SAKSFORELEGG. Sola kommune bygningsrådet Kommunestyret Det faste utvalg for plansaker / Det faste utvalg for plansaker /

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet Kommunestyret Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet Utvalg for arealsaker Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for arealsaker Saksbehandler: Katarzyna Komorek/Martin Lillesand Arkivsaksnr.:09/ Arkiv: REG GANGS BEHANDLING REGULERINGSPLAN 0431 RV 509 FLYPLASSVEGEN - SØMMEVÅGEN VEST RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: Forslag til reguleringsplan 0431 RV 509 Flyplassvegen - Sømmevågen Vest, med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert ,. med unntak av størrelser på støyskjermet utearealer, egengodkjennes i medhold av plan- og bygningsloven Bestemmelse om størrelser på støyskjermet utearealer skal dette løses gjennom mekling hos Fylkesmannen og eventuelt gjennom avgjørelse i Miljøverndepartementet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja SAKSUTREDNING: Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for alrealsaker Kommunestyret Vedtaket ekspederes til: Saksbehandler Kopi til: Statens vegvesen region vest Sør-Rogaland distrikt, Askedalen 4, 6863 Leikanger Norconsult AS, postboks 130, 4065 Stavanger Oversikt over trykte vedlegg: 1. Plankart R1, datert Plankart R2, datert Plankart R3, datert

2 4. Bestemmelser, datert Reguleringsbeskrivelse med konsekvensutredning, datert Støykartlegging og dimensjonering av langsgående skjermingstiltak, revidert , Norconsult. 7. Konsekvensutredning deltema Kulturminne og kulturmiljø, datert med tamakart, datert Konsekvensutredning deltema biologisk mangfold, Ecofact raport Notat Ecofact datert , Erstatningsbiotop for Sømmevågen. 10. Miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg. Sweco, datert Sedimentprøver Leirberg. Ecofact, datert Arealregnskap, datert Oppsummering og kommentar til innkomne merknader, Statens Vegvesen. 14. Saksprotokoll UFA- sak 9/11 Andre dokumenter i saken: 15. Sedimentprøvetaking i Sømmevågen,, datert Notat Ecofact, Baselinestudie for erstatningsbiotop, datert Varsel om justering av plangrense mellom plan 0431 og 0424 til berørte grunneiere. 18. Innkomne merknader til offentlig ettersyn: o Avinor o Pratt and Whitney o Fiskeridirektoratet o Forsvarsbygg o Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, kulturseksjonen og o Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, kulturseksjonen med vedlegg brev fra Riksantikvaren o Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, regionalplanseksjonen o Statens vegvesen med vedlegg reguleringsbestemmelser og o Fylkesmannen o Fylkesmannen o Kystverket o Opplysningsvesenets fond o Politiet o Sola kommune, kommunalteknikk o Bjarne Hodne , og o Ingvild og Kjetil Sanne o Per Ove Sanne o Melding om politisk vedtak fra Funksjonshemmedes råd o Melding om politisk vedtak fra Eldrerådet FAKTA 1.1 Saken gjelder Forslag til reguleringsplan 0431 Rv 509 Sømmevågen vest Flyplassvegen fremmes til andregangsbehandling. Planforslag er en detaljregulering med Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/122

3 tilhørende konsekvensutredning som ble fremmed av Norconsult på vegne av Statens vegvesen som tiltakshaver. Planens hovedgrep er utvidelse av Rv 509 til firefelts veg, med kombifelt for kollektiv- og tungtransport og toplanskryss Rv 509 og Flyplassvegen. Planen omfatter også nye gang- og sykkeltilknytninger, samt nye adkomstveger og seksfelts veg gjennom Sømmevågen. Hovedformålet med planen er å forbedre vegnettet mellom de viktigste terminalene for næringstrafikk i regionen. Utvidelse i Sømmevågen vil knyttes sammen med Solasplitten som forbinder stamvegene Rv 509 og Ev 39. Disse to prosjektene sammen med ny fv 44 Stangeland-Skjæveland er viktige deler av Transportkorridor vest. Hensyn til trafikksikkerhet og framkommelig for alle trafikantgrupper er et viktig hensyn i planprosessen. I tillegg har biologisk mangfold og lufthavnens drift vært premissgivende faktorer for planforslaget, med det resultat at det framlegges forslag om etablering av erstatningsbiotop for dvergålegress som finnes i Sømmevågen i dag. 1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess Forprosjekt I forkant av oppstart av reguleringsarbeid utarbeidet Norconsult et forprosjekt i 2007/2008 for å vurdere ulike kryssløsninger mellom Rv 509 og Flyplassvegen. Forprosjektet ble lagt til grunn for politisk behandling ved råd om igangsetting av reguleringsarbeid Råd om igangsetting av reguleringsarbeid Råd om igangsetting av reguleringsarbeid ble vedtatt av Det faste utvalg for plansaker / bygningsråd i møte , sak 118/ Varsel om oppstart og høring av planprogram Oppstart av reguleringsarbeid ble varslet i månedsskiftet januar/februar Det ble avholdt åpent informasjonsmøte for berørte grunneiere og øvrige interesserte i Sola kulturhus 16. februar Frist for merknader var satt til 2. mars Det kom inn 25 merknader til planvarselet. Det ble også avholdt eget informasjonsmøte for medlemmer av Kommunestyret, Formannskapet og Det faste utvalg for plansaker/ Bygningsrådet i Sola rådhus, Kommunestyresalen 25.mars På bakgrunn av råd fra Rogaland fylkeskommune ble det i etterkant av varsel om igangsetting besluttet å gjennomføre konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse av planforslag. Planprogrammet ble sendt på høring i perioden 09. oktober 27. november Det kom inn 9 merknader til høring av planprogram. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/123

4 Det ble varslet utvidelse av planområde i brev av der en inkluderte tilleggsområde ved Leirberg for etablering av erstatningsbiotop for dvergålegress. En mottok 9 merknader til dette. Alle merknader ble kommentert og vurdert i rådmannens vurdering av planforslaget i forbindelse med 1.gangsbehandling Fastsettelse av planprogram Planprogram for konsekvensutredning ble fastsatt i Det faste utvalg for plansaker/bygningsråd i møte , sak 50/10. Planprogram ble på bakgrunn av vedtak revidert i april Behandling etter offentlig ettersyn (førstegangsbehandling) Planforslag ble behandlet for første gang i Det faste utvalg for plansaker (UFA) i møte , sak 9/11. Vedtak i saken er som følger: Utvalg for arealsakers enstemmige vedtak i samsvar med rådmannens tilrådning til vedtak, med tillegg til fremmet av Svein Ragnvald Tjora: I medhold av plan- og bygningslovens utlegges Reguleringsplan 0431 Rv 509 Sømmevågen vest Flyplassvegen, plankart datert med tilhørende bestemmelser datert til offentlig ettersyn og sendes berørte og høringsinstanser for uttale. Planmateriellet revideres på følgende punkter før saken tas til videre behandling etter offentlig ettersyn: Plankart: Ved gnr/bnr 16/95 må formål endres til forretning/kontor/industri. Hensynssone for riggområde må flyttes og adkomst reguleres. Statens vegvesen oppfordres til å, i samarbeid med Sola kommune og Fylkesmannen, å kartlegge mulige deponiområder ifm bygging av veganlegget i høringsperioden. Høyder på støyvoll og støyskjermer skal angis i reguleringskart. Bestemmelser: 2.5 erstattes med følgende ordlyd etter første setning: Miljøverndepartementets retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder (jfr.rundskriv T-1442) skal legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Bebygde eiendommer med støyfølsomme bruksformål skal ikke utsettes for støy fra vegtrafikken som overstiger Lden 55 db på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Innendørs støynivå fra vegtrafikken skal ikke overstige 30dBA. Støy fra vegtrafikk beregnes med framskrevne trafikktall for 20 år etter forventet åpningsår. Støyskjermer og støyvoller: Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/124

5 Plassering og utstrekning av støyskjermer og støyvoller framgår av plankartet. Fasadetiltak og lokale skjermer: For eiendommer som etter de fastlagte tiltakene likevel får et støynivå som overskrider ovennevnte støygrensene, skal det gis tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier. Ved skjerming av uteplass skal det tilstrebes at eksisterende opparbeidet uteplass blir skjermet. Skjermet uteplass skal ikke være mindre enn 25 kvm og sikres gode kvaliteter for uteopphold. Sumstøy/ Flerkildestøy: En del av de berørte eiendommene innenfor plangrensene ligger i rød og gul sone fra støy fra flytrafikk. Ved skissering av tiltak vil tiltakshaver til planen ta hensyn til en sumstøysituasjon. Kommunen kan vurdere å stille inntil 3 dba strengere krav. Alternativt kan kommunen vurdere å stille mer nyanserte krav istedenfor. Dette utfra hvilke muligheter og kostnader som er tilknyttet avbøtende tiltak. Tillegg til 2.1: Støyskjermingstiltak i samsvar med reguleringskart og bestemmelser skal være ferdig før veganlegget åpnes for trafikk. Tillegg til 2.2: Sola kommune skal godkjenne/-kvalitetssikre tekniske planer for anlegg som skal overtas av kommunen Tillegg til 8: Tiltak som reduserer risikoen for forurensning i forbindelse med opparbeidelse av erstatningsbiotop må utarbeides i forbindelse med detaljprosjektering. Planbeskrivelse/Konsekvensutredning: Beskrivelse av utbyggingsrekkefølge og eventuelle krav til gjennomføring må konkretiseres. Støyrapporten revideres og konsekvenser ift. sumstøy utdypes. Areal- og driftskonsekvenser for det enkelte gårdsbruk som følge av planforslaget må kartlegges. Visuell skjerming mellom gang- og sykkelveg mot Sømmevågen skal vurderes. Konsekvenser for spesialtransport til og fra Risavika og eventuelle konsekvenser for næringslivet i Risavika må utdypes. Det må redegjøres for hvilke alternative løsninger og avbøtende tiltak som er vurdert. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/125

6 Utvalg for arealsaker ber høringsinstansene vurdere flerkildestøy problematikken i høringsrunden og redegjøre for hvilke rammer som gjelder for planmyndigheten ift. Fastsetting av støykrav og krav til kvalitet på uteareal. Videre må spørsmål rundt estetikk og matrialvalg vies oppmerksomhet Offentlig ettersyn Planforslaget var sendt på høring i perioden Det ble mottatt innspil fra 15 parter/instanser og innsigelser til planen fra 2 instanser. Disse er vurdert under kapittel 2.1 Innkomne merknader ved offentlig ettersyn Endringer i planforslaget etter førstegangs behandling. Endringer som ble innført i planen etter vedtaket fra førstegangsbehandling og etter innspill fra offentlig ettersyn, er beskrevet i avsnitt Endringer etter vedtak fra førstegangsbehandling og etter offentlig ettersyn. 1.3 Gjeldende planer Fylkesdelplaner Planområdet er i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren definert som tettstedsareal og ligger utenfor langsiktig grense for jordbruk Arealdisponeringer/ retningslinjer i kommuneplan Planområdet er i kommuneplan for Sola hovedsakelig disponert som trafikkareal og offentlig formål. I nordvest ligger deler av planområdet innenfor langsiktig grense for landbruk. Det er ikke foreslått endringer i arealdisponering i forslag til kommuneplan for dette området. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/126

7 Utsnitt fra kommuneplan Gjeldende reguleringsplan og regulert formål Planforslaget berører eller grenser til følgende gjeldende planer: o Reguleringsplan 0361 Solasplitten - overlapp o Reguleringsplan 0107 Sømmehagen berører/erstatter delvis o Reguleringsplan 0114 Sømme Utsola - berører/erstatter delvis o Reguleringsplan 0189 Utsola gnr/bnr 16/92 m.fl - berører/erstatter delvis o Illustrasjonsplan 0218 B Hangarområdet Stavanger lufthavn Sola tilgrensende o Reguleringsplan 0267 Stavanger lufthavn/ Sola flystasjon - berører/erstatter delvis o Reguleringsplan 0293 Flyplassvegen Rv feltsveg ved Sømmevågen erstatter i det vesentligste o Reguleringsplan 0403 Utsola Næringsområde - berører/erstatter delvis o Reguleringsplan 0432 Terminalområdet Stavanger lufthavn Sola overlapp o Følgende planarbeid er igangsatt innenfor eller i tilknytning til planområdet: o Reguleringsplan 0418 Sømme - Husmorskolen planforslag foreligger ikke. På vent inntil avklaring i reguleringsplan o Reguleringsplan 0508 Fortau langs Nordsjøvegen Planforslag har vært til offentlig ettersyn Sømløs overlapp mellom planforslagene. o Reguleringsplan 0469 Adkomst til Utsola Næringsområde Planforslag mottatt til førstegangsbehandling. Sømløs overlapp må tilstrebes. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/127

8 o Reguleringsplan 0424 Rv 509 Tananger vegen Planforslag foreligger ikke. Sømløs overlapp må tilstrebes. 1.4 Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger i Sola kommune vest i Rogaland fylke, og grenser mot sjøen i Sømmevågen i nord, mot Stavanger lufthavn Sola i øst, mot bolig og industriområder i vest og mot innfartsområde til flyplassen i sør. Reguleringsområdet har en total størrelse på omtrent 304 daa, og er vist på illustrasjonen under. Varslet planområde Eierforhold Tilstøtende eiendommer har ulike private og offentlige grunneiere. Noen av arealene langs eksisterende offentlige veger i området eies av Sola kommune og Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/128

9 Statens vegvesen i dag. Avinor og Forsvarsdepartementet er også store grunneier i området. 22 private grunneiere har eiendommer som ligger delvis innenfor planområdet. I tillegg eier ca 8 private firma eiendommer som berøres av planområdet Landskap og topografi Terrenget innenfor og rundt planområdet er forholdsvis flatt. Det strekker seg fra kote 0 i Sømmevågen i nord, til ca. kote +12 langs Rv509 i vest. Møt sør er terrenget kun svakt skrånende langs flyplassen, og ender omtrent på kote +5. Langs Flyplassvegen fremstår omgivelsene mest som et industriområde, og ikke av stor landskapskvalitet. Det er ellers ønsker i området om å bevare mest mulig av hagen rundt Sømme husmorskole nord-vest i planområdet. For bedre beskrivelse og vurdering av landskap i området, se konsekvensutredningen i kapittel 6.6 og Vegetasjon, natur- og grunnforhold Det er flere dyrka og dyrkbare marker og jorder i og rundt planområdet. Disse brukes både til dyrking og beite. For bedre forklaring og illustrasjoner med tanke på markslag og landbruk i planområdet, se konsekvensutredning i kapittel 6.9. Planområdet har forholdsvis variert natur og terreng, både landbruksarealer og sjøarealer, og omfatter et stort mangfold i naturen. Det er blant annet dokumentert at det er flere rødlistearter innenfor planområdet (se KU biologisk naturmangfold 4.3 Naturtyper og vegetasjonstyper). Utenom dette består beplantningen i området stort sett av en del gresskledd landskap, med noe randvegetasjon og små skoger spredt rundt i området. Randvegetasjonen består stort sett av store løvtrær. Ellers er mye av området preget av store gressplantede flater både dyrkede jorder og områder inne på flyplassen. Oversiktsbildet under viser at det er dominerende grønne innslag i området. Hele indre delen av Sømmevågen består av ålegressenger og andre undervannsenger som har svært stor verdi. Grunnforholdene i området består av dyrket og dyrkbar mark med matjord. I tillegg kan en se fjell i dagen flere steder, i form av små fjellknauser Vind, lokalklima og solforhold Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/129

10 Området i Sømmevågen og rundt flyplassen ligger nær sjøen både i nord og øst, og landskapet er forholdsvis flatt. Dette medfører at området er utsatt for en del vind, og det er ikke noe særlig kupert landskap som demper vindstrømmene fra kysten. Sola kommune og Sømmevågen er lokalisert nær kysten nord på Jæren, og lokalklimaet er preget av dette. Det er mye regn på Jæren, og vinden kan til tider være kraftig Eksisterende bebyggelse og arealbruk Eksisterende arealer og bebyggelse i og rundt planområdet er variert både innen handel, industri, landbruk, boliger, skoler, barnehager og liknende. Vest for planområdet finner man en del industri, handel og hotell. Man har også noen private boligtomter i Sømmehagen og Utsola, med tilhørende hage-, grønt- og lekeområder. Mot vest langs Rv 509 ligger landbrukstomter med tilhørende gårdsbygninger. Øst for planområdet ligger flyplassen med tilhørende adkomst og trafikkområder, servicebygninger og hangarområder Kultur- og fornminner Rogaland fylkeskommune har gjennomført arkeologisk registrering i planområdet, og de har vurdert saken som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. Resultatet av registreringen viste at det i tillegg til tidligere automatisk freda kulturminner ble påvist automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate i form av forhistoriske bosetnings- /aktivitetsspor i store deler av planområdet. Stort potensial for nye funn innenfor planområdet. Det er gjennomført en kartlegging av kulturmiljø og kulturminner som del av konsekvensutredning. Innenfor planområdet er det definert 6 kulturmiljøer som graderes fra middels verdi til stor verdi. Innenfor alle disse områdene er det påvist lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Det henvises til temakart for kulturminner og kulturmiljø. De seks kulturmiljøene er opplistet under: KM1 Sola skole Automatisk fredete kulturminner og kulturmiljø KM2 Sømme og Sømme husmorskole: Rikt kulturminneområde med spor etter jernalderbosetning. Sør-vest for kryss med Rv 509 og Flyplassvegen ligger tidligere Sømme husmorskole. Bygget er oppført i 1912 og Sefrak-registeret. KM3 Sømme vest lokalitet 1-3 er automatisk fredete kulturminner under dyrket mark samt et sammenhengende kulturmiljø og kulturlandskap KM4 Solasplitten: Automatisk fredete kulturminner KM5 Sømme sør: Funn steinalderbosetning under dyrket mark (7-9), nylig registrerte. KM6 Utsola: Automatisk fredete kulturminner fra forhistorisk tid steinalderboplasser og bosetningslokaliteter under dyrket mark. 9 fredete lokaliteter her Barns og unges forhold Det er ingen lekeplasser eller barnehager i området. Sola skole ligger nord for planområdet og inngår i tilgrensende reguleringsplan 0424 Tanangervegen hvor det p.t ikke foreligger planforslag. Andre målpunkt som kan være rettet mot barn er Solastranden sørvest for planområdet, Sola sentrum øst for flyplassen og sør Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1210

11 for Sømmevågen. Vedrørende forbindelser til målpunktene, vises det til avsnitt Transportsituasjon Friområder og friluftsliv i nærmiljøet Solastranden er en del av landskapsvernområdet og er mye besøkt både sommerstid og vinterstid. Det er viktig å sikre gode adkomstforhold for både bilister og myke trafikanter til disse områdene. Det pågår reguleringsarbeid med sikte på å etablere en tursti langs Hafrsfjord for å øke bruk og tilgjengelighet til kystområdene. For nærmere beskrivelse av friområder og friluftsliv vises det til konsekvensutredningen i kapittel Transportsituasjon I dag er krysset Sømmevågen vest regulert som en 4-armet rundkjøring med filterfelt i en av kvadrantene (sørøst). Diameter mellom deleøyene (innskrevet sirkel) er ca. 27 meter mens diameter på sentraløy er ca. 10 meter. Vegarmen i nord er lite trafikkert og her er det kryssing i plan for fotgjengere. For Rv. 509 er det planskilt kryssing for myke trafikanter på vestsiden av krysset. 400 meter øst for krysset ligger et annet kryss som i rapporten er kalt Sømmevågen øst. Kryssets plassering og utforming i dag Dagens trafikk i krysset er for stor til å kunne avvikles problemfritt i rushperiodene. Det er til dels store avviklingsproblemer i rushtiden. Dette gjelder spesielt for trafikk fra Tananger, men også trafikk fra øst opplever en del kø, selv om problemet her er mindre. Trafikken fra Sola holdes delvis tilbake av flaskehals lenger øst (i krysset Sømmevågen øst) og reduserer sannsynligvis køproblemet i Sømmevågen vest. Flyplassvegen er i overkant av en kilometer lang. Den strekker seg fra krysset Sømmevågen vest hvor den er tilknyttet Rv. 509 og frem til Lufthavnen lenger Syd. Vegen har, foruten rundkjøringene i hver ende, tre kanaliserte kryss. Gang- og sykkelforbindelser: Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1211

12 Det er etablert gang- og sykkelveg på nordsiden av Rv 509 gjennom Sømmevågen retning øst-vest som gir forbindelser til Risavika/Tananger, Nesbuvegen og Sola sentrum. Gang- og sykkelvegen fortsetter gjennom undergang sørover langs vestsiden av Flyplassvegen. Det er to planskilte kryssinger av denne (underganger), mens kryssinger av utkjørsler til Flyplassvegen foregår i plan Spesielle miljøforhold Arealene rundt flyplassen er støyutsatt og støy vil alltid være en konflikt mellom lufthavnen og hensyn til nærmiljøet. Store deler av planområdet ligger i kommuneplanen i rød støysone i dag på grunn av flystøy. Rv 509 har i dag mye tungtrafikk, og Flyplassvegen har også noe tungtrafikk. Denne tungtrafikken sammen med høy ÅDT på begge vegene og i krysset medfører en forholdsvis høy støybelastning i området. Alle boliger berørt av vegtrafikkstøy befinner seg allerede i gul eller rød støysone for støy fra flytrafikk etter retningslinjene. Støyforhold i og rundt planen er nærmere beskrevet i konsekvensutredningen i kapittel Kommunalteknisk infrastruktur Vest i Sømmevågen er det en eksisterende kloakkpumpestasjon som må flyttes. Fra dette punkt og mot Flyplassvegen er det ov-ledning, fellesledning og vannledning. Langs Rv 509 (i g-/s-vegen) i Sømmevågen er det en 400mm overvannsledning, en pumpeledning og vannledning. Vannledningen går videre mot vest, nord for Rv 509. Sør for Rv 509 er det en vannledning som går mot Flyplassvegen. Mesteparten av ledningene kommer i konflikt med anlegget og må legges om. Høyspent og gass Det fins høyspent, lavspent, telekabler og bredbåndkabler innenfor planområdet. Det går gassledning langs Flyplassvegen og langs Rv 509 vest for dagens rundkjøring. Rett nord for dagens rundkjøring ligger et lufteventilkammer for gass. Gassledningen går derfra ut langs Sola sjø og ut i Hafrsfjord. Høyspentkabler går langs Rv 509, på nordsiden vest for rundkjøringen og på sørsiden i Sømmevågen. Flyplassvegen krysses av høyspentledninger flere plasser. Mye av kablene må legges om i forbindelse med bygging av veganlegget. 1.5 Beskrivelse av planforslaget Hensikten med planforslaget Planen innebærer en utvidelse av Rv. 509 fra Solasplitten i øst til "plan 0424 Rv 509 Tanangervegen - kryss Sola prestegårdsveg og Kolnesvegen" i nordvest. Plangrense mellom disse planene er satt like øst for avkjørsel til Tanangervegen 740. Planen innebærer også en utvidelse av Flyplassvegen fra nytt kryss med Rv. 509 og til rundkjøring ved Nordsjøvegen og Stavanger lufthavn. Strekningen som utvides er ca. 1,8 kilometer lang for Rv. 509 Flyplassvegen og vel ca. 0,6 kilometer lang for Rv.509 Tanangerveien. Mellom toplanskrysset "Sømmevågen øst" og toplanskrysset "Sømmevågen vest" blir det en strekning på ca. 600 meter som vil ha 6 felt for å få tilstrekkelig lange vekslingsstrekninger. Svingebevegelser i toplanskrysset vil ha et felt i hver retning. Rv. 509 vil ha to Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1212

13 gjennomgående felt i hver retning. Rapport og forstudier fra Ecofact har vært grunnlag for utforming av reguleringsforslaget. I planforslaget reguleres det også inn erstatningsbiotop på området Leirberg. Dette området er vurdert å være egnet Reguleringsformål, areal og tap av dyrka mark For fullstendig arealregnskap vises det til vedlegg Arealregnskap. Formål Areal i m2 Bebyggelse og anleggsformål 9331 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur 7356 Forsvaret LNF Bruk og vern av sjø og vassdrag Sum Formål Regform Dyrka Dyrkbar Anna Sum Vann- og avløpsnett Grønnstruktur ,5 1,5 0,5 5,5 Annen veggrunn - grøntareal ,3 5,1 14,3 29,7 Annen veggrunn - tekniske ,3 0,2 1,3 1,8 anlegg Gangveg/gangareal Gang-/sykkelveg ,7 1,5 2,5 4,7 Fortau ,5 0 0,8 1,3 Kjøreveg ,2 0 2,3 5,5 Kollektivholdeplass ,1 0 0,6 0,7 Leskur/plattformtak Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ,2 0 45,2 45,4 Energianlegg ,2 0,2 Sum 18,9 8,3 1 94,9 De ulike kategoriene inneholder: Dyrket jord: fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Dyrkbar jord: areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at de vil holde kravene til fulldyrket jord, lettbrukt eller mindre lettbrukt. Annet: myr, annet jorddekket fastmark, grunnlent mark, fjell i dagen, blokkdekket mark Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er identifisert 4 sårbarhetsforhold i planområdet: 1. Området kan være utsatt for springflo/flom i sjø. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1213

14 2. Området er påvirket eller forurenset av militære anlegg og avfallseponering. 3. Det kan finnes andre kilder til forurensning som kan medføre risiko. 4. Det finnes potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten. Konklusjon av ROS-analysen gjennomgås i kapittel 2.2 Konsekvenser av planforslaget, avsnitt Tilkomst/avkjørsel Planen vil medføre en rekke omlegginger av adkomstveier til nærliggende tomter og områder. Nord for krysset Sømmevågen vest ligger Prestegårdsveien, gårdsbruk, boliger og flymuseum. Det er anslått ca i ÅDT for dette området sammenlagt. Disse vil få adkomst fra Flyplassvegen, inn i ny rundkjøring, og nordover igjen i bro over ny Rv 509. Denne broen kombineres med en bro for gang og sykkeltrafikk. Broen vil også brukes som adkomst fra gård på nordsiden av Rv 509, til sine landbruksarealer på sørsiden av Rv 509. Toplanskrysset vil lede trafikk inn på Flyplassvegen mot sør, og trafikk langs Rv. 509 vil kjøre rett frem. Dette bedrer adkomstforholdene til flyplassen, Solastranden og andre aktuelle målpunkt sør for Sømmevågen, som i dag blir avviklet i eksisterende rundkjøring. Adkomst til noen eiendommer i Tanangervegen, samt adkomst til landbruksarealer på sørsiden av vegen vil løses i plan 0424 Rv 509 Tanangervegen - kryss Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen. Langs Flyplassvegen saneres alle kryss og avkjørsler og samles hovedsakelig i en ny, sentral rundkjøring. Krysset, som i dag fører inn til bensinstasjonen vest for Flyplassvegen, beholdes som et T-kryss, men med høyre av/på-løsning. Det reguleres også inn arealer som skal kunne benyttes som midlertidig adkomst til område for erstatningsbiotop ved opparbeiding av denne. En adkomst skjer via Forsvarets arealer ved Sola Sjø, en annen forbindelse anlegges mot sørøst og knyttes til eksisterende gårdsveg. Det er også regulert midlertidige adkomster ut fra dagens kjøremønster til flyplassen og til boligeiendommer sør for Nordsjøvegen ved krysset med 509 Flyplassvegen. Behovet for midlertidig løsninger har bakgrunn i at veiene som er regulert i tilgrensende planer, ikke er bygd. Begge adkomstene oppgis å være midlertidige, uten at det er sikret i reguleringskartet. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1214

15 Midlertidig adkomst til flyplassen og gjeldende regulering for terminalområdet, plan Midlertidig adkomst er regulert som egen arm fra ny rundkjøring sør på Flyplassvegen. Midlertidig adkomst til boligeiendommer sør for Nordsjøvegen ved krysset med 509 Flyplassvegen. Permanent adkomst ar regulert i plan Sømmehagen Estetikk Reguleringsforslaget sikrer i bestemmelser 2.3 høye estetiske krav til utforming og valg av materialer til broer og andre tekniske installasjoner i området Vegstruktur og ferdsel (tilgjengelighet, herunder dekke og stigningsforhold) Bestemmelsene stiller krav til at kollektivstoppesteder og gangarealer tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming i størst mulig grad. Planter og trær som kan fremkalle allergiske reaksjoner søkes unngått Kollektivbetjening Det er i planforslaget lagt inn fire busslommer langs Flyplassvegen, to i hver retning, i tillegg til to busslommer i Nordsjøvegen. Bussene i området kjører i dag inn Flyplassvegen, og snur ved flyplassen, før de kjører Flyplassvegen ut til Sømmevågen igjen. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1215

16 Planlagte busslommer langs Flyplassvegen markert med rødt Regionale og kommunale myndigheter jobber med å planlegge bybane på Nord- Jæren. I planene for en fremtidig bybane vil lufthavnen være et sentralt mål- /knutepunkt. Bybanen vil kanskje kunne bli den mest tids- og kostnadseffektive adkomst til lufthavnen fra hele storbyområdet og stasjonsbyene på Jæren. Bybanetraseen er ikke en del av planen, men det er satt av areal sør for Sømmevågen og øst for Flyplassvegen Sykkeltilrettelegging Det er i planforslaget lagt opp til gode løsninger for gående og syklende. Det er langs Rv 509 og Flyplassvegen planlagt tosidig løsning langs vegen. Tverrsnittet er sykkelveg med fortau. Det er i planen sikret god tilkomst både mot vest til blant annet Sola skole og Tananger, mot sør til blant annet flyplassen og Solastranden, og mot øst til Sola sentrum. Det er lagt opp til planskilt kryssing av Rv 509 og Flyplassvegen. Planforslaget regulerer bare gjennomgående sykkelveg på nordsiden fra Tananger mot Sola sentrum og Nesbuvegen. Forslagsstiller har vurdert Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1216

17 muligheten for å tilrettelegge for sykkel langs Rv. 509 på sørsiden av plankrysset. Dette er nærmere omtalt i vurderingsdelen, avsnitt Universell utforming er lagt til grunn i planen så langt det er mulig og økonomisk forsvarlig. Det er oppnådd på alle gang- og sykkelveger med unntak av noen ramper ned til undergang og nytt toplanskryss. Gang- og sykkelvegnett i planforslaget Trafikksikkerhet Det er valgt trafikksikre løsninger i planen. Prinsippene fra nullvisjonen basert på menneskets tåleevne er fulgt. Eksempelvis er det midtdeler på strekninger med møtende trafikk og hastighet 70 km/t eller høyere. Det er ingen ordinære plankryss på strekninger med hastighet 50 km/t eller høyere (forutsetter 50 km/t i høyre av/høyre på krysset ved bensinstasjonen på Flyplassvegen). Det er ikke kryssinger med myke trafikanter over veger med hastighetsnivå over 30 km/t. Det er i arbeidet med planen valgt å etablere tosidig fortau i Sømmevegen utenfor Quality Airport Hotel. Det er funnet plass til 2,5 meter bredt fortau på begge sider av Sømmevegen og dette er tatt inn i planen. Fortauet på østsiden av vegen vil gi en buffer mellom parkeringsplasser på begge sider av fortauet og bedre sikkerheten for brukerne av parkeringsplassene samt gående langs østsiden av Sømmevegen. Det er nødvendig med et lite inngrep i hotellets parkeringsarealer, men det er på et sted som ikke medfører noen konsekvenser for antall Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1217

18 parkeringsplasser eller bruken av disse. Det vurderes at tosidig fortau som planlagt vil være en positiv konsekvens for hotellet. Det er sikret sikt for syklister i alle kulverter etter krav i vegvesenets normaler. Siktkravet er 10x10 meter i kulvertåpninger. For eksisterende kulvert som forlenges i nordøst er det sikret stoppsikt 20 meter Parkering Det er regulert inn skråstilte parkeringsplasser i Sømmevegen utenfor Quality Airport Hotel. Dette er allerede eksisterende parkeringsplasser som brukes i dag. Det er nesten ingen trafikk innerst i Sømmevegen så det vurderes at skråstilt parkering er en god løsning som kompromiss mellom antall parkeringsplasser og nødvendig areal til parkering Forhold til flyplassen Utvidelsen av Rv. 509 mellom Sømmevågen og Lufthavnen gjøres på nordsiden. Dette innebærer utfylling i Sømmevågen i stedet for flytting av rullebanen til lufthavnen. Flytting av rullebanen ville gitt en stor ekstra kostnad. Vegen heves så mye som mulig for å oppnå best mulig sikkerhet i forhold til fremtidig havnivåstigning. Høydene vil måtte tilfredsstille Avinors krav til hinderfritt innflygningsplan. Flyplassen har krav til utrykning nordover, det vil si at det må være mulig for vanlige utrykningskjøretøy å ta seg over Rv. 509 fra lufthavnen mot nord. I tillegg trenger flymuseet mulighet for å flytte fly med vingespenn 18 meter langs samme trase. Det vil si at det må være et åpent areal på 18 meter like øst for toplanskrysset som holdes fritt for stolper og andre hindringer Forurensning og miljøhensyn Innvirkning på nærmiljøet begrenses til støysituasjonen. Det er utfordringer i området med tanke på støy på grunn av den nære beliggenheten til flyplassen. Foruten flyplassen er det påvirkning på støysituasjonen fra Flyplassvegen og Rv 509. Ved utbygging vil denne påkjenningen bli noe forverret. Det er i planforslaget regulert inn støyskjermer og støyvoller langs vegene i samhold med vedlagt støyrapport utarbeidet av Norconsult, datert Støyforholdene er omtalt nærmere i konsekvensutredning i kapittel 6.8 og potensielle forurensningskilder er omtalt i kapittel 5, avsnitt Beredskap og ROS-analyse Gjennomføring og rekkefølge av tiltak Erstatningsbiotop i Leirberg må etableres før utfylling i Sømmevågen. Dette er sikret gjennom rekkefølgebestemmelser. Utbygging kan foregå i flere etapper/byggetrinn, avhengig av bevilgninger og finansiering. Byggetrinn 1 vil omfatte Rv 509 med to-plankrysset, og tilpassing til dagens veg i vest innenfor planområdet. Flyplassvegen og ramper tilpasses dagens veg i området ved Sømmebakken. Avkjørsel til Sømmebakken stenges og det opparbeides ny adkomst fra eksisterende veg vest for hotellet. Bru og veg til Flymuseet bygges i 1. trinn. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1218

19 Markert gult illustrerer første byggetrinn. Antatt utbyggingsrekkefølge Figuren over illustrerer mulig utbyggingsrekkefølge i 2 faser av 1. byggetrinn. Gult = Fase 1 veg Rosa = Fase 1 g-/s-veg Grønt = Fase 2 veg Oransje = Fase 2 g-/s-veg Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1219

20 Byggetrinn 2 antas å omfatte øvrige vegstrekninger som Flyplassvegen og tilhørende kryssløsninger og adkomstforhold, også her med tilhørende gang- og sykkelveger. Midlertidig trafikkavvikling Det er skissert en plan i to faser for midlertidig trafikkavvikling under bygging av krysset. I første fase brukes eksisterende veg, g-/s-veg og krysset slik det ligger i dag utenom vest for krysset der midlertidig veg anlegges. Den nordlige delen av plankrysset bygges ferdig, inkludert halve broen til toplanskrysset og hele broen vest for toplanskrysset. I andre fase brukes deler av nytt vegnett og det etableres midlertidig rundkjøring øst for broen i krysset. I denne fasen etableres begge rampene på sørsiden av krysset og resten av broen i toplanskysset. GS trafikk kan bruke ny bro vest for plankrysset for kryssing av Rv. 509 og langs Rv. 509 kan de benytte ny GS-veg. 2 VURDERING 2.1 Innkomne merknader ved offentlig ettersyn Avinor Flytrafikk a) Ber om at bruk av høye anleggsmaskiner i byggeperioden analyseres og beskrives ihht konsekvenser for flytrafikken. b) Bekymret for at endringer i hinderplan kan påvirke rullebanelengde. c) Ønsker utredning hvordan tiltaket og anleggsarbeid kan påvirke navigasjonshjelpemidler. d) Ønsker tilgang til vedlikehold av innflygningslys nord for vegen. e) Vil at det vurderes uhell eller sammenstøt mellom fly og kjøretøy jfr forskriftens 8- Fare for dominoeffekt ved virksomheter som ligger nær hverandre. Planområdet a) Ber om at nødvendig utrykningsareal sikres i Teig 1 og Teig 2. Ber om at SV erverver areal for teig 4. b) Ber om at arealene øst for Flyplassvegen berøres i minst mulig grad. Kan påvirke tilgang og innkjørsel til utleiearealer c) Ber om at vegen flyttes lengst mulig mot vest slik at innkjøringsveger som ligger øst for Flyplassveien berøres i minst mulig grad. d) Ber at rundkjøring med innkjørsel til Pratt og Whitney lages før de andre tiltakene på Flyplassveien. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1220

21 e) Ber om å ta hensyn til at støy og vibrasjoner kan påvirke Pratt & Whitney produksjon Forslagsstillers kommentar Flytrafikk SVV er godt kjent med de flytekniske utfordringene i Sømmevågen. Vi har i planarbeidet tilstrebet oss på å få til en vegløsning som sikrer fortsatt hindrefri innflyvning. a) I anleggsfasen vil det i innflyvningssonen i Sømmevågen kunne bli satt høydebegrensninger på anleggsmaskiner eller at anleggsdriften legges utenom perioder med flytrafikk. Denne problemstillingen vil bli viet oppmerksomhet i konkurransegrunnlaget for anleggsentreprisen, og det vil bli stilt krav om at valgte entreprenør skal ha møter med Avinor og vegvesenet for å avklare hvordan anleggsdriften på en best mulig måte sikrer Avinors interesser. Dette vil bli nedfelt i driftsplaner for anleggsarbeidet og overvåket og kontrollert av byggherren i anleggsfasen. b) Rullebanelengden påvirkes dermed ikke av planen. c) Det må i samarbeid med Avinor før anleggsstart også utredes hvordan navigasjonshjelpemidler evt. blir påvirket av tiltaket og tilknyttet byggevirksomhet. Eventuelt avbøtende tiltak må iverksettes før anleggsstart, i anleggsfasen og etter at anlegget er ferdig. d) Vi har allerede i samarbeid med Avinor sett på mulig løsning for tilpasning av innflyvningslys i forhold til det nye veganlegget. Utforming av byggeplan vedr. dette vil skje i samarbeid med Avinor. Vi vil ha fokus på muligheter og tilgang til daglig visuell kontroll skal kunne sikres både i anleggsfasen og etter at anlegget står ferdig. Plass til parkering av kjøretøy for kontrollør og permanent sikring mot vegtrafikken vil bli ivaretatt. e) Storulykkesforskriften stiller krav om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker der farlige kjemikalier forekomme. I et samarbeid mellom Avinor og SVV, samt evt. også Bybanekontoret, bør det på selvstendig grunnlag vurderes om uhell eller sammenstøt mellom fly og kjøretøy kan utløse storulykke. Planområdet a) Når det gjelder grunnavståelse så har vi hatt møter og dialog med Avinor om dette. Disponibelt utrykningsareal vil bli sikret på teig 1 og 2 både permanent og i anleggsfasen. Det vises også til inntegnet hensynssone på reguleringsplanen. Hele arealet på teig 4 vil bli ervervet. b) Når det gjelder bruk av arealer øst for Flyplassvegen, så kan det hende vi kan unngå å ta i bruk anleggsbeltet som ligger lengst i sør og at all anleggsvirksomhet her skjer fra vegsiden. c) Vi har for øvrig flyttet vegen så langt mot vest som mulig. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1221

22 d) Når det gjelder P & W så vil vi sikre at atkomsten opprettholdes i hele anleggsperioden på en eller annen måte. e) Vi er også klar over at denne virksomheten vil være ømfintlig for vibrasjoner fra anleggsmaskiner og trafikk, og vil prøve å styre anleggsarbeidet slik at det kan tas tilbørlig hensyn til dette Rådmannens kommentar Rådmannen mener at de flytekniske utfordringene i Sømmevågen og trasévalg er nøye vurdert i samarbeid med Avinor og innarbeidet i planen. Flytrafikk Koordinering med Avinor og høydebegrensninger i anleggsfasen er sikret i bestemmelser 2.1. e) Utarbeidelse av vurdering av uhell eller sammenstøt mellom fly og kjøretøy som kan utløse storulykke før inngangsetting av planen, ble sikret i bestemmelser, 2.1. Høydebergensninger på grunn av de flytekniske utfordringene på Fv 374 Nordsjøvegen (omkjøringsvei for spesialtrasport med høy last) er beskrevet under Spesialtransport, avsnitt Avbøtende tiltak for høydebegrensning Pratt and Whitney Ser positivt på forbedring av veganlegg. Planområdet Påpeker at bybanetraséen og rundkjøring tar en stor del av tomta og er prosjektert der de har adkomst. Planen vil kreve store økonomiske investeringer i omorganisering av driften. Tungtransport Ber om å ta hensyn til tungtranport i dimensjonering av adkomstveg. Støy og vibrasjon Ber om å ta hensyn til at støy og vibrasjoner kan påvirke kvaliteten på deres produksjon (måleinstrumenter) Forslagsstillers kommentar Planområdet / Tungtransport Bybane inngår ikke i denne planen og må i tilfelle sikres gjennom egen reguleringsplan. Kommentarene som gjelder bybanen må fremmes når og hvis reguleringsplan for bybane kommer. Ny atkomst vil medføre et endret kjøremønster til og fra bedriften. Ulempene som følge av lengre atkomstveg må vurderes opp mot fordelene som ny vegløsning fører til i forhold til bedre framkommelighet generelt til og fra flyplassen, bedre tilrettelagte løsninger for varetransport og kollektivtrafikk, gode løsninger for myke trafikanter etc. Fordelene med løsningen totalt er langt større enn ulempene. Støy og vibrasjon Se kommentarer til Avinors uttalelse i Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1222

23 2.1.3 Fiskeridirektoratet Er ikke kjent med at det i området er fiskeri- og/eller akvakulturinteresser som skal kunne bli skadelidende. Har derfor ingen merknader Forslagsstillers kommentar Tas til orientering Forsvarsbygg Erstatningsbiotop Ser positivt på etablering av biotop på egen tomt. a) Krever miljøtekniske grunnundersøkelser i det aktuelle planområdet (i undersøkelse i 1997 ble det påvist forurensning over normalverdi både i jord og sedimenter). Krever rekkefølgekrav i bestemmelser om gjennomføring av undersøkelser, og avklaring av problemstillinger. Vil ikke fastsette grense mellom biotopen og sin tomt før grunnundersøkelser er gjort. b) Etablering av erstatningsbiotop kan videre begrense handlingsrommet for framtidige tiltak og tiltaksløsninger c) Refererer til sikkerhetsavstand fra antenneparken som ligger i område og som er i aktivt bruk. d) Vil ikke ha ansvar for biotopen i overvåkningsperioden (13 år), og heller ikke stå som grunneier. Vil at framtidig eiendomsforhold og ansvar for biotopen i overvåkingsperioden må tydeliggjøres før arbeidet settes i gang. e) Grensesettingen mellom forsvarets område og erstatningsbiotopen følger ny strandsone og dette kan hemme arrondering av utfyllingen og graving i mulig forurenset jord. Plankart må derfor ikke være juridisk bindende og endelig utforming må bestemmes etter utførte grunnundersøkelser, åpning for dispensasjon og mulighet for å etablere mur for å sikre mot utglidning. f) Ønsker at alle kostnader knyttet til etablering av erstatningsbiotop vil bli dekket av tiltakshaver. g) Påvirket området og veg skal settes i opprinnelig stand etter at erstatningsbiotopen er realisert. Krav om reetablering av gjerde i sikringsklasse 2 skal settes opp igjen i etter at erstatningsbiotopen er realisert. h) Ønsker at eksisterende veg brukes i størst mulig grad ved inn og uttransport av masser pga. kabler i bakken, øvrige brukergrupper må sikres. i) Det forutsettes at Forsvaret blir aktiv og medvirkende part i planleggings- og gjennomføringsfasen, slik at Forsvarets interesser blir ivaretatt Forslagsstillers kommentar Erstatningsbiotop a) Vi har foretatt sedimentprøvetaking både av søndre og nordre vannfylte poll på forsvarets eiendom, dvs. i området som vil inngå i framtidig bukt. Analysen Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1223

24 viser at nordre poll har ingen parametere over grenseverdien for trinn 1 i hht. veileder TA2230 som omhandler risikovurdering av forurenset sediment, mens søndre poll har høy konsentrasjon av noen PAH`er (polyaromatiske hydrokarboner)., noe som skyldes tidligere mest sannsynlig skyldes tidligere aktivitet på forsvarets eiendom. Forsvarsbygg opplyser at det har vært dumpet store mengder forsvarsrelatert avfall i området og at det har vært en tanklekkasje på tilstøtende område på 90-tallet. Vi viser for øvrig til forslag til reguleringsbestemmelser 8 hvor det allerede er tatt inn at det skal gjennomføres tiltak som reduserer risikoen for forurensning i forbindelse med opparbeidelse av erstatningsbiotop. Dette innebærer en mer omfattende risikovurdering i trinn 2 der tre sider av risikobildet vil bli nærmere analysert, nemlig risiko for spredning av miljøgifter, risiko for human helse og risiko for økosystemer. Hvis trinn 2 viser at risikoen er uakseptabel skal det gjøres en nærmere tiltaksvurdering eller øke sikkerheten av trinn 2 ved å gjennomføre trinn 3. Statens vegvesen vil ha ansvar for å bekoste evt. videre miljøundersøkelser som beskrevet overfor. Vi foreslår at ordlyden i bestemmelsenes 8 endres som følger: Videre risikovurdering i medhold av veileder TA2230 og eventuelt ytterligere tiltak som reduserer risikoen for forurensning i forbindelse med opparbeidelse av erstatningsbiotop må utarbeides i forbindelse med detaljprosjektering. Vi har fått Ecoafact, som vil ha det faglige ansvaret for etablering av erstatningsbiotopen, til å redegjøre for mulige tiltak. Marinbiolog Ole Kristian Larsen skriver i en epost følgende: Viser til telefonsamtale Det ble diskutert muligheten for tildekking av forurensede masser i søndre poll på Leirberg. Vanndybden i pollen er liten, med en dekningsmasse som må være minimum 30 cm så vil pollen ligge i øvre del av tidevannsonen (eksakte mål er ikke tatt). Det antas derfor at om metoden skal brukes så må det mudres noe før tildekning skjer. Dette for å sikre en tilstrekkelig vanndybde. Fordelen med metoden er at den er kostnadseffektiv, da kun topplaget trenger å mudres. Ved tanke på spredning av sedimenter ved mudring så ligger området såpass avgrenset at faren anses som svært liten. Vi har i samarbeid med Ecofact som et alternativ også vurdert å gå lengre nordover med bukten for å unngå søndre poll. Konklusjonen er at det anses som lite ønskelig å gå lengre nordover fordi dette innebærer sprengning av en unaturlig kant. Foreliggende forslag er for øvrig svært nær opprinnelig strandsone før utfylling av området. Vi vil derfor beholde fremlagte forslag til erstatningsbiotop og at beskrevne metode nyttes ved at det legges et lokk over forurensede masser før etablering av erstatningsbiotopen. Når det gjelder opprydding for evt. gamle miljøsynder, så har vi tidligere sagt at dette kan være særskilt tema i grunnforhandlingene, herunder framtidig eiendomsforhold der erstatningsbiotopen blir etablert. Det kan for øvrig hende at vi heller ikke trenger å fjerne alt av eventuelt forurensede masser for etablering av ny sjøbunn. Det kan være aktuelt å isolere forurensede masser ved hjelp av duk og et dekklag (eksempelvis sandige masser) under sjøbunnen der dvergålegraset skal etableres. b) Vi mener for øvrig at etablering av erstatningsbiotopen ikke vil begrense handlingsrommet for framtidige tiltak og tiltaksløsninger på øvrige områder. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1224

25 Erstatningsbiotopen vil medføre til en forskjønning av området. Erstatningsbiotopen er heller ikke undergitt noen vernesone på land etter etablering. Båthavnen på sørsiden av erstatningsbiotopen ses heller ikke å komme i konflikt med erstatningsbiotopen. Bølgebryteren som skiller de to områdene vil i sammen med moloen beskytte erstatningsbiotopen mot mekanisk påvirkning, dette gjelder da spesielt vindretninger fra sør og sørøstlig retning. Disse vindretningene dominerer på Sola, spesielt på vinteren og høsten. Utgangen av båthavnen er plassert på en slik avstand og fører direkte ut på dypere vann at faren for resuspendering av nedfelte miljøgifter og sedimenter fra båtpropeller ses som svært liten til fraværende da båter inn og ut av havnen antas å holde lav hastighet. Det gjørs oppmerksom på at havnen er en småbåthavn med reduserte bruksrettigheter (forsvaret) og dermed redusert aktivitet. Et mulig tiltak i forhold til båthavnen vil være å sette en 3 knops fartsgrense, 50 meter fra land. c) Når det gjelder sikkerhetsavstander som er nevnt i forhold til antenneparken, så er disse overholdt i foreliggende utkast. d) Grensesettingen mellom forsvarets område og erstatningsbiotopen vil følge ny strandsone. Dersom ikke forsvaret ønsker å eie området etter at erstatningsbiotopen er etablert, kan området fradeles. Statens vegvesen er ikke interessert i å være grunneier for erstatningsbiotopen, og det kan derfor være aktuelt at eiendomshjemmelen overføres til kommunen eller Staten v/fylkesmannen etter utført kartforretning. Når det gjelder justering av grensene er det åpnet for dette i delingslovens (også kalt matrikkeloven) 33: Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. e) Vi vil også tilbakevise at etablering av ny bukt vil medføre graving i forurenset jord og behov for mur. Som nevnt vil bukta omtrent følger opprinnelig strandsone før fylling. Tilpasning mot landside vil i hovedsak skje med slake skråninger, og lokket med rene masser vil legges til over høyeste høyvann. Det vil i tillegg bli tilbakeført kantvegetasjon. f) Kostnader til etablering av erstatningsbiotop vil bli dekket av tiltakshaver, herunder nødvendige oppfølgende miljøundersøkelser og evt. ytterligere grunnundersøkelser. g) Områder som blir gjenstand for gravearbeid vil selvfølgelig bli satt i stand etter utført tiltak med kantvegetasjon etc. h) Eksisterende veg vil bli brukt ved inn- og uttransport av masser og det vil bli tatt tilbørlig hensyn og sikring i forhold til øvrige brukergrupper. Eventuelle skader på veg vil bli utbedret etter at anleggstransporten er fullført. i) Forsvaret vil bli tatt med på råd og avklaringer i forhold til videre byggeplaner for erstatningsbiotop Rådmannens kommentar Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1225

26 Forsvarsbyggs uttalelse gjelder i stor grad problemer som er avklart, ivaretatt og godt innarbeidet i planen allerede før offentlig ettersyn. a) Miljøteknisk grunnundersøkelse for området er vedlagt til planen. d) Eierskap må bestemmes i egen avtale. Dette er et tema som ikke vurderes under reguleringsplanen. Oppfølging av biotopen i overvåkningsperioden er en naturlig del av gjennomføringen av planen, og skal pålegges tiltakshaver. Med bakgrunn i uttalelse ble bestemmelser supplert i 2.1 med at oppfølgingsprogram må utarbeides i forbindelse med detaljprosjektering Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, kulturseksjonen , og med vedlegg brev fra Riksantikvaren Mener at planen har stor samfunnsmessig betydning. Anbefaler å prioritere framdrift. Planområdet Det fremmes administrativ innsigelse. Krever at tomt gnr/bnr 16/95 tas ut av planen. I forrige offentlig ettersyn var tomten utenfor planområdet. Kulturseksjonen har ikke fått mulighet til å gjennomføre kulturhistoriske registreringer i område. Tomta grenser til et område med stort funntetthet, og anses derfor som et område med stort potensial for automatisk freda kulturminner. Statens vegvesen bekreftet at området vil tas ut av planen. Rogaland fylkeskommune forutsetter at området ikke utvides ytterligere før egengodkjenning. Og at evt. deponiområder som ikke framgår av planen sendes til vurdering som egne reguleringsplane. Automatisk freda kulturminnelokaliteter Det orienteres om at innenfor eller delvis innenfor planområdet er det registrert 11 automatisk freda kulturminnelokaliteter (i konflikt med tiltaket) i form av bosetnings-/aktivitetsspor med svært høy funntetthet. Lokaliteter anses å ha begrenset formidlingsverdi, men svært høy vitenskaplig verdi. Krever arkeologiske undersøkelser av de berørte lokalitetene. Siden planen må sendes Riksantikvaren som en dispensasjonssøknad, er høringsfristen krevd utsatt til I brev fra med vedlegg brev fra Riksantikvaren gir Rogaland fylkeskommune tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminner med bakgrunn av uttalelse fra Riksantikvaren. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen, ber på vegne av Riksantikvaren om at kulturminnefeltens utstrekning blir markert på endelig plankart som RpBestemmelsesOmrådet (RpBO)og at følgende tekst tas inn i reguleringsplanens bestemmelser (ihht PBL 12-7 punkt 12) : Før iverksettingen av tiltak i henhold til plan skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminner, id , , , Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1226

27 150777, ,65845, og og deler av og i planområdet. Det skal tas kontakt med Rogaland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes Forslagsstillers kommentar Planområdet Det er for øvrig i reguleringsplanen tilrettelagt for nødvendig atkomst til eiendommen 16/95, men området er for øvrig nå tatt ut av planen. På denne bakgrunn er den administrative innsigelsen knyttet til denne tomten også bortfalt. Dette er avklart med fylkeskommunen. Automatisk freda kulturminnelokaliteter Det er gitt dispensasjon for frigivelse av kulturminner mot at det gjennomføres arkeologiske utgravinger. Vi gjør oppmerksom på at justering av plangrensen har medført at lokalitet med id nå faller utenfor planområde for plan 0431 og i stedet vil bli innlemmet i plan Plan og bestemmelser vil bli oppdatert med bakgrunn i krav fra Riksantikvaren og fylkeskommunen Rådmannens kommentar Planområdet Med bakgrunn i innsigelsen ble eiendommen 16/95 tatt ut av planen. Den delen av eiendommen som ligger ved grense mot planlagt gang- og sykkelvei, skal brukes som midlertidig anleggsområde, og tilbakeføres til opprinnelig stand etter anleggsslutt (pbl 12-7, nr 01). Statens Vegvesen har avklart at det ikke er behov for å kartlegge et annet areal for midlertidig deponi. Automatisk freda kulturminnelokaliteter Plan og bestemmelser er oppdatert Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, regionalplanseksjonen Nyere tids kulturminner / Sømme husmorskole Ber om at Sømme husmorskole med park / hage blir regulert i forbindelse med planen og vernet med hensynsone. Bekymret for at anleggsarbeidet vil skade hageanlegg med steinsetninger og beplantning, særlig nordlige delen hvor riggområdet kommer helt inn til parken. Foreslår å innskjerpe dette i bestemmelser 10 med utgangspunkt i PBL Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen er kjent med at det vil bli fremmet privat reguleringsplan for hele tomta til Sømme husmorskole i forhold til framtidig hotellprosjekt. Verneverdige anlegg kan i denne planen sikres vern med hensynssone. Når det gjelder trær på eiendommen, så er vi kjent med at de inneholder sjeldne lavog mosearter, kfr. biologisk rapport fra Ecofact av Vi har delvis justert vegløsningen som følge av dette og vil selvfølgelig søke å bevare så mange av trærne Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1227

28 som praktisk mulig. Dette vil også gjelde hageanlegg med steinsetting og beplantning for øvrig. Vi ser derfor ingen behov for innskjerping av bestemmelsenes 10 her Rådmannens kommentar Det er igangsatt reguleringsarbeid for eiendommen til Sømme husmorskole med krav om planforslag med konsekvensutredning. Bevaring av nyere tids kulturminner (Sømme husmorskole) på best mulig måte, skal være en av de viktigste temaer i reguleringsplanen. Derfor vurderer rådmannen at det ikke er behov for å regulere eiendommen i forbindelse med planen Den nordlige del av eiendommen skal brukes som midlertidig anleggsområdet. Planbestemmelser sikrer i 10 at dette området så langt som mulig skal tilbakeføres til opprinelig stand etter anleggsslutt (PBL 12-7, nr 91). På bakgrunn av uttalelse ble planbestemmelser supplert med rekkefølgekrav som sikrer bevaring av hageanlegg på eiendom på en enda bedre måte. Før byggeeller anleggsvirksomhet starter på eiendommen, må det foreligge plan over vegetasjon som skal bevares godkjent av Park og Grønt seksjon i Sola Kommune. Vegetasjon som skal bevares, må gis nødvendig skjerming mot anleggsområde. Det vises også til kapitel 2.2.9Konsekvenser for naturmiljø og friluftsliv, avsnitt Husmorskolen Statens vegvesen, brev med vedlegg forslag til reguleringsbestemmelser, og (til ordfører) Det fremmes administrativ innsigelse på grunn av forslag til høyere støykrav (som følge av flerstøykildeproblematikk) og forslag til krav til størrelser på støyskjermet utearealer for boliger i støysone. T-1442 skal sikre en ensartet behandling av støy i arealplanlegging i hele landet og skal i utgangspunktet følges (mens forslaget til støykrav går langt utenfor den tilråding som er gitt gjennom støyretningslinjen T-1442). Avvik skal imidlertid være godt begrunnet. Kan ikke se at en slik begrunnelse foreligger. Et godt planleggingsprinsipp er at planer som vedtas må være gjennomførbare. De må heller ikke inneholde bestemmelser som påfører tiltakshaver urimelige kostnader. Å vedta en plan der man må ty til dispensasjoner må unngås Henviser til T-1442 (kap.3.4) der kommunen oppfordres til å se til at tiltakshaver vurderer hvilke tiltak som er mulige, både ut fra kostnadseffektivitet, støykildens karakter og i forhold til andre hensyn som skal ivaretas gjennom plansaken. Opplyser videre at prosjekter som skal ha bevilgning i 2013 må være planavklart senest før sommeren Med en forsinkelse av endelig planvedtak, vil oppstartsbevilgning først foreligge i 2014 Usikkerheten gjør at SVV ikke kan starte byggeplanlegging. Viser til at dette er et svært viktig samferdselsprosjekt Ber Sola kommune vurdere støykravene på ny ut fra gjeldende støyretningslinjer slik de er nedfelt i T-1442 Høyere støykrav på grunn av flerstøykildeproblematikk (T-1442 kapittel ). Statens vegvesen mener med utgangspunkt i T-1442 at kommunen ikke har hjemmel til å stille strengere krav på grunn av flerstøykildeproblematikk til planen. Derfor ønskes det at kravet unngår fra bestemmelser. Størrelser på støyskjermet utearealer Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1228

29 Mener at kommunen ikke har hjemmel til å stille et slikt krav. Det påpekes at støyskjerming av utearealer på minst 25kvm er svært vanskelig å gjennomføre (meget kostbart, vanskelig å plassere på tomter ihht byggegrenser og rannforskrifter, vanskelig å tilpasse estetisk og beboere ønsker ikke). Det vises til erfaring med Solasplitten. Det antas at det må søkes dispensasjoner, og det vil forlenge planprosessen vesentlig. Krever at vegvesenets forslag til reviderte bestemmelser legges til grunn. Det foreslås følgende: Størrelsen på uteplass skal være minst 9 kvm, men det bør tilstrebes å skjerme uteplass på 25 kvm. Størrelse på skjermet uteplass skal avgjøres ut fra lokal stedstilpasning i samråd med aktuelle grunneier Forslagsstillers kommentar Viser til at det er et svært viktig samferdselsprosjekt i en regional sammenheng, og at det derfor er viktig å holde nødvendig planframdrift. En avgjørelse i MD vil medføre min. 1års utsettelse med hensyn til realisering. Høyere støykrav på grunn av flerstøykildeproblematikk (T-1442 kapittel ). I følge støyretningslinjen TA-1442 har kommunen mulighet til å stille strengere krav i forhold til ny støyfølsom bebyggelse. I forhold til ny støyende virksomhet eller utvidelse av eksisterende støyende virksomhet er det derimot mulighet til å lempe på kravene. Da virker det urimelig at kommunen her foreslår en skjerping. Det skilles altså i retningslinjene klart mellom ny støyfølsom bebyggelse og y støyende virksomhet/utvidelse av støyende virksomhet. I veileder TA-2115 kap framgår det at ny virksomhet følger anbefalt grenseverdier for aktuell type kilde, men at tiltakshaver ikke kan gjøres ansvarlig for overskridelser som skyldes eksisterende kilder. Finner derfor ingen støtte i retningslinjen for en anbefaling om 3 db strenger støygrenser her. Grenseverdien for veg i hht. tabell 2 i T-1442 må derfor legges til grunn. Størrelser på støyskjermet utearealer Kommunens kompromissforslag er som følger: «Ved skjerming av uteplass skal det tilstrebes at eksisterende opparbeidet uteplass blir skjermet. Skjermet uteplass skal som hovedregel være 25 m 2 og sikre gode kvaliteter for uteopphold. Ved vurdering av støytiltak på den enkelte eiendom kan bygningsmyndigheten vurdere et noe mindre skjermet areal, men ikke mindre enn 9 m 2, ved helt spesielle tomteforhold». SVV sitt kompromissforslag er som følger: «Med utgangspunkt i eksisterende uteplass tilbys boenhetene én skjermet uteplass som bør ha gunstig eksponering i forhold lysforhold, vind etc. Størrelsen på skjermet uteplass skal være minst 9 m 2, men det bør tilstrebes å skjerme en uteplass på 25 m 2. Størrelse på skjermet uteplass skal avgjøres ut fra lokal stedstilpasning i samråd med aktuelle grunneier». Vi vil gjøre oppmerksom på at det ikke er en liten nyanseforskjell mellom kommunens forslag og SVV sitt forslag. Et «skal-krav» på 25 m 2 representerer nesten en 3-dobling i forhold til normalkravet på 9 m 2. Og kravet går etter vår oppfatning langt ut over det som det er åpnet opp for gjennom ny plan- og bygningslov. Hovedårsaken til at SVV ikke kan gå med på kommunens forslag har sin bakgrunn i følgende: Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1229

30 Vi har allerede strukket oss langt ut over det retningslinjen T-1442 og tilhørende veileder TA2115 tilsier. Vi må ha en større forutsigbarhet i forhold til støykravene som nedfelles i planen. Det går både på økonomi og teknisk gjennomførbarhet, herunder at også de berørte grunneierne skal bli fornøyd. Videre er det et poeng at vedtatte krav også vil ha stor betydning og være retningsgivende for fastsetting av støykrav i andre planer, eksempelvis for de neste byggetrinnene av blant annet Transportkorridor Vest. Saken har derfor stor prinsipiell betydning for SVV. Erfaringer fra Solasplitten har vist at slike støykrav er svært kostnadsdrivende og de er dessuten vanskelige å innfri. I praksis vil det her bli bygd lukkede paviljonger i hagene til grunneierne. Sågar har flere grunneiere protestert på de tiltak som de har blitt forespeilet. For prosjekt Solasplitten har vi måttet ty til hele 37 dispensasjoner for å få gjennomført planen. Det er et godt planleggingsprinsipp at planer som vedtas må være gjennomførbare, herunder at man må unngå å vedta planer som man må ty til dispensasjoner for å få gjennomført. Det bør alle som jobber med planlegging, og ikke minst kommunen som planmyndighet, være opptatt av. SVV Region vest gjennomfører planlegging i Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland. Vi har ikke opplevd slike krav i noen andre kommuner i Region vest som det som vi blir møtt med i Sola kommune, og i følge Vegdirektoratet er dette også ganske unikt i landssammenheng. Forslaget har også vakt undring i nabokommunene til Sola kommune, som mener at Sola kommune tolker retningslinjene feil. Vi mener det blir feil at det skal være et eget støyregime i Sola kommune og et annet som gjelder for resten av landet. Støyretningslinjen T-1442 og tilhørende veileder TA2115 er utgitt for at man skal ha en mest mulig lik praksis i hele landet når det gjelder behandling av støy i arealplansaker. Vi erkjenner samtidig at ny plan- og bygningslov åpner opp for å fastsette særskilte krav. Sola kommune går imidlertid langt ut over det som det er åpnet opp for gjennom ny plan- og bygningslov. Det er i retningslinjen skilt klart mellom ny støyfølsom bebyggelse versus ny støyende virksomhet /utvidelse av eksisterende støyende virksomhet når det gjelder mulighet til å fastsette krav. Her er det en god del misforståelser. Videre er det en god del misforståelser vedrørende minstekrav til felles uteoppholdsareal i boligområder versus krav til et uteoppholdsareal for en enkelttomt. Vi gjør oppmerksom på at vi her snakker om en utvidelse av eksisterende veg og at vi allerede har gått inn på et kompromissforslag som langt på veg gjelder for det som fastsettes for ny støyfølsom bebyggelse og sågar det som gjelder som minstekrav til fellesareal i boligområder. De fleste som bor langs Rv 509 innenfor planområdet vil i ettersituasjonen oppleve en langt bedre støysituasjon enn de har i dag, selv med økende trafikk over flere tiår. SVV har lagt fram et godt kompromissforslag. Forslaget er et kompromissforslag som er fremmet på et bredt faglig grunnlag etter innspill og medvirkning fra både Fylkesmannen og Klima- og forurensingsdirektoratet (også benevnt KLIF, tidligere SFT). Fylkesmannen i Rogaland har gitt oss ros for dette og de har ikke hatt problemer med å slutte seg til forslaget. Da bør det heller ikke være problemer for kommunen å kunne godta forslaget. Vi gjør nok en gang oppmerksom på at Rv 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen er et svært viktig samferdselsprosjekt, og SVV har derfor strukket seg svært langt ut Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1230

31 over det retningslinjen T-1442 tilsier for å komme kommunen i møte slik at planen kan komme i havn. SVV ser seg derfor nødt til å opprettholde sin innsigelse dersom ikke SVV sitt kompromissforslag legges til grunn for videre planbehandling Rådmannens kommentar Hensyn til støyproblematikk knyttet til utbygging, har vært en viktig del av hele planprosessen, og har utgangspunkt i nasjonal politikk for å redusere antall mennesker som er utsatt for støy. Rådmannen er bevisst på at planen har stor samfunnsmessig betydning. Samtidig har rådmannen ansvar for å ta vare på bomiljøkvalitet i området på en best mulig måte i tråd med loven og veiledende normer. Støyrapporten viste at støynivå over anbefalt grense vil påvirke bokvalitet for mange innbyggere (i den reviderte støyrapporten er det angitt 60 boliger). Med bakgrunn i det sikret kommunen i vedtaket fra 1. gangs behandling mulighet for å stille inntil 3 dba strengere krav på grunn av flerstøykildeproblematikk og krav om at støyskjermet utearealer skal være 25kvm. Høyere støykrav på grunn av flerstøykildeproblematikk (T-1442 kapittel ). Ifølge vedlagt støyrapport er i eksisterende situasjon 47 boliger utsatt for sumstøynivå over nedre grenseverdi for gul sone (NS 8175 Klasse C for uteplasser). Ny veg vil øke antallet til 60 boliger. Rådmannen ble enig med Statens Vegvesen i at dersom konflikten gjelder så mange boliger, kan kravet påføre tiltakshaver urimelige kostnader, og ha betydning for gjennomførbarhet. På bakgrunn av denne argumentasjonen og også uttalelse fra høringsinstansen ang. flerkildestøyproblematikken (brev fra Fylkesmannen) ble det foreslått justering i bestemmelser. Forslag oppgir innskjerping av grenseverdiene, men krever samtidig at grenseverdien på 55 dba sikres på en bedre måte. Utdrag fra reguleringsbestemmelser 2.5: Ved behandling av støytiltak ved den enkelte eiendom, skal det foreligge støyberegning som viser sumstøy. Det skal dokumenteres hvordan tilfredstillende støynivå på 55 dba oppnås på uteplasser. På den måten vil rådmannen ta hensyn til både gjennomførbarheten av planen som har stor samfunnsmessig betydning og til bomiljøkvalitet i området. Forslaget til justering ble akseptert av tiltakshaver. Kommentarer til dette ble gitt også under kapittel Konsekvenser av planforslaget, Støyforhold, avsnitt Sumstøy. Størrelser på støyskjermet utearealer Rådmannen ønsker at planen sikrer utearealer som er i tråd med nasjonale retningslinjer angående støynivået, og som egner seg for ulike aktiviteter etter TEK10, og som er i samsvar med allerede etablert boligstruktur. Rådmannen er enig med Statens Vegvesen i at dersom skjerming av uteplass på 25kvm er vanskelig å gjennomføre, kan det i mange tilfeller ha betydning for gjennomførbarhet av hele planen. Derfor ble planbestemmelser justert slik at det blir mulig å unngå dispensasjonssøknader ved helt spesielle tomteforhold (her tenkes det hovedsakelig på: vanskelig plassering på tomter ihht. byggegrenser, brannforskrifter eller terrengutforming). Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1231

32 Rådmannen mener at forslag til bestemmelser som sikrer bare minst 9 kvm på skjermet uteplass, ikke gir tilstrekkelig kvalitet på private utearealer etter loven i et område med eneboligstruktur. Utdrag fra TEK (1 og 4): Uteoppholdsaral skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper Byggverk skal etter sin funksjon ha tilstrekkelig uteoppholdsareal Direktoratet for Byggkvalitet skriver i veiledning til dette at: Hva som er tilstrekkelig uteoppholdsareal til ulike byggverk må vurderes i det enkelte tilfelle og i forhold til byggverkets funksjon. Arealstørrelse på min. 9 kvm tilsvarer faglig anbefaling for sentrumsnære byboliger (Fagraport, Gode Byboliger Erfaringer og anbefalinger fra Miljøbyprogrammet, Kommunal- og regionaldepartementet). Rådmann mener at et slikt areal ikke kan foreslås som fullverdig uteoppholdsareal for enebolig i etablert boligområdet med relativt lav tetthet. Et areal på ca.9 kvm gir mulighet for spiseplass (til maks. 6 personer, etter Sintef Byggforsk), og kan ikke samtidig vurderes som tilstrekkelig for andre funksjoner som for eksempel lek. Rådmannen har bedt Sintef Byggforsk om en uttalelse og veiledning i tolking av T og TA 2115 angående utearealer. I brevet til Sola Kommune fra skriver Sintef Byggforsk: En villahage som er opparbeidet og tatt i bruk, faller åpenbart inn under definisjonen: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. (TA 2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) I utgangspunktet stilles det derfor krav om støybegrensing for hele hagen (men ikke nødvendigvis for gårdsplass, områder med ubearbeidet naturmark, områder med frukttrær el.l. som åpenbart ikke benyttes til rekreasjon). Men kommunen kan gjøre en avveining av hva som er praktisk mulig og hva som økonomisk står i et rimelig forhold til nytteverdien. Det er viktig å merke seg at det er kommunen som kan gjøre denne vurderingen, ikke utbygger. Sola kommune er altså i sin fulle rett til å forlange skjerming av minst 30 m2 uteplass for de boligene hvor grenseverdiene overskrides. Statens Vegvesen har selvsagt rett til å argumentere i mot dette, men de har ingen rett til å overprøve kommunens krav. Rådmannen har også vært i kontakt med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). De mener at foreslått kravet på 25m2 skjermet uteplass bør være akseptabelt, og at tilsvarende krav er stilt andre steder i landet. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1232

33 På bakgrunn av erfaringer i andre områder, ble uteplasstørrelse på min. 25 kvm foreslått som veiledende norm i den nye Regionalplanen for byutvikling på Nord- Jæren (se brev fra Fylkesmannen, avsnitt 2.1.8). Husbanken har tidligere også benyttet kravet om 25 kvm pr bolig i konsentrert bebyggelse som kriterium for premiering. Med bakgrunn i dette anser rådmannen at krav om uteplass på 25 kvm kan og bør sikres i planforslaget. Rådmannen anser forslagets bestemmelser å være for lite konkrete i forhold til hva en ønsker å oppnå. Formuleringen av størrelse på utearealer skal avgjøres ut fra lokal stedstilpasning er ikke presis nok, og bør utgå fra bestemmelsene. Planog bygningsloven har krav til at byggesaksvedtak skal ha klar hjemmel i reguleringsplan, og at berørte parter skal ha forutsigbarhet ift. deres rettigheter. Statens Vegvesen aksepterte ikke forslaget til justering. På bakgrunn av at problemstillingen er avgrenset og med hensyn på framdrift, forslår rådmannen etter PBL at planforslaget deles opp slik at det de øvrige deler av planen vedtas. Innsigelsen angående størrelser på støyskjermet utearealer skal løses gjennom mekling hos Fylkesmannen og eventuelt gjennom avgjørelse i Miljøverndepartementet. Kommentarer til dette ble gitt også under kapitel 2.2 Konsekvenser av planforslaget, Støyforhold, avsnitt Utearealer Fylkesmannen og (vedlagt) Fylkesmannen er i det vesentlige fornøyd med reguleringsplanen. Forurensning Sømmevågen kan ha forurensede sedimenter. Utfylling må skje i samsvar med mudre- og dumpeforskriften der Fylkesmannen er myndighet. Støy For å få bedret støyforholdene er det positivt at kommunene gjennom reguleringsplaner utfordrer støytiltakshavere, enten det er Vegvesenet, Avinor eller næringsaktører. Vi vurderer den situasjon som er oppstått som en konflikt om støynivået mellom Sola kommune og Vegvesenet. Dersom kommunen og Vegvesenet ikke blir enige, kan denne innsigelsen løses på vanlig måte gjennom mekling hos Fylkesmannen og evt avgjørelse i MD, mens de øvrige deler av reguleringsplanen vedtas av kommunen på vanlig måte for å ha god framdrift i saken. Fylkesmannen er statlig fagmyndighet på støy, noe som gjør at det bør legges vekt på vårt syn i denne saken. Vi vil derfor kommentere de to omstridte tema i planbestemmelsenes 2.5: a) Sumstøy/kildestøy. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1233

34 Vegvesenet spør: Kan kommunen stille inntil 3 dba strengere krav enn T-1442 ved utvidelse av støyende virksomhet ved eksisterende bebyggelse? Vi mener dette kan skje med to alternative begrunnelser. Ny pbl 12-7 pkt 3 gir grunnlag for å sette krav i planbestemmelsene for å redusere støy. T-1442 er en retningslinje, men kommunen kan gå lenger dersom den synes det er nødvendig av hensyn til bomiljøet. Siden loven er ny, er det usikkert hvilket nivå kommunen nå kan kreve. T-1442 pkt 3.3 omtaler utvidelser av støyende virksomhet. For å holde sumstøynivå for uteplasser <55dB, kan kommunen enten stille krav om ytterligere støyskjerm for 3 db, eller pålegge tiltakshaver å beregne eller måle sumstøyen og for derved eventuelt seinere å stille krav om støyskjerming ned til 55 db på uteplassene og utenfor rom med støyfølsom bruk. b) Størrelse av skjermet uteareal. Deres erfaring viser at 9 kvm på uteareal er for lite. Mener at arealkravet på 25kvm bør beholdes i planen, eller at det foretas en individuell vurdering der kostnader og evt. alternative utearealer bringes inn for den enkelte tomter. Arealstørrelsen er foreslått norm i den nye regionalplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Fravik fra kravet om minst 25 kvm skjermet uteplass må begrunnes svært godt. Statens vegvesen og kommunen må prøve å finne et kompromiss med hensyn til beboerne i området. Vi er enig med vegvesenet i at dersom konflikten gjelder mange boliger, er det uheldig at disse skal behandles enkeltvis som dispensasjoner. I slike tilfelle bør det være enkelt å endre planbestemmelsene slik at de åpner for nye støyskjermingstiltak. Jordvern Arealdisponering bør ta mest mulig hensyn til jordvern, og at utforming kan videreføres vestover i planen for Rv509. Kommunen bes nøye vurdere og begrunne behovet for vegstandard og sykkelstiløsning Forslagsstillers kommentar Forurensning Tiltakshaver er kjent med mudre og dumpeforskriften (forurensningsforskriftens kap. 22) ved mudring og fylling i sjø og vassdrag. Støy Fylkesmannens eksempler til kommuneplanbestemmelser for Stavanger kommune gjelder fellesareal i boligområder og er ikke relevant for denne sak. På samme måte som det ofte er en sammenblanding av hvilke krav som kan stilles til ny støyfølsom bebyggelse i forhold til ny støyende virksomhet eller utvidelse av støyende virksomhet, så er det ofte en misforståelse å sammenligne krav som stilles til Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1234

35 fellesarealer i boligområder med krav som kan stilles for privat uteplass for enebolig. Vi mener for øvrig helt klart at kommunens støykrav går mye lengre enn det T-1442 og plan- og bygningslovens 12-7 legger opp til. Fylkesmannen skriver videre i brev av til Statens vegvesen følgende: Vi kan se at betegnelsen norm kan misforstås. Det har ikke vært vår hensikt å gi innspillet større autoritet på grunn av norm-betegnelsen. Ved oppslag i leksikon står det blant annet at normer kan brukes som overordnet begrep for rettsregler, veiledende retningslinjer, generelle prinsipper og enkeltvedtak. Formelle normer fastsettes av offisielle autoriteter som har myndighet til å fastsette normer, slik som når for eksempel Stortinget gir lover. Den såkalte normen som fylkesmannen viser til har ikke dekning i nasjonale støyretningslinjer T Det er også feil at arealstørrelsen er foreslått norm i regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. I kapittel 4 er det gitt retningslinjer for bomiljø og kvalitet. Kapittel 4.3 omhandler felles uteoppholdsareal i boligområde og kommer her med faglige anbefalinger på 30 m2/bolig. Dette har ingenting å gjøre med eneboliger med privat uteplass, som det her er snakk om. Kap stiller krav om at alle boenheter skal ha privat uteplass, men det er her ikke gitt noen arealstørrelse for dette. Støy vil for øvrig ikke bli nærmere kommentert her, og søkes avklart gjennom drøftings- og/eller meklingsmøte. Hvis drøfting eller melking ikke fører fram, vil saken måtte sendes over til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Jordvern Arealdisponeringen vil ta hensyn til jordvern så langt det lar seg gjøre. Vi har som følge av det blant annet fjernet støyvoll nord for Tanangervegen, og vil i stedet søke å oppnå støysikring gjennom lokal tiltak her. Vegstandarden, dimensjoneringsklasse S7, er nøye vurdert i forhold til hovedformålet for planen, nemlig å tilrettelegge spesielt for næringslivstransporter og kollektivtransport. Her er det viktig med god tilrettelegging og framkommelighet. Dette er kjøretøyer med stor bredde, og kjørebanebredden må derfor ikke være mindre enn 3,5 m for noen av feltene. Nåværende reguleringsplan er en del av vedtatt regionalplan for Transportkorridor vest og der det også er gitt helt klare føringer til dimensjoneringsklasse. Foruten å sikre framtidige infrastrukturløsninger mellom ulike næringsområder, så vil planen også være inngå i et satsingsområde for å sikre bedre kommunikasjoner, og da spesielt for kollektivtrafikk, mellom ulike by- og tettstedsentra på Nord-Jæren. Det er også et av hovedmålene at det skal tilrettelegges for myke trafikanter i planen. Kommunen har fremmet dette som en klar føring i planarbeidet. Gsvegløsningen er utformet ut fra et framtidig behov. Det er gjennomført tellinger som tilsier behov for tosdig gs-veg både langs Tangangervegen og langs Flyplassvegen Rådmannens kommentar Forurensning I planprosessen ble det utført nødvendige undersøkelser som klarlagte omfanget og betydningen av forurensning i grunnen. Rapporter følger vedlagt planforslaget. Støy Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1235

36 Kommentarer til dette er gitt under avsnitt Rådmannens kommentar til brev fra Statens Vegvesen og under kapittel 2.2 Konsekvenser av planforslaget, avsnitt Støyforhold. Jordvern Jordvern av svært verdifulle landbruksområder var et overordnet kriterium i planleggingen og standarden for veien har blitt nøye vurdert. Planens hovedgrep var utvidelse av Rv 509 til firefelts vei, med kombifelt for kollektiv- og tungtransport og toplanskryss for Rv 509 og Flyplassvegen og samtidig forbedre vegnettet mellom de viktigste terminalene for næringstrafikk i regionen. Utvidelse i Sømmevågen vil knyttes sammen med Solasplitten og videreføres vestover i den pågående planen (0424) for Rv509. Disse prosjektene sammen med ny fv 44 Stangeland-Skjæveland er viktige deler av Transportkorridor vest. I hele planprosessen har rådmannen vært opptatt av tilrettelegging for et godt tilbud for syklende og gående i samsvar med nasjonal politikk (Nasjonal transportplan). Øst-vest retning er vurdert som viktig i kommunen, med mange arbeidsplasser i Risavika, Tananger og på flyplassen. Planen, som legger opp til gode løsninger for gående og syklende, vil gi mulighet til endring av reisevaner slik at flere bruker sykkel som transportmiddel. Veien brukes også av barn og unge i forbindelse med Sola Skole, barnehage, bedehus og BMX-bane. Deres sikkerhet har blitt tatt inn i vurderingen av standard for gang- og sykkelvei. Foreslått løsning videreføres vestover i pågående plan for Rv509. Konsekvenser for landbruket og tap av dyrket jord er nærmere omtalt under avsnitt Hvordan påvirker planforslaget landbruket? Fylkesmannen Klimaendringer Fylkesrådmannen ønsker at i Ros- analysen tas det hensyn til klimaendringer og stigning av havnivå i 100-årsperspektiv. Vegen er planlagt bygget så lavt at det regnes som sannsynlig at flo vil utgjøre et problem i et 100-års perspektiv. Det antas at oversvømming av vegen vil kunne ha trafikale konsekvenser, og sannsynligheten for stengning må beregnes mer detaljert Det må legges til grunn tabell fra DSB Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Resultatet av analysen vil bli grunnlegende for å bestemme hvor høyt vegen må ligge, og hvilke forebyggende tiltak som må vurderes for å sikre vegen mot skader. Sannsynligheten for at vegen må stenges på grunn av oversvømming bør analyseres mer detaljert. Bybane Kotehøyder på plassering av bybane bør analyseres og avklares i prosjektet Forslagsstillers kommentar Klimaendringer Pga. hinderfri innflyvningsplan så tillates ikke vegen bygget høyere enn det som nå er prosjektert, og den er også bygget med lite lengdefall. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1236

37 Flo og fjære i Hafrsfjord følger ikke vanlige regler for tidevann. Området er ikke spesielt utsatt siden Hafrsfjord har små tidevannsvariasjoner pga. smal terskel ut mot havet. Flom og springflo er derfor ikke et problem på kort sikt, men havnivåstigning kan medføre at springflo kommer høyere og opp til vegnivå. Vi har i reguleringsplanen allerede beregnet hvor høyt vegen må ligge for å være sikret mot oversvømmelse. Dersom Avinor på et senere tidspunkt foretar en forlenging av rullebanen mot sør vil landingsterskelen også kunne forskyves mot sør og vegen kan derfor også heves. Det tatt høyde for heving av vegbanen i reguleringsplanen ved at vi har tatt med tilstrekkelig skråningsutslag som annet vegareal. Vi vil sannsynligvis allerede nå etablere en grovfylling som dekker ekstra skråningsutslag for heving av vegen. Vi vil videre sørge for å ha ekstra dreneringsløsninger for veg med større sluktetthet og overbygning som tåler en oversvømmelse. Vi antar at en eventuell framtidig oversvømmelse vil medføre til at hastigheten må settes ned med at kjøretøyer vil kunne passere i ekstremsituasjon. Dette vil imidlertid være en sjeldenhet. Veganlegg planlegges for kortere tidshorisont enn 100 år. Vi regner det som sannsynlig at det vil bli behov for forlengelse av rullebanen innen få år, og da kan man heve vegen i Sømmevågen i et byggetrinn 2. Bybane Nåværende plan har lagt til rette for framtidig bybane sør for riksvegen og er ikke til hinder for etablering av framtidig bybane. Siden bybanen her vil ligge innenfor vegen og nærmere flyplassen så må skinnegangen senkes nærmere 2,0 m. Dette må uansett da løses med en halvkulvert som tett betongkonstruksjon Rådmannens kommentar Klimaendringer I følge rapporten Havnivåstigning utgitt av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap kan det for Sola forventes havnivåstigningen i år 2100 til 78 cm, og mulig stormflo 189 cm (over NN1954). Verdier er oppgitt som middelverdier, uten å ta med eventuelle usikkerheter. Vegnormaler fastsetter at ved planlegging og utbygging av vegnettet skal arealbruk og vegfunksjoner vurderes i et 20 års perspektiv etter vegåpning (Veg og gateutforming, Håndbok 017). I planen er vegen hevet i forhold til dagens nivå. Den laveste delen på RV509 Flyplassvegn vil ligge mellom kote 2,4 og 3,0 øst fra toplanskrysset Sømmevågen vest, og vil være ca 25 m lang. I følge Vegnorm for Jæren er minste tillatte veghøyde (moh) er 2,0 m fra middel høyvann (kystkontor på kart). (Middel høyvann = midlere høyde av alle observerte høyvann i en 19-års periode og oppdateres gjennom kartverket.). Kommentarer til dette er gitt også under avsnitt Beredskap og ROS-analyse Bybane Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Kystverket Spesialtransport Kystverket ønsker at konsekvenser for spesialtransport utredes. Tiltak i sjø Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1237

38 Reguleringsbestemmelser med tiltak i sjø som faller inn under havne- og farvannsloven skal godkjennes av havnemyndighet Forslagsstillers kommentar Spesialtransport Problemstilling knyttet til spesialtransport er utredet i kap i med KU. Tiltak i sjø Havne- og farvannsloven har til hensikt blant annet å sikre god framkommelighet og trygg ferdsel i farvann. Veganlegget omfatter to tiltak i sjø, nemlig utfylling for vegutvidelse i Sømmevågen og etablering av erstatningsbiotop. Utfyllingen vil skje på grunt område innerst i Vågen der det i dag ikke er båt- eller sjøflytrafikk. Ved Leirberg skal det etableres en ny bukt og holme som skal tjene som erstatningsbiotop for dvergålegras. Båthavnen på sørsiden av erstatningsbiotopen ses heller ikke å komme i konflikt med erstatningsbiotopen. Se for øvrig kommentarer gitt under pkt. 3 til Forsvaret ovenfor. Ut fra dette kan vi ikke se at de to tiltakene kommer i konflikt med farleder og båttrafikk, og det vil derfor ikke være behov for å ta med noe i reguleringsbestemmelsene vedrørende dette Rådmannens kommentar Spesialtransport Kommentarer til dette ble gitt under avsnitt Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen? under Spesialtransport. Tiltak i sjø Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er grunneier av gnr/bnr 15/10 Adkomst til eiendommer / landbruksmaskiner Vil at det legges vekt på planlegging av god adkomst for bebyggelse på nordsiden av Flyplassveien (også for landbruksmaskiner). Ber om at eventuelle begrensninger for landbruksmaskiner analyseres i konsekvensutredningen. Støy Forutsettes at eiendommen ikke berøres av sumstøy. Dersom det gjør det forventes det at det iverksettes skjermingstiltak Forslagsstillers kommentar Adkomst til eiendommer / landbruksmaskiner Atkomst med landbruksmaskiner på eiendommen vil kunne skje som før og vil ikke bli redusert. Atkomst til Flymuseet og eksisterende bebyggelse vil bli endret. Når det gjelder Flymuseet har vi foreslått en god visningskilting som avbøtende tiltak, slik at man finner fram til anlegget. Sola Prestegård vil også bli vurdert sammen med øvrige bruk under kapitlet som omhandler areal og driftskonsekvens for det enkelte gårdsbruk. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1238

39 Alle grunneiere som har landbrruksteiger på begge siden av riksvegen vil bli sikret atkomst til de ulike teigene. Der det er omkjøringsmuligheter vil vi innstille på et forbud mot landbruksmaskiner, da slike kjøretøyer kan føre til at det oppstår ekstra køer spesielt i rushperiodene. Sola Prestegård har for øvrig ikke teiger på begge sider av vegen. Støy Det er gjennomført en støyanalyse. Sola Prestegård er ikke spesielt utsatt og vil ikke kreve ekstra støysikringstiltak Rådmannens kommentar Kommenterer til ny adkomstforhold til eiendommene nord fra Sømmevågen er nærmere omtalt i under generell vurdering i avsnittet - Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen?, avsnitt Adkomstforhold Politiet Spesialtransport Politiet bistår regelmessig ved ledsagelse av spesialtransporter. Vil vektlegge at konsekvenser for spesialtransporter til og fra Risavika utredes Forslagsstillers kommentar Problemstilling knyttet til spesialtransport er utredet i kapitel 6.11 Spesialtransport Risavika i KU Rådmannens kommentar Kommentarer til dette er gitt under kapittel Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen? Sola kommune, kommunalteknikk Veganlegg Ønsker kontroll mht samsvar mellom eksisterende veganlegg og på tilstøtende planer. God linjeføring skal sikres. Det forutsettes at kommunalteknisk vegnorm blir benyttet i forhold til kommunale vegganlegg. Eventuelle avvik må være avklares med kommunalteknikk. Der ikke kommunalteknisk vegnorm er dekkende skal Statens vegvesen sine håndbøker benyttes VA- anlegg Det må tas hensyn til eksisterende VA-infrastruktur. Ved behov for flytting av skal tas dialog med kommune Dersom planområdet berører felles offentlige eller private avløpssystemer / kombisystemer må disse bygges om til separatsystem, kfr. sanitærreglement og kommunalteknisk VA-norm. Private VA-ledninger som berøres må sikres evt.erstattes. I hht. kommunalteknisk VA-norm er det gitt byggegrenser mot kommunale VAledninger. Disse avstandene må følges for VA-ledninger som ikke skal/kan flyttes Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1239

40 For anlegg som skal overtas av kommunalteknikk, herunder private fellesanlegg/lokal fordrøyning, så skal disse være forhåndsgodkjent av kommunen. Kommunaltekniske VA-anlegg i området er feil beskrevet i saksfremlegg. Kommunalteknisk VA anlegg (Ø400mm VL) fra Sømmevågen og mot Sola prestegårdsveg kommer i konflikt med nytt veganlegg og må flyttes/ivaretas. VAinfrastruktur fra Sømmevågen og sørover mot flyplassen vil også komme i konflikt med veganlegget. Ønsker at det tas med i reguleringsbestemmelser at alle VA-ledninger som blir berørt av anlegget må legges om / ivaretas. VAN1 nytt areal og eks kommunal pumpestasjon i Sømmevågen Nytt areal for ny kommunal pumpestasjon må sikres adkomst og parkering. Det forutsettes også at dette arealet tillates utfylt for å sikre pumpestasjon mot høy havstand. Samsvar mellom reguleringsplan og tilstøtende planer/eks. veganlegg Påpeker uklarheter mellom plan 0431 og eksisterende planer 0107-Sømmehagen og 0114-Sømme Utsola mht avkjørsler. Dette bør avklares Forslagsstillers kommentar Veganlegg Det vil bli kontrollert at det er samsvar mellom eksisterende veganlegg og ny plan og at det sikres god linjeføring mot eksisterende anlegg Kommunalteknisk vegnorm vil i hovedsak bli nyttet i forhold til kommunale anlegg. VA- anlegg Det vil bli tatt hensyn til eksisterende kommunalteknisk VA-infrastruktur. Vi er kjent med at det nye veganlegget kommer i konflikt med eksisterende VAanlegg og vil selvfølgelig sørge for nødvendige omlegginger. Det er en selvfølge at VA-anlegg som berøres må legges om/ivaretas, og dette trenger derfor ikke stå spesifikt i reguleringsbestemmelsene. Ved behov for flytting av VA-anlegg vil det selvfølgelig bli etablert nødvendig dialog med kommunen. Kommunaltekniske VA-anlegg som er feil beskrevet i saksfremlegget vil bli presisert og rettet opp. Samsvar mellom reguleringsplan og tilstøtende planer/eks. veganlegg Vi vil for øvrig sjekke eventuelle uklarheter mellom plan 0431 og plan 0107 og 0114 mht. avkjørsler. Øvrige merknader tas til orientering og etterretning Rådmannens kommentar Veganlegg Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. VA- anlegg Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1240

41 VAN1 nytt areal og eks kommunal pumpestasjon i Sømmevågen På bakgrunn av uttalelse ble det i bestemmelser 6 sikret areal for adkomst og parkeringsareal for VAN-1. Samsvar mellom reguleringsplan og tilstøtende planer/eks. veganlegg Adkomstløsning som er vist på gjeldende plan Sømmehagen 0114 er ikke bygd. Planforslaget legger til rette for midlertidig adkomst til eiendommer før det bygges ny veg i samsvar med plan På bakgrunn av uttalelsen ble plankartet oppdatert og permanent vegløsning ble tegnet. Midlertidig adkomst vises under Beskrivelse av planforslaget, Tilkomst/avkjørsel. Rådmannen vurderer at planforslaget samsvarer på en god måte med tilgrensende og gjeldende plan Sømme Utsola Begge planer viser samme plassering av adkomsten til Forretning/Kontor Bjarne Hodne , og Bjarne Hodne er grunneier av gnr/bnr 15/259. Eiendom merket i plan 0431 til innløsning. Ved justering av plangrense ble eiendommen flyttet til plan Merknadene tas med i behandlingen av plan Foreslår i stedet for innløsning å flytte hus (med kraner) lenger bort fra vegen. Eventuelt rive tilbygg på 1,5m. Påpeker at vegen kommer nærme g.nr. 15/12. Reagerer på innsnevringen som er foretatt rund 15/12 for å bevare gårdsbruk med hus og driftsbygning. Likevel vil jo bolig og driftsbygning komme nært Rv 509 og vil bli rammet på samme måte som hans eiendom Forslagsstillers kommentar Det er foretatt en planjustering mellom plan 0424 og Denne eiendommen kommer nå inn i plan 0424 og vil derfor ikke bli nærmere kommentert her. Merknadene tas med i den videre behandlingen av plan Rådmannens kommentar Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Ingvild og Kjetil Sanne Ingvild og Kjetil Sanne er grunneiere av gnr/bnr 15/47. Vil få forklaring på adkomst til sykkelstien fra eiendommen sin. Foreslår å flytte gang- og sykkelvei til den andre side av støyvollen. Påpeker at det er stor trafikk fra eiendommen på grunn av drift av virksomhet. Ny tilkomstveg må derfor anlegges på en mest mulig gunstig måte Forslagsstillers kommentar Jordvollen er fjernet på revidert plan, slik at kommentaren relatert til gs-vegen nå er uaktuell. Det er for øvrig foretatt en planjustering mellom plan 0424 og Denne eiendommen kommer også inn under plan 0424, der også ny atkomst til eiendommen vil bli avklart. Merknadene tas med i den videre behandlingen av plan Rådmannens kommentar Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1241

42 Per Ove Sanne Per Ove Sanne er eier til eiendom gnr/bnr 15/12. Dyrket jord / gårdsdrift Påpeker at utbygging skal skje på i stor grad dyrket jord med svært god kvalitet. Ønsker å begrense dette mest mulig. Driftsenheten har i utgangspunktet behov for mer jord, og enhver arealavståelse vil svekke driftsgrunnlaget. Bekymret for at gårdshusene hans kommer så nærme vegen at kjøring med tyngre landbruksmaskiner til og fra kan bli vanskelig. Foreslår: flytte broen mot øst eventuelt vinkle den mer mot nordøst, flytte undergang for gang- og sykkelvei under broen mot sør, vurdere gang- og sykkelvei bare på en side, eller redusere avstanden mellom disse og vegen, bytte prosjekterte støyvoller til støyskjermer på hans eiendom. Ønsker utredning av driftskonsekvenser for det enkelte gårdsbruk. Ved kartlegging av areal- og driftskonsekvenser må det tas hensyn til nye husdyrforskrifter som krever større spredeareal Vil gjerne få erstatning for dyrket jord i form av en annet dyrket jord (for eksempel fra tomt 15/10) i stedet for penger. Eieform I reguleringsbestemmelsene 7 er for landbruksformål angitt offentlig eierform, og mener det er manglende hjemmel for å fastsette offentlig eierform på landbruksarealer. I reguleringsbestemmelsene 3 er det videre angitt at boligbebyggelse som er innregulert skal ha offentlig eierform. Ber om redegjørelse for hvorfor slik eierform er valgt for bolig og landbruksarealer. Mener at kommunen ikke har hjemmel for å fastsette offentlig eieform for landbruksareal eller for boligbebyggelse. Ber kommunen om å redegjøre for disse bestemmelsene Forslagsstillers kommentar Dyrket jord / gårdsdrift Isolert sett blir kjøring med landbruksmaskiner/tunge kjøretøyer noe mer komplisert på dette bruket. Men det vil fortsatt være sikret framkommelighet på og mellom landbruksteiger. Gs-vegløsningen er utformet ut fra framtidig behov. Det er gjennomført tellinger som tilsier behov for tosdig gs-veg både langs Tangangervegen og langs Flyplassvegen. Flytting av gs-vegen nærmere vegen er vurdert på det trangeste partiet. En slik innsnevring vil medføre behov for rekkverk og rabatten innskrenkes slik at man ikke sikrer nødvendig snøopplag over alt. Dette medfører en dårligere planløsning og frarådes derfor. Støyvollen er kuttet ut på revidert forslag av planen for å spare på landbruksareal. Denne vil bli erstattet med lokale støyskjermingstiltak. Statens vegvesen har innledet forhandlinger med Opplysningsvesenets fond med tanke på å sikre seg landbruksarealene til Sola Prestegård for å få gjennomført såkalt samferdselsjordskifte. Hvis man lykkes i dette vil areal som går tapt som følge av veganlegget kunne makebyttes med areal på naboteig. På den måte kan husdyrforskriftenes krav til større spredeareal også innfris på en enklere måte. Vi regner for øvrig med et enklere og bedre grunnerverv gjennom en slik prosess. Broen kan nok vinkles noe mot nord-øst, men da blir bakken og gs-vegen ned mot flymuseet bratte. Den er allerede 7,4 % som er over kravet i vegnormalene. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1242

43 Landkarene må dessuten da flyttes og brua lengre. Vi kan heller ikke se at vi sparer så mye landbruksareal på dette. Kostnadene overskrider langt nytten med denne endringen, og man får en langt dårligere planløsning. Opprinnelig løsning må derfor beholdes. Eieform Landbruksformål og boligbebyggelse er angitt offentlig eierform. Dette er feil. Vil bli rettet opp Rådmannens kommentar Konsekvenser for landbruket og tap av dyrket jord ble nærmere omtalt under Konsekvenser av planforslaget, kapittel Hvordan påvirker planforslaget landbruket? Utredning av driftskonsekvenser med kartlegging av tap av landbruksjord for de enkelte gårdsbruk ble nærmere beskrevet i KU under kapittel Funksjonshemmedes råd Saken tas til orientering. Samtidig ønsker funksjonshemmedes råd at det utøves kreativitet å finne en løsning slik at stigningsforholdet ikke blir for bratt og at det forholdes seg til norsk standard for universell utforming Rådmannens kommentar Bestemmelsene sikrer at kravet til universell utforming er lagt til grunn. Alle kollektivstoppesteder og gangarealer tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming i størst mulig grad. Dette gjelder blant annet etablering av ledelinjer, akseptable stigningsforhold, terskelfrie overganger m.m Eldrerådet Eldrerådet vil be om at planforslaget behandles med henblikk på langt bedre adkomst til Sola sjø/flymuseet forsvarets anlegg. Dette med sikte på strategisk beliggenhet for ytterligere utbygging av området til kultur og messeområdet i regi av Sola kommune, når kommunen i nær fremtid forhåpentligvis får hånd om hele området Rådmannens kommentar Rådmannens vurdering til nye adkomstforhold til eiendommene nord fra Sømmevågen er nærmere omtalt i avsnitt Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen?, Adkomstforhold. 2.2 Konsekvenser av planforslaget Det er gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. I konsekvensutredningen er konsekvensen av planforslaget for følgende tema blitt vurdert i forhold til dagens situasjon: o Kapasitet og fremkommelighet o Adkomstforhold o Konsekvenser for lufthavnen, flyplassen og utrykning o Konsekvenser for evt bybane til flyplass og videre nordover mot Risavika o Konflikt fugl/ fly ved lufthavnen o Naturmiljø og friluftsliv Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1243

44 o Nærmiljø, støy o Landbruk o Trafikksikkerhet o Spesialtransport Risavika o Landskapsbilde o Kulturmiljø og kulturminner o Risiko- og sårbarhetsanalyse For fullstendig vurdering og konklusjon vises det til kapitel 6 i KU. Rådmannen vil i det videre vurdere konsekvensene av planforslaget. Noen tema er her slått sammen (eks trafikkforhold) og det er andre tema som ikke omfattes av konsekvensutredning, men som likevel blir vurdert i saken her Hvordan påvirker planforslaget områdets karakter? Stedskarakteren rundt Sømmevågen og Flyplassvegen er i dag preget av områder med innfartstrafikk, og av omliggende funksjoner som flyplassen og annen næring og industri. Utrykket vil i den grad ikke endres stort. Etablering av en ny firefelts veg hvor det er tofelts veg, samt etablering av et toplanskryss og seksfelts veg forbi Sømmevågen vil dog påvirke det estetiske uttrykket, spesielt i Sømmevågen. Planforslaget medfører et mye mer dominerende vegnett i området. Vegnettet vil synes godt, og påvirke det visuelle inntrykket i området. Det er i dag et tydelig preg av nær kyststripe i Sømmevågen. Ved ny veg vil det bli laget fyllinger ut i vågen, og dette vil også endre det estetiske uttrykket innerst i Sømmevågen. Langs Flyplassvegen vil ikke det estetiske uttrykket endres stort, da det i dag allerede er preget av transport, flyplassen og industri Hvordan påvirker planforslaget eksisterende innbyggere i området? Eksisterende boliger i planforslaget ligger stort sett vest og nordvest for planområdet. De vil få noe endrede adkomstforhold, og det vil bli satt opp støyskjerming i form av skjermer og voll, da støyforholdene vil bli noe forverret som følge av planforslaget. Støyforhold vurderes i eget avsnitt, Hvordan påvirker planforslaget eksisterende næringsdrivende i området? Eksisterende næringsdrivende i området vil få bedret adkomstforhold i forhold til dagens situasjon som preges av mye køproblemer. Ellers blir eksisterende næringsdrivende uberørt av planforslaget, med unntak av de bedrifter i Risavika som er avhengige av spesialtransport over normalhøyde. Disse vil bli negativt berørt. Driftsmessige konsekvenser er ikke blitt vurdert, men forholdet vil bli utdypet i avsnitt Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen?, under Spesialtransport. Flyhistorisk museum Sola vil få lenger og ikke fullt så synlig adkomst som i dag. Adkomsten er langt inn i Flyplassvegen, for så å krysse i bro over Rv 509. Det er lagt opp til kompenserende tiltak med god skilting Hvordan påvirker planforslaget landbruket? Jordvern er et overordnet kriterium i planlegging av samferdselsanlegg. Tilgrensende landbruksarealer langs Sømmevågen og Tanangervegen er svært verdifulle landbruksområder og ligger innenfor langsiktig grense for bevaring av landbruk. Det går en del dyrket mark med til etablering av nytt vegnett i Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1244

45 planområdet. Som en ser ut fra arealregnskapet under kapittel går det med 94,9 daa mulig landbruksjord, hvorav 18,9 daa er fulldyrket jord. Det er kartlagt arealkonsekvenser per eiendom. Ny, utvidet veg vil direkte påvirke 7 enkelte gårdsbruk med tap av dyrket jord, hvorav 4 av dem i stort omfang. Som følge av planen, vil 3 av eiendommene bli innløst: 1 med fulldyrka jord på 10,6 daa, og 2 med innmarksbeiter på 4,4 daa og 1,6 daa. I tillegg vil 1 gårdsbruk tape ca 80 % og 1 gårdsbruk ca 20 % av areal fra dagens drift. 2 gårdsbruk vil bli påvirket ubetydelig med tap av dyrket jord mindre enn 1 % av dagens drift. Ingen landbruksarealer vil bli delt opp som følge av utvidet veg. 3 eiendommer som i dag har direkte adkomst fra RV509 til dyrket jord på begge sider av Rv509 vil miste mulighet for å krysse vegen. Planen vil føre til nye omveg for landbruksmaskiner gjennom bru over vegen. Rådmannen anser likevel at dette kan aksepteres, sett i forhold til trafikksikkerhet og den kapasitetsøkningen planforslaget bidrar til. Verdien av landbruksjord vurderes som meget stor, og planlagte vegtiltak vurderes å ha middels negativt omfang. Oppsummert vil tiltaket ha stor negativ konsekvens for landbruksarealer. For mer utfyllende beskrivelse og vurdering vises det til konsekvensutredning kapittel 6.9 Landbruk Hvordan påvirker planforslaget landskapet? Med tanke på landskap endres uttrykket en del i forhold til naturmiljø og sjøsone i planområdet. Vegen gjennom Sømmevågen vil bli liggende på en fylling ut i sjøen, og vil endre det naturlige preget en del i denne delen av planområdet. For mer utfyllende beskrivelse og vurdering vises det til konsekvensutredning kapittel 6.6 Naturmiljø og friluftsliv og 6.12 Landskapsbilde. Oppsummert vurderes verdien av landskapsbilde rundt Sømmevågen og Flyplassvegen som liten og planlagt tiltak vil ha lite negativt omfang. Tiltaket er vurdert til liten negativ konsekvens Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen? Kapasitet og framkommelighet Trafikksikkerhetsforholdene i området bedres betraktelig. Null-alternativet har store avviklingsproblemer for biltrafikk. Problemene er store allerede i dagens situasjon. Med det planlagte toplanskrysset og firefeltsveger langs Rv. 509 og Fv. 374 vil avviklingen for alle trafikantgrupper bedres. Spesielt mye bedre blir avviklingen for tunge kjøretøy, inkludert kollektivtrafikk. Busstrafikk vil få egne felt på deler av vegnettet. Det blir for kostnadskrevende å skille bil og busstrafikk helt gjennom krysset derfor vil det bli deler av vegsystemet hvor bussen vil bli stående i samme feltet som øvrig trafikk dersom det oppstår kø. Dette gjelder først og fremst på rampene/broen som utgjør den planfrie kryssingen av Rv. 509, men også på vekslingsstrekningene før og etter rampene. En forutsetning for uhindret gjennomkjøring av vegnettet for bussen er derfor at det ikke står køer gjennom selve kryssområdet. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1245

46 Tiltaket er vurdert til meget stor positiv konsekvens når det gjelder kapasitet og fremkommelighet Spesialtransport Bro over toplanskrysset i Sømmevågen er planlagt med fri høyde på 5,07 meter, og vil med det medføre begrensninger på høyde for spesialtransport. Planen vil ikke medføre andre begrensninger som for tillatt lengde, bredde eller aksellast på kjøretøy. Planforslaget viser ikke spesifikke tall angående forventet hyppigheten for transport over normal høyde. Høydebegrensning, generelle normalkrav og praksis Vegnormalens krav til fri høyde ved bygging av ny veg er 4,5 meter. I tillegg til tillatt fri høyde på 4,50 m legges det inn en sikkerhetsmargin på 0,20 m. For overgangsbruer skal det legges inn en byggetoleranse på 0,10 m og en toleranse for vedlikehold av slitelaget under brua på 0,10 m. Krav til minste frie høyde for prosjektering av overgangsbruer blir dermed 4,90 m. (Veg- og gateutforming Nr. 017 i Statens vegvesens håndbokserie) Gjeldende norsk regelverk har per i dag ikke noen generell høydebegrensning på kjøretøy. Imidlertid er det tunneler, underganger eller bruer som setter begrensninger for transporthøyde. Næringen tilpasser alltid transporten etter dette. På bakgrunn av trafikksikkerhetsmessige hensyn (sikre bedre stabilitet på tunge kjøretøy) ville Vegdirektoratet også innføre et krav om maksimal høyde ved registrering av kjøretøy (i tråd med direktiv 96/53/EF sitt høydekrav for internasjonal transport). I høring av forslaget har høringsinstansene uttalt seg om to ulike alternativer til høydebegrensning ved registrering av kjøretøy, henholdsvis 4,0 og 4,2 meter. Transportnæringen ønsker primært ingen høydebegrensning på kjøretøy, men synes å kunne akseptere 4,2 meter. Høydebegrensning i planforslag Planforslaget viser ikke spesifikke tall angående hyppigheten av transport over normal høyde, men det ble gjort en henvendelse til næringsdrivende i Risavika før forrige behandling. Innkomne merknader viste at næringsdrivende primært ønsker ingen høydebegrensning. I høringsperioden etter 1. gangsbehandling ble det ikke mottatt noen uttalelser angående direkte denne problematikken. Rådmannen mener at høydebegrensning ut fra dagens situasjon kan aksepteres sett i forhold til at medført begrensning ikke avviker fra gjeldende normer, og i forhold til sikkerhets- og kapasitetsøkningen forslaget bidrar til. Brohøyde på ca. 5 må etter planen bli dimensjonerende høyde for spesialtransport til og fra Risavika langs Rv Avbøtende tiltak for høydebegrensningku viser mulighet for å benytte gjennomkjøring via Sømmevegen (med midlertidig stenging av Rv. 509 og åpning av midtdeleren). Løsningen forutsetter imidlertid kjøring via Fv 374 Nordsjøvegen. Planforslaget viser ikke eventuelle hindringer på de små veiene for transport over normal høyde. Ved gjennomføring av planen vil det være en stor Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1246

47 risiko at tunge kjøretøy ikke kan kjøre uten spesielle tilpassninger. Rådmannen vurderer derfor at det ikke kan tillates gjennomkjøring for godstransport på Sømmevegen og på Nordsjøvegen før det foreligger en teknisk plan som identifiserer eventuelle hindringer som vegstandard, svingradius, luftstrekk, osv. Planen må også vise hvordan hindringene kan overkommes. Dette ble sikrer i bestemmelser 2.1. Det ble mottatt bekreftelse fra Avinor at spesialtransporter med høy last kan kjøre om via Nordsjøvegen, men at det må innføres en fast prosedyre som tilpasser dette til flytrafikken ved lufthavnen. På bakgrunn av uttalelse ble planbestemmelser supplert med rekkefølgekrav som sikrer nødvendig koordinering. Konsekvensutredning, pkt 6.11 Spesialtransport Risavika ble utdypet, men vurdering av omfanget ble ikke endret på grunn av dette. Planforslaget er vurdert å ha middels negativ konsekvens for spesialtransport til og fra Risavika Trafikksikkerhet Det er valgt trafikksikre løsninger i planen. Prinsippene fra nullvisjonen er fulgt. Boligområdet øst for Rv 509 vil få noe økt trafikkbelastning ved at trafikk som i dag har direkteadkomster fra Rv 509 mot øst vil bli ledet ned til rundkjøring i Flyplassvegen, gjennom Sømmevegen og over ny bro over Rv 509 som påkobles Sola Prestegårdsveg i sør. Trafikksikkerheten i dette området må derfor antas å bli noe redusert i forhold til dagens situasjon. Konsekvensen antas likevel å være liten, da vegene er dimensjonert for lokaltrafikk med lav ÅDT og det ikke er vesentlig økt mengde trafikk som vil flyttes over til Sømmevegen som følge av planforslaget Adkomstforhold Planen vil medføre en rekke omlegginger av atkomstveger til nærliggende tomter og områder. Verdien av adkomstforhold er middels og omfanget av endring i atkomstforhold er lite negativt. Tiltaket er vurdert til liten negativ konsekvens. Planen vil ha negativ konsekvens for virksomheter som i dag har direkte adkomst til vegnettet fra Sola sjø. Også noen landbrukseiendommer på nordsiden av Rv 509 vil få ny adkomst via Prestegårdsveien og bro over Rv 509. Ny adkomst til eksempelvis flymuseet og Forsvarets anlegg fra sør vil måtte ledes ned til rundkjøring i Flyplassvegen, gjennom Sømmevegen og over ny bro over Rv 509 som påkobles Sola Prestegårdsveg i sør. Dette gir en betydelig omvei på ca 1,5 km i forhold til i dag. Rådmannen anser likevel at dette kan aksepteres, sett i forhold til kapasitetsøkningen planforslaget bidrar til for gjennomgangstrafikk til Flyplassen, Risavika og i retning Stavanger/ Sola sentrum. Det er viktig at det blir skiltet tilstrekkelig godt, slik at en unngår mange feilkjøringer og forvirring i toplanskrysset Konsekvenser for myke trafikanter Det ble ved råd om igangsetting, FUP-sak 118/08 stilt krav i vedtak om at: Det må sikres tosidig gang- og sykkelveg langs Rv 510 i Sømmevågen og Gang- og Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1247

48 sykkelveg i østvest retning skal ha høg prioritet ved utforming av fremtidig kryss. Planforslaget åpner ikke for tosidig g-/s-løsning gjennom toplanskrysset, her er det kun foreslått gang-/sykkelveg på nordsiden. Videre nordover er det regulert tosidig løsning, gang-/sykkelveg sør for Rv 509 føres ned forbi Sømmevegen og Sømmebakken til Flyplassvegen. Gjennom Sømmevågen reguleres det tosidig løsning. Lyserosa felt viser planlagt g-/s-vegsystem Forslagsstiller har vurdert muligheten for tosidig g-/s-veg gjennom krysset: Hvis man tenker seg en trase fra vest mot øst vil traseen først måtte krysse rampe mot Flyplassvegen i bro eller kulvert, så passere under broen til toplanskrysset, deretter under rampe fra Flyplassvegen i vanntett kulvert (under havnivå) fordi det er uaktuelt med bro her på grunn av sikkerhetssone for lufthavnen samt utrykningstrase på tvers av Rv Den eventuelle kulverten må så tilknyttes gangsykkelvegnettet i området rundt utrykningstraseen og bli komplisert med hensyn på ramper og stigninger. Traseen gjennom husmorskolen vil ødelegge mye av hagen på nordsiden. Disse forholdene utgjør til sammen så store praktiske og økonomiske ulemper at det er konkludert med at tosidig sykkeltilbud gjennom toplanskrysset ikke kan la seg gjennomføre i planen. Som avbøtende tiltak er det vurdert diagonale kryssinger for syklister i stedet for de vinkelrette kryssingspunktene som er regulert øst og vest og vest for krysset. På vestsiden vil en bro sannsynligvis være mest hensiktsmessig siden veien allerede ligger i skjæring. En slik bro vil medføre tap av landbruksjord og gi estetiske utfordringer. På østsiden er kulvert eneste løsning Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1248

49 siden bro er uaktuelt i innflyvningssonen til lufthavnen. En kulvert må være vanntett og lang, og dermed svært kostbar, i tillegg vil det måtte gjøres ytterligere inngrep både i lufthavnens arealer og i Sømmevågen for å få plass til ramper og kryss. Konsekvensutredningen konkluderer med at det ikke vil være avviklingsproblemer eller fremkommelighetsproblemer for gang-/sykkeltrafikk, men erkjenner at det vil være tungvint å krysse Flyplassvegen sør for Rv Kryssing av Flyplassvegen for gang/sykkeltrafikk må skje på nordsiden av toplanskrysset og det bør skiltes tydelig at gående og syklende mot Tananger må krysse før toplanskrysset allerede ved Sømmevågen øst. Kryssingen for myke trafikanter skjer planfritt. Rådmannen bemerker at tosidig g-/s-veg ble satt som premiss for det videre arbeidet ved råd om igangsetting i Det faste utvalg for plansaker. Statens vegvesen og forslagsstiller har ikke oppfylt dette kravet. Det er valgte kryssløsning som derimot har lagt premissene for valg av løsning for tilliggende g- /s-vegnett. Rådmannen finner likevel å kunne akseptere foreslåtte løsning med ensidig g-/s-veg gjennom toplanskrysset. Det forutsettes da at det som avbøtende tiltak skiltes godt, spesielt med tanke på transportsyklister til- og fra Risavika Hvordan påvirker planforslaget mulig framføring av bybane til lufthavnen og Risavika? Det ble ved råd om igangsetting, FUP-sak 118/08 stilt krav i vedtak om at: I det videre reguleringsarbeidet må det utarbeides to alternativer; med og uten bybanetrase. og Alternativet med bybanetrase må vise forbindelse både til flyplassen og til Tananger. Foreliggende planforslag har ivaretatt mulig fremføring av bybane gjennom at planen avsetter areal til og legger til rette for fremtidig utbygging. Mulig forlengelse av bybanen mot nordvest og Tananger er vist på figur under. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1249

50 I null-alternativet er det ikke tilrettelagt for bybane. Det vil si at det må reguleres arealer for bybanen hvis den en gang skal bygges. Dette vil mest sannsynlig innebære en flytting av RV. 509 nordover og utfylling i Sømmevågen med de konsekvenser det har for planprosessen. At tiltaket hensyntar bybanen sparer en eventuell bybaneutbygging for anleggskostnader knyttet til Sømmevågenområdet og for kostnader vedrørende erstatningsbiotop for Dvergålegress osv. Tiltaket er vurdert til stor positiv konsekvens Påvirker planforslaget kulturminner? I alt 10 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner vil være i konflikt med tiltak i planforslaget. Konsekvensutredningen vurderer planforslaget å ha middels til stor negativ konsekvens for kulturminner. Konsekvensutredningen angir at det ikke er vurdert alternative løsninger eller foreslått avbøtende tiltak for kulturminner, med bakgrunn i at valgte løsning i planforslaget nærmest er ferdigstilt. Med dette menes det forprosjektet som lå til grunn for 30- behandling i Det faste utvalget for plansaker. Videre vurderes det i konsekvensutredningen at Det er og vanskelig å finne gode løsninger i forhold til kulturminner som ligger i direkte konflikt med tiltaket og der en endring av planen vil føre til at nye kulturminner vil komme i konflikt. I høringsperioden ble det av kulturminnemyndigheten mottatt tillatelse til inngrep i automatisk freda kulturminner, jf KML 8, fjerde ledd, se avsnitt Dispensasjonen fra den automatiske fredningen ble gitt med forutsetning om at kulturminnefeltens utstrekning ble markert på plankart som RpBestemmelsesOmrådet (RpBO) og gjennomføring av arkeologiske undersøkelser sikres i planen gjennom at følgende tekst tas inn i bestemmelser: Saksnr.: 09/ Løpenr.: 10948/1250