Høringsinnspill til kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Høringsinnspill til kommuneplanens arealdel Innledning Kommuneplanens arealdel indikerer en vesentlig endring av arealdisponeringen på sentrale deler av Laksevåg. Denne endringen er ventet, men vi i Initiativ:Laksevåg (I:L) har likevel ventet spent på hvordan Bergen kommune ønsker å legge premissene for å styre denne nye utviklingen til det beste for hele samfunnet. Når nå høringsfremlegget er klart ønsker vi å kommentere flere forhold som vi mener mangler eller i liten grad gir oss tillit til at kommuneplanen kan fungere som et styringsverktøy for fremtidig utvikling på Laksevåg. Initiativ:Laksevåg stiller oss bak de overordnede målene med kommuneplanens arealdel. Vi ønsker en tett, bærekraftig bydel, med gangavstand til viktige funksjoner, godt kollektivtilbud, der bybanen utgjør stammen i tilbudet, og redusert bruk av privatbil. Vi ønsker også økt tilgang til byrom, og grøntområder med høy kvalitet, allmenn tilgang til strandsonen og sterkere integrasjon med Bergen sentrum for øvrig. Vårt innspill forsøker å holde diskusjonen på et overordnet nivå tilpasset kommuneplanens plannivå. Når vi likevel etterlyser noe mer detaljstyring i enkelte sammenhenger gjelder det forhold som vi mener MÅ fungere som absolutte krav til utviklingsaktører innenfor de ulike områdene. Vårt innspill kommenterer i hovedsak tre hovedtema som vi mener må endres og styrkes når planen skal revideres før endelig vedtak: 1. Krav til kvalitet. 2. Opplegg for medvirkning 3. Andre innspill til plankartet Krav til kvalitet. Flere av oss i I:L deltok på Bergen kommunes byutviklingskonferanse i høst der fokuset var kvalitet i byutviklingen. Denne konferansen viste med all tydelighet at et samlet fagmiljø av planleggere, arkitekter, m.m. har et sterkt fokus og god kompetanse på hva kvalitet i byutviklingen innebærer. Konferansen manglet imidlertid et viktig fokus, nemlig hvordan sikre et kvalitetsfokus i arealplaner? På Laksevåg har senere tids utvikling gjort at vi er blitt skeptiske til kommunens evne eller vilje til å sikre kvalitet i utbygging og transformasjon gjennom offentlige planer. Vi ønsker å trekke frem utviklingen i Damsgårdssundet, etableringen av leiligheter på den gamle skolen på gamle Laksevåg sentrum, og transformasjonen av det gamle rådhuset på Laksevåg med utomhusarealer som eksempler på prosjekter der mangel på helhetstenkning og krav til kvalitet har gitt dårlige løsninger for bydelen. Signalene vi får fra fagetatens utkast til strategisk planprogram for Laksevåg gir oss foreløpig liten grunn til optimisme.

2 I:L ønsker at Bergen kommune i mye større grad enn i dag tar rollen som planmyndighet på alvor og stiller eksplisitte og ufravikelige krav til kvalitet og samhandling uavhengig av eiendomsstrukturer i de områdene som skal utvikles som nye sentrumsområder. Verktøyet for å sikre kvalitet i utviklingen er da føringene som gis i plankartet og bestemmelsene, kommuneplanens to eneste rettslig bindende dokumenter. Intensjoner og visjoner som formidles i planomtaler, retningslinjer m.m. kommer dessverre ofte lite til anvendelse i reelle byggesaker og detaljplanprosesser. Alle gode intensjoner må uttrykkes som bestemmelser! Videre deler vi intensjonene om å sikre kvalitet og helhet i byutviklingen på Laksevåg og byen for øvrig gjennom å kreve byromsanalyser/stedsanalyser i sentrumskjerne, byfortettingssone og ytre fortettingssone. For Laksevågs del vil det være betydelige arealer som vil omfattes av et slikt krav, og vi er derfor opptatt av at malen for innholdet i byromsanalysen omfatter åpenbare kvalitetsfaktorer som materialbruk, form, farge og mulig gjenbruk av kulturminner i nye tiltak. Hvis det er slik at Bergen kommune mener at dette verktøyet er et av de viktigste faglig-politiske styringsverktøyet i fremtidens byutviling slik vi oppfatter det ut fra forslaget til «Veileder for byromsanalyse» er det avgjørende at byform kommer tydeligere og mer utfyllende inn i slike analyser. I det følgende presenterer vi forslag til endringer i kommuneplanen (kartet eller bestemmelser) som vi mener vil sikre kvalitet i byutviklingen på Laksevåg på en bedre måte enn dagens forslag. Forslagene følger samme temavise inndeling som bestemmelsene i vedlegg B: GENERELLE BESTEMMELSER 3 Plankrav Å knytte kravet til områdereguleringsplan til arealene satt av til sentrumskjerne er for snevert. Hele hensikten med områdeplaner er å se større arealer med felles funksjon og utfordringer i sammenheng. Vi kjenner til at strategisk planprogram for Laksevåg skisserer at et noe større areal nord for Marin eiendom sitt areal skal inngå i en områdereguleringsplan, men det er heller ingen funksjonell avgrensning. Vi mener at alt areal på indre Laksevåg som skal transformeres fra næring/industri til sentrumskjerne eller byfortettingssone må gjennom en felles områdereguleringsplan før byggesøknader kan godkjennes. Dette gjelder hele arealet fra Puddefjordsbroen til Olderneset. Her bør kommunen inngå et forpliktende samarbeid med alle aktører som ønsker å drive utbygging i området og sammen etablere en felles reguleringsplan for denne utviklingen. Strategisk planprogram gir ikke tilstrekkelig offentlig styring for å gjennomføre denne transformasjonen. Et sentralt poeng med vårt innspill er å endre ordlyden i bestemmelsen slik at aktører kan gå rett på byggesak etter at områdeplanen er vedtatt. Rent teknisk foreslår vi at plankartet endres fra at det omtalte arealet er markert med en hensynssone for omforming til en hensynssone med krav om felles planlegging for flere eiendommer (pbl 11-8 e). Dette vil også gi hjemmel for å etablere ulike former for eierformer og løsninger for fordeling av inntekter og utgifter. Innenfor omsynssonen må det gjelde konkrete krav til kvalitet for byutviklingen som skal bygge på Laksevågs historie og egenart, sikre nabolag med varierte boligformer, og et attraktivt og fremtidsrettet næringsliv, kulturtilbud etc. Innenfor dette området skal også fremtidig bybane implementeres. Det er enda en grunn til at hele området fra Puddefjordsbroen til Olderneset må inngå i en felles offentlig områdereguleringsplan.

3 7 Levekår Vi foreslår følgende endring: Folkehelseplanen og tilgjengelig kunnskap om befolkningens levekår skal legges til grunn for all planlegging i Bergen kommune, og alle relevante planforslag skal dokumentere hvordan planen vil bidra til å oppnå kommunens mål for folkehelse og levekår. Hensyn til folkehelse og levekår er særlig viktig for oss på Laksevåg, og en slik endring av bestemmelsen vil sette et dokumentasjonskrav på alle relevante planer herunder private reguleringsplaner for sentrumsutvikling. 8 Byskikk Vi ønsker at kommunen setter et krav til at det skal utarbeides formingsveiledere eller forpliktende designprogram som skal gjelde for utvalgte områder i byen herunder Laksevåg Dette kan gjøres enten ved å videre utvikle den stedsegne byromstanalysen med en byformanalyse, eller ved å lage en egen formingsveileder som dekker inn byform og estetikk. Det er ikke tilstrekkelig å koble slike veiledere eller programmer til enkelte mindre tiltak innenfor de ulike fortettingssonene, men det må gjøres gjeldende for spesifikke, funksjonelle arealer som representerer enhetlige sentrumsmiljø med felles historisk og identitetsbærende kvaliteter. På Laksevåg ønsker vi at det utarbeides ett designprogram, eller en formingsveileder for det samme arealet som vi ønsker omfattet av en felles områdereguleringsplan, altså området som er omfattet av hensynssone omforming. I tillegg bør det utarbeides et tilsvarende dokument for et areal som innbefatter Gravdal, Nygårdsmyren idrettsplass, Blikkvalseverket og Simonsviken. Formingsveilederen skal definere krav til utforming av møteplasser, uteoppholdsareal parker og plasser, men også utforming av veg og gate, med fokus på gående/syklende og kollektivtrafikk. Vi oppfatter malen for byromsanalyse som for upresis og lite ambisiøs på spørsmål som angår byform og bygningsarkitektur. Hovedfokus for gjeldende utkast er byrommenes funksjonelle innretning, og det sies lite om materialkvaliteter for eksempel bruk av trevirke, stein, skifer, grus etc.) -, fargepalett, tak- og bygningsform samt bruk/gjenbruk av kulturminner i transformasjonsområder (som særlig gjelder Laksevåg). Laksevåg er for eksempel i overveiende grad en trehusbydel i Bergen, slik at helhet og innpassing av nytt i eksisterende bygningsmiljø også bør ta hensyn til materielle og formmessige kvaliteter. Det må tilrettelegges for en bydel som inviterer til opphold og bruk av bydelen, her er både funksjonelle og formmessige egenskaper viktige i revideringen av utkast til veileder i byromsanalyse. For indre Laksevåg må formingsveilederen utarbeides i forkant av arbeidet med områdereguleringsplan. 9 Bolig og boligkvalitet Et helt avgjørende forhold for å sikre vellykket sentrumsutvikling på Laksevåg er å legge til rette for småbarnsfamilier og å redusere hyblifiseringen av eksisterende boligmasse. Dette må sikres gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel og ikke gjennom henvisninger til reguleringsplanprosesser, retningslinjer eller visjoner.

4 Bestemmelsen kan lyde slik: Familieboliger: I byfortettingssoner og ytre fortettingssoner og i levekårssoner med høy barneutflytting skal 30% av boenhetene være dokumentert spesielt tilpasset barnefamilier. Av disse skal 30% igjen omsettes utenfor det frie markedet ved bruk av Bergen kommunes virkemidler for bostøtte til barnefamiler med særskilte behov 1. Andre betraktninger om kvalitet I Bergen er det i den senere tid blitt vanlig å gi private utbyggere stor frihet til selv å forme sine byggeprosjeter gjennom private reguleringsplaner. En slik praksis fungerer ofte greit ved nybyggingsprosjekter der det er få interessenter og strukturer fra før. Når eksisterende strukturer skal fortettes og/eller transformeres gir ikke denne måten å utvikle eiendom på et resultat som er optimalt for byen og samfunnet. Planlegging av flerfunksjonelle byområder krever en mye sterkere offentlig tilstedeværelse, gjerne i form av økt eierskap noe som kan gi det offentlige en rolle som utvikler selv, gjerne i samarbeid med private aktører. I transformasjonsområder som på Laksevåg er det viktig at grenser for ulike detaljplaner ikke defineres ut fra eiendommer, men ut fra funksjonelle arealer sett i sammenheng. Vi i Initiativ:Laksevåg vil oppfordre kommunen til å søke ut i Europa for å finne inspirasjon til slike løsninger og implementere dem i Bergen. Vi ber om at kommunen knytter samfunnsøkonomiske mål til byutviklingsprosjekter, ikke bedriftsøkonomiske. Byutvikling, fortetting og transformasjon er av natur sosiale prosjekter som krever en sterk offentlig tilstedeværelse i alle «spillets» faser. Medvirkning Initiativ:Laksevåg er skuffet over tilbudet til medvirkning som er gitt i forbindelse med utarbeidingen av kommuneplanens arealdel. Det har vært gjennomført enkelte informasjonsmøter i områdesatsingsmøtene, og når planen ble lagt ut til offentlig ettersyn ble det gjennomført et folkemøte på Vestkanten i Loddefjord, av alle steder. Det er også installert noen plakater rundt omkring, blant annet i parken ved Kirkebukten. Disse plakatene har også en relativt høy brukerterskel for mange. Denne måten å drive medvirkning på er lite egnet til å nå de gruppene i samfunnet som virkelig bør nåes i en slik prosess. Vi etterlyser to typer medvirkningsprosesser: 1. Dialogmøter eller planverksteder for grupper med et særskilt informasjonsbehov: På Laksevåg som i mange andre bydeler i Bergen er det en sammensatt befolkning. Kommunen burde gjennomført planverksteder spesielt rettet mot fremmedspråklige, eldre og unge. Dette bør gjøres ved bruk av profesjonelle prosessledere, gjerne med bruk av spillmetodikk eller andre engasjerende metoder for medvirkning. Dette er helt sikkert et ressursspørsmål, men vi mener det ville vært et godt integreringstiltak å bruke kommuneplanarbeidet som plattform til å skape møteplasser for slike grupper. Gjort på rett måte kan dette bidra til å vekke et konstruktivt og samfunnsmessig engasjement hos grupper som ellers kan føle seg marginalisert av det offentlige. 2. Planverksteder med fokus på å samle ulike interessegrupper under samme tak Når hovedmålet med planrevisjonen er å skape urbane byområder med stort mangfold av mennesker, arbeidsplasser, tjenester og utfordringer bør kommuneplanprosessen i større grad benyttes av kommunen til å skape arenaer der disse ulike interessentene kan møtes på likefot for å 1 Her må formuleringen tilpasses de virkemidler kommunen eller andre myndigheter har.

5 diskutere nærmiljøet, og bydelenes fremtid. Det finnes etablerte metoder som lager skreddersydde opplegg for slike prosesser og kan vise til gode resultater. Det handler dels om å forsøke å komme frem til gode planmessige løsninger, men like mye om å bli kjent med, og knytte et ansikt til de personene og rollene som vil være viktige deltakere og diskusjonsparter i nærmiljøet i fremtiden. Hvis kommunen bruker flere ressurser på slike prosesser, vil det trolig spares inn gjennom et redusert konfliktnivå når planer skal detaljeres og realiseres. Vi håper Bergen kommune kan følge vår oppfordring til å bruke mer ressurser på medvirkningsprosesser i videre planlegging på laksevåg og ellers i byen. Vi I I:L er uansett mer enn villige til å være med å fasilitere slik medvirkning dersom vi kan bidra med vårt nettverk og nærmiljøkompetanse. Innspill til plankartet Vi har følgende konkrete innspill til kommuneplankartet: Område for Industri og lager på Laksevågneset (I/L6) På hele Laksevåg tar ikke kommuneplanen stilling til funksjoner ut over ulike fortettingssoner, med unntak av et mindre areal lengst nord på Laksevågneset. Gitt målene med kommuneplanen og intensjonene for sentrumsutvikling på laksevåg må dette være en feil. Vi mener det er helt feil å ta konkret stilling til arealbruken på et areal som uansett må sees i sammenheng med resten av området rundt Laksevåg senter, og der utkast til strategisk planprogram for indre laksevåg foreslår områdereguleringsplan. Når dette i tillegg er gitt et formål som er stikk i strid med føringene i tilgrensende arealer, gjennom at det åpnes for støyende og plasskrevende industri-/lagervirksomhet som kan generere potensielt tungtrafikk og transport av farlig gods gjennom et urbant område virker dette stikk i strid med planens formål. Vi foreslår at dette arealet endres til formål byfortettingssone og innlemmes i øvrig transformasjonsareal. Alternativt kan det legges ut som offentlig formål for å signalisere en økt offentlig tilstedeværelse slik at et av de mest spennende arealene i dette området kan brukes til eksempelvis en ny videregående skole. Innspill til hensynssone H820_3 Figur 1: Utsnitt av plankartet ved Laksevågneset Som tidligere nevnt ønsker vi at hele dette området må gjennom en felles planprosess etter plan- og bygningsloven. Enten kommunedelplan eller områdereguleringsplan. Dette fordi vi ikke har tiltro til at strategisk planprogram i tilstrekkelig grad kan sikre de kvalitetskravene som kreves for at utviklingen skal bli optimal. Intensjoner og ønsker om kvalitet som ikke er spesifikt formulert i planbestemmelser er i liten grad virkningsfulle når prosjekter skal realiseres. Vi ønsker som et minimum at det rettes krav om forpliktende designprogram eller formingsveileder for hele området som er omfattet av denne hensynssonen.

6 Til slutt ser vi frem til å følge den videre behandlingen av kommuneplanens arealdel, og utviklingen på laksevåg i fremtiden. Vi ønsker også å fortsette vårt gode samarbeid med Bergen kommune og andre utviklingsaktører på Laksevåg. Planlagt samferdselslinje over Puddefjorden Vi ønsker at premisset om ny gang-/sykkel forbindelse mellom indre laksevåg og Bergen sentrum over Puddefjorden nord for Puddefjordbroen fastsettes i KPA med en eller to framtidige samferdselslinjer for gang/sykkelveg. På kommuneplannivå vil ikke dette nødvendigvis fastsette den eksakte plasseringen av denne traséen, men kan gis en bestemmelse om at denne traséen må fastsettes gjennom konsekvensutredning og reguleringsplan før byggesøknader eller reguleringsplaner på begge sider av sundet kan godkjennes. Denne bestemmelsen kan knyttes til et særskilt areal ved bruk av en bestemmelsessone som omfatter hele arealet der det kan være aktuelt med etablering av en slik bro. Vi i I:L og etter det vi kan forstå et samlet fagmiljø herunder de som arbeider med strategisk planprogram og utviklingen på Dokken anerkjenner at en slik forbindelse er helt avgjørende for å få mest ut av synergien mellom et transformert Laksevåg og Bergen sentrum og vil være i trå med intensjonene i kommuneplanens samfunnsdel.

7 Med vennlig hilsen Initiativ:Laksevåg v/ Øystein Skofteland Nestleder