Lokaliteten er valgt ut av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forbindelse med prosjektet «Registrering av kalkskog i 2015» i regi av Miljødirektoratet.

Transkript

1 Slipran 3 Referanse: Bendiksen E Naturverdier for lokalitet Slipran, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Rennebu Inventør: EBE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (120 daa) Areal: 122 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Kartblad: 1520 I, Berkåk Dato feltreg.: , Sammendrag Lokaliteten er kartlagt av NINA ved Egil Bendiksen 4. sept i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag på oppdrag fra Miljødirektoratet. Området ligger noen få km NV for Berkåk. Området utgjøres av ei bratt, SØ-vendt liside. Geologisk er mesteparten av arealet kartlagt som grønnstein. Lisida grenser i vest mot Flå-Slipran naturreservat. Flora og vegetasjon er vel dokumentert i hele området, siden de opprinnelige beskrivelsene omfattet omtrent det som er dagens undersøkelsesområde og altså mer enn det som ble vernet som reservat i Reservatet er vernet som del av verneplan for edellauvskog/rike lauvskoger, mens naturtypelokaliteten er klassifisert som kalkskog, med mange krevende plantearter. Arealene har likevel store fellestrekk og glir vegetasjonsmessig over i hverandre. Det er rikelig med hassel i liene, mest i reservatdelen, men denne delen er også sterkest preget av kulturpåvirkning. Naturlig i dag ville hele området være en rikskog, dels kalkskog, dominert av gran. I forvaltningen av reservatet fremelskes i dag den botanisk rike lauvskogen, spesielt som referanseområde for rike hasselskoger i denne delen av landet. Da det antas at hele lia har svært ens økologiske forhold og samme kulturhistoriske bakgrunn, anses området som svært verdifullt med hensyn til å se totalarealet i en større helhet, der man kunne tenke at hele arealet, inkludert dagens reservat, gis samme skjøtselstiltak for reetablering av et større og mer robust, gammelt kulturlandskap i kombinasjon med bevaring av verdier knyttet til kalkskog (jf. rødlistet naturtype, lågurt-grankalkskog, VU). Vurderingen av området som gitt av Gaarder i 2008 støttes; viktig, B. Det vil si at området i denne sammenheng vurderes til verdi: 3 poeng. Vurderingen styrkes av å se området som del av en større sammenheng med større økologisk robushet for et større totalområde. Feltarbeid Området ble undersøkt 4. sept Tidspunkt og værets betydning Vegetasjonen var på undersøkelsestidspunktet fortsatt frisk og lett gjenkjennelig fastmarksvegetasjon, men til tross for at det var midt i ellers beste soppsesong, var det minimalt med jordboende sopp og også ettårige vedboende arter som følge av forutgående sterk varmebølge og tørke. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten er valgt ut av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forbindelse med prosjektet «Registrering av kalkskog i 2015» i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Flora og vegetasjon er vel dokumentert i hele området, siden de opprinnelige beskrivelsene omfattet omtrent det som er dagens undersøkelsesområde og altså mer enn det som ble vernet som reservat i Arealene ble først beskrevet av Moen (1974), som lanserte et større fredningsforslag. Området hadde da vært kjent lenge, med flere botaniske besøk og innsamlinger etter at Gjærevoll oppsøkte lia i Holten (1978) beskrev deretter området i en edellauvskogsregistrering av Rennebu kommune og klassifiserte vegetasjonen som alm-lindeskog (Ulmo-Tilietum) og i fuktigere parti or-heggeskog (Alno-Prunetum). Fremstad (1979) har analyser herfra i sitt arbeid om rike lauvskoger i Orkladalen. Ytterligere vegetasjonsbeskrivelser er gitt av Holten & Breivik (1999), som også presenterer lengre plantelister som del av ruteanalyser. Det er også laget forvaltningsplan for området (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999). Mesteparten av undersøkelsesområdet er kartlagt som naturtypelokalitet (Naturbase, Miljødirektoratet, registrert av G. Gaarder, 2008). Det synes ikke å være gjennomført MIS-kartlegging i området på denne sida av Orkla. Beliggenhet Området ligger i Rennebu kommune, noen få km vest for Berkåk, i bratthellinga nord for rv. 700.

2 Naturgrunnlag Topografi Området består av ei bratt, SØ-vendt liside. Geologi Mesteparten av arealet er kartlagt som grønnstein, mens et smalt belte oppetter lisida i vestre del er kartlagt som «grønne flysch sedimenter og tuffitter» (NGU, berggrunn, nettside). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (120 daa). Sørboreal sone Klima Klimaet er svakt oseanisk med moderat sommertemperatur og forholdsvis høy årsnedbør. Økologisk variasjon Variasjonen er begrenset, siden det er snakk om ei jevn liside med små eksposisjonsforskjeller, og kvalitetene for eksisterende reservat er knyttet til én type. Det er likevel en gradient i kulturpåvirkning i dette gamle kulturlandskapet fra kant av åpent beite og fortsatt beita skog til skog under gjengroing og dårlig eller manglende beitetrykk. Vegetasjon og treslagsfordeling Et område som utgjør hele den østlige delen av undersøkelsesområdet, dvs. øst for Flå-Slipran naturreservat, er i Naturbase klassifisert som kalkgranskog. Samtidig er verneområdet et edellauvskogsreservat. Likevel er det stor likhet mellom de to delene, som nok opprinnelig har vært av samme type. En viktig årsak til vernet var som uttrykt av Suul (1981): «I denne lia finnes en svært fin bestand av hassel med tilhørende varmekjær flora i feltsjiktet. Bl.a. kan nevnes vårerteknapp, lodneperikum, krattfiol, kung og kransmynte. En finner også en del grasarter, som sammen med urtene gir skogbunnen engkarakter. I fuktigere partier har lia innslag av gråor-heggeskog med frodig feltvegetasjon av bringebær, kratthumleblom, skogsvinerot, stornesle og tyrihjelm.» Videre fremheves at lauvskogslia er den rikeste varmekjære li i Rennebu kommune og at de fine hasselbestandene er av de innerste i denne del av landet. Undersøkelsesområdet strekker seg dels videre østover fra dagens reservat, helt fra rv. 700 i bunnen og nesten opp til gammel ferdselsvei 200 høydemeter ovenfor. Dels er det ei stripe som ligger ovenfor reservatet, mot nord, opp mot åpen voll etter husmannsplassen Løkkjsletta og nevnte ferdselsvei. Østover fra reservatet er det en gradient der hassel forekommer mer spredt, i mindre mengde og granskogen synes mer dominerende, men det siste skyldes også at en del gran er fjernet bevisst i reservatet ved skjøtselstiltak som del av forvaltningen av området. I den vestlige delen er det en gradient i økende kulturpåvirkning opp mot Løkkjsletta, der deler av arealet er inngjerdet og sammen med den åpne vollen er beite for melkekuer (7 dyr observert på undersøkelsestidspunktet). Vollen er utskilt som naturtypelokalitet, naturbeitemark, Lykkjasætra, svært viktig A-verdi. I forvaltningsplan for området (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999) opplyses også at et stort bestand av gran og furu ble fjernet i et område i 1994 og at det ellers ble foretatt plukkhogst, videre at noe gran ble ringbarket i 1993 og også at det ble foretatt etterrydding. Det fremheves at det hadde blitt et betydelig oppslag av gran med tilhørende fare for forsuring av humuslag og jordsmonn, og det foreslås en plan for jevnlig uttak av granoppslag og for å fremme hasselen. Hos Holten (1978) og fulgt opp av Suul (1981) uttrykkes at hassellia er svært bratt og relativt lite påvirket både av beiting og hogst. Dette er ikke nødvendigvis riktig når man går litt lenger tilbake i tid. Hele dette området mellom Berkåk og Flå-gårdene har vært ei grend med mange gårder og opplagt utstrakt bruk av ressursene også i dette bratte landskapet. Løkkjenga er bare en av flere husmannsplasser som har vært i denne grenda, og det er også beskrevet utslåtter. Dette er et kjent gammelt kulturlandskap med store verneverdier, jf. både gamle bygninger og ferdselsvei, oppsummert hos Stusdal (2005). I sum kan konkluderes at i alle fall deler av arealet tilsvarer lågurt-grankalkskog, rødlistet som VU. Skogstruktur og påvirkning Deler av den bratte lia virker unormalt jevn og ryddet, og det skal ikke sees bort fra at hele lia kan ha vært et ganske åpent landskap, nærmest hagemark, skjønt rester av styvete trær synes ikke å forekomme (jf. eks. Svorkalia naturreservat i nabokommunen Rindal (jf. Bendiksen 2013)). Det er grunn til å tro at de østligste og mest grandominerte delene har gjennomgått en selvrestaurering ganske langt mot den «opprinnelige» tilstanden med hensyn til artssammensetning og at området etter at grana invaderte dette dalføret har vært en kalkrik granskog med økologisk spenn fra lågurtgranskog (NiN 2.0: KA3) til lågurt-kalkgranskog (KA4), kanskje mengdemessig dominert av den første typen. Hassel kan ha inngått spredt også i en naturlig grandominert skog. Slik det er nå, er det få spredte hasselkratt i øst, mens arten øker vestover parallelt med økende indikasjon på kulturpåvirkning i form av beiting. Før grana kom kan hassel ha spilt en enda større rolle i et mer lysåpent landskap med furu og bjørk, og spørsmålet er om grana etablerte seg før eller etter at mennesket kom og begynte å utnytte arealene og om det slik sett har vært noe mellomstadium med grandominans.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Slipran. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Slipran sør Naturtype: Kalkbarskog - Høgstaude-kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 122daa Verdibegrunnelsen er noe usikker, men under noe tvil er verdi viktig (B) benyttet. Dette fordi det tydeligvis er en god kombinasjon mellom varmt klima/mye sol og rik berggrunn. Potensialet for kravfulle og rødlistede arter er med andre ord ganske godt. Beliggenhet helt inntil et etablert naturreservat styrker verdivurderinga. Beskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid BeliggenhetLokaliteten ligger rett på østsiden av et lite edellauvskogsreservat i den bratte sørvendte lia til Orkla nedenfor Slipran. Den grenser mot reservatet i vest, litt diffust mot fattigere skog i nord, skarpt mot vegen i sør, samt nokså skarpt mot eiendomsgrense med ungskog i øst. Berggrunnen består trolig av grønnstein og er nokså kalkrik. Det er mye lågurtskog i lia, og i fuktige partier overganger mot høgstaudeskog. Det er snakk om stedvis rik lågurtskog og ikke egentlig kalkskog. Karplantefloraen er forholdsvis rik med flere kravfulle og dels nokså varmekjære arter, som vårerteknapp, krattfiol, tysbast, myske, hassel, skogsvinerot og dvergmispel, samt liljekonvall (stedvis vanlig), strutseving og kranskonvall. Gran er vanligste treslag, men stedvis finnes også en del boreale lauvtrær, som bjørk, selje, hegg og osp, samt noen furutrær. Det er potensial for kravfulle marklevende sopp, og signalarter på dette ble funnet, som svovelriske, gullkremle og duftbrunpigg. Også rødnende parasollsopp ble funnet. I tillegg så vidt lungenever på gammel osp. Det er for det meste skog i aldersfase, med bare spredt med nokså ferskt dødt trevirke. Til dels ganske grov gran og ei og anna grov furu. Noen ganske gamle osper står på ryggen i øst. I nedre deler er det dels snakk om eldre optimalfase. Kontinuiteten både i gamle trær og dødt trevirke virker dårlig. Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå mest mulig i fred for ulike typer inngrep, inkludert hogst. Artsmangfold I Naturbase (DN 2015), jf. Geir Gaarder, feltundersøkelser 2008 framgår følgende for arealet øst for reservatet: «Karplantefloraen er forholdsvis rik med flere kravfulle og dels nokså varmekjære arter, som vårerteknapp, krattfiol, tysbast, myske, hassel, skogsvinerot og dvergmispel, samt liljekonvall (stedvis vanlig), strutseving og kranskonvall. Gran er vanligste treslag, men stedvis finnes også en del boreale lauvtrær, som bjørk, selje, hegg og osp, samt noen furutrær. Det er potensial for kravfulle marklevende sopp, og signalarter på dette ble funnet, som svovelriske, gullkremle og duftbrunpigg. Også rødnende parasollsopp ble funnet. I tillegg så vidt lungenever på gammel osp». Floristisk er det stor likhet med reservatet med unntak av tørrbakkeelementet som er representert lokalt i sistnevnte. Ellers henvises til litteratur angitt ovenfor. Det ble ikke observert nye interessante arter under inventeringen Tabell: Artsfunn i Slipran. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Cotoneaster integerrimus dvergmispel Daphne mezereum tysbast Galium odoratum myske Lathyrus vernus vårerteknapp Viola mirabilis krattfiol Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Det er ikke gjort endring i grenser som foreslått. Grensa er befart og vurdert både oppad og mot øst og synes og gi en god avgrensning av omtalte elementer. Vurdering og verdisetting Da det antas at hele lia har svært ens økologiske forhold og samme kulturhistoriske bakgrunn, anses området som svært verdifullt med hensyn til å se totalarealet i en større helhet, der man kunne tenke at hele arealet, inkludert dagens reservat, gis samme skjøtselstiltak for reetablering av et større og mer robust, gammelt kulturlandskap i kombinasjon med bevaring av verdier knyttet til kalkskog (jf. rødlistet naturtype, lågurt-grankalkskog, VU). Vurderingen av området som gitt av Gaarder i 2008 støttes; viktig, B. Det vil si at området i denne sammenheng vurderes til verdi: 3 poeng. Vurderingen styrkes av å se området som del av en større sammenheng med større økologisk robushet for et større totalområde.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Slipran. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Slipran sør - Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering *** * 0 ** ** ** ** * * ** ** * ** 3 Referanser Bendiksen, E Registrering av biologisk mangfold i Rindal kommune (Møre og Romsdal) Supplerende naturtypekartlegging. NINA Rapport s. Fremstad, E Phytosociological and ecological investigations of rich deciduous forests in Orkladalen, Central Norway. Norw. J. Bot. 26: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1999b. Forvaltningsplan for Apoteket naturreservat, Flå-Slipran naturreservat, Granøyen plantefredningsområde og Sjømyråsen naturreservat. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Rapport 1/99, 43 s. Holten, J. I Verneverdige edellauvskoger i Trøndelag. Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Holten, J.I. & Breivik, Ø Edelløvskog i Midt-Norge biologisk mangfold, skjøtsel og forvaltning. Terrestrisk Miljøforskning. Moen, B.F Undersøkelser av botaniske verneverdier i Rennebu kommune, Sør-Trøndelag. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser , 52 s. Stusdal, V Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Rapport: Rennebu kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling, Trondheim. 37 s. Suul, J Utkast til verneplan i Sør-Trøndelag fylke. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 82 s.

5 Slipran (Oppdal, Sør-Trøndelag). Areal 122daa, poeng 3 78 lå Ners a mN 7 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Slipran Undersøkelsesområdet sett nedenfra riksveien Foto: Egil Bendiksen Parti med gamle graner og hasselkratt Foto: Egil Bendiksen I kantområde (under gjenvoksing) av fortsatt åpent beite, tidligere husmannsplass, Løkkjsletta Foto: Egil Bendiksen Parti med vindfall og tett bregnevegetasjon Foto: Egil Bendiksen