Klimatilpassing. Erfaringer med regionalt klimatilpasningsarbeid i Hordaland Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø,

Transkript

1 Klimatilpassing Erfaringer med regionalt klimatilpasningsarbeid i Hordaland Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø,

2 Klimatilpassing har fått auka fokus i siste generasjon klimaplan

3 Alvorlige hendelser ga for alvor fart på arbeidet med klimatilpassing - 4 personer døde i Bergen av regnutløst ras høsten

4 Flooding after extreme rain fall of October 2014 Odda, Hordaland Urgent need for more knowledge on vulnerable areas 4

5 Voss

6 Klimaplan for Hordaland

7 Årlege handlingsprogram til klimaplanen vedtatt av Fylkestinget og med rapportering (10,5 mill + 4 mill for 2018) Budsjettet til klimaplanens handlingsprogram finansierer fylkeskommunen sine utgifter også til klimatilpassingsprosjekt

8 FoU-prosjekter Hordaklim ( ): > Treårig samarbeidsprosjekt mellom Uni Reaserch Klima (prosjektleiar) og Hordaland fylkeskommune (prosjekteigar) > Mål: oppdatert, lokal og relevant informasjon om forventede klimaendringer i Hordaland > Seks «pilot»-kommunar: Voss, Bergen, Odda, Kvinnherad, Osterøy, Kvam > Andre partnarar: Trygg, BKK nett, Statens Vegvesen Relaterte prosjekter: > HordaPlan ( ) > HordaFlom ( ) > R3 ( ) F.v. Marie Pontoppidan og Erik Kolstad i Uni Research Klima med Laura Ve fra Osterøy kommune. Foto: Jostein Døsen

9 Målestasjoner for nedbør der datamengden var liten. F eks 10 nye på Osterøy, Hordaland 9

10 Case telehiv Dersom nullgrensen krysses oftere, vil det bety mer telehiv og skader på veinettet Hvor mye oftere, og ikke minst hvor, vil dette skje i fremtiden? Dette er forventet å skje mye oftere i områder som i dag ligger godt under null om vinteren

11 Når våren kommer tidligere, vil det også regne, slik at det blir vanskelig å bruke maskiner på jordene?

12 Nedskalere global klimamodell med 100 x 100 km ruter til høyere oppløsning

13 Hordaflom Flommen på vestlandet i oktober 2014 viste at infrastrukturen på vestlandet ikkje er tilpassa dagens klima > Kulturhuset på Voss fekk omfattande skadar av vatn som gjekk over sitt nivå for 200-årsflom > I Odda blei fleire hus skylt vekk av Opo MÅL: Rekonstruere fortidas flaumar på Vestlandet for å lære meir om framtidas klimaendringar. Foto: Erik W. Kolstad

14 SAMARBEIDET FORTSETTER To nye søknader FORKOMMUNE: Tverrsektoriell klimatilpasning (XKLIM) > Innovasjonsprosjektet XKLIM skal bedre samhandlingen i lokal og regional klimatilpasning ved å samle reguleringsmyndigheter, konsulentselskaper, klimaforskere, og kommuner i et operativt tverrsektorielt nettverk. > Gjennom konkrete case fra deltakerkommunene i XKLIM vil prosjektet utforske nye samarbeid og samordningsformer for å sikre bedre og mer lokalt forankret klimatilpasningsarbeid. Samtidig skal prosjektet vurdere funksjonaliteten til sentrale verktøy (som klimaprofiler, klimahjelper, veiledere, bestillingsmaler m.m.) i gjennomgangen av hver enkelt case. RFF-VEST: ProKlima - Økt kvalitet og kapasitet for Proaktiv Klimatilpasning på Vestlandet > Geografiske, topografiske og klimatiske forhold varierer mellom ulike deler av Vestlandet, og det er store forskjeller i kommunestørrelse, ressurser og tilgang på kompetanse om klima og klimautfordringer. Det er i denne sammenhengen ProKlima skal bidra til forbedret håndtering av klimakunnskap, klimafarer og risiko i kommunal planlegging. Prosjektet skal forske på og utvikle nye løsninger for å bedre kvaliteten og øke kapasiteten for klimatilpasning i skjæringspunktet mellom nasjonale retningslinjer og lokal praksis. Figur 1: Partnere og medspillere i XKLIM

15 Hordaklim funn Vanskeleg for kommunane å skaffe kunnskapen som trengst for å gjere målretta og effektive val og vedtak innan klimatilpassing Dagens kunnskap om klimaendringar er for generell. Kommunane ønsker seg kunnskap som kan nyttast direkte særleg på effektar av klima i endring. Det er for svake nettverk mellom kommune, fylke og stat er for svake til at kommunane kan nyttegjere seg av kunnskapen som finst andre stader i forvaltninga For dårleg politisk forankring gjer at samarbeidet mellom politikarar og byråkratar byr på utfordringar Planlagd ferdigstilling av modellar er utsett Prosjektet avslutta med Klimathon 2018; ein samling med deltakarar frå fleire offentlege etatar og forskarar i ulike miljø Viktig utilsikta effekt: Hordaflom, Hordaplan og Xklim (FORKOMMUNE-programmet til NFR)

16 Tradisjonell struktur Klimaforskere produserer data Kommuner mottar data Kommuner bruker data Men: Har denne strukturen gått ut på dato? Klimaforskere har kompetanse på klima Kommunene har kompetanse på planarbeid Dialog mellom forskere og kommuner synliggjør behovene til kommunene, samt hvilken informasjon som kan «produseres» Informasjonen fra forskerne blir påvirket av behovene fra kommunen, og behovene (og kompetansen) i kommunene påvirkes av forskningen

17 SAMARBEIDET FORTSETTER Klimathon under planlegging Arbeidsmetode inspirert av IT-verdens sine hackathon

18 Samarbeid om interkommunal kommunegeolog

19 Andre tiltak Tema i Planvettverket høsten 2017 med stor oppslutning blant kommunene (overflatevannshåndtering) Kommunene mottar eget nyhetsbrev om klima og Facebooksiden Hordaklim gir informasjon om forskningsaktiviteter. Ny tilskuddsordning: Tilskot til kommunale klimatiltak for å supplere statlige støtteordninger Aktuelt tema for flere fagsamlinger arrangert av HFK fremover Tema i Klimarådet (politisk uformelt organ) og plankonferanse 2017 Innspel til kommunale arealplanar Klimaprofil Hordaland presentert for fylkesutvalget

20 tonn CO2 Utslippskutt er viktigste tiltak for å redusere behov for klimatilpassing! Eiga verksemd Eiga verksemd Ferje Ferje Eiga verksemd -51 % Ferje Båt Båt Båt Eiga Ferje verksemd Båt Buss Buss Buss Buss - Referanse 2016 Prognose 2018 Prognose 2020 Prognose 2021 Buss Båt Ferje Eiga verksemd

21 Nye fergekontrakter kutter 90 % av CO2 og 2/3 av energibruken Erfaring frå anbodskonkurranse 17 ferjestrekningar og 40 kaier tonn CO2 ekv står på spill Minstekrav til CO2-kutt (50 %) og energieffektivisering (25 %) i høve dagens drift Tildelingskriterium for ytterlegare CO2-kutt og energieffektivisering vekta med til saman 30 % (resterande 70 % pris) Støtte på fartøy frå NOx-fondet Teknologinøytralitet Støtte på land frå Enova Fylkeskommunalt eigarskap av infrastruktur Resultat 90 % CO2 kutt, 60 % energikutt Denne modellen vert nytta i andre konkurransar på fylkesferje

22 Plan vedtatt av Fylkestinget: Fossilfrie busser i Bergen i 2020 og i heile fylket innan 2027 (2025) Høg ambisjon, men føresett finansiering frå byvekstavtale Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar i Hordaland: > Fossilfri drift i Bergen frå 2020 og i heile Hordaland frå 2025 > Elektrifisering av 7 14 % av energiforbruket til buss mellom 2020 og 2025 > Finansiering er føresett men ikkje vedteke gjennom byvekstavtalen «Miljøløftet» Gjennomføring > Bergen nord: Eksisterande biogassproduksjon skal brukast til buss dekker 12 % av energiforbruket til buss > Oppstart av fyrste kontrakt med fossilfri drift august 2018 krav om berekraftsertifisert biodrivstoff

23 Kollektivtrafikken i Hordaland dobla siste 10 år Målsettingar i planverket: > Nullvekst i personbiltransporten > Overgang til lågutsleppssamfunnet Politisk vedtak: Kollektivtrafikken skal ta i bruk fornybar energi der det er mogleg og innan 2025 Fossilfri buss i Bergen frå 2020 og i resten av fylket frå

24 Fylkeskommunen gjev tilskot til å etablere infrastruktur for elbil-lading Høgast del elbilar i personbilsalet flest hurtigladestasjonar i landet Hordaland Electric Automobile Sales Soar in March Light vehicle sales in Hordaland County March % Gasoline Diesel Hybrid Plug-in hybrid Electricity 90 % 80 % 70 % Yearly Monthly 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jan.18 feb.18 mar.18 Source: OFV - Opplysningsrådet for vegtrafikken

25 Fylkeskommunen gjev tilskot til å etablere infrastruktur for elbil-lading (5 mill i 2018) 17 % av biltrafikken i Bergen er nå nullutslippsbiler (1. kvartal 2018) Hordaland har høyest andel elbil av total bilpark Hordaland har hatt høyest markedsandel elbil av nyregisterte biler i landet (konkurrerer med Oslo i år) Fylkeskommunen har bidratt til utbygging av hurtigladere

26 Hydrogensatsinga er så vidt komen i gang Første hydrogenfyllestasjon på plass i Bergen. Nummer to kommer i august Klimavenleg produksjon viss fornybar energi vert nytta til elektrolyse Fylkeskommunen har kjøpt inn 2 hydrogenbiler, støtter hydrogennettverk og hydrogen som drosje. Utreder infrastruktur i Bergen hamn. Teknologibedriftar på vestlandet er i front på utviklinga Stort potensial i skipsfart, inkludert hurtigbåt! Fylkeskommunen ga tilsegn på 4 mill i 2016 i tillegg til klimabudsjettet

27 Grønt skifte - globale utfordringar har lokale svar Det er i kommunane det må skje Grønt skifte er å erstatte fossil energi med fornybar energi bygg for bygg køyretøy for køyretøy fabrikk for fabrikk skip for skip fly for fly innkjøp for innkjøp

28 Kva står på spill? Bakgrunn for det vi gjer på feltet Aukande havnivå Nordeurpoa: Våtare Søreuropa: Varmare og tørrare Meir ekstremver Matsikkerheit? Hansen, J., R. Ruedy, M. Sato, and K. Lo (2010), Global surface temperature change, Rev. Geophys., 48, RG4004, doi: /2010rg OBSERVERTE DATA