En vurdering av reguleringsplan for Herøya, Hitra iht. Naturmangfoldsloven

Transkript

1 En vurdering av reguleringsplan for Herøya, Hitra iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven $8-12 av reguleringsplan for Herøya, del av gnr.67 bnr.5 m.fl., i Hitra kommune. Vurderingen er basert på paragrafene i Naturmangfoldsloven og kjente registreringer av arter, naturtyper, osv. ligger til grunn for vurderingen. Det overordnede formålet med Naturmangfoldsloven er å ta vare på mangfoldet i naturen og de økologiske prosessene ved bærekraftig bruk og vern. Firmaet Rose Haugen er et enkeltmannsforetak eid og drevet av Rune Haugen. Undertegnede er utdannet cand.scient. marin biologi, og har utført et større antall undersøkelser, med påfølgende vurderinger og rapporter i maritime områder. Undertegnede er dessuten ornitolog, og har utarbeidet viltrapporter, gjennomført feltundersøkelser og mange utgreiinger ifm. arealplaner, forvaltningsplaner osv. for en rekke offentlige institusjoner og private foretak. METODIKK OG RESULTAT Vurderingene er basert på paragrafene i Naturmangfoldsloven $8-12. Kjente registreringer som ligger tilgjengelig på internett er undersøkt for å se og vurdere reguleringsplanen opp mot enkelt arter, arter samlet sett og økosystemer, samt vernede områder og områder med spesiell status. Resultater fra undersøkelsen og vurderingen er presentert på de neste sidene i tabell form. Undersøkelsen har lagt vekt på registreringer av rød listede arter registrert i i og i nærhet til reguleringsplan. Undersøkelsen i artsdatabanken ble utført for Herøya og tilgrensende områder. Tilgrensende områder er 2,0 km fra ytre grense av reguleringsplanene i alle himmelretninger (se Kart 1). I tillegg ble det etter forespørsel gjort en enkel befaring i terrenget vedrørende kystlynghei, og i sjø vedrørende skjellsand ved tiltenkt molo. Undertegnede har ikke spisskompetanse på vegetasjonstyper, men har botanisk utdannelse i fra grunnfag biologi og har vurdert tilstedeværelse og kvalitet av kystlynghei ut i fra dette og generell kunnskap. Kunnskap om sedimenter på sjøbunn har undertegnede som marin biolog og etter å ha utført rundt 200 MOM undersøkelser der sediment- vurdering inngår. Sedimentet i sjø ved flytebrygge ble vurdert ut i fra enkel inspisering fra båt og visuelt uten prøvetaking med grabb.

2 Kart 1: Kart over Herøya i Hitra kommune. Inntegnet med blå ramme viser området som er undersøkt i artdatabanken for registrerte rød listede arter. Blå ramme for undersøkelsen er 2,0 km fra det planlagte regulerte området.

3 Det ideelle for denne type undersøkelser ville vært befaringer i felt, spredt over flere besøk med en kombinasjon av lytting og befaring i reguleringsområdet og rundt omkring resten av Herøya. Slike feltundersøkelser baserer seg ofte på lite kunnskap om et område og / eller mistanke om sårbare arters tilhold og observasjoner av disse. Det var ikke kommet fram kunnskap som tilsa at en grundig undersøkelse med befaring og lytting flere ganger var nødvendig. Derfor ble en befaring gjennomført den 24. mai 2018, der området som søkes regulert ble grundig undersøkt for fauna og en grovere befaring for kystlynghei. Videre ble store deler av Herøya undersøkt til fots for fauna og kystlynghei, og i fra båt med kikkert vedrørende fauna og visuelt i sjø vedrørende skjellsand i vika hvor molo ønskes etablert. Vurdering ut i fra NATURMANGFOLDSLOVEN $ KUNNSKAPSGRUNNLAGET «Sjekk» VURDERING TILTAK I Vurdere hvor sterke føringer planen Arter (rødliste status); Ja gir for fremtidig arealdisponering II Vurdere hvor mye naturmangfold som berøres III Vurdere om tilstanden i en vannforekomst påvirkes IV Vurdere om naturmangfoldet som påvirkes er rødlistet eller om området er vernet, eller annen status som verdifull CR; Lomvi, åkerrikse (2012 ved Nordbotn) EN; alke VU; Storspove (også ved befaring mai 2018), Teist; Oter (befaring i mai 2018) NT; Hønsehauk, Fiskemåke (befaring mai 2018), Stær (befaring i mai 2018) Verneområder; Det er ingen vernede områder innenfor 5 km fra reguleringsplanen for Herøya. Nærmeste er på ved Kråkvåg, 7,5 km unna. Viktig kulturlandskap; Det er ingen helhetlige kulturlandskap som er registrert i naturbase i de nærmeste 5km, nærmeste er Kråkvåg 7km unna. Naturtyper; Idet er ingen viktige naturtyper på selve Herøya, men det meste av sjøområdene utenfor er registrert som viktig naturtype, bl.a. som større tareskogforekomster Verna vassdrag; Ingen vernede vassdrag i nærheten. De nærmeste ligger inne på Hitra og inne i Snillfjord, og de er km unna.

4 9 FØRE VAR PRINSIPPET Vurdere om det foreligger en risiko og da skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe forvaltningstiltak 10 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING Vurdere alle mulige påvirkninger ut fra en samlet vurdering. 11 KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER Miljøregistrering i skog (MiS); Andre utgreiinger og rapporter; kommunale viltkart o.l. Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet Fare for irreversibel skade på naturmangfold Bruk «Føre var», er det behov for handleplikt? Samle alle registeringer til en felles vurdering. Vil planlagt «inngrep/tiltak/aktivitet» medføre stor belastning i sum på arter/økosystem? Ja Ingen registreringer av MiS på Herøya. Nærmeste er ved Volden, Hitra (over 15km unna). Ingen kjente andre registreringer utover de som er blitt undersøkt her, utenom befaring den 24. mai 2018 utført av undertegnede. Det vurderes til at ingen alvorlig skade eller irreversibel skade på naturmangfoldet vil skje ved etablering av et bolig- /hytteområde med veier. Det anbefales derimot at «føre var-» prinsipper benyttes, og at man bl.a. sikrer at forurenset vann og avløp er kontrollert og ikke medfører avsig. Ved en total vurdering basert på kjente registreringer vedrørende arter, og økosystemene deres iht. Naturmangfoldsloven $8 til $12 er det sannsynlig at belastingen for enkelt arter i området eller økosystem i sum vil bli minimal. Det er ingen registreringer som tyder på at (sårbare, truede) enkelt arter eller økosystemet generelt rundt planlagt bolig- /hyttefelt og veier vil medføre endringer for arters eller økosystems utvikling og overlevelse.

5 Vurdere om det kan dokumenteres kostnader knyttet til forringelse eller skader 12 MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Vurdere eventuelle driftsmetoder og teknikker som skal brukes hvis det er aktuelt Tiltakshaver skal dekke kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Er byggemetoden og driftsmetoden forsvarlig for miljøet? Bør det stilles krav til andre byggemetoder og driftsmetoder? Ja Ja Avløp sikres mot avrenning slik at forurensing forhindres ifm med byggefasen og etter etablering av hus/hytte og infrastruktur er etablert. Ingen spesielle krav til byggemetoden utover å forhindre forurensning, samt vise aktsomhet hvis sårbare arter skulle dukke opp i reguleringsområdet under byggefasen. Tillegg; Kystlynghei Området som søkes regulert ble undersøkt grovt vedørende kystlynghei, dvs. at en ikke brukte ruteanalyser eller andre metodikker for å beregne vegetasjonsdekket og artsmangfold. Visuell vurdering ble lagt til grunn for en enkel vurdering av tilstand og tilstedeværelse av kystlyng. Likedes ble de andre delene av øya vurdert på samme måte. Området øst (Bilde 1) for planlagt regulering er fragmentert med små lyngtuer som vokser sammen med andre arter av lyng, som skrubbær og blokkebær, gresstuer, siv og starr. Ingen større flater med kystlyng, og den er noe preget av ferdsel og beite av sau, og moderat preget av en del dødt lyng sannsynligvis grunnet barfrosten 4-5 år siden. Området i vest (Bilde 2) er mer intakt i den form at det er lite påvirket av sauedriften og få lyngplanter som er døde. Her er det noe større flater av sammenhengende lyng, men det dreier seg kun om sammenhengende flater på maks noen titalls kvadratmeter. Generelt er det også her godt under halvparten av vegetasjonen som består av kystlyng. I hovedsak er det fragmentert med ulike arter av lyng, siv, starr, og gress, samt partier med nakent berg. Etablering av noen hytter og/eller hus vil øke ferdsel i området, men det vil ikke forringe det som er av kystlyng i området hverken i nærheten av boligene eller lengre unna på Herøya. Det kan bli noen nye stier og økt trafikk, men ikke i den grad at det ødelegger vegetasjonen.

6 Bilde 1. Deler av nærmrådet øst for tiltenkt regulert område

7 Bilde 2. Deler av nærområdet vest for tiltenkt regulert område

8 Tillegg; Bunnforhold ved tiltenkt molo. Sjøen utenfor reguleringsområdet ble undersøkt for hvilken type sediment / bunn som er der en ønsker etablert molo. Det ble ikke tatt grabbprøver, da tilleggsoppdraget ble gitt mindre en et døgn før befaringen. Kun visuell kontroll ble gjennomført og med bruk av ekkolodd for å se dybde. Undertegnede har stor kompetanse på undersøkelser av sediment- typer i fra tidligere jobb. Det var sikt ned til omtrent 6-7 m under befaringen. I bukta er det fast berg innerst, samt på begge sider av vika/bukta. I midtre parti og noe øst består sedimentet av grovere skjellsand i blandet småstein. I vest og noe i øst (dvs hver side av bukta utenfor påvist berg), samt lengre ut/dypere er det mye brun- og noen grønnalger. Disse vokser i hovedsak på fast grunn, så det hentyder til berggrunn med lite sand over. En molo vil medføre mindre strøm og noe endrede forhold helt lokalt i bukta. Skjellsand er et stabilt sediment og vil i mindre grad kunne flytte på seg. En molo muliggjør mer akkumulering av finpartikler som medfører dannelse av et silt lignende sediment etter lengre tid. Dette vil ikke skje da det ikke er noen kilder som elver, oppdrett eller lignende som drives i nærheten som kan produsere finpartikler som kan sedimenteres i denne bukta. I buktene både vest og øst for tiltenkt molo er det mye skjellsand. KONKLUSJON Denne undersøkelsen er basert på Naturmangfoldsloven $8-12. Funn og vurderinger er utført ut i fra offisielle databaser på internett vedrørende registreringer, med hovedvekt på registeringer av rød listede arter, spesielle naturtyper, vernede områder o.a. miljøregisteringer, samt på en befaring gjennomført i slutten av mai Undersøkelsen viser at det er registrert noen arter som er rød listede innenfor en radius på ca. 2,0 km fra det planlagte regulerte området ved Herøya. Ingen innenfor selve området som skal reguleres. Det legges vekt på arter som tilhører kategoriene CR (kritisk truet), EN (nært truet) og VU (Sårbar). Det er registrert to som er CR. Det er åkerrikse, registrert ved Nordbotn for noen år siden og som er en art som kan dukke opp i kulturlandskap med gresseng med noe høyde på gresset. Den andre er lomvi, en sjøfugl. Likeledes er det en sjøfugl i neste kategori EN, alke. De to artene av sjøfugl kan en kan finne over det meste av norske kysten på vinterhalvåret, og de vil ikke ble berørt av flere hus eller hytter på Herøya. I kategorien sårbar (VU) er det en art knyttet til kulturlandskap og heiområder, det er storspove. Denne arten er i stor grad tilpasset et liv i nærhet av bebyggelse i hekketiden, uten de store negative påvirkningene. De to andre artene av VU er knyttet til sjø, og er teist og oter. Summen av av observasjoner/registeringer av

9 sårbare/truede arter i de tre høyeste kategoriene viser at ingen av dem vil bli negativt berørt, i den betydning at deres tilstedeværelse ikke vil bli berørt. Det er ingen vernede områder eller viktige naturtyper, heller ingen MiS (Miljøregisteringer i Skog), vernede vassdrag eller andre registeringer i området, samt ingen kjente registreringer eller forekomster av spesielt sjeldne arter som vil bli berørt ved en etablering av flere hus og hytter i dette området på Herøya. Området er påvirket av menneskelig aktivitet allerede, da dette ligger rett ved etablert bebyggelse og ved sauedrift. Arealbeslaget av naturområdet vil i større sammenheng ha liten betydning. En lokalisering av et hus eller hytter med infrastruktur er gunstig iht. at det er få biologiske ressurser som trues, når en ser det i sammenheng med at det er lite med registrerte hensynskrevende rød listede arter i det planlagt regulert område. Samtidig er det ingen områder med spesiell vernestatus som vil påvirkes. På grunnlag av det som er kjent av fauna og flora i det planlagte regulerte området på Herøya vil tiltaket kun påvirke lokale populasjoner av vanlige arter, og det er liten sjanse for at det vil oppstå irreversible skader på naturmangfoldet og økosystem. Derfor er det en gunstig plass å regulere for boliger/hytter iht. Naturmangfoldsloven $8-12. Omfanget vurderes til å bli lite negativt. Området ble i slutten av mai 2018 undersøkt i hekke- og yngletiden av undertegnede. Slike befaringer bør gjennomføres flere ganger før en evt. har gode nok data til å konkludere. Befaringer blir oftest gjort iht. pålegg, mistanker eller kunnskap som tilsier at det er arter som har tilhold i området med en slik status at en ønsker å dokumentere dette. Den type mistanke eller kunnskap har ikke blitt kjent under denne undersøkelsen, og derfor vurderes en befaring som tilstrekkelig. Det ble ikke gjort observasjoner av arter som tilhører kategoriene kritisk eller sterkt truet art, innenfor det området som søkes regulert. Artene som er registrert i nærområdet har ingen unik status for Herøya og vil i svært liten grad bli påvirket av noen hus eller hytter i det planlagt regulerte området. Det anbefales at føre var- prinsipper brukes og at evt. kloakk og forurenset vann, samt evt. spill fra oljesøl blir sikret fra avrenning til grunn. Det er ingen større sammenhengende partier av kystlynghei i området og i nærheten av området som skal reguleres på Herøya. Kystlynget på Herøya har ingen unik/spesiell betydning og status hverken regionalt eller lokalt sett. Det er ikke sannsynlig at en etablering av flere hus/hytter i den skala som det søkes vil medføre varige endringer og ødelegge av lyngets tilstedeværelse, hverken i nærheten eller lengre unna på Herøya. Det er mye skjellsand i buktene både øst, nordøst og vest for tiltenkt molo. Det vil ikke bli akkumulering av sedimenter grunnet moloen, og skjellsand er et stabilt sediment. En etablering av molo vil lokalt sett ikke ha noen betydning for skjellsand som sediment i området.

10 Planlagt regulering vil naturlig endre en del av naturmangfoldet i selve byggefeltet, men dette vil ha liten negativ virking for mangfoldet. Totalt sett vurderes det til at det planlagte regulerte området på Herøya vil ha minimal betydning både for enkelt arter, økosystem, og naturtyper i sin helhet. Det anbefales å vise hensyn i yngle- og hekkeperioden på vår og forsommer, ved bygg- og anleggsaktivitet. Rune Haugen, 26. mai 2018.