksjonsbeskrivelser, funksjonstabeller, elektriske skjema (stykklister, strømløpskjema, rekkeklemmeskjema, skap layout), godkjente PRESAT- og SAT rapporter skal overleveres byggherre senest 4 uker etter signert sluttbefarings protokoll. Den komplette dokumentasjon leveres på CD, men 3 sett papirkopier skal også inngå. Opplæring: Personell fra byggherre som skal ha opplæring, vil bli fra flere forskjellige faggrupper og det vil derfor sette store krav til opplæringen. De vil faglig sett spenne over et felt fra medisinsk kyndige til fagfolk med elektronisk bakgrunn. Hver og en brukergruppe skal ha minimum 2 dagers kurs på sitt felt og kursdokumentasjon lages i 5 eksemplarer for hver brukergruppe. 6. ANDRE INSTALLASJONER Påfyllingsstuss og luftrør for innvendig dieseltank. 7. UTOMHUSANLEGG Det vil bli vurdert i hvilken grad tiltaket kommer i konflikt med pågående oppgradering av utomhusanlegget i denne delen av sykehuset. Det vurderes om arbeidet med drenering mm. utføres som del av utomhusarbeidene for KIS 7.0 Generelt: Graving for drenering mot fasade Inn- og utluft for ventilasjons- og nødstrømsaggregat Påfyllingsstuss og lufterør for innvendig dieseltank. 8. MILJØKONSEKVENSER 8.1 Ytre miljø: Følgende elementer vil påvirke det ytre miljø: - Tørrkjølere, støy / lukt / visuelt - Nødstrømsaggregat, eksos/ lukt / gass / støy - Dieseltank, forurensning / visuelt - Ventilasjon, inn-/utluft / lyd / visuelt Materialer og produkter som inngår i byggverk bør velges slik at den samlede ressursbruken og miljøbelastningen over byggets livsløp blir så lav som mulig. Avfall fra demontering og riving skal kildesorteres og leveres til godkjent mottak. Avfallsplan skal utarbeides. 8.2 HMS Det er utarbeidet en egen HMS rapport vedrørende håndtering av frossent biologisk materiale ved UUS. Se vedlegg Miljøsanering: Det er utarbeidet en egen miljørapport for prosjektet. Se vedlegg 6.

19 UUS områdekart med bygningsnummer Område for Biobank i kjeller Bygg 3 Medisin er markert

20 Fra ny utomhusplan Vestre gate Bygg 3 Medisin Utvendig registrering