Elevnærvær i Tromsøskolene

Transkript

1 Elevnærvær i Tromsøskolene Veileder for grunnskolen i Tromsø kommune (Stil: forsideundertittel) Det er best når ALLE er her! tromso.kommune.no

2

3 Forord Denne veilederen inneholder føringer for skolenes oppfølging av elevfravær i Tromsø kommune. Målet er å fremme elevnærvær, og at vi så tidlig som mulig får avdekket alvorlig fravær, slik at vi raskt får satt inn tiltak som kan hjelpe eleven og redusere fraværet. Alle elever kan bli syk eller kan oppleve hendelser som gjør at det er naturlig å være borte fra skolen mens det verste står på. Slik skal det være. Samtidig skal skolen romme den gode hverdagen, som det er helsefremmende og godt å vende tilbake til. Høyt skolefravær kan være et signal om at det er noe i elevens liv som oppleves problematisk, og som barnet/ ungdommen trenger hjelp til. Det kan være forhold i skolehverdagen som faglige vansker, utilpassede krav, problematisk forhold til lærer eller medelever, mobbing eller prestasjonsangst. Det kan være forhold i familiesituasjonen, vennekretsen, eller det kan være andre attraktive aktiviteter utenfor skolen. Noen ganger er det vanskelig å finne en årsak, både for eleven og andre. Fravær utgjør dessuten i seg selv en risikofaktor for utvikling av andre problemstillinger. Det er derfor viktig at det uten unødig utsettelse, gjøres undersøkelser og settes inn tiltak for å redusere fraværet. Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Avdeling for oppvekst og utdanning i Tromsø kommune, og tar sikte på å skape et felles faglig grunnlag for skolenes arbeid med skolenærvær og alvorlig skolefravær. En faglig veileder forstås her som videre enn en rutineinstruks eller prosedyre, da den også tar for seg verdier og holdninger som er viktig for arbeidet. Det ikke bare er hva man gjør, men også hvordan man gjør det som er avgjørende for om man lykkes i dette arbeidet. Dette dokumentet er derfor en nokså omfattende beskrivelse, som er ment å være en støtte i arbeidet for både erfarne og mindre erfarne fagfolk i skolen. Del 1 tar for seg forebygging, der generelle rutiner for registrering og oppfølging av ordinært fravær er sentralt. Del 2 tar for seg skolens håndtering av ulike former for alvorlig skolefravær. Den inneholder en generell rutine, og mer spesifikke føringer for arbeidet med skolevegring, skulk, foreldremotivert fravær og langvarig sykdom. I tillegg finnes det et betydelig antall appendiks bakerst i veilederen, som kan fungere som en verktøykasse i skolenes daglige arbeid. Tromsø kommune, august 2018 Agnethe Linnes Krøyserth, Prosjektleder/ Los for ungdom med skolevegring Arbeidsgruppe: Rolf-Øistein Barmann-Jenssen, enhetsleder PPT Kirsti Mæland, rådgiver Avdeling for oppvekst og utdanning Wenche Figenschou, rådgiver Avdeling for oppvekst og utdanning Maria Holst, Rektor/ enhetsleder Sommerlyst skole Ellen Sverdrup, Rektor/ enhetsleder LGA Lena Abrahamsen, Rektor/ enhetsleder Tromstun skole Trine Lise Solvoll, pedagogisk psykologisk rådgiver PPT

4

5 Innholdsfortegnelse Forord Rutiner for oppfølging av skolefravær Registrering og oppfølging av skolefravær Ulike roller i skolens oppfølging av fravær Daglig arbeid for elevnærvær Risiko og tidlig innsats Alvorlig skolefravær Hva er høyt fravær og/ eller problematisk fravær? Generell rutine for håndtering av høyt fravær Tverrfaglig samarbeid Skolevegring Kjennetegn ved skolevegring: Hva kartlegger vi i skolen? Det skolen kan gjøre Skolens arbeid når eleven ikke kommer på skolen Skulk Kjennetegn Det skolen kan gjøre: Foreldremotivert tilbakeholdelse Kjennetegn Det kan skolen gjøre Langvarig eller kronisk sykdom Det skolen kan gjøre Referanser Lenker til nyttige nettsider Appendiks... 37

6

7 1. Rutiner for oppfølging av skolefravær Elevenes skolefravær er en indikator som kan gi oss viktig informasjon, både om enkeltelever, elevgrupper, læringsmiljø og andre faktorer knyttet til skolens arbeid. Registrering og oppfølging er derfor viktig både i skolens overordnede kvalitetsarbeid, og for å kunne fungere som varsellampe i forhold til enkeltelever. Del 1 vil derfor ta for seg skolens rutiner for oppfølging av fravær både på systemnivå og individnivå Registrering og oppfølging av skolefravær Tromsøskolene benytter seg av et system for elektronisk fraværsføring og monitorering av fravær, der foreldre, faglærer og kontaktlærer på ulike måter har tilgang. Det er derfor viktig at kontaktlærere og faglærere registrerer alt fravær, og at den enkelte finner gode rutiner for sin del av arbeidet. Hver skole må etablere gode rutiner og rom for samarbeid når det gjelder oppfølging av elevfravær. Det er skoleledelsens ansvar å sørge for nødvendig opplæring i fraværssystemet, og se til at fraværet registreres (Opplæringslova, 3-41). Hva gjør vi? Når gjør vi det? Hvem gjør det? Skolen skal registrere alt elevfravær daglig. Faglærer (også vikar) skal registrere fravær, og informere kontaktlærer om særlige observasjoner (s. 8). Kontaktlærer skal oppsummere fravær ukentlig og være særlig oppmerksom på mønster i fravær. (s. 8) Ved fravær skal det alltid gis skriftlig melding til skolen, på skolens digitale fraværssystem (evt. annen melding avtalt med kontaktlærer). Ved sammenhengende fravær utover tre dager, skal foresatte kontakte skolen og gi beskjed om årsaken til fraværet. Dersom slik beskjed ikke blir gitt, skal kontaktlærer ta kontakt med hjemmet. Ved fravær som overstiger tre enkelttimer i løpet av en uke, eller 3 enkeltdager i løpet av en fireukersperiode, eller 3 forseintkomminger i løpet av 2 uker, skal kontaktlærer ta kontakt med foresatte for å drøfte fraværet. Dersom fraværsmønster gjentar seg eller øker, avholder kontaktlærer elevsamtale og samtale med foresatte (ikke fravær som følge av permisjon). Daglig Ukentlig Samme dag som fravær, evt. umiddelbart etter Ved udokumentert fravær utover 3 dager Innen en uke etter oppsummering av fravær Kontaktlærer Faglærer Kontaktlærer Foresatte Foresatte/kontaktlærer Kontaktlærer 7

8 Samtalene gjennomføres innen en uke etter oppsummering av fravær, og ledelsen/ ressursteamet informeres. Bruk gjerne Tips til elevsamtale og skjemaet Kartlegging ved høyt fravær (Appendiks 5.1 og 5.2). Tiltak fra samtale evalueres innen en uke Avtaler evalueres etter en uke. Dersom fraværet fortsetter eller tar seg opp etter kort tid, iverksett rutine for alvorlig skolefravær Ulike roller i skolens oppfølging av fravær Fag-/timelærers rolle I det daglige arbeidet er det viktig at alt fravær registreres, for at man fort skal finne ut om en elev har begynt å utebli fra et fag. Dersom faglærer i for eksempel kroppsøving registrerer at en elev har vært borte fra faget to ganger på rad, trenger kontaktlærer å vite det. Det kan hende det tar tid før det fanges opp av kontaktlærer, og at det allerede er grunn til å begynne å undersøke om det kan være noen underliggende årsak til det. Vikarer registrerer manuelt, dersom de ikke har tilgang til elektronisk fraværssystem, og sørger for at kontaktlærer får registreringen. Kontaktlærers ukentlige fraværsoversikt For at kontaktlærer skal kunne se om enkeltelever begynner å få høyt timefravær eller mye fravær er det viktig å få oversikt minst en gang per uke. Det må settes av tid til dette arbeidet, og et godt tips er å ha fast tidspunkt hver uke. Dersom du som kontaktlærer ser at fraværet begynner å bli høyt, kan det være lurt å se etter mønster i fraværet. Er det mønster i timefraværet? Er det spesielle fag det går ut over, og i så fall hvilke type fag? Var det spesielle opplegg den dagen? Fag eller opplegg med løsere struktur? Var det presentasjoner eller prøver? Vikar? Har eleven mye heldagsfravær? Er det enkeltdager, og er det i så fall mønster på hvilke dager det er? Er det dager knyttet til helg? Når man oppdager mønster i timefravær kan det være nyttig å spørre seg om det kan være knyttet til andre risikofaktorer, som for eksempel fagvansker, relasjon til lærer(e), relasjon til enkeltelever, særtrekk ved elevgruppe, prestasjonsangst eller evt. familiefaktorer. Det samme gjelder hyppig forseintkomming, som kan henge sammen med for eksempel faget dagen starter med, problematisk skolevei eller nattlig aktivitet på internett. Ofte kan det å få øye på slike sammenhenger, raskt gi en idé til hvordan man kan gjøre tilpasninger og tiltak som hjelper eleven. Når man oppdager mønster i heldagsfravær, kan det på samme måte være nyttig å spørre seg om det kan ha sammenheng med risikofaktorer eller annen kjennskap man har til eleven. Har eleven kjente risikofaktorer, som autismespekterforstyrrelser, mobbehistorikk, svak sosial 8

9 kompetanse, foreldre med kjent problematikk innenfor for eksempel rus og psykiatri, bør man jobbe bevisst med forebygging og følge oppmerksomt med på alle former for fravær. Lokalt ressursteam Ressursteamene skal ha fokus på forebygging, tidlig innsats, læringsmiljø, sikre kvalitet i tilpasset opplæring og spesialundervisning, samt bidra til god samhandling mellom skolen og PPT ved bruk av spesialpedagogisk tiltakshjul. Det er derfor naturlig at lokalt ressursteam har en sentral rolle i skolens kvalitetsarbeid med forebygging og oppfølging av elevfravær. Lokalt ressursteam skal ha kompetanse på forebygging av høyt fravær, å støtte kontaktlærere i oppfølging av fravær hos enkeltelever, og overvåking av fravær på gruppenivå. Høyt elevfravær i hele grupper kan være en indikator i forhold til flere sider som angår elevenes læringsmiljø. Dersom det viser seg at hele elevgrupper skiller seg ut med høyt fravær skal lokalt ressursteam undersøke årsakssammenhenger. Er det høy turnover i lærerstaben? Er det behov for kollegaveiledning, eller annen støtte i forhold til klasseledelse? Er det mye uro i elevgruppen? Hvordan er elevenes sosiale læringsmiljø? Det er kontaktlærer som er nøkkelperson for elev-skole-hjem-samarbeidet, men lokalt ressursteam har med sin sammensetning mulighet for å bistå kontaktlærer med faglig støtte og drøftinger, deltakelse i samarbeidsmøter, oppretting av stafettlogg i Sampro, tiltak i forhold til læringsmiljø og vurderinger rundt behovet for ekstern bistand. Lokalt ressursteam drøfter saker med PPT i ressursteam i henhold til Retningslinjer for ressursteam (2018). Rektor Rektor har det overordnede ansvaret for skolens virksomhet. Det innebærer at rektor har ansvaret for at skolen oppfyller sitt samfunnsoppdrag i tråd med Opplæringsloven og dens forskrifter. For elevene innebærer det blant annet at skolen de går på møter dem med tillit, respekt og krav og gir dem utfordringer som fremmer lærelyst og danning (Opplæringslova. 1-1). Det innebærer at skolens ansatte og foreldrene samarbeider om at skolen deres skal være et sted som gir hver elev rom for å utvikle kunnskap, dyktighet, og holdninger for å mestre livene sine, og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (ibid). I det daglige innebærer dette en rekke oppgaver som påvirker elevenes trivsel, læringsutbytte og tilstedeværelse direkte eller indirekte. Det kan dreie seg om fysisk og psykososialt læringsmiljø, ansettelse og ledelse av skolens ansatte, og forvaltning av ressurser på ulike nivå. Det å sørge for at registrering av fravær gjennomføres, at fraværet følges opp og at det finnes et internt støttesystem som kan hjelpe kontaktlærer å følge opp alvorlig skolefravær, er av direkte betydning. Vel så viktig er rektors styringssignaler og fokus på elementer som har stor betydning for elevens skolehverdag. 9

10 1.3. Daglig arbeid for elevnærvær Vi mennesker har noen grunnleggende behov som trenger å dekkes for at vi skal trives og utvikle oss (Maslow 1943). Disse behovene må vi ta hensyn til for at skolen skal bli et sted vi dras imot, og et sted for å lære. Det daglige arbeid med elevnærvær sammenfaller med arbeidet med læringsmiljø. I forskningen på skolefravær har Trude Havik (2018) kommet til 6 punkter som særlig viktige i forhold til å forebygge fravær. Disse punktene har vi supplert med momenter fra lov og forskrifter, og anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Maslows behovspyramide illustrerer menneskenes grunnleggende behov, som vi også møter i Haviks 6 punkter. 1. Fraværsregistrering Gode og velfungerende rutiner for å registrere fraværet er selve grunnmuren for å kunne følge opp fravær. Det å etterspørre elever som er borte over flere dager, bidrar til å tydeliggjøre forventing om tilstedeværelse både ovenfor elev og foreldre. En god registrering er også et godt hjelpemiddel for å oppdage systematisk fravær, og gir oss dermed bedre mulighet til å være i forkant av problematisk fravær. Hos elever i risiko, kan fravær noen ganger være en indikator på at eleven har det vanskelig. Det å ha gode rutiner for fraværsregistrering kan slik gi oss mulighet til å oppdage og iverksette tiltak før situasjonen utvikler seg. 2. Forutsigbarhet og trygghet En logisk og forutsigbar skolehverdag bidrar til opplevelse av sammenheng og kontroll over situasjonen. Å være forberedt og vite hva som forventes av en, gir opplevelse av trygghet, noe som er nyttig for alle og avgjørende for enkeltelever. Pedagogiske strategier (Udir 2015): Språklig klarhet og struktur, der formidling av beskjeder og faglig innhold er tilpasset elevgruppen. Visuell støtte kan bidra til god oversikt over dagen, beskjeder og undervisningsøkta. Arbeidsplaner som angir aktiviteter og hjemmearbeid er gjort kjent for elevene i god tid. Eleven vet til enhver tid arbeidsøktens mål, læringsaktiviteter og forventinger til samhandling, ved oppstart og ved overganger. Konsekvent og autorativ oppfølging av skolens regler og rutiner, der kontroll og varme kombineres. Klasseutflukter og uvanlige opplæringssituasjoner planlegges med tanke på de som trenger støtte i ustrukturerte situasjoner. Det kan for eksempel være elever med sosiale utfordringer, engstelige elever, eller elever med oppmerksomhetsvansker. 3. Relasjoner til læreren En god lærer-elev-relasjon innebærer at eleven opplever å bli sett med velvilje, satt pris på, og har en trygg og interessert voksen som gir retning både sosialt og faglig. Det å være åpen for å forstå hvordan eleven ser ulike situasjoner, ta eleven på alvor, og være undrende til hva man ser, gir grunnlag for et godt samarbeid (Udir 2015). Læreren er hele tiden et eksempel for den sosiale samhandlingen i klasserommet, og det å være 10

11 oppmerksom på sitt eget bidrag i relasjonen kan føre til at læreren utvikler sin egen fagpersonlige relasjonskompetanse. Dersom elevene skal hilse, være vennlig, vise respekt og støtte hverandre, er lærerne de viktige foregangsfigurene i alle skolens sammenhenger. Elevene skal kunne forvente at læreren er en voksen alliert, som hjelper den enkelte frem faglig og støtter sosialt. Dette er viktig for alle elever, og spesielt viktig i barnetrinnet, og for elever som av ulike grunner strever i skolen (Kidger, Araya, Donovan & Gunell 2012). 4. Relasjoner mellom elevene Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser. (Overordnet del av læreplanen, kap. 3.1, s. 16) Læreren har med hele sitt vesen, valg og handlinger mulighet til å definere og vektlegge verdier og normer i klasserommet (Udir 2015). Det kan være generelle frampek om hvordan man vil ha det i klasserommet, positiv oppmerksomhet mot holdninger man liker, eller det kan være gjennom å være et forbilde ved å vise verdsettelse av alle elevene. Vennskap er avgjørende for å trives på skolen, og skolen har i samarbeid med hjemmet, ansvar for å "støtte og bidra til elevens sosiale læring og utvikling" (Overordna del, kap. 2.1, første avsnitt). Dette innebærer at skolen gjennom skoledagens mange situasjoner skal bidra til at eleven utvikler evnen til dialog, samarbeid og forståelse for andres tanker, følelser og erfaringer (ibid). Slik kan skolens voksne bidra til at den enkelte elev utvikler ferdigheter som utgjør grunnlag for vennskap. I situasjoner der man ser at man har behov for å jobbe særlig med det sosiale læringsmiljøet, finnes det ulike hjelpemidler. LINK er et undervisningsopplegg til hjelp for skolens arbeid med å virkeliggjøre målsettingen i overordnet del av læreplanverket: Ma lene med LINK er a bidra til a styrke den enkeltes selvbilde, a bidra til opplevelse av tilhørighet, å gi trening i konstruktive mestringsstrategier. I Tromsø kommune er det utarbeidet en veileder for arbeid med sosial kompetanse hos elever i ungdomsskolen. Kommunens og skolens Handlingsplan mot mobbing er også selvsagte i arbeidet med skolemiljø. Ellers finnes det flere programmer som kan gjennomføres for å styrke sosial kompetanse. For eksempel Steg for steg, Du og jeg og vi to og ART. 5. Mestringsorientert læringsmiljø Det motsatte av et mestrings- eller læringsorientert læringsmiljø, er et prestasjonsorientert læringsmiljø, der elevens fokus blir å sammenligne karakterer med andre elever. Dette har en rekke negative konsekvenser både for de elevene som strever med fag og en del av de som har ambisjoner om de høyeste karakterene. Kjennetegn på en mestringsorientert klassekultur er derimot blant annet at: elevene konkurrerer med seg selv elevene vet at læring er avhengig av ambisjonene og arbeidsinnsatsen elevene vet at læring krever at de prøver og feiler elevene er ikke redde for å gjøre feil og de spør om hjelp når de trenger det 11

12 ingen elever ler eller kommer med negative kommentarer når andre svarer feil læreren gir elevene hyppige tilbakemeldinger i læringssituasjonen om hva som er bra og viser dem hvordan de kan forbedre seg læreren støtter den enkelte elev og er mer opptatt av elevenes suksesser enn av deres nederlag (Udir 2015, Tilpasset opplæring inkludering og fellesskap) 6. Skole-hjem-samarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. (Opplæringsloven og forskrifter 20-1) Samarbeidet mellom skole og hjem bør komme tidlig i gang, og overleveres trygt i overgangen mellom skoler. Det er viktig at skolen gir og får informasjon om forhold som kan påvirke elevens liv og trivsel på skolen, slik at man kan samarbeide om å tilrettelegge for eleven og forebygge uheldig utvikling (se Rutiner for overganger i opplæringsløpet). God kommunikasjon om fravær og grunner til fravær, krever at det er avtalt og at foresatte opplever at læreren er profesjonell. Noen ganger kan det være sårbart for foreldre å fortelle læreren om grunner til barnets skolefravær, og dersom foresatte da ikke føler seg trygg på at de vil bli møtt på en positiv måte, så kan viktig tid gå til spille før man får satt inn tiltak for å støtte eleven. Forutsigbarhet i forhold til skolens oppfølging av fravær er positivt for samarbeidet. Det anbefales derfor at planen for oppfølging av fravær (s. 7-8) gjennomgås på hvert foreldremøte på høsten. Det er utarbeidet en informasjonsfolder til foreldre "Bekymringsfullt skolefravær - oppfølging og samarbeid", og det anbefales at foresatte også får denne utdelt (Appendiks 5.7). 12

13 1.4. Risiko og tidlig innsats Barn og unge skal trives og skolen skal være en god plass å komme til. Samtidig er arbeidet med nærvær i skolen også forebyggende for uheldig utvikling, som kan ha negative konsekvenser i et helt livsløp. Skolevegring er et av de uheldige fenomenene vi i skolen både ønsker, og har et spesielt ansvar for å forebygge. Det handler om elever som vegrer seg mot å gå på skolen og/ eller bli der hele dagen, og som opplever et betydelig emosjonelt stress når de skal på skolen (Kearney & Silverman 1996 og King & Bernstein 2001). Konsekvensene av skolevegring er for mange alvorlige i deres livsløp. Det å følge tett med på fravær er en av de viktigste instrumentene vi har for å oppdage, og tidlig gripe fatt i problemstillingen. Elever som har hatt mye fravær på barnetrinnet, ser ut til å få høyere fravær på ungdomstrinnet, og faller i større grad ut av videregående skole (Hancock et al 2013). Noen elever kan se ut til å trives helt fint, ha venner og prestere godt på skolen, likevel kan det samtidig bygges opp et indre stress ut fra elevens totale livssituasjon. Andre elever kan ha vært lett engstelig fra småbarnsalder av, og kan være mer sårbare i møte med plutselige endringer eller vanskelige hendelser, dersom de ikke får voksenstøtte og struktur. Tidlig innsats er i denne sammenhengen at vi allerede fra barneskolen tar tak i elevfravær, og ser fravær opp mot kjente risikofaktorer for utvikling av skolefravær. Risikofaktorer (Tambirajah et. Al. 2008; Havik 2016) Skolefaktorer Familiefaktorer Barnefaktorer Mobbing Endringer i strukturen Separasjonsproblem Overganger mellom skoler Psykiske helseproblem hos foreldre Sosial angst Uidentifiserte lærevansker En foreldre lite involvert Utviklingsproblemer Dårlig skoleklima/ sosiale forhold Høyt fravær/ turnover i lærergruppen Vansker i elevgruppen Utilpassede krav generelt Uheldig klasseledelse Foreldre som ikke tåler barnets stress Overbeskyttelse Familien har liten kontakt med andre Liten involvering familiemedlemmene i mellom Bekymring for foreldre Avhengighet av foreldre Bekymring for at familien skal gå i oppløsning Sosial isolasjon i og/ eller utenfor skolen 13

14 På barnetrinnet har foreldrene større innvirkning på skoleoppmøte enn de har seint på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. Likevel kan man allerede her oppdage elever som er i risiko for å utvikle skolevegring (evt. foreldremotivert fravær: se del 2). Tidlige tegn hos eleven kan være: - har tendens til unngåelse av situasjoner - trygghetssøking litt utover det vanlige for alderen - viser utrygghet ved separasjon fra foreldre/ viktige voksne - gir uttrykk for diffuse kroppslige symptomer - stadig ønske om å ringe foreldre i løpet av skoledagen Dette er tegn på at eleven ikke riktig finner seg til rette i skolen, og bør tas tak i sammen med foreldre, selv om det ikke er knyttet til høyt fravær. Utviklingen av skolevegring kan ofte se slik ut: Oppmøte på skolen er stressende, og eleven har påskudd for ikke å delta Gjentatte episoder med vegringsatfer d om morgenen, der eleven forsøker å unngå skolen Gjentatte episoder der eleven kommer for seint til skolen Periodevis fravær eller fravær i enkelte timer Gjentakende fraværsdager eller fravær i timer, kombinert med oppmøte Fullstendig fravær i en bestemt periode av skoleåret Totalt fravær fra skolen over en lengre periode Modell oversatt fra Kearney i Oslo kommunes veileder (2001:7) Det er derfor viktig at både barneskolen og ungdomsskolen kan identifisere tegn til risiko, og sette inn forebyggende tiltak. Vi trenger å lytte, ta på alvor, trygge, gjøre tilpasninger og eventuelt hente inn hjelp. 14

15 Del 2 Alvorlig skolefravær Skolenes handlingsplan 15

16 16

17 2. Alvorlig skolefravær Når vi snakker om alvorlig skolefravær i denne veilederen, snakker vi om høyt skolefravær som er av en slik art at det kan utgjøre en risiko i forhold av faglig, sosial og emosjonell utvikling, og dermed ha negative konsekvenser for eleven på lengre sikt. Vi deler her alvorlig skolefravær inn i skolevegring, skulk, foreldremotivert tilbakeholdelse og langvarig eller kronisk sykdom, fordi de ulike kategoriene skolefravær vil ha noe forskjellig oppfølging fra skolens side. Det vil bli lagt størst vekt på skolevegring. Veilederen tar sikte på å klargjøre når vi i skolen skal agere, hva vi kan gjøre, hvordan vi kan gjøre det, og med hvem vi kan samarbeide. Det er ikke alltid like lett å få klarlagt hvilken type alvorlig skolefravær det er snakk om før det har gått litt tid, og det er derfor utarbeidet en generell prosedyre for oppstart av arbeidet Hva er høyt fravær og/ eller problematisk fravær? Det bør iverksettes undersøkelser for høyt/ problematisk fravær når: eleven har gått glipp av mer enn 20% av total skoletid de siste tre- fire ukene, uten at det er snakk om sammenhengende sykdom dersom eleven i løpet av en periode på 5 uker eller mer, har gått glipp av mer enn 13% av total skoletid eleven har høyt timefravær (størrelsesorden 6 timer på 4 uker, eller tilsvarende) eleven har ugyldig heldagsfravær (dvs. fravær uten sykdom eller innvilget permisjon) foreldrene melder om at de har vanskeligheter med å få eleven til å gå på skolen Grensene for høyt fravær gjelder uavhengig av om fraværet er dokumentert med melding fra foresatte eller ikke. Formålet med rutinen er å påpeke at fraværet begynner å bli høyt, stille spørsmål om trivsel på skolen og mulige tiltak for å bedre skoleoppmøte. 17

18 18

19 2.2. Generell rutine for håndtering av høyt fravær 1. Kontaktlærer samler informasjon internt om elevens fravær og skolesituasjon. Informasjonen hentes fra fraværsregistrering og samtaler med andre lærere. Se etter mønster i fravær, og diskuter om eleven viser signal på mistrivsel (Verktøykasse BTI). Dokumentasjon: Kartlegging ved høyt fravær (skolens del s.41). Legges på elevmappen. Når: så raskt som mulig, senest innen to dager etter siste fraværsoppsummering. Vurdering: dersom du som lærer får informasjon eller mistanke om mistrivsel eller mobbing, orienter skoleledelse i hht. aktivitetsplikten i 9-a. 2. Elevsamtale og foreldresamtale: Kontaktlærer gjennomfører en elevsamtale ved høyt fravær, med tanke på å avdekke mulige årsaksfaktorer. Gjør gjerne muntlige avtaler med eleven i forhold til å bedre skolehverdagen. Kontakt foresatte for å få informasjon og orientere om observasjoner og muntlige avtaler. Dersom det er foreldrene som melder bekymring, eller det kan være skolevegring gå rett til punkt 3 Samarbeidsmøte, og sett dere inn i veilederens del om skolevegring. Orienter i så fall skoleledelse/ lokalt r-team og evt. helsesøster. Dokumentasjon: Kartlegging ved høyt fravær (elevens del s.43 og foresattes del s. 45). Legges på elevmappen. Når: så raskt som mulig, senest innen 4 virkedager. Evalueres: etter en uke gjennomføres en kort samtale, der fravær og tiltak evalueres. Dersom fraværet fortsetter, eller tar seg opp igjen etter kort tid, iverksett neste trinn. Vurdering: Ved lettere emosjonelt stress i ulike situasjoner, vanskeligheter knyttet til søvn, mat eller andre helserelaterte plager, kan helsesøster være en tidlig ressurs. 3. Samarbeidsmøte med foresatte, elev, kontaktlærer og helsesøster eller sosialpedagogisk rådgiver (evt. andre fra lokalt ressursteam): Hensikten med møtet er å bli enige om nye tiltak som eleven, hjemmet og skolen kan samarbeide om. Ny informasjon må tas i betraktning, og det kan også være hensiktsmessig å understreke alvoret ( 2-1/ risiko for skolevegring) ved høyt fravær. Elev og foresatte bør informeres om at tverrfaglig samarbeid er neste trinn dersom fraværet fortsetter. Vis til nærmere informasjon om Bedre tverrfaglig innsats (BTI) på kommunens nettsider. Dokumentasjon: Mal for samarbeidsavtale og referat fra møtet legges på elevmappen. Når gjennomføres samarbeidsmøte med foresatte og elev: dersom fraværet har fortsatt eller tatt seg opp igjen kort tid etter de første avtalene. Evalueres: innen 1 til 2 uker avhengig av fraværets omfang. Dersom fraværet fortsetter eller tar seg opp igjen etter kort tid, kontakt foresatte og gjør en vurdering om hvem som skal delta i tverrfaglig samarbeidsmøte. Om fraværet ikke er for omfattende, og dere mener at dere med små justeringer er i ferd med å få til en bedring i elevens situasjon, gjør avtale om en ny utprøvingsperiode. Vurdering: Tiltak som strekker seg ut over tilpasset opplæring kan prøves ut i en kortere periode for å stabilisere fraværet, men bør ikke strekke seg over lengre tid. Dersom du er usikker, søk råd hos PPT. 19

20 Bruk gjerne Ansvarsområder for ulike samarbeidsparter (Appendiks 5.5) for å vurdere hvilke som kan være aktuell. 4. Tverrfaglig samarbeidsmøte: Skolens ledelse innkaller til tverrfaglig samarbeidsmøte første mulige dato. Skolen tar i bruk verktøykassa for Bedre tverrfaglig innsats. Det bestemmes en referent for møtet, og en koordinator/ stafettholder for det videre samarbeidet. Husk å innhente samtykke fra foresatte og eleven, hvis denne er over 15 år. Dokumentasjon på tidligere tiltak og samarbeid, kan lastes inn i Stafettloggen som PDF-fil. Når: første mulige dato Dokumentasjon: Stafettlogg opprettes. Evalueres: møtefrekvens og det videre arbeidet bestemmes i møte Tverrfaglig samarbeid I Tromsø kommune følger vi modellen Bedre tverrfaglig innsats BTI. Når det gjelder det tverrfaglige samarbeidet rundt alvorlig skolefravær, vil valg av samarbeidsparter avhenge noe av hvilken form for skolefravær det er snakk om, og hvilke type risikofaktorer man har identifisert. Arbeidsfordeling knyttet til risikofaktorer innenfor ulike områder ved alvorlig skolefravær: BTI-nivå Skolefaktorer Familiefaktorer Fritidsfaktorer Individfaktorer Nivå 0 (internt på skole) -identifisere fravær -elevsamtale -undersøke risiko -identifisere risiko -skole-hjem-samarb -identifisere risiko -elevsamtaler -identifisere risiko -elevsamtale Nivå 1 -foreldresamtale -helsesøster -foreldresamarb. -helsesøster Nivå 2 -PPT, KUTT, (Los) -fastlege, kommunepsykolog, (Lavterskelteam, Los) -utekontakten, rus-psyk.tj. -fastlege, kommunepsykolog, (Lavterskelteam, Los) Nivå 3 -skoleeier -barnevernstj. -U21 politiet -spesialisthelsetj. Nivå 0 er det interne arbeidet på skolen. På nivå 1 strekker man seg til de nærmeste samarbeidspartene, og på nivå 2 starter man tverrfaglig samarbeid. Dersom tiltak blant samarbeidsparter på nivå 2 ikke er tilstrekkelig, vurderes tiltak på nivå 3. Se for øvrig Ansvarsområder i arbeid med alvorlig skolefravær (Appendiks 5.5). I saker der man starter tverrfaglig samarbeid opprettes stafettlogg i dataprogrammet Sampro (etter samtykke fra foresatte/ evt. elev), og det utnevnes en stafettholder som har ansvar for koordinering av samarbeidet. For nærmere informasjon om BTI og stafettlogg, gå til Tromsø kommunes nettsider. 20

21 2.4. Skolevegring Skolevegring er ingen diagnose i seg selv, men heller en reaksjon eller et symptom. Det ser ut til at disse elevene opplever en overbelastning i sin livssituasjonen, og det å be dem ta seg sammen virker gjerne mot sin hensikt. Skolevegring er alvorlig dersom det får utvikle seg. Vi som jobber i skolen har viktige nøkler i arbeidet, og det er viktig at vi tar oss tid til å sette oss inn i vår rolle. Kjennetegn ved skolevegring: Elever kjenner et sterkt følelsesmessig ubehag ved å gå på skolen, eller bare ved tanken på å gå dit. Det gir seg ofte utslag i somatiske symptomer som kvalme, hodepine eller magesmerter, særlig på morgenen og/ eller om kvelden før de skal på skolen. Ubehaget kan være knyttet til spesielle fag, lærere eller aktiviteter, slik som gym, prøver, fremføringer, gruppearbeid, eller andre krevende sosiale/faglige aktiviteter. Skolevegring kan utvikle seg til å gjelde skolen mer generelt, da gjerne med mer uklare og sammensatte grunner. Elever som strever med sosial tilpasning og/eller blir utsatt for mobbing har større risiko for å utvikle skolevegring. Elever som utvikler skolevegring er ofte (men ikke alltid) skoleflinke, pliktoppfyllende, stille og lite krevende elever. Skolevegringen kan derfor gjerne komme overraskende på omgivelsene. Typisk for elever med skolevegring er at de er interessert i skolearbeid og gjerne vil gå på skolen, men at de ikke klarer det. De er oftest hjemme, og foreldrene strever med å få dem på skolen. Skolevegring kan oppstå når som helst i skoleløpet, og kan øke ved overganger. Overganger til nytt skoleslag, fra ferie til skole, eller fra sykdomsfravær til skole er alle overganger som kan gi utfordringer. Skolevegring starter som oftest gradvis, med fravær i enkelttimer eller dager, for så å øke i omfang. Noen ganger kommer skolevegring også akutt, og det er da ofte knyttet til en episode. Skolevegring opptrer ofte sammen med angst, men angsten alene behøver ikke å være grunnen til vegringen. Noen ganger er angst og skolevegring en del av en kjede av årsak og virkning. (Havik 2016, s.95) Definisjoner: "Difficulty attending school associated with emotional stress especially anxiety and depression" (King & Bernstein, 2001). "Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen og/eller bli der hele skoledagen" (Kearney & Silverman 1996). Skolevegringens konsekvens senere i livet: - Oftere ute av arbeidslivet - Har lavere utdanning - Er oftere i psykiatrisk behandling - Har sjeldnere egen familie (Ingul 2018) Utbredelse: - 3,6 % av elevene - I ungdomsskolen: ca 1 i hver klasse kan ha tegn på, eller være i faresonen for skolevegring. (Haavik 2016) 21

22 Skolevegring kan grense opp mot andre typer problematisk fravær, og det vil kunne være overlapping mot andre typer fravær (Heyne 2018). Det som for eksempel begynte som skulk eller foreldremotivert tilbakeholdelse, kan gå over til skolevegring fordi det blir vanskeligere og vanskeligere å komme tilbake etter fravær. Fravær avler fravær (Ingul 2018). Tiltak bør derfor uansett vurderes ut fra elevens individuelle vansker og behov. Hva kartlegger vi i skolen? 1. Skolefravær og mønster i fravær (ansvar: kontaktlærer) 2. Innsamling av observasjoner fra lærergruppen i forhold til trivsel og mestring (ansvar: kontaktlærer) 3. "Kartlegging ved høyt fravær" (Appendiks 5.2) i samtaler med eleven og foreldrene (ansvar: kontaktlærer) 4. "Skalering av ubehag i skolesituasjoner" (mellomtrinn og ungdomstrinn) eller "Larven" (barnetrinn) Kartleggingsverktøy som gir hjelp til å snakke om hvilke situasjoner på skolen som kan være vanskelig. Disse krever litt opplæring, men kan fint brukes av kontaktlærer eller sosialfaglig rådgiver. 5. Gå gjennom og undersøke øvrige risiko-/skolefaktorer (ansvar: skoleledelse/ lokalt ressursteam): Læringsmiljø (elevundersøkelsen og evt. Spekter), Turnover/ fravær i lærerstaben, Er det aspekter ved klasseledelse som kan styrkes, for å hjelpe eleven? (Se materiell Udir) I tillegg kan det være behov for andre kartlegginger eller informasjonsinnhenting, ved f.eks. fagvansker eller overgang fra annen skole. Dersom skolens første innsats ikke fører fram, og fraværet fortsetter å utvikle seg, vil man etablere tverrfaglig samarbeid. Det vil da muligens være hensiktsmessig å gjøre videre kartlegginger, med tanke på familiefaktorer og hvilke funksjoner skolefraværet fyller hos eleven. 22

23 Det skolen kan gjøre Det fremste tiltaket og behandlingen mot skolevegring er skoleoppmøte. Enten det dreier seg om å sikre det skoleoppmøtet som er der, eller så raskt som mulig få eleven til å gjenoppta skoleoppmøte. Hovedtrekkene her er: stabilisere situasjonen ved å trygge elev og foresatte, motivere eleven, samarbeide om tilbakeføring. Kritiske faktorer for skolens arbeid er støttende lærer-elev-relasjon, evne til å skape forutsigbarhet og god intern kommunikasjon. Hvilke tiltak man setter inn vil avhenge av hva man har funnet ut gjennom kartlegging av situasjonen. Det vil også avhenge av alvorlighetsgraden av skolevegringen, om eleven er på skolen eller har forskanset seg hjemme. Her er noen generelle trinn for framgangsmåte: 1. Stabilisere situasjonen (skole, elev og hjem i samarbeid): a. Elevens opplevelse må tas på alvor, uansett om man er enig i virkelighetsbeskrivelsen eller ikke. Det er vesentlig at eleven har en tillitsfull relasjon til lærer, og at lærer ikke presser til mer enn det eleven mestrer. Eleven trenger trygghet, kontroll og forutsigbarhet (Havik 2016). b. Redusere stress og ubehag knyttet til skoleoppmøte ved å, så langt som mulig, fjerne/ dempe de mest stressende situasjonene. Det viktigste er at barnet/ungdommen klarer å komme seg på skolen alt annet er underordnet. c. Foreldrene er bekymret og har behov for at situasjonen tas på alvor. Stressede foreldre gir mer belastning på eleven, og det de har behov for er god informasjon, en lydhør skole, og at det settes inn tiltak. Helsesøster kan være en god medspiller når det gjelder informasjon til foreldrene. 2. Motivere eleven (kontaktlærer eller andre i skolen med god relasjon til eleven). Motivasjonsarbeid handler i stor grad om hjelp til å forstå situasjonen (kompetanse), å ha mulighet til å velge selv, å ha tro på at det er mulig, og det å få støtte fra andre (Bandura 1977). Tre spørsmål det kan være verdt å hjelpe eleven med: a. Kan jeg gjøre det? Eleven trenger å få tro på at dette med skoleoppmøte kan la seg løse. Det kan være gjennom å fjerne vanskelige ting i skolesituasjonen, peke på tidligere mestring, bryte vanskelige situasjoner i mindre deler, gjennom forutsigbarhet og i det hele tatt legge lista på et sted der eleven har tro på at akkurat dette klarer jeg. b. Vil det fungere? For at eleven skal tro på at det vil fungere trenger eleven kunnskap om at det er mulig, at andre har klart det, og hvilke skritt som har ført til bedring av situasjonen for andre. Å formulere en plan sammen med eleven, ut fra de behovene akkurat denne eleven har, vil gjøre det lettere for eleven å ha tro på planen. c. Er det verdt det? Dette spørsmålet henger sammen med det forrige spørsmålet, i og med at det handler om å ha troen på at "selv om innsatsen kanskje vil bli litt ubehagelig, så vil det bli positivt for meg". "Jeg velger å gjøre dette, fordi det å mestre akkurat dette, er en del av å mestre det jeg jobber for å oppnå". "Jeg liker ikke å gjøre dette, men får jeg gjøre det sammen med bestevennen min, så klarer jeg det, og da blir det bra". 3. Felles plan elev, foresatte, lærer og evt. helsesøster/ sosialped. rådgiver (felles ansvar, kontaktlærer tar initiativ). Når man har fått i gang starten på et samarbeid med foresatte og elev, kan det være hensiktsmessig å formulere en plan. Bruk gjerne mal 23

24 for samarbeidsavtale (appendiks 5.3), eller bruk Stafettlogg. Hovedmålet må være positivt formulert og noe eleven vil ønske å jobbe imot, f.eks. "Ole går på skolen som vanlig og trives". Delmålene må derimot være mye mer konkret og kortsiktig, og veien dit oppleves oppnåelig for eleven. Bli enige om (se appendiks 5.4): - Ting dere øver på - Struktur og tilpasninger som er nødvendige for å komme på skolen, eller øve på vanskelige ting i skoledagen - Hvem som er støtteperson på skolen, og hvordan det skal foregå - Hvem støtter med vanskelige ting utenfor skolen (f.eks. far, kompis, tante etc.) Det er viktig å presisere hvem som skal hjelpe til med hva i samarbeidet. Det er også viktig å understreke at det er vi voksne som bærer ansvaret for å hjelpe eleven til å hjelpe seg selv. En elev med skolevegring skal ikke klandres for det vedkommende ikke klarer å gjøre. Når man inngår slike avtaler er det helt avgjørende å holde seg til avtalen. Det kan være fristende å øke vanskelighetsgraden litt, eller ta to skritt i gangen, dersom eleven mestrer første trinn raskt. Det er sjelden en god idé, siden det ofte oppleves som et avtalebrudd, og svekker tilliten i samarbeidet. Fokuser heller på å glede dere over framgangen. Lag tydelige planer for nytt møte, og for kontaktpunkt underveis. Foreldre og skole er gjensidig forpliktet til å gi hverandre beskjed dersom planen viser seg for vanskelig for eleven. 4. Evaluere innsats og evt. justere plan (felles ansvar, kontaktlærer tar intitiaiv). Evaluering av planen må nødvendigvis skje fortløpende, og dersom ting ikke fungerer som planlagt kan man gjøre mindre justeringer underveis. Dersom man er langt fra å lykkes må man vurdere om planen var for ambisiøs, eller om det er behov for forsterkninger fra andre samarbeidsparter. Det kan hende det for eksempel er faktorer i læringsmiljøet som skolen finner det vanskelig å håndtere på egen hånd. Det kan hende det er vanskelig for foreldrene å stå konstruktivt i situasjonen, enten på grunn av egne utfordringer eller på grunn av ytre faktorer. Det kan også hende at eleven har så sterke emosjonelle utfordringer, at det er behov for psykologhjelp. I alle tilfeller er det da på sin plass å etablere et tverrfaglig team. 5. Skolens rolle i tverrfaglig innsats. Kontaktlærers ansvar: handler i stor grad om å trygge eleven i skolen. I det tverrfaglige samarbeidet kan læreren få ytterligere informasjon og innsikt i elevens forutsetninger og utvikling, som gir grunnlag for å gjøre nødvendige tilpassinger i skolehverdagen. Kontaktlærer får mulighet til å få veiledning og drøfte hvordan det kan gjøres tilpasninger, hvordan man kan forstå elevens atferd og reaksjoner, og hvordan man innenfor egen rolle kan tilrettelegge for og forsterke andre samarbeidsparters arbeid. Kontaktlærer har dessuten en nøkkelrolle i å formidle viktig informasjon og avtaler til/fra de øvrige lærerne. 24

25 Rektor (eller dennes representant i samarbeidet): har det overordnede ansvaret for at eleven får oppfylt sine rettigheter i henhold til lov og forskrifter i skolen. Det kan for eksempel innebære å legge til rette for at kontaktlærer kan delta i tverrfaglig arbeid og får mulighet til internt samarbeid, vurdere og tildele ressurser til arbeidet, lede arbeidet med læringsmiljøet, og bidra til et godt foreldresamarbeid til gode for eleven. Skoleledelsen skal sørge for informasjon til foreldrene om fravær, vurdering, og rettigheter og plikter knyttet til grunnskoleopplæringen og overgang til videregående skole (Opplæringslova og forskrifter, 20-3). Sosialpedagogisk rådgiver: i de tilfellene der elevene ønsker å knytte kontakt med sosialpedagogisk rådgiver, skal denne kunne bidra til at eleven får klarlagt problem av personlig, sosial og emosjonell karakter ( 22-2). I dette kan det ligge mange muligheter i forhold til det tverrfaglige samarbeidet, avhengig av relasjonen mellom elev og rådgiver, og avhengig av hvordan skolen ønsker å disponere denne ressursen. For eksempel vil rådgiver kunne bidra til å fremme elevens stemme i samarbeidet, og være en motivator for eleven. Skolens arbeid når eleven ikke kommer på skolen I noen tilfeller klarer ikke eleven å komme til skolen i det hele tatt, foreldrene får ikke eleven på skolen og skolen har ingen elev å jobbe med. Dette gjelder først og fremst ungdomsskoleelever, men også elever i mellomtrinnet. Det er da avgjørende at skolen tar initiativ til tverrfaglig arbeid så raskt som mulig, og at dette arbeidet dokumenteres i stafettlogg i Sampro. Her kommer noen generelle råd for arbeidet: Noen må snakke med eleven! Foreldrene har på dette stadiet kommet i en posisjon der ingenting de sier eller gjør hjelper, og noen andre enn foreldrene må komme i posisjon til å snakke med eleven. Det er ikke beskrevet noe sted hvem denne "noen" er, men det bør ikke gå for lang tid før eleven får støtte av andre enn foreldrene. Det er ikke utypisk at eleven ikke ønsker å snakke med noen, men har forskanset seg hjemme. Det går derfor oftest raskest om det er noen eleven allerede har etablert en god relasjon til. Det kan være en lærer, fagleder, helsesøster eller sosialpedagogisk rådgiver. Hvem det er hensiktsmessig at eleven får besøk av, må vurderes ut fra elevens behov og situasjonen rundt. Målet er å stabilisere situasjonen raskt (slik som beskrevet ovenfor), ikke å igangsette et terapeutisk tiltak. Når fagfolk fra kommunens tjenester drar hjem til elever, skal foresatte være hjemme. Vi er avhengig av et godt samarbeid med foresatte. Foreldre er ofte svært bekymret, og det er derfor viktig å møte dem med innlevelse og profesjonalitet (som beskrevet ovenfor). Vi er avhengig av foreldrenes tillit, og arbeidet kan strande helt dersom foreldrene går imot skolen. Vårt mandat er å samarbeide med foreldrene med eleven i sentrum ( 20-1). Vennlig utholdenhet. For eleven som har forskanset seg hjemme, er det hans/hennes måte å løse en vanskelig situasjon. De er ofte ikke spesielt interessert i at noen skal ødelegge den mestringsstrategien de har funnet, og det å komme i posisjon til disse elevene handler i stor grad om å være et trygt alternativ. Om døren er lukket er det likevel mye godt som kan formidles gjennom den, og det må gjerne gjentas flere ganger. F.eks.: o Jeg forstår at du har det vanskelig og ikke har lyst til å åpne. Det er greit. 25

26 o Når du er klar vil jeg gjerne forstå hvordan du har det, slik at vi sammen kan se om vi finner noen løsninger som føles ok. o Det kan ikke være greit å ha det så vanskelig helt alene. Vi trenger ikke å snakke enda, men dersom du åpner døra kan vi se en film/tegne/spille et spill sammen. o Jeg har ikke tenkt til å tvinge deg til noe du ikke er klar for, men hverken jeg eller foreldrene dine vil at du skal ha det slik som nå. Jeg kommer tilbake. Kartlegging (som beskrevet ovenfor). I den grad man får gjort kartlegginger med eleven som er hjemme, så er sjansene best med materiell der de slipper å snakke så mye. Det er lettere å vise, peke, krysse av. Å skape innhold i dagene. (Se appendiks 5.3, s.2) Det er for mange viktig å oppleve at dagene hjemme ikke er helt bortkastet. Skolen kan oppmuntre til hjemmearbeid. Noen elever ønsker å jobbe med klassens arbeidsplan, andre trenger en tilrettelagt arbeidsplan. Å holde kontakten med det som skjer på skolen: Det er flere måter skolen kan bidra til at eleven opplever seg inkludert i det som skjer på skolen. Arbeidsplanen er viktig. I tillegg kan lærer lage ukentlige rapporter eller brev til eleven, som forteller hva som er gjort. Ikke forvent svar, selv om noen elever klarer å kommunisere med lærere. Dersom klassen har egen facebookgruppe kan det være fint å legge ut filmsnutter fra undervisning eller elevarbeid. Det kan være til nytte for alle elevene. Det kan også være fint med personlige hilsninger fra rektor eller faglærere. Målet er at eleven skal oppleve tilhørighet, føle seg sett og anerkjent. Tilbakeføring til skolen: For elever i barneskolen og elever som ikke har vært så lenge borte, anbefales full tilbakeføring. Eldre elever som har vært lenge borte, har gradvis tilbakeføring vist seg mest formålstjenlig (Ingul 2018). Elever som har vært lenge borte vil ha dårligere "skolekondis", og trenger å trene på det å gå på skolen. Skoleoppmøte er det primære, hjemmearbeid og vurderingsarbeid er da sekundært. Alternativ opplæringarena: For elever som trenger gradvis tilbakeføring til skolen, kan bruk av alternativ opplæringarena være et virkemiddel i en overgangsperiode. Valg av lokalitet bør skje sammen med eleven, og ta hensyn til elevens forutsetninger. Dersom tilbudet ser ut til å måtte bli mer langsiktig, vil det kreve sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. Alternativt skoletilbud: I Tromsø kommune finnes et alternativt skoletilbud for ungdomsskoleelever: LGA. (Se skolens nettside for praktisk informasjon). Hjemmeundervisning er ikke et anbefalt tiltak for elever med skolevegring, ettersom det ikke har vist å ha noen positiv effekt på skolevegringen. Det kan likevel vurderes i særlige tilfeller, for eksempel der eleven akkurat har begynt på ny skole, og er da ment som et kortvarig tiltak for å knytte relasjon til en lærer. Det er foreløpig et uavklart spørsmål om skoleeiers plikt til opplæring i hjemmet for elever som mister mye undervisning av helsemessige årsaker, inntrer i tilfeller der eleven har skolevegringsproblematikk og av helsemessige årsaker får lang tilbakeføringsperiode. 26

27 2.5. Skulk Hovedskillet på skolevegring og skulk er at i motsetning til en elev med skolevegring, så klarer eleven som skulker enda å gå på skolen hvis han/hun vil. En elev som skulker har som oftest noe annet som lokker mer enn skolen. Kjennetegn: Fraværet er ønsket fra eleven og ugyldig Mangler motivasjon for skole Har gjerne andre fellesskap eller attraktive aktiviteter i skoletiden Foreldrene vet ikke om fraværet mens det pa ga r Fraværet er uten samtykke fra foreldrene Eleven skjuler/ forsøker a dekke over fraværet Eleven er ofte ikke hjemme na r de har skolefravær (Heyne 2018) Det er vanlig å tenke at det finnes faktorer som støter eleven vekk fra skolen og faktorer som trekker eleven ut av skolen (Kearney 2002). Man kan tenke seg slike faktorer i et kontinuum: I ytterpunktene av kontinuumet finner man sterke faktorer som alene kan påvirke elevens valg. I skolen kan dette f.eks. være sterk opplevelse av nederlag og mobbing. På fritidsarenaen kan det være spillavhengighet eller rus. I mellom disse ytterpunktene kan vi finne manglende mestring, få venner, kjedsomhet på skolen, kombinert med hyggelige aktiviteter utenfor skolen. 27

28 Det skolen kan gjøre: 1. Fraværsoppfølging: skolen sørger for at foreldrene får varsel når eleven er fraværende (del 1). En forutsetning for at foreldrene kan følge opp sitt ansvar for at barnet kommer til skolen, er at de raskt kjenner til fravær. 2. Samtale med elev og foreldre for å få innsikt fraværets årsaksforhold: Kartlegging ved høyt skolefravær er til hjelp for å komme inn på ulike relevante temaer. En atmosfære av vennlig undring åpner for at eleven også skal kunne fortelle om vanskelige forhold. 3. Tiltak for faktorer som kan støte eleven vekk fra skolen: dette vil avhenge av hva man finner ut i kartleggingssamtaler. Dersom det ikke kommer fram noe spesifikt man kan jobbe med, vil det være rimelig å jobbe forebyggende (se del 1). Eksempler på utstøtingsfaktorer: Utilpassede krav: manglende opplevelse av mestring i skolen, kan ha sammenheng med at elevens opplæring ikke er tilpasset hans/ hennes evner og forutsetninger. Det kan også hende at eleven har uoppdagede lærevansker, som påvirker det faglige utbyttet eleven har av opplæringen i større eller mindre grad. Har eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Spesialundervisning uten måloppnåelse: henger sammen med forrige punkt. Spesialundervisning bør evalueres jevnlig i forhold til om innsatsen fungerer etter intensjonen, og i denne sammenhengen må man ta hensyn til elevens opplevelse. Uheldig sosialt klima i elevgruppen/ mobbing: Aktivitetsplikt etter 9a. Ingen venner: Her finnes det tiltak for å heve inkludering og sosial kompetanse for både for elevgruppen og individet. Tiltak for den enkelte eleven bør foregå i nært samarbeid med foresatte, da dette er et felles ansvar (i hht. Læreplanens overordnede del, 2-1). Manglende skolemotivasjon: alle de foregående punktene kan føre til manglende skolemotivasjon. Motivasjonsarbeid fra skolens side fordrer en god elev-lærer- relasjon (evt. sosialpedagogisk rådgiver). Aktuelle spørsmål for elevens motivasjon til innsats er: Kan jeg gjøre det? Vil det fungere? Er det verdt det? (se s. 23). 4. Skole-hjem-samarbeid: alle former for alvorlig skolefravær krever tett samarbeid med foresatte, uansett om hovedårsakene til fraværet er knyttet til skolen eller ikke. Tiltak for å støtte foresatte: Vise til informasjon eller til instanser som kan være til hjelp (se appendiks 5.5) Ha gode avtaler for kontaktpunkt og samarbeid i det daglige. Gode avtaler sikrer at samarbeidet dreier seg om elevens behov i forhold til skoleoppmøte, og bør sette grenser for når, hvor ofte, om hva skole og hjem har behov for å kommunisere om. 5. Ta initiativ til tverrfaglig samarbeid: dersom fraværet fortsetter utover samarbeid på nivå 1 (foreldre og skolehelsetjeneste), kan man anta at fraværsårsakene er mer alvorlige. Enten det dreier seg om ytterpunkter i forhold til hva som støter vekk fra skolen/trekker mot fritidsarenaer, eller at eleven har utviklet vanskeligheter med å komme seg på skolen. 28

29 2.6. Foreldremotivert tilbakeholdelse Foreldremotivert tilbakeholdelse er når foreldrene holder barnet fra skolen med viten og vilje, eller ubevisst legger mer subtile føringer for at eleven bør være hjemme (Heyne 2018). Det er flere ulike årsaker til foreldremotivert tilbakeholdelse. Det kan være økonomiske fordeler ved tilbakeholdelsen, f.eks. behov for barnevakt. Det kan være en forelders psykiske tilstand som gjør at de trenger barnet/ ungdommen hjemme for å få dagliglivet til å fungere. Foreldre med angst og/eller depresjon kan oppleve at det er trygghetsskapende å ha barnet sitt hjemme. I tilfeller der foreldre mishandler barnet sitt, kan det bli holdt hjemme for å skjule synlige merker på vold. I noen tilfeller med konflikter foreldrene imellom, kan barn bli holdt hjemme av redsel for at den andre forelderen skal bortføre felles barn (Kearney 2008). Foresatte kan ha mer eller mindre velbegrunnede bekymringer for å sende barnet sitt på skolen. I tilfeller der skolen ikke makter å gi eleven et trygt skolemiljø, kan det være forståelig at foreldre ønsker å holde barnet hjemme i kortere tidsrom. Skolen skal i slike saker jobbe aktivt med å finne gode tiltak i samarbeid med hjemmet, slik at elev og foreldre igjen blir trygg på å komme til skolen (Opplæringslovens 9A-4). Kjennetegn Det er imidlertid når man på skolen blir oppmerksom på følgende forhold, at det kan gi grunn til å stille spørsmål om foreldremotivert fravær (bør dokumenteres med dato for observasjon): Foresatte virker passiv eller unnvikende i forhold til skolens initiativ til skole-hjemsamarbeid i fraværssaker, uten at det foreligger noen åpenbar grunn for det Foresatte bagatelliserer høyt elevfravær, eller forsøker å dekke over det, uten at de kan forelegge gyldig grunn til fravær Skoleeleven kommer med signaler som tyder på at foresatte ikke vil at barnet skal på skolen, eller melder om frykt for tvangsekteskap Foresatte tilrettelegger for attraktive aktiviteter hjemme, samtidig som det ser ut til å utøves liten innsats for at barnet skal dra på skolen Kjent sykdomsbilde hos foresatte eller søsken, kombinert med høyt elevfravær Det kan skolen gjøre Tiltak dersom kontaktlærer har fulgt rutinene for fraværsoppfølging og er bekymret for tilbakeholdelse: Orienter skoleledelse Skoleleder kontakter foresatte om sin bekymring for manglende resultater i skolehjem-samarbeid, og ber om et samarbeidsmøte (evt. varsler om at det vil bli tatt opp på neste tverrfaglige møte). Aktuelle deltakere: foreldre, kontaktlærer, representant fra skolens ledelse og helsesøster/evt. sosiallærer MERK: dersom det er grunn til å mistenke vold eller seksuelle overgrep, skal hjemmet ikke orienteres! Se egen prosedyre. Samarbeidsmøte (Ressurs: BTI): o Møteleder presenterer de fremmøtte og formålet med møte o Oppsummering av fravær, utprøvde tiltak og resultatet av disse o Understreke retten og plikten til skole 29

30 o o Foresatte får informasjon om andre mulige hjelpeinstanser (helsesøster, Lavterskelteamet, fastlege, barnevernstjenesten, Familievernkontoret, etc.) og vurderer sammen med skolen hvem det kan være hensiktsmessig å invitere til samarbeid. Forslag til nye tiltak og dato for evaluering. Dersom foresatte oppgir sykdom som årsak til langvarig høyt fravær, kan skolen be foresatte om å dokumentere fraværet med legeerklæring Dersom tiltak ikke fører frem vurderer kontaktlærer og skoleledelse om det er grunnlag for bekymringsmelding til barnevernstjenesten, fortrinnsvis med foresattes medvirkning. Dersom det er mistanke om alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller i forhold til den personlige kontakt og trygghet barnet trenger har skolen plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten: Bestemmelsen omfatter også alvorlige mangler ved oppfølgingen av instanser som er viktige og nødvendig for barnets fungering i hverdagen og for barnets utvikling fremover. Oppfølging av helsestasjon, barnehage og skole er nevnt som eksempler på slike instanser 2 (Udir rundskriv 10/ 2012) Tiltak som tverrfaglig samarbeid og tett oppfølging av eleven pågår til oppmøte er stabilt, og tas raskt opp igjen dersom fraværet øker igjen. Skoleeier kan i graverende tilfeller anmelde foreldre etter Opplæringslovens paragraf 2-1 Oppfølging av eleven Det er ikke uvanlig at elever som har foreldremotivert fravær også kan ha andre former for alvorlig skolefravær (Heyne 2018). Om det starter som foreldremotivert fravær kan det utvikle seg til skulk eller skolevegringsproblematikk. Disse eleven er det derfor god grunn for skolen til å følge med på: Trivsel når eleven er på skolen? Faglig utvikling? Andre tegn til omsorgssvikt? Viser eleven begynnende tegn til skolevegring? Se tiltak for skolevegring. Jobbe med generelle tiltak for forebygging (del 1). For noen kan et tilbud om oppfølging fra helsesøster eller sosialpedagogisk rådgiver være ønskelig. 30

31 2.7. Langvarig eller kronisk sykdom Selv om langvarig og kronisk sykdom er gyldig fravær, krever det oppfølging fra skolen i varierende grad. Dels kan det være i form av tilrettelegging i skolesituasjonen, og dels for å forebygge at det skal bli vanskelig å komme på skolen når man er ofte/ lenge borte. I denne veilederen vil kun sistnevnte bli omtalt: hva kan skolen gjøre for å forebygge at det føles vanskelig å komme på skolen? Noen elever er ofte borte enkeltdager- eller timer. Noen er borte i lengre perioder, fordi de er for syk til å komme på skolen eller har lengre sykehusinnleggelser. Noen har usynlige sykdommer, og opplever at andre ikke forstår at de er syk eller uvel. I alle tilfeller øker sjansen for at det skal bli vanskeligere å komme på skolen. Det kan komme av ulike forhold: Det er vanskelig å få kontinuitet i læringsarbeidet Det er vanskeligere å holde relasjonene til vennene varm, følge med på det som foregår Det er vanskelig å holde fokus på skole og skolemiljø Smerter eller lav energi pga. sykdom eller behandling I tillegg kan de samme risikofaktorene man ser i forhold til skolevegring gjøre seg gjeldende for denne elevgruppen. Det gjør noen av disse barna mer sårbare enn andre. Det skolen kan gjøre Ta initiativ til å opprettholde kontakt med eleven - jevnlig. Skole-hjem-samarbeidet er et gjensidig ansvar, og slik er det også i forhold til å holde kontakt om skoledeltakelse. Det er likevel verdt å være bevisst på den effekten det har av å bli etterspurt, at noen tar kontakt. Samarbeide med foreldre om å finne mulighetsrom for læring og sosial tilknytning med klassen. Mulighetsrommet er ofte større enn det man tenker på. Bare det å komme innom en halv time, for å overvære en begivenhet, et framlegg eller bare treffe venner i et friminutt. En videoblogg fra eller til klassen, et filmopptak fra en time, et tips om en film som klassen ser, kan gi mulighet for å ha noe å snakke om når man treffes. Tilrettelegge for undervisning, hjemmearbeid, gradert skoleoppmøte etc. i tråd med elevens kapasitet. Det er en lovpålagt samarbeidsoppgave ( 2-1) - eleven skal ha så mye undervisning det er mulig å få til (se for øvrig Rett til opplæring i hjemmet på grunn av sykdom (Udir /5/ ). Her kan det være nyttig å få hjelp fra fagfolk til å gjøre vurderinger, dersom man er usikker på hvor mye man skal legge opp til. Søk råd i Ressursteam, og drøft henvisning dersom det er behov som går ut over tilpasset opplæring. 31

32 32

33 3. Referanser Bandura, A. (1977, Mar). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, ss Hancock, K., Shepherd, C., Lawrenche, D., & Zubrick, S. (2013). Student attendance an educational outcomes. Every day counts. Canberra: Department of Education, Employment and Workplace Relations. Havik, T. (2016). Skolevegring. I E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland, Psykisk helse i skolen. Universitetsforlaget. Havik, T. (2018). Skolefravær. Å forstå og behandle skolefravær og skolevegring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Heyne, D. (2018). Skolevegringskonferansen Tromsø. School Refusal - What helps, and what is still needed? (s. 2/21). Tromsø: JobbAktiv. Ingul, J. (2018). Skolevegringskonferansen Tromsø. Tidlig identifikasjon av skolevegring - Går det an? (s. 13/33). Tromsø: JobbAktiv. Kearney, C. (2002). Identifying the function of school refusal behavior. A revision of the School Refusal Assessment Scale. Journal of Psychopathology an Behavioral Assessment, ss Kearney, C., & Silverman, W. (1996). The Evolution and Reconciliation of Taxonomic Strategies for School Refusal Behavior. Clinical Psychology: Science And Practise, ss Kidger, J., Araya, R., Donovan, J., & Gunnell, D. (2012). The effect of the school environmenton the emotional health of adolecents: a systematic review. Pediatrics, p King, N., & Bernstein, G. (2001, 2). School refusal in children and adolescents. A review of the past 10 years. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, ss Kunnskapsdepartementet. (2017, ). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen - Overordnet del av læreplanverket. Hentet fra Regjeringen.no: Opplæringslova. ( ). Opplæringslova og forskrifter. (Ø. Slette, Red.) Oslo: PEDLEX. Solheim, L., Due-Tønnesen, M., Andersen, T. G., & Grønvold, H. (2009, 11 20). Skolevegring. En praktisk og faglig veileder. Hentet fra Rauma.pedit.no: Tambirajah, M., Grandison, K. J., & De-Hayes, L. (2008). Understanding School Refusal. A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. London: Jessica Kingsley Publishers. Tromsø kommune. (2014, 09 29). BTI verktøykasse. Hentet fra Bedre tverrfaglig innsats, Tromsø kommune: B8ykassa+ferdig+2014.pdf Utdanningdirektoratet. (2015, 09 10). Skape en god læringskultur. Hentet fra Læring og trivsel. Klasseledelse: Utdanningsdirektoratet. (2014). Opplæring i hjemmet på grunn av sykdom. Hentet fra Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom: 33

34 Utdanningsdirektoratet. (2015, 09 10). Støtte elevene sosialt og faglig. Hentet fra Læring og trivsel. Klasseledelse: Utdanningsdirektoratet. (2015, 09 08). Tilpasset opplæring - inkludering og fellesskap. Hentet fra Læring og trivsel. Tilpasset opplæring: Utdanningsdirektoratet. (2018, jun 6). Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Hentet fra Regelverk og tilsyn, Utdanningsdirektoratet: Øverland, K., & Bru, E. (u.d.). Angst. 34

35 4. Lenker til nyttige nettsider Interne nettsider Tromsø kommune: Bedre tverrfaglig innsats BTI Veileder for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep for barnehage og skole s+overgrep+bhg+skole.pdf Veileder for vold i nære relasjoner 3%A6re+relasjoner.pdf Sampro, elektronisk plattform for stafettlogg og individuell plan Relevante temaer: Klasseledelse Udir Sosial kompetanse o LINK er et undervisningsopplegg som er utviklet av RVTS sør, til hjelp for skolens arbeid med å virkeliggjøre målsettingen i overordnet del av læreplanverket: o Udir: Sosial kompetanse o Tromsø kommune lanserte i 2015 en Plan for arbeid med sosial kompetanse i ungdomsskolen (Kvalitetslosen). Spillavhengighet hos barn (brukes som informasjon til foreldre) o Informasjon om barns spillavhengighet o Regjeringens kampanje Snakk om spill SAAEgKYYfD_BwE Rus o o Rusforebygging skole Rustelefonen Rett til opplæring i hjemmet på grunn av langvarig sykdom (rundskriv ) 35

36 Mobbing og læringsmiljø o Spekter undersøkelse av mobbing og læringsmiljø 36

37 5. Appendiks 5.1 Tips til elevsamtalen 5.2 Kartlegging ved høyt fravær (Skolens del, elevens del og foresattes del) 5.3 Samarbeidsavtale for å redusere fravær 5.4 Tiltak for tilrettelegging ved alvorlig skolefravær 5.5 Ansvarsområder og relevant lovverk: alvorlig skolefravær 5.6 Registrering og oppfølging av ordinært skolefravær - kortversjon 5.7 Råd til foreldre for å forebygge skolevegring 5.8 Informasjonsfolder til foresatte og skoleelever om oppfølging av fravær 37

38 38

39 5.1. Tips til elevsamtalen Elevsamtalen er en viktig del av kartleggingen ved begynnende høyt fravær eller fravær som av annen grunn er problematisk. Elevsamtalen er en planlagt samtale utover de samtalene man ellers har til daglig. Formålet med samtalen er å finne ut hvilke tanker eleven har om fraværet, og om dere kan finne tiltak for å redusere fraværet. Det finnes ingen eksakt fasit på hvordan man innleder en slik samtale, men det er viktig at eleven opplever stemningen som vennlig og trygg. Eleven har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, overordna del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. (Forskrift til opplæringsloven 3-8 Dialog om anna utvikling.) Forarbeid Du som kontaktlærer har på forhånd sjekket om det finnes mønster i fraværet, og har forhørt deg med andre lærere om de har observert noe spesifikt i forhold til elevens fravær og skolesituasjon. Bruk gjerne skjemaet Kartlegging ved høyt fravær/ skolens del (vedlegg 2). Dersom det er grunn til å tro at eleven ikke har det trygt og godt på skolen, utløses aktivitetsplikten (OL 9a-4). Varsle ledelsen, og iverksett plan for dette. Generelle samtaletips: Det er elevens perspektiv vi er ute etter, og det er derfor verdt å få frem elevens stemme fremfor å legge føringer ved å snakke så mye selv. Dette kan du gjøre ved å: Presenter fraværet/ det som uroer deg, og si at du ønsker å finne ut mer om dette Still åpne spørsmål, (unngå ja/nei-spørsmål) og som er undrende i både innhold og måten de blir presentert på F.eks. "Hvordan synes du det var å holde presentasjon i forrige uke?" Gi eleven tid til å tenke seg om når du spør om noe Når du har fått et svar, stopp opp og utforsk det som er sagt, uten å måtte få frem egne tanker og teorier. F.eks. "Du sier at du ikke har lyst til å ha gym. Fortell meg hvordan det er for deg i gymtimen" Vise med kroppsspråk at du lytter, og noterer Si hva du oppfattet at eleven sa med dine egne ord, og spør om det stemmer Svaret "vet ikke" kan bety at det er ubehagelig å svare på spørsmålet. Det kan hjelpe å oppmuntre eleven ved å si at du bare ønsker å forstå hvordan eleven har det, slik at dere sammen kan finne noen løsninger. Noen ganger er "vet ikke" et negativt svar, i stedet for det mer avvisende NEI. Da kan det være til hjelp å komme med ulike spørrende forslag på hva "vet ikke" kan bety i denne samtalen. Oppsummer hovedpoeng, og spør om det er noe annet eleven ønsker å tilføye (da kommer det ofte flere ting, noter og oppsummer på nytt). Bruk informasjonen du har fått og gjør gjerne muntlige avtaler, dersom det kan hjelpe eleven å redusere fraværet. Tiltak evalueres etter en uke. Tips til innhold i samtalen: se skjema Kartlegging ved høyt fravær/ Informasjon fra eleven (vedlegg 2). Dette er ikke ment som et intervjuskjema i samtalen, men er temaer er relevante å få informasjon om i forhold til høyt fravær. 39

40 40

41 5.2. Kartlegging ved høyt fravær Skolens del: Fravær/ vegringsatferd (varighet/ hyppighet, fraværsmønster, fravær knyttet til fag, situasjoner, personer, aktiviteter. Mønster av vegringsatferd uten fravær, dvs. at eleven forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner, aktiviteter.): Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? Vurdering av skolefag og sosial kompetanse: Fag/ områder der eleven viser trivsel og mestring: Fag/ områder der eleven har vansker: Enkeltsituasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun ellers har vansker med å delta i. Hvorfor gikk det bra denne gangen? Hvilke viktige voksenrelasjoner har eleven på skolen og hvordan fungerer disse? Hvilke viktige relasjoner har eleven til jevnaldrene på skolen? Er skolehverdagen organisert, strukturert og forutsigbar for eleven? Hvilke tiltak er prøvd ut på skolen og hvordan har dette fungert? Hvilke tiltak er igangsatt i skole-hjemsamarbeidet og hvordan har dette fungert? Forslag til tiltak: 41

42 42

43 Informasjon fra eleven Hvilke fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen er det eleven liker? Er det aktiviteter, fag eller situasjoner som eleven opplever som ubehagelige eller vanskelige? (lese høyt eller svare på spørsmål foran klassen, ha prøver, ha kroppsøving, fag der eleven må eksponere seg selv i en gruppe, snakke med voksne på skolen, be læreren om hjelp, jobbe sammen med eller være sammen med medelever, bruke skolens toalett, spise i klassen, dra hjemmefra om morgenen, forlate foreldrene, skoleveien etc.) Har eleven vonde følelse knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva er det eleven tenker? Hva slags følelser er det det dreier seg om? (bekymringer, negative forventninger, tanker om hva som er skummelt eller vanskelig) Har eleven andre bekymringer eller har eleven opplevd noe utenom skolesituasjonen som han/hun er opptatt av? Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? Er det situasjoner eller aktiviteter utenom skolen i skoletiden som gjør det fristende for eleven å ikke møte opp? (dataspill, møte venner, shopping, god mat, andre hyggelige ting som skjer hjemme i skoletida) Hvilke lærere eller andre voksne på skolen har eleven et godt forhold til, evt. et negativt forhold til? Situasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hva var det som gjorde at det gikk bra denne gangen? Er skolehverdagen oversiktlig og forutsigbar for eleven? (Har eleven oversikt over skoledagen, skoleuka, hvilke lærere/assistenter som er innom i de ulike timene, hvem eleven kan gå til dersom det er behov for en samtale etc.) Har eleven gode venner? Elevens ønsker og mål for hvordan skolesituasjonen skal være? 43

44 Forslag til tiltak fra samtaler med eleven: 44

45 Informasjon fra foresatte Foresattes opplevelse av elevens generelle trivsel, på skolen og i fritiden: Foresattes beskrivelse og forståelse av elevens vansker. Tenker foresatte at grunnen til fraværet kan dreie seg om forhold på skolen, eller kan det være andre forhold som bidrar til dette? Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? Beskrivelse av eventuell vegringsatferd i hjemmet (er det vanskelig å få eleven til å gjøre seg klar for å gå på skolen om morgenen, har eleven fysiske plager i forbindelse med krav om skoleoppmøte, men er ellers frisk? Dersom eleven har fravær, hva skjer i tiden mens eleven er borte fra skolen? (dataspill, besøk av familie, ekstra oppmerksomhet fra foresatte, treffer venner utenfor skolen, skolearbeid) Helsemessige forhold av betydning for elevens fungering og fravær (eventuell sykdomshistorikk, søvnrytme, matlyst) Har det skjedd plutselige endringer eller belastninger i familien som kan settes i forbindelse med elevens vansker? (skilsmisse, flytting, søsken, sykdom etc.) Enkeltsituasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta aktivt i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hvilke tanker har foresatte om hva som gjorde at det gikk bra i situasjonen? Foresattes ansvarsfordeling når det gjelder å følge opp skole og skoleoppmøte Eventuelle andre instanser som er involvert i familien Eventuelle andre støttespillere i familiens nettverk Hvilke tiltak er forsøkt hjemme og hvordan har disse fungert? (morgenrutiner, bytte av roller mellom foresatte, samtale med eleven) Foresattes ønsker og mål for elevens fremtidige fungering 45

46 Forslag til tiltak som kommer fram i samtale med foreldre: 46

47 5.3. Samarbeidsavtale for å redusere skolefravær Samarbeidsavtale mellom elev, skole, foresatt e og eventuelle andre involverte: Langsiktig mål for samarbeidet: Delmål/opptrappingsplan: (Hvert trinn vil innebære delmål med økte utfordringer for eleven. Delmålene skal tilrettelegge for mestring. Spesifiser hvor lenge hvert trinn skal vare) Delmål/Trinn 1: (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging eller støtte i utfordrende situasjoner) Delmål/Trinn 2: (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging eller støtte i utfordrende situasjoner) Delmål/Trinn 3: (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging eller støtte i utfordrende situasjoner) Generelle tiltak og ansvarsfordeling: (Alle involverte parter skal ha sine ansvarsområder) Kontaktlærer har ansvar for: Ledelsen ved skolen har ansvar for: Foresatte har ansvar for: Eleven har ansvar for: Andre involverte parter har ansvar for: Plan B: Hvis eleven ikke klarer å følge planen da avtaler vi følgende (Hvem gir informasjon/ringer hvem og hvem gjør hva for å tilrettelegge for elevens deltakelse?) Evaluering: 47

48 Delmål/ trinn 1: (eksempel, kan brukes som mal) Uke Uke Uke M: M: 9:45 10:35. Se på ukeplan/lekseplan. M: 9:45 10:35. Som i uke 50. T: 8:45 9:35. Se på ukeplan/lekseplan (hvem, hva, når). Jobbe med matte. T: 8:45 9:35. Jobbe med oppgaver. Elev 1 deltar T: 8:45 9:35. Som i uke 50. O: 8:45 9:35. Jobbe med skriftlige oppgaver (ikke muntlige) T: 8:45 9:35. som onsdag F: 8:45 9:35. som onsdag O: 8:45 9:35. Elev jobber hjemme. Kontaktlærer borte. T: 8:45 9:35. Jobbe med oppgaver. Elev 1 deltar. F: 8:45 9:35. Som torsdag O: 8:45 9:35. Som i uke 50 T: F: Eleven jobber med arbeidsplanen hjemme, litt hver dag. 48

49 5.4. Tiltak for tilrettelegging ved alvorlig skolefravær Struktur i skolehverdagen - Universelle spørsmål som alle elever vil ha svar på (Friberg & Lax 2018) o Hva skal jeg gjøre nå? (og hva gjør jeg om jeg ikke forstår?) o Hvor skal jeg være? o Hvem skal jeg være sammen med? o Hvor lenge skal det foregå? (hva gjør jeg hvis jeg blir ferdig med en oppgave?) o Hva skal skje etterpå? o Hva skal jeg ha med meg? Kommentar: En av de enkleste tiltakene i tilpasset opplæring på alle trinn, er å ha denne informasjonen synlig i læringsrommet for dagen, for timen og spesielt for ustrukturerte aktiviteter. Husk også på at dette er svært viktig informasjon dersom eleven kun skal delta deler av skoledagen, f.eks. i en opptrappingsfase. - Arbeids-/ukeplaner bør gjøres tilgjengelig før den aktuelle skoleuka starter. Mange har behov for å forberede seg i god tid, spesielt engstelige elever. - Plassering i klasserommet: engstelige elever kan ha behov for å sitte nær utgangsdøren, i tilfelle de behøver en pause eller å forlate skolen. Det å vite at de raskt kan komme seg ut av situasjonen, kan i seg selv bidra til at de klarer å være i undervisningen. Noen elever har behov for skjerming fra medelevers blikk på deres arbeid, og kan dermed ha nytte av å sitte lengst bak. Atter andre elever kan ha vanskeligheter med konsentrasjon, og dermed ha nytte av å sitte langt fram. Snakk med eleven om hvilken plassering som er gunstig for at han/hun skal få best mulig utbytte. - Annerledesdager: for en del elever er disse dagene spesielt vanskelig. Det er viktig at elevene får god informasjon (ref. første punkt) om hva som skal skje på slike dager. For elever som sliter sosialt eller er sosialt engstelige, er fri aktivitet med elevstyrt gruppering svært krevende og utrygt. Her kan mindre grupper, kjente elever, voksenstøtte og klare oppgaver være trygghetsskapende. Dersom det aktiviteter utenfor skolen, er det viktig å avklare transport til og fra, og sammen med hvem. Annerledesdager kan også være en mulighet for å trene på f.eks. sosial kompetanse, det må da i så fall avklares og klare oppdrag må planlegges sammen med eleven. Skolearbeid - Hjemmearbeid er ikke lovpålagt, og kan være noe av det første man tar vekk dersom eleven går på skolen, men trenger å få lettet arbeidstrykk for å forbli i skolen. Dersom eleven er hjemme og ikke kommer seg til skolen, kan hjemmearbeid være en fin måte å vedlikeholde ferdigheter, og skape innhold i dagene. Elever som ønsker seg tilbake til skolen, kan bli ekstra nedtrykt av alt de går glipp av. Det tar ofte ikke lang tid før man begynner å tvile på at man kan noe faglig i det hele tatt. Når man gir hjemmearbeid til elever som er hjemme kan det være hensiktsmessig å ta hensyn til følgende: o Eleven må beherske oppgavene på egen hånd, og det er derfor vesentlig å ta hensyn til elevens faglige nivå. o Variasjon i oppgaver er like viktig her som på skolen. 49

50 o Dersom eleven er svært engstelig eller deprimert kan det være hensiktsmessig å legge seg under det som er elevens vanlige faglige nivå. Disse tilstandene kan gjøre problemløsing vanskeligere. Det kan være at eleven trenger enklere oppgaver, uten sammensatte operasjoner. Det kan være bedre med "hent svar i teksten"-oppgaver, enn oppgaver som krever refleksjon. Det bør avklares med eleven. For disse elevene kan det også være mer engasjerende dersom hjemmearbeid knyttes til elevens interesseområder. o Dersom elevens arbeidsevne og motivasjon er intakt, er det ingenting i veien for å gi hjemmeoppgaver som er mer utforskende. Det kan da være fint å gi hint om hvor man kan finne informasjon. o Hjemmearbeid kan gis som oppgaver som skal løses sammen med en klassekamerat. For eksempel ved at elevene samarbeider om en veggavis, hjemme hos den eleven som ikke kommer på skolen. o Dersom det er mulig, er dette en fin mulighet for lærer og elev å holde kontakt rundt faglig arbeid, f.eks. via mail. Det er ikke lett å holde oppe motivasjonen for hjemmearbeid, dersom ingen ser hva som produseres. - Ustrukturerte fag: Elever som har begynnende skolevegringsatferd sliter ofte med fag som er ustrukturerte, slik som kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk. Det er da særlig viktig å gjøre situasjonen så strukturert som mulig (første punkt), sørge for sosial støtte av enten medelever eller voksne, og sikre overganger i aktiviteter. - Skriving er for en del engstelige og/eller deprimerte elever en aktivitet som gir særlige motstand. For noen handler det om at aktiviteten er eksponerende, og aktiverer prestasjonsangst. Mye av det som skrives i ungdomsskolen skal vurderes, og det kan da være verdt å fokusere mer på skriving for læring (se f.eks. For andre kan det være vanskelig å holde oppmerksomheten lenge nok til å skrive lengre tekster. Her kan kortere skriveoppgaver, stillas for skriving og oppgaver knyttet til interesseområder være måter å tilpasse på. Eleven vet ofte selv hvor skoen trykker. Vurdering Eleven har etter Forskrift til Opplæringsloven nr. 724, Kapittel 3, 3-1 rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringa. Eleven har plikt til å møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læreren får grunnlag for å vurdere eleven. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ( 3-2). - Orden og oppførsel: I vurdering av orden og oppførsel skal det tas hensyn til elevens forutsetninger. Fravær kan føre til nedsatt karakter i enten orden eller atferd, men årsaken til fraværet avgjør om det påvirker disse karakterene (Rundskriv Udir ). - Vurdering i fag: Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag. Underveisvurderinga skal inneholde informasjon om: 1) Hva eleven mestrer (tilbakemelding), og 2) veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget (framovermelding) ( 3-11). Læreren skal i underveisvurderinga vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa ( 3-11). Dersom så ikke er tilfelle skal rektor ha beskjed (Rundskriv Udir ). Sluttvurderinga i fag skal gi informasjon om kompetansen ved avslutning av opplæring i faget ( 3-2). - Vurdering med karakter: Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag. Forutsetningene til eleven, fravær eller forhold knyttet til orden og oppførsel skal ikke trekkes inn i vurdering av fag. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter (OLL 3-2). Alt fravær, uavhengig av årsak kan føre til at lærer en ikke har grunnlag for 50

51 vurdering. Enten har læreren grunnlag for vurdering, eller ikke. Hvis læreren har vurderingsgrunnlag skal en elev også ha mulighet til å oppnå høyeste kompetanse/karakter (Rundskriv Udir ). o Mulige tilpasninger for elever som strever spesielt med evalueringssituasjoner: lovteksten krever ikke at det skal gis karakter mer enn ved halvårsvurdering og sluttvurdering. Det er derfor mulig å bare benytte seg av underveisvurdering uten karakter, utenom halvårsvurdering og sluttvurdering. Dersom eleven har sakkyndig vurdering og IOP i fag, kan foreldre velge å frita eleven for vurdering med karakter i de fagene det gjelder ( 3-20). De elevene som ikke har sakkyndig vurdering vil få IV (ikke vurdering) på karakterkortet. Dette bør formidles som nøytral informasjon til foreldrene, samtidig som man framhever at skoleoppmøte er viktigere enn vurdering. o Elever som skulker, uten emosjonelle plager: her kan man være langt tydeligere i forhold til konsekvenser for innsøking til videregående skole. Sosial kompetanse Mangler eleven venner? Da kan det være at det er nødvendig å jobbe med hele elevgruppen, for å fremme inkludering. Det kan også være at enkeltelever strever med de sosiale ferdighetene, og da kan det være nødvendig å jobbe med elevens sosiale ferdigheter. Dersom man skal jobbe med sosial kompetanse hos en enkeltelev trenger man å vite hva det kan være lurt for denne eleven å jobbe med. Det finnes flere ulike verktøy man kan bruke (se tips til nyttige nettsteder s. 35). I Tromsø kommuner har man laget en egen veileder for arbeid med sosial kompetanse for ungdomsskolen. Det er ingenting i veien for at man kan bruke noe av verktøyet for yngre elever også. Situasjoner i løpet av skoledagen Kartleggingsverktøyet Skalering av ubehag i skolesituasjoner gir nyttig innsikt i hva eleven synes er vanskelig, og er dermed nyttig i forhold til god konkret tilrettelegging. Den består i lapper med ulike skolesituasjoner, en skala fra 1 til 10, og et pluss-/minusskjema der situasjonene kan utforskes nærmere. Et viktig moment i kartleggingen er å finne ut hva som er helt greit med situasjonene. Her kommer noen tips til hvordan man kan finne tiltak: - Fag: noen ganger skygger eleven unna hele fag, og er i liten grad i stand til å plukke ut akkurat hva det er ved faget som vekker ubehaget. Her kan lærer hjelpe til med å dele faget opp i mindre situasjoner, oppgaver, samhandling, sted osv. I starten kan vi kutte elementer som skaper stort ubehag, for så å øve på å få til det som er vanskelig litt etter litt. Se opp for fagvansker, og skap mulighet for mestring! - Å komme seg hjemmefra til skolen: For noen elever er dette det som hindrer dem, og så er det greit når de først har kommet inn i skolen. Det kan være det å forlate foreldre, forlate hjemmet lune trygghet, treffe mennesker/ hunder på skoleveien, ta buss, gå inn i skolegården, gå inn i skolebygget osv. Dette krever samarbeid mellom hjem og skole. Vanlige tiltak skolen bidrar med, er hjelp til å organisere at klassekamerater som bor i nærheten kan slå følge til skolen, eller at en trygg voksen møter eleven utenfor skolen. I begynnelsen kan det være godt å ha et trygt menneske sammen med seg, for så gradvis få det til på egen hånd. - Situasjoner med trengsel: Mange elever synes garderobesituasjoner, trange klasserom, myldret i skolekjøkkenet o.l. er krevende. Her kan løsningen være å komme litt før eller etter garderoberushet, eller å få lov å være litt i utkanten av elevgruppen. Det å sitte nær døra, være i den ytterste gruppa eller andre tiltak for å skape litt luft rundt eleven, kan være hjelpsomt. - Snakke høyt i klassen: Det er ikke uvanlig at elever synes det kan være litt skummelt. For noen er det derimot forbundet med stort ubehag. Her er gode forberedelser og gradvis tilnærming nøkkelord: o Høytlesing: her må man ta hensyn til elevens verdighet og ferdighetsnivå. Det er viktig at eleven slipper å føle seg dum ovenfor de andre. Dersom leseferdigheten er 51

52 52 der, eller etter hvert som den kommer seg, så kan man tenke seg en opptrapping fra å lese sammen med lærer, til å lese sammen med en medelev, til mindre grupper, før evt. lesing i full klasse. o Direkte spørsmål: Dette kan oppleves veldig konfronterende for noen elever, og for enkelte vil det skape nervøsitet som gjør at de ikke klarer å hente fram kunnskapen. Resultatet kan bli at eleven begynner å frykte lærer eller fag. Her kan man tenke seg ulike tilnærminger. For noen er det å snakke i klassen greit, så lenge de er forberedt på hva slags spørsmål de får. De får kanskje til å svare på åpne spørsmål i klassen, eller også svare på refleksjonsspørsmål. For andre går kanskje veien via fagsamtaler med lærer, til elevarbeid med spørsmål to og to, til arbeid med spørsmål i gradvis større grupper. o Presentasjon: også her kan man tenke seg en gradvis tilnærming fra en-mannspublikum, via små grupper til full klasse/gruppe. Begynn med korte presentasjoner, kjente tema, og en godt forberedt elev. Noen ganger kan man kjøre intensivkurs for klassen, for å trene på presentasjoner og bli trygg.

53 5.5. Ansvarsområder og relevant lovverk: alvorlig skolefravær Ansvarsområder Barn og unge har rett til offentlig grunnskoleopplæring. Relevant lovverk Opplæringsloven 2-1 Skole Hjem Elev Barn og unge har rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal legge til rette for et skolemiljø som fremmer læring og trivsel og som er trygt for elevene. Den enkelte elev har rett til tilpasset opplæring og særskilt tilpasset opplæring. Skolen skal høre og ta hensyn til barnets stemme. Skolen skal sørge for samarbeid med hjemmet. Tiltak knyttet til alvorlig skolefravær stiller krav til bl.a. skriftlighet, begrunnelse, underretning og utredning. Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten utløses dersom en elev ikke har det trygt og godt på skolen, uavhengig av årsak. At en elev ikke har det trygt og godt på skolen kan skyldes forhold som ligger utenfor skolen, men likevel påvirke hvordan eleven har det der. Da gjelder aktivitetsplikten. Ved alvorlig skolefravær bør skolen derfor undersøke hvordan eleven faktisk opplever å ha det mens han eller hun er på skolen. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Foresatte kan straffes med bøter dersom de forsømmer dette ansvaret. Foresatte har ansvaret for å sørge for at deres barn får utdanning etter deres evner og forutsetninger. Foresatte må levere skriftlig melding til skolen hvis en elev er fraværende, og søke om permisjon ved ønske om at elever skal være fraværende fra skolen utenom angitte ferier. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Fravær kan få konsekvenser for ordenskarakteren, og grunnlag for å sette karakterer i ungdomsskolen. Fravær føres på vitnemålet Opplæringsloven 9a-1 Opplæringsloven 9a-3 Opplæringsloven 9a-4 Opplæringsloven 1-2 Opplæringsloven 1-3 Opplæringsloven 1-1 og 13-3d Menneskerettighetsloven 2 nr.4 Forvaltningsloven 17 Opplæringsloven 9a 1-5 Opplæringslovens 9a-4 Opplæringsloven 2-1 Lov om barn og foresatte 30 Opplæringsloven 2-11 Opplæringsloven 2-1 Opplæringsloven 3-5 Opplæringsloven 2-11 Forskrift til opplæringsloven

54 Henvisningsinstanser ved alvorlig skolefravær ansvarsområder, relevant lovverk og henvisningsgrunnlag Skolehelsetjenesten Lavterskelteamet (prosjekt) Ansvarsområder Relevant lovverk Hvem kan henvise? Når skal det henvises? Skolehelsetjenesten er Helse og Elever, foresatte og et tilbud til elever fra 5- omsorgstjenesteloven skolens ansatte kan 20 år. Tjenesten er gratis 3-2. ta kontakt. og har er en «drop-in»- Forskrift om Det er ikke tjeneste på skolen. kommunens nødvendig med Tilbudet i helsefremmende og henvisning. skolehelsetjenesten skal forebyggende arbeid blant annet omfatte i helsestasjons- og samarbeid med skolen skolehelsetjenesten om tiltak som fremmer av 3. april 2003 nr. godt psykososialt og 450 fysisk læring- og Nasjonal faglige arbeidsmiljø for elever retningslinjer for det generelt. De er også helsefremmende og skolens samarbeidspart i forebyggende arbeid oppfølgingen av i helsestasjon, enkeltelever med skolehelsetjeneste og bekymringsfullt fravær. helsestasjon for Skolehelsetjenesten ungdom. tilbyr: helsesamtale og somatisk undersøkelse. Helseopplysning, veiledning og rådgivning individuelt og i grupper. Oppfølging og henvisning ved behov, vaksinering og hjemmebesøk ved behov. Lavterskelteamet skal gi rask psykisk helsehjelp til barn og unge i Tromsø mellom 0 og 18 år Teamet består av psykologspesialist og familieterapeut fra Tromsø kommune, samt psykologspesialist og klinisk pedagog fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), UNN. Barn, ungdom, foresatte og fagpersoner kan henvende seg til Lavterskelteamet uten henvisning for rask konsultasjon, hjelp og samtaler. Skolen bør søke samarbeid med skolehelsetjenesten i saker rundt alvorlig skolefravær. Ved bekymring for barn og ungdoms psykiske helse kan Lavterskelteamet være et kortsiktig hjelpetilbud. 54

55 Pedagogisk psykologisk Tjeneste (PPT) PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans ved spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. PP-tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger ved spørsmål om rett til spesialundervisning basert på hvorvidt den enkelte elev får eller kan få utbytte av den ordinære opplæringen. PPT skal vurdere retten til spesialundervisning samt omfang og innhold i spesialundervisningen. PP-tjenesten jobber på system- nivå med å hjelpe skolen med å tilrettelegge undervisningen for alle elever, fortrinnsvis gjennom veiledning og rådgivning. Råd og veiledning til foresatte Opplæring-loven 5-6 Opplæring-loven 5-1, 5-7 Stortings-melding 30 I tillegg til foresatte kan både helsestasjon, barnehage og skole melde behov for bistand fra PPT. Barn og unge kan selv ta kontakt med PPT. Rektorer ved skolene kan ta direkte kontakt med KUTT, ved ønske om konsultasjon og veiledning ift. skolemiljø. Ved alvorlig skolefravær skal det henvises til PPT dersom skolens tiltak (utarbeidet i aktivitetsplan 9A-4, eller annen samarbeidsavtale med foreldre og elev) ikke har ført til endringer ved elevens tilstedeværelse på skolen. Fastlegen Fastlegen er en viktig støttespiller i å avklare elevens somatiske tilstand. Fastlegen kan henvise barn og unge til spesialisthelsetjenesten. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Foresatte og barn/ungdom kan selv kontakte fastlegen ved ønske eller behov. Dersom eleven viser eller beskriver symptomer på somatiske plager bør fastlegen kontaktes. Dette er foreldrenes ansvar. 55

56 Barnevernstjenesten Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Tjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenestens viktigste oppgaver er å undersøke hvordan barnets hverdag er, gi den hjelpen som passer best for barn og familier i den situasjonen de er i, hjelpe familien å komme i kontakt med andre hjelpeinstanser og samarbeide med andre instanser ved behov. Barneverntjenestens arbeidsområde er å gi hjelp i hjemmet og sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg dersom de trenger det. Tiltakene som settes inn igangsettes som regel med samtykke fra familien. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til barnets beste Barnevern- loven 1-1 Barnevern- loven 4-3 Alle kan sende muntlig eller skriftlig bekymringsmelding til barneverntjenesten. Som privatperson er det mulig å være anonym. Offentlige instanser har melde- og opplysningsplikt dersom de har grunn til å tro at et barn blir utsatt for grov omsorgssvikt. Offentlige meldere får skriftlig tilbakemelding om at bekymringsmelding er mottatt, og om den henlegges eller om det åpnes undersøkelse. Alle som er bekymret for et barns utvikling eller omsorg kan ta kontakt med barneverntjenesten om dette. Foresatte kan selv kontakte barneverntjenesten ved behov eller ønske om hjelp og støtte. Offentlige instanser skal, dersom det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende atferdsvansker, gi melding til barneverntjenesten. Både private og offentlige instanser kan drøfte saker anonymt med barneverntjenesten. 56

57 Kommunepsykolog Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har lavterskeltilbud om psykolog for foreldre, barn og unge Psykologtjenesten skal være tidlig hjelp og en ressurs for barn, foreldre og relevante samarbeidspartnere. Psykolog kan vurdere om behov for mer omfattende hjelp over lengre tid hos andre hjelpetjenester som PPT og BUP. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007) Et gratis tilbud hvor helsesøster kan formidle til samtale med psykolog uten lang ventetid og tunge henvisningsrutiner. Ved lettere psykiske vansker, etter tap/kriser, råd til foreldre. Poliklinikk for barn og unges psykiske helse (BUP) BUP er et poliklinisk helsetilbud innenfor psykisk helsevern som retter seg mot barn og ungdom under 18 år og deres familier. BUP har spesifikk kompetanse innen utredning og behandling av barn og unges psykiske helse, som for eksempel følelsesmessige vansker og konsentrasjons- og atferdsmessige vansker. BUP jobber både individuelt med eleven og med dens familie. I noen tilfeller kan BUP henvise videre til mer spesialiserte tjenester innen psykisk helsevern. Lov om helsepersonell Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om spesialisthelsetjenester Lov om pasientrettigheter Psykisk helsevern for barn og unge - Prioriteringsveileder Barneverntjeneste, PPT og fastlege kan henvise til BUP med samtykke fra foresatte. Barn over 16 år må samtykke til henvisning til BUP. Dersom barnet trenger psykisk helsehjelp og tiltak på kommunalt nivå ikke har ført frem, anbefales det å henvise til BUP. BUP vil da vurdere henvisningen og fatte vedtak om behandlingsfrist innen 10 virkedager. Når det dreier seg om alvorlig skolefraværsproblematikk tar BUP normalt inn saken innen 4 uker 57

58 Familievernkontoret Familievernkontorene tilbyr familieterapi når det er konflikter mellom foresatte og barn, eller mellom andre familiemedlemmer. Samtaler med familieterapeut tilbys for eksempel når foresatte, barn og ungdom strever med samspillet i familien. Lov om familievernkontorer Foresatte kan selv ta kontakt direkte med familievernkontoret. Ved behov eller ønske om støtte oppfordres foresatte til å ta kontakt med familievernkontoret. Utgangspunktet er at foresatte er de viktigste personene for barns utvikling. Kilder: Alvorlig skolefravær veileder for forebygging og oppfølging, Modum kommune. Tromsø kommunes nettsider- Lavterskelteamet - Kommunepsykolog Udir Hva skal skolen gjøre (aktivitetsplikten) 58

59 Registrering og oppfølging av ordinært skolefravær Kortversjon til det daglige arbeidet i Tromsø kommune Hva gjør vi? Når gjør vi det? Hvem gjør det? Skolen skal registrere alt elevfravær daglig. Faglærer (også vikar) skal registrere fravær, og informere kontaktlærer om særlige observasjoner (s. 8). Kontaktlærer skal oppsummere fravær ukentlig og være særlig oppmerksom på mønster i fravær. (s. 8 ) Ved fravær skal det alltid gis skriftlig melding til skolen, på skolens digitale fraværssystem (evt. annen melding avtalt med kontaktlærer). Ved sammenhengende fravær utover tre dager, skal foresatte kontakte skolen og gi beskjed om årsaken til fraværet. Dersom slik beskjed ikke blir gitt, skal kontaktlærer ta kontakt med hjemmet. Ved fravær som overstiger tre enkelttimer i løpet av en uke, eller 3 enkeltdager i løpet av en fireukersperiode, eller 3 forseintkomminger i løpet av 2 uker, skal kontaktlærer ta kontakt med foresatte for å drøfte fraværet. Dersom fraværsmønster gjentar seg eller øker, avholder kontaktlærer elevsamtale og samtale med foresatte (ikke fravær som følge av permisjon). Samtalene gjennomføres innen en uke etter oppsummering av fravær, og ledelsen/ ressursteamet informeres. Bruk gjerne Tips til elevsamtale og skjemaet Kartlegging ved høyt fravær (Appendiks 5.1 og 5.2). Avtaler evalueres etter en uke. Dersom fraværet fortsetter eller tar seg opp etter kort tid, iverksett rutine for alvorlig skolefravær. Daglig Ukentlig Samme dag som fravær, evt. umiddelbart etter Ved udokumentert fravær utover 3 dager Innen en uke etter oppsummering av fravær Tiltak fra samtale evalueres innen en uke Kontaktlærer Faglærer Kontaktlærer Foresatte Foresatte/kontaktlærer Kontaktlærer 59

60 Mønster i fravær Mønster i timefravær - Er det spesielle fag det går ut over, og i så fall hvilke type fag? - Var det spesielle opplegg den dagen? - Var det fag eller opplegg med løsere struktur? - Var det presentasjoner eller prøver? - Var det vikar? Når man oppdager mønster i timefravær kan det være nyttig å spørre seg om det kan være knyttet til risikofaktorer: - Fagvansker? - Uheldig relasjon mellom lærer(e) og elev? - Utfordringer i relasjon til enkeltelever? - Sosiale utfordringer i elevgruppen? - Prestasjonsangst hos eleven? Ordinært fravær: alt fravær som ikke går under alvorlig skolefravær "På mange skoler er det bedre med dagsfravær enn timefravær. Dager sees på som sykdom og timer sees på som skulk. For oss som unngår en spesiell time eller lærer, blir det dumt fordi vi må skulke hele dagen. Vi ønsker oss et annet fraværssystem, så vi kjenner oss mer velkomne på skolen." (Forandringsfabrikken 2016) Mønster i heldagsfravær - Er det enkeltdager, og er det i så fall mønster på hvilke ukedager det er? - Er det dager knyttet til helg? - Er det annerledes-dager som avviker fra vanlig timeplan? Når man oppdager mønster i heldagsfravær kan det være nyttig å spørre seg om det kan ha sammenheng med risikofaktorer eller annen kjennskap man har til elevens situasjon. Dersom man kjenner til spesifikke risikofaktorer knyttet til en elev, som autismespekterforstyrrelser, mobbehistorikk, svak sosial kompetanse, foreldre med utfordringer innenfor rus og psykiatri, bør man jobbe målrettet med forebygging og følge oppmerksomt med på alle former for fravær. Hyppig forseintkomming kan henge sammen med for eksempel: - Faget dagen starter med - Problematisk skolevei - Nattlig aktivitet på internett - Utfordringer i forhold til å stoppe med pauseaktivitet - Utfordringer med å disponere tid Eksempel på innledning til samtale med elev om timefravær: "Jeg har gått gjennom klassens fravær, og da så jeg at du ofte er borte i. -timene. Det har jeg lyst å finne ut mer om. Hvordan er det for deg i det faget?" Eksempel på innledning til samtale med foreldre om høyt fravær: "Ved siste gjennomgang nå, så jeg at Ole har høyt fravær. Derfor lurer jeg på om det er noe jeg kan gjøre for at Ole skal være mer på skolen? Har dere noen forslag til hva vi sammen kan gjøre? 60

61 5.6. Råd til foreldre for å forebygge skolevegring 26. oktober :34 Læringsmiljøsenteret i Stavanger har publisert en artikkel med råd fra en av Norges fremste forskere på skolevegringsproblematikk, Trude Havik. Distribuer gjerne videre rådene til foreldrene (f.eks. del lenke eller skriv ut), samtidig som det er viktig at skolen signaliserer at dere vil arbeide systematisk for å ivareta eleven på skolen. Lenke til artikkelen: 1. Snakk med barnet ditt Prøv å finne ut hva som gjør at hun eller han ikke vil eller klarer å gå på skolen. Har det skjedd noe? Spør om barnet har noen å være sammen med på skolen. Vær så konkret som mulig når du spør og bruk god tid. 2. Kontakt skolen så fort som mulig Hør om skolen har lagt merke til om barnet har endret seg, både med hensyn til det faglige og sosiale, sier postdoktor Trude Havik ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger. Hun har forsket på skolevegring. Foreldre bør kontakte skolen for å sammen med dem finne ut hva som er grunnene til at barnet ikke vil eller klarer å gå på skolen, peker hun på. 3. Gjør en avtale At barnet forteller om vondt i magen eller hodet er ofte et av de første tegnene på skolevegring. Dersom barnet klager på vondt, bør han eller hun likevel gå på skolen med avtale om å kunne gå hjem igjen dersom det blir verre i løpet av dagen. Gi samtidig læreren beskjed om avtalen. Som regel blir ikke barnet dårligere av å gå på skolen. Det er viktig å få barn avgårde på skolen fordi fravær avler fravær, sier Havik. Jo lengre en elev er borte, jo vanskeligere blir det å komme tilbake. 4. Utøv et mildt press Ikke vær for ettergivende. Du kan imidlertid ikke forvente at foreldre skal presse barnet sitt hvis skolen ikke følger opp. Det gjelder for eksempel hvis et barn blir utsatt for mobbing, opplever mistrivsel eller ikke får den oppfølgingen han eller hun trenger, sier Havik. Skolen skal sikre at elevene er trygge, at de ikke blir utsatt for mobbing og at de har et godt læringsmiljø. Det gjelder nye regler fra 1. august om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø (opplæringsloven kapittel 9 A), som tydeliggjør krav og forventninger til hva skolen skal gjøre når en elev ikke har det trygt og godt. Les lov om elevene sitt skolemiljø. Dersom du som forelder ikke blir hørt av lærer, må du be om et møte med rektor, påpeker Havik. Om du mener skolen ikke har gjort nok, skal du kontakte Fylkesmannen, råder hun. Andre du kan kontakte er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten, slik som helsesøster. 61

62 5. Ikke gjør det for attraktivt å være hjemme Hvis barnet får sove lenge og bake boller med mor, kan det bli for mye kos i skoletiden, sier Havik. Gjør dagen hjemme mest mulig lik en skoledag, slik at det ikke blir for attraktivt å være hjemme. Dere kan kose dere hjemme etter at skoledagen er over. 6. Ta med barnet til legen Dersom barnet ofte klager på vondt i magen eller hodet, bør barnet utredes, men likevel forsøke å gå på skolen i den perioden utredningen pågår, mener Havik. 7. Oppretthold en normal hverdag Dersom barnet blir hjemme, bør han eller hun stå opp til vanlig tid og gjøre seg klar til en ny skoledag, på samme måte som når han eller hun skal på skolen. Få barnet til å gjøre skolearbeid og følg klassens arbeidsplaner så langt det lar seg gjøre. 8. Framsnakk skolen Trekk fram det barnet liker ved skolen og snakk positivt om skolen, lærere og medelever hjemme. 9. Ha gode rutiner Det er viktig at det samme skjer hver kveld ved leggetid og om morgenen. Barnet bør legge seg til fast tid og få nok søvn. Hvis barnet bruker mye tid på mobil eller nettbrett når det skal sove, bør du ta det bort. 10. Ikke føl skyld Det er aldri én persons skyld eller en enkel grunn til at et barn ikke vil gå på skolen. Grunnene til det er oftest sammensatte. Å føle skyld fører ikke til noe positivt for hverken de voksne eller for barnet, sier Havik. Foreldre til barn som vegrer seg for å gå på skolen må vite at de ikke er alene om å streve, peker hun på. De må også vite at tidlig hjelp, et godt skole-hjem-samarbeid og åpenhet om hva som er vanskelig, også når det gjelder forhold hjemme, er viktig for å hjelpe barnet raskest mulig tilbake til skolen. Tekst: Ida Gudjonsson Artikkelen har også vært publisert på forskning.no. 62

63 6. Prosedyrer for registrering og oppfølging av fravær Skolen skal registrere alt fravær i IST hypernet. Dette er tilgjengelig for foresatte, og skolen ber om at foresatte logger seg inn i systemet, og bruker denne portalen for å følge med og melde fraværsårsak. Bruksanvisning finnes på skolens hjemmeside. Alt fravær skal dokumenteres av foresatte. Skolen skal ha beskjed første fraværsdag. Dette gjelder alle typer fravær. Ved sammenhengende fravær utover tre dager, skal foresatte kontakte skolen og gi beskjed om årsaken til fraværet. Dersom slik beskjed ikke blir gitt, skal kontaktlærer ta kontakt med foresatte. Kontaktlærer henvender seg til foresatte og gir melding til skolens ledelse i følgende tilfeller: - Fravær ut over 3 dager i løpet av tre uker som ikke skyldes sykdom - og/eller mer enn 5 enkelttimer udokumentert fravær i løpet av tre uker - tre ganger forseintkomming i løpet av to uker Hensikten med kontakten er å finne årsaker til fraværet og finne tiltak for å bedre situasjonen. Tiltak evalueres etter en uke. Dersom fraværet fortsetter skal skolens ledelse innkalle til samarbeidsmøte for å drøfte videre tiltak. 7. Utdrag fra Opplæringsloven 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarende opplæring (1.ledd). Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldre eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale (5. ledd). Føring av fravær i grunnskolen Forskrift til Opplæringsloven 3-41 slår fast at alt fravær i ungdomsskolen skal føres på vitnemålet. Eleven eller foreldrene kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Dersom fravær skyldes helseårsaker eller innvilget permisjon etter Opplæringsloven 2-11, kan eleven kreve at fravær inntil 10 dager ikke blir ført på vitnemålet. Brosjyren er omarbeidet etter modell fra Øvre Eiker kommune. Bekymringsfullt skolefravær - oppfølging og samarbeid En informasjonsfolder til foresatte og skoleelever 63