REGULERINGSPLAN IVIED KU

Transkript

1 aha av: Statens HORDALAND FYLKESKOMMUNE vegvesen ROGALAND FYLKESKOMMUNE "").- -',;» A :,,," P *t,, **» 4,,. en. ',". it ' L f 7, ->I -:- a. I ( %E æ.»..» >"-.-. " xi? *l ; i.,», 4g, V,, ' :. 1' ;. "vi. lc o 2 b ' i:. '.. '., «s * \ 1, SLÅ".- " QS : av å " 7.. $7, -, - ' L ' «' ' ", ' * '. «'N ".. "'t _ V!\. * "» * w " "1.7;;. 1, '.- ' ' A x _. I, " _ ' ut ' '.., ;, h å /, REGULERINGSPLAN IVIED KU Prosjekt: Fv.47 Fagerheim -Ekrene KONSEKVENSUTREDNING Kommune: Haugesund KULTURMIUØ TEMARAPPORT og Sveio TEKNISKE DATA Fra profil: Fagerheim -Ekrene, Rap 008 Dimensjoneringsklasse: H5 Fartsgrense: 80 Trafikkgrunnlag (ÅDT): Region vest Plan og forvaltning Haugesund Desember 2017

2 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Detaljreguleringsplan for fv. 47 Fagerheim - Ekrene Konsekvensutredning Kulturmiljø Dato: Utgave: 2.0 Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos Statens vegvesen: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: A014576_RAP 008_KU_Kulturmiljø Statens vegvesen Henry Damman COWI AS Magnar Sætre Jofrid Fagnastøl Sigrid H. Grimeli Jofrid Fagnastøl Forside: Bilder og illustrasjon av modell: COWI AS

3 3 INNHOLD FORORD 5 1 Sammendrag Bakgrunn Metode Beskrivelse av planområdet Konsekvensutredning Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak 8 2 Bakgrunn Beskrivelse av tiltaket alternativet 11 3 Innledning Utdrag fra planprogrammet Influensområdet Gjeldende rammer og premisser 13 4 Metode og datagrunnlag Generelt Datagrunnlag Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Avgrensing av temaet Begreper og definisjoner 18 5 Dagens situasjon 19 6 Alternativ Delstrekning 1 Fagerheim Halsane Delstrekning 2 Halsane Ekrene 24

4 4 7 Samlet konsekvens og rangering 31 8 Konsekvenser i anleggsperioden 33 9 Avbøtende tiltak Anleggsperioden Kilder Vedlegg 35

5 5 FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med detaljreguleringsplan for fv. 47 Fagerheim - Ekrene. Rapporten tar for seg temaet kulturmiljø i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Haugesund kommune og Sveio kommune. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen, Region vest. Hos Statens vegvesen leder Henry Damman arbeidet med detaljreguleringsplanen. Hos COWI AS er Magnar Sætre prosjektleder. Fagansvarlig for kulturmiljø har vært Jofrid Fagnastøl. Desember 2017 Haugesund

6 6 1 Sammendrag Kulturminnemyndighetene har som innspill til varsel om oppstart, varslet at de ønsker å foreta kulturhistoriske registreringer vår/sommer i Temarapport for kulturmiljø vil bli oppdatert etter at kulturminnemyndighetene har vært på befaring og kommet med uttalelse til planen. 1.1 Bakgrunn Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for fv. 47 Fagerheim-Ekrene gjelder oppgradering av vegstandarden mellom Fagerheim og Ekrene. Strekningen på 6,5 km går fra Fagerheim i Haugesund kommune til Ekrene i Sveio kommune. Det er krav om konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Det har vært varslet oppstart flere ganger i prosjektet. Planprogrammet ble vedtatt i Våren 2016 ble det varslet om oppstart av reguleringsplanarbeid på ny. Formålet med prosjektet er, gjennom utbedring/omlegging av fv. 47 fra Fagerheim til Ekrene, å bidra til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på hovedruten fra Haugesund mot stamveg E39 i nord. 1.2 Metode Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger Statens vegvesen metodikk for konsekvensanalyser (håndbok V172). Utredningen skal gjøre rede for hvilke verdifulle kulturmiljøer som blir berørt av de ulike alternativene. Kulturmiljøene skal beskrives, og verdien på områdene skal vurderes og avmerkes på kart med verdivurdering. Det skal videre vurderes og beskrives hvordan tiltaket påvirker kulturmiljøene (omfang). Ved å sammenholde kulturmiljøenes verdi med omfanget av tiltaket, skal det gjøres en samlet vurdering av alternativets konsekvenser for temaet. Avbøtende tiltak som ikke inngår i tiltaket skal beskrives, men inngår ikke i vurderingen. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal også beskrives. 1.3 Beskrivelse av planområdet I planområdet er det funnet redskap og gravhauger som viser at mennesker har hatt tilholdssted her fra steinalderen og fram til i dag. Der jordsmonnet har tillatt det er arealene tatt i bruk til jordbruksdrift, og dette preger landskapet langs den aktuelle strekningen. Det finnes 6 synlige automatisk freda kulturminner i form av gravhauger i influensområdet. Det er også gjort funn av steinøkser/øksefragmenter fra steinalderen og en gravrøys, som er fjernet. I tillegg finnes nyere tids kulturminner. 7 bygninger som er registrert i SEFRAK som verneverdige bygninger som kan være aktuelle for spesialregulering, samt et bunkersanlegg fra 2. verdenskrig.

7 7 1.4 Konsekvensutredning Delstrekning 1 Fagerheim Halsane Figur 6-1 viser verdikart for planområdet og Tabell 6-1 viser verdi, omfang og konsekvens av delstrekning 1 Fagerheim-Halsane, underalternativ 1A, 1B og 1C. For temaet kulturmiljø er konsekvensene for underalternativ 1A, 1B og 1C sammenfallende, og de har derfor fått samme rangering. Konsekvens for delstrekning 1 Fagerheim-Halsane er vurdert til "Liten negativ konsekvens". Det er stort sett delområde 1 som blir berørt av tiltaket. Tiltaket kommer ikke i direkte konflikt med bygningene på Fagerheim, men ligger så tett opptil bygningene at det påvirker de nærmeste omgivelsene, og vil virke mer dominerende enn eksisterende fylkesveg. Tabell 1-1 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema kulturmiljø for delstrekning 1 Fagerheim - Halsane Kulturmiljø Delstrekning 1 Konsekvens Alternativ 1 Underalternativ 1A Underalternativ 1B Underalternativ 1C Delstrekning 1 Fagerheim - Halsane Liten negativ ( - ) Liten negativ ( - ) Liten negativ ( - ) Rangering delstrekning 1 Fagerheim - Halsane Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei Delstrekning 2 Halsane Ekrene Figur 6-1 viser verdikart for planområdet og Tabell 6-2 viser verdi, omfang og konsekvens for delstrekning 2 Halsane-Ekrene, alternativ 1. Delstrekning 2 Halsane-Ekrene har bare ett alternativ. Samlet konsekvens for delstrekning 2 Halsane Ekrene er vurdert til "Middels stor negativ konsekvens". De største negative konsekvensene av alternativ 1 er på Saltveit der bygningene på gårdstunet må rives, og vegen går tvers gjennom kulturlandskapet. Det samlede kulturmiljøet med kulturlandskap, gårdstun og nyere kulturminner vil bli forringet og sammenhengene i kulturlandskapet svekkes. For militæranlegget på Søre Våge vil det være negativt at deler av bunkersanlegget må rives, og at sammenhengen i kulturmiljøet brytes. For beitelandskapet på Våge vil det være negativt å få ny fv. 47 tvers gjennom kulturmiljøene. Vegen vil bli en barriere mellom gårdstunet og den østlige delen av

8 8 beitelandskapet og utmarka, slik at den historiske sammenhengen mellom beitelandskapet og gårdstunet vil svekkes. Tabell 1-2 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema kulturmiljø for delstrekning 2 Halsane - Ekrene Kulturmiljø Delstrekning 2 Delstrekning 2 Halsane - Ekrene Rangering delstrekning 2 Halsane - Ekrene Strider mot nasjonale mål Konsekvens Alternativ 1 Middels - stor negativ ( - - / - - -) 1 Nei Sammenstilling og rangering av alternativ I den samlede konsekvensen vektes delstrekning 2 tyngst siden den inneholder flere delområder og kulturmiljøer enn delstrekning 1. Det er valgt å gi alle alternativene lik rangering, siden konsekvensene er like for både delstrekning 1 og delstrekning 2. Tabell 1-3: Sammenstilling og rangering av alternativer Fagerheim Ekrene for tema kulturmiljø. Alternativ Konsekvens Konsekvens Samlet konsekvens Rangering Delstrekning 1 Delstrekning 2 Alt. 1 Underalt. Liten negativ Middels - stor negativ Middels negativ 1 1A ( - ) ( - - / ) ( - - ) Underalt. Liten negativ Middels negativ 1 1B ( - ) ( - - ) Underalt. Liten negativ Middels negativ 1 1C ( - ) ( - - ) 1.5 Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsperioden vil en kunne begrense skadene på kulturminner utover de som blir direkte berørt, dersom en setter inn avbøtende tiltak, jf. kap Avbøtende tiltak For enkelte kulturminner som ligger tett inntil tiltaket må det vurderes om kulturminnene bør sikres fysisk, ved for eksempel inngjerding i anleggsfasen. Dette bør gjøres i samråd med fylkeskommunen.

9 9 Kulturmiljø 1. Fagerheim gård. Det bør sikres at en i anleggsfasen unngår skader på muren rundt eiendommen eller eiendommen i seg selv. Kulturmiljø 3. Saltveit. Kulturminner som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader. Kulturmiljø 5. Søre Våge, militæranlegg fra andre verdenskrig. De delene av militæranlegget som ikke blir direkte berørt bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader på resten av anlegget.

10 10 2 Bakgrunn Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for fv. 47 Fagerheim - Ekrene gjelder oppgradering av vegstandarden mellom Fagerheim og Ekrene. Strekningen på 6,5 km går fra Fagerheim i Haugesund kommune, til Ekrene i Sveio kommune. Det er krav om konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Det ble varslet oppstart 1. gang av reguleringsplanarbeid Forslag til planprogram for planarbeidet ble sendt på offentlig høring til etater og berørte parter januar Planprogrammet ble vedtatt i Haugesund kommune den og i Sveio kommune den September 2016 ble det varslet om oppstart av reguleringsplanarbeid på ny, på grunn av tiden som har gått, samt endringer av løsninger i prosjektet. Strekningen fv. 47 Fagerheim - Ekrene er et av prosjektene som inngår i Haugalandspakken. Formålet med prosjektet er, gjennom utbedring/omlegging av fv. 47 fra Fagerheim til Ekrene, å bidra til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på hovedruten fra Haugesund mot stamveg E39 i nord. 2.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-1: Oversiktskart som viser alternativene fra Fagerheim til Ekrene. (Kilde: Bakgrunnskart er hentet fra

11 11 Ny fv. 47 fra Fagerheim til Ekrene er planlagt med standardklasse H5. Dette er en to-felts veg med midtdeler, samt at det skal være et forbikjøringsfelt i hver retning. Vegen skal være avkjørselsfri. Det er planlagt toplanskryss på Saltveit og på Ekrene. Vest for Håvåsen er det foreslått ett område for deponi av utskiftningsmasse. Fra Fagerheim til planlagt kryss på Saltveit følger ny trasé i stor grad eksisterende fylkesveg. Fra det nye krysset på Saltveit er vegen lagt på østsiden av eksisterende fv. 47, krysser til vestsiden ved Vikse, før den krysser dalen ved Søre Våge på bru. Fra Søre Våge ligger den nye vegen øst for dagens veg et stykke, før den følger eksisterende fylkesveg frem til Ekrene. På Ekrene får eksisterende fv. 47 ny tilkobling til vegen mot Buavåg, ca. 300 meter fra dagens kryss. Gang- og sykkelveg vil ligge på østsiden av fv. 47 fra Fagerheim, før den krysser under fylkesvegen ved Førlandsvegen og kobler seg på eksisterende gang- og sykkelveg til Vikse. Mellom Vikse og Søre Våge er det ikke planlagt separat gang- og sykkelveg. På den strekningen må man benytte eksisterende fv. 47, men trafikken blir sterkt redusert fra dagens trafikktall. Fra Søre Våge er det gang- og sykkelveg fram til Rophusvegen i dag. Fra Rophusvegen nord til toplanskrysset ved Ekrene er det planlagt ny gang- og sykkelveg langs med eksisterende fv. 47. Underalternativene 1A, 1B og1c er ulikt utforma på delstrekningen mellom Fagerheim og Halsane. I alternativ 1A går vegen i dagen fra Fagerheim til Halsane med en 50 m lang miljøtunnel ved Halsane. I alternativ 1B går vegen i tunnel ca. 330 m mellom Fagerheim og Halsane. I alternativ 1C går vegen i dagen fra Fagerheim til Halsane uten kort miljøtunnel eller tunnel alternativet 0-alternativet er et sammenligningsalternativ der dagens veg sammenlignes med ulike utbyggingsalternativ. 0-alternativet defineres som dagens veg med forventet trafikkøkning i år 2040, og med eventuelle tiltak i forhold til oppfyllelse av gjeldende støyforskrifter. Konsekvensutredningen bygger på gjeldende kommuneplaner og vedtatte reguleringsplaner.

12 12 3 Innledning 3.1 Utdrag fra planprogrammet Nedenfor er utdrag fra planprogrammet for temaet kulturmiljø: "Flere synlige automatisk fredete kulturminner er registrert innenfor planområdet (gravrøyser), men ikke tett inntil traseene. På Saltveit er det registrert to ikke synlige automatisk fredete kulturminne. Nærmere undersøkelser er nødvendig, og som en del av konsekvensutredningen vil det bli foretatt en synfaring og fysiske registreringer av sakkyndige på hele traseen. På Søre Vikse er det et bunkersanlegg fra siste krig som vil bli berørt av traseen. Dette er ikke underlagt noe spesielt vern, men en bedre dokumentasjon er anbefalt utført. Figur 3-1: Illustrasjonen er hentet fra planprogrammet- "SEFRAK-registreringer Haugesund nord"

13 13 SEFRAK er en landsomfattende registrering av faste kulturminner. Kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet ved lov av 9. juli Den bakre grensen for SEFRAKregistreringen er derfor satt til dette året. Den øvre grensen er i de fleste kommuner satt til år SEFRAK er delt inn i verneklasser A. RØD. Verneverdige bygninger med fredningspotensiale B. BLÅ. Verneverdige bygninger som er aktuelle for spesialregulering C. GRØNN. Bygninger som bør underlegges plan- og bygningslovens generelle bestemmelser " 3.2 Influensområdet Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og historiske verdier kan påvirkes av tiltaket. Noen steder strekker influensområdet seg utover planområdet, fordi kulturminner utenfor planområdet kan eller bør ses i sammenheng med kulturmiljø i planområdet, som f.eks. ved Halsane og på Saltveit. 3.3 Gjeldende rammer og premisser Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde-, opplevelse- og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Målet med kulturminnepolitikken er derfor å forvalte de kulturhistoriske verdiene på lang sikt som et kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgendagens samfunn (Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste). Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. I ble Stortingsmeldingen Leve med kulturminner utgitt. Flere Stortingsmeldinger har siden fulgt opp målsetningene for kulturminneforvaltningen. Følgende overordnete mål kan sammenfattes: Unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Legge til rette for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Overordna planer Haugesund kommune, Kommunedelplan kultur (juni 2006) Sveio kommune, Kommunedelplan for kulturminne (vedtatt i sak 067/15)

14 14 4 Metode og datagrunnlag 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger Statens vegvesen sin håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av omfanget (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for de temaspesifikke verdiene. Konsekvensen er basert på å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak skal omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. 4.2 Datagrunnlag Kulturminnemyndighetene har som innspill til varsel om oppstart, varslet at de ønsker å foreta kulturhistoriske registreringer vår/sommer i Temarapport for kulturmiljø vil bli oppdatert etter at kulturminnemyndighetene har vært på befaring og kommet med uttalelse til planen. Utarbeidelse av temarapporten er gjort med utgangspunkt i eksisterende informasjon fra relevante datakilder, tilbakemeldinger fra kulturminnemyndighetene etter at de har vært på befaring, samt undersøkelser kulturminnemyndighetene har foretatt i aktuelle områder. Automatisk fredete kulturminner som vist i Askeladden er registrert, sammen med SEFRAKregistrerte bygninger. Kulturminnemyndighetene var på befaring , der de befarte bl.a. bunkersanlegget på Søre Våge og SEFRAK-B tunet på Saltveit. (Se vedlegg 2) Det er i tillegg kommet informasjon om andre kulturminner via publikum til kulturminnemyndighetene, som er videreformidlet bl.a. i brev datert fra Kulturseksjonen i Rogaland fylkeskommune. (Se vedlegg 2) Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, var på befaring Det ble ikke påvist sikre, synlige automatisk freda kulturminner. (Se vedlegg 3) Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, gjennomførte arkeologiske prøvegravinger i november 2008, jf. "Rapport fra kulturhistorisk registrering, rv.47 Fagerheim-Ekrene, gnr 10/2, Haugesund kommune", datert (Se vedlegg 5) Arquebus Krigshistorisk Museum har høsten 2016 vært på befaring og gjort en registrering av krigsminnet ved fylkesgrensen på Søre Våge. (Se vedlegg 6) Hordaland fylkeskommune utførte arkeologisk registrering i planområdet i perioden september I brev datert oversendte fylkeskommunen resultatet av den

15 15 arkeologiske registreringen (Se vedlegg 8). Det ble vist til at det i planområdet ligger flere SEFRAK-registrerte bygninger og kulturlandskapstrekk som ruiner og steingarder. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner innenfor planområdet i Sveio kommune. 4.3 Kriterier for verdi Tabell 4-1: Verdikriterier for kulturmiljø (Statens vegvesen, håndbok V712)

16 16 Figur 4-1: Skala for verdivurdering (Statens vegvesen, håndbok V712) 4.4 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning de ulike alternativene har for et område. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er beskrevet i kapittel 2.2. Omfanget er vurdert for de samme forekomster som er omtalt i verdivurderingene. Skalaen og kriteriene er vist i Figur 4-2. Vurderingen bygger på kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i delområdene. Vurderingene er beskrevet og begrunnet i hvert enkelt tilfelle og sammenstilt for hver av delområdene. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Figur 4-2 Skala for omfangsvurdering. (Statens vegvesen, håndbok V712) 4.5 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvens for et område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i henhold til konsekvensvifta, som er definert av Statens vegvesen i håndbok V712 (Figur 4-3).

17 17 Figur 4-3 Konsekvensvifte. Sammenstilling av verdi og omfang gir konsekvensgraden (Statens vegvesen, HbV712). Figur 4-4 viser prinsippet for hvordan konsekvenser for ulike delområder sammenstilles og gis en samlet vurdering for hele alternativet. Tilslutt rangeres alternativene. Figur 4-4 Prinsippskisse av sammenstilling av delområder og rangering av alternativene

18 Avgrensing av temaet En konsekvens skal bare telles én gang i en samfunnsøkonomisk analyse. Av den grunn er det viktig å være bevisst hvilke konsekvenser som skal behandles under de ulike temaene. Når det gjelder kulturminner og kulturmiljøer vil de i mange tilfeller også være en del av temaet nærmiljø og/eller landskapsbildet, men hvor man vektlegger ulike aspekt innenfor temaet. For kulturlandskap er det verdien av kulturlandskapet som kulturminne som skal vurderes under tema kulturmiljø, mens for landskapsbildet er det de visuelle og estetiske kvalitetene som skal vurderes. Innenfor temaet nærmiljø og friluftsliv vil et kulturmiljø vurderes etter hvilken verdi området/elementene har som opplevelse og identitetsskapende element. 4.7 Begreper og definisjoner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. Automatisk fredete kulturminner er alle faste kulturminner fra før 1537, og alle stående byggverk fra Nyere tids kulturminner brukes om alle faste kulturminner fra tiden etter SEFRAK er et bygningsregister over bygninger som i utgangspunktet skal være oppført mellom 1537 og En bygning som er SEFRAK -registrert behøver ikke å ha verneverdi. Konflikt: Tiltaket påvirker et kulturminne på en negativ måte, men ikke fysisk. Direkte konflikt: Tiltaket berører et kulturminne fysisk, slik at det skades eller forsvinner.

19 19 5 Dagens situasjon Overordnete karakteristiske trekk Kystområdene i Rogaland og Hordaland har vært bebodd kontinuerlig siden slutten av siste istid for ca år siden. Havet sto da høyere enn i dag, slik at kystnære steinalderboplasser, for eksempel ved Tornesvatnet, ligger litt inn på land i forhold til dagens kystlinje. Dette var jakt- og fangstkulturer som levde av den rike naturen de hadde rundt seg, i hovedsak marine ressurser som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Navnet Sveio kommer fra "svidjo" som er norrønt og betyr "å svi". Undersøkelser forteller at store områder ble brent og avskoga for om lag 3800 år siden, på slutten av yngre steinalder. I planområdet er det funnet redskap og gravhauger som viser at mennesker har hatt tilholdssted her fra steinalderen og fram til i dag. Der jordsmonnet har tillatt det er arealene tatt i bruk til jordbruksdrift, og dette preger landskapet langs den aktuelle strekningen. I dag står området fram som et kulturlandskap tydelig preget av landbruksvirksomhet over lang tid. Endrede betingelser for landbruksvirksomhet gir seg utslag i nedbygging av dyrka mark, og gjengroing av lyngheier og beitemark. Kulturlandskapet er også i ferd med å endre seg fordi innført sitkagran er i ferd med å spre seg til større områder som tidligere var preget av furu, einer og lyng. Kulturminner innenfor planområdet Det finnes 6 synlige automatisk freda kulturminner i form av gravhauger i influensområdet. Det er også gjort funn av steinøkser/øksefragmenter fra steinalderen og en gravrøys, som er fjernet. I tillegg finnes nyere tids kulturminner. 7 bygninger som er registrert i SEFRAK som verneverdige bygninger som kan være aktuelle for spesialregulering, samt et bunkersanlegg fra 2. verdenskrig.

20 20 6 Alternativ 1 Figur 6-1: Verdikart

21 Delstrekning 1 Fagerheim Halsane Underalternativ 1 A 1. Fagerheim gård Beskrivelse av området Fagerheim gård ligger like nord for Haugesund by, om lag 300 m nord for krysset på Fagerheim. Jordene omkring er avgrenset av Torevarden i vest, Halsane i nord og Nuten i øst. I sør går dyrka jord over i lavbygd bylandskap. Figur 6-2: Fagerheim gård, hus og hage sett fra sør (Foto: COWI) Kulturmiljøet består av et bolighus med hageanlegg, og tilhørende landbruksjord. Hovedbygningen er et sjeldent eksempel på engelsk steinhus / senklassisistisk murhus fra 1860-årene, og er et SEFRAK registrert bygg i verdiklasse B (bygninger som er aktuelle for regulering til spesialområde bevaring). Hageanlegget var opprinnelig utført i engelsk stil, og inneholder mange store trær. Deler av hageanlegget er omkranset av et steingjerde. Huset med hageanlegg er en viktig historisk referanse i Haugesund by og spiller en viktig rolle som historieforteller, og er derfor av pedagogisk verdi. Fv. 47 ligger like øst for gårdsanlegget. Det ble utført arkeologiske registreringer med maskin rundt gården Fagerheim og langs eksisterende fylkesveg, ved utarbeiding av reguleringsplan for Fagerheim øst, uten at det ble gjort noen funn av betydning. Verdi Kulturmiljøet er gitt middels-stor verdi. Hovedbygningen er et unikt innslag i byens bygningsflora og har kulturhistorisk betydning, og fordi hageanlegget kan restaureres til opprinnelig form. Liten Middels Stor

22 22 Omfang Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med gården på Fagerheim, men ligger så tett opptil bygningene at det påvirker de nærmeste omgivelsene. Ny fv. 47 er et mer omfattende veganlegg enn eksisterende fylkesveg og vil kunne virke mer dominerende i forhold til bygningene enn dagens veg. Den nye vegen vil ligge litt lenger øst enn dagens fv.47, så avstanden mellom eiendommen og den nye vegen blir litt større, noe som vil være positivt. Samlet sett vurderes de negative følgene for kulturmiljøet som noe større enn de positive følgene, og omfanget settes til litt negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvens Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( - ) 2. Halsane, gravminner Figur 6-3: Kartutsnitt som viser kulturminner med ID nr , og , i området Halsane nord for Fagerheim. (Kilde: askeladden.ra.no)

23 23 Beskrivelse av området I området ved Halsane ligger det tre kulturminner (se Figur 6-3). På vestsiden av dagens fylkesveg ligger kulturminnet Tornes med ID 43894, et gravminne fra jernalderen som er automatisk fredet. Gravminnet er en rundhaug og den er synlig på markoverflaten. Kulturminnet ligger innenfor planområdet. Øst for dagens fylkesveg ligger kulturminnet Tornes med ID 33881, et gravminne fra jernalderen som er automatisk fredet. Det ligger på østsiden av dagens fv. 47. Gravminnet er en rundhaug og den er synlig på markoverflaten. Kulturminnet ligger innenfor influensområdet for temaet kulturminner, men utenfor planavgrensningen. Det tredje kulturminnet Dyrskarhaugen med ID er et gravminne fra jernalderen, som er automatisk fredet. Det ligger også på østsiden av dagens fv. 47. Gravminnet er en rundhaug og den er synlig på markoverflaten. Kulturminnet ligger innenfor influensområdet for temaet kulturminner, men utenfor planavgrensningen. Verdi Fornminnene er representative for epoken, og er automatisk fredet. Liten Middels Stor Omfang Ingen av fornminnene blir direkte berørt av tiltaket. Den nye vegtraséen ligger ved siden av dagens veg i nærheten av fornminnene, og vil gi endringer i fornminnenes omgivelser. Ettersom forminnene ikke blir direkte berørt, og det kun er det visuelle i omgivelsene som blir noe påvirket av tiltaket, er det vurdert at omfanget har lite negativt omfang. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvens Konsekvens: Ubetydelig liten negativ ( 0 /- ) Tabell 6-1 viser verdi, omfang og konsekvens av delstrekning 1 Fagerheim-Halsane, underalternativ 1A, 1B og 1C. Omfangsvurdering og konsekvens av underalternativ 1A Kulturmiljø Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 1 Fagerheim gård Middels Lite negativt Nytt veganlegg vil virke mer dominerende, men vil komme noe lenger unna enn dagens veg. Liten negativ (-) 2 Halsane, gravminner Middels Lite negativt Blir ikke direkte berørt. Omgivelsene påvirkes noe. Ubetydelig liten negativ (0 / -)

24 Underalternativ 1B I underalternativ 1B går vegen litt lenger øst for Fagerheim gård, enn i underalternativ 1A. Forskjellen er imidlertid så liten at totalt sett blir omfang og konsekvenser for underalternativ 1B likt som for underalternativ 1A, i delområdet Fagerheim-Halsane Underalternativ 1C Underalternativet 1C gir samme omfang og konsekvenser som underalternativene 1A og 1B, for temaet kulturmiljø i delområdet Fagerheim-Halsane. 6.2 Delstrekning 2 Halsane Ekrene For delstrekning 2 finnes det bare ett alternativ Alternativ 1 3. Saltveit kulturmiljø Figur 6-4: Illustrasjonen over viser automatisk fredete kulturminner, SERFRAK-registrerte hus, nyere kulturminner og hvor det er gjort arkeologiske registreringer i området rundt Saltveit. Kulturminnene med ID 4857, ID og ID 4856, øst for dagens fv. 47 er fjernet og er derfor ikke omtalt videre. (Kilde: Kartutsnittet er hentet fra

25 25 Beskrivelse av området Saltveit gårdsmiljø ligger på en høyde ved Storsteinvegen like nordøst for Randivatn. Gården henvender seg mot Randivatnet og jordbrukslandskapet langs Storsteinvegen øst for vatnet. Kulturmiljøet omfatter selve gården og kulturlandskapet rundt, med flere kulturminner fra nyere tid som en del av kulturmiljøet. Av enkeltelement kan nevnes en grensestein, en "Tørkjehaug", en "Kyrkjestein", samt en trøskjeveite ved bekken rett sørøst for tunet på Saltveit (se Figur 6-4 ). Det er fire bygninger med verneklasse B i SEFRAK-registeret i tunet. I tillegg er det andre nyere tids kulturminner i form av bl.a. steingarder, eldre veier og oppmurte kanaler i kulturlandskapet som en del av kulturmiljøet. På østsiden av dagens fv. 47 i området ved Saltveit lå det også tre kulturminner som er fjernet jf. Figur 6-4. Det gjelder: Kulturminne med ID 53656, gravminne, automatisk freda. Fjernet. Kulturminne med ID 4857, funnsted for steinøks, innlevert løsfunn, vernestatus er uavklart. Fjernet. Kulturminne ID 4856, Stølahoien, funnsted for to steinøkser, innlevert løsfunn, vernestatus er uavklart. Fjernet. Fylkeskommunen undersøkte i 2008 området vest og nord for Randivatnet, områdene er markert med grønt på Figur 6-4. Det ble ikke funnet noe som indikerer førhistorisk aktivitet i dette området. (Jf. "Rapport fra kulturhistorisk registrering, fv. 47 Fagerheim-Ekrene, gnr. 10/2, Haugesund kommune", datert ) Verdi Kulturlandskapet inneholder flere kulturhistoriske spor som ligger i en kontekst, og det finnes flere interessante enkeltelementer fra nyere tid. Ingen av kulturminnene fra nyere tid har et formelt vern, men har en viss verdi sett i sammenheng med resten av kulturmiljøet. Det ligger flere automatisk fredete kulturminner i nær tilknytning til kulturmiljøet, noe som gir perspektiv på bruken av landskapet og dermed utviklingen av kulturlandskapet i området. Området inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Når det gjelder de fire bygningene som er registrert med verneklasse B i SEFRAK har Kulturseksjonen hos Rogaland fylkeskommune i brev datert uttalt at: "Ut fra oversendte bilder av bygningene synes det imidlertid som om tilstand og grad av autentisitet ikke taler for at fylkesrådmannen vil anbefale spesialregulering." Liten Middels Stor Omfang Vegtraséen for ny fv. 47 vil komme i direkte konflikt med gårdstunet, som ved gjennomføring av veganlegget må rives. Ved riving av flere bygninger på gården, vil kulturlandskapet i tilknytning til gården bli påvirket negativt, og det samlede kulturmiljøet med kulturlandskap, gårdstun og nyere kulturminner vil bli forringet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt

26 26 Konsekvens Konsekvens: Middels til stor negativ konsekvens ( - - / ) 4. Varaleite, gravminner Beskrivelse av området Vest for dagens fv. 47 ligger det 3 kulturminner. Alle kulturminnene ligger utenfor planområdet, men innenfor influensområdet for temaet kulturminner. Kulturminnet med ID 4855 er et gravminne fra jernalderen, som er automatisk fredet. Gravminnet er en rundrøys og den er synlig på markoverflaten. Kulturminnet med ID er et automatisk fredet kulturminne fra jernalderen. Gravminnet er en rundrøys som er synlig på markoverflaten. Kulturminnet med ID ligger rett nordvest for Saltveit skole, og er et gravminne fra jernalderen som er automatisk fredet. Gravminnet er en rundrøys som er synlig på markoverflaten. Verdi Fornminnene er representative for epoken, og er automatisk fredet. Liten Middels Stor Omfang Fornminnene blir ikke direkte berørt av tiltaket, og tiltaket gir således intet omfang. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvens Konsekvens: Ubetydelig ( 0 )

27 27 5. Søre Våge, militæranlegg fra andre verdenskrig Figur 6-5: Militæranlegg fra 2. verdenskrig på Søre Våge, en stålhette viser over terrenget for den ene bunkeren. (Foto: COWI) Beskrivelse av området Det er utarbeidet en rapport som omtaler militæranlegget på Våge. (Se vedlegg 6) På høyden like sør for brua ved Søre Våge ligger et lite forsvarsverk, som tyskerne reiste under andre verdenskrig. Området er lett synlig fra Vikse og Viksefjorden i vest og fra Ekrene i nord. Forsvarsverket omfatter bl.a. tre bunkere som er forbundet med løpegraver og nærforsvarsstillinger. I tillegg var det lagt ut telefonlinje vestover til Hagland fort. Fra den største bunkeren (merket 1 i Figur 6-6) er det løpegraver mot sør og to innganger. Denne bunkeren var en "utkikksbunker" og det stikker opp en stålhette over terrenget som er synlig i landskapet. (Se Figur 6-5). Den andre bunkeren (merket 2 i Figur 6-6) ligger på det høyeste punktet, lenger sør enn "utkikksbunkeren". Oppå bunkeren er det spor etter en steinsatt nærforsvarsstilling. Helt i nord, (merket 3 i Figur 6-6) ligger en åpen bunker med trappetunnel nedover skråningen til en ny bunker med skyteskår ned mot Viksefjorden. Figur 6-6: Kartet viser hvor ulike deler av forsvarsverket på Våge ligger. (Illustrasjon: Hentet fra rapporten i vedlegg 6) Ved punkt 4 ( se Figur 6-6) finnes det spor av lange løpegraver med skytegroper. Det kan synes som om det finnes rester av forsvarsstillingen også på østsiden av dagens fv. 47 i form av en mulig påbegynt vaktpost el. ammunisjonslager og spor etter en lang løpegang. I

28 28 tillegg ligger det flere kabelsteiner i området som vitner om tyskernes sambandslinjer mellom bunkerne, og til Hagland fort. Verdi Kulturmiljøet er gitt middels verdi, blant annet utfra at det er et vanlig, men typisk kulturmiljø fra 2. verdenskrig. Krigsminner av denne aktuelle karakteren er ikke underlagt noe spesielt vern etter kulturminneloven, men ettersom mange krigsminner er forsvunnet har Riksantikvaren hatt større fokus på krigsminner og deres verdi, i senere tid. Liten Middels Stor Omfang Figur 6-7: Til venstre er et registreringskart som viser hvor bunkerene merket 1 og 2 i Figur 6-6 ligger. Til høyre et bilde som viser skyttergraven som går inn til "bunker 2", med stålhetten synlig i bakgrunnen. Vegtiltaket er vist på kartet. (Illustrasjon og foto: COWI) Traséen ligger tett inntil og delvis innpå bunkeren lengst sør, og vil føre til at bunkeren må fjernes, sammen med en løpegrav mellom de to bunkerne. Tiltaket vil gå i skjæring og deler krigsminnet i to, slik at sammenhengen mellom de ulike elementene i forsvarsverket brytes opp og blir vanskelig å oppdage og forstå. De nordlige bunkerne blir ikke direkte berørt av tiltaket. Omfanget av tiltaket er vurdert til å bli stort negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvens Konsekvens: Middels stor negativ konsekvens ( - - / )

29 29 6. Beitelandskap på Våge Figur 6-8: Kartutsnittet viser SEFRAK-registrerte bygninger ved Søre Våge og Ekrene. (Kilde: Kartet er hentet fra kilden.skogoglandskap.no) Beskrivelse av området Beitelandskapet ligger på et eget platå i terrenget, like nord for Søre Våge bru. Platået ses fra høydene nord og øst for området, og fra gårdstun og bolighus som ligger på brinken mot vest. Området er ikke synlig fra dagens fylkesveg eller fra Ekrene. Kulturmiljøet består av et intensivt driftet beitelandskap på Våge. Området er småkupert og åpent med enkeltstående trær. Mot øst er området delvis avgrenset med gamle mosegrodde steingjerder. Mot vest ligger det boligtomter og gårdstun. Et av bygningene i gårdstunet er SEFRAK- registrert som meldepliktig, men det er ikke vernet. Verdi Kulturmiljøet er et typisk, men vanlig kulturlandskap for området, og inneholder kulturhistoriske spor som ligger i en kontekst. Bygningsmiljøet i gårdstunet er vanlig forekommende og inneholder bygninger med begrenset arkitektonisk betydning. Det ligger boligtomter tett inntil gårdstunet på begge sider, noe som reduserer opplevelsen av sammenhengen mellom bygningsmiljøet i tunet og kulturlandskapet som har utviklet seg som et resultat av jordbruk. Liten Middels Stor

30 30 Omfang Tiltaket vil komme i direkte konflikt med beitelandskapet. Det vil bli delt i to av foreslått vegtrasé, og den vil utgjøre en barriere mellom gårdstunet og den østlige delen av beitelandskapet og utmarka. Den historiske sammenhengen mellom beitelandskapet og gårdstunet vil svekkes og gamle steingjerder vil ødelegges. Omfanget av tiltaket vil bli middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvens Konsekvens: Liten - middels negativ konsekvens ( - / - - ) Tabell 6-2 viser verdi, omfang og konsekvens for delstrekning 2 Halsane-Ekrene, alternativ 1. Omfangsvurdering og konsekvens av alternativ 1A Kulturmiljø Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 3 Saltveit kulturmiljø Middels Stort negativt Tiltaket kommer i konflikt med gårdstunet som må rives. Vegen deler kulturlandskapet i to. Det samlede kulturmiljøet og sammenhengene mellom de ulike elementene blir forringet. Middels stor negativ (- - / - - -) 4 Varaleite, gravminner Middels Intet omfang Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 5 Søre våge, militæranlegg fra 2. verdenskrig Middels Stort negativt Vegen går i en skjæring tvers gjennom området. Sammenhengene mellom elementene i militæranlegget brytes opp og blir vanskelig å forstå. Et bunkersanlegg går tapt. Middels stor negativ (- - /- - -) 6 Beitelandskap på Våge Liten til middels Middels negativt Gårdsmiljøet blir delt i to. Forståelsen av sammenhengene i kulturlandskapet svekkes. Liten - middels negativ (- /- -)

31 31 7 Samlet konsekvens og rangering Delstrekning 1 Fagerheim Halsane For temaet kulturmiljø er konsekvensene for underalternativ 1A, 1B og 1C sammenfallende, og de har derfor fått samme rangering. Konsekvens for delstrekning 1 Fagerheim-Halsane er vurdert til "Liten negativ konsekvens". Det er stort sett delområde 1 som blir berørt av tiltaket. Tiltaket kommer ikke i direkte konflikt med bygningene på Fagerheim, men ligger så tett opptil bygningene at det påvirker de nærmeste omgivelsene, og vil virke mer dominerende enn eksisterende fylkesveg. Tabell 7-1 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema kulturmiljø for delstrekning 1 Fagerheim - Halsane Kulturmiljø Delstrekning 1 Konsekvens Alternativ 1 Underalternativ 1A Underalternativ 1B Underalternativ 1C Delstrekning 1 Fagerheim - Halsane Liten negativ ( - ) Liten negativ ( - ) Liten negativ ( - ) Rangering delstrekning 1 Fagerheim - Halsane Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei Delstrekning 2 Halsane Ekrene Delstrekning 2 Halsane-Ekrene har bare ett alternativ. Samlet konsekvens for delstrekning 2 Halsane Ekrene er vurdert til "Middels stor negativ konsekvens". De største negative konsekvensene av alternativ 1 er på Saltveit der bygningene på gårdstunet må rives, og vegen går tvers gjennom kulturlandskapet. Det samlede kulturmiljøet med kulturlandskap, gårdstun og nyere kulturminner vil bli forringet og sammenhengene i kulturlandskapet svekkes. For militæranlegget på Søre Våge vil det være negativt at deler av bunkersanlegget må rives, og at sammenhengen i kulturmiljøet brytes. For beitelandskapet på Våge vil det være negativt å få ny fv. 47 tvers gjennom kulturmiljøene. Vegen vil bli en barriere mellom gårdstunet og den østlige delen av beitelandskapet og utmarka, slik at den historiske sammenhengen mellom beitelandskapet og gårdstunet vil svekkes.

32 32 Tabell 7-2 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema kulturmiljø for delstrekning 2 Halsane - Ekrene Kulturmiljø Delstrekning 2 Delstrekning 2 Halsane - Ekrene Rangering delstrekning 2 Halsane - Ekrene Strider mot nasjonale mål Konsekvens Alternativ 1 Middels - stor negativ ( - - / - - -) 1 Nei Sammenstilling og rangering av alternativ I den samlede konsekvensen vektes delstrekning 2 tyngst siden den inneholder flere delområder og kulturmiljøer enn delstrekning 1. Det er valgt å gi alle alternativene lik rangering, siden konsekvensene er like for både delstrekning 1 og delstrekning 2. Tabell 7-3: Sammenstilling og rangering av alternativer Fagerheim Ekrene for tema kulturmiljø. Alternativ Konsekvens Konsekvens Samlet konsekvens Rangering Delstrekning 1 Delstrekning 2 Alt. 1 Underalt. Liten negativ Middels - stor negativ Middels negativ 1 1A ( - ) ( - - / ) ( - - ) Underalt. Liten negativ Middels negativ 1 1B ( - ) ( - - ) Underalt. Liten negativ Middels negativ 1 1C ( - ) ( - - )

33 33 8 Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsperioden vil en kunne begrense skadene på kulturminner utover de som blir direkte berørt, dersom en setter inn avbøtende tiltak, jf. kap Avbøtende tiltak 9.1 Anleggsperioden For enkelte kulturminner som ligger tett inntil tiltaket må det vurderes om kulturminnene bør sikres fysisk, ved for eksempel inngjerding i anleggsfasen. Dette bør gjøres i samråd med fylkeskommunen. Kulturmiljø 1. Fagerheim gård. Det bør sikres at en i anleggsfasen unngår skader på muren rundt eiendommen eller eiendommen i seg selv. Kulturmiljø 3. Saltveit. Kulturminner som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader. Kulturmiljø 5. Søre Våge, militæranlegg fra andre verdenskrig. De delene av militæranlegget som ikke blir direkte berørt bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader på resten av anlegget.

34 34 10 Kilder Haugesund kommune, Kommunedelplan kultur (juni 2006) Håndbok V712 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 2014, ISBN: Lov om kulturminner "Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Planlegging etter plan- og bygningsloven", Veileder, ISBN (Pdf) Meld. St. 35, ( ), Framtid med fotfeste. Kulturminnepolitikken. Miljøverndepartementet. St. melding. nr. 16, ( ) Leve med kulturminner. Miljøverndepartementet Sveio kommune, Kommunedelplan for kulturminne (vedtatt i sak 067/15) Riksantikvaren. Databasen Askeladden,

35 35 12 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: "Uttale til planvarsel RV47 Fagerheim i Haugesund-Ekrene ved RV541 Buavågsveien i Sveio", datert , samordnet uttale fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. "Haugesund kommune rv.47 Fagerheim-Ekrene, Valg av trase Oppsummering etter møte og befaring", datert , Kulturseksjonen, Rogaland fylkeskommune. Vedlegg 3: "Haugesund kommune reguleringsplan rv.47 Fagerheim-Ekrene, Planprogram Midlertidig uttale Kulturseksjonen", datert , Kulturseksjonen, Rogaland fylkeskommune. Vedlegg 4: "Haugesund kommune Reguleringsplan rv.47 Fagerheim-Ekrene, Planprogram Uttale kulturseksjonen", datert , Kulturseksjonen, Rogaland fylkeskommune. Vedlegg 5: "Rapport fra kulturhistorisk registrering, Rv. 47 Fagerheim-Ekrene, Gnr. 10/2, Haugesund kommune", datert , Kulturseksjonen, Rogaland fylkeskommune. Vedlegg 6: Vedlegg 7: Registrering av bunkersanlegget ved Vikse. E-post fra Arquebus Krigshistorisk Museum, datert m/bilder og kart Vedlegg 8: "Nytt varsel om oppstart av planarbeid for detaljreguleringsplan for Fv 47 Fagerheim Ekrene Sveio kommune - Resultat etter arkeologisk registrering", datert , Fylkeskonservatoren, Kultur- og idrettsavdelinga, Hordaland fylkeskommune.