OMRÅDEREGULERING KRISTIANSHOLM SANDVIKSTORGET ROSEGRENDEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM PLANNUMMER:

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING KRISTIANSHOLM SANDVIKSTORGET ROSEGRENDEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM PLANNUMMER: DATO: 30. april 2012

2 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED ARBEIDET...3 BAKGRUNN...3 MÅLSETTING MED PLANEN...3 BEHOV FOR PLANPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING PLANPROSESS OG KONSEKVENSUTREDNING...3 PLANPROSESS MED KONSEKVENSUTREDNING BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET...4 SANDVIKEN - BAKGRUNN...4 KULTURMINNER...5 DELOMRÅDER INNENFOR PLANOMRÅDET OVERORDNEDE RAMMER, PLANSTATUS OG PREMISSER...7 OVERORDNETE RETNINGSLINJER OG PLANER...7 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER...7 REGIONALE FØRINGER...8 KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER...8 KOMMUNEDELPLANER...9 KOMMUNEDELPLAN FOR BERGEN INDRE HAVN...10 BYBANEN, STREKNING BERGEN SENTRUM TIL ÅSANE...11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER...12 PÅGÅENDE PLANARBEID...12 OMRÅDEREGULERINGSPLAN - NYE MULIGHETER ETTER PBL. BESTEMMELSER...12 PROSJEKTER I SANDVIKEN...13 PROSJEKT SANDVIKEN...13 NÆRING I VERNEVERDIGE BYOMRÅDER...13 SIKRINGSPROSJEKTET HOVEDUTFORDRINGER...14 TRAFIKK...15 VEIUTREDNING SANDVIKEN...15 SKANSENTUNNELEN...15 SJØGATEN AREALBRUK...16 BYROM...16 BLÅ/GRØNNE STRUKTURER...16 TRAFIKK OG PARKERING...16 VANN OG AVLØP...16 ENERGI...17 I PLANARBEIDET BØR DET TILRETTELEGGES FOR LAVT ENERGIFORBRUK OG MILJØVENNLIGE ENERGIKILDER. DET VIL BLI UTFORMET BESTEMMELSER I PLANEN SOM OMFATTER MILJØKVALITET...17 KOLLEKTIV/ BYBANE...17 SANDVIKSTORGET...17 KRISTIANSHOLM...17 TANGEN...17 ROSEGRENDEN...17 UTREDNINGSPROGRAM...18 ALTERNATIV SOM SKAL UTREDES FREMDRIFTSPLAN MEDVIRKNING OG INFORMASJON ORGANISERING FINANSIERING OG GJENNOMFØRING...22 Side 2 av 22

3 1 Bakgrunn og formål med arbeidet Bakgrunn Hovedintensjonen med planarbeidet er å forsterke et lokalt sentrum i Sandviken med utgangspunkt i Sandvikstorget, samt å avklare nærmere arealbruken av Kristiansholm. Samtidig skal det tilrettelegges bedre for allmennheten til sjøen. Målsetting med planen Intensjonen med planarbeidet er å løse hovedutfordringene i en samlet områdereguleringsplan. Dette gjelder særlig i forhold til trafikk, adkomstforhold, og parkering. I tillegg skal arealbruk, utnyttelse og høyde fastsettes. Det er viktig at planen sikrer tilkomst for allmennheten til sjøen. En vil også vurdere bevaringshensyn og andre hensynssoner i planarbeidet. Området skal vurderes i sammenheng med Sandviken for øvrig. Behov for planprogram og konsekvensutredning Størrelsen på arealet og sannsynlige kostnader for planlagte tiltak på Kristiansholm, utløser krav om konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet. Området står foran en betydelig økning i aktivitetsnivået og det er behov for koordinering, helhetstenkning og kvalitetssikring. Planprogrammet skal avklare rammer og premisser og klargjøre formål med planarbeidet. Planprogrammet inneholder blant annet en redegjørelse for dagens situasjon, målsetninger for planarbeidet, planprosessen og medvirkning. Videre inneholder planprogrammet en oversikt over hvilke alternativer som vil bli vurdert og forslag til tema som skal utredes. Byrådet fastsetter planprogram etter offentlig ettersyn. Planforslag med konsekvensutredning skal så utarbeides på bakgrunn av det fastsatte planprogrammet. 2 Planprosess og konsekvensutredning Området Kristiansholm, Sandvikstorget og Rosegrenden og et sjøareal utenfor vil bli utarbeidet som områdereguleringsplan iht. plan- og bygningslovens I medhold av plan- og bygningslovens 12-2 og forskrift om konsekvensutredninger er det utarbeidet forslag til planprogram. Programmet skal gjøre rede for: Området som skal planlegges Planprosessen med informasjon og medvirkning Rammer og premisser for planarbeidet Problemstillinger og viktige tema Gjeldende planer og føringer Dagens situasjon Aktuelle plangrep Konsekvenser som skal utredes Side 3 av 22

4 Byvekst og endringer i næringslivet samt tanker om formål og bevaring fører til endringer i eksisterende byområder. Bergen endres nå gjennom transformasjon og fortetting. Utfordringen er å utvikle en by med kvalitet, der den eksisterende bebyggelse inngår som premisser for utviklingen. Planprosess med konsekvensutredning Prosess med områdereguleringsplan og KU vil være som følger: Etablere prosjektorganisasjon Utarbeide forslag til planprogram for plan- og utredningsarbeid Varsle oppstart av planarbeid med konsekvensutredning (KU), samt å legge ut forslag til planprogram til høring/offentlig ettersyn Starte dialog med grunneiere, næringsdrivende og myndigheter Møte med aktuelle offentlige instanser og private partnere Kommunal behandling samt vedtak om planprogram Utarbeide planforslag med KU Kommunal saksbehandling og vedtak om utleggelse av planforslag med KU (1. gangs behandling) til offentlig ettersyn/høring Offentlig ettersyn/høring av planforslag med KU Justere planforslag og KU på bakgrunn av eventuelle merknader Kommunal behandling/vedtak av reguleringsplan og KU 3 Beskrivelse av planområdet Området som foreslås strekker seg fra Slaktehustomten til Gjensidegården, og omfatter Kristiansholm, Tangen, Sandvikstorget og Rosegrenden, samt et sjøareal utenfor disse. Reguleringsplanen har fått betegnelsen "Kristiansholm, Sandvikstorget, Rosegrenden". Se vedlagt kart datert 15. februar Det er interessante kulturminner som sjøboder og grender innenfor foreslått plangrense. Samtidig er det store arealer på Kristiansholm med uavklart arealbruk. Sandviken - bakgrunn Midt på 1600 tallet var områdene rundt Vågen fullt utbygget. Også i Skuteviken og på Nøstet var det blitt trangt om plassen. De bergenske kjøpmennene trengte nye strandlinjer for sine pakkhus og sjøboder. I løpet av 150 år ble hele strandlinjen i Sandviken fylt opp med sjøboder, delvis i flere rekker utenfor hverandre. Bodene ble i hovedsak brukt til lagring for handelsvarer, særlig tørrfisk, men også mange andre vareslag for eksport og import. Parallelt vokste det frem næringsvirksomhet som repslagning, der virksomheten krevde karakteristiske lange bygninger med bane. Dette førte i neste omgang til behov for boliger for arbeiderne. Grendene vokste frem. I takt med samfunnsendringene ble hele strandlinjen i Sandviken regulert til industri- og næringsformål. Mellom næringsbeltet og boligområdene ligger dagens veinett som en barriere mellom sjøen og bebyggelsen bak. Side 4 av 22

5 Bebyggelsen Amfiet mellom sjø og fjell er i dag preget av bolig- og næringsbebyggelse. De små trehusgrendene fra 1700-tallet, boligbyggelag fra begynnelsen av 1900-tallet, blokker fra 1950-tallet og større boligprosjekter fra vår tid. Området mot sjøen er historisk interessant og et viktig næringsbelte med fremdeles eksisterende sjøboder fra 1600-tallet. Med bakgrunn i Sandvikens historiske betydning ble det satt i gang verdiskapningsprosjekt kalt "Prosjekt Sandviken" som Byantikvaren fikk ansvar for å gjennomføre. Sjøen I dag er store deler av strandsonen privatisert. Dette gjelder både for boligområdene og for næringsområdene. Trafikkmengden i Sjøgaten bidrar til at tilgangen til sjøarealene er dårlig. Næring Planområdet ligger midt i Sandviken og har i stor grad beholdt det historiske skillet mellom bolig og næringsområder. De aller fleste bedriftene ligger langs sjøen. Noen av disse foretakene har fremdeles tilknytning til maritim næringsvirksomhet. Tendensen i Sandviken de siste årene har ofte vært ønske om bruksendring av de sjø nære områdene fra industri/kontor til bolig. I forbindelse med "Prosjekt Sandviken" er det foretatt en spørreundersøkelse blant næringsdrivende. Undersøkelsen viser at Sandviken i dag har et variert næringsliv. I utvalget på 177 bedrifter plasserer ¼ seg i kategorien "servicenæring rettet mot bedriftsmarkedet". Kun 14 bedrifter av de 177 har mer enn 20 ansatte. Når det gjelder transport og logistikk reflekterer undersøkelsen også at utvalget i stor grad består av småbedrifter. Økt turisme er én av flere muligheter som kulturmiljøet i Sandviken jobber for. Småskala og sårbare kulturmiljøer ligger tett inntil store flate næringsarealer. Disse to landskapstypene kan være vanskelig å kombinere og representerer ulike muligheter for fremtidig utvikling av Sandviken. Kulturminner Alle kulturminner som er eldre enn 1537, stående byggverk fra før 1650, og samiske kulturminner eldre enn 100 år, er automatisk fredet. Skip som er eldre enn 100 år og ligger under vann, er gitt et automatisk vern. På overordnet nivå skal et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer sikres varig vern for å belyse hele historien, fra steinalderen til våre dager. Målet er at de utvalgte kulturminnene skal illustrere et tverrsnitt av historien. Til kulturminnene hører havnelagre og havnerelaterte industrianlegg, boliger (arbeiderboliger og lyststeder) samt veianlegg. Kulturminner i området er forholdsvis godt utredet fra tidligere. Dette gjelder både utredninger i forbindelse med utarbeidelse av gjeldene kommunedelplan og i forhold til de utredninger og prosjekter som har pågått de siste årene i regi av Byantikvaren, særlig "Prosjekt Sandviken" som inngår i nasjonalt verdiskapningsprogram. Det har i tillegg vært fokus på Rosegrenden i "Sikringsprosjektet", der Rosegrenden var "case" for brannsikringstiltak i tett trehusområde, definert som brannsmitteområde. I forbindelse med utreding/områdereguleringsplan for Bybane fra Sentrum til Åsane er det i Trasévurdering/Silingsrapport foretatt registrering og verdisetting av kulturminner i Sandviken. Side 5 av 22

6 Det vil ikke bli utarbeidet nytt kulturminnegrunnlagt for området, men planarbeidet vil skje i tett dialog med Byantikvaren og Hordaland Fylkeskommune ved kulturminnemyndighetene. Verneverdig bebyggelse Bebyggelsen dekker tidsrommet ca , men hovedtyngden ligger rundt Deler av Sandviken har vært karakterisert som et havneteknisk kulturminne av internasjonalt format. Bygninger og gatepartier vil være sikret vern gjennom at de inngår med eksisterende areal og byggeform (høyde) i planens bestemmelser. Bevaringsverdige bygninger vil kunne få et formelt vern gjennom å inngå i reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven. Alternativet er å benytte Kulturminneloven, som kan gi et strengere vern av bygninger eller miljøer ved fredning. Hordaland fylkeskommune har forvaltningsansvar for videre oppfølging av områdefredningssaken. Riksantikvaren har utarbeidet vernestrategi med kriterier for vern. Delområder innenfor planområdet Sandvikstorget Sandvikstorget rammes inn av eldre Bergenhus er ett viktig knutepunkt i området. Sandvikstorget blir i dag benyttet til parkering. Det er et mål med planarbeidet at parkeringsbehovet i området løses på en annen måte, slik at arealene på Sandvikstorget kan utnyttes og utvikles til en møteplass med bedre tilknytning til sjøarealene. Sjøgaten kutter den historiske forbindelsen mellom Sandvikstorget, bebyggelsen og sjøen. Søndre Allmenning Søndre Allmenning går fra Sandvikstorget og er en viktig forbindelse til boligområdene. Kristiansholm Kristiansholm er i dag benyttet til næringsformål, i hovedsak til virksomhet drevet av Neumann as. Det er dypvannskai på vestsiden. I den siste tiden er det foretatt igjenfylling i sjø. Ved denne utfyllingen er arealene på Kristiansholm blitt betydelig utvidet. Kristiansholm eies av Bergen kommune, Bergen og Omland havnevesen og Neumann bygg as. Vi gjør oppmerksom på at det utfylte arealet ikke fremkommer på Bergen kommunes kart fra Ny omtrentlig kystlinje er derfor foreløpig stiplet med linje på vedlagte kart. Kristiansholm har en lang tradisjon med sjøflyhavn. Maritim næring drives av IMC-diving. I planarbeidet vil det bli vektlagt å finne gode løsninger med sameksistens mellom næring og allmennyttige formål. Tangen Tangen har i dag blandet formål med kystkultur, marin næring, friluft og museum. I tilknytning til kystkultursenteret finnes ulike lag og organisasjoner som tar utgangspunkt i tradisjonell kystkultur. Aktivitetstilbudet og det frivillige arbeidet er avgjørende for at det unike kulturmiljøet ivaretas og fylles med interessant innhold. Kapasiteten på Tangen er begrenset i forhold til dagens aktivitet. Side 6 av 22

7 Rosegrenden I begynnelsen av 1950-årene arbeidet de kommunale myndigheter i Bergen med en reguleringsplan for Sandviken. Det var foreslått å regulere deler av denne særpregete bydelen til 5-etasjes industribebyggelse. Planen omfattet også Rosegrenden. I 1950-årene sto vekst og byutvikling i fokus og det var ikke lett å få gjennomslag for bevaringstanker. Flere av husene i Rosesmuget er over 300 år og det er bevart et rikt kildemateriale om bygningene. Rosegrenden var det første området av sitt slag i Bergen som i 1955 fikk egne bestemmelser som gjaldt vern. Det var ikke det enkelte bygg som ble vurdert å ha størst verneverdi men bygningsmiljøet eller grenden som helhet. Dette er siden ikke fulgt opp og synliggjort i arealplaner i området. 4 Overordnede rammer, planstatus og premisser Overordnete retningslinjer og planer De nasjonale planprinsippene legger opp til å utnytte byenes og tettstedenes arealer på en effektiv og miljøvennlig måte. Utbygging skal gjennomføres slik at ny bebyggelse blir et positivt bidrag til området. Samtidig skal verdifulle kvaliteter ved arkitektur, bygningsmiljøer, kulturhistorie, landskapstrekk og grønne arealer ivaretas. Kommunen har hovedansvar for en overordnet planlegging som legger rammer for å gjennomføre by- og tettstedsutvikling. Ansvaret for å tilrettelegge prosesser i arbeidet med byomforming med forhandlinger, utbyggingsavtaler, eiendomstransaksjoner med mer er også plassert i kommunens organisasjon. Bergen har som mange sammenlignbare byer, et stort utbyggingspotensial i sjøfronten. Dagens eiendomsmarked gjør det interessant for mange grunneiere å vurdere bygging av boliger. Samtidig er det interesse for arealintensiv næring (kontorer) som alternativ til mer arealkrevende næring i sjøfronten. Kristiansholm har uavklart arealbruk i dag. Det er en av hovedintensjonene med områdereguleringsplanen å avklare arealbruken nærmere. Områdereguleringsplanen skal gi bestemmelser om arealbruken og skal bygge opp under miljømål for by- og tettstedsutvikling. Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for styrking av barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (T-5/93) Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre I St.meld. nr. 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern Regjeringens handlingsplan for universell utforming Regjeringens arkitekturpolitiske dokument 2009 "Fremtidens byer" et program med varighet med hovedmål å redusere klimagassutslippene. Programmet ledes av Miljøverndepartementet, 13 byer deltar, der i blant Bergen Side 7 av 22

8 Regionale føringer Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Fylkesdelplan for hamner, vedtatt 2004 Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, vedtatt 2001 Fylkesdelplan for energi, Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Fylkesdelplan for kulturminne, Fylkesdelplan deltaking for alle - universell utforming Klimaplan for Hordaland, Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer Hele planområdet er i gjeldende KPA definert som eksisterende byggeområde. Deler av området er i kommuneplanen definert som senterområde (S8 - Sjøfronten). Sentrumsformål Arealkategorien sentrumsformål omfatter samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og alle former for bebyggelse og anlegg med unntak av industri, lager, fritidsbebyggelse og råstoffutvinning. Nye bygg skal underordnes estetiske krav i pkt. 6. Innenfor disse rammene gjelder følgende maksimale byggehøyder (inkl. takoppbygg) og arealutnyttelse: Sjøfronten (S 8): 16 meter, % - BRA=200 % Angitt maksimal arealutnyttelse gjelder ved områdeplanlegging og samlet planlegging for flere eiendommer. Parkering: I del av S8 (Skuteviken-Breiviken) gjelder parkeringsbestemmelser P2. Fra kommuneplanens bestemmelser for senterområder: 1. I nye senterområder og ved omfattende fornyelse skal det tilrettelegges for et sentralt møtested med høy fysisk og sosial kvalitet. 2. Reguleringsplaner skal omfatte alle tilstøtende byrom (plasser, allmenninger, gater og parker). 3. Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv. Side 8 av 22

9 4. Ved alle byggeprosjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og tilstøtende byrom. 5. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. Gangakser skal lede til og gjennom sentrale byrom. 6. Der byrom møter sjøen skal tilliggende tomter bebygges med spesiell omtanke for bakenforliggende bebyggelse og allmenn tilgjengelighet. 7. Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70 m. 8. Byrom skal reguleres til offentlig trafikkområde eller friområde eller på annen måte sikres fullverdig og varig allmenn tilgjengelighet. 9. Gesimshøyde skal være maksimalt 110 % av byrommenes bredde. 10. Handel, service og arbeidsplasser skal lokaliseres inn til byrommene. Minimum 10 % av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. 11. Nye boliger med fasade mot byrommene skal ha gjennomsnittlig golvnivå 1 meter over gateplan. Dersom dette ikke kan forenes med krav til universell utforming skal alternative løsninger vurderes. 12. Parkeringsplasser skal legges i underjordisk anlegg, kjellere eller i bygg som ikke har fasade mot byrom. All parkering i henhold til kravene i gjeldende parkeringsnorm, også sykkelparkering, skal etableres i bebyggelsen, overflateparkering tillates ikke med unntak av HC-parkering. 13. Det skal legges vekt på god sykkelparkering. Utforming og plassering må ikke begrense fremkommeligheten i offentlige rom (jf. prinsipper om universell utforming). 14. Viktige gangforbindelser til bybanestopp og kollektivholdeplass skal identifiseres og om mulig gis formell status. Tematiske bestemmelser i kommuneplanens arealdel (pbl. 7-10) gir blant annet følgende føringer: Bergens egenart og byform: All ny bebyggelse skal underordne seg lesbarheten og opplevelsen av Bergens kulturhistoriske landskap. Nye tiltak skal utformes bevist i forhold til terreng og bygde omgivelser, og god arkitektur og estetisk kvalitet skal vektlegges Universell utforming skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandling Minstekrav til utendørs oppholdsareal for boliger skal tilfredsstilles Barnehagedekning skal vurderes ved planer om nye boliger Nye boliger og annen støyfølsom bebyggelse skal sikres akseptable støyforhold Kommunens parkeringsnormer skal oppfylles VA-rammeplan skal utarbeides som del av nye reguleringsplaner Kommunedelplaner Gjeldende kommunedelplan for Sandviken og Fjellsiden nord er vedtatt 22. mai Planen legger til rette for Sandviken og Fjellsiden nord som boligområde og næringsområde med grønt og rekreasjonsarealer, kulturminner, service og trafikkløsninger. Side 9 av 22

10 Kommunedelplan for Bergen Indre havn Kommunedelplan for Bergen Indre havn er under sluttbehandling. Forventes behandlet i Komité for miljø og byutvikling mai 2012 og i Bystyret etter det. I planforslaget er Kristiansholm foreslått til byutviklingsområde med blandingsformål og gangareal med byromsbruk. Byfjorden - Mål for videre utvikling Sjøen har stor attraksjonsverdi og sjøarealene i Bergen indre havn skal sikres for allmenn ferdsel og som farled. I hele Sandviken er arealene og bebyggelsen på land sterkt knyttet til sjøen, og områdets verdi som kulturminne omfatter også sjøarealene. Sjøarealene skal ikke privatiseres eller reduseres. Arealbruk I forslag til kommunedelplan for Bergen Indre havn er Kristiansholm avsatt til framtidig byutviklingsområde med åpent blandingsformål. Fordelingen mellom de ulike arealbruksformål skal fastsettes gjennom reguleringsplan. "Gangareal med byromsbruk" Innenfor området skal det tilrettelegges for rekreasjonsarealer for allmennheten. I forslag til kommunedelplan for Bergen Indre havn står det at forutsatt det ikke kommer i vesentlig konflikt med hovedformålet, kan det drives sjøflyhavn og legges til rette for kaier for mindre båter, veteranbåter o l. Kristiansholm - byutviklingsområde I forslag til Kommunedelplan for Bergen Indre havn er båndlegging av Kristiansholm til cruisehavn slik vist i Kommunedelplan Sandviken - Fjellsiden nord opphevet. Kristiansholm er et av få steder i Sandviken der det kan settes av romslige rekreasjonsarealer og legges til rette for en promenade langs sjøen uten å komme i konflikt med kulturminneinteresser. Området var tidligere bebygd med tørrfiskboder, men disse er revet, og i dag er det ingen verneverdige bygg igjen på holmen. Området foreslås avsatt for byutvikling med åpent blandingsformål. Allmennhetens behov for rekreasjonsarealer og gode byrom skal vektlegges. Sjøflyvirksomheten har lang tradisjon i området, og har vist at den kan fungere sammen med andre formål. Helikoptervirksomhet er en mer støyende aktivitet, som ikke er forenlig med bymessig bebyggelse og rekreasjonsområder. Helikopterbasen må derfor regne med å finne annen lokalisering. I forslag til KDP Bergen Indre havn er Sjøgaten foreslått nedgradert og omgjort til miljøgate. I forbindelse med fremtidig utvikling av Kristiansholm gir det mulighet for å skape en bedre romlig/bymessig sammenheng mellom Sandvikstorget, Kystkultursenteret og Kristiansholm, og styrke gangforbindelsen mellom sjø og fjell. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER i forslag til Kommunedelplan for Bergen Indre havn Ved utarbeiding av reguleringsplan for byutviklingsområde og gangarealer med byromsbruk bu/g1: Området skal utvikles med en bymessig struktur med en blanding av formål, som gir området aktivitet og som kan fungere i kombinasjon med rekreasjonsformål. Dette kan være kontor, bolig, allmennyttige formål, f eks i tilknytning til Kystkultursenteret. Side 10 av 22

11 Det skal etableres gode byrom med forbindelser internt i området og mot byområdet for øvrig. Kontakten mot Sandvikstorget bør styrkes. Utformingen av området bør avklares gjennom en plan- og designkonkurranse. Gangareal med byromsbruk er kaiområde for allmenn ferdsel og andre områder prioritert som sosial og kulturell arena, handelsareal og oppholdsrom. Arealet i byrommene skal utformes for integrert gatebruk med alle trafikantgrupper. Området skal ha god tilgjengelighet og gode oppholdskvaliteter. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER i forslag til Kommunedelplan for Bergen Indre havn Det er ikke anledning til å knytte juridiske bestemmelser til 20-4, 1. ledd nr. 5 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Nye tiltak i sjø, som f eks. utbygging, småbåtanlegg, flytebrygger og utvidelser av kai, utover de som er vist på plankartet tillates ikke. Område AB2 kan nyttes til allmennyttig formål i tilknytning til Kystkultursenteret. Utsnitt fra KDP Bergen Indre havn Områdereguleringsplanen vil gi nærmere definisjon av arealbruken. Sandviksboder Kystkultursenter Sandviksboder Kystkultursenter AS, Sandviksboder har opprettet "Fagutvalget for Sandviken veteranbåthavn" og utviklet rammer for fartøyer i havnen. Bystyret i Bergen har i sak 115/02 vedtatt følgende om rammen for driften av havnen til Sandviksboder Kystkultursenter: Byrådet ser havnen som et viktig tiltak i både formidling og vern av fartøyer. Forutsetningen for dette er at fartøyene holder høy antikvarisk standard. Fellesenheten og havneutvalget skal derfor ha en forvaltning som gir fortrinn, til sjøs og på land, til fartøyene med den høyeste antikvariske verdi. Det forutsettes at man knytter til seg relevant antikvarisk kompetanse i fartøyspørsmål, eventuelle kostnader til dette dekkes av fellesenheten. Bybanen, strekning Bergen sentrum til Åsane 17. desember 2002 behandlet Stortinget Stortingsproposisjon om Bergensprogrammet for Transport byutvikling og miljø. Bybanen er et sentralt element i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Byrådet vedtok i møte den å legge planprogram for regulering av bybanen mellom Bergen sentrum og Åsane på høring. Dette planarbeidet er nå i gang. Side 11 av 22

12 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan plannr Bergenhus, Sandviksboder 5-24 gjelder. Planen trådte i kraft den Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er å sikre verdifulle kulturminner og miljø. Hele planområdet er regulert til spesialområde for bevaring. Planen gir rammer for videre utvikling av en viktig del av Sandviken for å bedre allmenn tilgjengelighet, avklare mht. Kystkultursenter, tilrettelegge for næringsvirksomhet tilpasset områdets historiske egenart og sikre et kvalitativt bomiljø. Del av reguleringsplan R KRISTIANSHOLM, stadfestet , og mindre del av reguleringsplan R SLAKTHUSTOMRÅDET, stadfestet , ble opphevet og erstattet med reguleringsplan I reguleringsplanene står det at for ethvert tiltak vedrørende bevaring og fornying av bebyggelse, uteareal, hoper og kaianlegg, skal hensynet til områdets kulturhistoriske verdier vektlegges spesielt. Hele planområdet vurderes for å ha antikvarisk miljøverdi. Bygg og anlegg uten særskilt antikvariske egenverdi skal således også vurderes ut fra sin antikvariske miljøverdi. For fredete bygg og anlegg, anlegg, sjølinje og maritime depot gjelder for øvrig Kulturminnelovens bestemmelser. Plan nr Bergen-Byplanvedtekter for strøket "Fjæregrenden" gjelder for Rosegrenden. Pågående planarbeid Offentlige planer Rullering av arealdelen i gjeldende kommuneplan KDP Bergen Indre havn , under sluttbehandling vår Reguleringsplan for bybane fra Bergen sentrum gjennom Sandviken til Åsane. Vedtak i Byrådet den om at forslag til planprogram legges ut på høring. I tillegg er det meldt oppstart av arbeid med områdefredning etter kulturminneloven for deler av Sandviken. Hordaland fylkeskommune har forvaltningsansvar for videre oppfølging av fredningssaken. Det aktuelle planområdet berøres av den planen. Områdereguleringsplan - nye muligheter etter pbl. bestemmelser 1. juli 2009 trådte revidert plandel i ny plan- og bygningslov i kraft. Denne har gitt noen nye muligheter for kommunene. Formålet er å styrke den kommunale planleggingen av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, og for å kunne gi mer forutsigbare rammer for privat planlegging. Diskusjon om rammene i by- og stedsutvikling, knyttet til funksjoner, utforming, høyder, vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur, og så videre, hører hjemme i områderegulering. Hensynssoner Arealformål etter pbl angir konkret hva ett areal kan brukes til. Hensynssoner skal vise de hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealet. Hensikten med å skille ut Side 12 av 22

13 hensynssoner på denne måten, er å vise hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk og formål det planlegges for. I pbl er det fastlagt både hvilke hensynssoner som kan benyttes og hvilke bestemmelser og retningslinjer som kan gis til den enkelte sone. Bestemmelsene og retningslinjene til hensynssonene utgjør planen sammen med arealkartet og de generelle og spesielle bestemmelsene. Gjennom å gi bestemmelser til hensynssoner innfører kommunene rettslig bindende begrensninger på bruken av et areal ut fra det hensynet som skal ivaretas. Når det er knyttet retningslinjer til en hensynssone, vil disse ikke rettslig binde opp mot avgjørelser av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Prosjekter i Sandviken Byrådet har som en målsetning i 7 steg fram for Bergen å få deler av Sandviken inn på UNESCO-listen. "Prosjekt Sandviken" er Bergen kommunes bidrag til Miljøverndepartementets verdiskapingsprogram innen kulturminnevern. Byantikvaren i Bergen koordinerer arbeidet. Målet med tiltaket er å utvikle samspill mellom kulturminnevern og by- og næringsutvikling i området. Prosjekt Sandviken Sandviken har de siste årene vært under betydelig press, både grunnet trafikkforhold, større boligutbygging og ved ønske om ombygging/bruksendring av store sjøboder og havnelagre der verneverdien vanskelig lar seg kombinere med dagens krav til tekniske løsninger og bokomfort. I "Prosjekt Sandviken" fremkommer det at det er ønskelig å tilrettelegge arealene for sjønær næringsaktivitet. Næringsaktiviteten vurderes som viktig for bydelens identitet og en ønsker derfor å stimulere til videre næringsutvikling. Området ansees som et interessant område for utvikling av ulike næringsaktiviteter knyttet både til maritim virksomhet, handel, kultur og reiseliv. I 2007 ble det startet et "Prosjekt Bod" som et delprosjekt under "Prosjekt Sandviken". Dette prosjektet innebærer fokus på bodene i Sandviken/Skuteviken med blant annet registrering og dokumentasjon. Næring i verneverdige byområder Gjennom prosjektet "Næring i verneverdige byområder" ønsker kulturminnemyndighetene å øke kunnskapen om praktiske, strategiske og planmessige grep som kan medvirke til å opprettholde og videreutvikle næring i verneverdige byområder. "Næring i verneverdige byområder" er et prosjekt under Verdiskapningsprogrammet hos Riksantikvaren og administreres av By- og tettstedsseksjonen. I oppstartsfasen henvendte Riksantikvaren seg til aktuelle byer, og noen av de interesserte kommunene ble invitert til å delta i prosjektet der i blant Bergen. Byene som deltar har nå nettverkssamlinger hvor intensjonen er å lære av hverandres erfaringer. Side 13 av 22

14 Sikringsprosjektet Etter brannene i Sandviken høsten 2008 ble det tatt initiativ til bredt samarbeid om oppfølging. Dette med sikte på vurdering av hva som kan gjøres for å ta vare på viktige kulturminner. Det er inngått samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Riksantikvaren (Direktorat for kulturminnevern), Statens bygningstekniske etat, Hordaland Fylkeskommune ved Fylkeskonservator og Bergen kommune. Samarbeidet har ført til opprettelse av "Sikringsprosjektet". Bergen kommune mottok statlige midler fra Riksantikvaren til Bra By (Brannsikker By) - prosjekt. Midlene er tildelt gjennom Hordaland Fylkeskommune i mai Prosjektet er et eget kommunalt prosjekt, men har trukket veksler på Sikringsprosjektet. Rosegrenden med tilstøtende områder som begrenses av Sandvikstorget, Sandviksveien, Sandviken brannstasjon og Sjøgaten er "case" i Bra By prosjektet. I områdereguleringsplanen vil det bli vurdert nærmere bestemmelser knyttet til brannsikkerhet og områdevern. 5 Hovedutfordringer De viktigste temaene som skal behandles i planarbeidet er Vern og forvaltning av kulturminner Arealbruk - formål Trafikk - parkering Tilrettelegging for syklister og gående Brannsikring av verneverdig trehusbebyggelse Offentlig tilgang til sjøen Transformasjon av næringsarealer Fortetting med hensyn til områdets karakter Det skal sikres en bymessig struktur, gode rom mellom bygninger og aktive fasader. Byrom, vei, eventuell bybane, buss, gang- og sykkelvegnett må sees i sammenheng. Kvalitet på bygninger, uteområdene og mellom bebyggelsen skal sikres gjennom planarbeidet. Adkomst for allmennheten til sjøarealene skal prioriteres og vektlegges i planen. For viktige hensyn i planen vil det bli vurdert avgrensninger der det gis spesielle retningslinjer og bestemmelser. Det vil bli utarbeidet bestemmelser i områdereguleringsplanen jfr. pbl. 12-5, 12-6 og 12-7 og 11-8 c. Plan- og bygningsloven gir mulighet for avgrensing av hensynssone med krav om felles planlegging generelt for hele planområdet. Dersom det i planarbeidet oppstår stor uenighet om felles målsetninger kan det stilles krav i områdereguleringsplan om felles detaljreguleringsplan etter pbl pkt. e. jfr Det er ikke tidsbegrensning av planens rettsvirkning. Side 14 av 22

15 Trafikk Veiutredning Sandviken Bergen kommune gjennomførte i 2005 i samarbeid med Statens vegvesen en utredning av mulige løsninger for framtidig veinett i Sandviken. Transportsystemet gjennom Sandviken er preget av stor trafikkbelastning på nordre innfartsåre frem mot Fløyfjellstunnelen, likeledes på sidearmen fra Helleveien mot Sandviksveien og videre mot sentrum. Kapasiteten på sideveinettet er i stor grad fylt opp. Deler av lokalveinettet går dessuten gjennom sårbare områder med verneverdig bebyggelse og boliger, og ytterligere trafikkøkning er ikke ønskelig. Det er vurdert langsiktige muligheter for nye veiløsninger som kan bedre dagens forhold. Alternativer som er skissert: nye tunnelforbindelser fra Helleveien til utbyggingsområdene langs sjøfronten omlegging av Helleveien (flytting av sørgående løp i tunnel, bruk av dagens vei) Hovedkonklusjonen fra vurderingen er at nye tunnelløsninger er teknisk kompliserte og kostbare, og gir begrenset nytteverdi fordi trafikken er spredt og følger ikke et hovedspor fra A til B. Det gjør derimot nordre innfartsåre, og ved å legge om sørgående løp fra bomstasjonene til Fløyfjellstunnelen, kan dagens veinett benyttes til samlevei for bolig- og næringsområdene i Sandviken. I tillegg kan det etableres bedre forbindelse mellom Fløyfjellstunnelen og Sandviken (ny rampe fra Fløyfjellstunnelen mot Sandviken). Inntil langsiktig løsning er realisert vil trafikken i området måtte betjenes på dagens veinett. Det er foreslått noen kortsiktige tiltak slik som kryssutbedringer i Sandviksveien, utbedring av eksisterende vei til Nyhavn og kort tunnel fra Nyhavn til eventuelle nye utbyggingsområder på Hegreneset. Skansentunnelen Prosjektet går ut på å bygge en tofelts tunnel fra Bergen sentrum til området nord for Bryggen. Hovedmålet med prosjektet er å avlaste sentrum for biltrafikk, først og fremst over Torget og Bryggen. Skansentunnelen skal redusere konfliktene i forhold til kulturminner, kulturmiljø og myke trafikanter i sentrum. Det er utarbeidet kommunedelplan og konsekvensutredning for prosjektet. Konsekvensutredningen er godkjent av Vegdirektoratet, men Bergen kommune har ikke fattet vedtak om trasévalg. Skansentunellen vil ikke løse trafikkproblemene i Sjøgaten gjennom Sandviken. Sjøgaten Veianlegget Sjøgaten gjennom Sandviken er en stor fysisk barriere. Støy og støv fra biltrafikken påvirker et langt større område enn det arealet veien opptar. Trafikksituasjon er kompleks grunnet stor trafikk og mange uoversiktlige avkjørsler og veien oppleves utrygg og uoversiktlig. Det er tilrettelagt for egne sykkelfelt langs deler av hovedvegen. Fotgjengernes vilkår oppleves ikke som første prioritet i deler av dette byrommet. Samtidig er hovedveien gjennom Sandviken i seg selv også en spesiell opplevelse idet kurvaturen på veien definerer ulike romsekvenser. Den slynger seg langs strandflaten gjennom Sandviken og begrenses av høye murer på innsiden, eller bebyggelse som ligger tett mot veien. Side 15 av 22

16 Det opprinnelige særpreget i området er spesielt knyttet opp mot de historiske bodene langs sjøfronten, samt grendene på oversiden av Sjøgaten. Bygningene gir området særpreg og identitet. Sjøgaten bryter sammenhengen mellom de historiske strukturene. Det vil bli knyttet rekkefølgebestemmelser til den enkelte delen av planen i forhold til vei- og adkomstforhold. 6 Arealbruk Byrom Planområdet er i kommuneplanens arealdel definert som senterområde S8 vest for sjøgaten og eksisterende byggeområde øst for sjøgaten. Det skal sikres en bymessig struktur, gode byrom mellom bygninger og aktive fasader. Sandvikstorget skal forsterkes som et offentlig byrom. Byrom, vei, eventuell bybane, buss, gang- og sykkelvegnett må sees i sammenheng. Kvalitet på bygninger og områdene mellom bebyggelsen skal sikres gjennom planarbeidet. Blå/grønne strukturer Sandviken har flere tverrforbindelser fra fjellet i øst mot sjøen i vest. Tverrforbindelsene består av trapper og gangveier som gir raskere tilkomst. Disse strukturene er det viktig å beholde og styrke. Innenfor dette planområdet er Sjøgaten et hinder for gode tverrforbindelser mellom bebyggelsen og strandsonen. Søndre Allmenning gir viktig forbindelse fra Sandvikstorget til fjellsiden. Noen bygninger vanskeliggjør enkle tverrforbindelser. Trafikk og parkering I kommunedelplan for Sandviken/Fjellsiden nord tas til orde for MPG løsning (miljøprioritert gjennomkjøring) for Sjøgaten. Slik løsning skal inngå i de alternativer som skal utredes. Parkeringspolitikken i Bergen vil de nærmeste årene få et nytt fokus fordi det i sterkere grad vil bli satset på innfartsparkering langs kollektivaksene mot sentrum. Man regner man med at det gradvis vil skje en overgang til mer miljøvennlige transportformer. Bybane fra Bergen sentrum til Åsane er et viktig tiltak i den retning. Det er et mål i planen å legge til rette for gående og syklende. Det legges til grunn for planarbeidet at MPG løsning skal inngå i de alternativer som skal vurderes. Vann og avløp Bergen kommune har kombinert system for transport av avløps- og overvann. Økt nedbør både i mengde og intensitet vil gi kapasitetsutfordringer både i ledningsnettet og for avløpsrenseanleggene. VA-etaten modellerer avløpssonene suksessivt for å kunne identifisere problemområder/flaskehalser og muligheter for å åpne og lede vannet i separate overvannsystemer. Fjellsiden er modellert, og det arbeides videre med andre avløpssoner. I planarbeidet skal det vurderes bruk av overvann som et byformingsgrep. Side 16 av 22

17 Energi I planarbeidet bør det tilrettelegges for lavt energiforbruk og miljøvennlige energikilder. Det vil bli utformet bestemmelser i planen som omfatter miljøkvalitet Kollektiv/ Bybane Planarbeidet for bybane mot nord omfatter vurdering av traseer for bybane fra dagens endepunkt i Bergen sentrum til Åsane senter. Dette innbefatter trasé forbi eller gjennom området ved Torget/Bryggen, gjennom/forbi Sandviken og NHH og videre mot Eidsvåg og Åsane senter. Lengde på ny banetrasé vil være avhengig av valgt trasé. Planlegging og regulering av bybane mot nord med planlagte stopp vil danne viktige forutsetninger for denne områdereguleringsplanen. Sandvikstorget Sandvikstorget skal revitaliseres. Det skal legges vekt på å opprettholde de gode byromsstrukturene med samspill mellom historiske strukturer, kulturminner, landskapsdrag som fjell og sjø, siktlinjer, fellesfunksjoner og kollektivtransport. Universell utforming, prioritering av gangakser, fartsreduserende kjøremønster, og byrommenes funksjoner som oppholdsrom og sosial og kulturell arena, må ivaretas ved planleggingen. Kristiansholm Arealformål, adkomst og hensynssoner vil bli vurdert i planarbeidet. Den delen av Kristiansholm som er i offentlig eie må vurderes særskilt med tanke på realiserbar gjennomføring av planen. Gjennom rekkefølgebestemmelser og eventuelle utbyggingsavtaler vil endret bruk kunne utløse midler til tilrettelegging av utomhus- og eller friområder. I planen skal en vurdere muligheter for blandet formål der friluft og næring kan fungere best mulig sammen, samt mest mulig sammenhengende sjøfrontpromenade. Boligformål vil bli vurdert nærmere i planarbeidet. Tangen Bedre adkomst for publikum til sjøarealene vil bli vurdert nærmere i planen. Som del av planarbeidet vil det også bli vurdert om deler av aktiviteten som i dag skjer på Tangen bør foregå på Kristiansholm. Plassering av molo og badeplass vil bli vurdert både på Tangen og på Kristiansholm. Rosegrenden Etter ny revidert plan- og bygningslov kan det for slike områder benyttes reguleringsbestemmelser etter 12-7 nr. 6 - bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger og andre kulturminner, kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur. Reguleringsbestemmelsene kan benyttes sammen med at områder avsettes som hensynssone etter pbl pkt. c. Avgrensning av hensynssone og bestemmelser til hensynssonen vil bli nærmere vurdert i planarbeidet. Side 17 av 22

18 Utredningsprogram Alternativ som skal utredes For å vurdere konsekvensene av fortetting er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i alternative scenerier for utvikling av området. Alternativene tar utgangspunkt i ulike sammensetninger av næringsvirksomhet og hvor arealkrevende disse virksomhetene er i forhold til antall ansatte. Antall ansatte må sees på som et anslag. Planområdet på land er om lag 110 daa stort. Det foreslås 2 scenerier for fremtidig utnyttelse. Tabell 1. Alternativ som skal utredes Alternativ Beskrivelse av alternativet 0-alternativ Alternativ 1 Alternativ 2 Dagens situasjon Fortetting med næring og boliger Blanding av arealkrevende næring og arbeidsintensiv næring 15 arbeidsplasser/daa, boliger Blandet sentrumsformål Fortetting Alternativ 1 og 2 vil bli vurdert opp mot 0 alternativet, som er dagens situasjon. Planen gjelder for fortetting av eksisterende nærings- og boligområde. I begge alternativene vil det bli avsatt arealer for byromsbruk og allmennyttig formål. I stikkordsform fremkommer Følgende tema vil bli nærmere beskrevet i planen: Arealbruk - hovedtrekk i planforslaget Befolkningssammensetning, næring, endret arealbruk? Befolkning Hvilken befolkningssammensetning er det i Sandviken? Hva slags arealfordeling av arealbruks kategorier har vi og er den ideell? Natur og friluftsliv Ferdselskorridorer Innfallsporter Naturmiljø - biologisk mangfold Rekreasjon Barn og unge Strandsone Landskap og estetikk Siktlinjer, møteplasser/byrom Nær- og fjernvirkning av byggetiltak Eksponering fra fjellsiden og fra sjøen Karakter - særtrekk i landskapsrommet Tilpasning til omgivelsene med tanke på skala og utforming Blå/grønne/grå strukturer Opphold for lek og aktiviteter Kulturminner Registrering av kulturminner i området Brannsikringstiltak for tett verneverdig bebyggelse Materialbruk Arealbruk og formål Eksisterende bebyggelse utnyttelse og høyde Fortettingspotensial Utbyggingspotensial Tomteutnyttelse (%TU) Byggehøyder Utfylling i sjø? Side 18 av 22

19 Trafikk Trasé for bybane Gang- og sykkelsveier Fortau Veier Adkomst Trafikale utfordringer. Tilfredsstillende veistandard? Parkering Adkomst fra sjø Næring og turisme Muligheter innen området. Hva slags næring finnes i dag inne området Muligheter og utfordringer ved økt turisme. Miljøforhold Lokalklima Sol- og skygge Avfallshåndtering Forurensning Forholdet til sjøen Energikrav Materialbruk Bruk av sjøområdene Støy Støy fra bedrifter Støy fra trafikk Teknisk infrastruktur Miljøvennlig materialbruk Bærekraftig arkitektur Energikilder Effektive energiløsninger VA-rammeplan Overvann - kapasitet og håndtering Massehåndtering ROS-analyse Grunnforhold Ras Flom, Stormflo/ springflo Havnivåstigning Inversjon, kuldedrag, vind etc. Luftforurensning Grunnforurensning Radon Kraftledninger Ulykkesrisiko Samfunnssikkerhet/beredskap Nabohensyn Høyde på bygg, utsiktsforhold, avstand til grense Brannfare? Det legges vekt på utviklingsstudier for å komme frem til best mulig hovedgrep for planområdet. For å sikre lokal forankring blir det avholdt idédugnader hvor representanter fra lokalt næringsliv, beboere og organisasjoner bør være tilstede. En tar sikte på at idésamlingene avholdes i lokalmiljøet. Analysene skal gi grunnlag for skisser og bearbeiding av planforslaget. Side 19 av 22

20 7 Fremdriftsplan Mars 2011 april - nov september 2012 november 2012 høst 2012 og vår 2013 vår 2013 høst 2013 høst 2013 høst 2013 Melding om oppstart områdereguleringsplan og forslag til planprogram til behandling i Byrådet Offentlig ettersyn forslag til planprogram Fastsettelse av planprogram Åpent informasjonsmøte Forarbeid og utredninger 1. gangs behandling av forslag til områdereguleringsplan og konsekvensutredning Offentlig høring av forslag til områdereguleringsplan og konsekvensutredning. Informasjonsmøter og minimum 6 ukers uttalefrist Revidering av forslag til områdereguleringsplan og eventuell konsekvensutredning 2. gangs behandling av forslag til områdereguleringsplan Side 20 av 22

21 8 Medvirkning og informasjon Medvirkning Det blir lagt opp til medvirkning på flere nivåer i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven: Dialog og møter med kommunale etater, fylkeskommunen, regionale myndigheter og andre offentlige høringsinstanser Dialog og møter med berørte parter og organisasjoner. Dette gjelder både eiere og næringsdrivende av eksisterende virksomheter. Natur- og friluftsinteresser, lag og organisasjoner samt barn og unge vil bli hørt Det vil bli avholdt to kontordager, én ved høring av planprogrammet og én ved høring av planforslaget. Naboer og berørte parter vil da få anledning å stille spørsmål og komme med innspill Informasjonsmøte vil bli avholdt ved høring/offentlig utleggelse av planforslaget Informasjon Det er gjennom flere år vært avholdt møter med kommunen og diverse grunneiere i området, både i forbindelse med private planforslag, gjenoppbygging/bruksendring av sjøboder, vanskelige trafikkforhold etc. Bergen kommune ønsker nå å samle trådene og det vil i forbindelse med planarbeidet bli avholdt idédugnad med grunneiere og næringsdrivende i området. 9 Organisering Arbeidet med områdereguleringsplan og KU vil bli organisert slik som vist under: Politiske vedtak - Bystyret - Komité for miljø og byutvikling - Byrådet Planfaglig ansvarlig - Bergen kommune - Etat for plan og geodata Arbeidsgruppe - Bergen kommune - plankonsulent Referansegruppe kommunale etater - Byantikvaren - Grønn etat - Etat for byggesak og private planer - VA - Samferdselsetaten - Bergensprogrammet - Seksjon for eiendomsutvikling (SEU) Referansegruppe fylkeskommunale og statlige etater - Statens vegvesen - Fylkeskommunen - Bybanekontoret Referansegruppe nærmiljø - velforeninger - lag og organisasjoner - idrettslag - næringsdrivende - naboer Referansegruppe grunneiere - grunneiere (begrenset antall) - utbyggere Side 21 av 22

22 10 Finansiering og gjennomføring Bergen kommune ved Etat for plan og geodata utarbeider områdereguleringsplan og dokumenterer det slik det fremgår i dette notat. Bergen kommune legger også til rette og koordinerer de private interessene i området. Det legges opp til at grunneiere inklusiv Bergen kommune skal finansiere investeringer i interne felles infrastrukturtiltak og fellesanlegg som følger av fortetting/utbygging. For at planen skal være gjennomførbar legges det vekt på realistiske ambisjoner. Driftsgode løsninger som står i forhold til bygningsmassen skal vurderes. Oppgradering av infrastruktur og fellestiltak skal gjennomføres før større utbygging tas i bruk. Side 22 av 22