RASMUSSLÆTTE DEL 2 HYTTEOMRÅDE GJEVILVASSDALEN PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 RASMUSSLÆTTE DEL 2 HYTTEOMRÅDE GJEVILVASSDALEN PLANBESKRIVELSE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 2. DOKUMENTER 3. PLANOMRÅDET 3.1 Plankart og beskrivelse av planen 3.2 Topografi/vegetasjon/lokalklima 3.3 Veisystem 3.4 Vann- og avløp 3.5 Eierforhold 3.6 Kulturminner 3.7 ROS-analyse 3.8 Naturmangfoldet 3.9 Tur- og friluftsliv 3.10 Naturmangfoldet 4. BEHANDLING 4.1 Oppstartsmøte 4.2 Planoppstart 4.3 Merknader/innspill 1. BAKGRUNN /GENERELT OM PLANBESKRIVELSEN

3 Planen er utarbeidet av sivilingeniør Øivind Holten på vegne av hjemmelshavere Turid og Geir Dørum. I det følgende er kommentert de momenter som er kommet frem under planarbeidet pr. dato. I referatet fra oppstartsmøte den har vi tatt ut de punktene som er nevnt og som vi har sett det som formålstjenlig å kommentere spesielt. Det som ikke er spesifikt nevnt her skal likevel være innarbeidet i planmaterialet. 2. DOKUMENTER Følgende dokumenter vedlegges: Reguleringsplan Reguleringsbestemmelser Kart som viser mask tillatt inngjerding VA-plan Referat fra forhåndskonferanse Annonsetekst «Varsel om oppstart» Brev til naboer og høringsparter dat Liste over hjemmelshavere som har mottatt varsel ROS-analyse Merknader/innspill 3. PLANOMRÅDET 3.1 Plankart og beskrivelse av plan. Planområdet er avsatt til byggeformål for fritidsboliger i samsvar med gjeldende kommuneplan. Det er ingen bebyggelse i planområdet i dag. Planområdet er på 165,7 da fordelt slik på de enkelte planformål: Frittliggende fritidsbebyggelse 32,0 da Annet uteoppholdsareal 0,3 «Veigrunn 5,3 «Annen veigrunn, teknisk areal 3,1» Turvei 0,5 «LNFR og annet uteoppholdsareal 37,1 «Sum 78,3 da Området ligger mellom ca høydekote 760 og 795. Planen legger opp til totalt 28 nye hyttetomter. Tomtene vil få fine utsiktsforhold mot dalen og Storhornet. Det er lagt vekt på å få til større sammenhengende grøntområder som gir god plass for fri ferdsel både innen området og for etablering av tråkk og gangstier ut av området. Området har god tilgang til den etablerte tur-, sykkel- og skiløypa i området

4 3.2 Topografi/vegetasjon/lokalklima Arealet ligger skrånende mot vest og har grunnlendt bonitet med relativt tettvokst bjørkekratt med innslag av noe furutrær. 3.3 Veisystem Veiene bygges med god standard, kjørebanebredde 4,5 meter pluss 1 meter skulder på hver side. Stigning vil maksimalt være 10%, og for det meste mye lavere enn dette. Veiadkomstene er lagt slik at halvparten av området får adkomst fra nord via veiene opp til Rasmusslætte og den andre halvpart fra planlagt hovedvei gjennom Langberga hytteområde. Dermed unngår man å krysse turløypa i omradet. 3.4 Vann- og avløp Vann-/avløpsplan følger vedlagt. Den forutsetter tilkobling til VA-anlegget ved Vardammen. Hovedanleggene herfra ligger nært opp til området og kan enkelt bygges frem til og inn i tomteområdet. Eksisterende bebyggelse i området som i dag ikke har optimale vann- og avløpsforhold vil få tilbud om å koble seg til anlegget. 3.5 Eierforhold Området har eiendomsbetegnelsen gnr 204, bnr 1 og eies av Turid og Geir Dørrum. 3.6 Kulturminner Det er så langt ikke registrert innslag av kulturminner i området, heller ikke i kartbasen ROS-analyse Skjema for ROS-analyse er utfylt og følger vedlagt. Analysen viser ingen spesielt kritiske forhold. 3.8 Naturmangfoldet Det er ikke funnet treff i kartbase «Naturbase». Det er et bekkedrag i området som i sin helhet ligger i LNFR området og ikke berøres av bebyggelse. 3.9 Tur- og friluftsliv Gjennom området går en markant sti-/skogsvei som er mye brukt både sommer og vinter til turgåing, sykling og skigåing. Denne vil nå bli sikret juridisk gjennom vedtak på denne planen. Det satt av flere «grønne» åpninger mellom tomter og veier slik at det ikke vil være hindringer for ferdsel i naturen Dyre- og fugleliv Det henvises til «Viltrapport» utarbeidet av biolog Ingvar Stenberg høsten Avgrensingen for de områder som er avmerket på kart med veldig liten målestokk i rapporten gjør det ikke uten videre enkelt å se i hvor stor grad planområdet er berørt. Planlegger Ø. Holten har derfor tatt direkte kontakt med biolog Ingvar Stenberg som har laget rapporten.

5 Han opplyser at det ikke er spesielle konflikter her, men er likevel opptatt av at planen legges nært inntil annen fritidsbebyggelse og ikke strekker seg lenger opp i lia enn nødvendig. Dette er ivaretatt ved at planområdet utgjør en smal stripe langs med kotene på under 100 meter fra eksisterende bebyggelse Naturmangfoldloven Naturmangfoldet i området er vurdert i hht Naturmangfoldsloven 8-12 og ved flere befaringer. Selv om det ikke er konkrete treff i basene hensyntar planen bl.a særlig å ta vare på en del åpne drag og dominante terrengformasjoner samt trær/vegetasjon som har viktige landskapsmessige verdier for området. Det er flere flotte trær med landskapsmessig betydning som vil bli tatt vare på under utbyggingen. Sjekkliste: Naturmangfoldloven Ja Nei 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Sjekket ut: Arter ( Verna Vassdrag ( vann og vassdrag) Verneområder ( Viktige kulturlandskapsområder (wwww.naturbase.no) Naturtyper (www,.naturbase.no) Miljøregisteringer i skog - MIS ( Kulturminner ( www. kulturminnesok.no) Er kunnskapen vurdert som god nok? Hvis NEI, bruk 9 "FØRE VAR" 9 FØRE VAR Fare for irreversibel skade på naturmangfoldet Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet Viser "Føre var" behov for handleplikt? 10 SAMLET BELASTNING Vil planforslaget i sum føre til for stor belastning på økosystemet? 11 KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE Tiltakshaver dekker kostnader for å unngå miljøforringelse 12 MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Er byggemetoden, byggteknikken, driftsmetoden miljøforsvarlig? Alternative driftsmetoder eller teknikker for plangjennomføring? Bør det stilles krav om alternative driftsmetoder eller teknikker 4. BEHANDLING 4.1 Oppstartsmøte

6 Det ble avholdt oppstartsmøte Referat fra møtet følger vedlagt denne planbeskrivelsen. Møtet avklarte rammer for videre planarbeid. Møtet ga nyttig informasjon. De merknader som fremkom er integrert i og kommentert gjennom det planmaterialet som er utarbeidet, inkludert denne planbeskrivelsen. 4.2 Planoppstart Det ble avertert planoppstart i lokalavisene den og samtlige høringsparter private hjemmelshavere og offentlige organ- ble tilskrevet direkte med orientering om planarbeidet ved brev av vedlagt oversiktskart over området. Høringspartene er bestemt etter opplysninger fra kommunen. Lokale og offentlige organ som ble tilskrevet er: Gjevillvassvegen Gjevillvassvegen beitelag Klettstølvegen beitelag Vardammen vannverk Oppdal E-verk NVE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rasmusslettet hytteforening Sør-Trøndelag fylkeskommune Sametinget I tillegg til disse instanser er det sendt ut varsling direkte til 50 privatpersoner som eier eiendom i nærheten av planområdet. Varslingslisten er vedlagt. 4.3 Merknader/innspill Merknad 1: Anders Rambech, Han ber om at adkomstveien inn i området endres ved at den søndre delen av området (13 tomter)gis adkomst via Langberga hytteområde. Dermed slipper man å krysse skiløypa. Den nordlige delen (omfatter 13 tomter) har adkomst via vegsystemet i Rasmusslætte Vår kommentar: Dette er oppfylt i den planen som nå legges frem. Merknad 2: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Ber om at stier og løyper i området hensyntas og at det settes av et tilstrekkelig bredt areal mellom skiløypa og ny bebyggelse. Ber også om at det settes av et grøntbelte på 20 meter langs bekken i området. Ros-analyse skal følge planforslaget

7 Vår kommentar: Disse merknader er etterkommet. Merknad 3: Sametinget De har ingen kulturminnefaglige merknader til planforslaget, men minner om det generelle aktsomhetsansvaret som de mener bør fremgå av reguleringsbestemmelsene. Vår merknad: Tas til etterretning. I tillegg til overnevnte innspill har planlegger mottatt henvendelser fra 3 private oppsitter som hadde spørsmål til planen. Disse spørsmål ble avklart i direkte kontakt, og har ikke avstedkommet konkrete innspill fra noen av disse. Den samme kontakt har det vært med leder for velforeningen i Rasmusslettet, Stein Olsen. Heller ikke fra dem er dett kommet merknader etter den avklaring som ble gitt.